Oslomodellen for bruk av plansystemet

Transkript

1 Oslomodellen for bruk av plansystemet om valg av riktig planverktøy til riktig planoppgave til riktig tid 19. mai 2016 Målfrid Nyrnes, enhetsleder

2 Situasjonen i Oslo - byveksten: stor grad av byomforming Plantyper og strategier - Kommuneplan 2015 Oslo mot «Oslomodellen»: bruk av planprogram og veiledende planer for offentlig rom (VPOR) - redesignet innsendt planprosess Eksempler - planprogram og VPOR - områderegulering og byplangrep - stedsanalyse som grunnlag for prosjektutvikling

3 Oslo - den blågrønne byen mellom åsene og fjorden

4

5 KP 2015: Vekst som mulighet for kvalitet

6 Arealpotensial bolig og næring

7 Kommuneplanens krav til områderegulering eller felles planlegging

8 Hensynssone felles planlegging ( 17.1) Forutsetter felles planlegging for hvert hensynssonefelt før gjennomføring av tiltak Kommunen kan gjøre unntak for områder som nylig har fått vedtatt planprogram/områdeprogram eller andre veiledende dokument Enkle, mindre tiltak som ikke vanskeliggjør helhetlig utvikling, samt er i tråd med føringene for utviklingsområdene, kan også unntas felles planlegging

9 11.2: Følgende skal sikres gjennom felles planlegging Avsetting av areal til nødvendig teknisk, sosial grønn og kulturell infrastruktur, samt idrettshaller/- anlegg. Bymessig utforming, høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner, gode solfylte byrom, viktige eksisterende stedskvaliteter. Stasjonsområde gis en sentral rolle som sted, med offentlige byrom og andre publikumsrettede funksjoner.

10 Skal sikres forts. God tilgjengelighet, prioritering av gang- og sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og gate- og byromsstruktur God gang- og sykkeltilgjengelighet til kollektivmidler. Effektive bytter mellom kollektivmidler Vei- og gatesystemet skal prioritere lokalsamfunnet fremfor gjennomgangstrafikk. Tilfredsstillende skjerming mot støy- og luftforurensning

11 Oslomodellen gir mulighet for tilpassede planprosesser 11

12

13 13

14 VPOR Ensjø 14

15 2 NYE SKOLER CA. 8 NYE BARNEHAGER 15

16 Veiledende prinsipplan for overvann viktige hensyn ved åpne overvannsløsninger: En sikker bortledning av overvannet, dvs. anlegget må dimensjoneres for ekstrem nedbør Overvannsanlegget må framstå som et positivt visuelt element i tørre perioder

17 . 17

18

19

20 Planprogram Planprogrammets innhold, jfr pbl og KU-forskriften Formålet med planarbeidet Hvilke alternativer som bør bli vurdert Behovet for utredninger og hvordan utredningene skal gjennomføres, jfr KU-forskriften Planprosessen med - frister - deltakere, - inkl opplegget for medvirkning og opplegg for særlig berørte Det kan også utarbeides og fastsettes planprogram som grunnlag for senere oppstart av planarbeid, hvor planprogrammet kan bidra til å avklare overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre planarbeidet. I slike situasjoner kan også planprogrammet legges til grunn for arbeidet med flere reguleringsplaner innenfor et større område. fra Ot.prp.nr 32 side

21 Vollebekk

22 VOLLEBEKK

23 Planprogram for Vollebekk Overordnet byplangrep, funksjonsblanding og U-grad offentlig rom arealbruk utnyttelse

24 høyder romlighet og fysisk ambisjon

25 Planprogram - regi for å - utforske helhetlig områdeutvikling - utrede virkningene helhetlig - legge godt til rette for nødvendig offentlig debatt Gode, relevante alternativer er det viktige grunnlaget både for å forstå - langsiktig mulighetsperspektiv - langsiktig virkningsbilde Planprogrammet må brukes for å - inndele og differensiere mellom ulike delområder og tidshorisonter - begrense omfanget av hva som må planlegges og utredes Konsekvensutredningen må ikke bli sum av alt

26 Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) på Vollebekk Konkretisert gate- og byromsstruktur Definerer kvalitetsnivået på de offentlige rommet Gir grunnlag for rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler 26

27 27

28 Breivoll 28

29 VPOR Breivoll Prinsipper for byromstruktur Differensierte kvalitetsnormer Prioriterte tiltak

30 Løren 30

31 VPOR Løren KDP-Økern var ikke tilstrekkelig til å sikre en god nok struktur for offentlige rom 31

32 32

33

34 KDP Skøyen Hoffsveien 17 og Hovfaret 17 Forslagstiller: FRAM H 17 AS (Fram Eiendom, Marianne Tvenge) Fagkyndig: SJ Arkitekter AS Nedre Skøyen vei 11 Forslagstiller: Nedre Skøyen vei 11 AS (Stor-Oslo Eiendom) Fagkyndig: Lund & Slaatto Arkitekter AS Habitzalleen 1-7 Forslagstiller: Møller Eiendom Skøyen AS Fagkyndig: LPO Arkitekter Prinsessealleen 8 Forslagstiller: Prinsessealleen 8 AS (Høegh Eiendom) Fagkyndig: MAP Arkitekter AS Hoffsveien 1 A-E Forslagstiller: Storebrand Eiendom AS Fagkyndig: Rambøll Norge AS Tingstuveien 31 Forslagstiller: Skanska CDN Oslo 1 AS Fagkyndig: Arcasa Arkitekter AS Drammensveien 159 og 161 Forslagstiller: Drammensveien 159 AS og Selmer Eiendom Skøyen AS Fagkyndig: Arcasa Arkitekter AS Karenslyst allé Skøyen næringspark Forslagstiller: Karenslyst allé 7, PBE, Byråd for byutvikling Fagkyndig: Arcasa Arkitekter AS Drammensveien 126 Forslagstiller: Drammensveien 126 TO AS (Marianne Tvenge) Fagkyndig: Arcasa Arkitekter AS Drammensveien 118 Forslagstiller: Ragde Eiendom AS Fagkyndig: Hille Mellbye Arkitekter AS Drammensveien 149 Forslagstiller: Drammensveien 149 Nybygg AS (Orkla / Erik Bøhler) Fagkyndig: Civitas / NarudStokkeWiig Arkitekter Pågående planprosesser i Skøyenområdet Pågående viktige byggesaker PBE - Avdeling for områdeutvikling - Fjordby Oppdatert: Drammensveien 145 og 147 Forslagstiller: Schage Eiendom AS Fagkyndig: Lund & Slaatto Arkitekter AS 34

35 Byplangrep nødvendig for å sikre flere hensyn Gir tidlig innspill til SVRØs E18-utforming Ønske om å unngå midlertidig forbud mot tiltak Byplangrep-prosessen viser åpent sammenhengen mellom områderegulering og detaljreguleringene

36 Eksempel felles planlegging: Byplangrep Skøyen Drammensveien 149

37 Når velger vi områderegulering? A. Umodne utbyggingsområder som fordrer særskilt kommunal innsats og «ledertrøye» B. Områder med mange grunneiere C. Områder med stort behov for teknisk og grønn infrastruktur D. Områder der ekspropriasjon kan være aktuelt E. Områder med særskilte statlige sektorinteresser Skøyen 37 Verksted på Furuset

38 Når velger vi planprogram og VPOR? Når områdene er markedsmessig byggemodne Når planprosessene må skje raskt Når byggeområdet er planfaglig avgrensbart og middels komplisert Når grunneier og tiltakshavere har sammenfallende interesser (eller kan ledes til det) Løren 38 VPOR-verksted

39 Innsendte planer og stedsutvikling Hvorsomhelst, nårsomhelst, hvemsomhelst

40 Velge riktig når usikkerheten er størst VALG Riktig Feil Riktig Feil Riktig Feil Riktig Feil Riktig Feil Riktig Feil Riktig Feil

41 områdekvaliteter - stedsanalyse - byplangrep - prosjektets løsning og svar dialogbasert samhandling potensial-/mulighetsfokus det viktige ikke alt forenkle og forkorte saksframlegg planen = kart og bestemmelser

42 Stedsanalysens sluttprodukt Konseptskisse (forslagstiller) Kartlegging - temakart Analysekart Anbefalingskart

43 Kategorisere reguleringssituasjoner Plan i sammensatt sone Kontekstuell plan Regularistisk plan

44 Innsendt bestilling om oppstartsmøte Kringsjå studentby sak

45

46

47 Viktig verktøy: Kdp torg & møteplasser. Kommunedelplanen for torg & møteplasser stiller krav til størrelse og kvalitet til nye møteplasser i områder som mangler offentlig byrom, i tillegg til det prosjektet selv trenger (1 da/ m2 BRA).

48 Viktig verktøy: Utearealnormen.. Forslag til utearealnormer brukes veiledende for uteoppholdsarealer i innsendte plansaker. Gode utearealer er viktig når tettheten i bebyggelsen øker.

49 Oppsummering Ny kommuneplan «Oslo mot 2030» konkretiserer - kvalitetskrav - krav om felles planlegging «Oslomodellen» med bruk av planprogram for flere oppfølgende reguleringsplaner og VPOR gir godt grunnlag for - tydelig faglig dagsorden - helheten som premiss for delplanene - alle delplanene kan bidra til gjennomføring av bybyggingen Innsendt planbehandling ivaretar områdeperspektivet gjennom bruk av stedsanalyser og dialogbasert prosess - hvordan ivaretar prosjektet kommuneplanens mål og ambisjon - hvordan kan prosjektet bidra til god helhetlig områdeutvikling

50