Tingstuveien 31 m. flere Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn

Transkript

1 Tingstuveien 31 m. flere Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn

2 Side 2 av 22 Forord Fagkyndig Planprogrammet er utarbeidet av AS Civitas på vegne av Skanska CD Norway og Harbitzalléen 2A Utvikling AS. Kontaktperson fagkyndig: Reidun rimberg Civitas, tlf , e-post reidun.rimberg@civitas.no Kontaktpersoner forslagsstiller: Stian Levi Andresen, tlf , e-post stian.andresen@skanska.no Camilla Sunde, tlf , e-post camilla@soeiendom.no Hovedmål med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å leggge til rette for utbygging av Tingstuveien 31 og videreutvikling av Harbitzalleen 2A. Planområdets beliggenhet Planområdet ligger på Skøyen, nær Skøyen jernbanestasjon. I tillegg til de to tomtene som skal utvikles omfatter planen en del av regulert jernbaneareal i syd. Begrunnelse for utredningsplikt I henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jfr. 4-2 med tilhørende forskrift skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til regulering av området. Anbefaling De viktigste føringene i Plan- og bygningsetatens (PBEs) anbefalinger for Skøyen er å: Utvikle området med høy utnyttelse og høyder etasjer Innpasse publikumsrettede virksomheter i førsteetasjer mot offentlige rom Øke antall boliger i hele Skøyenområdet Etablere gang- og sykkelforbindelser gjennom kvartalene Videreføre forbindelser på tvers av jernbanens trasé i fremtidig byutvikling Plan- og utredningsalternativene Forslagsstillers forslag bygger på PBEs områdeanalyse. Etaten ønsker imidlertid lagt til rette for å etablere bebyggelse nærmere jernbanelinjen, over planlagt Fornebubane. For begge alternativene ønskes belyst en løsning med tosidig bebyggelse mot Hoffsveien i syd. Følgende alternativer skal vurderes: 0-alternativet Dagens situasjon videreføres (utredningsalternativ) Planalternativ 1 Forslagsstillers alternativ Planalternativ 2 PBEs alternativ Planfaglige temaer som skal undersøkes og utredes De viktigste planfaglige temaene som skal behandles, er: Stedsutvikling, sammenhenger og byromsstruktur Bebyggelse og utforming Arealbruk, formål Trafikk

3 Side 3 av 22 Kulturminner og kulturmiljø Miljø og energibruk Medvirkning og fremdrift Medvirkning og informasjon er lagt opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens bestemmelser, men ytterligere medvirkning vil bli vurdert underveis i prosessen. Vedtatt planforslag planlegges å foreligge i 4. kvartal 2017.

4 Side 4 av 22 INNHOLD DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET Innledning Bakgrunn og formål Begrunnelse for utredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Statlige bestemmelser og retningslinjer Kommunale planer og føringer Pågående planarbeid Gjeldende regulering... 9 DEL 2 PLANFAGLIGE ANBEFALINGER OG PLAN- OG UTREDNINGSALTERNATIVER Plan- og bygningsetatens anbefalingskart Plan- og bygningsetatens vurdering av de viktigste planfaglige temaene Stedsutvikling, sammenhenger og byromsstruktur Bebyggelse og utforming Arealbruk Trafikk og adkomst Kulturminner og kulturmiljø Sosial infrastruktur Vegetasjon Annet Plan- og utredningsalternativer og begrunnelse for disse alternativet (utredningsalternativ) Planalternativ 1 Forslagsstillers planforslag Planalternativ 2a Alternativ med utgangspunkt i PBEs områdeanalyse Planalternativ 2b Alternativ med utgangspunkt i PBEs områdeanalyse DEL 3 KRAV TIL PROSESS OG METODE Tabelloversikt over planfaglige temaer som skal undersøkes og utredes Program for undersøkelser og utredninger Metode og fremstilling Metode Temavis fremstilling av undersøkelser og utredninger Forslagsstillers anbefaling Videre planprosess og medvirkning Planprosess og fremdrift Medvirkning... 21

5 Side 5 av 22 DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 1.1 Innledning Bakgrunn og formål Hensikten med planarbeidet er å leggge til rette for utbygging av Tingstuveien 31 og videreutvikling av Harbitzalleen 2A. Dette forutsetter reguleringsplan Begrunnelse for utredningsplikt Planinitiativet er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller inn under forskriftens 2 punkt f, jf. vedlegg I, punkt 1, og skal derfor konsekvensutredes. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på Skøyen, nær Skøyen jernbanestasjon. Forslaget omfatter Tingstuveien 31, Harbitzalléen 2A og en del av regulert jernbaneareal. I syd omfatter området også bro over jernbanen til søndre del av Tingstuveien. Planområdet som vurderes er ca. 7,6 daa stort. Figur 1 Området

6 Side 6 av Eierforhold Området omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr. 5 bnr. 9, Tingstuveien 31. Eier: Skanska CD Norway Gnr. 5 bnr. 12, Harbitzalléen 2A. Eier: Klaveness T. Eiendom AS m. flere Gnr. 5 bnr Eier: Tingstuveien AS Gnr. 999 bnr Eier: Oslo kommune (gangvei mellom Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A) Gnr. 5 bnr. 3. Eier: Jernbaneverket (jernbanetrasé) Gnr. 5 bnr. 50, Eier: Wilhelm Mohr/ Christine G. Mohr Gnr. 5 bnr. 55, Eier: Jone Vadla Figur 2 Eiendomsforhold Dagens situasjon Dagens bebyggelse og bruk Planområdet På eiendommen Tingstuveien 31 er det i dag en parkeringsplass, som også strekker seg inn på naboeiendommen i syd og videre på jernbanens eiendom. Plassen har innkjøring fra Hoffsveien. Totalt kan det parkeres ca. 110 biler her. Deler av plassen er i dag belagt av midlertidige anleggsbrakker. Harbitzalléen 2A er i dag bebygd med et kontorbygg i 5 etasjer. Eiendommen har kjøreatkomst fra Harbitzalléen i vest, men det er mulig å kjøre rundt bygget til avkjørsel til p-plassen i syd. Syd for Tingstuveien 31 omfatter området også et ubebygd areal mot jernbanesporene (5/148).

7 Side 7 av 22 Mellom Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A ligger innkjøringen til parkeringsplassen. Denne fortsetter som gangvei med forbindelse over jernbanen til den øvrige delen av Tingstuveien i syd. Nærområdet I nord ligger område Harbitzalléen 1-7, som er er tidligere industriområde som nå planlegges transformert til næring og boliger. I vest ligger frittstående bolighus. I syd ligger jernbanen, og i øst, på motsatt side av Hoffsveien, næringsbebyggelse med hovedsakelig kontorer, fra ulike tidsepoker. Her er det tatt opp planarbeid med sikte på transformering til en blanding av næring og boliger. Bystruktur, byrom og utnyttelse Området ligger i ytterkant av den tyngre næringsbebyggelsen på Skøyen. Bebyggelsesstrukturen i nærområdet er sammensatt, med relativt høy og tett bebyggelse i senterområdet rundt Karenslyst allé, og variert næringsbebyggelse fra ulike epoker i de nærmeste områdene i nord, syd og øst. Både sydvestover langs Tingstuveien og videre vestover langs Harbitzalléen ligger boliger, stort sett som småhusbebyggelse. Det er i dag ingen definerte byrom innen planområdet. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner innen det sentrale området, Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A. Utenfor planområdet er boligene i vest mot Harbitzalléen registrert på Byantikvarens «gule liste» som bevaringsverdige, som en del av et større småhusområde. På nordsiden av Harbitzalléen er to bygninger nylig regulert til bevaring (planområde Harbitzalléen 1-7). Ved jernbanebroen går gangveien på en høyde/ terrengform som kan ha historisk interesse. Figur 3 Fra Byantikvarens «gule liste»

8 Side 8 av 22 Landskap og vegetasjon Bortsett fra høyden mot jernbanebroen er området relativt flatt. Det er sparsomt med vegetasjon innen området. Hoffsveien har trær langs veien. Trafikkforhold Området er en del av knutepunktet Skøyen, og har svært god kollektivdekning. Skøyen jernbanestasjon ligger like sydøst for planområdet, og planlagt Fornebubane vil få en oppgang i området. Det går buss i Hoffsveien, og Jar-trikken krysser i dag Hoffsveien like nord for planområdet. Trikkelinjen kan imidlertid bli lagt om til Hoffsveien. Hoffsveien har sykkelfelt og fortau på begge sider. Forbi planområdet har veien i dag en årsdøgntrafikk (ÅDT) på Evt. omlegging av trikkelinjen kan føre til omlegging av kjøremønsteret og reduksjon av trafikken i Hoffsveien. Fra syd er Tingstuveien videreført som gang-/ sykkelvei over jernbanelinjen og videre mellom Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A til Hoffsveien. Andre miljøforhold Området er noe støybelastet fra veitrafikk og jernbane, og deler av området ligger i rød og gul støysone. Det er også registrert rød og gul sone for luftforurensning nærmest Hoffsveien og jernbanen. Det er ikke kjent grunnforurensning i området. 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Statlige bestemmelser og retningslinjer Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Retningslinjene tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. T-2/08 Om barn og planlegging Retningslinjene skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. T-1442/2012 Støy i arealplanlegging Retningslinjene gir anbefalte støygrenser ved etablering av boliger og andre støyfølsomme formål. Videre gis anbefalte støygrenser ved etablering av nye støykilder, som veianlegg og næringsvirksomhet. For innendørs støy gjelder kravene i byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1520 Luftkvalitet i arealplanlegging Anbefalte luftforurensingsgrenser skal legges til grunn ved ny virksomhet og bebyggelse. Det anbefales at luftkvaliteten kartlegges og inndeles i rød og gul sone, der rød sone angir et område der ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning bør unngås, mens ny bebyggelse kan vurderes i gul sone.

9 Side 9 av Kommunale planer og føringer Kommuneplan Oslo mot 2030 (vedtatt ) Kommuneplanen definerer Skøyen som et trafikkknutepunkt, det vil si et område med potensiale for bymessig utvikling og høy utnyttelse, og med kobling av banebaserte linjer. Hele Skøyenområdet er avsatt med hensynssone, og det stilles krav om områderegulering i denne sonen. Bestemmelsene åpner imidlertid fra unntak fra områderegulering for detaljregulering som ikke vanskeliggjør påfølgende regulering og utbygging, og som er i samsvar med kommunensplanens bestemmelser og retningslinjer for øvrig. Område Tingstuveien 31 m. flere ligger også innen avsatt sone for fremtidig trasé for Fornebubanen. Her tillates ikke tiltak i eller på grunnen som kan vanskeliggjøre fremføring av banen. Tiltaket ligger også nær flomsone langs Hoffselva. Kommunedelplan for Skøyen (vedtatt 1994) I kommunedelplanen er Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A avsatt til byggeområde for forretning, kontor, lager og industri, med utnyttelse u=1,2. Ved motstrid gjelder kommuneplan Oslo mot 2030 foran. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (vedtatt ) Ett av målene er at Oslo skal ha en robust senterstruktur med livskraftige og attraktive handelssentre og møteplasser. Skøyen/ Sjølyst allé er definet som bydelssenter. Det er viktig at bydelssenteret gis muligheter til å opprettholde sin posisjon og til å kunne videreutvikles med hensiktsmessige tilbud innen handel og service. Kommunedelplan for torg og møteplasser (vedtatt ) Planområdet er en del av et større område på Skøyen med krav om etablering av torg/ møteplass ved byutvikling. Retningslinjene sier at reguleringsplaner for utbygging med mer enn m 2 utbygging samtidig bør sikre et torg eller møteplass på min. 5% av utbyggingsarealet Pågående planarbeid Områderegulering med konsekvensutredning for Skøyen Arbeidet baseres på planprogram fastsatt juni 2014, som er første del av arbeidet med områdereguleringen for Skøyen. Plan- og bygningsetatens forslag til byplangrep Skøyen Byplangrepet er ikke juridisk bindende, men ønskes lagt til grunn ved vurdering av planer og forslag som behandles parallelt med arbeidet omed områdereguleringen. Forslaget til byplangrep omfatter fire temakart: Struktur for offentlige rom, arealbruk, høyder/ utnyttelse og overordnet trafikksystem. Plan- og bygningsetatens anbefalinger for området er nærmere omtalt i avsnitt 2.1. Fornebubanen Lysaker Majorstuen Ruter arbeider med detaljregulering for Fornebubanen med oppganger. Banen planlegges lagt under bakken gjennom Skøyenområdet, med oppgang i planområde Tingstuveien. Harbitzalléen 1-7 Detaljregulering Møllergruppen Eiendom har utarbeidet reguleringsforslag for utvikling av et eldre industriområde til boliger, barnehage, forretninger og offentlig/ privat tjenesteyting. Deler av den eldre bebyggelsen bevares. Planen er vedtatt

10 Side 10 av 22 Hoffsveien 1A-E Detaljregulering med konsekvensutredning Storebrand Hoffsveien 1AS har tatt opp arbeidet med å legge til rette for utvikling av næring og bolig ved transformasjon av eksisterende bebyggelse og nybygg. Drammensveien 157 m. flere Detaljregulering med konsekvensutredning Drammensveien 159 AS, Selmer Eiendom AS og ROM Eiendom AS ønsker å utvikle område med boliger og kunde- og arbeidsplassintensive virksomheter nær Skøyen stasjon. Det er utarbeidet forslag til planprogram Gjeldende regulering Størstedelen av området omfattes av bestemmelser i tilknytning til S-2720 (vedtatt ), som viser: Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A til byggeområde for kontor, med maks. 4 etasjer pluss loftsetasje og maks u=1,0 Gangvei syd for Tingstuveien 31 og videre i bro over jernbanelinjen Felles atkomstvei vest for Harbitzalléen 2A, felles for tilliggende eiendommer I syd er arealet mot jernbanen regulert til jernbaneformål i S-2228 (vedtatt ). I området inngår også mindre deler av regulert boligområde i vest, som omfattes av Midlertidige reguleringsbestemmelser for ytre sone, S-2864 (vedtatt ) Figur 4 Gjeldende regulering

11 Side 11 av 22 DEL 2 PLANFAGLIGE ANBEFALINGER OG PLAN- OG UTREDNINGSALTERNATIVER 2.1 Plan- og bygningsetatens anbefalingskart Figur 5 PBEs anbefalingskart

12 Side 12 av 22 PBEs anbefalingskart viser foreløpige anbefalinger for kvartalet som omfatter Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 2A. PBEs områdereguleringsplan planlegges lagt ut med to alternativer for Hoffsveien, med og uten tosidig bebyggelse. Planforslaget må vise hvordan kvartalet skal utformes for begge alternativene for Hoffsveien. Byplangrep Skøyens føringer for maks. høyder og formål gjelder for kvartalet. De viktigste føringene i anbefalingene for Skøyen er å: Utvikle bebyggelse med høy utnyttelse og høyder etasjer Innpasse publikumsrettede virksomheter i førsteetasjer mot offentlige rom Øke antall boliger i hele Skøyenområdet Videreføre forbindelser på tvers av jernbanens trasé i fremtidig byutvikling Etablere gang- og sykkelforbindelser gjennom kvartalene Utvikle bydelen med grønt preg 2.2 Plan- og bygningsetatens vurdering av de viktigste planfaglige temaene Stedsutvikling, sammenhenger og byromsstruktur Planområdet ligger sentralt og er en del av knutepunktet på Skøyen, med planlagt oppgang for ny T- banestasjon i prosjektet. Fordi tomten ligger så sentralt og med svært god kollektivdekning er det anbefalt at det tilrettelegges minimalt med parkeringsplasser til boliger og ingen plasser for næringsvirksomheter. Sykkelparkering må samordnes med Fornebubanen. Det anbefales videre at det legges til rette for et byrom i tilknytning til T-banestasjonen. Dette må vurderes i sammenheng med evt. nytt byrom til planlagt ny bebyggelse på motsatt side av Hoffsveien. Gang- og sykkelforbindelser må koples sammen med eksisterende og planlagte gang- og sykkelforbindelser i nærområdet. Tingstuveien ønskes ført frem til Harbitzalléen i nord. Planområdet må tilpasses Hoffsveien, som ønskes utviklet med trikk, sykkelfelt og romslige fortau. Mulighet for tosidig bebyggelse mot Hoffsveien må utredes. Dette forutsetter justering av veien Bebyggelse og utforming Byplangrepet anbefaler høy utnyttelse i kvartalet, med maksimale rammer for høydene etasjer. Det anbefales at det bygges nærmere jernbanen. Formålsgrense må ha min. 6 meters avstand fra strømførende element, mens byggegrense må ha min. 15/20 meter fra midte spor. Høyder og utnyttelse må vurderes for kvartalet under ett, og ses i sammenheng med omkringliggende gater og byrom, sol- og skyggeforhold, lokalklima og verneverdier. Plan- og bygningsetaten anbefaler videre at det utarbeides en samlet mulighetsstudie for å studere alternative plasseringer og utforming av høye bygninger i det sentrale Skøyenområdet Arealbruk Planområdet ligger sentralt og med meget god tilgang til kollektivtransport. Plan- og bygningsetaten mener derfor at området er egnet for handel, kontor, boliger mm. Etaten anbefaler 50% boliger i kvartalet. Plassering av boliger i området må vurderes ut fra egnethet med hensyn til støy, solforhold og andre miljøforhold.

13 Side 13 av 22 Det er en målsetting å legge til rette for byliv på Skøyen. Mot gatene bør det tilrettelegges for publikumsrettede funksjoner i 1. etasje Trafikk og adkomst Biltrafikken skal i stor grad ledes bort fra sentralområdet på Skøyen. Trikketraséen skal legges om til Hoffsveien og denne skal utformes som en gate. Plan- og bygningsetaten anbefaler derfor at det vurderes en felles adkomst til planområdet fra Harbitzalléen. Dersom varelevering skal skje fra Hoffsveien eller Tingstuveien, må dette skje på fotgjengernes premisser Kulturminner og kulturmiljø Planområdet har historisk og bevaringsverdig bebyggelse på tre sider, og er en del av et historisk område på Skøyen. Tingstuveien er et eldre veifar. Utviklingen må ta hensyn til eksisterende kulturminner og kulturmiljøer i området. Ulike bygningsvolumer bør vurderes med hensyn på dette Sosial infrastruktur Området rundt Hoff skal vurderes for skole og annen sosial infrastruktur. Lokalisering av barnehage må avklares gjennom reguleringsarbeidet Vegetasjon Plan- og bygningsetaten anbefaler at det grønne preget i Hoffsveien beholdes og at det vurderes om større trær kan inngå i forslaget Annet Plan- og bygningsetaten har videre følgende anbefalinger: Det bør utformes rekkefølgebestemmelser for å sikre nødvendig offentlig romstruktur, inkludert blågrønn struktur. Det anbefales gjennomført en arkitektkonkurranse/ parallelloppdrag for belysning av mulig utvikling av området. 2.3 Plan- og utredningsalternativer og begrunnelse for disse Utgangspunktet for saken er at Skanska CD Norway ønsker å oppføre kontorbygg (Powerhouse) på sin eiendom Tingstuveien 31. I samråd med Ruter vil det også bli innpasset en oppgang fra stasjon på Fornebubanen. Eier av nabobygget Harbitzalléen 2A ønsker å videreutvikle sin eiendom med kontor og boliger, evt. som påbygg med boliger på eksisterende kontorbygg. Et areal i syd ønskes tatt med i planområdet. Dette vil imidlertid bli liggende over Fornebubanen og ønskes ikke bebygget. Plan- og bygningsetaten ønsker bebyggelsen trukket noe nærmere jernbanen enn forslagsstillerne legger til rette for. I tillegg skal forventet utvikling dersom forslaget ikke gjennomføres, 0-alternativet, alltid belyses. Etter dette inngår følgende alternativer: 0-alternativet Dagens situasjon videreføres (utredningsalternativ) Planalternativ 1 Forslagsstillers alternativ Planalternativ 2 PBEs alternativ, med bebyggelse nærmere jernbanelinjen

14 Side 14 av 22 For begge planalternativene må det belyses muligheter for justering av Hoffsveien slik at det kan etableres tosidig bebyggelse i syd mot jernbanen. I henhold til høyhustrategien skal det for reguleringsforslag som viser byggehøyde på over 42 meter, også utarbeides alternativer med inntil 42 meters høyde. For de planalternativene med større høyde enn 42 meter skal det også vises varianter med lavere høyde alternativet (utredningsalternativ) I henhold til Forskrift om konsekvensutredning vedlegg IV a) skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere planen (0-alternativet). 0-alternativet kan enten være å opprettholde dagens situasjon eller å utvikle området i henhold til gjeldende regulering. I dette tilfellet anses imidlertid utvikling etter gjeldende regulering som urealistisk, da denne bare muliggjør 4 etasjer pluss overetasje og lav utnyttelse på de to eiendommene. 0-alternativet defineres derfor som dagens situasjon uten ny bebyggelse på Tingstuveien 31, men med evt. oppgang fra stasjon fra planlagt Fornebubanen på denne eiendommen. 0-alternativ er kun et utredningsalternativ, ikke et planalternativ. Figur 6 Skisse situasjonsplan 0-alternativet Planalternativ 1 Forslagsstillers planforslag For forslagsstillers alternativ er det utarbeidet foreløpige skisser for løsninger som ønskes videreført i reguleringsplan. Eiendommene forslås utviklet med utgangspunkt i kommuneplanen og PBEs foreløpige byplangrep for Skøyen, Ruters plan for Fornebubanen og overordnede avklaringer med Jernbaneverket. Bebyggelsen vil ha blandet arealbruk og utadrettet virksomhet på gateplan mot Hoffsveien.

15 Side 15 av 22 Skanska ønsker å oppføre et næringsbygg som Powerhouse på eiendommen Tingstuveien 31. Eiendommen gnr. 5 bnr. 148 mot jernbanen vil ligge over planlagt stasjon på Fornebubanen og tenkes i utgangspunktet ikke bebygget, men vil inngå i planen som buffersone mot jernbanen. Harbitzalléen 2A vil bli foreslått regulert til bolig/ kontor. Dersom eksisterende kontorbygg beholdes, kan dette påbygges med boliger. Uteareal til boligene må løses på takterrasser og balkonger. Samlet utnyttelse i kvartalet kan bli % BRA, og bebyggelsen kan få høyder på etasjer. I bebyggelsen på Tingstuveien 31 vil det bli innpasset stasjon for Fornebubanen, og det vil bli lagt til rette for en inngangsplass fra Hoffsveien mot stasjonen. Fra inngangsplassen innpasses også rampe til underjordisk sykkelparkering. Utbyggingen kan skje etappevis på de to feltene, og Tingstuveien 31 og ny T-banestasjon er tenkt utbygget i én etappe. Bilatkomst vil løses fra Harbitzalléen. Det planlegges lav parkeringsdekning for biler, men det kan tenkes innpasset elbil-pool. Det vil bli tilrettelagt for god sykkelparkering i tilknytning til sykkelparkering til Fornebubanen. Gjennom området vil det bli innpasset en gangvei som forbinder Tingstuveien med Hoffsveien. Foreløpig antas denne best å kunne ligge i dagens trasé mellom Tingstuveien 31 og Harbitzalléen 31. Etter ønske fra PBE omfatter planen også bro over jernbanen mot Tingstuveien i syd. Dette muliggjør en sammenhengende forbindelse fra syd for jernbanelinjen til Harbitzalléen. Utforming og bruk av forbindelsen vil bli nærmere vurdert i planarbeidet. Det må uansett forutsettes at veien kan være kjørbar for atkomst til området fra Harbitzalléen. I skissen til situasjonsplan er det også lagt inn mulig tosidig bebyggelse mot Hoffsveien. Figur 7 Skisse situasjonsplan alternativ 1

16 Side 16 av 22 Plangrensen i alternativ 1 er foreløpig lagt mot dagens eller regulert Hoffsveien. Utforming av Hoffsveien vil imidlertid bli nærmere vurdert og fastlagt i forbindelse med PBEs områdeplan for Skøyen. Forslagsstiller vil tilpasse sin planavgrensning til dette, slik at grensen mot veien i nødvendig grad kan bli trukket vestover. Byggegrensen mot veien vil bli lagt slik at aktuelle løsninger for utvidelse av veien sikres Planalternativ 2 Alternativ med utgangspunkt i PBEs områdeanalyse Alternativ 2a er skissemesssig utformet i henhold til PBEs føringer i byplangrep for Skøyen.. Alternativet skiller seg fra forslagsstillers alternativ ved at bebyggelsen er trukket nærmere jernbanelinjen, slik at det også bygges direkte over planlagt stasjon på Fornebubanen. Også dette alternativet er illustrert med mulig tosidig bebyggelse mot Hoffsveien. Figur 8 Skisse situasjonsplan alternativ 2 Foreløpig er det også noe avvik mellom alternativ 1 og 2 med hensyn på grensen mot Hoffsveien. Dersom områdeplan for Skøyen avklarer utforming av Hoffsveien før behandling av reguleringsplanen for Tingstuveien 31 m. flere, vil alternativene bli samordnet med hensyn på dette i løpet av prosessen.

17 Side 17 av 22 DEL 3 KRAV TIL PROSESS OG METODE 3.1 Tabelloversikt over planfaglige temaer som skal undersøkes og utredes Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke temaer som skal undersøkes i planalternativene, og hvilke temaer som skal utredes i henhold til Forskrift om konsekvensutredning. Temaene i tabellen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg IV b) og supplert med andre temaer som vurderes å være viktige planfaglige temaer i saken (jamfør kapittel 2.2). For temaene som skal undersøkes skal det legges vekt på undersøke hvilke muligheter som gis i de ulike alternativene. For temaene som skal konsekvensutredes skal det gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. Planfaglige temaer Temaer som skal undersøkes Temaer som skal konsekvensutredes Overordnede planer og mål x Stedsutvikling, sammenhenger og byromsstruktur x Bebyggelse og utforming x Arealbruk x x Trafikkløsning og transportbehov x x Kulturminner og kulturmiljø x x Grønnstruktur og naturmiljø x x Miljøforhold, herunder energibruk, støy og x x luftforurensning, lokalklima og sol-/skyggeforhold Sosial infrastruktur x Teknisk infrastruktur x Samfunnssikkerhet ROS, beredskap og ulykkesrisiko, jfr. pbl 4-3 (virksomhetsfare), geotekniske forhold, flom x 3.2 Program for undersøkelser og utredninger Hensikten med undersøkelsene og konsekvensutredningen er å få oversikt over hvilke muligheter og konsekvenser en utvikling i tråd med de ulike planalternativene gir, slik at dette er kjent både under arbeidet av og når det fattes vedtak om planen. I tabellene nedenfor angis det hva som skal undersøkes og utredes innenfor de aktuelle temaene i alle alternativer, og i hvilken form dette skal presenteres.

18 Side 18 av 22 I. OVERORDNETE PLANER OG MÅL UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Forholdet til nasjonale og kommunale planer og mål Hvordan løsningen kan ivareta overordnete nasjonale og kommunale mål. 2. STEDSUTVIKLING, SAMMENHENGER OG BYROMSSTRUKTUR UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Stedsutvikling Hvordan løsningen kan bidra til utvikling av et attraktivt tyngdepunkt. Sammenhenger og byromsstruktur Hvordan løsningen kan bidra til å styrke viktige fotgjengerforbindelser. Hvordan løsningen innpasser en møteplass og inngangsplass til stasjon Fornebubanen. Hvordan løsningen kan innpasses i et fremtidig veinett. Figurer/ skisser 3. BEBYGGELSESSTRUKTUR, STEDETS ROLLE I BYEN UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Bebyggelsesstruktur Hvordan foreslått bebyggelsesstruktur kan innpasses i eksisterende strukturer i nærområdet Hvordan forslaget kan tilpasses evt. tosidig bebyggelse mot Hoffsveien. Perspektiver eller fotomontasjer Nærvirkning Fjernvirkning 4. AREALBRÙK Hvordan bebyggelsen vil oppleves fra tilliggende gater og oppholdsarealer i nærområdet. Hvordan området vil fremstå fra ulike utsiktspunkter. Perspektiver eller fotomontasjer Fotomontasjer som viser dagens situasjon og ny situasjon fra ulike standpunkter. UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Bruksformål i Bruksformål i nærområdet. bebyggelsen HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Hvordan foreslått arealbruk kan gi et tilskudd til nærområdet Mulighetene for å innpasse en andel boliger i de ulike alternativene 5. TRAFIKKLØSNING OG TRANSPORTBEHOV UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Atkomst og parkering Atkomstløsning for ny bebyggelse Løsning av bil- og sykkelparkering Illustrasjoner

19 Side 19 av 22 Fotgjenger- og sykkelforbindelser Tilpasning til fremtidige trafikkløsninger Transportbehov og trafikkbelastning Fotgjenger- og sykkelforbindelser i nærområdet Mulighet for tilpasning til fremtidig trafikksystem i Søyenområdet HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? Anslått trafikkbelastning og kapasitet som følge av p-dekning Mulige løsninger Illustrasjoner PRESENTASJON Trafikksikkerhet Konsekvenser av planen og mulige tiltak 6. KULTURMINNER OG KULTURMILJØ UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Bebyggelse i nærområdet Verneverdi og vernestatus for bebyggelse i nærområdet Bilder HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Om løsningen påvirker eksponering av verneverdig bebyggelse Bilder/ illustrasjoner 7. GRØNNSTRUKTUR OG NATURMILJØ UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Naturmiljø Dagens naturmiljø HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Om løsningen vil påvirke eller endre naturmiljøet i området. Hvordan løsningen forholder seg til naturmangfoldloven 8-12 Illustrasjoner 8. MILJØFORHOLD, ENERGIFORBRUK, STØY OG FORURENSNING UNDERTEMA HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Energibruk og Mulige løsninger for energibruk klimagassutslipp HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Tiltakets konsekvenser for klimagassutslipp Luftkvalitet HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Dagens situasjon HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Endringer som følge av planforslagene Konsekvenser for mulig innpassing av boliger Kart luftkvalitet Støy HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Dagens støysituasjon HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Endringer som følge av planforslagene Konsekvenser for mulig innpassing av boliger Støykart Forurensing i grunnen HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Dagens situasjon HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Behov for tiltak for gjennomføring av planen

20 Side 20 av 22 Lokalklima HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Klima og vindforhold i området HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Lokalklima på uteområder og plasser etter gjennomføring av planen Evt. figurer Sol-/ skyggeforhold HVA SKAL UNDERSØKES? PRESENTASJONSFORM Dagens situasjon HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Sol-/ skyggeforhold i området over dagen for høst-/ vårjevndøgn, sommersolverv og 1. mai Sol-/ skyggediagrammer for alle angitte tidspunkter 9. SOSIAL INFRASTRUKTUR UNDERTEMA HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Skole- og barnehage Behov for skole og barnehage som følge av planforslaget 10. TEKNISK INFRASTRUKTUR UNDERTEMA HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? PRESENTASJONSFORM Infrastruktur i grunnen Behov for omlegging av teknisk infrastruktur som følge av planforslaget Overvann Konsekvenser med hensyn på håndtering av overvann 11. SAMFUNNSSIKKERHET - ROS Det skal gjennomføres en ROS-analyse med utgangspunkt i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 3.3 Metode og fremstilling Metode For hvert fagtema skal undersøkelsene og konsekvensutredningen bygges opp om 0-alternativet og de angitt planalternativene: Vurderinger og beskrivelser av dagens situasjon (0-alternativet) Vurderinger av muligheter og konsekvenser innenfor de ulike temaene for alternativene 1 og 2. Planalternativene skal undersøkes og utredes til et likeverdig og sammenlignbart nivå. Dersom det i konsekvensutredningen avdekkes vesentlige negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak Temavis fremstilling av undersøkelser og utredninger De enkelte undersøkelser og utredninger fremstilles temavis i den presentasjonsform som er angitt for hvert tema i tabellen i kapitel 3.2. Det vil bli utarbeidet ett samlet dokument for undersøkelsene og ett dokument for konsekvensutredningen. Disse vil bli vedlagt planforslag som sendes til Plan- og bygningsetaten.

21 Side 21 av 22 På bakgrunn av de vurderinger og resultater som har fremkommet i undersøkelsene og utredningene skal alle planalternativene evt. kunne fremmes som selvstendige planforslag Forslagsstillers anbefaling Forslagsstiller skal, med grunnlag i undersøkelsene og utredningene som gjennomføres, komme med en faglig begrunnet anbefaling for sitt valg av planalternativ. 3.4 Videre planprosess og medvirkning Planprosess og fremdrift Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Arbeidet består av følgende faser: Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram/ kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeidet Gjennomgang av bemerkninger Bearbeiding av forslag til planprogram Utarbeiding av reguleringsforslag/ utarbeiding av konsekvensutredninger Offentlig ettersyn av reguleringsforslag med KU Gjennomgang av bemerkninger Justering av reguleringsforslaget / supplering av utredninger Politisk behandling Tabellen under viser en foreløpig antatt fremdrift, og vil kunne bli revidert etter hvert. PROSESSNAVN MEDVIRKNING FORVENTET FREMDRIFT Medvirkning ut over lovpålagte krav vurderes underveis PLANPROGRAM UTARBEIDES August november 2016 Varsling om oppstart planarbeid Nov Høringsperiode Nov. des FASTSETTING AV PLANPROGRAM Mars 2017 UTVIKLING KONSEKVENSUTREDNING Januar april 2017 UTVIKLING PLANFORSLAG Januar april 2017 SAKSFREMSTILLING DETALJREGULERING M/KU Mai 2017 PLANVEDTAK 4. kvartal Medvirkning Opplegg for medvirkning tar utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav, slik at allmennheten og berørte/naboer vil bli gitt informasjon ved høring av planprogrammet og varsling av oppstart av reguleringsarbeidet og dessuten ved offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Planprogrammet vil også legges ut på Plan- og bygningsetatens nettsider. I tillegg vil behovet for medvirkning bli vurdert fortløpende underveis i prosessen.

22 Side 22 av 22