Planprogram for kommunedelplan Gulskogen Nord

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan Gulskogen Nord

2 Planområdets avgrensning

3 Hvorfor planarbeid for et så stort område? Det er rettet en rekke forespørsler til Drammen kommune om endret bruk av eiendommer og eksisterende bygg innenfor foreslått planområde. Ny jernbanestasjon gir rom for å tenke nytt 590 daa Planområde med arbeidstittel Gulskogen Nord

4 Forespørsler om endret bruk SIF -mer areal -fotballhall Cibora eiendom AS bolig/næring Utvikling av Gulskogen stasjon UNION eiendom bolig/næring Rødskog skole økt arealbehov Uloba-nytt adm. bygg, bolig, næring Centralgaragen -ny bilforretning! Antons nærbakst AS vandrehjem? Lager/logistikk? Lyche Holding AS bolig/næring? Brekke Eiendom Knut Schartums gate 7 -bolig?

5 Medvirkningsprosess i 2014 Prosjektdugnader med grunneiere og statlige myndigheter mulighetsstudie utarbeidet av Gehl Architects:

6 Gulskogen Nord transformasjonsområde D i kommuneplanens arealdel

7 Dagens arealdisponering

8

9

10 Landskap og blågrønn struktur

11 Bygninger og bygningsmiljøer

12 Infrastruktur samferdsel

13 Idrett, skole og rekreasjon

14 Flomsone og eksisterende bekker: naturens forutsetninger

15 Innledende fase trafikk og mobilitet

16

17

18

19 Planforutsetninger: IC Vestfoldbanen ombygging av Gulskogen stasjon Ny lokaltogpendel og endestasjon for flytoget gir Gulskogen stasjon en helt ny rolle Kommunedelplan Gulskogen Nord ser på utviklingen av knutepunktet Forprosjekt for Baker Thoens allé med utvidet kulvert og tverrsnitt for veien

20 Planprogrammet for Gulskogen Nord Planprogrammet inneholder: Rammer og premisser for planarbeidet Tre hovedalternativ for fremtidig utvikling Forslag til utrednings- og vurderingstema Fremdrift og medvirkning Sentrale tema i planarbeidet: By- og landskapsbilde Offentlige rom/parker Blågrønne strukturer overvann og flomveier Samferdselsårer veier, jernbane, gang- og sykkelsystem Utbyggingspotensiale bolig, næring, kontor, forretning, offentlige formål (idrett, skole, barnehage, helse og omsorg)

21 Medvirkning som grunnlag for utarbeidelse av planprogrammet Medvirkning gjennom idédugnader, grunneiermøter og folkemøter i 2014 har vært et viktig grunnlag for å utarbeide planprogrammet Grunneiermøte med eiendomsutviklere 9. desember 2016 hvor utviklingsretningene ble presentert

22 Alternative utviklingsretninger

23 Utviklingsretning 1: et samarbeid om «båndbyen»

24 Utviklingsretning 1: «båndbyen» Byggeområder og funksjoner

25 Utviklingsretning 1: «båndbyen» Transportsystem Etablering av reisetorg ved stasjonen Blandet trafikk i Øvre/Nedre Eiker vei Kollektivfelt i Baker Thoens allé g/s-undergang ved Vintergata Finmasket gang/sykkelnettverk

26 Utviklingsretning 2: et samarbeid om «stasjonsbyen»

27 Elvesonen med og uten flom

28 Utviklingsretning 2: «stasjonsbyen» Byggeområder og funksjoner

29 Utviklingsretning 2: «stasjonsbyen» Transportsystem Reisetorg ved stasjonen Blandet trafikk i Øvre Eiker vei og kun sykkel forbi Gulskogen gård Nedre Eiker vei som kollektivgate Kollektivfelt i Baker Thoens allé Ny kjørevei langs med jernbanen g/s-undergang ved Vintergata og finmasket gang/sykkelnettverk

30 Utviklingsretning 3: et samarbeid om «stasjons- og båndbyen»

31 Utviklingsretning 3: «stasjons- og båndbyen» Byggeområder og funksjoner

32 Utviklingsretning 3: «stasjons- og båndbyen» Transportsystem Reisetorg ved stasjonen Blandet trafikk i Øvre Eiker vei og kun sykkel forbi Gulskogen gård Nedre Eiker vei som både bilog kollektivgate Kollektivfelt i Baker Thoens allé Ny, mindre kjørevei langs jernbanen g/s-undergang ved Vintergata og finmasket gang/sykkelnettverk

33 «Kunnskapsaksen» i forlengelsen av Vintergata uavhengig av alternativ

34 Trafikksystem sykkelekspressvei uavhengig av alternativ a) langs hele planområdet b) variant av a), ned ved Rødgata c) frem til Gulskogen stasjon, deretter fordeling ut i anlegg for bysykling

35 Pålsøya Buskerudveien Bebyggelse fra 27 til 38 m fra elvebredden. Eiendomsgrense m fra elva

36 Varianter av utviklingsretningene De ulike utviklingsretningene kan kombineres og varieres på elementbasis; Vei/gs-løsninger Idrettsanlegg Skole Boliger Bredde på grøntdrag langs elva Utnyttelsesgrad i de ulike byggeområder osv

37 Utredningsprogram

38 Fremdrift Høst-vår 2016/2017 Vår-vinter 2017 Vinter 2017-sommer

39 Prosjektbaserte utviklingsmodeller nyttes i Oslo: - Ensjø, Løren, Vollebekk, Bryn, Økern, Kjelsrud VPOR - Veiledende plan for offentlig rom Plan for Ensjø ble utviklet som et handligsorientert redskap for å: For Ensjø ble planen utviklet i nært samarbeid med private interesser sammen med valgt konsulentteam I neste fase av denne planen ble det for enkelte eiendommer utlyst arkitektkonkurranser knyttet til reguleringsplanarbeid for delområder og for enkeltstående bygg / anlegg

40 Medvirkning i planarbeidet Planprogram Informasjonsmøte med sentrale grunneiere/eiendomsutviklere Offentlig ettersyn - høring Utredninger/ valg av utviklingsretning Informasjonsmøter Prosjektdugnader Utarbeidelse av plan Informasjonsmøter Prosjektdugnader Samarbeidsmodeller for gjennomføring Offentlig ettersyn - høring

41 Potensial for økt mangfold og etablering av godt menneskelig habitat