Grønn Kontakt Status markedsutvikling elbiler i Norge November 2013
Hovedbudskap Tilgangen på offentlige tilgjengelig nasjonal ladeinfrastruktur er en forutsetning for vellykket elektrifisering av transportsektoren!! 2
Markedsmodeller Følgende markedsmodeller er mulig: a) Markedsbasert konkurranse modell (Norge, UK, Nederland, Tyskland) Avkastning på investeringen skal dekkes av inntekter fra brukerne av ladeinfrastrukturen. Forutsetter offentlig støtte til investeringer i starten inntil man når kritisk masse. Prismodeller settes i markedet b) Integrert monopolistisk infrastruktur modell (Portugal, Estland, Irland) Investeringer i offentlig tilgjengelig nasjonal infrastruktur gjøres av nettselskaper og investeringen integreres inn i nettariffen og fordeles på alle nettbrukere (i praksis alle innbyggerne i landet). Prismodeller settes av myndighetene. Begge modeller kan håndtere et massemarked for elbiler i fremtiden. 3
Grønn Kontakt AS eies av Innovasjon og FoU AS BKK AS Dalane Energi IKS EB Nett AS Eidsiva Vekst AS Elverum Energi AS Finnås Kraftlag SA Fosenkraft AS Hallingdal Kraftnett AS Helgelandskraft AS Istad Kraft AS Nordmøre Energiverk AS Notodden Energi AS NTE Holding AS Selbu Energiverk AS SKL Marked AS Sogn og Fjordane Energi AS Sunnfjord Energi AS Statkraft AS Tafjord Kraftnett AS Troms Kraft AS Tussa Energi AS Vesterålskraft Nett AS Kraftbransjen samles om drift av ladeinfrastruktur for elbiler 4
Grønn Kontakts eiere er godt fordelt over landet. Et bredt eierskap kan gi stordriftsfordeler i rollen som eier og operatør av ladeinfrastruktur 5
Hurtigladere til Grønn Kontakt og dets eiere Grønn kontakts planer for hurtigladere 2013/2014: 1. Buskerud: 8 ladere i drift 2. Agder: 2 ladere i drift A. Har bestilt 2 nye ladere B. Har søkt Transnova om 3 nye 3. Rogaland: B. Har søkt Transnova om 3 nye 4. Sogn og Fjordane: B. Har søkt Transnova om 5 nye 5. Møre og Romsdal: A. Har bestilt 3 nye ladere B. Har søkt Transnova om 2 nye 6. Telemark B. Har søkt Transnova om 1 lader 7. Oppland B. Har søkt Transnova om 3 nye ladere
Ladeinfrastrukturens ECO system 2013. Kommersielt marked, stor produktutvikling Nyetableringer som krever innovasjon Ny virksomhet (innovasjon) Tradisjonelle aktører rundt ladeinfrastruktur 1. Fortsatt vekst i elbilbransjen vil øke etterspørselen etter ladeinfrastruktur tjenester. IKT-leverandører Ladestasjonsoperatører Leverandører av ladeinfrastruktur Bil produsent Ladestasjonseiere Strøm leverandører 2. Fordi elbilmarkedet er et umodent marked forventer samfunnet at bilprodusenter og kraftselskaper skal spille en viktig rolle i forming av det nye markedet og nye forretningsmodeller. 3. Bygging, drift og vedlikehold skal skje på forretningsmessige vilkår med støtte fra offentlig myndighet i oppstartfasen. 4. Denne offentlige/private modellen vil kreve mye innovasjon både i valg av markedsarkitektur samt utforming av forretningsmodeller og organisering av virksomheter i det nye markedet som skal skapes. Moden virksomhet B2C Nettselskaper B2B 5. Utvikling av en nasjonal ladeinfrastruktur må skapes av robuste nasjonale aktører. 7
Markedsutvikling - faser 2012-2015 2015-2017 2017-2020 Etableringsfase Innovasjonsfase Etablere selskap med daglig leder Videreutvikle businesscase Etablere portefølje med ladepunkter Sikre langsiktig finansiering. Små volumer Teste prismodeller Teste betalingsløsninger Velge teknologi og standarder Utrede behov for roaming Vekstfase Større volumer Tilfredsstillende lønnsomhet Økt konkurranse, konsolidering Ny teknologi Internasjonale løsninger Introduksjon av roamingtjenester Marked Økt vekst Kritisk masse er nådd. Massemarked. Roaming er etterspurt og nødvendig Ny teknologi blir tilgjengelig God lønnsomhet 8
«Roaming» Myndighetene ønsker å legger til rette for at alle kunder kan bruke alle ladestasjoner. Operatørene skal konkurrere på kvalitet, prismodeller, betalingsløsninger og effektiv kundeservice. Dette vil kreve et nasjonalt system for «roaming» av kunder. «Roaming» innebærer at alle operatørene kan registrer alle sine kunder i en felles nasjonal database slik at alle ladestasjoner blir åpne for alle. Dette kan bare skje ved en standardisering av protokoll for utveksling av data mellom markedsaktører og etablering av en nasjonal «roaming» aktør. Roaming» aktøren må enten bygge seg opp med felles nasjonal database som driftes ved bilaterale avtaler til alle markedsaktørene eller med et standardisert avtaleverk som forutsetter lik prising (spot-pris) ved bruk av fremmed infrastruktur eller med et fullt utbygget «clearing- house» hvor alle transaksjoner «cleares» i sann tid i markedet. Den valgte modell må forankres i forskrifter/lov for å kunne gjøres gjeldende for markedsaktører. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette krever ressurser for å kunne realiseres. En slik utvikling ligger derfor noe fram i tid. Man må leve med umodne løsninger i starten. 9
Scenario analyse Estimert vekst av ladbare biler 10
Salget av elbiler «eksploderer» 11
Geografisk fordeling 12
Salg per innbygger Vest Agder har størst vekst i Norge i september 13
Scenario analyse Veksten blir større enn forventet!! Vi kan passere 9.000 solgte elbiler i 2013 Vi kan nå >150.00 elbiler i 2020. 14
Forretningsmodell for Tesla Kontroll på verdikjede fra produksjon av bil til lading av bilen hos kunden. Forhåndsbetalt lading på Tesla sine egne ladestasjoner. Må betale for lading andre steder. Lader bare på AC. Tesla sine ladestasjoner er gratis for Tesla biler og kan derfor ikke benyttes av andre. Har egen standard på ladekabel. Lader på 60/120 kw på egne hurtigladestasjoner. Er selv operatør på egne ladestasjoner. Tesla er interessert i at andre operatører etablerer seg på Tesla sine ladestasjoner. Bygger miljø. GK har samarbeidsavtale i Lyngdal og på Gol. Trenger ikke norske aktører som bygger og drifter relevant ladeinfrastruktur. Har foreløpig ikke inngått avtaler med operatører om samarbeid for å få støtte til tidligfase etablering av ladeinfrastruktur andre steder i Norge. 15
Tesla ladestasjoner. Kan bare brukes av Tesla biler. (AC 120 kw) 16
TESLA - Ladeproblemer Det mest irriterende av alt knytter seg til ladingen. For uten skikkelig lading, er naturligvis en elbil rimelig ubrukelig. Tesla har satt opp et system med superladere, som er gratis og hinsides effektive, men de er altså plassert strategisk plassert mellom de stor norske byene. Vårt problem oppsto hjemme. Elsystemet i huset taklet ikke ladingen, og Teslaen slo ut sikringen. Dermed våknet jeg til bil som hadde vesentlig mindre rekkevidde enn beregnet. Og problemene fortsatte for selv om sikringen ble slått på, og det blinket grønne lys på både bil og lader, som indikerer at alt fungerer som det skal, så ladet den ikke. LADETRØBBEL: Da Tesla plutselig ikke ville lade, var løsningen å ta en «omstart» - slik du gjør når PC-en henger seg opp. Ting tar tid... Vi ble bedt om å holde inne begge menyhjulene på rattet samtidig, lenge, og vips så restartet systemet seg selv. Med omstarten var ladeutfordringen tilsynelatende en saga blott. Likevel, det ble mye plunder og heft, og vi ble for sene til avtalen med TV 2 Nyhetskanalen som skulle lage innslag på den samme bilen. Så lenge du ikke står ved en av Teslas egne superladestasjoner, tar det lang tid å få tilbake god rekkevidde. TESLA 17
Forretningsmodell for japanske biler Disse bilprodusenter fokuserer bare på bilproduksjon. Forutsetter at andre bygger og opererer relevant ladeinfrastruktur. Kan bruke AC opp til 230/1 fase/32a på Euroleaf. Kun 16A på gamle biler. Hurtiglader på DC/50 kw/ CHAdeMO. CHAdeMO er foreløpig ikke blitt standard i EU. Kan være på vei ut. Alle hurtigladerne til GK har CHAdeMO. Ny CHAdeMO standard er ventet. Utsetter levering av multistandardladere. Liten eller ingen kontakt mellom japanske bilprodusenter og GK. Har vært på felles møter. Har ikke hatt noen møter på egenhånd. Trenger norske aktører som bygger og drifter relevant ladeinfrastruktur. Har foreløpig ikke inngått avtaler med operatører om samarbeid for å få støtte til tidligfase etablering av ladeinfrastruktur. 18
Forretningsmodell for VW/BMW/Ford Ovennevnte bilprodusenter fokuserer bare på bilproduksjon. Forutsetter at andre bygger og opererer relevant ladeinfrastruktur. Kan bruke AC opp til 230/1 fase/32a som opsjon. Kun 16A på standard biler. Hurtiglader på DC/50 kw/ccs. CCS er foreløpig ikke godkjentsom standard i EU. Forventes å bli godkjent i løpet av høsten. Svært vanskelig å få leverandører til å levere utstyr før standarden er godkjent. Store problemer med test lading. Kun 2 ladere i Drammen har CCS i dag. Alle nye ladere som bygges vil ha CHAdeMO og CCS. Liten eller ingen kontakt mellom ovennevnte bilprodusenter og GK. Har vært på felles møter med VW og har hatt egne møter med BMW. Signaliserer sterkt at de trenger norske aktører som bygger og drifter relevant ladeinfrastruktur. Har foreløpig ikke inngått avtaler med operatører om samarbeid for å få støtte til tidligfase etablering av ladeinfrastruktur. 19
Forretningsmodell for Renault Franske bilprodusenter er lite aktive i markedet. Vi forventer at de forutsetter at andre bygger og opererer relevant ladeinfrastruktur. Våre første info går ut på at Renault bare kan lade på AC og kun på 400V/3 fase nett. Hvis dette er riktig kan ikke denne bilen lade hjemme uten en tung investering i 400V trafo. Vi forventer at denne kostnaden er forhåndsbetalt og at installasjonen er inkludert i salg av bilen. Hurtiglader må være AC 400 V. 20 kw AC ladere vil være ideelle for Renault. GK har ingen 20 kw AC ladere i dag. Vil komme i løpet av høsten. Liten eller ingen kontakt mellom ovennevnte bilprodusenter og GK. Har tatt kontakt uten tilbakemelding. Signaliserer til Transnova at de trenger norske aktører som bygger og drifter relevant ladeinfrastruktur. Har foreløpig ikke inngått avtaler med operatører om samarbeid for å få støtte til tidligfase etablering av ladeinfrastruktur. 20
Konklusjon Ingen bilprodusenter bortsett fra Tesla har foreløpig bidratt økonomisk til etablering av ladeinfrastruktur. Bilprodusentene forutsetter at private alene eller sammen med det offentlige bygger et nytt marked for ladeinfrastruktur parallelt med veksten i antall elbiler. Manglende standardisering synes ikke å oppta bilprodusentene. 21
Ladeinfrastruktur 22
Status ladeinfrastruktur Veksten i ladeinfrastruktur ligger i dag etter veksten i antall biler. Behovet for lading til nye bilmerker øker. Eksisterende ladeinfrastruktur er tilpasset japanske biler. Det vil ta tid før ladeinfrastrukturen er i harmoni med utviklingen i elbilmarkedet når det gjelder hurtigladere. Bilbransjen kan takke seg selv. De har vært lite interessert i standardisering. Det er et økende behov for en mer lavprisløsning som er tilpasset alle biler. En semihurtig AC lader på 22 kw vil kunne avhjelpe markedet på kort sikt mens vi venter på at landet skal bli bygget ut med hurtigladere. 23
Kjellstad forbruk kwh Jan Februar Mars April Mai Juni Juli August Septem ber 3421 3199 3721 4408 4360 4374 3439 3239 1210 Betaling innført 15.08.2013 Hvor stor er betalingsvilligheten for lading i Norge? Kundene har tatt i bruk andre hurtigladere som fremdeles er gratis rett i nærheten! 24
Tilgangskontroll mot 2020. Operatørene velger å bruke RFID kort for å gi tilgang til laderne i 2013. Det er fordi det er kostnadseffektivt. Bruk av RFID kort er en billig løsning. For å sikre tilgang for alle kombineres denne med en SMS løsning. Denne er dyr og ikke bærekraftig på sikt. Operatørene har i dag ingen reelle lønnsomme alternativ for å gi et tilbud til «ikke kunder». GK tester derfor i dag ut bruk av Apper og ladekabel med ID som alternativer. Dette blir nok fremtiden. Apper kan benyttes både for kunder og ikke kunder mens ladekabler vil være et godt tilbud til kunder. Betalingsløsninger vil på sikt omfatte både fakturering og kredittkort betaling. 25
Hurtigladere på Agder A = Kristiansand (operativ) C = Arendal (operativ) E = Flekkefjord (under bygging) D = Mandal (under bygging) F = Evje (ny søknad) J = Lyngdal (ny søknad) H = Lillesand (ny søknad)
ABB Terra 100.2 hurtigladestasjon på Kjellstad og Kongsberg. (DC 50 kw) 27
ABB Terra 51 hurtigladestasjon i Arendal og Kristiansand. (DC 50 kw) 28
Efacec QC 50eco hurtigladestasjon (multistandard) på Marienlyst, Drammen. (DC 50 kw) 29
GK flexi lader (AC fra 3.6 22 kw) Bilene i dag kan lade AC opp til 3.6 kw Nye tyske/japanske biler kan lade opp AC opp til 7.2 kw Nye franske biler kan lade AC opp til 22 kw. Tesla kan lade AC opp til 22 kw. GK ønsker å bygge AC ladere opp til 22 kw i 2014. Vil kreve subsidier! 30
Dagens elbiler 31
Ledende elbil 2012-2013 Norges mest solgte bil i oktober 2013!! Nissan Leaf har 80 % markedsandel i 2013. Forventes å falle dramatisk i 2014. Rekkevidde 80 130 km
Norges mest solgte bil september 2013! Framtidens mest solgte elbil? Tesla Model S: NOK 600.000 Rekkevidde 300-450 km. 33
Fremtidens elbiler fra 2014 KIA Soul Smart Renault Zoe Golf Tesla model X Mercedes 34
BMW i3 Norges mest solgte bil i 2014? 35
Betaling for lading 36
Grønn Kontakt sine tariffer (www.gronnkontakt.no)
Grønn Kontakt sine tariffer «flexi» AC (www.gronnkontakt.no) VW, BMW, Nissan, Miev Ford, Nissan, BMW Tesla Tesla, Renault Ladeeffekt 0-5 kw 5-10 kw 10 15 kw 15 20 kw Pris/time NOK 10 NOK 20 NOK 30 NOK 40
GK - RFID kort Kortet bestilles på www.gronnkontakt.no GK har 24/7 kundeservice! 39