NFR-LMD-seminar om Landbrukets betydning for «Levende bygder» Hva viser forskningen? Oslo 23 februar 2012 Regional utvikling, innovasjon og livskraft Knut Onsager NIBR
Presentasjon 1. 2. 3. Regionale utviklingstrekk det siste 10-året : befolkning og arbeidsplasser Regional innovasjon og næringsutvikling Livskraftige små kystkommuner
1. Regionale utviklingstrekk
- Lokal/regional utvikling Befolkningsutvikling Inn-/utflytting (flyttebalanse) Arbeidsplasser og tiltrekningskraft Stedskvaliteter og tiltrekningskraft Demografisk struktur - fødselsoverskudd
Befolknings- og arbeidsplassutviklingen i landets kommuner (blå) og regiontyper (rød) 2000-2011 (Datakilde:SSB) 100 %-endring arbeidsplasser (2000-2011) Uttynningsområder Vekstområder 80 Mellomst. byregioner 60 Småby- Storbyregionene Hovedstadsregionen 4regionene 0 SmåstedsSmåsteds-regionene regionene Ullensaker Ullensaker 20 0-60 -40-20 0 20-20 -40 Loppa Loppa -60 %-endring folketall (2000-2011) 40 60
Regional sektorutvikling 2000-11 (Datakilde:SSB)
Fødselsoverskudd- og nettoinnflytting i hovedregiontyper 2001-2010 (Datakilde:SSB) 20 Netto-innflyttingsrate (2001-10) 15 10 Hovedstadsregionen Storbyregioner Mellomst. byregioner 5 LANDET Småbyregioner 0 Småstedsregioner -5-5 0 5 10 Fødelsesoverskuddsrate (2001-10) 15 20
Regional nærings- og sektorutvikling (rel.endring sysselsetting 2000-11) (Datakilde:SSB/BoF) 60 Forretn.tjenesteyting 50 Bygg/anlegg Off.dom.tjenesteyting %-endring 2000-2011 40 Personl.tjen, kultur/kreative tjenester 30 Handel 20 Alle næringer 10 Transport 0 Industri, olje/gass -10 Turisme -20 Fiske og oppdrett Landbruk -30 Storbyregionene (OSBT) Små-/mellomst.byregioner Småstedsregioner
Regional nærings- og sektorutvikling (absolutte endringer i syssels. 2000-11) (Datakilde:SSB/BoF) 120 000 Offentlig sektor Endringer i antall sysselsatte 100 000 Pers tjenester, kultur/kreative tjen. 80 000 Handel 60 000 Turisme Transport 40 000 Forretningsmessig tjenesteyting 20 000 Bygg/anlegg Olje/gass 0 Industri -20 000 Fiske/oppdrett Landbruk -40 000 Hovedstads-reg. Storby- reg. Mellomst.byreg. (StavBergTrond) Småbyregioner Småsteds-reg.
Regionale nærings- og sektorstrukturer 2011 (sysselsatte %-fordelt) (Datakilde:SSB-BoF) 100 % Off.forvalting 90 % Helse/sosial Offentlig tjenesteyting 80 % 70 % Andre tjenester (pers tjen, kultur/kreative) Handel Turisme 60 % Transport Privat tjenesteyting 50 % Forretn.tjen 40 % Bygg/anlegg 30 % Olje/gass 20 % Annen industri Vareproduksjon 10 % Lb.nn-industri Fiske/oppdrett 0% Hovedstads-reg. Storby- reg. (StavBergTrond) Mellomst.byreg. Småbyregioner Småsteds-reg. Landbruk
Utviklingen i landbruksspesialiserte kommuner Landbruksspesialiserte kommunegrupper har en svært ulike utvikling avhengig av deres beliggenhet og integrasjon i byregioner
Folketalls- og arbeidsplassutvikling i landbruksspesialiserte kommuner (blå) og regiongrupper (grønne) (169 kommuner med lq>3,0) (Datakilde:SSB) %-endring i arbeidsplasser (2000-2011) 100 80 Sveio 60 Iveland 40 20-60,0 Hå Hole Klepp Time Landet LSK 3 0 LSK 1 LSK 2 Bjarkøy -40,0-20,0Mosvik 0,0 20,0 Fosnes Rendalen -20 Røyrvik 40,0 BindalBeiarn Osen -40-60 % endringer av folketall (2000-2011) 60,0 80,0 100,0
Konklusjon Del 1 Ø På aggregert nivå øker vekstkraften i befolkning og arbeidsplasser systematisk med steds- og regionmiljøets størrelse og sentralitet Ø Landbruksspesialiserte kommuner har en svært ulike utvikling avhengig av deres beliggenhet/integrasjon ift. byregioner Ø Småstedsregionene generelt, og de mest landbruksavhengige spesielt, har særlig store utfordringer knyttet til: Ø Demografisk struktur (fødselsesunderskudd) Ø Netto-utflytting og svak tiltrekningskraft Ø Reduksjon av arbeidsplasser i privat sektor og økt avhengighet av offentlig sektor Ø På kommunenivå blir bildet langt mer nyansert og variert mht. vekst og utviklingskraft uavhengig av sentralitet og nærhet til byer.
2. Regional innovasjon og næringsutvikling (NIBR-prosjekt 2010-11 basert på bruk av SSBs FoU- og innovasjonsdata)
Hva karakteriserer regionale mønstre i viktige innovasjonsressurser, - prosesser og utfall? Hva karakteriserer de mest innovative BAregionene?
Analysemodell og datagrunnlag Innsatsfaktorer og -betingelser Utfall, resultater og effekter
Innovasjonsrater i ulike næringer (Datakilde: SSB/FoU-Innovasjonsundersøkelsen 2008)
Innovasjonsressurser og betingelser i hovedregiontypene (etter sentralitet/størrelse)
Faktorer som hemmer innovasjon (Datakilde: SSB 2008-undersøkelsen)
Andel bedrifter med innovasjon i ulike sektorer og regiontyper (Datakilde:SSB-FoU_Innov.dat_N=26477) 40 Hovedstadsregionen 35 30 Storbyregionene 25 20 Mellomstore byregionene 15 10 Småbyregionene 5 0 Småstedsregionene Primærnæringer Industri KIFT Privat sektor for øvrig Totalt
Resultater og effekter i hovedregiontypene (etter sentralitet/størrelse)
Konklusjon 2a Ø Innovative bedrifter har høyere sysselsettingsvekst enn ikke-innovative bedrifter i alle regiontyper (aggregert) Ø Hovedkategorier av regiontyper etter sentralitet har store og systematiske forskjeller mht: ØInnovasjonsressurser og -betingelser Ø FoU-investeringer i næringslivet, personer med UoH-tdanning, andel FoU- og innovasjonsintensive bedrifter og næringer, nærings- og kompetansemiljøets størrelse og variasjon, internasjonale samarbeid, innovasjonsbarrierer. ØInnovasjonsnivået, nyetableringsrater og sysselsettingsvekst i innovative og ikke-innovative bedrifter.
Innovative BA-regioner : - def.her: bo- og arbeidsregioner med høy andeler innovative bedrifter og sysselsatte
Innovasjonsratene i 48 BA-regioner (dvs. alle BA-regioner med over 100 enheter i SSBs bedriftsutvalg for FoU/innovasjonstatistikken, vektet ift. reg.næringsstruktur)
De seks mest innovative BA-regionene : Osloregionen (KIFT) Haldenregionen (høytekn.industri, KIFT) Ulsteinvikregionen (primær, maritim industri, ressb.industri) Kongsbergregionen (hoytekn.industri+kift) Ørsta/Voldaregionen (primær, div.industri) Altaregionen (primær, KIFT, olje/gass)
De seks mest innovative BA-regionene Ulikhetene: Størrelse/sentralitet/landsdel Næringsstrukturene Fellestrekkene : Høye FoU-investeringer i næringslivet og samtidig betydelig offentlig FoU-støtte Forekomst av bransjespesialisering innenfor FoU- eller innovasjonsintensive industrier og/eller tjenesteyting (KIFT) Rike innovasjonsnettverk (funksjonelt og geografisk) Lave innovasjonsbarrierer
Konklusjon 2b Ø BA-regionene har stor spredning i innovasjonsnivå og kapasitet uavhengig av sentralitet. ØFaktorer bak høye innovasjonsrater i enkelte BA-regioner må søkes i deres spesifikke utviklingshistorier som har gitt høy FoU-investeringer, næringsstrukturer med mange innovative bedrifter og omfattende innovasjonskoplinger ut/eksternt. ØRegioner kan være innovative etter andre mål enn innovasjonsrater blant etablerte bedrifter!!
3. Små, livskraftige kystkommuner (pågående NIBR-prosjekt 2010-12)
Hva forklarer enkelte små kystkommuners suksess med hensyn folketall- og arbeidsplassutvikling det siste tiåret?
Befolknings- og arbeidsplassutviklingen i små kystkommuner 2000-11 %-endringer i arbeidsplasser (2000-11) 100 80 60 40 Casekommunene 20 Små kystkommuner Landet 0-30 -25-20 -15-10 -5 0 5-20 -40-60 %-endringer i folketallet (2000-11) 10 15 20
Illustrasjon av modell for analyse
Faktorer som har bidratt til suksess i utvalgte små kystkommuner (Fra prosjektet: Livskraftige små kystsamfunn ) Eksogene impulser og rammevilkår Solide nøkkelbedrifter med utviklingsevne og innovative entreprenører, som tar lokalsamfunnsansvar Stedskvaliteter som gir livskvalitet og tiltrekningskraft Kystkommune Sandøys endogen med utviklingsevne utviklingskraft og og attraktivitet attraktivitet Kultur for entreprenørskap og samhandling Godt utbygde velferdstjenester
Små kystkommuner utviklingsutfordringer: Utnyttelse av unike fortrinn for å styrke etablerte, og utvikle nye, bedrifter og næringer. Skape/videreutvikle kultur for entreprenørskap og samhandling om nyskaping og stedsutvikling Styrke stedskvaliteter og attraktivitet for unge voksne, og for tilreisende Kommunikasjoner som styrker integrasjon i kommune og region
Takk for oppmerksomheten!