SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Transkript

1 SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand kommune ved Pedagogisk støtteenhet er samarbeidsparter. En case-basert studie av samarbeidet rundt barnehagebarn med individuell plan (2010) Jorunn H. Midtsundstad

2 OM PROSJEKTET Hvordan konstrueres og ivaretas samarbeidsrelasjonene i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne mellom barnehagen og barnets hjem og mellom barnehagen og det øvrige hjelpeapparatet? Intervjuer med foreldre, barnehageansatte, spesialpedagoger, koordinatorer og noen andre aktører 6 case Fokusgruppeintervjuer med aktørene og repr. Fra HABU, PPT Observasjoner av ansvarsgruppemøter i tre case

3 VEILEDERE 2015 Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeidet mellom helse- og omsorgsektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Det pedagogiske domenet Det helsefaglige domenet

4 VEILEDERNE Koordinering «å få til å virke sammen» Individuell plan sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, Samarbeide Rettigheter Taushetsplikt Overganger FORSKNING Koordinering Kjennskap til barnet Ulike roller Individuell plan Et sovende dokument Samarbeid Godt internt i bhg. Informasjonsflyt Formelt - uformelt (Nilsen og Jensen, 2010)

5 VIDEREUTVIKLING: 1. FORSTÅELSEN AV BARNET Kjennskap Foreldrene: barnet som individ Barnehageansatte: sammenligner med andre barn som del av en barnegruppe, detaljerte beskrivelser Kunnskap Foreldrene Barnehageansatte Koordinatorene og andre: lite kjennskap, mye kunnskap (Cameron m. fl. 2014) Forståelsen av barnet er avhengig av både kjennskap og kunnskap - Koordinering

6 2. BARNEHAGEBARNETS ROLLE Veldig aktiv, veldig sosial, han er veldig motorisk flink, han er over alt, veldig humor, elsker å leke med andre barn. Han har et hørselsproblem, ellers er han veldig lett å ha med å gjøre og veldig sosial og kontaktsøkende - så ja, elsker å være i sentrum (mor). Ja, han tar jo ikke fem øre for å være ute å leke og klatre og han utfordrer seg selv kanskje litt for mye. Så det er sant, han er ikke forsiktig sånn som veldig mange er med Downs, som på en måte ikke tør, det er mye de ikke tør, men han tør mer enn han burde kanskje (styreren). For motorisk sett så var han mye flinkere enn veldig mange andre barn med Downs (koordinatoren - helsesøster) (Midtsundstad, 2010).

7 3. STØTTE TIL BARNETS MULIGHETER FOR INKLUDERING Kjennskap og kunnskap Rolle vs diagnose Pasient eller deltager? (Midtsundstad, 2012) Sammenligninger skaper forventninger Rolle som målestokk Rolle for overganger Barnehagens betydning

8 REFERANSER Cameron, D. L., Tveit, A. D., Midtsundstad, J. H., Nilsen, A. C. E., Jensen, C. (2014). An examination of the role and responsibilities of kindergarten in multidisciplinary collaboration on behalf of children with severe disabilities. Journal of Research in Childhood Education 28.(3) pp dropinmetoden.no Helsedirektoratet (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Veileder. Helsedirektoratet (2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Nilsen, A. C. og Jensen, H.C (2010). Samarbeid til barnets helhetlige utbytte? En case-basert studie av samarbeidet rundt barnehagebarn med individuell plan, Agderforskning. FoU-rapport nr. 3/2010 Midtsundstad, J. H. (2010). Barnehagen viktig i samarbeidet om barn med individuell plan, Første Steg, oktober/ november Midtsundstad, J. H. (2012) Patient or participant? How professionals construct the child with special needs. I: When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag p