Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster AINA RØSTE LUNDON 1, BRITT I. F. HENRIKSEN 2, UNNI ABRAHAMSEN 1, RAGNAR ELTUN 1 & ODDVAR BJERKE 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Økologisk in.lundon@ioforsk.no Innledning Innen økologisk husdyrproduksjon er det et mål t lle fôrmidler også skl være økologisk produsert. Det er også et ønske om t fôret skl være kortreist. En v hindringene for å nå målet om 100 % økologisk fôr er t det ikke er nok proteinfôr tilgjengelig. Et lterntivt fôrmiddel er fiskemjøl, men dette er mindre ktuelt å enytte på grunn v høye produksjonskostnder, liten tilgng og forud mot ruk v fiskemjøl som fôr i EU. Erter (Pisum stivum L.) er den vnligste proteinveksten i økologisk produksjon i Norge, men erter lene gir ikke en tilstrekkelig lnsert næringsforsyning. Oljevekster hr et høyt innhold v åde olje og protein, og kn være en god kilde til protein i økologisk husdyrfôr. En utfordring her er t det høye fettinnholdet kn gi kvlitetsfeil på mjølk og redusere fieromsetningen i vom. På den nnen side er det svært interessnt om en kn utnytte vlingen v oljevekstene til å produsere mtolje, og så enytte pressresten som proteinfôr. Bruken v mtolje hr økt det siste tiåret, og å få en økologisk mtolje fr norskproduserte oljevekster på mrkedet er svært interessnt. I forindelse med dyrking v oljevekster i Norge møter en på en del utfordringer, disse er presentert i tell 1. Tell 1. Begrensende fktorer i produksjon v ulike oljevekster i Norge (Olerg et l., 2005) Vårrys (Brssic rp L. vr. oleifer Sinsk.) Vårrps (Brssic npus L. vr. oleifer Metzg.) Høstrys og høstrps Høst- og vårform v dodre (Cmelin stiv L. Crntz.) Kritiske fktorer Prolemer med spillfrø påfølgende år. Næringsforsyning og vekstskifte. Insekter (glnsille og jordloppe). Sjukdommer. Som for vårrys, men prolemer med spillfrø er her ennå større siden vårrpsen høstes seinere. Overvintring Såtider/ forgrøde Næringsforsyning Spillfrø Insekter Overvintring Veksttid Avlingsstilitet Dyrkingsrelevns Interessnt i de fleste områder der det dyrkes korn, dersom prolemene med spillfrø kn løses. Foreløpig ikke ktuell i økologisk produksjon. Interessnt i områdene der det produseres hvete. Interessnt i økologisk produksjon. Høsten 2006 le prosjektet Orgnic protein feed nd edile oil from oilseed crops strtet opp. Målet med prosjektet er å få mer kunnskp og erfringer om oljevekster i økologisk produksjon. Etter gjennomføringen v prosjektet håper en på å h kunnskp om hvordn en kn få til en sikker produksjon v høy-kvlitetsprotein til husdyrfôr og kvlitetsolje til mtolje. Med kgrunn i utfordringene presentert i tell 1, er det utformet flere delmål for prosjektet. Et delmål er å krtlegge med kgrunn i klimdt hvilke produksjonsområder i Norge som er ktuelle for dyrking v høstoljevekster med en rimelig grd v sikkerhet. Videre er det et mål å utvikle tiltk for å minimere prolemene med spillfrø v vårrys. Det er også ehov for å utvikle dyrkingsprksis med tnke på en optiml næringsforsyning for økologisk produserte oljevekster. I tillegg ønsker en i prosjektet å gi økt kunnskp om fôrkvliteten v økologiske proteinvekster smt å undersøke innholdet og fettsyresmmensetningen i økologisk produserte oljevekster. Dodre er en interessnt gmmel kulturvekst som ikke hr litt dyrket kommersielt i Norge i nyere tid, men i for eksempel Finlnd dyrkes det en god del dodre. Tidligere undersøkelser viser t dodre kn være interessnt i økologisk produksjon i nordlige deler v Europ (Alen et l., 1999). En hr i ndre prosjekter vist t dodre hr et modert næringskrv, ikke hr frøhvile, hr mindre prolemer med skder fr insekter enn i rps og rys, og t frøene hr kvliteter som gjør dem interessnte åde til mtolje og som husdyrfôr (Putnm et l., 1993; Vollmnn et l., 1996). Prosjektet ledes v Bioforsk i smreid med Institutt for plnte- og miljøvitenskp ved UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Nofim Mt, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Mtrps AB.
156 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Bilde 1. Venstre: Dodre ved lomstring. Foto: Ain R. Lundon. Høyre: Frøkpsler v dodre. Foto: Rgnr Eltun. Forsøkspln og metoder Etter plnen skl forsøk i høstoljevekster dyrkes med grønngjødsling og ygg som forgrøder lle årene. Våroljevekster skl dyrkes med grønngjødsling, ygg og erter som forgrøde. Forsøk er plnlgt utført på Toten i Norge i 2007 2009 og på Lnn i Skr i Sverige i 2008 og 2009. Det første året i Norge mislyktes etleringen v grønngjødsling, og relet le rkket fr midtsommer. Forsøksrelene på Toten er en moldrik morene, mens det på Lnn er moldholdig stiv leirjord. Forsøkene i høstrps og høstrys hr følgende N-gjødslingsledd; 0 eller 4 kg totl-nitrogen pr. d gitt som høstgjødsling og 0, 4, 8, 12 kg N pr. dekr som vårgjødsling. I forsøket med ygg som forgrøde tester en i tillegg effekt v svovelgjødsling med 0 og 2 kg svovel pr. d. Vårrys- og dodreforsøkene hr følgende gjødslingsledd; 0, 4, 8 eller 12 kg N pr. d. Forsøkene med ygg som forgrøde fikk i tillegg 0 og 2 kg S pr. d. Det le enyttet pelletert hønsegjødsel som nitrogengjødsel og gips som svovelgjødsel. Pelletert hønsegjødsel er vlgt i forsøkene som husdyrgjødseltype på grunn v t den er lett hndterlig og homogen. Den inneholder heller ikke klumprotsmitte. Høstrps (sort Bnjo), vårrys (sort Petit), høstrys (sort Lrgo) og dodre lir dyrket i fullstendig rndomiserte forsøk. Dodresorten som lir enyttet i Norge er ukjent, mens det i Sverige lir enyttet sorten Clen. I forsøksplnen er det plnlgt forsøksfelt i høstrps og -rys lle årene. Et v prolemene med høstformene er å få til en god overvintring. Høsten 2006 le det ikke sådd høstrps på grunn v mye regn ved såtidspunktet. Høsten 2007 le det sådd åde høstrps og -rys, men dårlige overvintringsforhold og isdekke førte til t lle feltene gikk ut. Fr sesongen 2007-2008 le det også nlgt felt med høstrps og -rys på Lnn i Sverige. Her gikk det greit med overvintringen, men på grunn v krftig forsommertørke i 2008, le vlingene svært lve og vrierende, og er ikke nærmere omtlt her. Resultter og diskusjon Her presenteres ett års resultter fr forsøk med høstrys med ulike gjødslingsstrtegier. En presenterer også resultter fr to års forsøk med undersøkelser v effekten v ulik næringsforsyning til vårrys og dodre, og utvlgte resultter fr kvlitetsnlysene fr det første forsøksåret (2007). Alle forsøkene hr vært plssert på Bioforsk Øst Apelsvoll sine økologiske forsøksreler på Hoff Prestegård.
Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 157 2 55 200 c d kg/d 1 100 c 45 40 % innhold 35 0 Ingen N 4 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen S 2 kg S Høstgjødsling Vårgjødsling Svovel 30 Avling kg /d Figur 1. Effekten på vling, kg frø/d og % olje i tørrstoff ved ulike gjødslingsstrtegier på Hoff i 2007. Signifiknte forskjeller mellom de ulike ehndlingene er vist med okstver. Forsøket med høstrys med svovelledd på Hoff i 2007 g interessnte resultter, som vist i figur 1. Her ser vi t åde høstgjødsling og vårgjødsling g signifiknte utslg på vlingen. Når det gjelder innholdet v olje i tørrstoffet fikk en også signifiknt reduksjon etter hvert som nitrogenmengden i vårgjødslingen økte. En fikk også utslg v svovelgjødslingen på innhold v olje selv om S-gjødsling ikke g signifiknt økning v vlingen. Det må understrekes t disse resulttene kun er sert på ett forsøk. Middelresulttene for lle våroljevekstfeltene fr 2007 og 2008 (6 felt) med hensyn på effekt v N-gjødsling er presentert i figur 2. Her ser en t det er en jevn stigning i vlingen v vårrys med økt nitrogentilførsel. Det er kun signifiknte forskjeller mellom leddene 0 og 12 kg N, med en vlingsøkning på %. For dodren er det mindre forskjeller mellom de tre nivåene v nitrogen enn for vårrys, og mervlingen ved å øke gjødselmengden fr 0 til 12 kg N vr 30 %. % olje I feltene med våroljevekster i 2007 og 2008 fikk en ikke noen sikre utslg v svovel verken på vling eller oljeinnhold hos noen v rtene. I følge Fismes et l. (1999) er en lnse mellom N og S tilgng nødvendig for å oppnå optiml vling og kvlitet v oljevekstfrøet. En nnen grunn til å inkludere svovel i gjødslingsstrtegien er t oljevekstene inneholder mye svovelholdige minosyrer (Uhlen et l., 2004). Disse minosyrene er viktige for fôrkvliteten, og økt tilskudd v svovelgjødsel kn gi utslg i mengden v svovelholdige minosyrer. Anlysene som er forettt v forsøksmterilet til nå, viser ingen økning i svovelholdige minosyrer etter svovelgjødsling. Feltene er plssert på moldrik jord, og det er mulig t innholdet v svovel i jord er tilstrekkelig for disse vekstene slik t tilført svovel ikke gir store utslg. I tillegg vil også husdyrgjødsl inneholde noe svovel. Videre nlyser vil forhåpentligvis gi tydeligere svr på disse spørsmålene. En hr foreløpig ikke funnet noen signifiknte forskjeller mellom de ulike forgrødene, men det ser ut til t erter hr en positiv vlingseffekt i våroljevekstene (resultter ikke vist). Forsøksresulttene viser t en hr oppnådd et kseptelt vlingsnivå for åde vårrys og dodre. Avlingssttistikken fr Sttistisk sentrlyrå viser t en i perioden 1999 til 2002 hdde en gjennomsnittlig vling v oljevekster på 164 kg/d i konvensjonell produksjon. I denne perioden le det i hovedsk dyr-
158 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 2 Avling kg frø/d, vårrys Avling kg frø/d, dodre 60 Olje, % i tørrstoff, vårrys Olje, % i tørrstoff, dodre 55 200 kg/d 1 100 45 40 35 % innhold 30 25 0 Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N 20 Vårrys Dodre Figur 2. Effekten v ulike mengder vårgjødsling på vling, kg frø/d og olje, % i tørrstoff for vårrys og dodre, 2007-2008. ket vårrys, og vi ser t vlingene i forsøkene ligger i overknt v dette. Av figur 2 ser en t dodren hr gitt litt høyere vling, og den ser ut til å h litt lvere næringskrv enn vårrysen. Oljevlingen ligger noe lvere for dodren enn for vårrysen på grunn v t oljeinnholdet i dodren er noe lvere enn hos vårrys. Anlyser v 2007-vlingen viser t økologisk produsert vårrys og dodre hr tilsvrende næringsverdi som konvensjonelt produserte oljevekster. Pressresten ser ut til å være interessnt som proteinfôr. I vårrysen vr det et etydelig ngrep v glnsiller i 2007. Dette førte til t mnge v knoppene le spist opp, noe som følgelig g færre skulper og redusert frøvling. Et nnet prolem er jordloppe, og sommeren 2008 le det oservert en god del gng på ld ene. Plntene vr imidlertid i god vekst og ngrepet reduserte trolig ikke vlingene noe vesentlig. Den største utfordringen i feltforsøkene er fugler. Forsøksfeltene lir liggende forholdsvis åpent til og er svært utstt for skde v småfugl i modningsfsen. For å minimere skdene hr det meste v forsøks feltene litt dekket til med nett. Gjentk som ikke hr litt tildekket er uteltt fr smmenligningene. Selv om en flokk fugler kn spise mye frø, vil skdene i en produksjonsåker li etrktelig mindre enn i et forsøksfelt. Bilde 2. Skder etter ngrep v glnsille med reduksjon v ntll skulper i 2007. Foto: Ain R. Lundon.
Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 159 Oppsummering De foreløpige resulttene viser t dodren kn være en interessnt vekst. Den kn virke mer nøysom enn vårrys, og det ser ikke ut til t den hr de smme utfordringene med skdedyr som vårrys. Når det gjelder vårrys ser det foreløpig ut til t en kn oppnå et kseptelt vlingsnivå ved ruk v husdyrgjødsel. Forsøkene fortsetter i 2009. Resulttene fr de ndre delprosjektene vil li presentert seinere. Refernser Alen, K., R. Rjlhti, M. Kllel & E. Pehu 1999. A new low input oilseed-plnt Cmelin stiv (L.) Crntz. In: Mel, T., J. Christenen, M. Kontturi, K. Phkl, A. Prtl, M. Shrm, H. Snkri, M. Topi-Hulmi & K. Pithn (eds.) Alterntive crops for sustinle griculture. Reserch progress COST 814. Workshop held t BioCity, Turku, Finlnd 13. to 15. June 1999. Fismes, J., P.C. Vong, A. Gukert & E. Fossrd. 1999. Influence of sulfur on pprent N-use efficiency, yield nd qulity of oilseed rpe (Brssic npus L.) grown on clcreous soil. Europen Journl of Agronomy 12: 127-141. Olerg, E.K., T. Strøm, T.J. Rogney, U. Arhmsen & R. Eltun 2005. Produksjon v proteinråvrer til økologisk krftfôr. Utredning for Sttens lndruksforvltning. 33 s. Putnm, D.H., J.T. Budin, L.A. Field & W. W. Breene 1993. Cmelin: A promising low-input oilseed. In: Jnick J. & J.E. Somon (eds.). New crops. Wiley, New York. pp. 314-322. Uhlen, A. K., E. Olerg & U. Arhmsen. 2004. Smmensetning v fett og proteiner i oljevekster dyrket i Norge. Plntemøtet Østlndet 2004. Grønn Kunnskp 2/2004: 117-123. Vollmnn, J., A. Dmoeck, A. Eckl, H. Schrems & P. Ruckenuer 1996. Improvement of Cmelin stiv, n unexploited oilseed. In: Jnic, J. (ed.), Progress in new crops. ASHS Press, Alexndri, VA. p. 357-362.