Fra finanskrise til gjeldskrise

Like dokumenter
Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen myter og reelle problemer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Euro i Norge? Steinar Holden

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Løsningsforslag kapittel 11

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Renter og finanskrise

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

Den Nye Normalen. Juni 2010

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Makrokommentar. Januar 2015

Makroøkonomiske utsikter. Statssekretær Roger Schjerva UiB 28.10

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

Hovedstyret. 10. august 2011

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

Norge på vei ut av finanskrisen

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

i et norsk perspektiv

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Makroøkonomiske utsikter.

Konjunkturrapporten høst Oslo, 24. oktober 2011

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

2016 et godt år i vente?

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid. Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime

Markedskommentar P. 1 Dato

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Markedsrapport. 2. kvartal P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

NORCAP Markedsrapport. April 2010

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk Konklusjon... 9

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

Utsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund 15.

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Triggerne på Oslo Børs nå. 29. September 2011 Kristian Tunaal

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

Pengepolitikk etter finanskrisen

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Markedsrapport. 3. kvartal P. Date

Markedskommentar P.1 Dato

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Tallet er Abelias lønnskonferanse Oslo 4. mai 2012

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Markedsrapport. 4. kvartal P. Date

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Transkript:

Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober

12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av BNP 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 Ireland US UK Average Spain Portugal France Italy Belgium Germany Greece Japan 0.0 0 50 100 150 200 250 Brutto gjeld i prosent av BNP

Økende renteforskjeller

Økt risiko for obligasjonseiere Banker må ha mer kapital for å tåle tap

Hvordan kunne det gå slik? Det så ikke så galt ut God vekst i de fleste av dagens problemland Gjelden var på vei ned som andel av BNP Markedet var ikke bekymret neglisjerbar renteforskjell Men bildet var misvisende Lav rente bidro til høy innenlandsk etterspørsel som skjulte og forsterket ubalanser Stigende kostnadsnivå Økende underskudd på handelsbalansen Økende privat gjeld Juks i statistikken i Hellas

Walters kritikk av felles valuta Samme nominelle rente i hele unionen Land i høykonjunktur => høy lønns- og prisvekst => lav realrente => forsterker høykonjunkturen Land i lavkonjunktur => lav lønns- og prisvekst => høy realrente => forsterker lavkonjunkturen

Så kom finanskrisen

Men hvorfor er det eurolandene som rammes?

To likevekter God likevekt Markedet har tillit til at gjelden kan betales Renten blir lav, og gjelden kan betales Dårlig likevekt (likviditetskrise) Markedet frykter at gjelden ikke blir betalt Renten blir så høy at gjelden ikke kan betales Selvoppfyllende forventninger kan gi likviditetskrise => enorme kostnader Euro-landene må forhindre likviditetskriser!

Land uten egen sentralbank er særlig sårbare for gjeldskriser Anslag - målt som prosent av BNP Budsjettbalanse Primærbalanse Brutto gjeld Netto gjeld Storbritannia -8.8-5.6 81 73 Spania -6.1-4.4 67 56 Kilde: IMF Fiscal Monitor September Likevel Sentralbanken låner UK til 2,5 % rente, og Spania til over 5% kan kjøpe statsobligasjoner bedre enn å misligholde gjelden

Solvens eller likviditetsproblemer? Solvens Må kunne stabilisere gjelden Deretter få gjelden ned til akseptabelt nivå Gjeld Pr imærbalanse Gjeld = + ( rente vekst ) BNP BNP BNP 1

Solvens eller likviditetsproblemer? Solvens Må kunne stabilisere gjelden Deretter få gjelden ned til akseptabelt nivå Gjeld Pr imærbalanse Gjeld = + ( rente vekst ) BNP BNP BNP 1 Anslag - målt som prosent av BNP Primærbalanse Brutto gjeld BNP-vekst Hellas -1.3 166-5 Irland -6.8 109 0.4 Italia 0.5 121 0.2 Portugal -1.9 106-2.2 Spania -4.4 67 0.5

Kaste Hellas og kanskje Portugal ut av euro-samarb.? Formelt sett vanskelig, men reelt sett mulig Uten støtte fra ECB står Hellas og Portugal uten tilstrekkelig finansiering av offentlig sektor og egne banker Vil bli nødt til å etablere egen valuta Ny drakme og escudo vil falle kraftig i verdi Kostnadsmessig konkurranseevne bedres Vil styrke eksporten og redusere importen Gir lønnsfleksibilitet ved nominell lønnsstivhet Vil isolert sett gi viktig bidrag til økt økonomisk vekst

Men store kostnader ved å forlate euroen Hellas kan omgjøre innenlandske eurokontrakter og obligasjoner til drakmer Tap for kreditor, gevinst for debitor Kontrakter Innskudd i greske banker faller i verdi og obligasjoner under utenlandsk lov vil fortsatt være i euro Nedskriving av offentlig og privat gjeld nødvendig Vanskelig Usikkerhet, Fare prosedyremessig og juridisk Må komme overraskende Risiko for kapitalflukt høy rente, kapitalmangel for sterke smitteeffekter

Og sentrale problemer er ikke endret Gjelden må reelt sett nedskrives uansett Løser ikke problem med manglende skattebetaling og lav produktivitet i store deler av økonomien Euro-deltakelse trolig gunstig for strukturelle forbedringer i økonomien

Og krisen har ført til endringer i lønnskostnadene

Hvordan forhindre gjeldskrisen Må Kan først nedskrive gjeld for Hellas, og muligens Portugal ikke garantere for all gjenværende gjeld For stor økt belastning for andre land For stor atferdsrisiko vil gjeldslandene fortsette å stramme inn? Den Må europeiske sentralbanken (ECB) bør med kan kjøpe ubegrenset med obligasjoner skje i ramme som sikrer legitimitet, kontroll på gjeldsland, og kredittrisiko hos fiskale myndigheter

Vil euro-landene kunne bli enige om en løsning? Har hatt nok av regler før som ikke er blitt fulgt Har kommet med flere planer før, som ikke er blitt fulgt Prosessen treg og usikker, har ført til stor usikkerhet og ekstra kostnader

Men likevel vil de trolig greie det Eurolandene har sterke felles interesser i å løse den akutte gjeldskrisen Gir meget store kostnader for alle, ved økte rentekostnader, svekkede banker, risiko for store utlånstap, økt usikkerhet og svekket økonomi Forhindre likviditetskrise er gratis, hvis det lykkes EU-apparatet Bedre går sakte, men en finner gjerne løsninger regelverk for å sikre offentlige finanser er på vei Alvoret er forstått Betydelige overskudd i gode tider Redusere gjelden

Men det er nok av andre problemer

Langvarig økning i arbeidsledigheten

Finanspolitiske innstramninger vil hemme veksten Landene Realøkonomisk med størst gjeld og underskudd MÅ stramme inn nå sett burde andre land utsette innstramningene til økonomien bedres Lettere å finne andre jobber Men Høy Hold Budsjettkutt kan motvirkes av pengepolitikken trolig nødvendig å stramme inn raskere Markedsforventninger Innstramninger er politisk mulig Eksemplets makt overfor andre land ledighet og budsjettkutt kan gi sosial uro euro-renten lav!

G-20 advanced 104.4-6.2-4.1 4.3 8.4 12.5 2010 Illustrative Fiscal Adjustment Strategy to Achieve Debt Target in 2030 Gross debt Primary balance CAPB CAPB in 2020 30 Required adjustment between 2010 and 2020 Required adjustment and age-related spending, 2010 30 Belgium 96.7-0.9 0.3 3.1 2.8 8.4 France 82.4-4.9-3.1 3.1 6.3 7.9 Germany 84.0-1.2-0.4 2.0 2.3 4.6 Greece 142.8-4.9-5.7 9.8 15.5 19.0 Ireland 94.9-28.9-6.4 5.6 12.0 13.5 Italy 119.0-0.3 1.2 4.3 3.1 4.1 Japan 220.0-8.1-6.6 7.0 13.6 14.3 Portugal 92.9-6.3-5.3 4.3 9.6 13.8 Spain 60.1-7.8-6.3 2.0 8.3 10.4 United Kingdom 75.5-7.7-5.8 3.4 9.1 13.3 United States 94.4-8.4-5.4 5.4 10.8 17.0

Avslutning Euro-landene må redde hverandre Forhindre akutt gjeldskrise Store Bedre regelverk som sikrer finanspolitisk ansvarlighet Økte overføringer er lite realistisk og vil gi økte atferdsrisiko og kostbare beslutningsproblemer gjenværende problemer selv om den akutte gjeldskrisen håndteres Kostnadsproblemer i noen land Må Høy arbeidsledighet Finanspolitiske innstramninger vil dempe økonomien satse på lav rente, lav/moderat lønnsvekst, strukturelle forbedringer, osv