Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport

Transkript

1

2 Bakgrunn Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport 40 % av disse utslippene fra gjennomgangstrafikk Redusere klimautslipp i transportsektoren Begrense transportarbeid - samordnet areal- transport Overgang fra privatbil til kollektiv, gods fra vei til bane Overgang til null- og lavutslippskjøretøy som ladbare biler Ladbare biler: gode biler, lenger rekkevidde, incentiv Østlandssamarbeidet. De fire fylkene lik klimautfordring og mulighet (nærhet til Oslo)

3 Ladeinfrastrukturutredningen Nasjonalt nybrottsarbeid Utreder: Civitas med støtte fra Stavn AS (ishavsveien) Styringsgruppe: Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus fylkeskommuner (oppdragsgivere) Referansegruppe: Statens vegvesen reg. øst, NAF, Grønn kontakt, Norsk elbilforening, Electric Vehicle Union, Zero, Transnova Delfinansiert av Transnova, en del av Vegdirektoratet

4 Infrastruktur for ladbare biler i Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold Hovedmål - kortversjon: Utrede en infrastruktur som gjør at ladbare biler til et praktisk sett like godt transportalternativ som fossilt drevne biler i de fire fylkene Økt andel ladbare biler og reduserte klima- og luftutslipp

5 Hovedutredningstema 1.Estimat for antall ladbare biler i Hva slags infrastruktur bør bygges ut av hhv. hurtig- og normallading, og hvor skal den være? 3.Hva kan fylkeskommunene bidra med?

6 Anslag elbiler i Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold

7 Fylkeskommunens mulige bidrag Forsterke statens satsing gjennom økonomisk tilskudd regionalt Veimyndighet tilrettelegging ved nye veianlegg Samferdselsmyndighet el-taxi, busstransport Krav til ladepunkter på alle nye parkeringsanlegg Ladere på egne eiendommer forbilde for kommune og stat Egen tjenestekjøring

8 Normallading Strategi: 1. Hjemmelading for alle 2. Innfartsparkeringer ved kollektivnettet 3. Offentlige parkeringsanlegg 4. Lokaliteter og områder med svak kollektivdekning 5. Bilflåter f.eks. kommunale omsorgstjenester, servicebedrifter, vareleveransebiler 6. Ikke i tillegg til, men til erstatning for ordinære parkeringsplasser

9 Hurtiglading

10 Ladesteder Servicetilbud med kvalitet Servering Sanitæranlegg Bygge med fleksibilitet Teknologi tilpasninger til nye standarder Kapasitet ladesteder må kunne vokse Bygge med estetikk

11 Ladesteder Driftssikkerhet ekstremt viktig: minst to hurtigladere hurtigladerne må være tilknyttet etablert serviceapparat 24/7 Tilstrekkelig nettkapasitet 400 V TN med ledig effekt «Fornuftig» anleggsbidrag Prioritere å bygge langs hovedkorridorer

12 Utbygging av hurtigladere Hurtiglader etablert Hamar og Elverum Ytterligere utbygging fremdrift i 3 faser; : E6 to ladesteder hhv. Skavenbakken i Stange og Rudshøgda i Ringsaker : Rv2/Rv20 Kongsvinger sentrum nær Rv2 og Flisa, (Elverum) Rv25 Trysil : Rv3 Elverum Kvikne Rena, Koppang, Hanestad, Alvdal, Yset/Kvikne

13 Kostnader og finansiering hurtiglading Utredningen: Minst 2 hurtigladere per ladested Minst 1 million for to hurtigladere Finansiering: Hurtiglader Hamar og Elverum (Rudshøgda og Kongsvinger) etablert gjennom bredt spleiselag Transnova tar løpende imot nye hurtigladersøknader (delfinansiering)

14 Høring nasjonal hurtigladestrategi Høringsfrist utsatt til 10. april Forarbeid av Econ Poyry for Transnova i 2012 Strategi og kriteriesett for utbygging av hurtiglading Alternative forretningsmodeller for etablering av hurtigladestasjoner Transnova ber innspill om: Styrker og svakheter ved rapportene, spes. mest konkrete forslagene i kap. 7 og 8 del 1, ev. forhold som bør revideres i lys av teknologisk utvikling Innspill til en strategi hvor også normal og semihurtiglading inngår