Vedlegg 6 Normative behov

Vedlegg 6 Normative behov Internasjonale forpliktelser Bygningsenergidirektivet Før oppføring av nye bygninger skal den tekniske, økonomiske og miljømessige muligheten for å benytte høyeffektive alternative systemer for desentralisert energitilførsel vurderes. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsenergidirektiv som gjennom EØS-avtalen også blir gjeldende for Norge. Direktivet skal ytterligere fremme bygningers energiytelse og inneholder nye bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger Elementer i bygningskroppen og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter Lover og forskrifter Under nevnes de viktigste lovverkene og rammebetingelsene fra statlig hold når det gjelder etablering av fylkeskommunale skoleanlegg. For nye tiltak gjelder lover og regler som eksisterer på søknadstidspunktet. For bestående bygg og anlegg er det omfanget av endringer som avgjør om nytt eller gammelt regelverk skal gjelde. Det er plan- og bygningsloven som har størst konsekvenser for pålagte tiltak og derved økonomiske konsekvenser. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) er lov om grunnskole og den videregående utdanningen. Av relevans for utredningen gjelder lovens bestemmelser om: Rett og plikt til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne Opplæringsloven fastsetter at det er fylkeskommunene som er ansvarlige for offentlig videregående opplæring. Læreplanene utgjør de overordnete styringsdokumentene for skole og utdanning fra første til trettende årstrinn. Læreplanene er vedtatt med hjemmel i loven og har status som forskrift. Opplæringslovens 9a-1 gir et generelt krav om skolemiljøet: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 1

Videre gir 9a-2 krav om det fysiske miljøet. Bestemmelsens første ledd fastslår at skoler skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Opplæringslovens 7-2 gir bestemmelser og ansvar for fylkeskommunen når det gjelder skyss og innlosjering i den videregående skolen. Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen som planmyndighet skal sikre arealer for grønnstruktur i juridisk bindende- og retningsgivende arealplaner ved at arealer reguleres til hovedformål grønnstruktur. Krav til universell utforming understøttes direkte av Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som ble vedtatt i 2008. Lovens formål er «å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne», jfr. 1. Retningslinjene for barn og unge skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 4-4.Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (utdrag) (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l. 2

(3) Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Naturmangfoldlovens kapittel V handler om områdevern på land, i vassdrag og i sjø ut til 12 nautiske mil. Målet om å ta vare på økosystemer, naturtyper, arter og deres naturlige utbredelsesområde har betydning for utvalg, restriksjonsnivå og forvaltning/skjøtsel av verneområder. Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en veldig variert gruppe. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven, og formålet er knyttet til rene naturfaglige forhold. Naturreservatene omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur eller utgjør en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelige eller pedagogisk betydning. Andre verneformer er biotopvern (vern av leveområdet til dyre og/eller planteliv) og marine verneområder, mens et nytt virkemiddel i naturmangfoldloven er prioriterte arter. Lov om kulturminner (kulturminneloven) 1. Lovens formål: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapeligkildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på kulturminnelovens formål. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland fylkeskommune, og regulere rettighetene og pliktene til elever, lærlinger og lærekandidater. Forskriften må sees i sammenheng med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10) Forskriften gir føringer for å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell og teknisk kvalitet, universell utforming, og at tiltaket oppfyller krav til funksjonalitet, sikkerhet, miljø, helse og energi. 3

Politiske målsettinger Meld. St. 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn Visjonen i stortingsmeldingen er «gode bygg for et bedre samfunn». Hovedmålet er godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg. Relevante delmål for å oppnå dette er listet opp nedenfor, ikke begrenset til kun energikrav: Tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal prege all bygging Sikre bygg skal møte klimaendringene Bygg skal ha et tilfredsstillende inneklima, og man skal unngå bruk av helse og miljøfarlige stoffer Prosentdelen av tilgjengelige og universelt utformede bygg skal økes innen 2025 Det offentlige skal ha framtidsretta og kostnadseffektive bygg Det offentlige skal være en pådriver i utviklingen av byggenæringen En skal unngå bruk av helse- og miljøfarlige stoff i bygg innen 2020 Energikravene i byggteknisk forskrift skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten til nullenergibygg i 2020 Mer kunnskap om miljøbelastningene av bygg gjennom hele levetiden økt fokus på livssyklus Fylkeskommunale føringer Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland (2017) Det er vedtatt at Fylkestinget slutter seg til hovedlinjene og de foreslåtte tiltak i meldingen. Blant de foreslåtte tiltakene er anbefaling om å oppheve målet om 75 % gjennomføring i Nordland. Visjonen vil erstattet med en mer offensiv målsetting om at alle elever skal fullføre og bestå videregående opplæring i Nordland. I meldingen er det også pekt på behovet for arbeidskraft i Nordlandsregionen og ansvaret som den videregående opplæringen har i den sammenheng. Arbeidslivets kompetansebehov skal stå sentralt i fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Nordland, blant annet gjennom oppfølging av Samfunnskontrakten for Nordland 2016-2019. Et bransje- og sektorrettede samarbeid skal formaliseres og forsterkes gjennom egnede instrumenter som for eksempel bransje- og intensjonsavtaler. Fylkestinget vil tilstrebe en riktig fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer som balanserer elevenes lovfestede rett med arbeidslivets behov for fagutdanning arbeidskraft og rekruttering til høyere studier. I 2017-2018 skal det legges frem en ny strategi for voksnes læring. Karriereveiledningstjenesten skal være god og tilgjengelig for alle. Fleksible tilbud rettet mot voksne og en god tjeneste for realkompetansevurdering vil også stå sentralt. Skolebygg for samfunnsutvikling Nordland fylkeskommune har de siste årene prioritert bygging av nye tidsriktige skoler og rustet opp eksisterende skolebygg. Nye videregående skoler bidrar til steds- og samfunnsutvikling. Dette arbeidet fortsetter. I økonomiplanen for 2017 til 2020 er det blant annet prioritert nye videregående 4

skoler i Bodø, Mosjøen og Narvik. Skolebyggene skal både være miljøeffektive og ta hensyn til den digitale utviklingen. Regionalt utviklingsarbeid og samarbeid mellom skole, arbeidsliv og vertskommuner stiller krav til mer fleksibel bruk av arealene i skolen. Nye behov har oppstått og ført til større behov for fleksible romløsninger. Newtonrommene er eksempler der samarbeidsaktører tidvis tar i bruk skolens arealer. Sammenslåing av karrieresenter og studieverksted plasseres inn i skolen der det er mulig. Tilbudsstrukturen er i stadig endring. Som følge av det endres behovene for klasseromstruktur. Det stilles stadig nye krav til fleksibilitet i bygningsmassen, slik at bruken av ulike rom kan tilpasses nye behov. Det er viktig å ha mulighet til å opprette nye undervisningstilbud i tråd med etterspørsel, uten å måtte bygge på skolen. Fylkesrådet vil: At alle fylkets videregående skoler skal være moderne og tidsriktige innen 2025 At skolebygg skal bidra til samfunnsutvikling Legge til rette for at våre skolebygg fremmer læring Oppføring av våre skolebygg skal bidra til å fremme det seriøse arbeidslivet At våre skolebygg er universelt utformet Igangsette et eget utstyrsløft for videregående skole i Nordland Vurdere i samarbeid med vertskommunene å bygge nye flerbrukshaller Framtidens skoleanlegg i Nordland (revidert rapport 2012) Rapporten er utarbeidet av Nfk, og skal legges til grunn ved utvikling av skoleanlegg i Nordland. Den reviderte rapporten fra 2012 er i stor grad basert på versjonen fra 2003, justert med noen endringer og presiseringer. Eksempelvis ivaretar den reviderte versjonen endringer som følger av oppdateringer i Opplæringsloven. Rapporten fremhever at «behovet for grupperom og samtalerom er større enn før på grunn av de forskriftsfestede elev-, foreldre-, og fagsamtalene man er pålagt å ha, men også for å sette skolene i stand til å drive differensiert og variert undervisning.» Videre heter det at «Læringsarealene må utformes uavhengig av metode, men etter noen grunnprinsipper: Læreren skal kunne ha mulighet til samle en hel klasse, skal ha rom til å dele elevene opp i grupper, skal ha rom til å samle flere klasser samtidig og skal ha rom for å gi elevene muntlig individuell tilbakemelding.» Nfk peker her på at utearealene også skal kunne brukes til pedagogisk virksomhet. Tanken om åpne forum for læring er dempet ned til fordel for sosiale soner fordi man ser at denne typen store åpne læringsarealer ikke gagner alle elevgrupper. Det er usikkert om slike arealer gir en økt arealeffektivitet dersom de ikke blir brukt etter intensjonen. Nfk åpner imidlertid opp for at skoler som ønsker en løsning med forum, kan få tegnet slike arealer inn. Nfk understreker videre at «skolene oppfordres til samarbeid med bedrifter og organisasjoner for å sikre elevene best mulig læring. Slik blir skolene i Nordland regionale utviklingsaktører.» Den reviderte versjonen av rapporten legger opp til dette gjennom vurdering av skolenes arealbehov ved å samlokalisere voksenopplæring, studiesenter og karrieresenter med tilhørende tjenester i skolen i den grad det er hensiktsmessig. Til slutt presiseres det at «Skolene i Nordland skal være universelt utformet. Skolene i Nordland skal være arealeffektive, og bygges med utgangspunkt i FEF- 5

arealmodell.» Forenklet generalplan for Mosjøen skoleområde Rullering 2013 Forenklet generalplan for Mosjøen skoleområde Rullering 2013, heretter omtalt som Generalplan av 2013, er utarbeidet av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen, i samarbeid med Utdanningsavdelingen som har hatt ansvaret for prognoseunderlaget. Generalplanen vurderer arealbehovet og eksisterende skoleanlegg med forslag til alternative tiltak for fremtidig løsning for Mosjøen vgs. Forenklet generalplan for Narvik skoleområde Rullering 2013 Forenklet generalplan for Narvik skoleområde Rullering 2013, heretter omtalt som Generalplan av 2013, er utarbeidet av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen, i samarbeid med Utdanningsavdelingen som har hatt ansvaret for prognoseunderlaget. Generalplanen vurderer arealbehovet og eksisterende skoleanlegg med forslag til alternative tiltak for fremtidig løsning for Narvik vgs. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017-2025 Planen ble vedtatt i Fylkestinget i desember 2016, og skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling gjennom å styrke de 10 byene som er pekt ut til ha å regionale funksjoner. Blant disse er Mosjøen og Narvik. Den regionale planen skal iht. pbl 8-2 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Fylkesplanen for Nordland omfatter arealpolitiske retningslinjer (kapittel 8) som gir overordnede planbestemmelser på en rekke områder, inkludert by- og tettstedsutvikling. Noen utdrag følger under. Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. ( ) transformasjon og fortetting i by- og tettstedsteder og rundt kollektivknutepunkter ( ) Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, ( ) og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. Sentrumsområdene skal planlegges og tilrettelegges for handel og kulturtilbud, og tilby gode og inkluderende møteplasser for alle. Økonomiplan 2017-2020 og Budsjett 2017 FT-sak 150-2016 vedrørende Økonomiplan 2017-2020 og Budsjett 2017 ble vedtatt i fylkestinget. Det er i økonomiplanen og budsjett for 2017 vedtatt følgende vedrørende utdanning (utdrag): Fylkesrådets visjon er at alle skal gjennomføre videregående opplæring i Nordland Hovedoppgaven for utdanningssektoren er knyttet til retten ungdom i Nordland har til videregående opplæring. Det er viktig at utdanningstilbudet i størst mulig grad treffer behovet for arbeidskraft i fylket. Utdanningsstrukturen må til enhver tid dimensjoneres til det faktiske elevtallet. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig 6

som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet gradvis vil reduseres i årene som kommer. Fremtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring dimensjoneres i tråd med arbeids- og næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft. Tilgang på læreplass er styrende for dimensjoneringen av tilbudsstrukturen innenfor yrkesfaglige studieretninger. Tilgangen på læreplasser skal forbedres slik at de som er kvalifisert kan få læreplass. Gjennomføringen i videregående opplæring skal forbedres. Helhetlig melding om videregående opplæring og den varslede strategi for bedre gjennomføring legger rammer for det. Bedre gjennomføring og flere lærlinger krever at etaten evner å utnytte ressursene så effektivt som mulig. Arbeidet med å sikre minoritetsspråklige elever et forsvarlig tilbud videreføres. Vedtatt tilleggsfinansiering legges inn. Ressurstildelingsmodellen til videregående skoler i Nordland Ressurstildelingsmodellen til videregående skoler i Nordland ble vedtatt i 2007 og første gang innført i budsjett for 2009. Modellen tildeler skolene budsjettmidler som skal dekke kostnader til de utdanningstilbudene og elevtall som er satt opp i de ulike strukturalternativene. I tillegg inneholder budsjettene midler til administrasjon, og til faste og variable kostnader ved skoledriften. Delen av faste kostnader i budsjettet skal dekke ekstern husleie (dersom skolen har leide arealer), energi, oppvarming, renovasjon og kommunale avgifter. Det er ventet en revisjon av ressurstildelingsmodellen i nærmeste fremtid. Relevansen for utredningen er om ressursene som tildeles skolene blir bestemt ut fra totalt areal. Ifølge fylkestingsak 018/11 er modellen lagt opp slik at skolene mottar en flat sats for alle arealene som skolen disponerer, uten hensyn til om de har bruk for arealene eller ikke. Det er ønsket at en ny ressurstildelingsmodell gir tilskuddssats til skolene for arealene som det er reelt behov for. Areal som det ikke er behov for, får en redusert sats i forhold til dagens nivå. Kommunale føringer Mosjøen Kommuneplan Kommuneplanen består av følgende deler: Kommuneplanens strategiske del (kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009-2019), vedtatt 25.03.2009 Kommuneplanens arealdel/arealpolitiske retningslinjer, vedtatt 11.11.2009 Kommunedelplaner for de hovedsatsingsområdene som er vedtatt av kommunestyret og som framkommer i kommuneplanen. I gjeldende kommuneplan er det følgende hovedsatsingsområder: helse og omsorg, oppvekst (0-19 år) og næringsutvikling. Handlingsprogram som er identisk med økonomiplanen. De arealpolitiske retningslinjene er retningsgivende for kommunens arealplanlegging. I henhold til retningslinjene skal all arealplanlegging i Vefsn ha fokus på næringsutvikling, befolkningens helse og oppvekstforhold, klima og miljø. Arealplanleggingen skal legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet og utfoldelse. Videre er det presisert at det ved all planlegging må sikres grøntdrag og 7

snarveger, samt areal for fremtidig kollektivtilbud i kommunen. Kommunedelplan for Mosjøen Planens formål er å legge til rette for fremtidig bymessig utvikling i og rundt Mosjøen. Planen gir føringer til reguleringsplaner, og viser en oversikt over reguleringsplaner som gjelder foran kommunedelplanen. Her oppgis samtlige reguleringsplaner som omfattes av utredningen (Mosjøen sentrum Nerbyen, Nyrud, Kippermoen, Dolstad Vollanvegen). Tiltak hjemlet i en gjeldende reguleringsplan kan realiseres uten utarbeidelse av ny plan. I allerede regulerte områder trer kommunedelplanens føringer inn ved ny regulering av området. Andre relevante bestemmelser er oppgitt i plankart til kommunedelplan for Mosjøen, Vefsn trafikksikkerhetsplan, Handlingsplan for sykkelbyen Mosjøen (del 1 og 2). Kommunale føringer Narvik Kommuneplanens samfunnsdel for 2013-2025 Kommuneplanen legger føringer for kommunens strategiske satsing i årene som kommer og er grunnlaget for utarbeidelse av andre planer. Kommuneplanens samfunnsdel for 2013 2025 har fem sentrale fokusområder om legges til grunn for kommuneplanens mål og strategier: Befolkningsstruktur Økonomi Folkehelse Tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser Miljø Som en del av kommunens planstrategi for miljø, klima og energi har kommunen som mål å forebygge flom, overvann og skredfare. Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved regulering, detaljutforming og prosjektering av tiltak. Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel 2017-2028 Eksisterende kommuneplan er under revisjon. Ny revidert kommuneplan har vært til høring og er under behandling per januar 2017. Kommunedelplan for Narvikhalvøya (KDP) vedtatt 13.10.2011 videreføres i denne planen i all hovedsak. Kommuneplanen erstatter også kommuneplanens arealdel (KPLA) vedtatt 24.11.2005. For kommuneplanens arealdel fra 2005 er denne utarbeidet etter gammelt lovverk. Det er derfor gjort oppdateringer slik at formål følger dagens lovverk. Områdene som ikke ble vurdert som en del av tidligere KDP, som Framneslia og Fagernesfjellet, er implementert i denne planen. I tillegg er det gjort endringer i formål som følge av politiske vedtak som ny skolestruktur og bygging av nytt sykehus, samt mindre endringer i næringsarealer. 8

Kommunedelplan for Narvikhalvøya (2010-2021) (utdrag) 2.1 Krav om rekkefølge Bestemmelser For arealer avsatt til byggeområder må følgende forhold være etablert før det gis brukstillatelse: Kommunaltekniske anlegg for vei, vann, avløp og renovasjon skal være i samsvar med vedtatte lover, vedtekter og normer. Områder avsatt til fortetting eller utbyggingsformål kan ikke bygges ut før det er etablert tilfredsstillende system for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering. Opparbeidet fortau mot offentlig gate i samsvar med kommunens gatenorm og belysning i samsvar med kommunens lysnorm se kommunens estetiske veileder og veileder for universell utforming for ytterligere informasjon. Opparbeidete parkeringsplasser i samsvar med krav i gjeldende vedtekt. Spesifikke krav til antall parkeringsplasser fremkommer i kommunens parkeringsvedtekter. Tilstrekkelig barnehagekapasitet og skolekapasitet for boligbebyggelse. Opparbeidede uteoppholdsarealer og arealer til lek og opphold for alle aldersgrupper, i samsvar med krav i gjeldende vedtekt. Tilfredsstillende støyforhold, jf. krav gitt i medhold av bestemmelsenes pkt. 2.3 Trafikksikker og funksjonell atkomst for kjørende, syklister og fotgjengere, herunder også bevegelseshemmede. Dersom grønnstruktur (friområde, lek, snarveger med mer) omdisponeres til annet formål skal det skaffes fullverdig erstatning i nærområdet, jfr. RPR for barn og unge. Trafikksikker skolevei Retningslinjer Rekkefølgebestemmelsene konkretiseres gjennom plansaken eller byggesaken og det utarbeides utbyggingsavtale der det er relevant. 3. Bebyggelse og anlegg Bestemmelser Byggehøyder utover etablerte høyder krever reguleringsplan. Ved fastsettelse av byggehøyder skal det i tillegg tas hensyn til nærliggende eksisterende bebyggelse, spesielt verneverdig bebyggelse, og gaterommet. Byggehøyder skal alltid vurderes nærmere i det enkelte prosjekt. 8.4 Krav til samlet planlegging 8.4.1 Fortettingsområder i sentrum: Hensynssone H 810-1 Oscarsborg Hensynssone H 810-2 Frydenlund For fortettingsområdene i Narvik sentrum skal det for hvert kvartalsområde utarbeides reguleringsplan. 9

Retningslinjer for regulering av fortettingsområdene: Omregulering og nybygging skal gi flere boliger og en mer effektiv arealutnytting enn ved eksisterende situasjon. Ved regulering skal det foreligge en landskapsanalyse som gjør rede for konsekvenser for landskapsbilde og byggehøyder. I hovedsak kan bebyggelsen oppføres i inntil 4 etasjer, pluss evt. underetasjer, vurdert ut fra konsekvenser for nære omgivelser og landskapsbilde. Nærmere bestemmelser gis ved regulering. Der forholdene tilsier dette kan det ved regulering vurderes 1 eller 2 tilbaketrukne etasjer i tillegg til angitt høyde. Sefrak-registrerte og andre bygninger og anlegg med mulig kulturhistorisk interesse skal vurderes særskilt ved regulering. Ved regulering kan det legges til rette for trinnvis utbygging, ved at deler av eksisterende bebyggelse opprettholdes inntil videre, men reguleringsplanen skal belyse hvordan hele området på sikt kan fortettes. Områdene skal gis høy utnytting. Grad av utnytting vurderes nærmere ved regulering. Markparkering tillates ikke. Parkeringsvedtektene skal følges. Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2017-2024 Kommunens planstrategi henviser til det nasjonale målet om et større fokus på kollektivtrafikk og alternative framkomstmidler for reduksjon av trafikkbildet. Som en sentral del av satsningen på kollektivtrafikk har kommunen gjennomført og vedtatt Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2017 2024. Planen er utarbeidet av Narvik kommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen. Planen er for tiden på offentlig ettersyn. 10