Analyse av bilparken i Sørum kommune med tanke på utskifting til ladbare biler

Transkript

1 Vår dato: Analyse av bilparken i Sørum kommune med tanke på utskifting til ladbare biler 0. Generelt Sørum kommune har gjort de viktige politiske prioriteringene som skal ligge til grunn for den nye bilflåten til kommunen. Det skal være elektrisk/nullutslipp, der unntak for denne hovedregel må dokumenteres. Dette gir kommunen det grunnlaget som skal til for gradvis å legge bilparken om til nullutslipp. Elbilforeningen anbefaler at man starter med de bilene der enten 1) leasingavtalene går ut, eller 2) står for ut når det gjelder nykjøpt, eller 3) er mest egnet til å elektrifisere. I denne analysen vil det ikke komme noen anbefalinger når det gjelder vurdering mellom kjøp eller leasing. I dag er det en miks mellom leasing og eie. Framtidig eieform må være en vurdering som kommunen selv må gjøre, basert på økonomi og forvaltning. Vurderingene som ligger i dette dokumentet kan legges til grunn ved utskifting av kommunens bilpark til en full-elektrisk flåte. 1. Utskifting Biler som kjøres fra km pr dag kan fortrinnsvis skiftes ut med mange av dagens elbiler i prissjiktet for «vanlige» biler ( kroner). Det anbefales å fase ut bilene suksessivt ettersom leasingavtalene går ut. For de eide bilene, vil det være en vurdering når det er riktig å kjøpe nye biler. For alle nye innkjøp/leasingavtaler, må man vurdere både kjøremønster og behov for lastekapasitet når det skal velges kjøretøy. Av dagens flåte kan vi lese at det er en overvekt av større biler som med fordel kan erstattes med mindre og mer energieffektive biler. Har vil bruksmønster og behov avgjøre. Dersom man går over til en mindre flåte av større kjøretøy, vil det innebære en mer styring av hvem som bruker bilene, ettersom lastekapasiteten til den eksisterende flåten reduseres. Det anbefales å gå gjennom behov, fordi det vil er svært uøkonomisk å kjøpe og forvalte større biler enn man har bruk for. Hagegata Oslo elbil@elbil.no

2 2. Lading Ladingen må ta høyde for helårsdrift av elbilene. Derfor må man ta hensyn til at bilene skal ha lang nok rekkevidde på vinterstid. Anslått rekkevidde vinterstid vil kunne være ned mot halvparten av det som oppgis fra fabrikant. Rekkeviddebehov legges til grunn ved innkjøp/nye avtaler om elbil. Dersom det er biler som skal ha døgnkontinuerlig drift, anbefales ikke elbil, da det er vanskelig å finne elbiler som kan møte dette behovet. Elbiler egner seg ikke til døgnkontinuerlig drift da de krever en ladeperiode på inntil 8 12 timer, avhengig av ladeløsning. Lading av bilene bør i all hovedsak foregå på natten, eller på andre tider av døgnet de ikke er i bruk. Lading skal skje med egnet utstyr, såkalt «Type 2» / «på-vegg-lader» (hjemmelader). I praksis vil det også si at man bør ha en lader per bil per natt. Dette er en engangsinvestering, som man må ta høyde for ved innkjøp/nye avtaler om elbil. Kostnad for en slik varierer, normalt +/ ,- inkl mva. Se for øvrig gjeldende retningslinjer om lading fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: En vanlig elbil kan da lades med 16 A som gir 3,6 kw. Dette gir en ladetid på 6-8 timer, for de mest aktuelle bilene. Flere biler kan leveres med en større lader, som gir mulighet for ca. 7 kw lading hvis man har tilgang til 32 A kurs fram til ladekontakten. Dette forkorter ladetiden til om lag 3-4 timer. Hurtiglading er selvfølgelig mulig, men da kreves tilgang til en hurtiglader. Hurtigladere er både dyre i etablering og drift, og det er vesentlig dyrere driftkostnader per bil. Det vil også medføre at de ansatte må bruke arbeidstiden til hurtiglading. Dette er ikke regningssvarende over tid. Konklusjonene er derfor at elbildrift basert helt eller hovedsakelig på hurtiglading egner seg dårlig i kommunal drift. Dersom det likevel skulle være aktuelt med innkjøp av biler som skal baseres helt eller delvis på hurtiglading, er det viktig å merke seg at det også her er forskjeller. Alle bilene (unntatt Mercedes og Renault) kan hurtiglades med opptil 50 kw. Ladetiden her, opptil 80 prosent ladestatus, tar da fra minutter, avhengig av utetemperatur og temperaturen i batteripakka. 2

3 3. Ladestasjoner Ulike elbiler har ulike typer kontakter som brukes ved lading. Ved innkjøp av ulike elbiler, må man være klar over at veggboksene, eksisterer i to ulike varianter: 1. Type 1 Nissan, Mitsubishi, Kia, Citroën, Peugeot 2. Type 2 Volkswagen, Tesla, Opel, Huyndai, Mercedes (kan ikke hurtiglades), Renault (kan ikke hurtiglades) En robust og enkel løsning, som også sikrer at man ikke må bytte ut ladeboksene når man bytter ut bilene, er å sette opp Type 2-punkter, og sikre kompatibilitet med bilen gjennom å kjøpe rikitig ladekabel (følger vanligvis med bilen). Alternativt kan en sette opp ladeboks med fast kabel, men man får da mindre fleksibilitet tanke på bilkjøp i framtida, og at man kan bruke ulike biltyper om hverandre. Renault Zoe har en innebygd lader på opptil 22 kw effekt, og Type 2 mode 3 kontakt brukes også her. Det kreves da tilgang til stor nok kurs med 400 V 3 fas. 4. Eksempler på kjøretøy Personbil: KIA Soul Electric er en mye valgt elbil innen helse/omsorg i kommunene. Hovedgrunnen til det er prisen, ,-, garantitiden på 7 år/ km, rekkevidden og utstyrsnivået. Rekkevidde sommer er km, og vinter km. Et alternativ er Renault Zoe 23 kwh. Denne har også bra kvalitet og bra utstyrsnivå, og selges for for ,- inklusive vegglader. Rekkevidde sommer er km, og vinter ca 100 km. Denne kan ikke hurtiglades, men det trenger ikke være relevant for kommunalt bruk. Vurder om dette likevel er tilfredsstillende for noen av bilene. Hvis behovet for lenger daglig rekkevidde er større enn for de foreslåtte bilene så finnes det flere alternativer tilgjengelige. Her Nissan Leaf 30 kwh, BMW i3 33kWh og ikke minst Opel Ampera E med 60 kwh batteri, og en rekkevidde på opptil 500 km på en lading under gunstige forhold. Prisen for denne siste er i dag ,-, men leveringstiden er lang. Varebil: Utvalget av elektriske varebiler er ikke så stort. Rekkevidden er en begrensende faktor innen varebilene, men det vurderes likevel slik at de elektriske varebilene kan dekkes det vesentlige av kommunens behov. Det er også slik at den nye generasjonen varebiler med større batteripakke, er ventet i Dermed er det fullt mulig å starte innkjøpene med elvarebil for en introduksjon, slik at man får testet bruken og opparbeide seg erfaring med tanke på senere investering. Peugeot Partner Electric kan være et godt alternativ elvarebil ved utskifting av kommunens varebiler i samme type størrelse. Dette er en robust bil som også er Norges mest solgte elvarebil. Prisen starter på ,- Alternativ her kan være Renault Kangoo E, som har lengre rekkevidde og ligger noe lavere i pris: ,- 3

4 Nissan e-nv 200 Comfort kan velges som elvarebil ved utskifting av de større varebilene. Den har et forholdsvis romslig varerom (4,2 m3), og f.eks. Arendal eiendom har god erfaring med denne. Koster fra ,- Nissan env 200 Evalia kan velges som alternativ elbil ved utskifting av kommunens større personbiler, i segmentet Transporter. Koster fra ,- Et annet aspekt som er viktig ved valg av bilmerke er selvfølgelig nærheten til aktuell forhandler og serviceavdeling. 5. Kostnader ved kjøp og leasing Ved kjøp og leasing av en elbil er det 0-moms. Kostnaden angitt i dokumentet er beregnet i kalkulatoren til «Dine penger». Ved leasing og operasjonell leasing kommer leasingselskapets kostnader i tillegg (altså arbeidet med å forvalte bilparken). Denne kostnaden har ikke vi oversikt over siden størrelsen avhenger av hvilke krav som legges inn i avtalen, og hvilken avtale kommunene er i stand til å forhandle seg fram til. 6. Oversikt kostnader og CO 2 -utslipp Se vedlagt excel-fil for oversikt over kostnader ved kjøp av elbil, økonomiske innsparinger og stipulert CO 2 -reduksjon basert på bruk av tilsvarende bil. CO 2 -reduksjonen blir større ved overgang til mindre biler enn tidligere. Dette må man ta høyde for i et klimaregnskap. I kalkylen er det lagt inn kostnader som strømforbruk, altså drivstoff, andel i årsavgiften (455,-) og vedlikeholdskostnader tatt med. Dersom man skal gjøre en sammenligning mellom leasing og kjøp, er dette summer det er viktige å ta høyde for. I regnestykket for KIA Soul Electric er det lagt inn en restverdi etter 3 år, km, på 54 %. Bilen som er brukt til sammenligning, Ford Fiesta 1.0 Ecoboost. Restverdien på denne er satt til 60 % i kalkulatoren. Tilsvarende parametere er brukt for varebilene: Nissan e-nv 200 Comfort nybilpris ,- Peugeot Partner Electric, nybilpris ,- Nissan e-nv 200 Evalia 7 seter, nybilpris ,- For Nissan e-nv 200 Comfort, Nissan e-nv 200, Evalia 7-seter og Peugeot Partner brukes tilsvarende biler i dieselutgave i kostnadssammenligning. I kalkulatoren er det lagt inn høyere nedskriving av verdien på alle ladbare kjøretøy. Det er gjort for å sikre at ikke tallene vi jobber med blir for optimistiske, da det ennå er for lite historikk når det gjelder verditapet på ladbare biler over tid. Likevel er det god grunn til å anta at gitte restverdier vil ligge godt innenfor det som blir de faktiske forhold når bilene skal byttes ut om noen år. 0-utslipp forutsetter selvfølgelig lading med fornybar energi, som er det som i hovedsak skjer i Norge. Man skal være klar over at selv med lading på det man kaller EU-miks (blanding av atomkraft, varmekraft og alternative energikilder), så er utslippet fra elbil fremdeles svært lavt og mye lavere sammenlignet med diesel- og bensinmotorer. Dette er fordi en elmotor er 3-4 4

5 ganger mer effektiv enn en tilsvarende sterk forbrenningsmotor, og utnytter derfor energien mer effektivt. 5