ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 23.08.2012 Tid: 09.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/12 12/432 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015 - OPPSTART, TILNÆRMING, ORGANISERING OG FRAMDRIFT 10/12 11/1041 REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK - 1. GANGSBEHANDLING 11/12 12/660 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET (RULLERING) OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM - HØRINGSUTTALELSE Alvdal, den 17.08.2012 Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 48 90 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf tirsdag 21.08.12 tirsdag 21.08.12 onsdag 22.08.12 onsdag 22.08.12 kl. 19.30 Kommunestyresalen kl. 19.30 Kammerset kl. 19.00 Kommunestyresalen kl. 19.00 Kammerset
Frp onsdag 22.08.12 kl. 19.00 Kantina kommunehuset
Sak 9/12 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 9/12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015 - OPPSTART, TILNÆRMING, ORGANISERING OG FRAMDRIFT Arkiv: 140 &13 Arkivsaksnr.: 12/432-002 Saksbehandler: Inger Stubsjøen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg 9/12 Fast utvalg for plansaker Møtedato 23.08.2012 Endelig vedtak fattes i Fast utvalg for plansaker Vedlegg: Politiske partiprogrammer 2011 Styringskort for Alvdal kommune 2012. http://www.alvdal.kommune.no/file=5345 Utrykte vedlegg: Kommuneplan for Alvdal, samfunnsdel og arealdel 2008-2020 KDP Alvdal tettsted 2011-2014. Landbruksplan for Alvdal Melding om vedtak sendes til Formannskapets medlemmer Kommunestyrets medlemmer Saksopplysninger INNLEDNING Behovsstyrt planlegging Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Arbeidet er forankret i ny planlov 10-1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunal planstrategi er ikke en plan og er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som gir grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 3 av 21
Sak 9/12 nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Kommunal planstrategi skal utformes etter behovet i Alvdal-samfunnet. Det sentrale i paragrafens første ledd er at det skal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Kommunens planbehov skal drøftes og ses i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og i tillegg en bedre oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting. I arbeidet med kommunal planstrategi er det i loven nedfelt en samrådingsplikt 10-1: Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planstrategien handler om politikkutvikling. Politikkutvikling innebærer å identifisere lokalsamfunnets utfordringer og se disse både i regionalt og lokalt perspektiv. Arbeidet med kommunal planstrategi skal gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte aktuelle utfordringer i egen organisasjon og i Alvdals-samfunnet. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styring av plan- og strategiarbeidet. Planstrategien er et godt egnet verktøy for dette og arbeidsprosessen vil derfor primært bli knyttet til formannskap og kommunestyre. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvordan prioriterte tema skal følges opp med overordnede planer/strategier. Planstrategien skal avklaring følgende: Revisjon av kommuneplan og i hvilket omfang. Forsterking av kommuneplanens samfunnsdel og handlingsprogram samt kobling til økonomiplan og budsjett. Hvilke nye planer skal igangsettes. Hvilke planer skal revideres. Hvilke planer skal oppheves. Side 4 av 21
Sak 9/12 KOMMUNENS SAMLEDE PLANSYSTEM. Ny planlov sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. For prioriterte områder kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte geografiske områder, temaer eller virksomhetsområder. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og det samlede plan- og strategiarbeid i kommunestyreperioden. Fra nasjonalt hold forsterkes kommunens samfunnsutviklingsrolle. Dette gjenspeiles også i ny planlov hvor det er lagt økt fokus på kommuneplanens samfunnsdel og bedre kobling mellom kommuneplan og økonomiplan I arbeidet med kommunal planstrategi vil det være viktig å drøfte og avklare hvordan plansystemet i Alvdal skal bygges opp. Spesielt viktig vil det være å sette fokus på ny samfunnsdel og handlingsprogram og få en forsterket kobling til økonomiplan, jfr. planlovens 11-1. Side 5 av 21
Sak 9/12 Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommunal planstrategi og revisjon av kommuneplan kan slås sammen Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplan jfr. 11-3 i planloven. Planstrategi-arbeidet inngår da som en del av revisjon av kommuneplan. Det betyr at selve revisjonsbehovet må være avklart. Kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel vil være strategidokumenter som henger tett sammen. Når planstrategien peker ut særskilte satsingsområder er det viktig at disse tas med videre inn i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her kan det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte tema, alternative strategier og opplegg for medvirkning. Til planprogrammet stilles det mer omfattende medvirkningskrav enn for planstrategien slik at spørsmålene kommer bredere og grundigere ut til offentlig debatt og diskusjon. Ved behandlingen av planprogrammet vil derved kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og å fastsette innholdet i revisjonsarbeidet. På denne måten sikres det også en god forankring for revisjonsarbeidet, og en logisk sammenheng mellom planstrategien og den etterfølgende kommuneplanprosessen. Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel skal redegjøre for formålet med planen, satsingsområder samt avklare arbeidsprosess, organisering og framdrift. Planprogrammet skal også redegjøre for utredningsbehov og aktuelle strategiske valg/alternativer. Forskjellen i prosesskrav ligger i at planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, mens planstrategien skal kunngjøres 30 dager før vedtak. LITT MER OM KOMMUNENS ROLLE SOM SAMFUNNSUTVIKLINGSAKTØR OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Det er fra regjeringen lagt vekt på å styrke kommunens samfunnsutviklingsrolle, St.meld.nr (2005-2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken sier dette om: «Kommunane som lokal samfunnsutviklar» Regjeringa er oppteken av at kommunane si rolle som samfunnsutviklar skal styrkjast, utover rolla som forvaltar og tenesteprodusent. Dette krev først og fremst ein sunn og sterk kommuneøkonomi. Å vere samfunnsutviklar inneber eit allsidig arbeid for å utvikle næringslivet og skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkninga. Å realisere «det gode liv», oppmuntre til aktivitet i frivillig sektor, sikre gode oppvekstvilkår og byggje opp under dugnadsånd og kommunal identitet er ein del av det breie perspektivet på samfunnsutvikling. Det handlar mykje om kommunane sitt ansvar for å sikre og utvikle gode nærmiljø. Det finst fleire måtar kommunane kan utvikle rolla som samfunnsutviklar på. Distriktskommisjonen peika på fleire aspekt i denne samanhengen, mellom anna å sikre eit godt tenestetilbod innanfor barnehage, grunnskole og helsestell, sørgje for tradisjonell fysisk tilrettelegging, vere pådrivarar for etablering av «mjuk infrastruktur» som nettverk og møteplassar og ikkje minst medverke til å utvikle ein etablerarkultur. Aktivt engasjement i kommunane er viktig for å utvikle lokalt næringsliv, både når det gjeld tilbod om gode Side 6 av 21
Sak 9/12 kommunale tenester til næringslivet og støtte til nyetablerarar. Erfaringar frå omstillingskommunar rundt om i landet viser at kommunane kan spele ei avgjerande rolle i å mobilisere lokalt næringsliv og andre aktørar og vere katalysator i utviklings- og omstillingsprosessar. Ei aktiv rolle som samfunnsutviklar fordrar at kommunane har økonomiske midlar. Regjeringa meiner god kommuneøkonomi er ein viktig føresetnad for dette, kombinert med ei aktiv satsing på kommunale næringsfond, jf. omtale i kapittel 4.5. Men minst like viktig er ein reell vilje til å få til noko. Ofte er samarbeid mellom fleire kommunar ein naturleg og fornuftig strategi som kan vere med på å gi ekstra tyngd og kraft i samfunnsutviklarrolla. Lokalt engasjement og pådrivarkraft kombinert med trua på eigen innsats er avgjerande for graden av måloppnåing av denne typen arbeid. Desse føresetnadene kan berre skapast og utviklast lokalt. Regjeringa ser det som ei viktig oppgåve å underbyggje og stimulere til dette. Planloven har fulgt dette opp og legger økt vekt på kommuneplanens samfunnsdel som vil være en viktig arena for å drøfte og avklare kommunen sin samfunnsutviklingsrolle, 11-2 sier dette følgende om samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. HVORDAN GJØR VI DET I ALVDAL Arbeidet med kommunal planstrategi var satt på dagsorden i formannskapets møte 14.06.12. Her følger en oppsummering fra diskusjonen: KOMMUNEPLANARBEIDET Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig styringsdokument. Ved revisjon skal det legges opp til en god politisk arbeidsprosess med debatt om utviklingsretninger. Kommuneplanens samfunnsdel skal angi prioriteringer slik at det blir enklere å se hva som er behovet for oppfølgende planer. Samfunnsdelen skal følges opp med delplaner/temaplaner for de prioriterte satsingsområdene. Det skal også tilstrebes en bedre kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan og budsjett for å vise tydeligere hva som er det politiske handlingsrommet. Spesielt er dette viktig i perioder med stram økonomi. Det bør også avsettes bedre tid til den politiske prosessen med økonomiplan og budsjett for å få til koblingen til kommuneplanen Konklusjon: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er gjeldende for perioden 2008-2020 og vil ikke ha behov revisjon første del av perioden 2012-2015. Det gjelder også Kommunedelplan Alvdal tettsted 2011-2014 som ble vedtatt av kommunestyret 29.09.11. Side 7 av 21
Sak 9/12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Tilnærming I Alvdal startes først arbeidsprosessen med kommunal planstrategi. Denne skal ha følgende geografiske perspektiver avhengig av hvordan de ulike utfordringer defineres. Arbeidsprosessen vil avklare hvilket geografisk perspektiv de ulike utfordringer defineres inn under. Regionalt perspektiv Mange utfordringer vil utpeke seg som regionale og være felles for alle kommunene i Fjellregionen. Det er både viktig og riktig at planstrategien tar opp og omhandler utviklingen i omlandet/nabokommunene fordi dette påvirker hvilken rolle Alvdal kommune skal ta i forhold til samfunnsutvikling og interkommunale tjenesteløsninger Alvdal tettsted Alvdal tettsted har en viktig funksjon både når det gjelder handel, service, kultur, skoletilbud/utdanning og bosetting noe som bør synliggjøres i vårt strategiarbeid, jfr KDP Alvdal tettsted 2011-2014(29) Bygdene Det blir viktig å legge til rette for at også bygdene omkring oppleves som livskraftige og attraktive. Bygdene bør utvikle sitt «varemerke» og kunne tilby attraktive bomuligheter (småbruk, store tomte) samt et aktivt foreningsliv. Utfordringer og muligheter for Alvdal-samfunnet Verdiskaping og nye arbeidsplasser Fortetting og utviklingsretning for Alvdal tettsted er avklart i KDP Alvdal tettsted. Utvikling på Steia og Steimosletta byr på både muligheter og utfordringer. Nærings-, handelsog serviceanalysen fra NIBR skal legges til grunn for konkretisering og oppfølging i kommunal planstrategi. Landbruksnæringen selv, men også annen landbruksrelatert næring er viktig for framtidig sysselsetting, jfr Landbruksplan for Alvdal. Boligpolitikk tilflytting og attraktivitet Nye områder for boligutvikling er avklart i kommunedelplan for Alvdal tettsted. Tilflytting og boligbygging er nært relatert til etablering av nye arbeidsplasser. Utfordringen er å se denne koblingen samt å legge til rette for at boligområdene blir attraktive Kultur og trygge lokalsamfunn Steia handelssenter er under opprusting gjennom stedsutviklingsarbeidet Sentrum er et viktig sosialt møtested som skal være attraktivt for ungdom, tilflyttere, ferierende og de som bor. Et rikt og allsidig kulturliv er viktig for å skape attraktivitet og et trygt lokalsamfunn. Infrastruktur og kommunikasjon Dette er tematikk som er viktig for hele regionen og som bør ha et regionalt perspektiv Utfordringer og muligheter for Alvdal kommune som organisasjon og tjenesteyter Utfordringen er å etablere en mer helhetlig og strategisk tilnærming på forvaltnings- og utviklingspraksis i Alvdal kommune. Dette krever helhetlig tenkning og gode prosesser som gir sammenheng i og eierskap til styringsdokumentene. Styringsdokumentene må bli underlagt en prosess som medfører at de brukes aktivt i hele organisasjonen. For Alvdal kommune som organisasjon betyr det blant annet at det er nødvendig å få til en bedre kobling mellom kommuneplan, budsjett og økonomiplan, både i prosess og dokument. Side 8 av 21
Sak 9/12 Arbeidet med «Styringskort 2012» tar for seg følgende tematikk: - Økonomi - Medarbeidere og kompetanse - Innbyggere - Utvikling og satsing Saksvurdering Rådmannen ser positivt på oppstart av det overordnede kommuneplanarbeidet. Dette er en viktig arena for å styrke kommunens strategiarbeid både i forhold til: Alvdalssamfunnet Demokrati, involvering og åpenhet Kommunen som organisasjon og egen tjenesteproduksjon Rådmannen er opptatt av kommunens samfunnsutviklingsrolle og vil at denne styrkes i årene fremover. Kommuneplan er et viktig styringsverktøy som skal gi klare politiske prioriteringer og avklare viktige områder for samfunnsutvikling samt bidra til å effektivisere tjenesteproduksjonen For å kunne få dette til er det viktig å kunne ha en effektiv og funksjonell arbeidsdeling mellom administrasjon og politikk blant annet gjennom et godt delegeringsreglement. KOMMUNAL PLANSTRATEGI Tilnærming Rådmannen vil foreslå at kommunal planstrategi i hovedtrekk får en slik tilnærming: I. Alvdal kommune som organisasjon og tjenesteyter II. Alvdal-samfunnet utfordringer og muligheter Sentrale tema som skal omhandles i utfordringsdokumentet: Infrastruktur og kommunikasjon Verdiskaping og nye arbeidsplasser Kultur og trygge lokalsamfunn Boligpolitikk tilflytting og attraktivitet Endelig avklaring om tematikken er regional og/eller lokal relatert vil skje i den videre arbeidsprosessen. Rådmannen vil også minne om at følgende tematikk må ivaretas på en funksjonell og god måte. Dette er tema som er gitt fokus fra sentrale myndigheter blant annet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 24.06.11, og/eller nedfelt i eget lovverk: Naturmangfold, landskap og kulturmiljø Folkehelse og forebyggende arbeid for utjevning av sosiale forskjeller Tilgjengelighet for alle og estetikk Klima og energi Barn og unges oppvekstmiljø Kunnskapsgrunnlaget og prosessen For å kunne legge til rette for en god politisk prosess mener rådmannen det er nødvendig å ha et godt og lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som peker på framtidige utfordringer og muligheter. Formål med dokumentet er å danne grunnlag for perspektiv og gode politiske prosesser. Dokumentet utformes med fokus på utfordringer og muligheter slik at det blir funksjonelt og anvendbart og kan benyttes i arbeidet med planstrategi, men også i fortsettelsen når kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal rulleres Side 9 av 21
Sak 9/12 Det har vært en diskusjon om hvorvidt det skal leies inn ekstern kompetanse til utarbeidelse av et utfordringsdokument. Tidsmessig foreligger det press på administrasjonen, noe som tilsier at dette burde ha vært gjort ved innleid kompetanse. På en annen side foreligger det en betydelig mengde dokumentasjon, både samfunnsmessig og rettet mot kommunen som tjenesteyter. Derfor vil arbeidet med å utforme et utfordringsdokument i praksis bety en sammenfatting og oppstilling av kjente forhold. Det er også viktig å være ederuelig i ressursbruken på et overordnet planstadium, da vi vet at de største utfordringene ligger i å få effektuert mange av våre planer til praktisk handling. Det er her skoen trykker mest. Da er det viktig å bruke ressursene der i større grad. Utfordringsdokumentet tenkes derfor utarbeidet av rådmann og organisasjonsleder i samarbeid med ledergruppa. Dokumentet tenkes utarbeidet kortfattet og konkret. 1. Alvdal kommune som organisasjon og tjenesteyter Rådmannen har ansvar for å utvikle Alvdal kommune som organisasjon. Her vil strategiutvikling og lederskap være sentrale tema. Rådmannen mener utfordringen er å etablere en mer helhetlig og strategisk tilnærming på forvaltnings- og utviklingspraksis. Dette krever helhetlig tenkning og gode prosesser som gir sammenheng i og eierskap til styringsdokumentene. Dette vil omhandle blant annet: Utvikling, levering og oppfølging av tjenestetilbudet Medarbeiderperspektivet Samfunnsutviklingsrollen Rådmannen mener at vi her må bygge videre på omorganiseringsarbeidet og arbeidet som er nedlagt i «Styringskort 2012» som har fokus på: - Økonomi - Medarbeidere og kompetanse - Innbyggere - Utvikling og satsing 2. Alvdalssamfunnet. Det er nødvendig å ha et godt og lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som peker på framtidige utfordringer og muligheter for samfunnsutviklingen. Denne delen av utfordringsdokument baseres på kunnskap som vi allerede har gjennom: - Regionalt framsyn ØF- Notat nr 3/2011. - Regional plattform ØF Rapport nr 09/2010 - Handels- og senterutvikling. Delanalyse for Alvdal tettsted NIBR 2011 - Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2008-2020. - KDP Alvdal tettsted 2011-2015(20) - Landbruksplan for Alvdal FRAMDRIFT OG POLITISK PROSESS Framdrift og politisk prosess 14.06.12 Fast utvalg for plansaker -Drøfting og avklaring av oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi 23.08.12 Sak i Fast utvalg for plansaker vedtak om oppstart, organisering, tilnærming, prosess og framdrift. Side 10 av 21
Sak 9/12 Sept. 12 Administrativt arbeid utfordringsdokument ferdigstilles Okt.12 Fast utvalg for plansaker/kommunestyret presentasjon av utfordringsdokument og drøfting. Okt. - nov-12 Administrativt arbeid- utkast til planstrategi Nov. 12. Fast utvalg for plansaker drøfter utkast til planstrategi Nov. 12. Kommunestyret drøfter utkast til planstrategi Januar -13 Fast utvalg for plansaker og kommunestyre vedtak om planstrategi Innstilling: 1. Fast utvalg for plansaker vedtar oppstart av arbeidet med Kommunal planstrategi i henhold til planlovens 10-1. 2. Fast utvalg for plansaker slutter seg til rådmannens forslag til tilnærming, framdrift og politisk prosess 3. Fast utvalg for plansaker slutter seg til at det utarbeides et utfordringsdokument som benyttes i arbeidet med planstrategi og senere ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, dette i tråd med beskrivelse i saksframstillingen. Side 11 av 21
Sak 10/12 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 10/12 REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK 1. GANGSBEHANDLING Arkiv: PLA R31 Arkivsaksnr.: 11/1041-017 Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg 24/11 Fast utvalg for plansaker 10/12 Fast utvalg for plansaker Møtedato 01.12.2011 23.08.2012 Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret. Vedlegg: 1. Planprogram, vedtatt den 01.12.11 2. Konsekvensutredning, datert 05.07.12 med rapporter fra Geofuturum ang. grusforekomsten (mai 98, aug. 98). 3. Sjekklisten ROS, datert 19.01.12 4. Planbeskrivelse, datert 05.07.12 5. Plankart, datert 05.07.12 6. Planbestemmelser, datert 05.07.12 Melding om vedtak sendes til: Solvang og Fredheim AS, Brutippen 13, 2550 OS Britt Guri Nordtun, 2560 ALVDAL Torbjørn Løkken, 2560 ALVDAL Saksopplysninger Solvang og Fredheim AS har på vegne av grunneier Torbjørn Løkken (gnr. 18/3) og Brit Guri Nordtun (gnr. 18/34) utarbeidet forslag til reguleringsplan for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak. I kommunedelplan for Alvdal, vedtatt 03.12.09 er området avsatt til masseuttak. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 12 av 21
Sak 10/12 Bildet viser utsnitt av kommuneplan, vedtatt 03.12.09. I kommuneplanbestemmelse nr. 10 er det angitt følgende krav om reguleringsplan; «For områder for råstoffutvinning som angitt nedenfor kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a), 86b) og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan kreves for områder for råstoffutvinning merket med R på plankartet: - Brennbakkmoen / Kjølldalen - Brekka Før uttak kan iverksettes, skal uttaksmengde (volum), overflateareal som tillates utnyttet og uttaksdybde avklares. Uttaksdybde skal angis. Det samme gjelder terrengbehandling, planering, lukking og tilbakeføring til annen bruk etter uttaksslutt. Det skal utarbeides driftsplan for uttakene. Øvrige avsatte områder for råstoffutvinning i planen er mindre grustak der grusen i hovedsak blir brukt til vedlikehold av lokale veier og der årlige uttaksmengder er mindre enn 1000 m3. For disse områdene kreves ikke reguleringsplan, med mindre årlig uttak overstiger 1000 m3.» Det totale planområdet utgjør et areal på 690 daa. Planområdet ligger om lag 5 til 6 kilometer sørvest for Alvdal sentrum. Området har atkomst via fylkesveg 684 og forlengelsen av denne via kommunal veg. Vegen inn mot Kjølldalen og Brennbakkmoen er privat, og området som er foreslått regulert har atkomst via to forgreininger av denne private vegen. Mot vest er planen avgrenset mot Finnbudalsbekken, og Varmoan Naturreservat. I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 skal planspørsmålet legges frem for kommunen i møte før planarbeidet igangsettes. Den 22.03.11 ble det avholdt en formell forhåndskonferanse mellom kommunen og forslagsstilleren/konsulent av planen. I møtet redegjorde forslagsstilleren og hans konsulent for de forholdene som de ønsket og fremme som forslag til ny reguleringsplan. Administrasjonen gav i møtet en foreløpig tilbakemelding på de forholdene som ble tatt opp i møtet. I møtet ble det konkludert med at det beskrevne forslaget til regulering var av en slik størrelse og et sik omfang at planprosessen måtte omfatte en konsekvensutredning (KU). Side 13 av 21
Sak 10/12 I forhåndskonferansen ble det videre gjort en foreløpig vurdering av antatt viktige planfaglige tema som skulle synliggjøres i planprogrammet og utredes i konsekvensutredningen. Utredningene skulle vurderes opp mot konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften) hvorvidt planforslaget ville medføre vesentlig virkninger for miljø og samfunn. Kommunen som er ansvarlig myndighet skal tidligst mulig ta stilling til om en reguleringsplan eller et tiltak faller inn under kriteriene for utredningsplikt for konsekvenser. For reguleringsplaner skal dette skje før varsel om oppstart av planarbeidet etter plan og bygningslovens 12-8. I dette tilfellet ville planen omfatte mer enn 200 daa areal til masseutvinning noe som medfører et automatisk ansvar for KU jfr. KU-forskriftens vedlegg 2. Varsel om igangsetting av planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn ble varslet etter plan- og bygningslovens 12-8 og 4-1 ved eget brev til regionale myndigheter, naboer, berørte lag og organisasjoner den 08.06.11. Samtidig ble det kunngjøring i annonse i Østlendingen og på kommunens hjemmesider. I varselet om oppstart ble det opplyst om hensikten med planarbeidet samtidig som det i planprogrammet ble gjort rede for hvordan planen og planprosessen skulle utrede og vurdere forholdet til konsekvenser jfr. virkningene for miljø og samfunn. Merknads- og høringsfristen ble satt til 08.08.11. Det kom inn i alt 6 merknader innen fristens utløp, 5 av merknadene kom fra offentlige instanser, den siste fra en privat nabopart. Under følger et resymé av merknadene med foreløpige vurdering: Fylkesmannen i Hedmark, datert 18.07.11: Fylkesmannen viser til viktigheten av at planen utredes og vurderes etter gjeldende forskrift, særlig siden det her er krav til konsekvensutredninger. Ut over plan- og bygningslovens krav er det også viktig at det gjøres vurderinger av forurensningsforskriftens 30 og at vurderinger av dette også omfattes av planforslaget, slik at et endelig planforslag kan ta høyde for å dempe slike konsekvenser eller minimere risiko for eventuell uønsket hendelse. Planforslaget må videre ta hensyn til naturmangfoldet, risiko- og sårbarhetsanalyse og landskapstilpasning mv. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert 08.08.11: Dersom grustaket antas å påvirke grunnvannstanden i området, må dette undersøkes nærmere, og temaet bør innarbeides i planprogrammet. Hedmark fylkeskommune, datert 29.06.11 og 11.11.11: Fylkeskommunen bemerker at planprogrammet skal gjøre rede for behov og opplegg for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn, samt gjennomføring av uttak i driftsperioden. Kulturvernavdelingen har gjennomført befaring av planområdet og det er gjort funn av en fangstgrav i den østre delen av planområdet. Siden dette er et automatisk fredet kulturminne må denne ivaretas i planforslaget i henhold til lov om kulturminner eller eventuelt søkes frigitt. Statens vegvesen, datert 04.08.11: Vegvesenet viser til at et så stort tiltak må utredes hva gjelder kapasitet for transport av masser, herunder vegdimensjonering og øvrige forhold som er konsekvenser av økt transport i planforslaget. Særlig vises det til atkomst via og forbi etablert boligbebyggelse på Plassen og Moan. Et viktig poeng her er også barnas skoleveg som vil bli berørt i dette området. Dette må synliggjøres i utredningene og i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Side 14 av 21
Sak 10/12 Direktoratet for mineralforvaltning, datert 15.07.11 og 23.11.11: Direktoratet for mineralforvaltning skriver at mineralressursen må inn i planen og utredningene og synliggjøres som eget tema. Grusressursen må beskrives og dokumenteres mht. størrelse, kvalitet og variasjoner. Det må videre synliggjøres at grusforekomsten kan brukes til formålet som er tiltenkt, ellers er ikke grunnlaget for regulering tilstede. Dersom kvaliteten er god skal ressursen utnyttes på best mulig måte. Blant annet stiller dette krav til kunnskap om grusressursen, herunder også potensiale for volum på uttak jfr. bunnkote og grunnvannsnivå. Disse forholdene må inn i Planprogrammet og redegjøres for i kommende planprosess. Brit Guri Nordtun og Roger Stormoen, e-post datert 08.08.11. De er interessert i å kunne utnytte ressursene på Brennbakkmoen/Kjølldalen, men er usikre på fremgangsmåten for å kunne gjøre dette. De ønsker å delta i planen. I etterkant av at de innkomne merknadene var oppsummert og vurdert, ble det gjort vurderinger om det var hensiktsmessig å utvide planområdet noe mot øst for å inkludere eiendommen Nordtun (gnr/bnr 18/24). Dette er i tråd med grunneiers merknad som gjengitt i merknad nr. 6 over. Det ble vurdert at dette var hensiktsmessig, samtidig som en tok ut en del av planforslaget som omfattet en del av plangrensen mot nord, siden dette var et grustak som i hovedsak var avsluttet. Kommunen har på bakgrunn av denne endringen konkludert med at det ikke er behov for å varsle ny oppstart av planarbeidet siden arealet mot øst også er avsatt til slikt formål i kommuneplanen. Bakgrunnen for dette er at konsekvensutredningen ivaretar dette området ved å vurdere ulike alternativ for uttak, også med eventuelle rekkefølgebestemmelser ut fra områdets størrelse og omfang og hensynet til naturmiljø. Konsekvensvurderingene vil bare bli grundigere og i større grad gjenspeile de naturgitte og virkelige forholdene dersom en inkluderer større arealer. På bakgrunn av merknadene som kom inn til høringen av planprogrammet og varsel om oppstart ble Planprogrammet revidert og justert noe. Blant annet er merknadene fra Direktoratet for mineralforvaltning ivaretatt. Direktoratet har etter revisjon og vedtak av planprogrammet akseptert revidert forslag. Oppdatert planprogram ble vedtatt den 01.12.11 med de føringer kommunen hadde skissert. I konsekvensutredningen er det gjort rede for forholdet til forventede miljø- og samfunnsmessige forhold etter utredningskravene som er beskrevet i planprogrammet. Det er utredet to alternativer; Alt 1: Finnbudalsvegen erstattes av dagen driftsveg på M1 og forlenges inn på Finnbudalsvegen lenger sør. Uttaksområdet blir sammenhengende med utgangspunkt i dagens uttak. Alt 2: Finnbudalsvegen opprettholdes slik den ligger i dag. Det etableres to uttaksområder på to ulike eiendommer. Solvang og Fredheim as har på vegne av tiltakshavere, Løkken og Nordtun fremmet alt. 2 som den samlet sett beste totale løsningen. Planforslaget bygger derfor videre på dette alternativet. Side 15 av 21
Sak 10/12 Sakvurdering Området har i en årrekke blitt benyttet til massetak med tilhørende driftsaktivitet. Det har blant annet blitt knust grus, produsert asfalt og tatt ut ulike former for gruskvalitet de siste årene. Den siste tiden har det blitt produsert asfalt som kjøres til Atna for ny asfalt på Rv. 3. Det er gjennomført prøvegraving ved ulike steder innen planområdet. Prøvene fra disse områdene viser ulik sammensetning av masser og mineraler i massene. Dette gjør at ressursen i fjelltaket vil kunne benyttes til mange ulike typer formål for grus, asfalt, fyllmasser osv. I all hovedsak er hovedformålet i reguleringsplanen regulert til bebyggelse og anlegg, masseuttak. Dette formålet utgjør 472 daa. Innenfor området som er regulert til masseuttak er det i bestemmelsene åpnet for uttak, lagring, knusing og lagring av masser mv. Det er i planbeskrivelsen vist til at pigging og knusing av masser fortrinnsvis skal lokaliseres i uttakskant av massetaket for å minimere støy- og støvflukt. Det åpnes også i reguleringsbestemmelsene for å føre opp midlertidige tekniske installasjoner tilknyttet drifta. Det er i planbeskrivelsen vist til at strømmen skal produseres ved mobilt strømaggregat. Selve uttaksområdene er kategorisert i to ulike områder, M1 og M2. På M1 (gnr. 18/3) er ca. 35 daa ferdig tatt ut. Det ferdig uttatte området nord for Vardvegen benyttes til lagerområde og oppstillingsplass for asfaltverk. Asfaltverk og øvrige tekniske installasjoner er tenkt flyttet etter uttaksområdet, etter hvert som ulike etapper ferdigstilles. Utgangspunktet for M2 vil bli avklart i driftsplanen for dette området. Størrelsen på uttaksetappene og hvor en skal igangsette driftsuttaket vil avklares i driftsplanen. De øvrige områdene er regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og landbruks-, natur- og friluftsområde. Grønnstrukturen har underformål vegetasjonsskjerm og er tenkt som en skjermende effekt mot tilgrensende regulerte arealer. I landbruks-, naturog friluftsområdet er det i bestemmelsene vist til at jord,- og skogbruk, samt jakt og beite skal kunne drives som før. Dette området utgjør om lag 168 daa. Massetaksområdet skal tilbakeføres til landbruksformål etter hvert som uttaksområdet avsluttes etappevis. Ferdig uttatte områder skal fortløpende istandsettes og tilbakeføres/revegeteres til naturlig formål. Ferdige skråninger i utkantene skal gis en helning på 1:3 og disse skråningene skal også revegeteres. Side 16 av 21
Sak 10/12 Flybilde fra 2009 med inntegnede formålsgrenser fra planforslaget viser at uttaket i vest allerede går ca. 5-7m innenfor område regulert til vegetasjonsskjerm. Det er viktig at dette tas hensyn til i forbindelse med videre drift / revisjon av driftsplan, slik at denne sikrer at stuffen får en skråning på maksimalt 1:3 i henhold til reguleringsplanbestemmelse 4 og at vegestasjonsskjermen opprettholdes slik som foreslått ved formålsgrensene i reguleringsplanen. I planforslaget beholder man en hensynssone på 15m på begge sider av vegen. Terrenget rundt vil bli senket tilsvarende bunnkoten for økonomisk forekomst, forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med grunnvannet. I praksis sier ikke planforslaget noe om hvor høyt i terrenget Finnbudalsvegen etter hvert vil ligge i forhold til uttaksområdet, siden det ikke er fastsatt konkret bunnkote. Ved å legge hensynssone inntil vegen åpnes det for at vegen på sikt kan bli senket for å ta ut grusressursene. Ved senkning av vegen vil en så måtte ta hensyn til grønnstrukturen ut fra landskapssituasjonen som da vil oppstå. I konsekvensutredningen er det angitt at bare alt. 2 gir to uavhengige driftsløsninger, en for M1 og en for M2. Siden dette planforslaget ikke stiller krav til rekkefølge for uttaksområdene M1 og M2, er det ikke angitt noen styring av uttakene. Det vil da være opp til driftsplanen(e) og de enkelte grunneiere hvordan de ønsker å løse dette i samarbeid med Direktoratet for Mineralforvaltning. I planbestemmelsene er det bare angitt rekkefølgekrav om at Finnbudalsvegen må rustes opp til vegklasse samleveg 1 med tillatt akseltrykk B10 før M2 kan iverksettes. Innholdet i driftsplanen, slik som driftsveger, uttaksretninger etc. er ikke styrt i reguleringsplanen, nettopp for at driften skal bli så rasjonell som mulig. Det er rammene som fastsettes i reguleringsplanen. Argumentet om å velge alt. 2 for å få to uavhengige drivere faller derved etter rådmannens vurdering bort. I praksis er den reelle forskjellen mellom alt. 1 og alt. 2 i konsekvensutredningen forholdet til Finnbudalsvegen. I rapporten til Geofuturum angis det et uttaksvolum beregnet til 1,5 mill m3. Med de forutsetninger planforslaget gir, er Geofuturum sitt uttaksvolum beregnet på nytt av regulant til ca. 1.0 mill. m3. Imidlertid har Solvang og Fredheim as beregnet nytt volumet til å være 1,7 mill. m3 (med dagens bunnkote 655,5). Med et årlig uttak er beregnet til 30-40.000 m3. Det vil si at dette grustaket vil dekke masseuttak for de nærmeste enten 25-33 årene eller 43-57 årene. Bunnkoten økonomisk forekomst er ukjent. Det vil derfor ikke være mulig å anslå noe konkret uttaksvolum eller uttakstid utover beregnet 25-53 år forutsatt dagens uttaks-mengde. Videre forutsetter konsekvensvurderingen at bunnkoten for økonomisk forekomst ikke skal komme i konflikt med grunnvannsnivået og forurensningsfare ved avrenning eller lekkasjer fra maskiner og utstyr som brukes i driften av massetaket. Rådmannen er usikker på hvorvidt det er mulig å gi slike forutsetninger, når grunnvannsstanden ikke er kjent. I praktisk drift vil man trolig ikke oppdage en ev. konflikt med grunnvannet, før det er for sent og det må gjøres avbøtende tiltak med igjenfylling. Risiko for lekkasje fra maskiner og utstyr vil i en slik periode være kritisk. Imidlertid viser årelang drift i eksisterende massetak ingen konflikt med grunnvannsnivået, og det er trolig liten sannsynlighet for at problemstillingen vil bli reell. I kommuneplanbestemmelsen er det angitt av bunnkoten skal angis og dette har vært diskutert med regulant. I denne saken er planområdet meget stort og terrenget har litt helning. Dette gjør at det ikke vil være lite hensiktsmessig å definere en bestemt bunnkote for hele uttaksområdet. Rådmannen er imidlertid noe usikker på hva som er den beste løsningen i dette tilfellet, og planforslaget legges fram uten en regulert bunnkote. En høring vil kunne gi en nærmere avklaring på dette forholdet. Side 17 av 21
Sak 10/12 Konsekvensutredningen sier at planområdet ligger innenfor leveområde for villrein sone 4 i forlag til regional plan for Sølnkletten. Kommunens temakart viser at uttaksområdet er en del av kalvingsområde og vinterbeite. Plan- og bygningslovens 8-2 sier at regional plan skal legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen. I konsekvensvurderingen forutsettes det at området er overveid og utredet gjennom kommuneplanprosessen, siden området der er avsatt til råstoffutvinning. Imidlertid ble kommuneplanen vedtatt i 03.12.09 og regionalplan for Rondane og Sølnkletten ble vedtatt av felles fylkesting 27.09.11. (Fylkesmennene har imidlertid bedt om at planen bringes inn for Miljøverndepartementet fordi de mener at planen innebærer en vesentlig svekkelse av villreininteressene i forhold til gjeldene plan, saken er ikke avklart). Plan- og bygningslovens 1-5 sier at ny plan eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal, med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller regional planbestemmelse. I det vedtatte plankartet for regional plan Rondane og Sølnkletten er imidlertid masseuttaksområdet lagt ut til bebyggelse- og anlegg, og kommer derved ikke i konflikt med villreininteressene. Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsvurdering som følger vedlagt til planforslaget. Denne viser ingen særlige forhold som har stor negativ konsekvens ved uønsket hendelse, det er vist til at det er en risiko ved planforslaget. Sjekklisten for risiko- og sårbarhet viser til flere forhold som kan iverksettes for å minimere fare for uønskede hendelser. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8-12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer. Alle disse tema er av forslagsstiller konkludert med at de ikke blir vesentlig tilsidesatt som følge av reguleringsplanforslaget. Med en god vegestasjonsskjerm rundt hele uttaksområde og mot bekkedraget, synes det ikke å være avgjørende konflikt til å vurdere føre-var - prinsippet i 9. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Det utarbeidede forslaget til reguleringsplan er i tråd med overordnet kommuneplan og konsekvensutredningene i planen viser at det ikke vil kunne forventes vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Rådmannen legger derfor til grunn at planforslaget kan fremmes til behandling med positiv innstilling om å legge planen ut til offentlig ettersyn for å få tilbakemeldinger fra de berørte fagmyndigheter og øvrige partsinteresser. Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 12-10 fremmer det faste utvalget for plansaker i Alvdal kommune reguleringsplanforslaget for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak, planid R31 og vedtar å legge ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. 2. 3. 4. 5. Konsekvensutredning, datert 05.07.12. Sjekklisten ROS, datert 19.01.12 Planbeskrivelse, datert 05.07.12 Plankart, datert 05.07.12 Planbestemmelser, datert 05.07.12 Side 18 av 21
Sak 11/12 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 11/12 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET (RULLERING) OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM HØRINGSUTTALELSE Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/660-001 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg 11/12 Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Møtedato 23.08.2012 Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet (utkast 20.06.12) Kart, avgrensing av planområdet Andre dokumenter i saken 1. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET(RULLERING) OPPSUMMERINGSMØTE MED TYNSET/ALVDAL, datert 07.08.2012 2. OPPSTART AV PLANARBEID OG OFF. ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, datert 14.06.2012 Melding om vedtak sendes til Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer Saksopplysninger Alvdal kommune har mottatt varsel om oppstart av arbeid med ny Regional plan for Dovrefjellområdet (revisjon av eksisterende Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet), samt forslag til planprogram på offentlig høring, fra Oppland fylkeskommune, Regionalenheten. På bakgrunn av Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) har Miljøverndepartementet i brev datert 14.05.07 bedt fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer for fjellområder med villrein i Norge. Regjeringens målsetting er at det skal fastlegges en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i fjellområdene som skal forene mål om lokal utvikling og sikring av villreinens leveområder. Regjeringen har utpekt 10 villreinområder som er spesielt viktig for artens framtid i Norge. Disse områdene vil få status som Nasjonale villreinområder (Blant disse er Rondane, Sølnkletten, Snøhetta, Knutshø, og Forollhogna.) I tillegg skal det utpekes to Europeiske villreinregioner. Dovrefjellområdet vil inngå i Det nordlige europeiske villreinområdet gjennom Knutshø, Rondane, Snøhetta og Sølnkletten villreinområder. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 19 av 21
Sak 11/12 Gjeldende fylkesdelplan; Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, ble godkjent av Miljøverndepartementet (MD) så seint som i 2009. I sitt godkjenningsbrev stilte MD krav om snarlig rullering for å fastsette grenser for det nasjonale villreinområdet i Snøhetta og Knutshø.. Avgrensingen av villreinområder og randområder vil derfor ha hovedfokus i planarbeidet. I tillegg skal retningslinjer for arealbruk i planområdet gjennomgås og justeres i tråd med dette. Planen omfatter hele Dovrefjell, fra Tynset i øst til Rauma i vest, og omfatter areal i Hedmark, Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal fylker, i Tynset, Alvdal, Folldal, Rennebu, Oppdal, Dovre, Lesja, Sunndal, Nesset og Rauma kommuner. Ytre avgrensing av planområdet følger FV 29 til RV 3 (Folldal til Alvdal), og RV 3 fra Alvdal til Tynset, Kvikne og grense mot Rennebu (se vedlagte kart.) Over 4 000 km2 er vernet etter naturmangfoldloven eller viltloven. Disse områdene påvirkes ikke av den regionale planen. Gjennom god planlegging vil det kunne være rom for både bruk og vern av Dovrefjellområdet, selv om det i noen tilfeller vil medføre en prioritering mellom bruk og vern. Planområdet dekker så stort areal at det skal være mulig å følge signalene fra MD i brev av av 02.04.08: Sikring av villreinens leveområder skal ligge til grunn for utviklings- og utbyggingstiltak i planområdet. Forslag til planprogram gjør nærmere rede for hensikten med planarbeidet, prosess, organisering og kunnskapsinnhenting. Forslaget er utarbeidet og vedtatt i alle fire fylkeskommuner. Sentrale tema vil være eksisterende og ny kunnskap om villrein, ferdsel, utbyggingsområder og samfunnsutvikling. I tillegg skal det også gjennomføres en konsekvensutredning på overordnet nivå etter plan- og bygningslovens 4.2, for følgende tema: Landbruk Næringsutvikling /lokal økonomi / utbygging Lokaldemokrati og identitet Forsvaret Friluftsliv Kulturminner Biologisk mangfold Drift av eksisterende anlegg for kraftproduksjon Småkraftverk Uttak av mineraler og løsmasser Samferdsel ROS. Sekretariatet: Styringsgruppe: Faggruppe: Oppland fylkeskommune Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella, med representasjon fra Villreinnemnda. Fylkesmannen møte- og talerett Alle berørte kommuner, villreinnemnd, villreinutvalg, fylkesmenn og fylkeskommuner. Side 20 av 21
Sak 11/12 Referansegrupper: Behovet vurderes lokalt I forbindelse med at planen legges ut på høring vil det bli arrangert en felles åpen konferanse om planforslaget. Det er opprettet en egen nettside for planarbeidet hvor alle dokumenter er tilgjengelig: http://www.oppland.no/rpvillrein/dovrefjellomradet/. Saksvurdering Alvdal kommune har noe areal lengst øst i planområdet. Aktuelt fokusområde i Alvdal som er nevnt i planprogrammet er Hytteområder og reiselivsdestinasjonen på Savalen i Alvdal og Tynset Det vil være viktig å få fram i hvilken grad utbygging i området kan tillates, og i hvilket omfang. Arealbruk i området er en side av saken, den trafikken som dette genererer inn i villreinens leveområde er en annen sak. Det vil derfor være viktig, på et overordnet nivå, å se på hvilke konsekvenser ulike utbyggingsmønster vil ha for villreinens leveområde, og hvilke lokaløkonomiske effekter eventuelle restriksjoner på utbygging vil ha. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Regional plan for Dovrefjellområdet bidrar til ei bærekraftig utvikling, med positive konsekvenser for det biologiske mangfold i Alvdal kommune. Rådmannen konkluderer etter dette med at det fremlagte planprogrammet for Regional plan for Dovrefjellområdet legger opp til en bred og grundig prosess som vil ta høyde for de aktuelle problemstillinger i Alvdal, og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Innstilling: Alvdal kommune, kommunestyret, gir sin tilslutning til planprogrammet for Regional plan for Dovrefjellområdet. Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne representant fra plan, byggesak og geodata til faggruppa. Side 21 av 21