Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Transkript

1 Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo

2 Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering forstår vi helsetjenestens planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Helsedir. Utredningsserie 3-91

3 Habilitering Habilitering er målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervete eller medfødte funksjonshemninger. Veileder i barnehabilitering, Statens Helsetilsyn 1998

4 Hva er funksjonshemning? Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede

5 Hvem er funksjonshemmet? Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan blant annet gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet.

6 Hvem habiliterer? Habilitering forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom de instanser som har lovhjemlet ansvar innen helsesosial- og pedagogiske tjenester. Habiliteringen kan begynne før endelig diagnose er stillet. Funksjonsdiagnose viktigst. Ansvaret ligger primært i kommunen, men innsats og oppfølging kan i perioder være nødvendig fra 2., 3. Og 4. linje tjenesten.

7 Habilitering omfatter Kartlegging av ressurser og begrensninger, medisinsk, mentalt, kommunikativt, motorisk, sosialt og økonomisk hos individet, familien og nettverket. Utredning av behov, individ og familienivå. Utarbeidelse av individuell plan med kort- og langsiktige mål. Etablering av ansvarsgrupper.

8 Målgrupper Barn og ungdom i alderen 0-18 år med sammensatte og langvarige funksjonshemninger med hovedvekt på nevrologisk betingete funksjonshemninger

9 Hvem har ansvar? Kommunehelsetjenesten Fastlege Helsestasjon/skolehelsetjeneste Fysioterapitjenesten Hjemmesykepleien Ergoterapitjenesten

10 Hvem har ansvar? Barnehage / Skole PPT SPFT (Spesialpedagogisk førskoleteam) Det statlige spesialpedagogiske støttesystem Torshov, Huseby, Skådalen, Tamabartun, Sørlandet kompetansesenter, Ekne m. fl.

11 Hvem har ansvar? Kommunens sosiale tjenester. Avlastning Omsorgslønn Boliger for funksjonshemmede. Økonomiske støtteordninger

12 Hvem har ansvar? Hjelpemiddelsentral Trygdeetaten

13 Hvem har ansvar? Spesialisthelsetjenesten Ved utredning, diagnostikk Akutte innleggelser Behov for spesialisert behandling Plikt til å delta i utarbeidelse av individduell plan Plikt til opplæring (av foreldre, andre omsorgspersoner og andre fagpersoner)

14 Faggrupper i fylkenes habiliteringsteam Barnelege Psykolog Nevropsykolog Klinisk psykolog Fysioterapeut Spesialpedagog Logoped Sosionom Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysilog Sykepleier Vernepleier

15 Hva kan spesialisthelsetjenesten bidra med? Mer spesialisert kunnskap om gruppen enn kommunens habiliteringsapparat. Bredere perspektiv enn de mer spesialiserte tjenester. Henvise til og eventuelt koordinere tiltak fra andre spesialavdelinger, BUP, øye, ØNH, nevrokirurgi o.a. Veiledning til primærhelsetjenesten.

16 Viktig i samarbeidet Gode henvisninger og klare problemstillinger fra førstelinjen. Spesialisthelsetjenesten må unngå å skape forventninger som kommunen ikke kan innfri. Huske at spesialisthelsetjenesten ikke har instruksjonsrett men veiledningsplikt overfor førstelinjen.

17 Nærhet Basis for habiliteringsarbeidet Tilgjengelighet Kontinuitet Kvalitet Habilitering av barn. Norsk pediatrisk selskap 1981

18 Arbeidsredskaper i habiliteringsarbeidet Ansvarsgruppe. Individuell plan. Retten til en individuell plan er regulert i pasientrettighetsloven med utfyllende regler i Forskrift om individuelle planer. Plikten til å utarbeide individuelle planer er forankret i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern.

19 Grenseflater Mot det statlige spesialpedagogiske støttesystem Mot det kommunale tjenesteapparatet, medisinsk og pedagogisk Innen spesialisthelsetjenesten BUP, Nevrokirurgi, Øye, ØNH, Ortopedi Smågruppesentrene

20 Fire nye helselover Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

21 Forskrifter Om habilitering og rehabilitering fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 28. juni 2001 Om individuelle planer fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001

22 Hva spør r foreldrene om? Hva er det med barnet mitt? (Diagnose) Hva er årsaken til dette? (Etiologi) Hvordan vil barnet utvikle seg?(prognose) Hva kan gjøre for barnet? (Behandling) Hva vil dette bety for familielivet? Hvilken hjelp kan vi få i hverdagen? Hva hvis vi ønsker å få flere barn? Hva skal vi si til andre? Hva med skole/barnehage

23 Utfordringer i habiliteringsarbeidet Foreldrenes følelsesmessige reaksjoner Barnas og ungdommenes følelsesmessige reaksjoner. Tilbud til barn og ungdom som ikke kan bo hjemme. Oppfølgingen når barna blir 18 år. Hvordan komme inn på arbeidsmarkedet?

24 Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid er når flere fagpersoner arbeider som et team mot felles, klart definerte mål som best kan nåes ved direkte og nært samarbeid mellom teammedlemmene, og hvor man går på tvers av vanlige faggrenser og faginteresser. Lauvås og Lauvås 1995.

25 Det gode teamarbeidet Preges av respekt for de andres kunnskaper og tid Har brukeren i sentrum og ivaretar brukerens og familiens verdighet Preges av faglig innsikt og realistisk optimisme på brukerens vegne Bidrar til effektiv multimodal utredning og behandling