Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Transkript

1 Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014

2 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan- og bygningsloven kap. 11 «Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn», jf. pbl (2) Forrang foran tidligere kommuneplaner og eldre reguleringsplaner - Generelt hovedinntrykk Kan fremstå uklar på enkelte punkter Gir større spillerom for den enkelte saksbehandler - Fremdrift Høringsfrist 30. mai 2014 Påregnes vedtatt første halvår

3 Knutepunktstrategi - Utvikling rundt «knutepunkter» Fortettingen skal primært skje i en rekkefølge innenfra og utover langs banenettet - Omtales primært i «samfunnsdelen» av kommuneplanen 3

4 Videre punkter 1. Tidligere reguleringsplaner oppheves 2. Høyere bebyggelse / høyere tetthet 3. «Felles planlegging» 4. Miljøvern 5. Fornebubane 4

5 1. Tidligere reguleringsplaner oppheves (1/3) - Hele 472 reguleringsplaner i Oslo indre by foreslås opphevet helt eller delvis Mest omfattende reguleringsplan som foreslås opphevet er S-2255 Soneplanen (reguleringsplan fra 1977 for Oslo indre by) De aktuelle planene er opplistet i vedlegg 5 i Del 2 (side ) - Husk: Kun forslag til planer som skal oppheves En rekke kommunedelplaner oppheves helt eller delvis Kort: Hvordan skal dette gjennomføres? Plan- og bygningsloven (1): «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny [regulerings] plan.» Forarbeidene: «[Regelen] er som tidligere begrunnet med at et planvedtak som bygger på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess, må være forpliktende, og ikke skal kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter ny og tilsvarende prosess. - Uklart hvordan Oslo kommune løser dette - nevnt både at: - Det skal igangsettes 472 unike plansaker for å oppheve reguleringsplaner, men at dette utføres mer summarisk enn vanlig - Eller at nye tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan, vil bli avvist med hjemmel i ny kommuneplan 5

6 Tidligere reguleringsplaner oppheves (2/3) - Konsekvens - kommuneplanen «gjelder» for områdene Setter punktum for tidligere omfattende dispensasjonsopplegg - Ombygging krever ny regulering (pbl. 12-1) Unntak: Prosjekter under 1500 m 2 /2500 m 2 på visse vilkår, jf. punkt 3. - Kort: kan en slik regel innføres? Reguleringsplaner skal følge pbl (3) «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.» Ingen generell dispensasjon i alle saker, men en «kan»-regel som vurderes i hver sak 6

7 Tidligere reguleringsplaner oppheves (3/3) - Enkelte formål fra reg. planene «beholdes» (side 79) - «Følgende formål med tilhørende bestemmelser oppheves ikke: Spesialområde bevaring, friområder, offentlige trafikkområder, fellesområder for flere eiendommer og spesialområde grav- og urnelunder.» - «Følgende formål uten bestemmelser oppheves ikke: Offentlige bygninger, offentlige bygninger/ allmennyttige formål og områder for kolonihagehus samt alle regulerte atkomster.» Noe uklart hvordan de skal «beholdes» I alle tilfeller: Ikke «frislipp» av verneverdige bygg - Hvordan innordne seg i perioden frem til ny plan? Husk: gamle planer gjelder frem til (ny plan er vedtatt og) de oppheves, jf. pbl (1) Bør koordineres med kommunen i den enkelte sak Hva om man innordner seg og planen blir annerledes enn forutsatt? 7

8 2. Høyere tetthet (1/2) - Planen legger opp til høyere tetthet i indre og ytre by Muligheter for høyere bebyggelse Mulighet for bedre utnyttelse Positive miljøeffekter Enkelte kritiske røster flere kan komme Uklart hvordan høyere tetthet sikres i praksis «Kan»-bestemmelser Hva med «markagrensen»? - Røres ikke 8

9 2. Høyere tetthet (2/2) - planbestemmelser 11 Bebyggelse og anlegg Indre by 11 Bebyggelse og anlegg Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder (jf. pbl 11-9 nr.5) 1. Utviklingsområder og transformasjonsområder i indre by skal vurderes med høy tetthet og sikre høy bymessig/ arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate- og byrom. Området skal videreføre omkringliggende nettverk av offentlige rom og forbindelser. 2. For områder avsatt som utviklingsområder i plankart 1-2, kan det vurderes høyere gesimshøyde enn områdets dominerende høyder, dersom etasjer avtrappes for å innordne seg gatestrekningens høyeste dominerende fasadegesims. Avtrapping skal hensynta best mulig solforhold mot syd og vest for tilliggende byrom, strøksgater og gårdsrom. Retningslinjer: Det kan vurderes tillatt inntil 30 meter gesimshøyde (inntil 42 meter langs ring 1). I strøksgater (angitt på plankart 1-2 som U4) bør det ikke tillates mønehøyder på mer enn 7 meter over kvartalets/gatestrekningens høyeste dominerende gesimshøyde. Ytre by (utdrag) Ytre by: utviklingsområder, kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder (jf. pbl 11-9 nr.5) 1. I utviklingsområder i ytre by angitt på plankart 1 2 skal følgende sikres gjennom felles planlegging: (..) b. Bymessig utforming av området, gjennom høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner i 1. etasje i sentrale gater/ byrom, gode solfylte byrom og integrering av viktige eksisterende stedskvaliteter. (..) Retningslinjer: For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 100 prosent. For utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 125 prosent, med høyest utnyttelse rundt kollektivknutepunktet. 9

10 3. Krav om felles planlegging for særskilte områder (1/2) - Pbl. gir anledning til å stille krav om felles planlegging, jf bokstav e. Private innenfor et område må samarbeide om utarbeiding av felles forslag til reguleringsplan Innebærer samarbeid om planløsning og gjennomføring av felles utbygging, infrastruktur, tiltak og drift for flere eiendommer sett under ett. Kommunen kan avvise reguleringsforslag fra enkeltaktører i områdene - Hvor må dette gjøres? Pålagt «felles planlegging» i angitte «hensynssoner» (se punkt 11.2 og punkt 17) Aktuelle områder: - Skøyen - Hovinbyen - Groruddalen - M.fl. 10

11 3. Krav om felles planlegging for særskilte områder (2/2) - Gode intensjoner: «behov for å avklare på overordnet nivå gjennomgående arealbruk for gateroms-, byroms- og bebyggelsesstruktur, samt teknisk, grønn og sosial infrastruktur og annet innhold som er viktig for en god utvikling» «god utvikling av områdene vil være svært vanskelig å få til gjennom bitvis detaljregulering uten at de overordnede føringene er på plass.» - I praksis utfordrende: Samordne ulike private interesser i et byggeområde Enkeltaktører uten insentiv til å bidra Hvem koordinerer? 11

12 4. Miljø - «Grønn by» er et sentralt hensyn i samfunnsdelen Oslos «blågrønne» profil - Lite konkrete tiltak for miljøvern i planen Krav om ny reguleringsplan ved tiltak som medfører «økt miljøbelastning», punkt 3.2 (1) Generelle (og vage) retningslinjer i kapittel 7 Ved regulering av utbyggingsprosjekter med mer enn m² BRA skal det utarbeides et retningsgivende kvalitetsprogram for miljø og energi for godkjenning av Oslo kommune ved plan- og bygningsmyndighet, punkt 9 - Muligheter for bruk av positive insentiver? Bruke BREEAM som «uformelt planverktøy»? 12

13 5. Fornebubanen - Viktig for utvikling av Oslo og omegn Særlig Skøyen-området God utvikling Vækerø Mv. - Inntegnet på plankart og nevnt enkelte steder i juridisk del Plankart: - Fortsatt usikkerhet knyttet til finansiering MEN: gode signaler i statsbudsjettet

14 Fornebubanen 14

15 En avsluttende tanke positive insentiver - Burde det vært lagt opp til positive insentiver? - Element av gulrot, ikke bare pisk? - Om man; Oppfyller miljøkrav utover påkrevd Bidrar til øvrige tiltak som kommunen ønsker Annet - Kunne man fått igjen; Fleksibilitet til merutbygging Mer spillerom Annet 15

16 Takk for oppmerksomheten Stig L. Bech Henrik Rudene Taubøll EIENDOM EIENDOM Advokatfirmaet BA-HR DA Tjuvholmen allé 16, NO-0252 Oslo PO Box 1524 Vika, NO-0117 Oslo T: