Møteinnkalling. Side1. Utval: Miljøutvalet Møtestad: Rom 110 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Side1. Utval: Miljøutvalet Møtestad: Rom 110 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30"

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Miljøutvalet Møtestad: Rom 110 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo tlf el. som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Orienteringar: Natur og Ungdom v/torgeir Vestre Gods frå land til sjø v/rådgiver Hilde J. Svendsen Statusoppfølging av saker i miljøutvalet Side1

2 Saksnr Innhold Uoff Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Margrete Emblemsvåg Saksnr Utval Møtedato MU-24/12 Miljøutvalet Fylkesutvalet Smittespreiing Gyrodactylus salaris Bakgrunn På fylkesutvalet den 27. august blei det framlag eit ynskje frå utvalsmedlem Frank Sve om at administrasjonen utabeidar eit utsegn om den manglande reguleringa av flytting av utstyr (inkludert kajakkar og båtar) mellom laksevassdraga med omsyn på smittespreiing av Gyrodactylus salaris. Det var ynskjeleg at miljøutvalet behandlar saka, og deretter fylkesutvalet. Bestillinga frå fylkesutvalet var å setje den manglande reguleringa på dagsorden, og at saka munnar ut i uttale frå fylkesutvalet stila mot sentrale myndigheiter. Vurdering Innanfor dette området er det reguleringar som skal hindre smittespreiing av Gyrodactylus salaris mellom elvar og vassdrag. Matloven har reglar som skal hindre spreiing av smittsame sjukdomar hos levande dyr og fisk, og det er Mattilsynet som er ansvarleg forvaltingsmyndigheit. Gjeldande regelverk omfattar Lov nr 124 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven), der 19 retta seg mot alle og ein kvar Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Vidare gjeld FOR nr. 819: Forskrift om omsetning av akvakultur, forbygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Omsetningsforskriften) 45. Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag". Utover dette kan Mattilsynet i samsvar med 47. Kontrollområde ville akvatiske dyr, forby flytting av fiskeutstyr, båtar og andre gjenstandar som er brukt i et vassdrag, dersom omsynet til hindring av smittespreiing talar for det, jf. 45. Dersom det skal rettast vedtak mot eit ubestemt tal personar, må dette vere forskriftsfesta. Ut frå omsynet til smitterisiko og forvaltningsmessig oppfølging må dei rette slike tiltak inn mot vassdrag som allereie er smitta. I tråd med dette er Mattilsynet i gang med utarbeiding av eigne soneforskrifter for vassdrag som er infisert med Gyrodactylus salaris i heile Norge, kor blant anna forbod mot ulike formar for aktivitet som rafting, padling o.l. i bekjempingssona vil vere ein del av regelverket. Side3

4 Side 2 I juni 2012 fastsette Mattilsynet soneforskrift for Driva-regionen, der bekjempingssona omfattar anadrom strekning av alle elvar med påvist Gyrodactylus salaris i området: Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordelva. Forskrifta inneheld m.a. vedtekter om: Restriksjonar på utsetting og flytting av fisk, desinfeksjon av personell, fiskeutstyr, båtar og andre gjenstandar, kjemisk behandling av vassdrag, forbod mot fiske og andre aktivitetar i bekjempingssona og oppsamling og handtering av død fisk. (Forskrift om kontrollområde for å førebygge, avgrensa og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommunar, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylker). Dersom det blir oppdaga brot på regelverket, vil Mattilsynet kunne fatte dei nødvendige vedtak i samsvar med i Matloven. Det vil då vere kunne vere aktuelt med politimelding. Ut frå dette ser vi at flytting av utstyr mellom vassdrag er regulert. Dersom regelverket skal kunne etterlevast er det viktig med god informasjon som når ut til brukarane av elv og vassdrag. Den ansvarlege for informasjon i infiserte vassdrag er Mattilsynet. Andre stader er det elveeigarlaga som skal bidra med nødvendig informasjon for å hinder smitte i si elv. Mattilsynet tilbyr brosjyrar og plakatar til dette formål. Mattilsynet har inntrykk av at kajakklubbane er flink til å informere sine medlemmar og kursdeltakarar om hindring av smittespreiing og nødvendige tiltak. Fiske er relativt godt organisert då fiskarane må løyse fiskekort og gjennom dette får informasjon og tilbod/pålegg om desinfisering. Alle som kjøper fiskekort i gyrodactylus-infiserte elvar må betale eit depositum som dei får tilbakebetalt etter at dei har desinfisert fiskeutstyret. Utover dette finst det på Mattilsynets nettsider ei liste på over desinfiseringsstasjonar som er tilgjengeleg ved vassdraga. Desinfeksjonsstasjonane er midlertidig hovudsakleg retta mot fiskarar og ikkje alltid tilrettelagt for kajakk/båt eller anna sportsutstyr, både når det gjeld tilgjengelegheit og tilpassing til utsyr. Stasjonane har ofte redusert opningstid og berre tilgjengeleg i fiskesesongen. Det er pålagt kvar enkelt som brukar av elvane eit ansvar ved at alle som ferdes langs med eller i disse elvene er pliktig til (for brukars rekning) å desinfisere alt utstyr etter bruk. Det er derimot svært viktig med informasjon samt tilgjengelege desinfiseringsstasjonar for at dette skal gjennomførast. Det er forbetringspotensiale i etterlevinga av regelverket når det gjeld desinfeksjon av utsyr som skal flyttast mellom vassdrag. Det vil være ein stor inngripen i friluftslivsaktivitet blant folk flest, dersom ein skal forby ein spesifikk aktivitet utan sjukdomspåvisning i elv. Forslag til vedtak: Miljøutvalet tek orienteringa til vitande. Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Side4

5 Side5 Side 3

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Guri Bugge Saksnr Utval Møtedato MU-25/12 Miljøutvalet Utdeling av støtte til hurtigladestasjonar, EL-39 Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte at Møre og Romsdal fylkeskommune skulle slutte seg til Vestlandsrådet sitt arbeid for å få samanhengande utbygging av hurtigladestasjonar langs heile E39. Hurtigladarane skal byggje på kompatibel teknologi, og skal stå omtrent kvar tiande mil i nærleiken av E39: ved fylkesgrensa i sør og nord, og i nærleiken av dei tre store byane (Molde, Ålesund, Kristiansund). Våren 2012 kom Transnova med eit skriv som viste kva for område dei anbefalte for utbygging i Noreg. Her var Vestlandet, med Møre og Romsdal, sett på prioritet to, rett etter det sentrale austlandsområdet. Transnova har gjeve signal om at dei gjerne vil ha søknadar frå fylket vårt i år. Dei har utlyst 3 millionar til utbygging av hurtigladestasjonar i år, med løpande søknadsbehandling heilt fram til 31. desember. I fylkeskommunen sitt budsjett for 2012 vart det sett av kr til gjennomføring av tiltak i den regionale energi- og klimaplanen. I sak MU-20/12 på Miljøutvalet sitt møte 12. september i år vart det orientert om korleis desse midla var tenkt brukt, og utvalet bad administrasjonen om å leggje fram ei sak om utdeling av støtte til hurtigladestasjonar på novembermøtet. Ein konsulent vart engasjert for å sørgje for at det kom fram gode hurtigladeprosjekt, og for å auke merksemda om elbilar i fylket. Konsulenten hadde møte med mange ulike interesser rundt om i fylket og han knytte kontaktar med viktige samarbeidspartar på landsbasis. Den 25. oktober vart det arrangert elbilseminar i Molde med godt oppmøte og god presseomtale i NRK. Midlane vart utlyste 1. oktober, og då søknadsfristen gikk ut 30. oktober var det kome inn ein søknad for fire hurtigladepunkt langs E39. Vurdering Det er fleire gode lokalitetar for hurtigladestasjonar rundt om i fylket, men basert på fylkesutvalsvedtaket og vedtaket frå Vestlandsrådet i 2011 konsentrerte konsulenten seg om ladestasjonar på sentrale punkt langs E39. Det kom relativt raskt fram at det var fire stader som utmerkte seg: Volda/Ørsta, Moa, Molde og Tingvoll (ved E39/Krifast). På alle desse stadene var det fleire aktuelle partnarar, men dei er komne fram til at dei vil stå sterkare og kunne arbeide meir effektivt om dei samarbeider, og har difor levert ein felles søknad. Side6

7 Side 2 Grønn Kontakt AS er eit selskap eigd av 21 kraft- og nettselskap rundt om i heile landet, som er etablert for å arbeide med hurtigladeutbygging. I høve til hurtigladestasjonar langs E39 er det fire kraft-/nettselskap som er involverte: Tussa, Tafjord, Istad og NEAS. To av desse er allereie inne på eigarsida i Grønn Kontakt, dei to andre vurderer å kjøpe seg inn. I tillegg til Grønn Kontakt og dei lokale energiselskapa er det og fleire kommunar og lokale bedrifter som ønskjer å bidra til å få på plass desse fire ladepunkta. På grunn av at prosjektet er godt fagleg forankra, er styrt av fagfolk med erfaring frå hurtigladeutbygging frå andre område, og at det vil dekke inn det aller meste av det geografiske området som fylkesutvalsvedtaket la opp til, vil administasjonen rå til at søknaden frå Grønn Kontakt blir innvilga. Med utbygging av desse fire punkta langs E39 vil det vere mogleg å kjøre elbil gjennom heile fylket, frå sør til nord. Det er likevel store delar av fylket som framleis ikkje er tilgjengeleg med elbil, deriblant dei nasjonale turistvegane, E136 mot Åndalsnes og E6, og tilknytting til Sør-Trøndelag via E39, Riksveg 70 Sunndal og/eller Fylkesveg 64 Surnadal/Rindal. For å få ei god og planmessig utbygging av infrastruktur for elbilar vil administrasjonen rå til at det blir utarbeidd ein hurtigladestrategi, og at ein arbeider ut frå denne strategien for å få bygd ut fleire ladepunkt i Forslag til vedtak: 1. Miljøutvalet tildeler Grønn Kontakt kr til utbygging av hurtigladestasjonar langs E Miljøutvalet ber administrasjonen utarbeide ein hurtigladestrategi, der følgjande prioriteringskriterier skal leggast til grunn: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad om støtte til etablering av hurtiglader fra Grønn Kontakt AS Side7

8 Side8

9 Side9

10 SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer E-postadresse Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side10

11 Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet Furene, 6100 Volda , Se vedlegg Furene 2 for mer informasjon. Furutunet AS ved Martin Brænne som Daglig leder, er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Furutunet AS Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side11

12 Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Vi ønsker å sette opp en hurtiglader på Furene hvor Furutunet AS stiller med tomt. Hurtigladeren vil ligge plassert i umiddelbarnærhet til E39. Med E39 er det ca 60 km til Ålesund, og det kan dermed være aktuelt for besøkende fra Ålesund å kunne hurtiglade på Furene før de returnerer til Ålesund. Laderen vil også være lett tilgjengelig for besøkende til flyplassen som ligger like ved. Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Stedet er et handelssted i tilknytning til E39 rett nord for Volda sentrum. Du finner blant annet Plantasjen, Coop Extra, Møre Auto AS, og Lefdal Furutunet (Hareide elektriske handel) like ved ladepunktet. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i Volda. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning fra finansiører. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. 3 Side12

13 Type strømnett tilgjengelig Ved Furene er det 400V tilknytting tilgjengelig på p-plassen fremfor Coop. Nettets leveringskapasitet i kw Uttalelse fra nettselskapet Tussa: Dersom man skiftar ut eksisterande kabel (PFSP 2x4 Cu+J) til dagens ladestasjon til TFXP 4x25Al i eksisterande rør (50mm) kan det leverast knappe 70 kw. Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Uttalelse fra nettselskapet Tussa: Effektutviding vil krevje at parkeringsplassen må oppgravast for å legge grovare kabel fram til ny ladestasjon. Anna plassering enn foreslått vil lettare kunne levere meir effekt utan noko særleg gravearbeid. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt AS Leif Arne Dalane Daglig leder Tussa Nett AS Rune Kipperberg Adm.dir Brænne Eigedom AS Martin Brænne Daglig leder Coop Ekstra Sissel Myklebust Butikksjef Hareide elektriske handel AS Ingar Teigene Daglig leder Side13 4

14 PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt Skilting og oppmerking Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) timer a 1100 Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune Annen finansiering Elektro Hareide Annen finansiering Coop Extra Sum ekstern finansiering Sum total finansiering Kontonummer for utbetaling av støtte *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Furene 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Furene 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig Furene 3 kapasitet i området, eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side14 5

15 Vedlegg Furene 1: Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres 6 Side15

16 Vedlegg Furene 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Blåttpunkt markere koordinater for plassering av hurtiglader: , Side16

17 Furene 3: Uttalelse fra nettselskapet Viser til koorospondanse med Tussa Nett AS 1) Ved Furene i Volda er det 400 V tilknytting tilgjenegleg på p-plassen framfor Coop 2) Dersom vi skiftar ut eksisterande kabel (PFSP 2x4 Cu+J) til dagens ladestasjon til TFXP 4x25Al i eksisterande rør (50mm) kan det leverast knappe 70 kw 3) Effektutviding vil krevje at parkeringsplassen må oppgravast for å legge grovare kabel fram til ny ladestasjon. Anna plassering enn foreslått vil lettare kunne levere meir effekt utan noko særleg gravearbeid. Vennleg helsing Norleif Nordal fagsjef distribusjonsnett Telefon: (1 52) Mobil: Tussa Nett AS Side17 8

18 SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda) Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Volda og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side18

19 Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet Amfi moa Langelandsvegen 25, 6010 Ålesund , Se vedlegg Ålesund 2 for mer informasjon. AMFI er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Amfi Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side19

20 Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Amfi senter ligger rett ved E136 og E39, og laderen skal oppføres på en parkeringsplass utenfor McDonalds som er en del av MOA Amfi senter. Ålesund ligger 70km fra Molde og 60 km fra Volda, og vil fungere som et knutepunkt på trafikkåren E39 mellom hurtigladeren i Volda og hurtigladeren plassert i Molde, samt til lokalt bruk i Ålesund. Parkeringsanlegget til AMFI og McDonalds vil bli benyttet til denne hurtigladeren. Amfi senter er Norges tredje største senter med 170 butikker, og det er tilgang til både spisesteder og toaletter der. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i området. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Type strømnett tilgjengelig Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. Det er 400V TN nett i nettstasjon 2459 Ide Huset Moa. 3 Side20

21 Nettets leveringskapasitet i kw Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Det er sjekket med nettselskap og det er ledig kapasitet over 200 kw, som er mer enn over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren. Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er mulighet med en effektutvidelse opptil 200kW uten at vi snakker om store kostnader i følge nettselskapet. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom innvesteringsstøtte inntil normal drift og kommersialiering gir tilferdsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder Tafjord Kraft Kurt Ellefsen Plan Amfi moa Svein Ytterland Driftsleder Ålesund kommune Gunnar Godø Miljøvernrådgiver Side21 4

22 PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt Skilting og oppmerking Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital 0 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) timer a 1100 Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune Amfi Ålesund Kommune Sum ekstern finansiering Sum total finansiering Kontonummer for utbetaling av støtte *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Ålesund 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Ålesund 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Ålesund 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side22 5

23 Ålesund 1: Bilde av stedet hurtigladerstasjonen skal etableres 6 Side23

24 Ålesund 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Blåttpunkt markere koordinater for plassering av hurtiglader: , Side24

25 Ålesund 3: Uttalelse fra nettselskapet Hurtiglader Ålesund. Jeg kan med dette bekrefte at det er ledig kapasitet over de 50 kw nødvendig for hurtigladeren (plassering ved vår nettstasjon 2459 Ide Huset Moa.) Vennlig hilsen Kurt Arne Ellefsen Planingeniør Tafjord Kraftnett AS TAFJORD Postadresse: Hovedkontor: Driftsavdeling: Postboks 1500 Retiroveien 4 Høgvollvegen Ålesund 6019 Ålesund 6019 Ålesund... 8 Side25

26 SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side26

27 Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet E39 Fergekaia, 6415 Molde , Se vedlegg Molde 2 for mer informasjon. Kommunen er grunneier av parkeringsplassene som er frigitt på fergekaia. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Molde kommune Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side27

28 Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Fabrikant og type ladepunkt som monteres Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Hurtigladeren i Molde er valgt som et knutepunkt på trafikkåren E39 mellom hurtigladeren i Ålesund og hurtigladeren plassert i Tingvoll kommune. Det er ca 60 km til hurtigladeren på Tingvoll og ca 70km til hurtigladeren planlagt i Ålesund. Dette gjør at all elbiltrafikk som ønsker å ferdes mellom Tingvoll og Ålesund vil ha bruk for hurtigladeren i Molde. Samtidig er Molde et naturlig sentrum i Møre og Romsdal, og ligger bare en time unna Kristiansund. Laderen plasseres i Molde sentrum i tilknytning til fergetrafikken på E39. Skippys fastfood og China house ligger i umiddelbar nærhet, så man kan lett få tilgang på mat, kaffe og toalett mens man hurtiglader. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Molde ligger sydvendt i fjordstrøk med stabile vinterforhold og gode sommertemperaturer. Hurtigladeren er plassert ute, men det er normalt ikke mer en -15 grader i Molde og laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret.. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning fra Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Type strømnett tilgjengelig 400V vil bli gjort tilgjengelig fra nettstasjon 7540 Fergekaia. Istad Nett AS vil besørge utskiftning av nettstasjonen slik at dette blir mulig. Nettets leveringskapasitet i kw Nettets leveringskapasitet blir over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt 3 Side28

29 Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det vil bli lagt tilrette for senere effektutvidelse. Dette gjøres ved å legge inn overkapasitet på transformatoren ( kW), samt å legge kabler i rør slik at den om nødvendig lett kan skiftes. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Istad har også en lokal applikasjon for smarttelefon som kundene benytter. Denne vil også benyttes for å markedsføre lademulighetene. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder Istad Frank Gussiås Molde kommune Lisbeth Brekstad Virksomhetsleder Side29 4

30 PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt Skilting og oppmerking Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital (Istad ny aksjonær kr ) Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) 0 0 timer a 1100 Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune Istad Sum ekstern finansiering Sum total finansiering Kontonummer for utbetaling av støtte *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Molde 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Molde 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Molde 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side30 5

31 Molde 1: Bilde av stedet hurtigladerstasjonen skal etableres Flyfoto: 6 Side31

32 Molde 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer E39 Fergekai 7 Side32

33 Molde 3: Uttalelse fra nettselskapet Vedlagt følger korrespondanse med nettselskap angående ledig kapasitet. Fra: Lennart Heggdal Sendt: 23. oktober :34 Til: Rosness, Andrea K Løken Kopi: Frank Gussiås Emne: SV: Hurtiglader i Molde Hei! SVAR FRA ISTAD NETT AS VEDR. FORESPØRSEL OM HURTIGLADERSTASJON VED FERGEKAIA I MOLDE 1) Hvilket type strømnett som er tilgjengelig der hurtigladeren skal etableres? 400V vil bli gjort tilgjengelig fra nettstasjon 7540 Fergekaia. Istad Nett AS vil selv besørge utskifting av nettstasjonen slik at dette blir mulig 2) Hva er nettets leveringskapasitet i kw der hurtigladeren etableres? Nettets leveringskapasitet blir over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren 3) Er det mulighet for effektutvidelse Det vil bli lagt til rette for senere effektutvidelse. Dette gjøres ved å legge inn overkapasitet på transformatoren( kw), samt å legge kabelen i rør slik at den om nødvendig lett kan skiftes. Mvh Lennart Heggdal Nettsjef Istad Nett AS lennart.heggdal@istad.no Tlf.: Tenk på miljøet og skriv ikke ut denne e-posten om du ikke må 8 Side33

34 SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. Lokalisering ladestasjon (adresse) Aspøya, Fjordsenteret, 6670 Øydegard 1 Side34

35 Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet , Se vedlegg Tingvoll 2 for mer informasjon. Norutbygg AS ved eiendomssjef Per Lyder Røv er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Norutbygg AS Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side35

36 Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Fjordsenteret ligger sentralt til på Aspøya i Tingvoll kommune, like ved E39 og RV70. Stedet er et knutepunkt på Nordmøre, med kort vei til Molde ca 60km og Kristiansund 40km. Området har butikk og fjordkro. Det er et naturlig stoppested langs E39 med åpen plass og gode parkeringsmuligheter. Laderplasseringen vil bli ved trafostasjon i bakkant av fjordkroa bygget. Dette området vil være forskånet fra påvirkning fra fremtidig planlagt utbygging av planlagt truckstop. Man finner både bank, frisør, gavebutikk, dagligvareforretning og et entreprenørfirma i umiddelbar nærhet til laderpunktet. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse, men det vil ved omgjøring av trafobygget se om dette vil kunne skjerme også for laderen. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i området. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. 3 Side36

37 Type strømnett tilgjengelig Det er 400V trafo på tomten, men denne må oppgraderes for å kunne levere nok kapasitet. Dette håndteres av NEAS i prosjektet. Oppgraderingen av nettet tar også hensyn til nye planer i området, og vil dermed ha rikelig kapasitet for hurtiglading. Nettets leveringskapasitet i kw Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Oppgraderingen av nettet tar også hensyn til nye planer i området, og vil dermed ha rikelig kapasitet for hurtiglading. Dette medfører at oppgraderinger på stedet vil være enkelt. Hurtigladeren blir plassert rett ved nettstasjonen. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder NEAS Tore Henrik Eide Divisjonssjef nett Norutbygg AS Per Lyder Røv Eindomssjef Tingvoll kommune Peder Aasprang Ordfører Side37 4

38 PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt Skilting og oppmerking Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital 0 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) timer a 1100 Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune NEAS Norutbygg AS Tingvoll kommune Sum ekstern finansiering Sum total finansiering Kontonummer for utbetaling av støtte *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Tingvoll 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Tingvoll 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Tingvoll 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side38 5

39 Tingvoll 1: Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Flyfoto hvor blåttpunkt markerer koordinater for hurtiglader: , Side39

40 Tingvoll 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer 7 Side40

41 Tingvoll 3: Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området Koorospondanse med nettselskapet. Kristiansund Bekreftelse på nettkapasitet for etablering av hurtigladepunkt for elbiler Jeg bekrefter herved at Nordmøre Energiverk AS har ledig kapasitet i nettet for etablering av en hurtigladestasjon ved Fjordkroa i Tingvoll kommune. Med vennlig hilsen Nordmøre Energiverk AS Tor Henrik Eide Divisjonssjef Nett Sentralbord: Tlf.dir.: Mobilnr: E-post: tore@neas.mr.no Følg oss på Facebook! Side41 8

42 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Guri Bugge Saksnr Utval Møtedato MU-26/12 Miljøutvalet Kystlogistikk Midt-Noreg Bakgrunn På møte i Samferdselsutvalet 10. oktober vart det fremma ei sak om kystlogistikken i Midt-Norge. Administrasjonen har vore med i prosjektgruppa og gått inn med kr i prosjektmidlar. Det er gjennomført ein tilstandsanalyse av godsstrømmar og transportløysingar på kysten av Midt-Norge. I det vedlagte saksdokumentet står prosjektet skildra i større detalj. Vurdering I Regional energi- og klimaplan står det som ein strategi for samferdselssektoren at "Møre og Romsdal fylkes skal satse på betre kollektiv-,gang- og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane." Deltaking i denne typen prosjekt kan gi oss meir kunnskap om korleis fylkeskommunen kan påverke komplekse logistikkmønster for å nå måla i klimaplanen om lågare utslepp frå samferdslesektoren. Forslag til vedtak: Miljøutvalet tek orienteringa til vitande. Miljøutvalet ber administrasjonen arbeide vidare med prosjekt som gir auka kunnskap om godsstrømmar. Målsetting med slik deltaking er å få meir gods frå veg til sjø. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Saksframlegg frå Samferdselsutvalet SA78/12 Side42

43 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Orientering om deltaking i forprosjekt: Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) vart invitert til å delta i eit forprosjekt for Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge. Administrasjonen har hatt med ein representant i prosjektgruppa, og har gått inn med kr i prosjektmidlar. Bakgrunnen for prosjektet var eit ønske om å lage ei diagnose av regionale godstransportstrømmar og samspelet med regionale bedrifter. Det var ein føresetnad at dette skulle inkludere både sjø-, veg- og intermodal transport. Prosjektet skulle ta for seg både varesrømmar, transportløysingar og gjeldande infrastruktur, noko som i eit seinare prosjekt var tenkt brukt til analyser og optimalisering av transportkjeder. Om prosjektet Møreforskning Molde har gjennomført ei tilstandsanalyse av godsstrømmar og transportløysingar på kysten av Midt-Norge. Dette er utført i samarbeid med offentlege og private aktørar. Analysen skal danne grunnlaget for å betre transportløysingane på kysten, og fokuset skal vere gode knytingar for land- og sjøtransport og tilrettelegging for auka bruk av sjøtransport. Kystlogistikk er i denne rapporten avgrensa til å gjelde eigenskaper og prosessar knytt til transportinfrastruktur og transporttenester som påverkar vareflyt og produksjonsprosessar innan industri og servicenæringar i kystområda i Midt- Norge. Kort samandrag av prosjektet Det er først ein teoridel om forsyningskjeder(sc) og leiing av disse(scm). Deretter ein omtale av usikkerheit i framføring der rassikring blir omtalt. Her blir det vist til ein rapport frå Møreforskning frå 2008, der det vart rekna på samfunnsøkonomiske kostnader ved ras-stengde vegar. Rapporten konkluderer her med at omfanget av og viktigheita av usikkerheit i framføring av gods i Midt-Norge bør kunne utgreiast. Tilrettelegging for intermodale transportar er eit av måla med prosjektet, og det krev store volum for at intermodale transportar og terminalar kan vere konkurransedyktige. I rapporten ser ein at intermodale transportar i region Midt blir initiert av kundar (samarbeid mellom fleire), agentar eller logistikkaktørar som også tilbyr tredjeparts logistikktenester. Virkemiddel for auka bruk av intermodale Side43

44 Side 2 transportar kan vere å sjå på hamnestruktur, terminalar og tilførselsvegar, det kan vere at offentlig sektor må ha ei rolle som inneber koordinering mellom vareeigarar, og det kan vere å sjå på hamnene si rolle som logistikkoperatørar. Det blir også vist til logistikktrendar i framtida, og at lokalisering av hamner og terminalar vil vere eit viktig tema for å unngå flaskehalsar for kystlogistikken i Midt-Norge. Ein del av prosjektet var å gjennomføre intervju med næringslivsrepresentantar og hamneaktørar. Møreforskning Molde har vore på besøk i Rørvik, på Levanger hos Norske Skog, hos Hitra Kysthamn, Kristiansund og Nordmøre Hamn, Vestbase Kristiansund og i Ålesundsregionen. Intervjua har vore brukt til å omtale varestrømmar i regionen, både eksisterande sjø- og vegtransport eller varestrømmar som har moglegheit for betra kystlogistikk. Dei viktigaste transportkorridorane kartlagt gjennom intervjua var: Importvegen frå Austlandsregionen og Sør-Sverige. Trendar viser auke i bruk av bil og container. Eksportvegen frå Midt-Norge til Austlandet og kontinentet. Spesielt E6 gjennom Gudbrandsdalen gir utfordringar. Laksevegen i Hitra/Frøya-regionen Oljeekspressen langs vestlandskysten (spesielt E39) som fraktar varer til og frå Vestbase i Kristiansund. I møta vart det også diskutert risiko og sårbarheit, men det var lite fokus på forsyningsrisiko og tap knytt til sviktande logistikk. Årsaken til dette kan vere at transportane finn alternative vegar når det oppstår hindringar. Vare-eigarar legg stor vekt på leveringstida, og utviklinga mot JIT (just in time) har gjort at transportløysingar som inneber sjøtransport vil tape. Årsaken til dette er at grossistar, gjerne med lager på Austlandet, tilbyr sine kundar vareleveranse innan eit døgn. Når transportar ikkje kan samordnast, og leveringstida er det viktigaste, så vil det vere vanskeleg å flytte denne type varer frå veg til sjø. Møreforskning konkluderer med at problematikken rundt kystlogistikken er særdeles samansett, og dei meiner at fleire forskjellige prosjekt kan vere aktuelle som følgjeprosjekt: Analyse av godsstrømmar på regionalt nivå. Rapportar viser til at ei løysing kunne vere å ta i bruk offentlege virkemiddel som stimulerer til flytting av varestrømmar frå veg til sjø. Eit hovudprosjekt innan dette feltet kan vere å bidra til å vinne kunnskap om kor stort potensiale det er for at incentivordningar kunne ha ønska effekt. Miljørekneskap. Den viktigaste grunngjevinga for meir sjøtransport er redusert forbruk av drivstoff og redusert utslepp av klimagassar. Eit hovudprosjekt innan dette feltet kunne vere å bygge vidare på casestudiar som allereie er gjennomført, slik at det kunne bli auka kunnskap om effektar av ulike typar fartøy, gods og lastfaktorar. Effektar av intermodale knutepunkt. Det er ikkje modellar for dette i dag. Stamnett av hamner. Eit vanskeleg punkt, men Møreforskning meiner det før eller seinare vil tvinge seg fram eit fagleg robust arbeid for å analysere seg fram til ein meir optimal hamnestruktur langs norskekysten. Samanhengen mellom intermodale knutepunkt og ein meir sentralisert hamnestruktur. Eit slikt prosjekt vil vere så omfattande at det ville vere ein fordel om to-tre forskingsmiljø kunne gjennomføre dette i samarbeid. Dette for å sikre nødvendig fagleg bredde. Side44

45 Side 3 Vurdering Fylkeskommunen har god informasjon om persontransporten i Møre og Romsdal, og også persontransporten over fylkesgrensene. Det har dermed vore mogleg å legge strategiar for korleis vi kan ta hand om eigne transportar, og i tillegg korleis vi kan tilby tilbringartransport til andre aktørar. Det er ei utfordring at det ikkje finnes tilstrekkeleg statistikk over godsstrømmar. Det er derfor viktig at vi som regional utviklingsaktør bidrar til at vi får auka kunnskap om godsstrømmane inn og ut av regionen vår. Møre og Romsdal er eit eksportfylke, og gode transport- og logistikkløysingar er viktig for vår region. Det er eit felles ansvar å bidra til at det nasjonale målet om meir gods frå veg til sjø og bane blir oppfylt. Fylkeskommunen kan bidra gjennom økonomisk støtte og aktiv deltaking i prosjekt som gir oss auka kunnskap om godsstrømmar. Vi meiner derfor det er nyttig og viktig å delta i slike forskingsprosjekt. Samferdsel er frå og med 2013 eit av satsingsområda i fylkesplanen i Møre og Romsdal. Satsingsområde samferdsel skal ivareta alle område innan samferdsel, også godstransport. Fylkeskommunen vil gjennom auka kunnskap og deltaking i forskingsprosjekt kunne vere ein pådrivar og aktiv deltakar for å nå målsettingane om meir gods frå veg til sjø. Møreforskning viser til fire aktuelle oppfølgingsprosjekt. Spesielt punkt nummer 1 og 4 er av stor interesse for fylkeskommunen. Dette er to prosjekt vi eventuelt kan bidra inn i. Forslag til vedtak: Samferdselsutvalet tek orienteringa til vitande. Samferdselsutvalet ber administrasjonen arbeide vidare med prosjekt som gir auka kunnskap om godsstrømmar. Målsetting med slik deltaking er å få meir gods frå veg til sjø. Arild Fuglseth samferdselssjef Side45

46 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato KF-53/12 Kultur- og folkehelseutvalet RS-10/12 Miljøutvalet Regional utvikling av friluftslivet i Møre og Romsdal. Erfaringar frå prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Bakgrunn Formålet med denne saka er å stake ut kursen vidare for fylkeskommunen si rolle i dugnaden for å vidareutvikle friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Kva skal vi ta med oss av erfaringar frå fire års prosjekt på friluftsliv, og korleis bør vi i framtida vere operative for å skape god samhandling internt og eksternt med mål om å fremme friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Friluftsliv som aktivitet er i ei særstilling når det gjeld oppslutning og omfang % av befolkninga i Møre og Romsdal seier at dei går tur i naturen ein gong i løpet av sesongen eller oftare % går ein dag i veka eller oftare. - I vårt fylke er friluftsliv den aktivitetsforma som er klart mest nytta, slik som det også er i resten av landet. (Rapport 02/2009 Fysisk aktivitet NTNU) - I eit samfunnsbilete der sosiale helseforskjellar er aukande, er friluftsliv ein av få aktivitetar som vert nytta av alle sosiale lag uavhengig av inntekt, formue og utdanning. (Gunnar Beivik, rektor NIH) - Reiseliv og arbeidsplassar i Møre og Romsdal held fram friluftsliv som ein viktig faktor for rekruttering, helse og overnattingsdøgn. Fylkesplanen Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen tatt konsekvensen av innbyggjarane si interesse for friluftsliv, og gjennomført eit prosjekt i planperioden på fire år. Vi viser til rapport for prosjekt friluftsliv som ligg ved saka. Gjennom prosjektet er det i planperioden gjort betydelege grep på: Samhandling mellom avdelingar internt i fylkeskommunen på friluftslivsområdet. Styrking av faglege innspel på friluftsliv i generell planbehandling og planprosessar. Samarbeid med ulike aktørar i fylket med ansvar for friluftsliv. Kompetanseheving og utlysing av konkurransar om best universelt utforma turmål. Styrking av økonomiske tilskot til friluftslivsaktørar. Kartlegging av turar og oppretting av turportal for heile fylket med marknadsføring av turar i kommunane. Side46

47 Side 2 Etablering av kontaktkorps i kommunane for kartlegging, registrering og marknadsføring av turar. Utvikling av mal for merking og skilting i samarbeid med Vestlandsfylka, Gjensidigestiftelsen og Innovativ fjellturisme. Etablering av tilskotsordning for merking og skilting av turstiar og turmål. Gitt støtte til etablering av nettstad for snøskredvarsel og styrka kompetansen på snøskred i fylket. Hausta erfaringar gjennom EU-prosjektet Coast alive, og tatt del i utvikling av ei verktøykasse av erfaringar for å skape aktivitet i allereie etablerte turstinettverk. Etablert omgrepet helseløyper, som er enkle turstiar med godt tilgjenge også for personar med dårleg helse. Utvika tilskotsordning for etablering av helseløyper. Starta opp arbeid med å vidareutvikle postvegen som gjennomgåande ferdselsåre i fylket. Forvaltningsreforma I forvaltningsreforma frå 2010 fekk også fylkeskommunen tildelt nye oppgåver for utvikling av friluftslivet. Desse oppgåvene gir fylkeskommunen eit utvida ansvar for regional utvikling på fagområdet. Utdrag fra Ot.prp nr 10 ( ): Friluftsliv Arbeidet med friluftsliv er preget av samspill mellom stat og kommune med kommunene som hovedaktør. Friluftsloven gir allemannsretten innhold og rammer, og forvaltes i all hovedsak av kommunene. Gjennom plan- og bygningsloven kan arealer reguleres til friområder og friluftsområder. Utvikling av friluftslivspolitikken innebærer regionalpolitiske utfordringer i forhold til blant annet areal, helse og kultur. Økt friluftslivsaktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv og i forhold til turistnæringen, og sikring av allemannsretten er et viktig fordelingspolitisk anliggende. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å arbeide mer aktivt med stimulering og tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske, og i større grad få til helhetlige vurderinger og sikre en samordnet virkemiddelbruk innen friluftslivsfeltet og tilgrensende områder. Oppgavene innen friluftsliv har i tillegg preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver, og det er et visst regionalpolitisk handlingsrom i løsningen av oppgavene. Regjeringen vil derfor overføre de fleste oppgavene hos fylkesmannen på friluftsområdet til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen får ansvar for følgende hovedoppgaver innen friluftsliv: Være talsmann for og vokter av allemannsretten, blant annet ved å informere om allemannsretten og ivareta allmennhetens interesser ved behandling og uttalelser til saker om arealdisponering, og om nødvendig fremme innsigelser til kommunale planer som ikke er i samsvar med nasjonal politikk. Motivere kommunene til gjennom planlegging å ta vare på grønnstruktur og markaområder, og legge til rette for friluftsliv, blant annet gjennom å oppfordre til og samarbeide med kommunene om å fremme søknader om sikring av friluftslivsområder til Direktoratet for naturforvaltning. Saksforberede sikringssaker for staten sakene skal som nå avgjøres av Direktoratet for naturforvaltning. Forvalte de statlige tilskuddsordningene for tilrettelegging og drift av friluftsområder og til stimulering til friluftsliv i tråd med budsjettforutsetninger og rundskriv. Samarbeide med de frivillige organisasjonene om stimulering til friluftsliv i et folkehelseperspektiv, som ledd i næringsutvikling mv. Side47

48 Side 3 Samle inn, kvalitetssikre og levere data om friluftsliv, blant annet til nasjonale databaser. Gi generell veiledning til kommuner, publikum og andre aktuelle parter knyttet til oppgavene på friluftsområdet, inklusive å veilede publikum og kommuner om gjeldende regelverk for jakt og fiske. (sitat slutt) Vurdering Då fylkeskommunen tok over oppgåvene på feltet frå fylkesmannen i 2010, var det opparbeidd praksis og kulturar for samhandling med ulike nettverk. Desse tradisjonane har vi forsøkt å byggje på, men vi har også erfart behov for fornying og utvikling. I prosjektperioden har vi prioritert arbeidet med å senke terskelen for at flest mogleg skal ha lett tilgang til friluftslivsopplevingar. God merking og skilting, lett tilgjengeleg informasjon om turar, og insentiv for å få fleire turstiar med tilnærma universell utforming. Alle innbyggjarar, tilreisande og reiselivsnæringa har glede av denne prioriteringa, men særleg for innflyttarar frå andre kulturar og dei som i dag er inaktive, vil ei slik prioritering ha god effekt. I prosessane med å utarbeide ny fylkesplan er friluftsliv fortsatt sterkt prioritert av nettverket, og signala er at fylkeskommunen har stort potensiale for vidareutvikling av friluftslivet i fylket i rollen som regional utviklar. Ved å vidareføre dei økonomiske rammene til friluftsliv frå friluftslivsprosjektet, vil fylkeskommunen kunne gå over i ein driftsfase på friluftsliv med ein langsiktig horisont. Innanfor dagens budsjettramme er det midlar til både ei fast rådgivarstilling og rom for tilskot til regionale og lokale aktørar. Rådgivarstillinga er ein føresetnad for å kunne utføre oppgåvene som er foreslått vidare i saka. Ved ein overgang frå prosjekt til drift bør vi med forankring i fylkesplanen, forvaltningsreforma og signal frå nettverka, nytte personalmessige og økonomiske ressursar på mellom anna desse områda: Ta eit tydeleg koordineringsansvar som regional utviklar på friluftsliv, med samarbeid og drift av gode nettverk internt og eksternt. Vidareutvikle arbeidet med tilskotsordning for merking og skilting av turar i fylket. Vidareutvikle og følgje opp ordninga med helseløyper og inkluderande friluftsliv kopla opp mot samhandlingsreforma. Styrkje søkjargrunnlaget for tildeling av spelemidlar til friluftsliv og følgje opp den nye idrettsmeldinga si satsing på friluftsliv, i samarbeid med Møre og Romsdal idrettskrets, lokale organisasjonar og kommunar. Vidareutvikle friluftsliv som grunnlag for kulturnæring. Utgreie moglegheitene for gjennomgåande høgfjellsruter/vandreruter i samarbeid med turistforeiningane og andre aktørar. Ivareta friluftslivsperspektivet i areal og plansaker, og i den samanhengen vere talsmann for allemannsretten. Vidareføre kartlegging og utviklingsoppgåvene gjennom nettportalen morotur.no med marknadsføring i samarbeid med kommunar, organisasjonar og reiseliv. Omsetje informasjon på nettportalen morotur.no til engelsk og tysk. Utvikle applikasjon av høg kvalitet for mobil og nettbrett for morotur.no. Side48

49 Side 4 Vedlikehalde og utvikle moroturkorpset med turregistrering i kommunane og understøtte lokale initiativ for friluftsliv. Gjennom kontakt med Direktoratet for naturforvaltning forvalte statlege tilskot til friluftsliv, vere ein samtalepart for statleg sikring av friluftsområde, samt andre oppdrag frå forvaltningsreforma. Arbeide for auka bruk av friluftsliv i skolen. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet tar rapporten om friluftslivsprosjektet til vitande. 2. Innsatsen med å utvikle friluftslivet i Møre og Romsdal vert overført frå prosjekt til drift med dei prioriteringane som er foreslått i saka. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Friluftslivsprosjektet Møre og Romsdal fylkeskommune Sluttrapport. Side49

50 FRILUFTSLIVSPROSJEKTET MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE S L U T T R A P P O R T Side50

51 SAMANDRAG I 2009 blei det i fylkesplanen vedteke å leggje betre til rette for friluftsliv for folk i Møre og Romsdal. Med bakgrunn i dei prosessane som blei kjørt i samband med utarbeiding av den nye fylkesplanen var det vanskeleg å unngå å leggje vekt på friluftslivet. Møte, høyringar og andre tilbakemeldingar frå kommunar, idretten og lag og organisasjonar m.fl. viste ei klar interesse for og etterspørsel etter ei satsing på området. I planen som skulle gjelde frå 2009 til 2012, heiter det at fylkeskommunen skal ha ei leiande rolle i utviklinga av fysisk aktivitet og friluftsliv. Vidare fekk fylkeskommunen i samband med innføringa av forvaltningsreforma 1. januar 2010 tilført ein del nye oppgåver innanfor friluftsliv. Mykje av forvaltningsansvaret som før låg hos fylkesmannen, blei no overført til fylkeskommunen, og delar av dette blei igjen lagt til prosjektstillinga for friluftsliv. Dette gjaldt blant anna saksbehandling og fordeling av midlar frå Miljøverndepartementet gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) frå kap 1427 post 31 og 74. Sjølv om vi fekk ein auke i arbeidsmengde gjennom forvaltningsreforma har vi likevel gjennom prosjektperioden ( ) fått utretta særs mykje av målsettingane i fylkesplanen. Vi ser også at fylkeskommunen i perioden har etablert seg som ein regional utviklar på friluftsliv og at mange av prosessane og initiativa våre har skapt ringar i vatn. Prosjektet har lagt eit godt grunnlag for vidare utvikling av gode og mangfaldige friluftslivstilbod i Møre og Romsdal. Prosjektet har vore delt i 4 arbeidspakkar (AP) som i meir eller mindre grad har hengt saman og spelt på kvarandre. AP 1 Coast Alive Eit EU-prosjekt vi har tatt del i saman med 14 regionar frå 5 land rundt Nordsjøen. Gjennom samarbeid, erfaringsutveksling og økonomisk støtte frå EU har prosjektet jobba med å utnytte allereie eksisterande infrastruktur knytt til friluftsliv for å få folk i fysisk aktivitet. Mykje av vårt fokus har i denne samanhengen vore på fjerning av mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Her har vi jobba med å auke kjennskapen kring kva som finst i lokalsamfunna og å leggje til rette for at folk skal finne vegen ut i friluft. Samkjøringa med AP 2, 3 og 4 har vore særs viktig. I arbeidet med å kome fram til ei verktøykasse for å få folk i aktivitet, har både arbeidet med kartlegging, utvikling av nye verktøy og infrastruktur vore viktig. Ein kan seie at det vi har rapportert inn til Coast Alive i AP 1, byggjer på dei tre andre arbeidspakkane i prosjektet. AP 2 Kartlegging/rådgjeving Arbeidet har i all hovudsak dreia seg om å kartleggje, registrere og synleggjere moglegheitene for å drive med friluftslivsaktivitetar i Møre og Romsdal. Arbeidet har vore konsentrert rundt dei mest tradisjonelle aktivitetane som ski-, fot-, sykkel- og padleturar. Kartlegginga er komen godt i gang og i september runda vi 500 kartlagte turar rundt om i fylket. AP 3 Utvikling Mykje av arbeidet i denne arbeidspakken har handla om å utvikle eit godt kartleggingsverktøy. Herunder ei god nettløysing ( gode verktøy for gradering, merking og skilting og gode skjema og kartløysingar for registrering av ruter og turar. Det har også vore jobba godt med å etablere eit nytt nettverk rundt dette arbeidet. Den andre hovudtyngda av arbeid innanfor denne arbeidspakken har vore å utvikle ei stønadsordning for merking, skilting og gradering av eksisterande ruter/turar i fylket. Ordninga har kome på plass etter eit samarbeid med dei fire vestlandsfylka og Gjensidigestiftinga. Vi har også arbeidd med å utvikle rutinar for å kunne gje faglege innspel til kommunal planlegging. Her har vi mellom anna møtt i planforumet som er organisert av plan- og analyseavdelinga i fylkeskommunen. Side 2 Side51

52 AP 4 Gjennomgåande ferdselsårar og helseløyper Arbeidet med gjennomgåande ferdselsårar har vore av dei oppgåvene som har fått minst prioritet. Ein har gjennomført eit oppstartsmøte med dei aktuelle kommunane langs den Trondhjemske postvei og i ein rapport sett ned nokre punkt ein må gripe fatt i for å få denne i stand. Ein har også gjort undersøkingar av kva som har vore gjort av arbeid rundt Den Trondhjemske Postvei tidlegare. Vidare er det gjort enkelte utbetringar på delar av traséen. At dette arbeidet i prosjektet har vore nedprioritert, betyr ikkje at det ikkje er viktig. Vi ser for oss at fleire slike gjennomgåande ferdselsårar må etablerast i fylket. Dette er ruter som skaper blest om fylket og som kan marknadsførast i reiselivssamanheng. Når det gjeld arbeidet med Helseløyper, er Lillevatnet i Ålesund kommune nytta som eit pilotprosjekt. Ein har også sett i gang ei satsing i form av utlysing av kr til etablering av slike løyper rundt om i fylket. Helseløyper er no i ferd med å bli eit kjent omgrep, og ein har i møte med fleire nettverk presentert filosofien bak ei slik løype. Ved å setje fokus på temaet, ser det ut til at ein har tent ein idé i fleire av kommunane i fylket. Side 3 Side52

53 Innhald BAKGRUNN... 4 ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE... 4 CMI... 4 ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING / RÅDGIVING... 4 ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY... 4 ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR / HELSELØYPER... 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR... 4 HELSELØYPER... 4 OPPSUMMERING... 4 Side 4 Side53

54 S L U T T R A P P O R T BAKGRUNN Fylkesplanen i Møre og Romsdal har fokus på å leggje betre til rette for friluftsliv for innbyggjarane. Dette blir tydeleggjort i resultatmål 3: For å sikre at innbyggjarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for kultur- og idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å leggje det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i enkeltsaker. Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar viser at friluftsliv og aktivitet i kvardagen som td transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kildene til fysisk aktivitet. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i befolkninga. Derfor er det svært viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggjarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området. Det er vidare gjennomført undersøkingar om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal i ungdomsskolen, vidaregåande skole og i vaksengruppa. Desse undersøkingane viste tydeleg at det å bevege seg ute i naturen både til fots og med sykkel er det dei aller fleste seier er deira hovudaktivitet. Det er likevel svært mykje som står igjen når det gjeld tilrettelegging for aktivt friluftsliv i Møre og Romsdal, spesielt dersom ein samanliknar med den organiserte idretten. Noko av utfordringa ligg i den lause organiseringa av friluftslivet og at det er få organisasjonar til å ta tak i utfordringane rundt anleggsutvikling på dette området. Vidare er det å leggje til rette slik at dei som har lyst til å vere aktive ute, har høve til det. Vi har allereie ein infrastruktur knytt til friluftsliv og den mangfaldige naturen vår er eit fantastisk friluftslivsanlegg i seg sjølv. Dette må vi i større grad utnytte til fysisk fostring og rekreasjon for folket. Vi må motivere dei om lag 80 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal som ikkje beveger seg nok i forhold til nasjonale tilrådingar, og gjere barrierane mindre og dørstokkmila kortare. Med dette som bakgrunn blei arbeidet med prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal starta. Det er sett 7 objektmål 1. 3 «verktøykasser» med tiltak for friluftsliv i forhold til økt fysisk aktivitet og helse er laga - ein for aktivitetsskaping, ein for fjerning av barrierar både fysisk og psykisk, og ein for lokal forankring og involvering turmål i kvar kommune er kartlagt, inkl 3 universelt utforma og 3 i samanheng med kulturminne. 3. Det er utarbeidd mal for felles gradering av turmål på kor vanskeleg ein tur er, samt ein felles skiltmal. 4. Det er laga eit internettverktøy som gjer turane tilgjengelege og kjent for flest mogleg gjennomgåande ferdselsårar er tilrettelagt. Side 5 Side54

55 6. Minimum 5 kommunar har tilrettelagt helseløyper i nærleiken av bustad-område bedrifter er starta etter verktøykasser for småbedrifter innan overnatting, kosthald og oppleving i nærleiken av gjennomgåande ferdselsårar eller populære friluftsområde. 4 hovudtiltak/arbeidspakkar vart vedtekne ut frå objektmåla: Arbeidspakke 1 - Coast Alive EU-prosjekt som har fokus på friluftsliv i forhold til helse og småbedrifter. Utprøving av metodar og «verktøykasser» vil bli ein viktig del av denne AP. Korleis redusere barrierar for friluftsliv er eit fokusområde for oss. Ein viktig del av dette vil vere utvikling av småbedrifter for å gjere moglegheitene for friluftslivsopplevingar betre, både gaiding, kortreist mat og overnatting er døme på dette. Friluftslivet sin «biverknad» innan folkehelsearbeidet er også eit viktig fokus i forhold til tilrettelegging for det daglege friluftslivet. (Objektmål 1 og 7.) Arbeidspakke 2 - Kartlegging/Rådgiving Det er store mengder turar, turmål, nettstader, turbøker osv i fylket allereie. Utfordringa er at det ikkje finst nokon enkel måte å få oversikt på. Hovudoppgåva her blir å kartleggje minimum 10 turmål i kvar kommune etter felles mal. Av desse turane skal det vere 3 med kulturminne og 3 som er universelt utforma. (Objektmål 2.) Arbeidspakke 3 - Utvikle verktøy Internettløysing som gjer mylderet av informasjon meir oversiktleg. I tillegg utvikle felles skiltmal og felles gradering av turar, slik at ein enkelt veit kva turen dreier seg om. (Objektmål 3-4.) I tillegg utvikle gode rutinar og samarbeidsarenaer for arbeid med kommunal planlegging. Arbeidspakke 4 - Gjennomgåande ferdselsårer - Helseløyper - Rundløyper i nærmiljøet Ferdselsårar som Postvegen og Kystleden er viktige i historisk samanheng, men også for å kunne løfte friluftslivet ytterlegare. Vi ønskjer å få tilrettelagt nokre slike gjennomgåande ruter for at dei kan nyttast både lokalt og av turistar. (Objektmål 5.) Helseløyper etter Sognsvannmodellen er særs viktige i lokalsamfunna og for folkehelsa. Dette er rundløyper som ligg i tilknyting til mellom anna bustadområde. Enkle traséar som alle kan bevege seg på, med moglegheit for større utfordringar, er det ideelle. (Objektmål 6) Side 6 Side55

56 ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE Auka bruk av friluftslivstilboda Coast Alive er vidareføring av prosjekta Nordsjøløypa og North sea cycleroute. Tanken med Coast Alive er å nytte det eksisterande turstinettverket i samband med folkehelse, småbedrifter og reiseliv. Møre og Romsdal sitt viktigaste bidrag i denne samanheng er arbeidet med å redusere mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Vi meiner at kunnskap om turar, gjeldande vanskegrad og å vite mest mogleg om kva du møter undervegs, er viktig. I tillegg vil lavterskeltilbod som folk er trygge på at dei meistrar, vere avgjerande for å få med fleire lag av befolkninga. Vårt fokus har i den samanheng vore å utvikle verktøy for kartlegging, gradering og nettløysing for synleggjering av turar innan ski-, fot-, sykkel- og padleturar, samt å setje fokus på og stimulere til utvikling av lavterskeltilbod i nærleiken av der folk bur. Undersøkingar viser at nærleiken (max 500 m) til anlegga, marknadsføring av moglegheitene og utbetring av anlegg er viktig for bruken og for å nå dei inaktive. I tillegg til å vere eit godt folkehelsetilbod, vil ei slik synleggjering og tilrettelegging også skape synergiar for reiseliv, idrett og friluftsliv. Når det gjeld å knyte friluftsliv, små bedrifter og reiseliv tettare saman, har tanken vore å etablere gjennomgåande ferdselsårar. Gjennom å etablere og marknadsføre slike vil ein kunne trekkje turistar til regionen og skape grunnlag for ny næring knytt opp mot dette. Som eit utgangspunkt har ein tenkt tradisjonelle/historiske ruter gjennom fylket som Den Trondhjemske Postvei og Pilgrimsleden. Meir spektakulære alternativ med meir oppsøkjande ruteval har òg vore diskutert. CMI For å stimulere til initiativ knytt opp mot friluftsliv og folkehelse, vart det i Coast Alive lyst ut stimuleringsmidlar for å få i gang lokale initiativ (Community Mobilization Initiatives). I Møre og Romsdal vart pengane delt mellom tre initiativ. Snøskredvarsel Etter som arbeidet med kartlegging av turane skreid fram, spesielt innan skiturar, såg vi at det var utfordringar kring tydeleggjering av skiturar og fare for snøras. Vi innleia derfor i 2010 eit samarbeid med Kosberg kompetanse knytt til varsling av rasfare i delar av Romsdalen. Etter ein vellukka varslingssesong vinteren 2010/2011, heldt samarbeidet fram i 2011/2012-sesongen. Ein starta på slutten av 2011 planlegging rundt ei utviding av varslingsområde til fleire regionar i fylket. Målet var at denne varslinga etterkvart skulle omfatte heile Møre og Romsdal og forhåpentlegvis bli ei nasjonal teneste på sikt. Foto: Terje Aamodt Side 7 Side56

57 Utviklinga skaut fart sommaren 2012 då NVE ønska å bruke erfaringa frå Snøskredvarsel.no og arbeidet gjort i Møre og Romsdal til å gjere det eksisterande nasjonale varselet betre. Utviklinga av snøskredvarsel.no har i stor grad vore med på å snu det nasjonale varslingsfokuset rundt skredvarsling, frå samferdsel og infrastruktur mot skiløparar og friluftsliv. Det er blant skiløparar at dei fleste ulykkene skjer og det er derfor hensiktsmessig at mykje av ressursane blir sett inn her. I tillegg har Romsdalsmodellen i stor grad æra for at det nasjonale prosjektet no utviklar seg i ei meir ambisiøs retning enn det som var utgangspunktet. Dette i form av hyppigare og fleire lokale observasjonar, noko som er avgjerande for at skiløparar skal kunne bruke varselet. Eit godt varsel for skiløparar er med andre ord meir ressurskrevjande. Men eit godt skiløpervarsel vil også vere eit godt varsel for dei som skal stenge vegar, evakuere buområde osv. Erfaringa frå Kosberg Kompetanse og Snøskredvarsel.no vart sommaren 2012 innlemma i NVE si satsing på snøskredvarsling. Vandrefestival Nokre av målsetjingane med CMI var som nemnt å stimulere lokale initiativ og hjelpe dei til å kome i gang. Eit initiativ som var midt i blinken i forhold til folkehelse, fysisk aktivitet og friluftsliv, var festivalen som starta opp på Nordmøre i 2009, nemleg Norsk Vandrefestival. Noko av målet med festivalen er å skape aktivitet og stimulere til lokal vekst innanfor reiselivsnæringa som baserer seg på vandring, ikkje berre i festivalperioden, men også resten av året. Gjennom festivalen vil dei tre nordmørskommunane Surnadal, Rindal og Halsa promotere Noreg og Nordmøre og dei unike kvalitetane desse har som vandredestinasjon. Dei vil oppmuntre og stimulere til eit engasjert og sterkt lokalsamfunn, få fokus på vandring og folkehelse og stimulere til natur- og kulturbasert handelsog industriutvikling i området. Festivalen, som er eit samarbeid mellom dei tre nordmørskommunane, har no vore arrangert 3 år på rad og den fjerde festivalen er under planlegging. Eit av særtrekka med festivalen er at det parallelt blir arrangert ein nasjonal konferanse der ein løfter fram forsking innan tema som koplar helse, friluftsliv, menneske, natur og kultur saman. Ein ser at det er i ferd med å vekse fram ein festival som ikkje berre held folk i aktivitet i festivalveka, men òg byggjer opp under viktigheita av ein fysisk aktiv kvardag blant anna gjennom friluftslivsaktivitetar. I tillegg har lokalt næringsliv, kanskje spesielt i form av kortreist lokalprodusert mat, fått eit flott utstillingsvindauge. Morotur For å få fart på arbeidet med kartlegginga av turar i Møre og Romsdal, søkte vi i 2010 også om CMImidlar til arbeidet med Morotur. Vi kjem tilbake til dette arbeidet i neste kapittel. Side 8 Side57

58 ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING/RÅDGIVING I Møre og Romsdal er det mange ulike turar for ulike aktivitetsformar. Det er eit mylder av turbøker som beskriv turar, og folk er generelt glad i naturen. Vi har i dette prosjektet valt å konsentrere oss om dei fire turtypane fotturar, skiturar, sykkelturar og padleturar. Desse turane ønskjer vi å kartleggje på vanskegradane grøn, blå, raud og svart (meir forklaring under AP3). Gjennom å kartleggje turmoglegheitene i Møre og Romsdal har vi starta synleggjeringa av viktige friluftsområde i fylket. På den måten kan ein ha eit utgangspunkt for å gjere utbetringar knytt til parkering og forbetring av infrastrukturen rundt stinetta. Eit overordna mål er også at kartlegginga skal bli så omfattande og detaljert at ho kan leggjast til grunn i kommunal planlegging i heile Møre og Romsdal. Vi er no på god veg mot 600 registrerte turar i fylket. Eit behov som har vist seg etterkvart som vi har arbeidd med dette, er å utvikle eit litt enklare registreringsverktøy for å kartleggje snarvegane og dei grøne lungene i tettbygde strøk. Dette er areal som er særs viktig for den daglege mosjonen og utøvinga av friluftsliv. Arbeidet tek til Vi fann tidleg ut at vi måtte rekruttere folk rundt i fylket for å få gjort ein jobb på dette. Budsjettet vårt tillot ikkje å leige inn arbeidskraft til å gjere ein så omfattande registreringsjobb. I tillegg ønskte vi å engasjere folk i lokalsamfunna rundt friluftsliv og tilrettelegging. Vi visste at dette temaet opptok folk og at vi nok ville ha ei moglegheit til å kunne engasjere folk i ein slik type arbeid. Vi starta med å prøve å nå turfolket gjennom kommunane og frivillige lag og organisasjonar. I desember 2010 blei det sendt ut brev til kommunane om Dugnad for registrering og gradering av turmål i Møre og Romsdal. Vi utlovde kr 1.000,- i støtte pr registrerte tur til lag og organisasjonar som ville registrere turar i sitt lokalmiljø. I denne startfasen inngikk vi også samarbeidsavtalar med dei to friluftsråda i fylket for å få fart på arbeidet. Dette viste seg å fungere dårleg då friluftsråda berre blei eit ekstra ledd mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunane og dei frivillege som skulle gjere jobben. Vi gjekk også ut med brev og oppfordringar gjennom Møre og Romsdal idrettskrets for å nå alle idrettslaga i fylket. Dette viste seg også å ha variabel effekt, heilt avhengig av kven i dei ulike idrettslaga som mottok brevet og interessa for arbeidet i organisasjonane. Til tross for ein litt treig start, førte desse aksjonane til at rundt 100 nye turar blei registrert av frivillege lag og organisasjonar i løpet av Vi såg at det var vanskeleg å nå dei rette turpersonane i dei ulike laga sjølv om e-post gjekk ut til alle laga/klubbane. Premien på kr 1000 pr tur til dei laga som registrerte turar, verka heller ikkje som ei kraftig nok vitamininnsprøyting for så mange som vi hadde håpa på. Vidare såg vi óg at dei lag og organisasjonar som registrerte turar, ikkje fortsatte etter at premiegrensa på ti turar vart nådd. Bruken av friluftsråda som pådrivar i dette arbeidet nådde heller ikkje det engasjementet vi såg for oss. Vi fekk med andre ord ikkje heilt den responsen vi hadde håpt på sjølv om 100 registrerte turar var ein god start. Vi såg likevel at enkelte lag/organisasjonar gjorde eit godt stykke arbeid med registrering av turar. I tillegg gjorde vi oss mange særs nyttige erfaringar rundt frivillig arbeid og turregistrering som blei med oss vidare i arbeidet. Side 9 Side58

59 Etablering av moroturkorpset På bakgrunn av desse erfaringane såg vi at nye registreringar var avhengig av enkeltpersonar med spesiell interesse for turar og friluftsliv. Hausten 2011 starta derfor arbeidet med å rede grunnen for eit registreringskorps av turinteresserte folk i Møre og Romsdal. Tanken var at ved å ha eit nettverk av enkeltpersonar rundt om i kommunar, bygder og byar kunne vi nå direkte inn til turfolket utan å gå vegen om friluftsråda eller idrettslaga. Her blei det allereie eksisterande nettverket vårt av folkehelsekoordinatorar avgjerande. Dei kjende godt til sine lokalsamfunn og kunne gå direkte inn og gripe tak i dei rette personane. Dette gjorde at vi i starten av 2012 hadde samla over 50 dedikerte turpersonar spreitt i 29 kommunar til å ta fatt på jobben med å registrere turmoglegheiter i Møre og Romsdal. No begynte snøballen å rulle. Turklede med Moroturlogo blei bestilt til registratorane. Dette viste seg å bli ei viktig investering. Registratorane følte seg verdsette og uniformeringa gav ei kjensle av samhald og at vi jobba mot eit felles mål. Vidare starta vi planlegginga av ein oppstartskonferanse med opplæring i bruk av GPS, innføring i snøskredvarsel og bruk av registreringsskjemaet på 3. mars var den store oppstartsdagen då vi samla heile korpset av frivillige turregistratorar på Hotell Seilet i Molde. 51 av til då 54 rekrutterte turfolk, frå Smøla i nord til Vanylven i sør, tok seg til Molde for eiga rekning for å vere med. Det viste seg å bli ei særs viktig og positiv samling. Engasjerte folk kom med gode innspel til nettsida og det vidare arbeidet. Problemstillingar blei belyste og drøfta og folk drog heim motiverte for å ta fatt på oppgåva. Etter kort tid begynte ein å sjå resultatet. Nye turar kom inn og no 51 turfolk samla til morotur kick-off med enda betre kvalitet enn tidlegare. I tillegg hadde vi no kjende ansikt vi kunne diskutere med, for på den måten å gjere nettsida enda betre. Det kom raskt mange innspel på endringar som burde gjerast med sida, og webutviklar fekk stadig nye arbeidsoppgåver. Vi nærmar oss no 550 registrerte turar, og ny morotursamling er under planlegging. Vi er særs nøgd med å ha etablert eit slikt frivillig nettverk innanfor friluftsliv, og ser for oss at dette kan nyttast i fleire samanhengar også utanom arbeidet med morotur. Ein synergi av etableringa av dette korpset er at ein også innanfor nettverket kan utveksle erfaringar. Dette er ofte folk som har jobba med liknande tema innanfor sine kommunar, og erfaringa dei imellom har blitt viktig. Ein ser blant anna at ein lærer av kvarandre blant anna når det gjeld bruk av GPS, turarrangement eller rett og slett turtips i dei ulike kommunane. Vidare har registreringskorpset sett fokus på temaet og utfordra sine kommunar på parkeringsmoglegheiter i tilknyting til turar, merking av ruter, fasilitetar som bord og benkar og oppmoding om at kommunane satsar innanfor feltet. I Surnadal har ein blant anna gjort eit vedtak på å nytte morotur i marknadsføringa av kommunen og utlova økonomisk stønad til lag og organisasjonar som vil bidra i arbeidet. Vi ser med andre ord ringar i vatn av arbeidet vi har starta. Side 10 Side59

60 Døme på resultat av arbeidet: I Ålesund kommune har ein av turregistratorane bakgrunn frå sjøfartsdirektoratet og særs god greie på bruk av GPS. Registratoren har teke ansvar for opplæring av fleire registratorar i kommunen og legg i tillegg ut spor for kommunen sine trimpostar. Denne personen har også fungert som ein «GPS-guru» og delt villig av sin kunnskap til dei andre turregistratorane i fylket. Den 27. oktober skal han vere svært delaktig i arrangementet og blant anna holde innlegg om GPS-bruk for dei andre deltakarane. Denne personen har også registrert mellom 20 og 30 turar i Ålesund og Sula, og i tillegg lagt turane ut på andre turportalar som lommekjent.no Han har også gått i bresjen for å få merka nokre av rutene som var vanskelege å finne fram på. Side 11 Side60

61 ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY Nettløysing Arbeidspakke 3 har vore ein føresetnad for arbeidspakke 2. Dersom vi skulle registrere turar måtte vi ha eit godt teknisk verktøy for registrering og marknadsføring. Oppgåva i arbeidspakken har vore den tekniske utviklinga av nettportalen morotur.no. Nettsida er utvikla på same tekniske plattform som heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune, og arbeidet er gjort i tett samarbeid med eigen organisasjon. Vi har her møtt utfordringar i forhold til tilgjengelege ressursar på webutvikling, og endringane og forbetringane av sida har derfor ikkje gått like fort som vi har ønskt. Etterkvart fekk vi ei avklaring på ressursbruken rundt webutvikling internt i organisasjonen, og valde i tillegg også å kjøpe eksterne tenester. Dette gjorde at vi kunne få etablert gode arbeidsrutinar mellom turregistratorane, prosjektleiinga og interne og eksterne webutviklarar. Etableringa av nettverket av turregistratorar viste seg også å vere genialt i forhold til arbeidspakke 3. Det å ha ei test- og referansegruppe som bruker sida hyppig og som er rask med å gi tilbakemeldingar på kva som fungerer og ikkje fungerer, har hatt stor betydning for utviklinga av sida. Vi har fått luka ut barnesjukdommane og utvikla sida gjennom betre kartløysingar, moglegheit for å teikne turruter i registreringsskjemaet, sortere ut turar eigna for rullestolbrukarar, gjort det enklare å registrere turar osv. Vi er no godt i gang med å utvikle ein morotur-app for å gjere informasjonen enda meir tilgjengeleg for folk. Døme på resultat av arbeidet: Nesset kommune har engasjert bygdelaga i arbeidet med å leggje ut turar på nettportalen og arbeidet med morotur har blitt innlemma i reiselivssatsinga i vekstkommuneprogrammet. I Nesset kommune har ein meldt om at tilreisande folk fortel at dei hadde blitt lokka til kommunen etter å ha funne fram til særs gode turskildringar på nettstaden Side 12 Side61

62 Gradering I arbeidet med å utvikle ein mal for gradering på vanskegrad har ein bestemt seg for å følgje det internasjonalt kjende graderingssystemet som kjem frå alpinanlegg med sine 4 fargar. Dei fire turtypane er beskrive på vanskegrad utifrå kor mykje turen krev av personen som skal gjennomføre turen. Ein tur kan til dømes vere raud for gåande og svart for syklande. Vi har valt å halde tid/lengde på turen utanfor graderinga, då dette meir høyrer heime i beskrivinga av turen som ein kan lese seg til. Tidsbruk blir misvisande, då det er stor forskjell på folk si fysiske form og farta dei kan halde på turen. Denne graderinga er integrert i nettportalen samt den nasjonale standarden for merking og skilting av turstiar. Døme på resultat av arbeidet: Molde kommune har no starta arbeidet med å gradere turar i Moldemarka etter den nasjonale malen. Dette for å gjere turane meir forutsigbare for folk slik at dei er trygge på kor tøffe utfordringar dei vil møte. Mal for skilting og merking Skilt- og merkemal var i utgangspunktet lågt prioritert av styringsgruppa. Det som skjedde på dette området var at dei fire Vestlandsfylka blei kontakta av Gjensidigestiftelsen i samband med midlar til friluftsliv. Etter noko møteverksemd og samtalar, kom Vestlandsfylka fram til at vi skulle danne ei arbeidsgruppe for å sjå kva vi kunne samarbeide om og eventuelt sende søknad om midlar til eit prosjekt til Gjensidigestiftelsen. I arbeidsgruppa blei i tillegg til fylkeskommunane, Norges Jeger og Fiskerforening Møre og Romsdal, Bergen Turlag, FNF Sogn og Fjordane, Friluftsrådet Vest og NCE Tourism med. Det blei stor semje om at skilting og merking med gradering som hadde bakgrunn i våre fire turtypar var eit utmerkt utgangspunkt for samarbeid og søknad. Søknad blei sendt inn og prosjektet fekk ei tildeling frå Gjensidigestiftelsen på kr fordelt på 2011 og I 2011 blei det i Møre og Romsdal innvilga søknader med ein samla sum på kr fordelt på 10 søknader. Av desse midlane var kr løyvd gjennom friluftslivsprosjektet i fylkeskommunen. 47 søknader vitnar om stort engasjement og stort behov for merking og skilting av turløyper i Møre og Romsdal. Ein ny Side 13 Side62

63 søknadsrunde med tilsvarande sum å fordele blei gjennomført i I skrivande stund er dei første ferdigrapportane i ferd med å kome inn og vi er særs spente på å sjå resultata av desse midlane. Døme på resultat av arbeidet: I Verdsarvområdet rundt Geirangerfjorden har ein rydda, merka og gradert rundt 200 råser. Stiftinga Verdsarv Geirangerfjorden var tidleg i gang med dette arbeidet og ein merkemal var allereie utarbeidd i Denne blei justert og vart også blant dei arbeida som vart lagt til grunn for den nasjonale malen som no er utarbeidd. Stiftinga har inngått arbeidsavtalar med lokale lag og organisasjonar for skilting, rydding og vedlikehald av råsene. Lokalt næringsliv har også støtta opp om arbeidet, blant anna gjennom sponsing med fridagar til dei som ville delta i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Gjensidigestiftinga gjekk inn med kr i prosjektet i 2011 og kr i Stiftinga melder no om ein markant auke i bruken av friluftsområda, at nye område er tekne i bruk av «turfolket», samt at folk opplever auka tryggleik, noko ein ser ein tendens av i form av færre redningsaksjonar. Folk seier også at dette har gitt dei auka trivsel, og næringslivet ser positivt på dette i samband med ulik produktutvikling. Utvikling av arbeidsrutinar for fagleg involvering i kommunalt planarbeid Vi har i prosjektperioden også teke ansvar for å gje faglege innspel til kommunalt planarbeid. I samband med dette har vi møtt i det fylkeskommunale planforumet der vi har forsøkt å ivareta allemannsretten og behova for areal til friluftsliv i nye utbyggingsområde. Vi er også i ferd med å utvikle samarbeid med plan- og analyseavdelinga knytt til statleg sikra friluftsområde og utarbeiding av forvaltningsplanar for desse. Side 14 Side63

64 ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR/ HELSELØYPER Gjennomgåande ferdselsårar Dette arbeidsområdet er det som har fått minst prioritet i prosjektet. Bakgrunnen er prioriteringar som er gjort i styringsgruppa og prosjektgruppa og at arbeidsmengden i dei andre arbeidspakkane viste seg å vere ganske stor. For likevel å få noko framgang innanfor denne arbeidspakken, blei det utarbeidd ein samarbeidsavtale med Friluftsrådet for Ålesund og Omland. I avtalen heiter det at arbeidet i første rekkje vil vere å leggje til rette helseløyper i høve fylkesplan og prosjektdirektiv. Det vil også innebere arbeid med å starte etablering av gjennomgåande ferdselsårar for friluftsliv i Møre og Romsdal. Utover dette må ein også pårekne arbeid med dei andre arbeidspakkane i Friluftslivsprosjektet i Møre og Romsdal. Postveien På bakgrunn av at to personar sykla heile Postvegen frå Bergen til Trondheim i 2010 og at vi våren 2011 hadde ein student frå Høgskolen i Molde utplassert ved kulturavdelinga, vart det i mai arrangert eit seminar på Ørskogfjellet for dei aktuelle kommunane. Her kom ein fram til følgjande punkt å ta tak i: Merking, nummerering og logging av GPS-spor for postveien. Vedlikehald av eksisterande delar av vegen. Få bort vatn, drenere, grøfte. Spesielle tiltak og utbetringar. Det vart òg skrive ein eigen rapport for dette arbeidet. Etterkvart fann ein fram til ei detaljert kartlegging av Den Trondhjemske Postvei utført av to arkitektstudentar på midten av 1990-talet. Arbeidet er svært detaljert og nøyaktig og er i realiteten ei kartfesting av Postvegen i dei 8 kommunane vegen gjekk gjennom. Rapporten er godt dokumentert med bilde som vi også har funne tak i. Vi har no starta arbeidet med å få digitalisert desse rapportane og bilda for å gjere dei tilgjengelege for folk. Kanskje kan vi bruke turregistratorane våre til å gå opp Postvegen med GPS og på den måten få kartlagt ruta digitalt. Pilgrimsleia Ei anna gjennomgåande ferdselsåre ein har sett på, er pilgrimsleia. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane og bispedømeråda på Vestlandet. Forprosjektet er no finansiert. Vår eiga kulturvernavdeling er godt involvert i dette prosjektet. Døme på resultat av arbeidet: Ørskog Historielag, Ørskog kommune og Friluftsrådet for Ålesund og Omland har arbeidd med opprusting av Postvegen opp mot og over Ørskogfjellet. Statens Vegvesen har og blitt med på laget og går inn med midlar til arbeidet i ein periode over to år, Side 15 Side64

65 Helseløyper Sett i eit folkehelseperspektiv er det å ha tilgang til anlegg for fysisk aktivitet i nærleiken av der ein bur, avgjerande for å halde folk i dagleg fysisk aktivitet. Undersøkingar viser òg at friluftslivsaktivitetar når dei store massane når det gjeld fysisk fostring. Spesielt positivt er det at denne typen aktivitetar når fleire sosiale lag av befolkninga og verkar å vere den aktiviteten som best når dei inaktive. Dette var bakgrunnen for at arbeidet med å etablere såkalla helseløyper i kvar kommune vart lagt inn under arbeidspakke 4. Ei helseløype skal vere eit lavterskeltilbod i nærleiken av buområde. Det blir stilt krav til stigningsforhold, underlag, ledeliner, parkering, benkar osv. Dette skal vere løyper som kan nyttast av flest mogleg. Lillevatnet Lillevatnet v/spjelkavik i Ålesund vart plukka ut som pilot for utvikling av helseløyper. Dette for å ha eit døme overfor andre kommunar i det vidare arbeidet. Løypa rundt Lillevatnet har i stor grad blitt tilrettelagt for flest mogleg. Det er nytta eit fast og godt grusdekke (kombinert med asfalt på delar av løypa), benkar er sett ut med kort avstand imellom, bratte stigningar er unngått og ein har fått opp eit toalett. Ein har likevel hatt nokre utfordringar knytt til grunneigarproblematikk, noko som har gjort det vanskeleg å leggje traséen langs vatnet på sørsida. Det har også vore ei utfordring i forhold til vidare finansiering for å få fullført prosjektet. Bl.a manglar ein godt tilrettelagt parkeringsplass samt å knyte heile runden saman til ein universelt utforma turstirunde. Ein ønskjer òg å få gjort noko med informasjon og skilting, ledeliner, utbetringar på enkelte delar av stien samt etablering av fiskeplass for rørslehemma. Konkurranse Parallelt med friluftslivsprosjektet har Møre og Romsdal vore utpeika til pilotfylke for universell utforming. Dette i samband med Regjeringa sin handlingsplan og mål om å gjere Noreg universelt utforma innan I samband med dette vart det i plan- og analyseavdelinga i 2009 sett i gang eit prosjekt for å styrkje kompetansen i eigen organisasjon og å auke fokuset på universell utforming lokalt og regionalt. I prosjektperioden har vi derfor i samarbeid med prosjektet for universell utforming gjennomført ein årleg konkurranse om Best Elvastien i Ørskog universelt utforma turveg. Gjennom desse konkurransane såg ein at det òg finst andre turstiar enn Lillevatnet som med relativt enkle grep kan bli gode pilotar for helseløypesatsinga. Fleire kommunar har teke tak i dette arbeidet med å leggje til rette mest mogleg universelt utforma turstiar i nærleiken av der folk bur. Side 16 Side65

66 Døme på resultat av prosjektet: I 2012 fekk Elvastien i Ørskog førstepremie på best universelt utforma tursti. Midlane på kroner vart nytta til utbetring av stien saman med lokal finansiering. Ørskog kommune har også fått midlar frå Vestlandssamarbeidet til skilting og merking av stien. Ei gruppe av frivillege som kallar seg «Elvastiens venner» tek seg av rydding og enkelt vedlikehald av stien. Innbyggjarane har fått eit eigarforhold til anlegget, som er mykje nytta som trim-, tur- og leikeområde. I tillegg har stien blitt ein attraktiv møteplass for folk i bygda. Friske midlar og helseløypekonferanse Arbeidet med å få fram fleire helseløyper rundt om i Møre og Romsdal fekk eit oppsving våren Fylkesutvalet vedtok at kr 2 mill frå omdisponering av midlar frå stiftinga «Vyrdslartun» skulle gå til etablering av helseløyper i kommunane. Pengane blei lyst ut til kommunane same våren og planlegginga av ei dagsamling med tema helseløyper blei starta. Ein ser for seg at kommunane kan kombinere desse midlane med spelemidlar og på den måten kome langt i finansieringa av slike typar anlegg. Døme på resultat av prosjektet: Dagsamling om bygging av helseløyper vart avvikla 17. oktober 2012 med 40 deltakarar frå 15 kommunar. Tema for samlinga var erfaringar frå Elvastien, prosjektkompetanse frå Asplan Viak, og gjennomgang av «case» for korleis byggje ein sti. Målgruppa for samlinga var tilsette i kommunane, særleg frå teknisk sektor. Erfaringar frå tidlegare syner at dersom dette personellet ikkje har rett kompetanse, vert kvaliteten på stiane dårleg. I løpet av samlinga utarbeidde kvar kommune framdriftsplan for eigne helseløypeprosjekt. Side 17 Side66

67 OPPSUMMERING Når vi no ser tilbake på prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal , kan vi vere særs nøgde med mykje. Ein ser at det er behov for at fylkeskommunen tar rolla si som ein regional utviklar på feltet, i samarbeid med regionale og lokale aktørar. Mange av fokusområda i prosjektet har utløyst konkrete tiltak rundt om i kommunane. Arbeidet med kartlegging av turar har gitt oss eit nettverk av friluftslivsinteresserte spreitt rundt i fylket. Eit nettverk ein i framtida nok kan dra nytte av på fleire område i arbeidet med friluftslivsutviklinga. Kartleggingsportalen som er utvikla, blir nytta i samband med både reiselivsutvikling og konkrete folkehelsetiltak i fleire kommunar. Målet er likevel å utvikle portalen til å bli enda meir omfattande og detaljert, slik at den også kan fungere som eit verktøy for kommunal planlegging. Vidare ser vi at skilt- og graderingsmalen som er utvikla, allereie er teken i bruk og at den er i ferd med å bli integrert i kommunane og organisasjonane som set opp skilt. Fleire kommunar har òg teke grep i forhold til helseløyper og lavterskel friluftslivstilbod. Fleire løyper er allereie under utvikling og vi får stadig signal om at kommunar er i startgropa. Det blir spennande å sjå resultatet av utlysinga av midlane til etablering av slike løyper. I perioden har vi også stimulert fleire lokale initiativ som er i gang, som Norsk Vandrefestival og Snøskredvarsel.no. Det er inspirerande at Friluftslivsprosjektet har vore ein direkte årsak til at vi no får ein høgare kvalitet på snøskredvarslinga i heile landet. Noko av det vi er mest positivt overraska over, er engasjementet rundt Vestlandssamarbeidet på skilting og merking. 47 søknader vitnar om stort behov og engasjement rundt det å få skilta og merka turstigar i fylket. Her er det berre å takke Gjensidigestiftelsen for midlane og alle regionale og lokale aktørar for godt samarbeid. Når det gjeld utviklinga av gjennomgåande ferdselsårar og å knyte dette opp mot lokal næringsutvikling, har vi framleis ein veg å gå. Vi meiner likevel at vi er i ferd med å leggje ein god strategi for det vidare arbeidet her og at dette er ei av arbeidsoppgåvene det blir viktig å gripe fatt i i det vidare friluftsarbeidet. Det vi er mest nøgd med, er arbeidet med kartlegging, gradering, merking og nettløysing. Her ser vi gode resultat av arbeidet. Vi har alt i alt gjennom friluftslivsprosjektet lagt eit godt grunnlag for vidare satsing på friluftsliv i Møre og Romsdal. Erfaringane vi har gjort oss gjennom prosjektet er eit godt grunnlag for vegen vidare. Side 18 Side67

68 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN-68/12 Regional- og næringsutvalet RS-11/12 Miljøutvalet Administrative vedtak frå til Tiltaksfondet og Regionale utviklingsmidlar, kap 551 post 60 Tilsegn Vestnorsk Filmsenter AMO Nyheitsbrev og arrangement. Invitasjon til tidlegare studentar ved Høgskulen i Volda. Målet er tilflytting til Søre Sunnmøre Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Muligheitsprosjekt Søre Sunnmøre Tilsegn Sunndal Næringsselskap LN Konferanse i oktober 2012 i Sunndal med fokus på smoltproduksjon i landbaserte resirkuleringsanlegg, samt fokus på lukka anlegg i sjø. Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Tilsegn SINTEF Teknologi og samfunn LJ Utvikling av analyseverktøy for økt forståelse og bedre styringsevne av regional energiproduksjon/distribusjon. Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Kompetanseprosjekt for næringslivet Tilsegn Stiftelsen inasjonalparker LSS For å auke besøkstal skal ein flytte Sunndal nasjonalparksenter, etablere nye aktivitetar og ha felles marknadsføring med reiselivet i regionen. Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Sunndalsporten et nav for mange opplevingar Tilsegn Tafjord Kraft A/S LJ Gjennomføre enøk-analyser som bidrar til å avdekke enøk-potensialet i bedriftene. Vidare skal prosjektet danne grunnlag for etablering av enøk-nettverk for reduksjon av energibruk i bedriftene. Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til ENØK-nettverk Tafjord 1 Side68

69 Side 2 Tilsegn Møreforsking Marin LN Prosjektet har som mål å etablere et konsortium for å utvikle felles infrastruktur og FOU-samarbeid innan biomarine næringar. Næringsaktørane skal ha ein leiande posisjon i konsortiet og i å definere behov for kva som skal inngå i infrastrukturen. Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til FoU- og infrastruktursamarbeid i biomarine næringar Tilsegn Møre og Romsdal fylkeskommune KT Administrasjons- og gjennomføringskostnader for RDA Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Administrasjonskostnader Tilsegn Møre og Romsdal fylkeskommune AMO Tilsegnet skal dekkje kostnader knytt til marknadsføringa av "Fylkesprisen for Årets Bedrift" Tilsegn om tilskot inntil kr ,- til Marknadsføring av årets bedrift Avslått Fakultet for arkitektur og billedkunst AMO Økonomisk støtte til å gi ut bok om studentprosjekt hos arkitektutdanninga ved NTNU. Vi ser ikkje at dette medverkar til å vidareutvikle regionale fortrinn i tråd med retningslinjene, ser heller ikkje at det har utløysande effekt. Avslag om tilskot inntil kr 5.000,- til Bokprosjekt 5X5 Avslått Nesset kommune EVR Forprosjektet skal gjere dei kartleggingar og avklaringar som er nødvendig for å søke departementet. Forstudien har ikkje identifisert tydeleg eigar av prosjektet. Grunnlaget vert for svakt til å gå vidare med prosjektet og søknad til departementet. Kommunen har og nok eigenkapital til å gjennomføre forprosjektet for eigen rekning. Avslag om tilskot inntil kr ,- til Folkehøgskole i Nesset - forprosjekt Avslått PIFF Industriinkubator i Sunndal AMO Å fremme kjennskap til lokalt næringsliv med fokus på ungdom og utdanning for motivasjon og dermed hindre fråfall i skolen og behalde kommunens ungdommar etter ferdig utdanning samt oppmuntre til grûnderskap og etablering. Vår oppfatning er at dette prosjekt ikkje vil kunne resultere i målbar vekst og verdiskaping på kort og lang sikt. PIFF må derfor gjennomføre dette arrangementet utan fylkeskommunal støtte. Vi kan ikkje sjå at arrangement som dette utløyser rett til fylkeskommunal støtte ut over det beløpet vi bidreg med frå før. Avslag om tilskot inntil kr ,- til Søknad om støtte til arrangement Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek orienteringa til vitande Samrøystes vedtak i Regional- og næringsutvalet Regional- og næringsutvalet tek orienteringa til vitande Side69

70 Side 3 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side70

71 Bergemesteren Raudsand AS Postboks 65 Kongens Plass 6501 KRISTIANSUND N Att: Harald Storvik Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Internett: Dato: Vår ref.: 2011/635 Deres ref.: Saksbehandler: Henrik Gade, telefon: Vedtak om nye og endrede frister for plan og gjennomføring av avslutning og etterdrift av deponier og varsel om tvangsmulkt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurderte planen fra Bergmesteren Raudsand AS (Bergmesteren) om avslutning og etterdrift av bedriftens deponier i Nesset kommune i brev av 7. september Planene er fortsatt ikke komplette, og kan i sin nåværende form ikke legges til grunn som godkjent plan for avslutning av deponiene. Vi setter ny frist for innsendelse av plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 til 1. november 2012, og ny frist for innsendelse av plan for avslutning og etterdrift av deponi 2 til 15. februar Vi setter ny frist for gjennomføring av avslutningstiltak ved begge deponiene til 1. desember Vi varsler at dersom vi ikke har mottatt en plan for avslutning og etterdrift av deponi 2 innen fristen vil vi vurdere å vedta en tvangsmulkt på kr ,-. Vi varsler også at dersom det ikke er gjennomført nødvendige avslutningstiltak på begge deponiene innen 1. desember 2013 vil vi vurdere å vedta en tvangsmulkt på kr ,-. Vi ber om eventuelle kommentarer til varslene om tvangsmulkter innen tre uker etter at dere har mottatt dette brevet. Vedtakene om endrede frister kan påklages til Miljøverndepartementet innen fire uker etter at dere har mottatt dette brevet. Klagen bør begrunnes, og skal sendes til Klif. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: Side71

SØKNAD OM STØTTE FRA TRANSNOVA

SØKNAD OM STØTTE FRA TRANSNOVA SØKNAD OM STØTTE FRA TRANSNOVA Program Innsendt dato P6 2012 Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler Firmanavn Organisasjonsnummer Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning

Detaljer

Utfylling av søknadsskjema for P6 2014, tilskudd til etablering av ladestasjoner for ladbare biler.

Utfylling av søknadsskjema for P6 2014, tilskudd til etablering av ladestasjoner for ladbare biler. Utfylling av søknadsskjema for P6 2014, tilskudd til etablering av ladestasjoner for ladbare biler. Søknadsskjemaet skal brukes av alle som søker om støtte fra dette programmet. Det består av 7 punkter

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE FRÅ SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

SØKNAD OM STØTTE FRÅ SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE SØKNAD OM STØTTE FRÅ SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato Støtte til etablering av hurtigladestasjonar for ladbare bilar Firmanamn Organisasjonsnummer Framstilling av verksemda Tall tilsette

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Søknad om midler fra Transnova

Søknad om midler fra Transnova Søknad om midler fra Transnova Dato for innsending av søknad Program: P5-2014 Løpende søknader Saksnummer 2014028990 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Organisasjonsnummer Beskrivelse

Detaljer

Grønn Kontakt. Status markedsutvikling elbiler i Norge November 2013

Grønn Kontakt. Status markedsutvikling elbiler i Norge November 2013 Grønn Kontakt Status markedsutvikling elbiler i Norge November 2013 Hovedbudskap Tilgangen på offentlige tilgjengelig nasjonal ladeinfrastruktur er en forutsetning for vellykket elektrifisering av transportsektoren!!

Detaljer

Støtte for etablering av hurtigladestasjoner. 24.03.2011 Asbjørn Johnsen

Støtte for etablering av hurtigladestasjoner. 24.03.2011 Asbjørn Johnsen Støtte for etablering av hurtigladestasjoner 24.03.2011 Asbjørn Johnsen Mål for programmet Elbil skal gjøres til et attraktivt bilalternativ over hele landet Øket rekkevidde for elbiler i byområder og

Detaljer

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne?

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne? Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne? Leif Arne Dalane, Grønn Kontakt AS, 22. mai 2012 Tel 913 80290 Hvem er Eierne i Grønn Kontakt Agder Energi Innovasjon

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus

Detaljer

«El 39» og erfaringar frå Hordaland

«El 39» og erfaringar frå Hordaland «El 39» og erfaringar frå Hordaland Infrastruktur for elbilar, Molde 25.10.2012 Per Svae Klima og naturressursseksjonen, Hordaland fylkeskommune Elbilar og lading Hordaland fase 1: Normallading: Omlag

Detaljer

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2013.

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2013. Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2013. Transnova viderefører støtte til etablering av ladestasjoner for ladbare biler som kan lades ved hjelp av hurtiglading.

Detaljer

Grønn kontakt. Elbil seminar Molde, 25.10.12 Leif Arne Dalane Daglig leder Tel 913 80290

Grønn kontakt. Elbil seminar Molde, 25.10.12 Leif Arne Dalane Daglig leder Tel 913 80290 Grønn kontakt Elbil seminar Molde, 25.10.12 Leif Arne Dalane Daglig leder Tel 913 80290 Grønn Kontakt eiere Agder Energi Innovasjon AS BKK AS Dalane Energi IKS EB Nett AS Eidsiva Vekst AS Elverum Energi

Detaljer

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler (P6 2011).

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler (P6 2011). Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler (P6 2011). I forbindelse med at det nå kommer på markedet et bredt utvalg av elbiler som kan benytte hurtiglading, utlyser Transnova

Detaljer

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2012, løpende søknadsprosess

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2012, løpende søknadsprosess Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2012, løpende søknadsprosess Transnova viderefører med dette sitt program for støtte til etablering av ladestasjoner hvor ladbare

Detaljer

Høring om nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler

Høring om nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler Transnova FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 19.02.2013 15969/2013/K21 Guri Bugge 14.03.2013 - Høring om nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

- Vi gjør det enkelt å kjøre grønt

- Vi gjør det enkelt å kjøre grønt - Vi gjør det enkelt å kjøre grønt oppsummert Eierskap: Hovedaksjonærer: Statkraft (47%) og Agder Energi (47%) 11 andre energiselskap (6%) Partneravtaler: Circle K Coop Olav Thon Gruppen Umoe (Burger King)

Detaljer

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler P6-2011/2

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler P6-2011/2 Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler P6-2011/2 Et stort antall elbiler med mulighet for hurtiglading er solgt det siste halve året, og flere kjente merker er snart klare

Detaljer

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen From: Trude Jansen Hagland Sent: 13. mai 2014 09:25 To: 'post@mrfylke.no'; 'hfk@hfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; Postmottak STFK; 'postmottak@vaf.no';

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for samferdselsutbygging Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for samferdselsutbygging Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Plannemnd for samferdselsutbygging Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: 24.01.2017 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo, politikk@mrfylke.no, som kallar

Detaljer

i Østfold 3. Bakgrunn... 3... 4

i Østfold 3. Bakgrunn... 3... 4 Utlysning av tilsagn til hurtigladere i Østfold Marker kommune Fredrikstad kommune Rakkestad kommune Innholdsfortegnelse 1. Formål......... 2 2. Prosess... 2 3. Bakgrunn... 3 4. Hva lyses ut...... 4 5.

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Saknr. 14/512-4 Saksbehandler: Rune Hoff Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr 2 millioner

Detaljer

Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler

Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Saknr. 14/4334-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Transnovas forslag til nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbiler Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Allemannsretten og Gyro. Arild Sørensen

Allemannsretten og Gyro. Arild Sørensen Allemannsretten og Gyro Arild Sørensen Gyro og allemannsretten ENGASJERT: Mathias Fossum er en av Norges beste og mest erfarne padlere. Han syns ikke så mye om at grunneiere langs elva Embla krever verdens

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.01.2014 1731/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 28.01.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2013 Akvakulturforvalting:

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:30

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:30 Møteinnkalling Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: 26.03.2014 Tid: 09:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 /

Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Ida - Beate Mølmesdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / 9023-1 Tilskotsordning for hurtigladestasjonar i Sogn og Fjordane 2016-2017 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdat fylkeskommune saksframlegg Dato:Referanse:Vår saksbehandlar: 24.04.2014 27117/2014 EIvind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.05.2014 Fordeling av kommunale

Detaljer

Statens vegvesen. Vi viser til søknad om tilskudd under P6-2012, registrert hos oss den 14.12.2012, vår referanse 2012086303-13.

Statens vegvesen. Vi viser til søknad om tilskudd under P6-2012, registrert hos oss den 14.12.2012, vår referanse 2012086303-13. Statens vegvesen østfold fylkeskommune Pb 220 1702 SARPSBORG Att: Joakim Sveli Behandlende enhet. Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Petter Øyn -

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen

Detaljer

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet NTE har et 13 000km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter 99,99 % oppetid i nettet Resultat etter skatt 88 mill kr. Investering i 2010

Detaljer

Lading av elbil. fortum.no

Lading av elbil. fortum.no Lading av elbil fortum.no FORTUM CHARGE & DRIVE LADELØSNINGER FOR ELBIL Lading av elbil DESTINASJON HJEMME OFFENTLIG Hjemme Mesteparten av elbilladingen foregår hjemme, for elbilister som har mulighet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn

Detaljer

Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune.

Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune. Tilskuddsordning ladestasjon Overhalla kommune. 1. Bakgrunn Overhalla kommune har som målsetning å legge til rette for bruk av ladbare biler, både rene elbiler og plug-in hybridbiler. Ladbare biler gjør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utdrag fra planen for hurtiglading i Østfold, fra utredningen. Grønne er gjennomført. Røde er anbefalt videre utbygging.

SAKSFRAMLEGG. Utdrag fra planen for hurtiglading i Østfold, fra utredningen. Grønne er gjennomført. Røde er anbefalt videre utbygging. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: 651 Arkivsaksnr.: 12/3203 INFRASTRUKTUR FOR LADING - LADBAR MOTORVOGN Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rakkestad kommune stiller til rådighet inntil kr.

Detaljer

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John Peter Garnes Tlf: 75 10 18 00 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 14/182-4 LADESTASJONER EL-BILER ELVEBAKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner omdisponering

Detaljer

Programkriterier for områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbil

Programkriterier for områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbil Programkriterier for områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbil Formål Økt kjøp og bruk av elbil bidrar til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. For å realisere en slik markedsendring

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2014.

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2014. Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2014. 1. Innhold 2. Grunnleggende rammer for utlysningen... 2 3. Definisjoner... 3 4. Krav... 4 Multistandard ladestasjoner...

Detaljer

Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2016

Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2016 104863/2016 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond

Detaljer

Lading av elbil. fortum.no

Lading av elbil. fortum.no Lading av elbil fortum.no Lading av elbil DESTINASJON OFFENTLIG HJEMME FORTUM CHARGE & DRIVE LADELØSNINGER FOR ELBIL Hjemme Destinasjon Offentlig Mesteparten av elbilladingen foregår hjemme, for elbilister

Detaljer

FORSLAG: EL-BIL LADING

FORSLAG: EL-BIL LADING FORSLAG: EL-BIL LADING Fornebu Hageby garasjesameie 2012-20. Juni FORESLÅTT LØSNING Utrede mulighet for EL-Bil ladeplasser med hovedpunkter: Utrede hvor mange som har interesse av EL plasser. Sette av

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.05.2014 30818/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 03.06.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri Akvakulturforvalting

Detaljer

Vetle og Jenny har alt meldt forfall og koordinator har tatt kontakt med vara.

Vetle og Jenny har alt meldt forfall og koordinator har tatt kontakt med vara. Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Vårsøg hotell, Surnadal Dato: 12.03. 14.03.10 Tid: 19:00 på hotellet. Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 71 25 80 95, som kallar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.02.2019 16159/2019 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fordeling av hoppid.no avklaringsmidlar 2019 Bakgrunn

Detaljer

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring.

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Behandling i Samferdselsutvalet - 04.03.2015 Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Fylkesrådmannen legg saka fram med slikt forslag til nytt vedtak: Møre og Romsdal

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting

Detaljer

Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder

Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Sist oppdatert 25.07.2019 Lading av El.bil Generelt om lading av elbil. Terminologi. NEK 400:2018 Noen hovedpunkter gjeldende lading Hvorfor bruke en spesialløsning

Detaljer

Disposisjon. Prosessen. Kravspesifikasjonen. Vedlegg. Kort om fremtiden og trender. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Disposisjon. Prosessen. Kravspesifikasjonen. Vedlegg. Kort om fremtiden og trender. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Disposisjon Prosessen Kravspesifikasjonen Vedlegg Kort om fremtiden og trender EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Audun H. Wilberg Rådgiver, EBL 10.09.2009 1 Innledning Etablere en funksjonell

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Orienteringssak. Fase 3 hurtigladeutbygging og effekter av utbygging til nå

Orienteringssak. Fase 3 hurtigladeutbygging og effekter av utbygging til nå Saksnr.: 2013/3408 Løpenr.: 30709/2013 Klassering: K21 Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 04.06.2013 Orienteringssak.

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: Møterom 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: Møterom 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: Møterom 100 Fylkeshuset i Molde Dato: 26.02.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf. 71 25 88 56 eller

Detaljer

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler September 2013 B A K G R U N N 2 Handlingsplan for elektrifisering

Detaljer

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil Norge 200.000 ladbare biler i 2020 Riktig klima for ladbare biler Elbiler i Norske papiraviser fra 1990 t.o.m 2. kvartal 2009 Elbiler er ikke noe nytt fenomen Kombinasjonen klimakrise og finanskrise

Detaljer

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Saknr. 12/1190-20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Ooppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

BIDRAG TIL ETABLERING AV HURTIGLADER VED TERNINGEN ARENA I ELVERUM

BIDRAG TIL ETABLERING AV HURTIGLADER VED TERNINGEN ARENA I ELVERUM Saknr. 12/1190-3 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune sammen

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Scandinavian Electric AS leverer nettanalysatorer for kontroll av energiforbruk og nettkvalitet til NTNU Trondheim og det er vi stolte av. www.scel.

Scandinavian Electric AS leverer nettanalysatorer for kontroll av energiforbruk og nettkvalitet til NTNU Trondheim og det er vi stolte av. www.scel. Vår nettanalysator mater nettinformasjon inn til driftssentralen. Vi har løsninger for IT, TT og TN-nett Nettanalysatoren sørger for en kostnadseffektiv jordfeilovervåking av trafokretsene Vår WGS summasjonstrafo

Detaljer

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge Møteinnkalling Utval: Rusforebygging God Helse Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 16.12.2016 Tid: 10:00 Forfall skal meldast til utvalssekretariatet, epost politikk@mrfylke.no, som kallar

Detaljer

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

NTE Holding ASA 93,2%

NTE Holding ASA 93,2% NTE Holding ASA 93,2% Energiselskap Proneo AS 2,2% Utviklingsselskap Gøran Vollan 4,6% Daglig leder NTEs strategiske virksomhetsområder Nett Energi Marked Forr.utvikling Leverings-sikkerhet Infrastruktur

Detaljer

1 LADESTASJONER FOR ELBILER

1 LADESTASJONER FOR ELBILER Oppdragsgiver: Oppdrag: 615134-01 Detaljregulering Miljøgate Stokmarknes Dato: 01.02.2018 Skrevet av: Dagmar Kristiansen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved DRIVSTOFFANLEGG OG LADESTASJON FOR EL-BILER INNHOLD

Detaljer

Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer

Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer Norsk elbilforening Fremtidens ladesystemer Tormod H. Bergheim Senior rådgiver Ladeinfrastruktur Agenda 1. Elbilforeningen 2. Elbilen i Norge 3. Brannsikkerhet 4. Ladebokser, kontakter, 5. Smarte ladeanlegg,

Detaljer

Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre

Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.01.2018 466/2018 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 22.03.2018 Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre Bakgrunn I

Detaljer

Program: Fredag 27. januar Kl Møtestart Kl Overrekking av prisen for Årets Ungdomskommune til Smøla ungdomsråd/smøla kommune

Program: Fredag 27. januar Kl Møtestart Kl Overrekking av prisen for Årets Ungdomskommune til Smøla ungdomsråd/smøla kommune Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Smøla, Hopen Brygge Dato: 27.01 29.01.2017 Tid: 18:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ingeborg Forseth, 71 25 87 21/900 13 983 eller ingeborg.forseth@mrfylke.no.

Detaljer

Etablering av ladestasjoner langs offentlig veg

Etablering av ladestasjoner langs offentlig veg Region sør Veg- og transportavdelingen Forvaltningsseksjonen 11.01.2017 17/6726 Etablering av ladestasjoner langs offentlig veg Rutine for saksbehandling i Region sør Knut Opheim Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 944183779 Foretaksnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune Navn: Stephen Oommen Kontonummer: 42120770300 Adresse: Fylkeshuset

Detaljer

Overordnet strømforsyning til Fornebu

Overordnet strømforsyning til Fornebu Overordnet strømforsyning til Fornebu Fokus på regionalnettet Status på dagens strømforsyning på Fornebu Hvordan HN har tenkt å løse utfordringene Strømbehovet kan øke fra 62 MW til 110 MW Strømnettet

Detaljer

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.05.2010 23880/2010 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 31.05.2010 Høyring - forslag om blokker til utlysing

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2017 131735/2017 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.11.2017 Fylkesrådmannens tilråding 14.11.2017 Fylkesutvalet 21.11.2017

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 07.04.2011 Kl.15:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan Kommersielle løsninger for lading av elbiler 17.09.2011 Gøran Vollan EV Power AS, stiftet 15. april 2011 Aksjekapital MNOK 1,1 Daglig leder Gøran Vollan Gründer Eiere NTE Holding ASA 93,2% Proneo AS 2,2%

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11452/ /836 Sven Sandvik UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Formannskapet

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11452/ /836 Sven Sandvik UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Formannskapet Sirdal kommune Plassering av hurtigladestasjon i Tonstad sentrum LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11452/2017-2013/836 Sven Sandvik 21.08.2017 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Formannskapet 31.08.2017 Bakgrunn

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Valnemnd Møtestad: Møterom 1. etg. Herøy rådhus Dato: 25.08.2016 Tid: 15:30 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NASJONAL STRATEGI OG FINANSIERINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR ELBILER

HØRINGSUTTALELSE TIL NASJONAL STRATEGI OG FINANSIERINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR ELBILER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.05.2014 2014/2033-18132/2014 / N10 Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE TIL NASJONAL STRATEGI OG FINANSIERINGSPLAN FOR

Detaljer

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport Bakgrunn Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport 40 % av disse utslippene fra gjennomgangstrafikk Redusere klimautslipp

Detaljer

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: Tid: 13:00

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: Tid: 13:00 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 21.08.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2014 9616/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.03.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Detaljer

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Tussa og elbilar Tussa og elbilar I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Fossilt drivstoff er nær 100 % dominerande innan segmentet

Detaljer

Oversendelse av tillatelse - nettstasjoner til elbillading i Rygge, Larvik og Rennebu kommuner

Oversendelse av tillatelse - nettstasjoner til elbillading i Rygge, Larvik og Rennebu kommuner Tesla Motors Norway AS Bekkenstenveien 15 0976 OSLO Vår dato: 10.11.2017 Vår ref.: 201708317-4 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Oversendelse

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Ungdomsrådet Innkalling til møte i Ungdomsrådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 06.06.2016 Kl.16:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla,

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Møteprotokoll. Møtestad: rom 700, Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 14/2014

Møteprotokoll. Møtestad: rom 700, Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 14/2014 Møteprotokoll Utval: Fylkesutvalet Møtestad: rom 700, Fylkeshuset Molde Dato: 17.11.2014 Tid: 10:30 Protokoll nr: 14/2014 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Aasen Leiar AP Gunn Berit

Detaljer

Rapport etter forureiningstilsyn ved Trøim avløpsanlegg

Rapport etter forureiningstilsyn ved Trøim avløpsanlegg Vår dato: 24.06.2014 Vår referanse: 2014/3915 Arkivnr.: 461.2 Dykkar referanse: Bjørn Olav Viken Sakshandsamar: Hemsedal kommune Innvalstelefon: 32266826 3560 Hemsedal Rapporten er sendt per e-post til:

Detaljer

Statens vegvesen. Varsel om offentleg ettersyn av reguleringsplanforslag for fv. 63 Korsmyra- Indreeide

Statens vegvesen. Varsel om offentleg ettersyn av reguleringsplanforslag for fv. 63 Korsmyra- Indreeide Statens vegvesen Norddal kommune Postboks 144 6211 VALLDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Pernille Ibsen Lervåg / 15/203028-13 28.01.2016

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer