Fakultet fr ingeniørvitenskap g teknlgi Arkivref.: 2016/712 Dat: 10.03.2017 Universitetsdirektør UiT Nrges arktiske universitet Høringsuttalelse fra IVT-fakultetet vedrørende rapprter fra arbeidsgrupper fr vurdering av UiTs rganisering Fakultet fr ingeniørvitenskap g teknlgi (IVT) avgir med dette vårt høringssvar vedrørende framtidig rganisering av UiT Nrges Arktiske Universitet. Fakultetet har gjennmført en intern høringsprsess g vedlegger alle høringssvar til rientering. 1. Faglig rganisering av nivå 2 a) Hvilke av prinsippene fr faglig rganisering sm er listet pp i arbeidsgruppens rapprt bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig rganisasjnsstruktur? Arbeidsgruppen fr faglig rganisering har lagt til grunn tre hvedprinsipper fr rganisering: Organisering g størrelse, faglig integrasjn, g campusvergripende fakultetsstruktur. IVT mener at faglig integrasjn er det hvedprinsippet sm må tillegges mest vekt, siden dette mhandler universitetets kjernevirksmhet. Vi vil gså presisere at faglig integrasjn (herunder tverrfaglig aktivitet) fremheves sm en målsetning i rapprtene, men disse gjør ikke ne frsøk på å definere dette. Det eneste faktagrunnlaget i rapprtene er tall på fakultetenes størrelse, gitt ut fra antall årsverk, studenter g ph.d.-kandidater, men dette brukes ikke fr argumentasjn i ne større grad. Vi savner en kategrisering g/eller kvantifisering av tverrfaglig aktivitet sm gir en bedre frståelse av målet 1. Prinsippet m rganisering g størrelse bør tillegges mindre vekt, siden dette ikke ansees fr å være av avgjørende betydning fr å ppnå faglig integrasjn. Prinsippet m campusvergripende fakultetsstruktur bør gså tillegges mindre vekt, siden alle fakultets tilstedeværelse på alle campus ikke er bærende fr en effektiv rganisasjnsstruktur. Rapprten gir heller ingen begrunnelse fr hvrdan campusvergripende aktivitet vil bidra til å nå målsetningene med rerganiseringen. b) Hvilken av de t hvedmdellene fr rganisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: 1 Se fr eksempel C. S. Wagner, J. D. Ressner, K. Bbb, J. T. Klein, K. W. Byack, J. Keytn, I. Rafls & K. Börner (2011): Appraches t understanding and measuring interdisciplinary scientific research (IDR): A review f the literature. Jurnal f Infrmetrics, 5(1), pp. 14-26. Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n
Styrke frskning, utdanning g frmidling i ulike deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? Bedre den interne styringsevnen? IVT mener at en bred mdell sm består av gdt definerte faglige enheter med avklarte g naturlige virkemråder er det mest hensiktsmessige alternativet fr de tre venstående kulepunktene. Dette er basert på arbeidsgruppens egne uttalelse m at: «Det sm er viktig fr å ppnå gd samhandling på tvers i rganisasjnen er 1) gdt definerte enheter med gd identitet g avklaring på hva sm er deres ppgaver, g 2) gde mekanismer fr samhandling mellm enhetene. Det kan argumenteres fr at utfrdringen i dag ikke ligger i rganiseringen av UiT, men i mangelen på verktøy g mekanismer sm gjør samhandling g utveksling av ressurser på tvers av rganisasjnen mulig.» En mrganisering vil ikke være et svar på denne utfrdringen, men heller flytte prblemet, så fremt det ikke følges pp av gde mekanismer fr samhandling mellm enheter. Slike mekanismer vil være lettere å realisere i en bred mdell med gdt definert struktur g klare faglige avgrensninger. Dette vil gså gjøre det mulig å skape naturlige kmmunikasjnsmekanismer mellm fagmiljø fr å bidra til tverrfaglig frskning g innvasjn, samtidig sm at utdanningskmpnenten skjermes ne fra tverrfaglighet 2. IVT mener at fkus fra ledelsen på alle nivå i universitetet, samt utvikling av gde incentiver fr samhandling vil gi et bedre bidrag til å møte eksterne g interne utfrdringer. Øknmifrdeling er etter vår mening den sterkeste enkeltfaktr sm vanskeliggjør tverrfaglig utdanningssamarbeid, ne sm underbygges av at tverrfaglig frskningssamarbeid, med nettpp ekstern finansiering, anses å være velutviklet g fungere gdt i vår rganisasjn. En bred mdell med gdt definerte g avgrensede enheter vil gi følgende frdeler: 1. En bred mdell vil bidra til økt tverrfaglighet g samhandling på tvers i rganisasjnen, g derfr styrke frskning, utdanning g frmidling i alle deler av rganisasjnen. Rapprt fr faglig rganisering trekker frem at «et tematisk smalere fakultet skaper barrierer fr ivaretakelse av tverrfaglighet/samspill i utdanning», samt at en smal mdell vil gi «Styrket mulighet fr videreutvikling av nødvendig tverrfaglighet/samspill». Dette er IVT uenig i. Der en smal mdell vil gi stre uensartede fakultet hvr tverrfaglighet i all hvedsak vil ligge innad i enheten, vil en bred mdell med egne disiplinfakultet gi gd integrasjn av disiplin g prfesjnsfag på tvers av hele rganisasjnen. En bred mdell vil bidra til at nytt faglig samarbeid g kblinger ppstår naturlig på tvers i hele rganisasjnen, g ikke bare på stre rganisatrisk knstruerte arenaer. Rapprten fra arbeidsgruppen m faglig rganisering bekrefter selv at en smal mdell vil gi en knstruert tverrfaglighet, gjennm først å fremheve at denne mdellen vil bidra til «interessante tverrfaglige kblinger g faglige synergier», g dernest fremheve sm en ulempe at den smale mdellen vil medføre at «Nen tverrfaglige miljøer kan måtte brytes pp». Resultatet av en smal mdell blir derfr ppknstruerte samarbeidsarenaer, altså en tp-dwn mdell fr samarbeid. Dette representerer ikke en langsiktig utvikling, g legger ikke til rette fr nye muligheter sm vil ppstå i et lengre 2 Angitt sm hensiktsmessig i fr eksempel J. N. Cummings & S. Kiesler (2005): Cllabrative Research Acrss Disciplinary and Organizatinal Bundaries. Scial Studies f Science, 35(5), pp. 703-722. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 2
perspektiv. En bred mdell med gdt definerte enheter g gde samhandlingsmekanismer vil gi en mdulær rganisasjn med fleksibilitet til å håndtere både dagens g fremtidens krav til frskning, utdanning g frmidling. Dette gir rm fr at tverrfaglige samarbeidsarenaer kan ppstå naturlig g bidra til fruktbart samarbeid fra fagmiljø basert på felles interesser, frståelse, g hensikter. Dette vil gså i større grad bidra til en kultur fr tverrfaglig samarbeid sm unngår klassiske utfrdringer sm rganisatriske barrierer, maktstrukturer g usikre rllefrdelinger 34. En bred mdell understøtter derfr i større grad UiTs ambisjner innenfr vår kjernevirksmhet knyttet til frskning, utdanning, kunstnerisk g faglig utviklingsarbeid, g arbeidsmiljø g rganisasjn, g bidrar spesielt til at «UiT skal ha et gdt arbeidsmiljø g en effektiv, rbust g fleksibel rganisasjn sm bidrar til at UiT når sine mål». 2. En bred mdell vil, gjennm gdt definerte g avklarte rammer fr aktivitet, bidra til at det ikke pprettes knkurrerende tilbud frskjellige steder i rganisasjnen. Dersm det utvikles gde mekanismer fr samhandling mellm enhetene, vil et fagmiljø i en enhet være lett tilgjengelig fr alle andre enheter, på tvers av hele rganisasjnen. 3. Det vil være en str styrke fr UiT sm flercampus-rganisasjn å ha fakultet med tilhørende fakultetsledelse utenfr Trmsø. En bred mdell med lkal ledelse g sterke fagmiljøer i reginer der UiT har sine campus vil gi større desentralisering av ledelse, ivareta lkal frankring, g gi mye større kntaktflate mt reginer g reginalt næringsliv. Dette vil styrke frskning, utdanning g frmidling i de ulike reginene, samt redusere asymmetrien mellm de sm har arbeidssted i Trmsø g de sm befinner seg på andre campus (sm referert til i arbeidsgruppens rapprt). Dette gjør at signaler flyter lettere inn i UiT sm rganisasjn g pp til nivå 1, ne sm vil bidra til bedre intern styring. Viktige perspektiver fra drift utenfr campus Trmsø målbæres best av de sm befinner seg i denne delen av rganisasjnen. 4. En bred mdell vil i str grad ta hensyn til intensjnene i måldkumentet fr fusjnen, løfter fra universitetsledelsen g kngelige reslusjner, g medfører en mer psitiv innstilling i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder. En smal mdell vil gi svært redusert tilgjengelighet fra reginale aktører inn mt universitetet, g gi redusert tilhørighet til UiT i reginene. Dette vil på sikt gjøre det svært vanskelig fr UiT å gjennmføre sitt samfunnsppdrag. Gjennm fusjnen med HiN ble Nrdland en større del av nedslagsfeltet til UiT, g dermed dekker UiT hele landsdelen, selv m ansvaret i Nrdland deles med Nrd Universitet. Dette er en str g viktig rlle, g UiT sitt renmmé avhenger av at rllen fylles. Dette avhenger igjen av UiT sin tilstedeværelse i Nrdland g IVT-fakultetet i Narvik sin plass i en ny rganisering. Narvik er UiTs eneste campus i Nrdland, g IVT sm er styrt fra Narvik/Nrdland er tilstede med utdanning både i M i Rana g Bdø. UiT må vise at Nrdland er en svært viktig del av universitetets nedslagsfelt. Det kan ikke gjøres med rd alene det må gjøres med sterk tilstedeværelse på høyt nivå i UiTs rganisasjn. HiN har fylt en viktig rlle i Nrdland, g IVTfakultetet må derfr videreutvikles fr frtsatt å være en strategisk g faglig sterk aktør i det nrdlandske kmpetansesamfunnet. 3 S. H. Derry, C. D. Schunn & M. A. Gernsbacher (2005): Interdisciplinary Cllabratin. An Emerging Cgnitive Science. Psychlgy Press, Taylr & Francis Grup, New Yrk and Hve. 4 C. A. Orchard, V. Kurran & S. Kabene (2005): Creating a Culture fr Interdisciplinary Cllabrative Prfessinal Practice. Med Educ Online, 10:11. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 3
Plitisk støtte fra et samlet Nrd-Nrge er viktig fr rammebetingelsene til UiT. Slik plitisk støtte kan bare ppnås dersm UiT viser villighet til å bygge pp sentrale deler av sin rganisasjn utenfr Trmsø. Fakulteter med stedlig dekan g fakultetsledelse utenfr Trmsø øker legitimiteten til UiT i hele landsdelen g gir nye impulser g ideer til rganisasjnen sm helhet. Dette er en frutsetning i tråd med UiTs strategi «Drivkraft i Nrd», fr å bidra til en kunnskapsbasert utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt, g samsvarer med UiTs ambisjner m «Akademisk frihet g trverdighet», «Kreativitet g engasjement», g «Nærhet g engasjement». Dette går gså rett inn i UiTs tematiske satsning på teknlgi fr å «fremme en bred g inkluderende samfunns- g næringsutvikling i nrd», samt den tematiske satsningen på samfunnsutvikling g demkratisering, sm understreker at det er avgjørende at «hele beflkningen inkluderes gjennm utdanning, arbeid, innflytelse g tilhørighet». Gjennm en bred mdell med gdt definerte fakultet frdelt på flere campus med lkal ledelse g frankring, leverer UiT sm frventet g viser seg sm et gdt frbilde fr en hel landsdel. c) Arbeidsgruppens ulike frslag til hvrdan fagmrådene kan plasseres innenfr en bred g smal mdell innebærer større g mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens rganisering av nivå 2. Høringsinstansene bes m å kmmentere: Hvilke av de alternative frslagene til dagens plassering av egne fagmråder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige knstellasjner enn de sm nevnes av arbeidsgruppene sm bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? Sm nevnt innledningsvis mener IVT at faglig identitet i alle enheter er det viktigste fr UiTs fremtidige rganisering. Basert på våre innspill ver, mener IVT at den brede mdellen bør utredes nærmere. Det er spesielt ønskelig å se på et alternativ til dagens mdell, tilsvarende den sm er gitt i bred mdell B, der det gjøres gde avgrensninger fr faglig aktivitet, g til en viss grad utjevning av fakultetenes størrelse. IVT ønsker å ivareta all ingeniørfaglig aktivitet i UiT, ne sm tilsier at splittelsen av tidligere Institutt fr ingeniørvitenskap g sikkerhet (IIS) gjennm fusjnen i 2016 revurderes. Ingeniørfagene må samles i ett fakultet (det ingeniørvitenskapelige fakultet). Dette samsvarer gså med tilsvarende rganisering ved dagens NTNU. Oppsplitting av ingeniørfagene er unaturlig, g uheldig fr miljøet sm tidligere har stått samlet m utviklingen av den ingeniørfaglige prteføljen i Trmsø (tidligere HiTø). Kraftsamlingen av ingeniørfagene gir universitetet et ingeniørfaglig fakultet med et tydelig ansvarsmråde, med gradsløp fra bachelr til ph.d. sm ppfyller NOKUTs krav. 2. Campusrganisering a) Hvilken av de t hvedmdellene fr stedlig ledelse av campus; dekanmdellen eller viserektrmdellen, vurderes sm mest hensiktsmessig med tanke på å: Sikre gd stedlig ledelse g krdinering på den enkelte campus? Utvikle samhandlingen mellm campus g egen regin? UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 4
Styrke frskning, utdanning g frmidling i alle deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? Bedre den interne styringsevnen? Valg av mdell fr stedlig ledelse på campus vil sannsynligvis slå frskjellig ut på de frskjellige campus, siden disse ikke er ensartede. Ingen av mdellene vil derfr være fullt ut hensiktsmessig fr alle campus, g det er viktig at frskjellene mellm campus må tillegges vekt. Gd stedlig ledelse g krdinering på campus, samt utvikling av samhandling mellm campus g egen regin (kulepunkt 1 g 2) kan sikres i begge mdeller. Viserektrmdellen vil sannsynligvis være bedre tilpasset campus Harstad, mens dekanmdellen vil være det fretrukne valget fr campus Narvik. Rapprten fra arbeidsgruppen henviser til at NTNU har alle ledere på nivå 1 g 2 lkalisert i Trndheim, mens det er viserektrer i Ålesund g Gjøvik. Dette er ikke unaturlig siden det faglige tyngdepunktet ligger i Trndheim. Campus Narvik g IVT representerer et faglig tyngdepunkt, g det er derfr naturlig at dekanen har sitt hvedsete her. Rapprten fra arbeidsgruppa fr campusrganisering er gså entydig i at «strategisk utviklingsevne g faglig identitet [er] viktige stikkrd. Ethvert campus ved UiT bør utvikle seg til å bli et faglig tyngdepunkt g kraftsenter fr utvikling av nærings- g arbeidsliv i mderne glbale reginer». En dekan sm stedlig leder på campus vil i utgangspunktet ha gd kjennskap til fagmiljøene på egen enhet g trenger ikke bruke tid på å sette seg inn i dette. Dermed kan lederfunksjn knsentreres m å lære gså de øvrige miljøene representert på campus gdt å kjenne, men aller mest fkusere på tverrfaglige insentiver. Styrking av frskning, utdanning g frmidling samt realisering av UiTs ambisjner fr kjernevirksmhet (kulepunkt 3 g 4) krever faglig frankring. Det er derfr svært viktig at dette styres gjennm den faglige linja. Således vil en dekanmdell være det fretrukne valget fr å realisere dette på et campus der det er et dminant faglig tyngdepunkt i frm av en fakultetsledelse, i tråd med arbeidsgruppas vektlegging av at «en viserektr innenfr [viserektrmdellen] ikke skal lede faglig aktivitet eller administrasjn, men generere en merverdi sammen med øvrig stedlig ledelse». Dersm en viserektr ikke skal lede faglig aktivitet på et campus med stedlig faglig ledelse kun på nivå 3, vil vi neppe ppnå den kraftsamlingen sm er nødvendig fr å utvikle campus til faglige tyngdepunkt med sterk identitet. UiTs strategi vektlegger tydelige faglige prfiler i sin virksmhet, ne sm dekanmdellen vil ivareta gjennm det faglige tyngdepunktet dekanen representerer. Dette vil gi reginal tydelighet i synergi med tverrfaglige satsninger fr hele campus. Gd intern styringsevne (kulepunkt 5) vil sannsynligvis kunne ppnås gjennm begge mdellene. Gdt utviklende campusråd med frankring i nivå 1 vil gså bidra til dette, g vil gi nivå 1 mulighet til å utføre sitt særskilt viktige ansvar med å utvikle alle campus. Det er uansett en frutsetning fr begge mdeller at det tildeles ressurser til strategisk utvikling av campus, g til administrerende g krdinerende aktivitet. Gd intern styringsevne g gjennmføringskraft vil sannsynligvis kunne sikres bedre gjennm en viserektr på nivå 1 lkalisert til campus, sm frhlder seg til alle dekaner sm har faglige aktivitet på samme campus. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 5
b) Hvrdan bør valg av mdell fr faglig rganisering g valg av mdell fr campusrganisering vurderes i lys av hverandre? Mdell fr campusrganisering vil naturlig være avhengig av mdell fr faglig rganisering. Dekanmdellen, sm IVT anser sm den sm i størst grad kan ivareta UiTs strategi m styrket psisjn, frutsetter en fakultetsstruktur der et campus er hvedsete fr (minst) ett fakultet. Dekanmdellen kan kmbineres med en viserektrmdell i de tilfeller det ikke er mulig å pprette egne fakultet på alle campuser. IVT knkluderer med at mdell fr campusrganisering må følge etter at en faglig rganisering er vedtatt. c) Gruppen diskuterer t ulike hvedmdeller fr krdinering av den administrative virksmheten ved campus. Hva vil være frdeler g ulemper med mdellene? Tilsvarende sm i punkt a vil behv fr krdinering av administrativ virksmhet variere fr de frskjellige campus, siden disse i utgangspunktet er frskjellige. Dette er gså ne sm bekreftes i rapprten. Fr campus uten fakultetsledelse, g således ingen fakultetsdirektør, vil det være behv fr en campusdirektør med krdinerende ansvar. Campusdirektøren vil være et naturlig bindeledd pp mt nivå 1, g samtidig ha versikt ver aktiviteter spesielt relatert til campus. Risiken her ligger i at campusdirektøren ikke får tildelt de nødvendige ressursene, g vil da være prisgitt de ressursene sm de tilstedeværende fakultet ser det sm mulig å avgi. Dette vil medføre en usikkerhet fr administrative ansatte, sm i praksis må frhlde seg til en tdelt ledelse. Frutsetningen fr at en slik mdell skal fungere, må derfr være at campusdirektør tildeles, eller i alle fall har råderett ver tilstrekkelige administrative ressurser. På campus med faglige tyngdepunkt, g dertil hørende fakultetsledelse g fakultetsdirektør vil det sannsynligvis være en bedre løsning med en fakultetsdirektør med utvidede fullmakter. Frdelen med denne løsningen er at administrasjn av campus er gdt frankret til faglig aktivitet. Ulempen er at fakultetet med størst tilstedeværelse får en fullmakt utver det andre fakultet har, g at fakultetsdirektøren i enkelte tilfeller må priritere mellm eget fakultet g campus sm sådan. Dette vil allikevel neppe utgjøre nen str risik, g vil kunne håndteres av et campusråd med gd frankring på nivå 1. En annen ulempe vil gså være ressurstilgang, da en fakultetsdirektør med utvidede fullmakter gså vil kreve mer ressurser. Dette vil uansett ikke utgjøre nen større tilførsel av ressurser enn det sm vil kreves av en campusdirektør. d) Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? IVT mener bestemt at campusrådene har en viktig rlle, uavhengig hvilken mdell sm velges fr rganisering av campus. Dagens rganisering er gd, men ptensialet er ikke utnyttet fullt ut. IVT ønsker et strt fkus g engasjement fra nivå 1, fr å sikre en gd utvikling av faglig aktivitet på campus utenfr Trmsø. Et alternativ vil være å utvide rektratet med en prrektr med et spesielt ansvar fr campusutvikling. Dette vil bidra til at campusrådet, til trss fr å være et rådgivende rgan, vil bli gdt frankret i den faglige linjen, g bidra til gjennmføring av campusplaner vedtatt av universitetsstyret. Campusrådet bør ha nødvendige øknmiske ressurser fr å utvikle campus. Videreføring av campusmøtene sm møtearena fr stedlig aktivitet g krdinering ansees sm psitivt. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 6
e) Er det andre spørsmål enn de sm har vært diskutert av arbeidsgruppen sm bør utredes i samband med rganisering av campus? Arbeidsgruppa fremhever at endelig arbeidsdeling mellm campusadministrasjn g fakultetsadministrasjn må sees i sammenheng med prsessene i ADM2020. IVT frykter at dette vil resultere i mange år med usikkerhet rundt våre administrative ansatte, ne sm ikke er en gd løsning fr arbeidsmiljø g medbestemmelse. Arbeidsgruppa har diskutert m det eventuelt er mulig å ha en delt viserektrfunksjn fr flere campus, det pekes på en viserektr fr Harstad/Narvik g en fr Alta/Hammerfest. Selv m gruppa ikke har knkludert i dette spørsmålet, vil IVT vil påpeke at vi ser det sm lite ønskelig med en slik deling. En viserektr bør være dedikert til en campus fr å kunne ivareta denne campus tverrfaglige muligheter g reginale prfil. Til trss fr gegrafisk nærhet mellm Narvik g Harstad er både fagprfiler g reginalt næringsliv såpass ulike at tverrfaglige satsninger fr begge disse campus vil gi fr str grad av spredning. Dette vil vanskeliggjøre strategien m faglige tyngdepunkter i reginene. Ønsket m en ny rganisasjn er i str grad et resultat av de siste års fusjnsprsesser. Det kan argumenteres fr at de siste fusjnsprsessene er langt fra ferdig, da det tar svært lang tid å gjennmføre en vellykket fusjn. En ting er den frmelle fusjnen, men dersm fusjner skal defineres sm vellykket er det vel så viktig å skape en felles kultur g identitet. En viktig del av dette er utvikling av ljalitet blant de ansatte, g at disse utvikler et eierfrhld til endringen 5. En str mrganisering på det nåværende tidspunktet går på tvers av dette, g vil ppleves sm en tpp-styrt endring. Utfyllende kmmentarer IVT ble etablert 01.01.2016 sm følge av fusjn mellm daværende UiT g Høgsklen i Narvik (HiN). Fusjnsprsessen var basert på en gjensidig tillit med ett felles mål g plan m å bygge pp et sterkt ingeniørfaglig g teknlgisk fakultet ved nye UiT i Narvik, tydelig fremhevet av rektr Anne Husebekk i brev av 23.01.2015 til HiN: «Det etableres et teknlgisk fakultet (Nrd-Nrges Teknlgiske Høgskle) sm ledes fra Narvik. Fakultetet vil ha enhetlig ledelse av en dekan sm vil ansettes på åremål, g det pprettes en fakultetsdirektørstilling. Dekanen deltar i universitetets utvidede ledergruppe, sm består av rektrs ledergruppe g dekanene.» Fr å sikre plitisk frankring av fusjnen i et til dels utfrdrende plitisk klima, fremhevet universitetsledelsen ved UiT allerede i januar 2015 at man ønsket å arbeide frem mt en kngelig reslusjn sm skulle stadfeste etableringen av et fakultet i Narvik. UiT bekreftet dette i brev av 20.05.2015 til HiN: «Rektr ved UiT ønsker med dette brevet til styret ved Høgsklen i Narvik å stadfeste g utdype nen av punktene (i brevet av 23.01.2015): 1. UiT vil anbefale verfr Kunnskapsministeren at det 5 B. Stensaker, I. M. Larsen g S. Kyvik (2005). Nen erfaringer g utfrdringer med fusjner i høyere utdanning. Arbeidsntat 24/2005. NIFU-STEP. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 7
skrives inn i den kngelige reslusjnen at det skal være et teknlgisk fakultetet med basis i dagens aktivitet ved HiN ved campus Narvik» Dette var en utslagsgivende frutsetning fr enighet m fusjnen, g i kngelig reslusjn av 19.06.2015 står følgende: «Sm én institusjn vil miljøene ved høysklene i Narvik g Harstad få lettere tilgang til grunnfrskningsmiljøer, ne sm skal gi økt kvalitet g faglig styrke. Institusjnene har kmmet frem til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknlgisk fakultet, med ledelse i Narvik. Det er lagt pp til at det skal etableres styrings- g ledelsesfunksjner ved campusene i Harstad g Narvik sm bidrar til faglig utvikling, styrking av den reginale rllen g sm gir strategisk innflytelse i den nye rganisasjnen.» Arbeidet med å etablere et fakultet i Narvik akselererte utver våren 2015, g en tverrfakultær faggruppe fr ingeniørvitenskap g teknlgi (FG-IVT) ble etablert 20.04.15. Gruppens arbeid bygde på intensjnserklæringen m fusjn mellm institusjnene, g Melding til Strtinget nr. 18 (2014-15) «Knsentrasjn fr kvalitet». Mandat g sammensetning av faggruppa ble vedtatt i felles rektrråd nedsatt av fusjnspartnerne. Faggruppa skulle gi en helhetlig anbefaling til rektrrådet m rganisering g integrering av en rekke mråder, blant annet (utdrag): Frmulere en visjn fr bærekraftig utvikling av ingeniørvitenskapelig utdanning g frskning i Nrd-Nrge. Etablere et fakultet fr ingeniørvitenskap g teknlgi i Narvik, sm skal ha hvedansvar fr ingeniørvitenskapelig aktivitet i det fusjnerte universitetet. Utarbeide rganisasjnsstruktur fr fakultetet i Narvik sm sikrer styrings- g ledelsesrdninger tilpasset enhetens størrelse, kmpleksitet g gegrafiske frhld, g sm ivaretar utdanning, FU, innvasjn g entreprenørskap. Organiseringen skal sikre fleksibilitet g muliggjøre tverrfaglig samhandling; både innenfr fakultet g mellm fakulteter, gså på tvers av institutter. Intensjnene, fusjnsfrhandlingene, styrevedtakene g den kngelige reslusjnen har alle entydig pekt mt etablering av et fakultet fr ingeniørvitenskap g teknlgi med hvedansvar fr den ingeniørvitenskapelige aktiviteten ved universitetet, ledet fra Narvik. Et betydelig arbeid er lagt ned av ansatte ved IVT gjennm prsessen, g det er med stlthet vi nå, ett år etter fusjnen kan slå fast at vi er en del av et velfungerende fakultet med en sterk g naturlig psisjn i UiTs rganisasjn. Vennlig hilsen Bjørn Slvang Dekan, IVT-fakultetet Bjørn.Slvang@uit.n 76 96 62 27 Bjørnar Streng Fakultetsdirektør, IVT-fakultetet Bjrnar.streng@uit.n 76 96 61 60 UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 8
Vedlegg: Høringssvar fra Institutt fr bygg, energi g materialteknlgi Høringssvar fra Institutt fr industriell teknlgi Høringssvar fra Institutt fr elektrteknlgi Høringssvar fra Institutt fr data g beregningsrienterte ingeniørfag Høringssvar fra Institutt fr ingeniørvitenskap g sikkerhet IVT Høringssvar fra fakultetsadministrasjn IVT UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 9
Høringssvar fra institutt fr bygg-, energi- g materialteknlgi Instituttet har hatt saken med rganisasjnsendringer på høring blant de ansatte, g det har vært gjennmført infrmasjns-/diskusjnsmøte vedrørende saken. De t freliggende rapprter fra arbeidsgruppene er gjennmgått. Instituttets innstilling til dette er beskrevet krt (listefrm) i det følgende. Instituttet mener at prsessen rundt en så viktig sak sm dette har vært alt fr tynn g frhastet. Hele prsessen er basert på, eller tar utgangspunkt i, den freliggende NIFU-rapprten sm km høsten 2016. Denne rapprten er etter vår mening svært lite nyansert, hvr knklusjnene i str grad virker å reflektere et syn sm råder i begrensede segment av universitet. - Svært lite tid til å få frem gjennmtenkt g på sikt bærekraftig løsning. Det er etter vår mening heller ikke grunnlag fr idag å iverksette en slik prsess, jmf. sitat fra rapprtene sm følger: Gruppe faglig rganisering: På grunn av de knappe fristene fr arbeidet, har gruppen ikke hatt anledning til å freta nen sammenlignende vurdering av hvrdan dagens fakulteter presterer med hensyn til ulike indikatrer fr effektivitet, kvalitet g resultatppnåelse. Gruppen har heller ikke hatt anledning til å beskrive g freslå mdeller fr hvrdan ledelsen av de faglige enhetene på nivå 2 kan inkluderes i UiTs ledelse. Gruppe faglig rganisering: Delt syn på saken smal vs bred. - Det tar tid å innarbeide frståelse fr utfrdringene sm de perasjnelle enhetene daglig står verfr, samt få til en gjennmtenkt g ikke minst gjennmførbar mdell fr inndeling g ledelse av enhetene på nivå 3. - Fusjnsprsessen med Narvik g Harstad er ennå ikke fullstendig innarbeidet, g enhetene arbeider fremdeles med å tilpasse seg. - Vi ser følgende ulemper med smal rganisasjnsmdell: - Vi anser å gå fr en smal mdell er et strskalaeksperiment hvr utfallet er høyst usikkert. Frslaget innebærer en ttal mveltning av rganisasjnen, uten at det er skapt frståelse fr dette på de lavere nivå. En slik endring kan ikke implementeres uten at rganiseringen av nivå 3 er utredet g fastslått. - Instituttet ser ikke at en såkalt «smal» rganisasjnsmdell vil kunne gi hverken økt kvalitet eller bedre tverrfaglig samhandling i utdanning g frskning. - Vi ser heller ikke hvilke øknmiske insentiver en slik rganisasjnsmdell vil gi fr universitetet sm helhet. - Tre-fire svært autnme fakultet vil skape prblemer ift samhandling på tvers, g basert på de frslag til inndeling sm freligger, skape hindringer i frhld til naturlige samarbeidsrelasjner. - Vi ser gså at utvikling av de faglige enhetene innad i et strt universitet vil være betydelig vanskeligere enn ved en bred mdell med en mer hmgen fagstruktur. - Innflytelsesmuligheter reduseres/makt flyttes til andre enheter. - Fakultet med prfesjnsrettede utdanninger, eksempelvis IVT, blandes sammen med disiplinrettede utdanninger uten faglig sammenheng eller relevans. Vi ser dette sm svært ugunstig.
- Universitetets utadrettede ftavtrykk degraderes. Med dette mener vi at UiT ikke lenger vil fremstå sm et breddeuniversitet sm kan dekke landsdelens behv på de mråder sm er påkrevd. Uttrykket «breddeuniversitet» er ikke lenger dekkende fr universitetet. - Sammenslåing av fakultet med svært ulik faglig g frskningsmessig prfil er vil medføre prblemer med ledelse på nivå 3 (ledelse av instituttene). Dette vil bli svært krevende. Knklusjn: Instituttet står fr en bred rganisasjnsmdell tilsvarende til dagens mdell, med kun mindre fagrettede justeringer, hvr ingeniørutdanningene i samrdnes innen samme fakultet. Vi ppfatter at prsessen sm nå er gang vedr rganisasjnsendringer er frhastet g at tidsperspektivet er alt fr krt. I et reginalt perspektiv ser vi at det er nødvendig fr universitetet å være synlig på mråder sm har betydning fr utviklingen av reginen. En rganisasjnsstruktur bør reflektere dette, ne vi mener dagens mdell gjør på en gd måte. En smal rganisasjnsmdell vil ikke medvirke til å styrke reginen, her mener vi tvert m. UiT må fremstå sm et universitet sm dekker behvet innen høyere utdanning g FU i reginen primært, men gså innta en ledende psisjn internasjnalt.
Høringssvar fra Institutt fr industriell teknlgi Organisering av UiT Nrges arktiske universitet: Intern høring m rapprter fra arbeidsgrupper (Ephrte 2016/712) Instituttet takker fr invitasjnen til å inngi høringssvar, g versender med dette sine kmmentarer: Innledende kmmentarer Instituttet vil innledningsvis kmmentere at tidslinjen fr arbeidet med rerganiseringsprsessen fremstår frhastet. Arbeidsgruppen fr faglig rganisering trekker i sin rapprt frem at tidspresset har resultert i at sentralt analysearbeid står ugjrt. Vi er bekymret fr at universitetet vil fatte mfattende vedtak m rganisasjnens fremtid på et sviktende beslutningsgrunnlag. Vi mener at endringer bør gjøres i et temp sm ivaretar ikke bare den frmelle retten til å bli hørt, men sm gså ivaretar en reell frankring i alle deler av rganisasjnen. Vi pplever at arbeidsgruppene i denne prsessen i liten grad representerer kjernevirksmheten, g at den gså i liten grad legger pp til løsninger sm er fundert på ivaretakelse av kjernevirksmhetens interesser. 1. Faglig rganisering av nivå 2 a) Hvilke av prinsippene fr faglig rganisering sm er listet pp i arbeidsgruppens rapprt bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig rganisasjnsstruktur? - Organisering g størrelse - Faglig integrasjn - Campusvergripende fakultetsstruktur Instituttet støtter premisset m at enhetene bør ha felles definerte fullmakter g delegasjnsfullmakter sm ivaretar faglig g administrativt utviklingsarbeid. Disse fullmaktene g rllene bør så langt mulig være likt definert hs alle enheter, slik at det er enkelt å finne igjen sine kllegaer på tvers i rganisasjnen. Instituttet støtter en struktur hvr inndelingen av enheter gjøres under hensyn til fag, g ikke bjektiv størrelse. Vi ser heller ikke et behv fr å gjøre alle fakultet campusvergripende. En slik løsning anses å være et første steg på veien mt avvikling av de reginale campusene. Vi ønsker mindre fkus på campus-begrepet i faglig sammenheng, da vi pplever at dette begrepet mtvirker vekstptensialet g faglig integrasjn mt miljøer på tvers av campusene. Vi mener at mindre viktig enn fakultetets bjektive størrelse g rganisatriske tilstedeværelse er mfanget av den faglige virksmheten. Enhetene bør rigges på en måte sm ivaretar egen bæreevne, g sm styrker frskning, utdanning g frmidling gjennm frtsatt utvikling av spisskmpetanse. Viktigst fr å ppnå dette er, etter vårt syn, en rettferdig frdeling av universitetets midler, uavhengig av hvilket campus man har sm arbeidssted. b) Hvilken av de t hvedmdellene fr rganisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: - Styrke frskning, utdanning g frmidling i ulike deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? - Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? - Bedre den interne styringsevnen?
Instituttet mener at en bred mdell fr faglig rganisering av nivå 2 er mest hensiktsmessig. Det er vårt inntrykk at frslaget m å slå sammen ulike fagmiljøer kmmer fra et ønske m større grad av tverrfaglig samarbeid g samhandling. Instituttet stiller seg psitiv til denne grunnideen, men frykter at et verdrevet fkus på bred samhandling kan gå på bekstning av faglig spesialisering g utvikling, g derigjennm svekke kvaliteten i frskning g utdanning. Rerganiseringsprsesser er erfaringsmessig lite frenelig med faglig strategiarbeid g -utvikling. Det er kjent at prduksjnen går ned i perider med rganisasjnsendringer. Tid g ressurser må mpririteres, brt fra kjernevirksmheten. En radikal mlegging av rganisasjnen vil være både tidg ressurskrevende, hvr utkmmet er høyst usikkert. Fr å ppnå universitetets faglige strategiske ambisjner mener vi at den beste medisinen er å la fakultetene dedikere mer tid på strategiarbeid. Sm nylig innfusjnert enhet har vi ennå ikke sett universitetets strategi brutt ned til handlingsplan på instituttnivået. Rerganiseringsarbeidet tar tid g går på bekstning av fagstrategisk arbeid. Vi mener at fakultetene frtsatt skal ha ansvar fr en løpende strategiutvikling, samtidig sm det utvikles gde handlingsplaner med instituttene. Fr at ambisiøse strategier kan utvikles til målrettet handling, mener vi at nærhet g faglig frståelse er sentrale stikkrd. Dette kan best ivaretas i en bred fakultetsmdell. Vi frykter at en smal fakultetsmdell vil resultere i nedbygging av spisskmpetente fagmiljøer, g gi en mer verfladisk faglig plattfrm. Fagutvikling krever fkus g frdypning. Dersm universitetet ikke klarer å behlde ledende spisskmpetente fagmiljøer vil en naturlig følge være negative knsekvenser fr rekruttering av både studenter g akademisk persnell. Vi frykter gså at en smal mdell vil medføre nedbygging av eksterne campus, g dermed virke kntraeffektivt i frhld til målsetningen m å styrke frskning, utdanning g frmidling i reginene. Det å utvikle g drive reginale campus krever dedikasjn, tilstedeværelse g investeringsvilje. Rapprten nevner at det i en smal mdell vil være naturlig at ledelsen på nivå 1 g 2 lkaliseres i Trmsø. Dette anser vi lite frenelig med frutsetningene fr å lykkes med målsetningen m styrkede reginer. Vi er ikke enige i tanken m at en reduksjn av enheter vil gi ledelsen økt styringsevne. Mindre enheter sikrer tett faglig kbling mellm kjernevirksmheten g den faglige ledelsen. Instituttet pplever at dagens fakultetsstruktur gir nivå 2-ledelsen nødvendig legitimitet g styringsevne. Sm representanter fra et relativt sett lite miljø, IVT-fakultetet, pplever vi at Dekan besitter de nødvendige faglige frutsetningene sm gir rllen reell styringsevne. Ledermøtene på fakultetet ppleves sm hensiktsmessige arena fr både styring g medvirkning. c) Arbeidsgruppens ulike frslag til hvrdan fagmrådene kan plasseres innenfr en bred g smal mdell innebærer større g mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens rganisering av nivå 2. Høringsinstansene bes m å kmmentere: - Hvilke av de alternative frslagene til dagens plassering av egne fagmråder vil være mest interessant å få utredet videre? - Er det andre faglige knstellasjner enn de sm nevnes av arbeidsgruppen sm bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? Organisatrisk knsentrasjn av faglig beslektede miljøer stimulerer til frskning, utdanning g frmidling, gjennm faglig knsentrasjn g -fkus. Instituttet peker på at faglig utvikling har best grbunn i rbuste g samlede fagmiljø. Vi ser frdeler ved å samle all ingeniørvitenskapelig virksmhet i ett fakultet, g vil gjerne få dette utredet nærmere.
Instituttet uttrykker derimt bekymring fr at en fakultetsrganisering i smal mdell kan frpurre gde tverrfaglige samarbeid sm er etablert i dag. Ved en rganisatrisk mveltning i den skisserte størrelsesrdning sm fremkmmer i smal mdell, vil fagmiljøene i en lengre peride bli pptatt med å etablere kllegaskap i det nye fakultetet snarere enn å utvikle samarbeid med kllegaer utenfr fakultetsenheten. Her kan viktige satsinger gå tapt. Eksempelvis kan det nevnes satsingen mellm ingeniørmiljøet g helsemiljøet, innen helseteknlgi; g satsing innen frnybar energi, hvr ingeniørmiljøet er knyttet pp mt naturfagene bilgi g gelgi. Instituttet mener at rganisasjnen bør fkusere på å utvikle incentivrdninger sm stimulerer til økt grad av tverrfaglig samarbeid, i stedet fr å fkusere på en reduksjn av antall fakultet. Vi mener at man må være varsm med å skape en rganisasjn sm vanner ut grbunnen fr faglig frdypning g utvikling, g sm skaper distanse mellm ledelsen g kjernevirksmheten. Vi mener at det å bevare faglig hmgene enheter er den beste måten å styrke den faglige kvaliteten i utdanning, frskning g faglig frankret frmidling. 2. Campusrganisering a) Hvilken av de t hvedmdellene fr stedlig ledelse av campus; dekanmdellen eller viserektrmdellen, vurderes sm mest hensiktsmessig med tanke på å: - Sikre gd stedlig ledelse g krdinering på den enkelte campus? - Utvikle samhandlingen mellm campus g egen regin? - Styrke frskning, utdanning g frmidling i alle deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? - Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? - Bedre den interne styringsevnen? Etter vårt syn bør hvert campus ha en dedikert campusleder. UiTs campuser utenfr Trmsø er ulike g hvem sm skal bekle campuslederrllen må vurderes i frhld til dette. Således kan både dekan i stedlig fakultet, en campusdirektr eller en viserektr bekle denne rllen. Campuslederen bør ha ansvar fr ivaretakelse av campusaktivitet på det enkelte campus, herunder krdinering av fellestjenester; samt ivaretakelse av campusets rlle i lkalsamfunnet g reginen. Campuslederen bør gså ha ansvar fr å prmtere g utvikle samhandlingen mellm campus g egen regin (reginal utvikling), g fr at aktiviteten på campus styrkes (ivareta campus internt i UiT). b) Hvrdan bør valg av mdell fr faglig rganisering g valg av mdell fr campusrganisering vurderes i lys av hverandre? Det er vårt syn at den faglige rganiseringen bør følge den etablerte linjen. Campusleders rlle bør være faglig uavhengig, fr å sikre rettferdig ivaretakelse av campuset. c) Gruppen diskuterer t ulike hvedmdeller fr krdinering av den administrative virksmheten ved campus. Hva vil være frdeler g ulemper med mdellene? Instituttet mener at rganiseringen av administrative tjenester på campus må vurderes i frhld til den faglig rganisering på campus. På campuser med stedlig fakultet kan fakultetsadministrasjn ivareta det ttale administrative ansvaret. På campuser uten stedlig fakultet kan det være nødvendig å vurdere en viss ppbygging av administrative fellestjenester sm tillegges Campusleders ansvarsmråde. Vi støtter AG i at den faglige aktiviteten g verdiskapningen er på instituttnivået, g at det er viktig å styrke dette nivået med støttefunksjner. Vi ser at en tdelt administrativ løsning på campus vil kreve en styrking av administrative støttefunksjner, men vi er i liket med AG pptatt av at likhet g rettferdighet uavhengig av hvilket
campus g hvilken fagenhet man tilhører, g det er åpenbart at en rerganisering av rganisasjnen sm helhet gså må innebære en reallkering av ressurser, dersm det skal være mulig fr rganisasjnen å lykkes med endringene. d) Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? Vi ser det hensiktsmessig at campusrådet fungerer sm et rådgivende styre fr campusleder. Rådets mandat g primærppgave bør være å utvikle strategi fr hvrdan campusets reginale rlle g samfunnsppdrag skal utvikles g utøves i samsvar med universitets strategi. Rådet bør etter vårt syn settes sammen av både interne g eksterne medlemmer, g på en slik måte at hele campusets regin, g alle campusets underliggende studiesteder er representert. Etter vårt syn bør campusinterne prblemstillinger behandles i campusmøter. Vi støtter således AG sin anbefaling m å videreføre disse møteplassene. Campusmøtet bør gis egne intranettsider, fr frmidling av campusvergripende infrmasjn på tvers av faglige linjer. Wei Deng Slvang Instituttleder fr Industriell Teknlgi
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 1 Organisering av UiT Nrges arktiske universitet Innspill fra Institutt fr elektrteknlgi, IVT-fak. Vi går primært fr «bred mdell med 7 fakultet». Her er det tatt en rydding mellm gamle NT-fak, BFE-fak g IVT-fak. Det betyr at BFE-fak avvikles, at NT-fak mgjøres til et rent naturvitenskapelig fakultet inklusive bilgi fra BFE-fak. Så går HHT inn i et samfunnsvitenskapelig fakultet (antakelig sm en schl) mens NFH sm schl, freslås frankret i både det samfunnsvitenskapelige fakultetet g det naturvitenskapelige fakultetet. Den spesielle løsningen kan de være interessant å følge pp hvis den blir gjennmført med tanke på erfaringer. I den brede mdellen med 7 fakultet vil IVT-fak verta det ingeniørvitenskapelige miljøet ved gamle NT-fak. Bakgrunn Universitetet vårt, UiT Nrges arktiske universitet, framstår etter siste fusjnsrunde sm et av landets større breddeuniversitet. Et mål med den siste strukturrefrmen i universitets- g høysklesektren «knsentrasjn fr kvalitet» var å ppnå: Utdanning g frskning av høy kvalitet Rbuste fagmiljø Gd tilgang til utdanning g kmpetanse ver hele landet Reginal utvikling Verdensledende fagmiljø Effektiv ressursbruk Universitetet vårt har valgt sm strategisk satsing fram mt 2020 «Drivkraft i Nrd». UiT Nrges arktiske universitet er et breddeuniversitet sm bidrar til en kunnskapsbasert utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nrdmrådene, vår faglige bredde g kvalitet g våre tverrfaglige frtrinn til å møte fremtidens utfrdringer. Vi ønsker altså å være nasjnalt g internasjnalt ledende innenfr våre satsingsmråder. Vi skal ivareta vårt samfunnsansvar g vi skal bidra til utvikling av samfunn g næringsliv i vår landsdel g nasjnalt. Dette skal skje ved at studieprgram på alle nivå (bachelr, master, phd) har en gd faglig prfil, høy kvalitet g et attraktivt g etterspurt innhld. Det skal gi gd rekruttering g høy gjennmføringsgrad. Videre skal FU-virksmheten ha høy faglig kvalitet, gd match i frhld til strategiske satsingsmråder, g våre frskere skal hevde seg gdt g være i frskningsfrnten nasjnalt g internasjnalt der vi har spesiell satsing. I løpet av de siste 5-10 årene har UiT Nrges arktiske universitet hatt en rivende utvikling fra en start sm klassisk universitet, til gjennm tre fusjner med høysklemiljø å ha fått inn et betydelig tilfang av nye prfesjnsutdanninger. I dag kan det med rette kalles et breddeuniversitet. Fusjnsprsessene har i liten grad ført til større rganisatriske endringer. Mulig psitiv erfaringsverføring faglig g administrativt fra de innfusjnerte enhetene, har det vært liten fkus
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 2 på. I stedet har høysklemiljøene måttet tilpasse seg den eksisterende strukturen g rutinene slik de har utviklet seg i UiT gjennm 40-50 år. I lys av dette bakteppet, er det relevant å stille spørsmål ved m det «nye» universitetet sm en kmpleks bredderganisasjn med mfattende aktivitet på 4 primære campus g i tillegg flere mindre campus g studiesteder frdelt ver hele landsdelen, er ptimalt rganisert, g hvilke grep sm det er hensiktsmessig å ta på krt g ne lengere sikt i denne mgangen! Fra vårt ståsted trr vi det på krt sikt (3-5 år) er mest å hente ved å ta mer praktiske faglig/rganisatriske grep innenfr i hvedsak eksisterende rganisasjn. Det sittende universitetsstyret har i lenger tid ønsket en gjennmgang av universitetets rganisering, g fremmet et slikt tiltak i sak S 48/15 «Organisering, styring g ledelse av det fusjnerte universitetet». Sm et resultat av dette har vi nå fått rapprter fra t interne arbeidsgrupper sm har sett på: Faglig rganisering på nivå 2 (fakultetsnivå) Faglig rganisering av campusene (primært campusene utenfr Trmsø) Organisasjnsstrukturen må gi nødvendig fleksibilitet til å håndtere endringer, g den må bidra til å styrke UiTs mdømme g innfri de frventningene sm mgivelsene har til våre aktiviteter g prestasjner både på reginalt, nasjnalt g internasjnalt nivå. Eksterne utfrdringer sm er flagget i rapprtene Skjerpet knkurranse nasjnalt g internasjnalt Usikre bevilgninger framver (en større del av ffentlige tilskudd vil bli resultatbasert større bidrag må kmme fra FU-aktivitet) Samhandling med eksterne aktører ffentlig g privat sektr reginalt g nasjnalt Demgrafiske utfrdringer studentrekruttering (mindre årskull i 20-24 årsklassene framver), øket nasjnal knkurranse på tvers av reginene Interne utfrdringer Skape faglig integrasjn g fellesskap Bedre vilkår fr utvikling av de enkelte studietilbud samt utvikling av studietilbud på tvers av fagmiljø, institutt g fakultet Utvikling av fremragende frskningsmiljø Ytterligere prfesjnalisering g effektivisering av de administrative g tekniske støttefunksjnene Styrking av institusjnenes strategiske handlingskapasitet g evne UiT fra klassisk universitet til et av våre større breddeuniversitet, UiT Nrges arktiske universitet Varierende deler av UiT Nrges arktiske universitet, har de siste 8-10 årene vært gjennm mfattende faglige g administrative prsesser fr de enhetene sm har vært berørt av de ulike fusjnene. Pr. dat består rganisasjnen vår av 8 ulike fakultet, nen små med str faglig hmgenitet, nen mellmstre sm dekker flere disipliner g prfesjner g et strt g frhldsvis autnmt, det «helsevitenskapelige fakultet».
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 3 Styret har besluttet at vi skal videreføre hurtigarbeidende prsesser med fkus på faglig rganisering av universitetet, frdi en bedre rganisering er ansett sm kritisk viktig fr å ppnå de føringene sm ligger i strukturrefrmen. Det har fått sm knsekvens at vi har hatt t ulike grupper sm har sett på henhldsvis «Faglig rganisering på nivå 2 (fakultetsnivå)» g «Campusene utenfr Trmsø sin psisjn ved UiT Nrges arktiske universitet». Rent lgisk må vi tr at det vil være en nøye sammenheng mellm måten vi rganiserer universitetets faglige virksmhet på, g den rlle campusene (utenfr Trmsø) kan spille fr å ppfylle universitetets ulike ppgaver g målsettinger. Av den grunn, burde vel beslutning m faglig rganisering vært fattet, før vi så på rganisering av campus. I tillegg til den pågående fkus på faglig rganisering av vår virksmhet, har vi i lengere tid hatt t prsesser gående sm ser på administrativ rganisering: Adm 2020 I strategien Drivkraft i Nrd UiT 2020 heter det: UiT skal ha et gdt arbeidsmiljø g en effektiv, rbust g fleksibel rganisasjn sm bidrar til at UiT når sine mål. Prsjektet gir ss mulighet til å se på vår administrative rganisering med nye øyne. Siktemålet fremver mt 2020 er å styrke ss g utvikle en administrasjn sm kan yte enda bedre service. Frbedringsprsessen Frbedringsprsessen er et administrativt utviklingsarbeid i regi av universitetsdirektøren. Målet er «å få mer tid til å gjøre de riktige tingene.» Et viktig prinsipp fr å legge til rette fr dette er å etablere smidige g frutsigbare arbeids- g saksbehandlingsprsesser, likt tjenestenivå fr kunder g høyere kvalitet på de administrative tjenestene i en helhetlig g gjennmgående administrasjn. Vi ønsker sterkt å sette våre kunder, eller brukere, i sentrum. Arbeidet skal baseres på UiTs kjerneverdier. Verdiene er rettesnrer fr hvrdan UiT skal fremstå gjennm medarbeideres g lederes framferd. Vi stiller spørsmål ved m det er hensiktsmessig å kjøre faglige g administrative prsesser adskilt. Vi sm kmmer fra Høgsklen i Narvik har levd med en virkelighet med tett samhandling mellm faglig g administrativ rganisering, hvr vi har hatt krte g effektive beslutningsveier. Vi pplever dagens rganisasjn sm byråkratisk, knservativ g med liten evne til knstruktiv samhandling mellm faglige enheter g de administrative støttefunksjnene. Vi mener derfr at arbeidet med faglig rganisering g innpassing av g dimensjnering av administrative støttefunksjner må sees i sammenheng. I tillegg til frannevnte, g pågående arbeider, ble det av styret i 2016 vedtatt igangsatt utvikling av en digitaliseringsstrategi fr UiT (sak 33/16). Digitaliseringsstrategien skal bidra til at UiT når målene i Drivkraft i nrd, g har samme inndeling i utdanning, frskning, frmidling g administrasjn. Det er nedsatt én arbeidsgruppe fr å se på implementering av digitaliseringsstrategien innenfr utdanning g én innenfr frskning, mens frmidling g administrasjn freløpig dekkes av Adm2020- prsjekter.
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 4 I vår faglig virksmhet rundt våre prgrammer g emner, ser vi at digitale hjelpemidler g applikasjner i økende grad gir ss mange nye virkemidler i utvikling g frmidling av innhld i emner. Videre kan vi lage gde læringsarenaer fr studentene, hvr de individuelt g i mindre g større grupper, får utviklet innsikt i g frståelse fr innhldet i de enkelte emnet gjennm aktivt øvings- g prsjektarbeid. Nye begrep sm «blended learning» g «flipped classrm» har satt seg innenfr fagdidaktikk g pedaggikk. Når vi gjennm dette implementerer digitale verktøy sm studentene må kunne bruke i sin innlæring, så må det gså være en frutsetning at disse verktøy er tilgjengelig når studentene skal evalueres. Omfanget av slike digitale hjelpemidler varierer mye fra disiplin til disiplin g mfanget er nk størst innenfr naturvitenskapelig, matematiske g ingeniørvitenskapelige fagmråder. Igjen ser vi eksempler på dårlig samhandling mellm administrativt initierte tiltak g faglig virksmhet. UiT Nrges arktiske universitet har de siste årene kjørt prsesser fr valg av nytt lmssystem g digitalt eksamenssystem. Disse prsessene har gått uavhengig av arbeidet med utfrming av en digitaliseringsstrateg. Videre har prsessene i liten grad blitt gjennmført i aktiv samhandling med universitetets faglige virksmhet. Resultatet har blitt et valg av digitalt eksamenssystem sm ikke er ptimalt fr beregningsrientert g tekniske emner sm i liten grad støttes av Wiseflw. Valget av LMS-plattfrm ble gså gjennmført sm en primært administrativ prsess. Heldigvis endte vi pp med Canvas, sm anses sm et gdt g fremtidsrettet verktøy gså ut i fra faglige krav til anvendelighet. Alle disse eksemplene viser at det initieres g kjøres administrative prsesser ved universitetet, sm i liten grad er utløst av eller tar hensyn til faglige behv, men sm har fkus på administrative eller studieadministrative behv. Høringssvar til rapprt m «Faglig rganisering av nivå 2» g rapprt m «Campusrganisering» Faglig rganisering 1a) Prinsipper fr faglig rganisering sm bør tillegges vekt Fakultetene er definert sm et nivå 2 i ledelsesstrukturen ved UiT Nrges arktiske universitet. Arbeidsgruppen står samlet bak en beskrivelse av fakultetet sm et rgan sm «i hvedsak skal frstås sm en strategisk g administrativ verbygging ver beslektede fagmiljø sm vanligvis er rganisert i institutt, sentre eller schls. Et fakultet skal utgjøre et faglig fellesskap sm baserer seg på samhørighet mellm vitenskapelige disipliner g prfesjnsfaglige kblinger». Følgende punkt tillegges vekt av den delen av arbeidsgruppen sm støtter en bred mdell: Bidrar til at UiT Nrges arktiske universitet ppfyller sitt samfunnsppdrag Synliggjør mangfldet innenfr et breddeuniversitet Bidrar til at UiT svarer på de utfrdringer en står verfr ved å skape en struktur av små g stre enheter sm er fleksible g i stand til å tilrettelegge fr flerfaglig g tverrfaglig samarbeid ver fakultetsgrenser Bidrar til utdanning, frskning g frmidling av høy kvalitet på alle campus Bidrar til faglig integrasjn g fellesskap ved et flercampusuniversitet Bidrar til større distribusjn av makt, ne sm gså bedre ivaretar de ansattes medbestemmelse Gir mindre mstillingskstnader Bidrar til å mtvirke sentralisering g knsentrasjn av frskning g utviklingsarbeid til campus Trmsø
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 5 Den delen av arbeidsgruppen sm støtter en smal mdell vektlegger følgende punkt: Bidrar til integrasjn av disiplin g prfesjnsfag Bidrar til å utvikle interessante tverrfaglige kblinger g nye faglige synergier Reduserer mulighetene fr utvikling av knkurrerende eller parallelle studieprgram Bidrar til integrasjn på tvers av universitetets hvedcampus med sikte på størst mulig reginal aktivitet g tilstedeværelse i hele universitetets faglige bredde Sikrer at alle fakultet har felles delegerte fullmakter fra nivå 1 fr å ivareta en effektiv g prfesjnell administrativ virksmhet Hele arbeidsgruppen har stilt seg bak en beskrivelse av fakultetet «sm en strategisk g administrativ verbygging ver beslektede fagmiljø». Vi mener at begrepet «beslektede fagmiljø» må tillegges vekt, g det taler fr valg av en bred mdell. I en smal mdell vil vi i alle fakultet, brtsett fra det helsevitenskapelige, få et str spenn i disipliner g prfesjner samlet under det enkelte fakultet. Det vil lett kunne skape knflikter g spenninger mellm faggrupper med svært ulik kultur sm skal samles under en ledelse. Hvis vi går fr en smal mdell med få fakultet, vil helsevitenskapelig fakultet i liten grad bli berørt, det vil frtsette sm en relativ enhetlig g autnm del av universitetet. Ved å samle resten av vår faglige virksmhet i 2 eller 3 nye større enheter, blir dette enheter sm favner flere disipliner g prfesjner under en ledelse på nivå 2. Det kan utløse behv fr et nytt nivå 3 hvr de enkelte disipliner g prfesjner splittes, g hvr en eventuell instituttstruktur havner på et nivå 4. Videre vil fakultetsledelsen på nivå 2 stå fjernt fra aktiviteten i de ulike fagmiljøene sm utgjør fakultetets ryggrad. Vi har ingen erfaring med faglig g administrativ rganisering av slike flerfaglige rganisasjner, g det kan derfr lett bli et risikprsjekt på nåværende tidspunkt. Ellers mener vi at punktene vektlagt fr en smal mdell, i str grad kan innfris gså i en bred mdell. Faglig samhandling mellm disipliner g prfesjner på prgramnivå g i frskningsgrupper handler ikke primært m faglig rganisering. Innenfr fakultetet går styringsmakten vertikalt fra dekan til institutt ved instituttledelse. Om vi har få fakultet, hvert med str bredde på disiplin- g prfesjnsnivå g tilsvarende mange institutt, så er utfrdringene fr å gi gde intensiv fr tverrfaglig samarbeid mtrent de samme sm i en rganisasjn med flere g smalere fakultet. Vi går derfr fr en mindre vask g mfrdeling av innhld mellm eksisterende fakulteter, i henhld til frslag fra den delen av arbeidsgruppen sm støtter en bred mdell dvs. «bred mdell» versjn b, med 7 fakultet. Vi vet hva vi har, hva sm fungerer g hva sm ikke fungerer. Det er en viss «tretthet» i rganisasjnen. Vi i en setting hvr vi skal innfri mange ulike ppgaver, g har vi kapasitet til å ivareta nye stre endringer på krt sikt? 1 b) Hvilken av de t hvedmdellene fr rganisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: Styrke frskning, utdanning g frmidling i ulike deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? Bedre den interne styringsevnen?
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 6 Til kulepunkt 1: UiT Nrges arktiske universitet er nå et av våre større breddeuniversitet, g da er det av str betydning at vi tar ut det ptensialet vi har fr å styrke frskning, utdanning g frmidling i ulike deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder. Gjennm de siste fusjnene framstå universitetet sm et kmplett breddeuniversitet. Sm representant fr den største bidragsyteren av ingeniørvitenskapelige prfesjnsutdanning på bachelr-, master g PhD-nivå med tilknyttet frskning, ser vi et betydelig ptensial fr utvikling av frskningsvirksmhet g nye utdanningsprgrammer på alle nivå i samhandling med faggrupper på andre fakultet. Regulerings- g autmatiseringsteknikk, datateknlgi, elektrteknlgi g industriell teknlgi vil bli viktige prfesjnsmråder i frbindelse med utvikling av gde teknlgiske applikasjner, rbtiserte hjelpemidler g annen teknlgidrevet støtte mt mråder sm medisin, msrgstjenester, fiskeri g ppdrett, mråde- g ressursvervåking, transprt m.fl. Vi mener at en bred fakultetsmdell har vel sm gde frutsetninger fr å innfri slikt tverrfaglig samarbeid sm en smal mdell, frdi den gir rm fr mer krtreiste beslutningsveier. Målet m å styrke faglig utvikling på de enkelte campus er en str g kmplisert utfrdring, uavhengig av faglig rganisering. Samtidig er ønsket at det skal skje i samhandling med reginens næringsliv g ffentlig frvalting. I en smal mdell med en vertikal styringsstruktur hvr styringsmakten i prinsippet vil ligge i Trmsø, trr vi eksterne, reginalt frankrede partnere primært vil gå mt det sentrale beslutningsapparatet. I en bred mdell kan vi frvente at i alle fall t av våre tre mellmstre campus vil ha et fakultet frankret i egen campus. Det vil nk gjøre det lettere å realisere målsettingen m å skape handlingskraftige campus. Til kulepunkt 2: I drivkraft i nrd: Strategi fr UiT mt 2020 heter det: «UiT Nrges arktiske universitet er et breddeuniversitet sm bidrar til en kunnskapsbasert utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nrdmrådene, vår faglige bredde g kvalitet g våre tverrfaglige frtrinn til å møte fremtidens utfrdringer». Vi mener at vi med en bred mdell har best frutsetninger til å lykkes med å innfri våre strategiske mål. Faglig samhandling på tvers av fakulteter g institutter, mellm campus g med campus sm brhder inn mt reginale partnere frutsetter at beslutninger kan fattes på et lavest mulig nivå. Det handler m intensiver innenfr den faglige g administrative rganiseringen sm gjør det mulig å ta bindende beslutninger av faglig art mellm institutter- på tvers av fakultetsstrukturen - på instituttnivå. Slike intensiver kan vi lettere få implementert i en kjent rganisasjn, dvs. en bred fakultetsmdell. Til kulepunkt 3: Styringsevne handler m innflytelse, engasjement g aksept. Vi må makte å delegere beslutningsmakt nedver i rganisasjnen. Da letter vi gså prsessen fr bindende beslutninger på tvers i rganisasjnen. Vi må finne metder sm muliggjør hrisntale beslutningsveger innenfr vertikal styringsmakt. Vi trr at det blir enklere å få til mellm fakultet sm ikke blir fr kmplekse, dvs. en bred fakultetsmdell.
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 7 1 c) Arbeidsgruppens ulike frslag til hvrdan fagmrådene kan plasseres innenfr en bred g smal mdell innebærer større g mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens rganisering av nivå 2. Høringsinstansene bes m å kmmentere: Hvilke av de alternative frslagene til dagens plassering av egne fagmråder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige knstellasjner enn de sm nevnes av arbeidsgruppen sm bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? Til kulepunkt 1: Sm nevnt tidligere har vi havnet på «bred mdell med 7 fakultet». Her har vi tatt en rydding mellm gamle NT-fak, BFE-fak g IVT-fak. Det betyr at BFE-fak avvikles, at NT-fak mgjøres til et rent naturvitenskapelig fakultet inklusive bilgi fra BFE-fak. Så går HHT inn i et samfunnsvitenskapelig fakultet (antakelig sm en schl) mens NFH sm schl, får en frankring i både det samfunnsvitenskapelige fakultetet g det naturvitenskapelige fakultetet. Den løsningen kan være interessant å følge pp med tanke på erfaringer. IVT-fak vertar det ingeniørvitenskapelige miljøet ved gamle NT-fak. Til kulepunkt 2: Ut ver dette ser vi ikke behv fr endringer ikke minst i lys av at rganisasjnen har behv fr nen «hvileskjær». Campusrganisering 2 a) Hvilken av de t hvedmdellene fr stedlig ledelse av campus; dekanmdellen eller viserektrmdellen, vurderes sm mest hensiktsmessig med tanke på å: Sikre gd stedlig ledelse g krdinering på den enkelte campus? Utvikle samhandlingen mellm campus g egen regin? Styrke frskning, utdanning g frmidling i alle deler av rganisasjnen, g i de ulike reginene der UiT har campus g studiesteder? Realisere UiTs ambisjner fr kjernevirksmheten slik disse er definert i institusjnens strategi? Bedre den interne styringsevnen? Til alle kulepunkt: Vedr. rganisering av campus (utenfr Trmsø). Litt avhengig av hvilken faglig rganisasjn sm velges (bred eller smal), kan vi se fr ss flere mdeller: Campus med eget (dminerende) fakultet, sammen med flere medvirkende fakultet styrt fra annet sted (eks. campus Narvik, bred mdell) Vi kan ha flere perative eksterne fakultet i samhandling med eget fakultet med mellmstr aktivitet frankret på egen campus (eks. campus Alta, bred mdell) Vi kan ha campus med flere perative eksterne fakultet uten eget frankret fakultet på campus (eks. Harstad, Narvik, Alta, alle smal mdell)
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 8 Arbeidsgruppen fr campusrganisering har frslått at hvert campus må ha en fagligplitisk ledelse sm ivaretar et krdinerende ansvar på campus. Dette kan være en viserektr eller ved en dekan sm har utvidede fullmakter der hvr campusen har eget fakultet. Vi ser i øyeblikket ingen gde løsninger fr å ivareta denne sentrale rllen sm leder av et campus. Den faglige styringsmakten (både prgramvirksmhet g frskning) ligger i den vertikale linja gjennm fakultet g institutt med eventuell lkal assisterende instituttleder. Det vil være den reelle virkeligheten uavhengig av faglig rganisering (bred eller smal). Vi kan tenke ss at den fagligplitiske ledelsen av et campus rår ver en ptt med strategiske midler sm kan brukes fr å «smøre» relasjnsbygging g krdineringsarbeid på tvers. Uansett vil rllen sm campusleder blir en utfrdrende ppgave, g spesielt sm en viserektr. Det frutsettes at en viserektr skal inn på nivå t i ledelsessystemet, men uten en psisjn sm dekan, blir dette en psisjn i dette lederkllegiet sm ikke har egen styringsmakt. Mulige løsninger kan finnes gjennm en bedre g mer tilpasset bruk av den administrative g tekniske rganisasjnen i universitetet sm reelle støttefunksjner fr den faglige virksmheten. 2 b) Hvrdan bør valg av mdell fr faglig rganisering g valg av mdell fr campusrganisering vurderes i lys av hverandre? Fr vår del (IVT-fak, institutt fr elektrteknlgi), g basert på erfaringer med driften av campus Narvik gjennm vel et år, vil det definitivt være en styrke fr et campus å ha eget fullverdig fakultet frankret i campus. I en slik situasjn vil en ha reell beslutningsmakt knyttet til en vesentlig del av aktiviteten på campusen gjennm fakultetets virksmhet. I en slik setting er nærliggende å se mt dekanmdellen. Vi frutsetter da at dekanen må ha et frsterket sekretariat sm ivaretar kmpleksiteten ved samhandling med prgramvirksmhet g frsking ved egen campus, styrt av fakulteter utenfr eget campus. Vi trr gså at en slik dekanmdell, gjennm dekanens psisjn sm enhetlig leder, vil gjøre det lettere å ivareta campusens rlle sm reginalt knutepunkt mellm ffentlig g privat sektr g universitetet. En bred fakultetsmdell vil derfr gjøre det lettere å utvikle g styrke campusene sm reginale nettverksnder g samfunnsbyggere. 2 c) Gruppen diskuterer t ulike hvedmdeller fr krdinering av den administrative virksmheten ved campus. Hva vil være frdeler g ulemper med mdellene? UiT Nrges arktiske universitet sin administrasjn er rganisert i tre nivå med en tydelig linjestruktur. Både faglig g administrativ struktur vil kmplisere en gd strategisk g ffensiv styring av campusene utenfr Trmsø. Spesielt kmplisert vil det sm nevnt venfr bli ved en smal mdell med flere eksterne fakultet invlvert gjennm prgram, emne- g frskningsvirksmhet. Fr både en dekanstyrt campus, så vel sm en viserektrstyrt campus, må vi innføre begrepet enhetlig ledelse. Dvs. at de administrative ressursene sm ligger på campus, må rganiseres gjennm den stedlige ledelse, herunder støtteresurser sm supprter prgramfaglig g frskningsfaglig aktivitet på campus i regi av de ulike fakultetene sm ikke har frankring på campusen.
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 9 2 d) Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? Arbeidsgruppen fr campusrganisering freslår at rådet skal være et faglig g rådgivende rgan. Det skal videre bidra i arbeidet med frdeling av spesifikke ressurser lagt til ledelse av campus, samt til implementering av UiT styret sine campusstrategier. Det betyr at et campusråd må inkludere representanter fr de faglige ledernivåer sm finnes på campus, herunder instituttledere g assisterende instituttledere. Prblemene ppstår når saker må løftes ut av campus g ver på fakultet sm ikke er frankret på den aktuelle campusen. Det kmpliserer beslutningsprsessene, g kan føre til at eksterne interessenter velger brt reginalt campus til frdel fr relevant fakultetsnivå fr å fremme sin sak. Ut ver dette, må altså campusrådet framstå sm et rådgivende rgan fr stedlig ledelse. Fr øvrig må endelig utfrming av campusenes rlle g rganisering bli et resultat av hvrdan den framtidige faglige virksmheten ved universitetet blir rganisert. Supplerende kmmentarer til rganisasjnsutviklingen ved UiT Nrges arktiske universitet Samhandling med eksterne aktører Universitetet skal ivareta et samfunnsansvar gjennm sin rganisering g tilgjengeliggjøring av studieprgrammer g frsking gjennm campus g studiested frdelt ver hele landsdelen. Dette frutsetter at fagmiljøene g tilbudene rundt hver campus g hvert studiested blir tydelig prfilert g at nettverk mt reginalt næringsliv g frvaltning bygges gjennm samhandling campus g aktører i relevant regin. Da må gså beslutningsmyndighet fr slik samhandling ligge i den enkelte campusrganisasjnen. Tiltak fr å styrke institusjnenes strategiske handlingskapasitet g -evne En frutsetning fr gd strategisk handlingskapasitet ppnås gjennm raske g krtreiste beslutningsveier. Det får vi til ved å tilrettelegge fr relevant beslutningsmakt på lavest mulig nivå, g ved at faglig samhandling kan initieres gjennm hrisntale relasjner på tvers av enhetene innenfr samme nivå. Knkrete frslag fr å innfri krtsiktige g mellmlangsiktige mål ved rganisasjnsprsessene Vi anbefaler valg av en bred mdell, g mener at de mest pressendende målene sm er satt fr prsessen kan gjennmføres innenfr en bred mdell. Vi frutsetter at faglig styringsmakt gå via nivå 1 gjennm fakultet til institutt. Vi frutsetter gså at det administrative g tekniske apparatet er støttefunksjner fr faglig virksmhet. Ved IVT-fak har vi en enhetlig fakultetsledelse g dette prinsippet videreføres til instituttnivå sm har en enhetlig ledelse sm er instituttleder. Dvs. at arbeidsgiveransvar, lønn g drift (prgram- g FUvirksmhet) er instituttleders ansvar. Den øknmiske rammen på instituttet styres av frdelt del av rammefrdeling sm er delvis resultatbasert g øknmi sm følge av FU-virksmhet. Det betyr at instituttet har rimelig frutsigbar versikt ver pengestrøm inn g pengestrøm ut knyttet til alle relevante kstnadssted.
UiT Nrges arktiske universitet rganisering høringssvar IVT, elektrteknlgi 10 I den grad studieprgrammer gjennmføres med faglig bistand på emnenivå fra andre institutt innenfr fakultetet, så reguleres kstnads- g inntektsdeling på tvers av institutt gjennm rammefrdelingen. Fr innsats i prsjektarbeid sm går på tvers av institutt g fakultet, dekkes direkte lønnskstnader pp fr medarbeidere sm hentes utenfr det instituttet sm eier prsjektet ved avregning mt timeliste. Det er ikke aksept fr internfakturering ved vårt universitet, g det er kanskje den største begrensingen fr å få til tverrfaglig samarbeid på studieprgramnivå. Her bygges det på et prinsipp g å «gi» g å «ta» eller «få». Det høres greit ut, men er en bremse fr å ta ut et ptensial i øyeblikket eller på krt sikt. Vi trr at en gd løsning fr å stimulere til øket tverrfaglig samarbeid m studieprgram g ved ren emnedeling er at vi får en tydelig rdning på hvrdan vi definerer eierskap g ansvar fr et studieprgram g et emne. Den sm har eierskap g ansvar skal levere med en definert kvalitet g kapasitet. Dersm et emne deles av flere studieprgram skal hver prgrameier dele kstnad fr gjennmføring av det knkrete emnet. Hvrdan bnus sm følge av studiepengprduksjn skal frdeles må vi utrede. Tilsvarende, hvis et prgram henter et emne fra et annet institutt, sm kun kjøres i dette prgrammet, så dekker bestiller faktisk kstnad fr gjennmføring mt det instituttet sm leverer. Hvis vi får til gde g effektive rdninger fr en slik frm fr kstnads- g inntektsinndekning sm gjør alle til «vinnere», har vi lagt et grunnlag sm vil stimulere til samarbeid på tvers innenfr en hrisntal struktur med tilsvarende krtreist beslutning på institutt-nivå mellm fakulteter. De faglig ansattes ståsted sm aktør i rganisasjnen De av våre ansatte i universitetet sm jbber med undervisning g frskning er med nen unntak frankret på instituttnivå. I deres hverdag ser de primært de sm de samspiller med på prgramnivå g i sin faggruppe g ellers faggruppene innenfr eget institutt. Hvis instituttet er gdt rganisert g gdt drevet, med OK øknmi g et rimelig handlingsrm, så er de fleste frnøyd. I hverdagens gjøremål er det da ikke så str fkus på hvrdan instituttet har sin frankring på fakultetsnivå, g hvrdan fakultetet fr øvrig er rganisert. De av våre perative på «grasrta» ser lite til det sm fregår ver instituttnivået. UiT Nrges arktiske universitet sitt samfunnsppdrag g strategi er nedfelt i strategidkumentet «Drivkraft i Nrd». Der står det sm et av flere sentrale punkt at «.. vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nrdmrådene, vår faglig bredde g kvalitet g våre tverrfaglige frtrinn til å møte framtidens utfrdringer». Denne høringen gjelder faglig rganisering på nivå 2 (fakultet). Den perative faglige virksmheten fregår på nivå 3, i instituttene. Hvis vi skal ta ut den ptensielt stre verdien sm helt sikkert ligger i et mye mer bevisst g strategisk styrt samarbeid på fagnivå mellm institutter på tvers av fakultetsgrenser, må vi ha fkus på intensiver g mulighet til å implementere krtreiste beslutningsveier i en matrisefrm hvr vertikal g hrisntal beslutningsmakt møtes.
UIT-Nrges Arktiske Universitet Om faglig- g campus-rganisering Høringsuttalelse fra Institutt fr datateknlgi g beregningsrienterte ingeniørfag Instituttet gjennmførte et persnalmøte mandag 27. februar 2017, hvr rapprtene (ephrte 2016/712) m faglig rganisering g campusrganisering blei diskutert. Dette dkumenter sammenfatter debatten g kmmentarene fra dette møtet samt tilbakemeldinger sm er framkmmet ellers. Vi har registrert at de t arbeidsgruppene hadde følgende mandat / ppdrag: Arbeidsgruppe fr faglig rganisering hadde følgende mandat: Se på rganiseringen av nivå 2, med fkus på fakultetene sm rganisatriske enhet. Målene var: - frbedre effektivitet, kvalitet g resultatppnåelse i UiTs kjerneppgaver - ppnå best mulig strategiske styringsevne g målppnåelse. Arbeidsgruppe fr campusrganisering hadde følgende ppdrag: - beskrive campus sin rlle, myndighet, innflytelse g tilhørighet i faglige g administrative linjer ved UiT g beskrive hvilke prinsipper rganiseringen av campus bør bygge på. - beskrive behv g mdeller fr stedlig ledelse på tvers av faglige g administrative enheter. - Se på campus rlle g funksjn i egen regin i frhld til næringsliv, ffentlige aktører g andre. I utgangspunktet har vi vansker med å se frmålet med en eventuell mrganisering g hvilke prblemer man ønsker å løse. Vi kan vanskelig se at nivå 2 er nøkkelen her. Vi kjenner imidlertid ikke til m det er prblemer mellm nivå 1 g nivå 2 sm vanskeliggjør strategisk styring, men stiller ss likevel kritisk til at større endringer av fakultetsstrukturen retter på dette. Vi har registrert utfrdringene g mener et nøkkelrd er skjerpet knkurranse. Utfrdringene kan sammenfattes slik: Finansiering Omlegging mt større andel finansiering ved prduksjn/knkurranse Undervisning Str mlegging / endringer av undervisning, nøkkelrd - «digitalisering» Rekruttering Rekruttering av studenter nøkkelrd demgrafi, studiepenger, attraktivitet Rekruttering av tppfrskere - attraktive prsjekt, tilbud, generell prestisje Legitimitet Både lkalt, reginalt, nasjnalt, internasjnalt bli ppfattet sm en viktig aktør Rapprten nevner nen knkrete mråder man må fkusere på: - Skjerpet knkurranse g usikre bevilgninger, må styrke prduksjnen g ekstern finansiering - Samhandling med eksterne aktører - Demgrafiske utfrdringer g rekrutering - faglig integrasjn g fellesskap - utvikle studietilbudet - fremragende frskningsmiljø - bedre g mere effektiv administrasjn g støtte. - Strategisk handlingskapasitet g styring
Vi mener liste er et utdrag g kan gjøres betydelig lengere g være mere knkret. Vi hadde gjerne sett at det blei gjrde et grundigere g mere vitenskapelig arbeid basert på tall g erfaringer. Vi registrerer at et av de viktige punktene synes å være at vi har en kmpleks lederstruktur g prblematisk strategisk styring. Vi ser ikke helt hva sm ligger i det, g vi ser i hvert fall ikke at større endringer i fakultetsstrukturen endrer dette (stre fakultet er seg selv nk). Fr ss ser dette i større grad ut til å være et spørsmål m enhetlig eller tdelt ledelse (?) Vi mener at det ligger stre endring i løypa i dag sm er knyttet til de 4 utfrdringspunktene vi har skissert ver. Det vil være svært krevende mstillinger g frnyinger vi må ta. I den settingen mener vi det er galt å fkusere på en str mrganisering på fakultetsnivå. Det er en mrganisering sm i liten grad hjelper spesielt på de knkrete utfrdringen vi har, men i str grad vrir fkus brt fra dem. Knklusjn faglig rganisering Vi vil derfr anbefaler det sm kalles en bred mdell, sm i str grad fkuserer på å løse de knkrete løse trådene g prblemene, g ikke løser pp hele rganisasjnen fr så å starte bra bunnen av slik den smale mdellen kan medføre. Den smale mdellen sier ikke ne m hva sm skal skje på nivå 3. Hvis den smale mdellen i hele tatt skal ha ne fr seg vil det bli en svært krevende nivå 3 prsess. Vi frykter det kan bli en skjebnesvanger feilfkusering. Knklusjn m campus Vi mener det bør startes et større strategisk arbeid å få fremme hva en flercampusmdell kan g bør innebærer. - Hvrdan våre prgrammer kan tilbys bredere, - definere rller i undervisningsmdellen, - bruk av spisskmpetanse på tvers av campus, - se på prsjektrganisering, - se på øknmimdeller sm letter g styrker tverrfaglighet g «flercampushet». Det er spesielt t stikkrd her: digitalisering g «internfakturering». Med det siste mener vi mdeller sm fremmer g frenkler bruk av kmpetanse (undervisning / frskning) på tvers av institutt / fakultet / campus. Det kan gjerne kmbineres med strategisk smøring. Vi ser gså at campusene gså bør ha et reginalt ansvar, kntakt med reginalt næringsliv g ffentlige aktører, skler etc., være universitetets ansikt i reginen. Vi er imidlertid usikre på hvrdan dette siste skal ivaretas, men trr man bør ha en pragmatisk vinkel på det. Det vil si at den stedlige ledelsen sm fins på campusen bør ta den rllen. Vi er usikker på viserektrrllen (en utenriksminister uten prtefølje) sm intern vil ha en vanskelig psisjn på tvers av linjene g bare kan agere gjennm å tilby «glanspapir». Imidlertid hvis universitetet ønsker å prøver ut viserektrrllen, så vil det være naturlig at de campusene sm har en dekan, der bør vedkmmende gså inneha viserektrpsisjnen. Dette vil lette viserektrrllen g redusere prblemene med at en går på tvers av linja. På vegne av - Institutt fr datateknlgi g beregningsrienterte ingeniørfag Arne Lakså, instituttleder
IIS-IVT Dat: 06.03.2017 Fakultet fr Ingeniørvitenskap g Teknlgi Organisering av UiT Høringsuttalelse fra IIS-IVT Institutt fr ingeniørvitenskap g sikkerhet IVT (IIS-IVT) har avhldt persnalmøte hvr rganisering av UiT ble diskutert. Her framkm det ønske m at instituttet skulle svare på universitetets høringsinvitasjn g gi egen høringsuttalelse. Grunnlag fr persnalets synspunkter i denne høringsuttalelsen er erfaringer IIS-IVT har gjrt med dagens rganisering av teknlgifagene ved UiT etter fusjnen med HiN. I frbindelse med pprettelsen av IVT-fakultetet ble deler av Institutt fr ingeniørvitenskap g sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet verført til IVT-fakultetet. IIS-IVT ble pprettet g instituttet har ansvar fr tre ingeniørfaglige studieprgrammer ved campus Trmsø. Dagens rganisering av teknlgifagene ppleves sm prblematisk, hvedsakelig sm følge av at ansvarsfrdelingen mellm NT- g IVT-fakultetene er uavklart g at det er betydelig grad av verlapp mellm de t fakultetenes frsknings- g undervisningsaktiviteter. Persnalet ved IIS-IVT har følgende syn i frhld til faglig rganisering av nivå 2: (a) Hvilke av prinsippene fr faglig rganisering bør tillegges størst vekt? Organisering g størrelse IIS-IVT anser det sm særlig viktig at fakultetene ved UiT har rbuste fagmiljøer med tilstrekkelig størrelse g faglig tyngde g at fakultetene innehar de nødvendige øknmiske ressurser sm setter fakultetene i stand til tilby utdanning av høy kvalitet gjennm hele utdanningsløpet fra bachelr- til phd-nivå. Faglig integrasjn IIS-IVT anser det sm særlig viktig at fagfelt sm hører naturlig sammen legges til samme fakultet. Hvert fakultet må ha en tydelig faglig frankring g tildeles entydig definerte ansvarsmråder sm ikke er i knkurranse eller knflikt med øvrige fakulteter. Dagens rganisering hvr t fakulteter har ansvar fr teknlgisk frskning g undervisning ppleves sm lite effektiv, g danner grunnlag fr intern knkurranse. Ny fakultetsstruktur bør legge til rette fr bedre integrasjn av disiplinfag g prfesjnsfag innen naturvitenskap, teknlgi, ingeniørfag g matematikk. Hvert fakultet må tildeles ansvar fr hele studieprteføljen innenfr sine fagmråder, g det må være en tett kbling mellm fagfeltenes frskning g utdanning. Dette ppnås ved å bygge pp fakultetsstrukturen basert på faglig tilhørighet. Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n
Ekstern finansiering synes å bli stadig viktigere. Da er det viktig at alle fakulteter har sterke g rbuste frskningsmiljøer sm kan knkurrere m frskningsmidler. Campusvergripende fakultetsstruktur IIS-IVT anser det sm særlig viktig at fakultetenes faglige ansvar ikke begrenser seg til én campus, men gjelder i hele UiT-rganisasjnen. Dagens rganisering hvr t fakulteter er engasjert i teknlgisk frskning g utdanning ved campus Trmsø ppleves f.eks. sm lite effektivt i frhld til frvaltning av ingeniørutdanningene i Trmsø. Organisatrisk integrasjn mellm Alta, Harstad, Narvik g Trmsø kan best sikres med stre fakulteter med aktiviteter på flere campus. (b) Hvedmdell fr rganisering Persnalet ved IIS-IVT anser den smale hvedmdellen sm mest hensiktsmessig fr UiT. En smal mdell vil naturlig lede til at fakultetene blir campusvergripende, g det blir da viktig at fakultetene har stedlig representasjn ved alle sine campus. Uavhengig av smal eller bred hvedmdell må UiT styrke campusrganisasjnene i Alta, Harstad g Narvik gjennm reell delegering av ansvar g gjennm tilstrekkelige ressurstildelinger. (c) Alternative frslag til plassering av fagmråder Persnalet ved IIS-IVT anser smal mdell B med 4 fakulteter sm mest interessant. Smal mdell A med 3 fakulteter har en fakultetsstruktur sm ikke bygger på faglig tilhørighet g frarådes. Det er særlig kblingen av øknmi, jus g realfag sm anses sm unaturlig. Dersm universitetsstyret skulle velge bred mdell, anser persnalet ved IIS-IVT bred mdell A med 8 fakulteter sm mest interessant. Dersm universitetsstyret velger slik mdell, bør det fretas en grenseppgang mellm NT- g IVT-fakultetet i frhld til ingeniørfag g teknlgi. Det bes m at IVT-fakultetet frmidler IIS-IVT sitt syn på framtidig rganisering av UiT når fakultetet skal utarbeide sin høringsuttalelse. Referent Tr Schive Instituttleder IIS-IVT Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n 2
Fakultet fr ingeniørvitenskap g teknlgi Arkiv ref.: 2016/712 Dat : 02.03.2017 Dekan Intern rganisering av Ui T - høringsuttalelse administrasjnen ved IVT - fak 1. januar 2016 fusjnerte Høgsklen i Narvik med UiT - Nrges arktiske universitet. Det har vært hektisk aktivitet i 2016 med å etablere det nye fakultetet med tilpasset faglig g administrativ rganisering. Vi har hatt mye arbeid med å få på plass struktur er, rutiner g infrmasjn på web, FS, EPN, ITs Learning sv. parallelt med at de daglige ppgavene skal ivaretas. Administrativt ansatte ble før s t innplassert 1. august 2016 g etter et halvt år skal vi nå i gang med en ny mrganisering, dette kan innebære at mye av endringsarbeidet sm har vært gjrt siste år må gjøres på nytt innenfr andre rganisatriske rammer. Stre strukturelle endringer så tidlig etter fusjnen skaper ur. Administrasjnen er bekymret ver at en str mrganisering av univer sitetet fattes på relativt tynt grunnlag. Det er satt mål fr prsessen m å frbedre effektivitet, kvalitet g resultatppnåelse i kjerneppgavene ved UiT, g å kmme fram til en rganisasjnsfrm sm gir best mulig strategisk styringsevne g målppnåelse. Administrasjnen mener at det har ikke vært tid til å gjennmføre skikkelige prsesser. Endringer bør tuftes på grundige analyser, vurderinger g knsekvensutredninger, med utgangspunkt i våre primærppgaver innenfr utdanning g frskning. Rapprtene f ra arbeidsgruppene har ulike mdeller, men argumentasjnen fr at en mdell har bedre målppnåelsenn en annen er ikke spesielt grundig. Vi stiller blant annet spørsmål m hvrfr en smal fakultetsmdell vil være mer effektiv enn en bred. Effektiviteten h enger blant annet sammen med prsesser g disse kan endres/effektiviseres uten at en behøver å endre «bkslgien». «Før det er utredet m nye løsninger kan medføre bedre målppnåelse med hensyn til universitetet samfunnsppdrag, bør rganisatriske prbl emer løses der prblemene gjør seg gjeldende, uten at samtlige fagmiljøer trekkes med i et ekspeimentelt dragsug.» (Bjørn Løtveit, Nrdlys27.02.17) Videre er administrasjnen spørrende til hvrvidt universitetet kan fravike sine løfter m eget fakultet i N arvik, all den tid dette var en bærende frutsetning fr fusjnen mellm Høgsklen i Narvik g Universitet i Trmsø. Det er under t år siden miljøet i Narvik fikk løfter fra rektr g universitetsdirektør m etablering av et fakultet i Narvik, ne sm er stadfestet i kngelig reslusjn. Administrasjnen avgir sin høring gjennm spørsmålene sm er stilt i høringsbrevet. 1. Faglig rganisering av nivå 2 a) Hvilke av prinsippene fr faglig rganisering sm er listet pp i arbeidsgruppens rapprt bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig rganisasjnsstruktur? Administrasjnen legger vekt på følgende prinsipper: Pstbks 6050 Langnes, N - 9037 Trmsø / 77 64 40 00 / pstmttak@uit.n / uit.n