Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne?

Transkript

1 Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne? Leif Arne Dalane, Grønn Kontakt AS, 22. mai 2012 Tel

2 Hvem er

3 Eierne i Grønn Kontakt Agder Energi Innovasjon AS BKK AS Dalane Energi IKS EB Nett AS Eidsiva Vekst AS Elverum Energi AS Finnås Kraftlag SA Fosenkraft AS (Hallingdal) Helgelandskraft AS Nordmøre Energiverk AS Notodden Energi AS NTE Holding AS Selbu Energiverk AS SKL Marked AS Sogn og Fjordane Energi AS Sunnfjord Energi AS Tafjord Kraftnett AS Troms Kraft AS Vesterålskraft Nett AS Kraftbransjen Netteiere Kraftleverandører

4 Bransje status Står foran konsolidering Smarte nett AMS Nordisk sluttbruker marked Energieffektivisering Solid, men litt satt

5 Grønn Kontakt - Canvas 8. Key Partnerships 7. Key Activities 2. Value Propositions 4. Customer Relationships 1. Customer Segments 1. Inngå avtale med partner for etablering av nasjonal HUB. 2. Inngå avtale med partner for etablering av kommunikasjon til alle lade punkter. 3. Inngå avtale med partner for elektronisk avregning/fakturering. 4. Inngå avtale med partner for daglig drift og vedlikehold av alle ladepunkter. 5. Finne aktører som kan bidra i finansieringen. 1. Identifisere strategiske partnere. 1. Teste foretningsmodeller inntil de virker. 2. Inngå avtaler om drift av alle ladepunkter i Norge med eierne av punktene. 3. Sikre kommunikasjon med alle ladepunkter i porteføljen. 4. Utrede etablering av nasjonal HUB. 5. Nasjonalt demonstrasjonsprosjekt. 6. Key Resources 1. Task force for inngåelse av avtaler med eiere av ladepunkter/stasjoner. 2. Prosjekt ledere for nasjonalt pilot /demonstrasjons prosjekt. 3. Drift av egne/innleide ladepunkter. Kommersialisere alle ladepunkter i Norge. 1. Tilby avregning/fakturering av alle ladepunkter i Norge. 2. Tilby service og vedlikehold av alle ladepunkter i Norge. 3. Formidle elkontrakter til alle ladepunkter i Norge. 4. Bidra til utrulling av nye ladepunkter. 9. Cost Structure 5. Revenue Streams 1. Ladepunkteiere. Etablere intensjonsavtale med 2 års gyldighet om førsterett til kommersialisering. 2. Relasjons bygging. 3. Felles branding av ladestasjoner (kundesamarbeid). 1. Tilbud 3. Channels 2. Partnerskap 3. Ulike typer samarbeidsavtaler 4. WEB Aktuelle ladepunkteiere: 1. Bileiere 2. Bilselgere 3. Parkeringsanlegg eiere 4. Butikksenter eiere 5. Kommuner 6. Fylkeskommuner 7. Hotellkjeder 8. Kafe/Restaurant kjeder 9. Parkeringsarealer i boligkomplekser 10. Nettselskaper 1. Daglig ledelse og drift av selskapet inkl. HUB og kommunikasjonssystem. 2. Service og vedlikehold av ladepunkter. 3. Leie av ladepunkter for kommersialisering. 1. Transaksjonsinntekter fra avregning/fakturering av strømsalg. 2. Påslag på formidling av strømsalg. 3. Inntekter fra service og vedlikeholdskontrakter.

6 1 million 200 millioner Roaming Betalingsvilje Standardisert Interesserte infrastruktur eiere Enhetlig infrastruktur for brukerne!

7 AMS og regulering fører til omlegging av dagens avregnings systemer

8 PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - STRUKTUR PÅ RAPPORTEN Det er valgt en struktur for utredningen som mer naturlig og flytende kommer inn på de enkelte mål i målbildet Innhold 1. Utredningens bakgrunn og arbeidsmåte 2. Sammendrag 3. Sluttbrukermarkedet for kraft og felles IKT løsninger 4. Målbilde og metodikk 5. Hvordan løse kravene til markedsdesign 6. International utvikling og fremtidens krav 7. Ytelse og sikkerhet ved ulike løsningsalternativ (teknisk robust løsning) 8. Hva er best for kunden og bidrar til kundevennlighet 9. Økonomisk analyse 10. Implementering og overgangsløsninger 11. Organisering og styring av felles IKT løsning 12. Oppsummering og anbefaling 13. Konsekvenser for innføring av AMS 8

9 PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - FUNKSJONSKRAV: ANALYSE OG ANBEFALING I en datahub er det sentral lagring av måledata, målepunkt, kunder, tariffer etc. Sentral datahub modell DATAHUB Informasjonsutveksling EDI standard 1 Informasjonsutveksling EDI standard 2 Database Database Kraftleverandører Måleverdier Lev.skifte Flytting Avregningsunderlag faktura Prisinfo Datahub Anleggsdata Måleverdier Tariffinfo Nettselskaper Leverandører Nettselskaper Anleggsdata Målerverdidatabase Målepunktdatabase Sluttkunde Involvert i forretningsprosesser Leverandørskifte Inn- og utflytting Rapportering til balanseavregning Avviksoppgjør kundeavregning Avregningsunderlag nett-tariff (OPSJON) Målepunkt 9

10 PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - FUNKSJONSKRAV: ANALYSE OG ANBEFALING DATAHUB Distribusjon av AMS tilleggstjenester gjennom en datahub Kommunikasjon i en AMS datahub modell 3.part/Kraftleverandører Nettselskaper Tegnforklaring Internett AMS kanalen Tilleggstjenester inkl. styring + priser Tariffer + tilgjengelige AMS netttjenester AMS tjenester Måledata Tilgjengelige AMS netttjenester + Nettleie Tariffer/priser Nettselskapets Innsamling og styring Lokal WiF/ZigBee Måledata Tariffer/nettleiepriser Datahub Priser Sanntidsinformasjon/tjenester Sluttkunde Målepunkt Lokal Styring Lokal Styring 10

11 FØRELØPIGE ANSLAG PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - ØKONOMISK ANALYSE Begge modeller gir økte kostnader for leverandører og besparelser for nettselskaper; dog er utfallet best ved datahub Kraftleverandører (mnok) Dagens kostnad Kostnadsintervall (minimum/maksimum) Nettselskaper (mnok) Dagens kostnad Besparelsesintervall (minimum/maksimum) mnok Økte kostnader Max: ~44% Min: ~33% Økte kostnader Max: ~25% Min: ~9% Besparelser Max: ~28% Min: ~18% Besparelser Max: ~49% Min: ~40% Dagens modell Komm. hub Datahub 0 Dagens modell Komm. hub Datahub 11

12 PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - ØKONOMISK ANALYSE Årlig kostnad for utvikling og drift ved kommunikasjonshub er mnok 24-34, men den er mnok ved datahub Årlige kostnader ved utvikling og drift av begge modeller FØRELØPIGE ANSLAG Kommunikasjonshub (mnok) Datahub (mnok) Utviklingskostnad Årlig driftskostnad Sum årlig kostnad 24 til til 78 Det forutsettes at utviklingskostnaden avskrives over 5 år, slik at den årlige kostnaden dermed blir investeringskostnad/5 år. Basert på denne forutsetning vil en kommunikasjonshub ha en lavere årlig kostnad som inkluderer avskrivninger på systemet og andre årlige driftskostnader (personell etc.). 12

13 PRESENTASJON AV UTKAST TIL UTREDNING OG ANBEFALING - ØKONOMISK ANALYSE Totalt sett endrer en kommunikasjonshub i liten grad dagens kostnader i bransjen. Derimot bidrar en datahub til store besparelser Anslag for samlede besparelser ved innføring av henholdsvis kommunikasjonshub og datahub FØRELØPIGE ANSLAG Kommunikasjonshub (mnok) Datahub (mnok) Økte kostnader kraftleverandører Reduserte kostnader nettselskap Årlig kostnad datahub/komm.hub Anslag besparelser -84 til til

14 AMS Datahub - en unik mulighet for elbil infrastruktur utvikling

15 Transnova har bedt om råd Strategi og kriteriesett for utbygging av hurtigladeladere Forretningsmodeller Rapportene er utarbeidet av Econ Poyry

16

17

18 Transnova kan bistå i dialogen og eventuelt støtte tiltak som går på tvers av alle operatørene, men næringslivet spiller selv en sentral rolle når det gjelder åpenhet i bransjen som helhet

19 Tilrettelegge for gunstige abonnementsløsninger på tvers av hurtigladeoperatørene. En åpen løsning gjør det mer gunstig å bli abonnent.. for åpenhet er roamingløsninger viktig.

20 To Transnovasøknader er utarbeidet ElbilDemo Norge Søknad om forstudie sammen med EMN og NSGC Forretningsmodeller og betalingsløsninger Transnovasøknad til fase 2 Rekruttere objekter: Hente ut data fra elbiler, elbilbrukere, ladestasjoner, nettstasjoner og mikrogridsystemer Etablere en arena for test og demonstrasjon av produkter og tjenester for bruk av ladbare biler Prosjekt for kommersialisering av lading Søknad om støtte til: Etablering av forretningsmodeller Designe systemer for avregning og fakturering

21 ElbilDemo Norge Et samlende landslagsprosjekt

22 Elbil demo Norge vil redusere barrierer og utnytte muligheter Utfordringer Manglende kunnskap om ladeinfrastruktur, bruk/ behov for lading og brukerbehov Mange initiativ, men liten grad av koordinering og kunnskapsdeling Risiko for at elbilsatsningen i Norge mislykkes ved dårlig tilgjengelighet på lading Muligheter Verdens største tetthet av elbiler Det er etablert både normalladere og hurtigladere Stor variasjon i klima og topografi Mange initiativ er allerede igangsatt Relevante bedrifter ønsker å satse på elektrifisering av transport Ikke økonomisk optimal utrulling av ladestasjoner Stor risiko både for myndighetene (støtte), for utbyggere/ eiere av ladestasjoner og for elbilkjøpere Kan elektrifisere transport i stor grad i Norge Kan redusere risikoen for bedrifter som ønser å utvikle produkter og tjenester rundt elektrisk transport Kan få status som internasjonal testarena for ladbare biler Elbil demo Norge vil bidra med læring og demonstrasjon som reduserer risikoen og øker muligheten til å lykkes med både utrulling av elbiler og næringsutvikling i Norge.

23 Forretningsmodeller og betalingsløsninger HUB med støtte for forretningsmodeller

24 Målsetninger Bidra til langsiktig kommersiell elektrifisering av bilparken i Norge gjennom: En felles forståelse mellom aktørene i verdikjeden om forretningsmodeller for ladeinfrastruktur Etablering av avregnings- og betalingsløsninger for lading av elbiler Fase 2 i prosjektet for betalings- og avregningsløsninger har følgende delmål: Etablere en enighet i verdikjeden for lading av elbiler om en eller flere mulige forretningsmodeller Design av løsning for avregning og betaling av lading som er basert på forretningsmodeller som er etablert

25

26

27