Sprer byen vekst? Knut Onsager forsker NIBR
|
|
- Are Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 By- og regionutvikling det regionale nivåets rolle KMDs Nettverkssamling i Regional planlegging, Kristiansand juni Sprer byen vekst? Knut Onsager forsker NIBR
2 Generelt om tittelen og temaet Svaret på spørsmålet er betinget av hva man legger i begrepene byen, sprer og vekst. Med utgangspunkt i KMDs Byregionprogram kan spørsmålet kanskje i noen grad presiseres i retningen av : Bidrar bykommuner til å spre demografisk og/eller økonomisk vekst til omlandskommuner, eventuelt hvordan og på hvilken måte? På et generelt grunnlag vil svaret påvirkes av byens størrelse, struktur og vekstkraft, men også av de funksjoner, samspill, omlandstyper og geografiske nivåer, man ser på. Generelt er den forskningsbaserte kunnskapen på feltet fragmentert, noe mangelfull og lite oppdatert. Den er fragmentert gjennom ulike enkeltfaktoranalyser fra ulik regioner og land, og mangelfull på systematiske helhetlig analyser av flerfaktor-samspill og effekter i ulike byregionkategorier. Presentasjonen her er avgrenset til:
3 Innholdet i presentasjonen: 1) Noen perspektiver på by og omland, funksjoner og relasjoner i byregioner. 2) Litt nyere empiri om strukturer og utviklingstrekk i by og omland i Norge det siste tiåret, og enkelte vurderinger rundt geografisk vekstspredning og konsentrasjon. 3) Noen konklusjoner og generelle utfordringer.
4 1. Perspektiver på by, omland og byregioner
5 By, omland og byregioner : om roller, funksjoner og relasjoner. (basert på fag- og forskningslitteratur) 1) Byen beskrives som økonomisk, kulturelt og styringsmessig senter i (by-) regioner, som forsyner (by-) regionen med mange og varierte arbeidsplasser, tjenester, kulturtilbud, møteplasser og markeder m.m. Omlandet beskrives ofte komplementært som ressurs-, bosettings- og rekreasjons-område som forsyner (by-) regionen med arbeidskraft, råvarer, industrivarer, attraktive bosteder, friluftsmuligheter m.m. 2) Byen som sentralsted i funksjonelle bo- og arbeidsregioner (BA) gjensidige avhengigheter og relasjoner mellom by og omland: Næringsmessig arbeidsdeling og spesialisering mellom by og omland. Byens tjenesteytende næringer har hoveddelen av arbeidsplassene og servicen for folk og næringsliv også i omlandet. Fysisk atskilte arbeids- og bosteder integrert via pendling og felles bo- og arbeidsmarkeder. Byveksten, transportutviklingen og utbyggingsmønsteret har bidratt til byspredning innenfor større bo- og arbeidsregioner.
6 3) Byen som økonomisk motor og vekstsenter med differensierte effekter i omlandet: Samlokaliseringsfordeler og synergieffekter gjør byer til innovasjons- og vekstsentra i regioner, som forsterkes av tiltrekningskraft og ressurstilgang utenfra. Dette fører til opphoping av mennesker, arbeidsplasser og økonomisk verdiskaping til byer. Konsentrasjons- og trengselsulemper i byer (høye tomte-, leie- og boligpriser, køkostnader, miljø- og trivelsesproblemer m.m.) bidrar samtidig til noe utflytting og vekstspredning fra by til (deler av) omlandet, og fra større til mindre byer. Byer som vekstsentra kan gi opphav både overrislingseffekter ( trickle down ) og dragsugeffekter ( backwash ) i omlandet, og nedover i by- og tettstedshierarkiet. 4) Byen som kreativt senter og attraktivt bosted i kunnskaps- og opplevelsesøkonomien: Heterogenitet, kritisk masse og knutepunktfunksjoner mellom regionale, nasjonale og globale nettverk, gir byer fortrinn som entreprenør- og innovasjonsmiljøer. Urbane bostedspreferanser gjør at byene bosetter mange med høyere utdanning og kreative aspirasjoner som er viktig for innovasjon og ny næringsutvikling. 5) Urbane strukturer og utviklingsmønstre: By- og tettstedshierarkiet : byers/tettsteders sentralitet, størrelse, næringsbase og tjenestetilbud har vesentlig betydning for omlandrelasjoner og omlandets geografisk rekkevidde. Monosentrisk til polysentrisk bystruktur og -utvikling Utflytende byutvikling ( urban sprawl ) vs. kompakt byutvikling
7 Monosentrisk og flersentrerte urbane strukturer
8 Stor spennvidde av norske byer/tettsteder med over innbyggere (2012) (SSB) Hovedstaden Storbyene Mellomst. byer Småbyer
9 2. Noe empiri om strukturer og utvikling i by, omland og byregioner
10 Sprer byen vekst? Bidrar bykommunens vekst og utvikling til å spre (noe av) veksten til omlandet? Eventuelt hvordan og på hvilke områder? Tema/faktorer/indikatorer med relevans for belyse dette empirisk er i utgangspunktet knyttet til bl.a.: - Befolkning, mobilitet (flytting, pendling). - Arbeids- og boligmarked - Sysselsetting, arbeidsplasser, bedrifter, næringsutvikling. - Kompetanseflyt, kunnskapsnettverk, innovasjonskoplinger og -spredning. - Økonomiske transaksjoner (varer, tjenester, kapital) og inntektsstrømmer - Økonomisk verdiskaping per capita m.m.
11 I det følgende avgrenses presentasjonen til å belyse struktur og utvikling i befolkning og arbeidsplasser i by og omland for hovedklasser av byregioner, og kommentarer til mønstrene mht. vekstkonsentrasjon vs. spredning mellom by og omland. Generelt kan den demografiske og økonomiske utvikling i by og omland i byregioner forklares som resultat av: 1. Strukturelle og dynamiske egenskaper og prosesser i hhv. byen og omlandet. 2. Relasjoner, utvekslinger og effekter mellom byen og omlandet i byregionen ( samspill, vekstspredning m.m.). 3. Rammevilkår, relasjoner, utvekslinger og effekter mellom byregionen (hhv. byen og omlandet) og andre regioner både nasjonalt og internasjonalt. Vekst og utvikling i byregioner er slik sett resultat av et komplekst samspill mellom endogen forhold (pkt.1 og2) og eksogene relasjoner og faktorer (pkt.3). Hovedfokuset er her rettet mot 1 og 2.
12 Strukturer og vekst i by og omland for hovedtyper av byregioner i Norge Byregioninndelingen i det følgende (om ikke annet oppgitt) Med byregion menes her funksjonelle bo- og arbeidsregioner (BA). Byen er avgrenset til bykommunen (etter største by/tettsted) og omlandet de øvrige kommunene i BA-regionen. I hovedstads- og storbyregionene er byen (om ikke annet er oppgitt) avgrenset til en bysone med noen flere kommuner med sammenhengende byer/tettsteder (Juvkam m.fl.2012).
13 Befolkningsutviklingen i ulike regiontyper i Norge. (Datakilde: SSB/NIBR- etter KRDs sentralitetsregioner og begrepsbruk) Storbyregioner Landet Mellomst. byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder
14 Endrings- og fordelingstall ( ) av folketall og arbeidsplasser i by og omland totalt Stabil fordeling av folketall og arbeidsplasser mellom by og omland (alle BA-byregioner) på aggregert nivå nasjonalt
15 Folketall, sysselsatte og arbeidsplasser i by og omland (Datakilde: SSB) Overskudd av arb.plasser Underskudd av arb.plasser Overskudd av arbeidsplasser i byen og underskudd i omlandet Mismatchen øker med bystørrelsen, men løses i hovedsak ved intraregional pendling mellom by og omland.
16 Relative endringer (%) i folketall og arbeidsplasser i by og omland (Datakilde:SSB/NIBR-individ) Generelt er veksten av arbeidsplasser noe mer desentralisert enn veksten i folketall. Befolkningsveksten (%) er større i byen enn omlandet i alle byregiontyper, og økende jo større byen er. Dette indikerer økt vekstkonsentrasjon av folketallet til byene. Arbeidsplassveksten (%) er større i omlandet enn i byen i store byregioner, mens klart mindre i omlandet enn i byene i mindre byregioner. Dette kan indikere klart sterkere vekstspredning i større byregioner enn i mindre byregioner.
17 Absolutte endringer i bosatte og arbeidsplasser i by og omland
18 Befolknings- og arbeidsplass-koeffisienter for by og omland 2002 og 2013.
19 Befolkningsstruktur og utviklingen i by og omland
20 Befolkningens aldersstruktur i by og omland 2014 (Datakilde:SSB) Over 67 år år 0-15 år
21 Befolkningens utdanningsnivåer i by og omland 2012 (Datakilde:SSB) UoH-utdanning Grunn-/videregående utdanning
22 Demografiske endringskomponenter i by og omland (Prosent endringer ift. folketallet 2014) (Datakilde:SSB/NIBR) 1) Innvandringen har virket vekstgenererende på folketallet i alle typer by og omland. 2) Fødselsoverskuddet (naturlig tilvekst) har virket særlig vekstgenererende på folketallet i større byer og deres omland (mindre småbyer, og ellers underskudd). 3) Innlandsk flytting (nettoinnflytting) har virket særlig vekstgenererende i større byregioner (både by og omland) og samtidig uttappende for mindre byregioner (både by og omland).
23 Demografiske endringskomponenter i by og omland (Absolutte netto-endringer i antall personer) (Datakilde:SSB/NIBR)
24 Inn- og utflytting til storbyen (Oslo kommune) fordelt på fra- og tilflyttingsområder (Datakilde:SSB)
25 Relativ endring (%) av personer etter utdanningsnivå i by og omland (Datakilde:SSB)
26 Befolkningsutviklingen i by og omland : 1) Generelt : vekstratene (folketall) øker med byers og byregioners innbyggertall og sentralitet. Tilveksten i de større byregionene skyldes både fødselsesoverskudd, (netto-) innvandring og (netto-) inn-flytting fra landet for øvrig. Tilveksten i mindre byregioner skyldes primært (netto-) innvandringen (pluss noe fødselsoverskudd i småbygruppen). Bykommuner har klart høyere befolkningsvekst (absolutt og relativ) enn omlandskommunene nasjonalt, pga. høyere fødselsoverskudd og (netto-) innvandring. 2) De største byene (gruppen) har noe vekstspredning til eget næromland gjennom (netto-) utflytting til omegnskommunene. De samme byene har samtidig (netto-) innflytting fra egen landsdelen for øvrig og bidrar slik sett noe til vekstkonsentrasjon på det nivået. 3) De mindre byene (gruppen) har ikke vekstspredning til det eget næromland gjennom (netto-) utflytting. Småbykommunene har (netto-) innflytting fra omlandskommunene, og ellers (netto-) utflytting til større byer og byregioner. Konklusjon : Befolkningsutviklingen nasjonalt og på landsdelsnivå er karakterisert av økt vekstkonsentrasjon og sentralisering til større byer og storbyregioner. Storbyveksten medfører også noe vekstspredning til deres nære omegnskommuner (av innbyggere og dermed også noe boligbygging, servicebehov, arbeidsplasser, skatteinntekter etc.), mens småbyveksten ikke gir vekstspredning på samme måte i sitt omland.
27 Næringsstruktur og utviklingen i by og omland
28
29
30 Næringsspesialiseringen* i by og omland 2014 (ekskl. forsvaret) (Datakilde:NIBR/SSB) *Næringsspesialisering målt i lokaliseringskvotienter (næringsandel som landsgjennomsnittet gir LQ=1,00, mens overrepresentasjon gir LQ>1,10. Fargete bokser har LQ>1,20).
31 Næringsutviklingen i by og omland (ekskl.forsvaret) (Prosent endringer i antall arbeidsplasser i by og omland i BA-regioner) (Datakilde:NIBR/SSB)
32 Næringsutviklingen i by og omland (ekskl.forsvaret) (Abs.endringer i antall arbeidsplasser i by og omland i BA-regionklasser) (Datakilde:NIBR/SSB)
33 Fordelingen av tilveksten av arbeidsplasser i ulike næringer, by og omland i forskjellig regiontyper (Datakilde:NIBR/SSB)
34 Næringsutvikling i by og omland : 1) Generelt øker vekstratene for arbeidsplasser totalt med byregionens innbyggertall og sentralitet opp til et visst nivå (dvs. hovedstaden, som klart størst byregion, har klart lavere vekstrate enn gruppen av storbyregioner). Totalt har også veksten (både absolutt og relativt) vært større i landets bykommuner enn omlandskommuner, men her viktige nyanser og variasjoner på mer disaggregerte nivåer. 2) Servicenæringene har nasjonalt hatt høyere vekstrater i omlandet enn byene, mens det har vært omvendt for primær- og sekundærnæringer. Dette påvirkes av ulike strukturer i by og omland i utgangspunktet (eks. andel privat tjenesteyting) samt ujevn utvikling mellom by og omland innenfor enkeltnæringer (eks. primær, olje/gass, handel, reiseliv m.m.). Flere forhold bidrar til ulike vekstrater i by og omland for ulike næringer. Forts.
35 Næringsutviklingen (forts.) : 3) Større byregioner har hatt sterkere relativ vekst av arbeidsplasser i omlandskommunene enn i bykommunene. Omlandet har hatt sterkere relativ og absolutt (!) vekst i (1) handelsnæringen, og sterkere relativ vekst i (2) bygg/anlegg, (3) personlig tjenesteyting og (4) velferdstjenester (innen kunnskapsint. tjenester på nivå med byene). Vekstrate-differansen til fordel for omlandet i større byregioner kan både knyttes til et lavere utgangspunkt og en slags faseinnhenting (event. import-substitusjon ) der omlandet utvikler mer av byens servicetilbud og andelsnivå. De mer underliggende prosessene kan imidlertid knyttes til bl.a.: Handelsnæringens forskyving fra sentrum til flere store bilbaserte sentra i omlandet m.m. Ordinære velferdstjenester og personlig tjenesteyting utvikles mer desentralisert nær brukeres/kunders bosetting. Utflytting og vekst i etablering av selvstendig næringsdrivende og arbeidsplasser, hjemmekontor etc. i omlandet bl.a. for å redusere pendlingsbehov, leiekostnader etc.? Nye tilpasninger mellom bosted, arbeidssted og serviceforsyning? 4) Mindre byregioner har derimot (i kontrast til større byer/regioner) hatt sterkere relativ vekst i bykommunene enn i omlandskommunene, både samlet og for de fleste næringene (unntatt overnatting/servering/reiseliv).
36 3. Oppsummering - og noen utfordringer 1. Litteraturen belyser byers og omlands funksjoner, avhengigheter og relasjoner mellom by og omland, konsentrasjons- og spredningsprosesser internt i byregioner, samt ulike urbane strukturer og vekstmønstre (mono/polysentrisk, utflytende/kompakt). 2. Generelt har byers sentralitet, størrelse, næringsbase, tjenestetilbud samt by- og tettstedssystemer de inngår i, vesentlig betydning for mulige konsentrasjons- og spredningsprosesser mellom by og omland i byregioner. Vekst og utvikling i en by-omlands-region er naturligvis også påvirket av utvekslingen med andre områder nasjonalt og internasjonalt. 3. I en internasjonal kontekst har Norge en svært småskala by- og tettstedsstruktur spredt fordelt over et stort geografisk område. Polysentriske strukturer utvikles her, med noen få unntak, primært i og omkring de noe større byregionene. 4. Det siste tiåret har vært preget av økt sentralisering til byer på tilnærmet alle regionale nivåer i Norge. De fleste byer over 5000 innbyggere har hatt noe vekst i folketall og sysselsetting, men sterkest vekst i de nest største byene og byregionene.
37 5) By- og omland : vekstkonsentrasjon og spredning i byregioner Større byer bidrar noe til en viss vekstspredning til omegnkommuner bl.a. gjennom: (Netto-) utflytting av folk (ofte barnefamilier) bidrar til befolkningsvekst (inkl. økt boligbygging, servicebehov, arbeidsplasser, skatteinntekter) i omlandet. Noe utflytting (folk, bedrifter) og enkelte forskyvinger i lokaliserings- og vekstmønstere i enkelte næringer, har bidratt til å øke vekstrater av arbeidsplasser i omlandet. En betydelig del av verdiskaping i byen overføres indirekte til omlandet gjennom skatteinntekter og kjøpekraft (bosatte i omlandet som jobber i byen). Småbyer og bygdebyer har svakere vekstspredning til omlandet : Dvs. målt i befolkning og arbeidsplasser. På den annen side fungerer småbyer og bygdebyer ofte viktige små lokale vekstsentra som opprettholder folketall og representeter viktige service- og kultursentra for befolkningen i både og omland.
38 Noen generelle utfordringer for robust vekst og bærekraftig utvikling i byregioner : 1. Storbyregionene : Samhandling om areal- og transportutvikling (inkl. energi, næring, bolig) for bærekraftige urbane strukturer. Samhandling for kompakt byutvikling og bostedskvaliteter. Samhandling om politikk og tiltak for grønnere byregionøkonomi med basis i et innovativt næringsliv og krevende offentlig og privat brukere/kunder tilpasset strenge miljøkrav og lavutslippssamfunnet. 2. Småbyregionene (svært stor spennvidde og variasjon) Utfordringer knyttet til jobbskaping i by og omland - vel så mye som vekstspredning fra by til omland Samhandling for å utnytte komplementære ressurser og fortrinn i by og omland til å styrke bostedsattraktiviteten, besøksattraktiviteten og en bærekraftig næringsutvikling i regionen.
39 Takk for oppmerksomheten!
Regional utvikling, innovasjon og livskraft
NFR-LMD-seminar om Landbrukets betydning for «Levende bygder» Hva viser forskningen? Oslo 23 februar 2012 Regional utvikling, innovasjon og livskraft Knut Onsager NIBR Presentasjon 1. 2. 3. Regionale utviklingstrekk
DetaljerByene og regionene rundt
Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerDrøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus
1 Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1. Programmet Bolk 1 (1130-1200) : Plenum 1130-1140 : Velkomst og bakgrunn
DetaljerRegional næringsutvikling og samarbeid om næringspolitikk mellom kommuner Forsker Knut Onsager NIBR/OsloMet
Norgeskonferansen Innovasjon Norge, Lierne 23.august 2018 Regional næringsutvikling og samarbeid om næringspolitikk mellom kommuner Forsker Knut Onsager NIBR/OsloMet Tema i presentasjonen 1. Generelle
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerMidt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerLivskraftige kystsamfunn
NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerVestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerMye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS
Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Prosjekt i to deler 1. Kritisk gjennomgang av rasjonale for innsats knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling, med et særlig blikk
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerSamspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst
Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%
DetaljerPrisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011
Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerRegional FoU og innovasjon i Norge
- 1 - Regional FoU og innovasjon i Norge Av Knut Onsager og Frants Gundersen. Med en mer kunnskapsbasert økonomi blir kunnskapsutvikling og innovasjon viktigere for økonomisk vekst og utvikling nasjonalt
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerHva vil vi med det regionale Norge?
Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerKonkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerLønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien
Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerUrbanisering/sentralisering hvor peker pilene?
Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerAttraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerViken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen
Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerNOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
Detaljer«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.
Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerPorsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august
Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet
DetaljerNorsk bypolitikk. Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Norsk bypolitikk Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD ØstlandsSamarbeidet, Oslo 30.1.2014 Disposisjon Bypolitikk altomfattende og helhetlig? Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Nytt organisatoriske
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerGrenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking
Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning
DetaljerKristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
DetaljerMyter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Hans Henrik Bull og Vidar Jensen Helsfyrseminaret 5. april 2016 Temperaturmåler og analysegrunnlag
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerStortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter Guro Voss Gabrielsen, Planavdelingen KMD Litteraturhuset 15.01.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerStortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken
Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Hans Henrik Bull Ålesund 5. juni 2012 Disposisjon Noe om rammer for meldingsarbeidet og oppfølgingen av kompetansearbeidsplassutvalget Mye om endrede
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerNorsk bypolitikk. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Navn Foredragsholder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Norsk bypolitikk Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD Navn Foredragsholder ØstlandsSamarbeidet, Oslo 30.1.2014 Disposisjon Bypolitikk altomfattende og helhetlig? Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for?
DetaljerHvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerEt kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe
Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerPå veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan
På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune Først litt om vinnarar
DetaljerBefolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)
Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av
DetaljerHva gjør et sted attraktivt
Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerKompetansearbeidsplassutvalget
Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerNÆRINGSLIVET I BUSKERUD
NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser
DetaljerOmstilling Allokering av talent
Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
Detaljer