Grønn kontakt. Elbil seminar Molde, Leif Arne Dalane Daglig leder Tel

Transkript

1 Grønn kontakt Elbil seminar Molde, Leif Arne Dalane Daglig leder Tel

2 Grønn Kontakt eiere Agder Energi Innovasjon AS BKK AS Dalane Energi IKS EB Nett AS Eidsiva Vekst AS Elverum Energi AS Finnås Kraftlag SA Fosenkraft AS Hallingdal Kraftnett AS Helgelandskraft AS Nordmøre Energiverk AS Notodden Energi AS NTE Holding AS Selbu Energiverk AS SKL Marked AS Sogn og Fjordane Energi AS Sunnfjord Energi AS Statkraft AS Tafjord Kraftnett AS Troms Kraft AS Vesterålskraft Nett AS Kraftbransjen samles om ladeinfrastruktur 2

3 Grønn Kontakt eiere Et bredt eierskap kan gi stordriftsfordeler i rollen som eier og operatør av ladeinfrastruktur 3

4 Grønn Kontakt I samarbeid med lokal aktør bygger vi et nasjonalt kommersielt ladenettverk. Lokale aktører profileres, Grønn Kontakt gir skala fordeler 4

5 Canvas: Grønn Kontakt August 2012 NØKKELPARTNERE KJERNE AKTIVITETER VERDI FORSLAG KUNDEFORHOLD KUNDESEGMENT IDENTIFISERE STRATEGISKE PARTNERE BIDRA TIL UTBYGGING AV LADEINFRASTRUKTUR LADEPUNKT EIERE LADEPUNKT EIERE NOBIL ELBIL-FORENINGEN LEIE AV LADEPUNKT INNGÅ AVTALER OM DRIFT & VEDLIKEHOLD AV LADEPUNKT SIKRE KOMMUNIKASJON MED ALLE LADEPUNKT I PORTEFØLJEN LEIE AV LADEPUNKT FOR KOMMERSIALISERING ETABLERE LEIE-AVTALE SOM GIR FØRSTERETT TIL KOMMERSIALISERING ELBIL FORHANDLERE EIERE AV P-ANLEGG EIERE AV KJØPESENTRE LADEPUNKT LEVERANDØR OMBYGGERE LEVERANDØR AV KOMMUNIKASJON LEVERANDØR AV IKT SYSTEMER TILBYDER AV DRIFT & VEDLIKEHOLD TILBYDERE AV BETALINGS LØSNINGER KOSTNADSSTRUKTUR UTREDE ETABLERING AV NASJONAL HUB STENGE ALLE GRATIS LADEPUNKT OPERATØR-ROLLE Nøkkelressurser SAMARBEIDSPARTNERE DRIFT AV EGNE/ INNLEIDE LADEPUNKT DEMO PROSJEKT LEDELSE OG DRIFT AV GRØNN KONTAKT INKL. HUB, BETALINGSSYSTEM OG KOMMUNIKASJONSSYSTEM. FUNGERE SOM OPERATØR AV LADEPUNKT TILBY AVREGNING/ FAKTURERING AV LADEPUNKT TILBY DRIFT & VEDLIKEHOLDS TJENESTER TIL LADEPUNKT KOMMERSIALISERE ALLE LADEPUNKT INNTEKTSSTRØMMER KUNDE FÅR LEIE OG SLIPPER STRØM KOSTNADER KANALER PARTNERE SAMARBEIDS AVTALER WEB TILBUD TRANSAKSJONS INNTEKTER KOMMUNER FYLKESKOMMUNER HOTELLKJEDER KAFÉ & RESTAURANT KJEDER P-AREAL I BOLIGKOMPLEKSER NETTSELSKAPER LEIE AV LADEPUNKT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LADEPUNKT INNTEKTER FRA DRIFT & VEDLIKEHOLDS KONTRAKTER

6 Innovasjonsprosjekter i Grønn Kontakt 2012 Elbildemo Norge 1,5 MNOK Forretningsmodeller 1 MNOK Ladere Oslo-Kongsberg 4 MNOK Ladere (Møre og Romsdal 2 MNOK) Ladere Agder 3 MNOK

7 7

8 8

9 9

10 10

11 Hurtigladere i Oslo - Kongsberg A = Kongsberg B = Øvre Eiker C = Drammen D = Kjellstad, Lier E = Bærum

12 Hurtigladere i Agder A = Kristiansand C = Arendal D = Mandal E = Flekkefjord F = Evje G = Brokelandsheia

13 Hurtigladere i Møre og Romsdal A = Furene B = Ålesund C = Molde D = Tingvoll

14 Veien videre Grønn Kontakt ønsker å bidra i prosessen videre ved å: 1. Ferdigstille søknad om investeringsstøtte til Transnova og fylkeskommunen. 2. Yte kunnskap og erfaring i innkjøpsprossen for å sikre at man får utstyr som følger de retningslinjer som bransjen nå jobber etter, samt at utstyret lar seg kommersialisere. Dette gjøres i samarbeid med leverandører av produkter og tjenester som eksempelvis Fortum. 3. Prosjektledelse og oppfølging i byggeperioden. Lokale aktører bidrar til gjennomføringen. 4. Innføre felles id løsning som muliggjør lading på de fleste ladepunkt i landet 5. Lokale aktører profileres Deretter er det naturlig for Grønn Kontakt å tilby operatørtjenester. 14

15 Grønn kontakt Business case Status per oktober 2012

16 Politiske drivere Norge skal redusere sine utslipp med 30 % i forhold til 1990, altså fra 50 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til millioner tonn i Et tiltak lansert av ressursgruppen for elektrifisering av veitransport er at man innen 2020 har 10 % ladbare biler i Norge dvs biler. I klimameldingen foreslås det at nye, norske biler i 2020 i snitt skal slippe ut 85 gram CO 2 per kilometer. Dette innebærer at det må selges mellom og ladbare biler i

17 Utslipp i Norge Mål

18 Endringer gir nye forretningsmuligheter 1) Norge har unike muligheter til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren samtidig som man kan oppnå næringsutvikling knyttet til ladeinfrastrukturen. 2) Fram mot 2020 vil salg av elbiler øke betydelig. Det må utvikles et nett av normal- og hurtigladere parallelt med den kraftige veksten i antall biler. 3) Analyser viser imidlertid at eierne til ladeinfrastruktur i dag står overfor flere utfordringer som vil kreve omstilling dersom det skal bli mulig å sikre en samfunnsmessig optimal utbygging av ladeinfrastrukturen i Norge. 4) Bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur må enten være et offentlig ansvar eller ha en forretningsmessig forankring for å være bærekraftig. Myndighetene forutsetter i dag at eierne selv skal ta ansvar for bygging, drift og vedlikehold 5) I praksis betyr det at utbygging av ladeinfrastruktur fort kan bli kritisk dersom man ikke får etablert en mer markedsbasert organisasjon rundt ladeinfrastrukturen. 6) Betydning av næringsutvikling blir enda større dersom Norge fortsetter å være det land i Europa med flest elbiler i forhold til folketallet.

19 Omverdenanalyse 19

20 Scenario analyse Estimert vekst av ladbare biler 20

21 Scenario analyse 21

22 Status - Elbilmarkedet Norge er verdensledende med den største elbil andelen (1.6%) av bilsalget. Hittil i år er det registrert nye personbiler med elmotor, totalt er det nå ladbare biler i Norge. Elbil salget forsetter og utgjorde 5.2% av nybilsalget i september måned. 22

23 Status markedsutvikling 2012 Vi forventer at veksten i elbilmarkedet vil fortsette fram mot 2020.Begrunnelsen for dette er myndighetenes behov for reduserte utslipp i transportsektoren kombinert med gunstige incentiver til bilistene. Økt salg av elbiler vil øke etterspørselen etter ladeinfrastruktur. Utviklingen på ladesiden er ikke like oppløftende som utviklingen på bilsiden. Infrastrukturmarkedet er fremdeles umodent. Manglende lønnsomhet i starten og fravær av adekvate forretningsmodeller gjør at bransjen har vært avventende. Samfunnet har likevel forventninger om at kraftselskapene skal bidra til at nødvendige ladepunkter blir gjort tilgjengelig for kundene. Kommersialisering av ladeinfrastrukturen forutsetter at man klarer å etablere et effektivt system for betaling av de tjenester og den servicen som ytes til kunden. Samtidig må kunden være villig til å betale for de tjenester som tilbys. 23

24 Ladeinfrastruktur - status 1. Nesten all bruk av infrastruktur for lading i Norge er i dag gratis. Dette vil ikke føre til en rask og rasjonell utbygging av ladestasjoner. 2. Allerede nå ser vi konsekvensene av krevende finansielle rammevilkår og mangel på kompetanse hos ladepunkteier. Operatørrollen som vil kunne bøte på manglende kapasitet og kompetanse hos eier, har heller ikke kommet på plass med tilstrekkelig kapasitet. 3. Knapphet på kapital og kompetanse vil derfor fort kunne påvirke kvaliteten på de anlegg som bygges. Uforutsette kostnader på f. eks. nettilknytning vil fort få konsekvenser for andre arbeider som burde vært gjort for å opprettholde kvalitet på anlegg og tilbud til bruker. 4. Det er i dag ingen som tar ansvar for en felles tankegang rundt utbygging av et nasjonalt ladesystem. Dette har resultert i en fragmentert bransje med liten skala og liten lønnsomhet. Finansieringen av ladestasjoner er videre svært tidkrevende og vanskelig. 5. Utbygging av infrastruktur krever at myndigheter og tar et overordnet ansvar for at det kommer tilfredsstillende rammebetingelser på plass for kommersielle aktører. Tilstedeværelse av robuste operatører blir viktig i denne utviklingen.

25 Status kommersialisering av ladeinfrastruktur 2012 Drift av ladeinfrastrukturen vil ikke være lønnsom i oppstartfasen. Oppstartkostnader kombinert med svært små volumer vil ikke kunne gi lønnsomhet de første årene. Lønnsomheten vil først komme når man når kritisk masse. Det er antatt å ta 2-3 år ved etablering av en nasjonal operatør. For små regionale operatører vil det ta mye lengre tid. For å oppnå skala og derved raskere sikre markedsmessige vilkår, må bransjen og myndighetene jobbe sammen og samordne sine valg. Ladestasjonseierne må bli enige om et felles strategisk veivalg når det gjelder organisering av operatørrollen. Det offentlige må anerkjenne de utfordringer man vil få med utvikling av nye systemer og ny virksomhet og stille opp med investeringsstøtte som avlaster risikoen ved etableringen. Investeringsstøtten er spesielt viktig til innovasjonsprosjektene som må gjennomføres i forbindelse med utvikling av nye systemer for datafangst, kommunikasjon og betalingsløsninger knyttet til etablering av operatørrollen. Rammer for finansiering må inkludere kostnader både for beskyttelse/tak og full kommersialisering av ladeinfrstrukturen. 25

26 Status - Ladere Ved utgangen av 2011 var det etablert ladepunkt i Norge fordelt på 935 ladestasjoner. Så langt i 2012 er antall ladepunkt økt til 3239 og man forventer at det vil finnes over 1000 ladestasjoner ved utgangen av Utviklingen vil gå mot ønske om hurtigere lading. Det vil komme forskrifter knyttet til både sikkerhet ved lading og betaling. TYPE LADE INFRASTRUKTUR HJEMME PÅ JOBB SEMI- OFFENTLIG OFFENTLIG P- PLASSER ANDRE LADETID OG TYPE 6-8 timer Kontakt (10 AMP-2.3kW) 4-6 timer Ladeboks/kontakt (16 AMP- 3.6kW) 4-6 timer Ladeboks/kontakt (16 AMP- 3.6kW) 1-2 timer Ladeboks/stolpe (32 AMP 7,2kW) 4-6 timer Stolpe/kontakt (16 AMP- 3.6kW) 1-2 timer Ladeboks/stolpe (32 AMP 7,2kW) 4-6 timer Stolpe/kontakt (16 AMP- 3.6kW) 1-2 timer Ladeboks/stolpe (32 AMP 7,2kW) min Hurtiglader CHAdeMo og Combo Plug (50kW) STRØM VEKSELSTRØM LIKESTRØM FREMTIDIG UTVIKLING 32AMP HJEMME LADER (2-4 timer) >22kW SEMI-HURTIG LADING ( minuter) kw HURTIG LADING 26

27 Status betalingsløsninger/målerinnsamling MARKED IT MARKED IT MARKED IT TYSKLAND AMSTERDAM HUBJECT (Joint Venture) NEDERLAND LUXEMBOURG CHARGE POINT INTERACTIVE MANAGEMENT SYSTEM OSLO NORGE (hurtig) FORTUM PARTNERE DAIMLER NISSAN RENAULT BETALING PLUG & CHARGE SMARTTELEFON CPA RFID PARTNERE BETALING PARTNERE Q-PARK GARO SGTE NOBIL BETALING CPA (Ericsson IPX) MARKED IT MARKED IT MARKED IT STORBRITANNIA SKANDINAVIA OPEN CHARGE POINT PROTOCOL PORTUGAL ELECTRIC MOBILITY NETWORK ESTLAND NEDERLAND NORGE SVEITS OPEN CHARGE POINT PROTOCOL Galaxy Houston PARTNERE SALTO PROXLL NTE (OCCP) UK PLUGGED IN PLACES (PIP) BETALING POD POINT PAYG RFID (PIP) PARTNERE SIEMENS INTELLI NOVABASE BETALING RFID PARTNERE RWE ECOTALITY EPYON (Oppkjøp) BETALING RFID GPRS 27

28 Hva har vi lært? 28

29 Forretningsutvikling - faser Etableringsfase Vekstfase Marked Etablere selskap med daglig leder Etablere portefølje med ladepunkter Gjennomføre pilotprosjekter Dokumentere lønnsomhet Små volumer Teste prismodeller Teste betalingsløsninger Velge teknologi og standarder Utrede behov for roaming Større volumer Tilfredsstillende lønnsomhet Økt konkurranse Ny teknologi Internasjonale løsninger Introduksjon av roamingtjenester Økt vekst Kritisk masse er nådd Roaming er etterspurt og nødvendig Ny teknologi blir tilgjengelig God lønnsomhet 29

30 Ladeinfrastrukturens ECO system Ny virksomhet (innovasjon) Moden virksomhet B2C Kommersialiseringsaktiviteter Ladestasjonsoperatører Leverandører av ladeinfrastruktur Bil produsent Ladestasjonseiere Nettselskaper Strøm leverandøre r B2B 1. Veksten fortsetter i elbilbransjen. Det vil øke etterspørselen etter ladeinfrastrukturtjenester. 2. Fordi elbilmarkedet er et umodent marked vil bilprodusenter og kraftselskaper spille en viktig rolle i forming av markedet og nye forretningsmodeller. 3. Myndighetene ønsker ikke å bygge ut ladeinfrastrukturen som monopol knyttet til nettvirksomheten. Bygging, drift og vedlikehold skal skje på forretningsmessige vilkår med støtte fra offentlig myndighet i oppstartfasen. 4. Denne modellen vil kreve mye innovasjon både i utforming av forretningsmodeller og organisering av virksomheter. Markedet for salg av ladeinfrastrukturtjenester må skapes. 30

31 Smart lading hva er kritisk aktiviteter? Markedsaktørene Samfunnet/kundene IKT leverandører Ladestasjons operatører For mange systemer gir liten skala og dårlig lønnsomhet. Arbeid med et robust felles system må starte snarest. Systemer for avregning per lading mangler. Behov for overgangsløsninger. Medlemsportal/abbonement? Prisen på støttetjenester må ned. Mange aktører fra kraftbransjen bygger egne ladestasjoner. Stor usikkerhet knyttet til driften. Ladepunkteiere må samle seg om en felles satsing på drift. Grønn kontakt kan ta initiativ Nye forretningsmodeller må etableres og service organisasjon må utvikles. Fokus på ladesikkerhet. Standarder og sikkerhetsforskrifter vil komme. All ladeinfrastruktur må ha kommunikasjon basert på standard protokoller. Det vil bli stilt krav til sikker utveksling av data og betaling. Alle ladestasjoner må være tilgjengelig for alle På sikt må det være mulig å betale for forbruk. Kravet til kvalitet på faktura vil øke.

32 Elektrifisering av transportsektoren representerer et nytt marked for kraftbransjen. Store investeringer i ladeinfrastruktur medfører et betydelig kapitalbehov. Selv med 45 % investeringstilskudd fra Transnova er investeringen lite lønnsom. Ladestasjoner kan ikke bygges uten ytterligere offentlig tilskudd fra fylkeskommune og kommuner. Mange ladeinfrastruktureiere gjør drift og vedlikehold av infrastrukturen lite lønnsom. Den fragmenterte strukturen er ugunstig når man skal drifte infrastruktur som krever skala for å bli lønnsom. Stor fare for eierløs infrastruktur. Mangel på lønnsomhet gjør at man forlater infrastrukturen. Samfunnet oppfatter ladeinfrastrukturen som en forlengelse av nettet. I mange land bygges ladeinfrastrukturen som en del av nettet og defineres som monopolvirksomhet. Det forventes at kraftbransjen skal ha en rolle i utbygging og drift av infrastrukturen. Manglende funksjonalitet kan fort bli et omdømmeproblem for bransjen dersom man ikke engasjerer seg. Hvem er naturlig aktør dersom bransjen trekker seg ut? 32

33 Ladeinfrastrukturen vil være en del av fremtidens smarte nett En riktig utbygd ladeinfrastruktur blir viktig for økt bruk av elbiler. Smarte byer vil satse på elektrifisering av transport. Ladeinfrastrukturen vil da kunne bli integrert i lokale mikronett eller direkte i distribusjonsnettet. I lokale mikronett kan batterikapasitet utnyttes til lagring. Smarte nett og smarte målere vil også kunne bidra til økt fleksibilitet og effektiv drift av ladestasjoner inklusive betalingsløsninger. Ladestasjonsoperatører kan gjennom å forme strategiske allianser med ladepunkteierne lage nye forretningsmodeller som vil kunne gi lønnsomhet raskere. Drift av ladeinfrastrukturen vil kunne dra store fordeler av fremtidens smarte nett. 33

34 Betydelig utfordringer for ladeinfrastruktureiere Ladeinfrastruktureiernes utfordringer Skala Kapital Teknologi Kompetanse Ladeinfrastrukturen må ha store operatører for å kunne bli drevet på en lønnsom måte. En operatør må ha minst 100 hurtigladestasjoner pluss noe annen virksomhet for å kunne drive effektivt. Ladeinfrastruktureierne må samle seg om felles løsninger for å sikre lønnsomhet i utbygging og drift av ladeinfrastrukturen. Tilgjengelige betalingsløsninger for ladeinfrastrukturen er kostbar og prisen for disse tjenester må kraftig ned for å bli bærekraftig. Bankene vil ikke finansiere operatører i oppstartfasen. Kompetanse på denne type virksomhet finnes ikke naturlig i kraftbransjen. 34

35 Kraftbransjen må samle seg om en nasjonal operatør Etablering av en nasjonal operatør krever at ladepunkteierne plasserer drift, og vedlikehold av ladeinfrastruktur i et felles selskap. Alle ladepunkteierne må kunne bli eier i operatørselskapet. Myndighetene må bidra til at rammebetingelsene rundt operatøren gir grunnlag for kommersiell drift: Transnova må bidra med støtte til datainnsamling, kommunikasjons- og betalingssystemer. Transnova må bidra med støtte til prosjekter som øker forståelse for at elbileierne må betale for strøm og infrastrukturinvesteringer. Etablering av en nasjonal operatør i bransjen åpner mulighetene for ytterligere verdiskaping for kraftbransjen. Samling i ett operatørselskap er et strategisk veivalg der eierne eier alle beslutninger. 35

36 Forretningsmuligheter 36

37 Forretningsmuligheter - kraftbransjens rolle 1) Bransjen må gå sammen om å etablere en nasjonal aktør som samler driften av alle ladepunkter i et felles operatørselskap. 2) Operatørselskapet må få ansvar for å sikre kommersialisering av driften. 3) Det nasjonale operatørselskapet må utvikle vitale støttefunksjoner som kan sikre en kostnadseffektiv og konkurransedyktig bransje rundt driften av alle type ladepunkter. Forretningsmodellen må etablere et effektivt kommersielt system for betaling av strøm og den servicen som ytes til kunden. Ladepunktene må være tilgjengelig for alle elbiler. 4) Bransjen må bidra til at bygging av ny ladeinfrastruktur integreres i smarte nett på en slik måte at verdiskapingen optimaliseres. 5) Operatøren vil også kunne selge konsulenttjenester og være en egnet salgskanal for salg av ladeinfrastruktur til B2B og B2C markedet. 37

38 Canvas: Grønn Kontakt August 2012 NØKKELPARTNERE KJERNE AKTIVITETER VERDI FORSLAG KUNDEFORHOLD KUNDESEGMENT IDENTIFISERE STRATEGISKE PARTNERE BIDRA TIL UTBYGGING AV LADEINFRASTRUKTUR LADEPUNKT EIERE LADEPUNKT EIERE NOBIL ELBIL-FORENINGEN OVERTA LADEPUNKT INNGÅ AVTALER OM DRIFT & VEDLIKEHOLD AV LADEPUNKT SIKRE KOMMUNIKASJON MED ALLE LADEPUNKT I PORTEFØLJEN OVERTA LADEPUNKT FOR KOMMERSIALISERING ETABLERE AVTALE SOM GIR FØRSTERETT TIL KOMMERSIALISERING ELBIL FORHANDLERE EIERE AV P-ANLEGG EIERE AV KJØPESENTRE LADEPUNKT LEVERANDØR OMBYGGERE LEVERANDØR AV KOMMUNIKASJON LEVERANDØR AV IKT SYSTEMER TILBYDER AV DRIFT & VEDLIKEHOLD TILBYDERE AV BETALINGS LØSNINGER KOSTNADSSTRUKTUR KONSULENTVIRKSOMHET FOR LADEPUNKTEIERE STENGE ALLE GRATIS LADEPUNKT OPERATØR-ROLLE Nøkkelressurser SAMARBEIDSPARTNERE DRIFT AV EGNE/ ANDRES LADEPUNKT DEMO PROSJEKT LEDELSE OG DRIFT AV GRØNN KONTAKT INKL. DATAFANGST, BETALINGSSYSTEM OG KOMMUNIKASJONSSYSTEM. VEDLIKEHOLD AV LADEPUNKT FUNGERE SOM OPERATØR AV LADEPUNKT TILBY AVREGNING/ FAKTURERING AV LADEPUNKT TILBY DRIFT & VEDLIKEHOLDS TJENESTER TIL LADEPUNKT KOMMERSIALISERE ALLE LADEPUNKT INNTEKTSSTRØMMER KUNDE SLIPPER STRØM KOSTNADER KANALER PARTNERE SAMARBEIDS AVTALER WEB TILBUD TRANSAKSJONS INNTEKTER KONSULENTINNTEKTER INNTEKTER FRA DRIFT & VEDLIKEHOLDS KONTRAKTER AGENTINNTEKTER KOMMUNER FYLKESKOMMUNER HOTELLKJEDER KAFÉ & RESTAURANT KJEDER P-AREAL I BOLIGKOMPLEKSER NETTSELSKAPER

39 Ladeinfrastruktur utvikling Antall ladinger som omfattes av betalingsløsninger: : : : :

40 Antall ladinger per. år basert på ca elbiler i Totalt Kommers Totalt Kommers Totalt Kommers Totalt Kommers Hjemme lading Offentlige Lading Bedrifts lading Hurtig lading % % % % SUM % ,5 % % % % % ,5 % % ,5 % ,5 % % % % % 40

41 Markedspotensialet Tariff Ladinger Salg Tariff Ladinger Salg Tariff Ladinger Tariff Ladinger Salg Hjemme lading Offentlig Lading Bedrifts lading Hurtig lading stk stk stk stk stk stk stk stk stk stk stk stk stk stk SUM Antall Abm. 300/mnd På siste linje har vi sett på hvor mange abonnenter man må ha for å få samme inntekt som vist ved betaling per lading. 41

42 Utfordringer ved etablering av operatørrollen. Etableringsfasen er krevende for all ny virksomhet. Inntil selskapet når kritisk masse, er det viktig at driften får offentlig støtte. Etablering av en nasjonal operatør for drift av ladeinfrastruktur er et fullskala innovasjonsprosjekt som må finansieres som en nasjonal pilot. Selskapet bør ha 3-4 ansatte ved oppstart. Selskapet trenger støtte til å dekke veksten fra oppstart til kritisk masse er nådd. Det er antatt at det vil ta 2-3 år med den veksten man ser i elbilsalget. Veksten vil også være avhengig av hvor fort man klarer å rulle ut ladeinfrastrukturen. Det er forutsatt at andre aktører finansierer og bygger denne. Det er imidlertid allerede ca 1000 ladestasjoner som er bygget men ikke kommersialisert. Kommersialisering av disse vil kunne avhjelpe oppstarten. Foreløpige analyser viser videre at tilgangen på støttesystemer knyttet til datafangst, kommunikasjon og betalingsløsninger er lite utviklet. Det er behov for et felles løft for å få dette på plass. Norge ligger allerede langt bak andre land selv om det er her bilparken vokser raskest. Prisen på tjenester fra eksisterende systemer er også alt for høy. Kostnader for betalingsløsninger og kundeservice må ned til maks 20 % av inntektene. Kostnadsbilde for hurtigladere bør være som følger år 1-3: Strøm 20 % Betalingsløsning og kundeservice 20 % Vedlikehold, leie 20 % Administrasjon og fortjeneste 40 % Alle kostnader må knyttes opp mot antall ladinger dvs. jo flere ladinger jo større inntjening. Risiko på antall ladinger må deles med leverandør av tjenester. 42

43 HVA HASTER? Etablere en nasjonale ladeinfrastruktur operatøren. Dette er viktig for å sikre lønnsomhet i drift og vedlikehold av all ladeinfrastruktur. Kommersialisering av flest mulig hurtig- og normal-ladepunkt Stenge/ombygge gratis ladepunkt alle må ha kommunikasjon og identifikasjon/autorisasjons muligheter Finne gode samarbeidspartnere på betalingsløsninger og vedlikehold. Kostnadene må ned!! Avdekke kundeaksept på ulike forretningsmodeller. Kjøre piloter!! Bidra til utbygging av ladeinfrastruktur gjennom å tilby konsulentvirksomhet til nye ladepunkteiere. 43

44 Neste skritt Etableringen av en nasjonal operatør går for sent. Det må skaffes tilvei mer kapasitet og kapital til å jobbe med etableringen. Samling av driften i et felles operatørselskap er et strategisk veivalg der ladepunkteierne eier alle beslutninger. Det er viktig at man samler seg og blir enige om rammene for etableringen. Transnova bør støtte etableringen med utviklingsmidler og må sammen med eierne garantere for driften i minst 3 år. I denne perioden kan Transnova ta eierposisjon og/eller sitte i styret for å overvåke at driften er iht. vedtatte planer. Grønn kontakt kan gjerne bidra med å få jobben gjort dersom finansieringen kommer på plass. Det må etableres et selskap med minst 3-4 ansatte som hentes fra nåværende eierstrukturer eller rekrutteres utenfra. Potensielle eiere bør innkalles til en workshop/eiersamling hvor man blir enige om hvem som vil være med. Deretter bør det sendes en søknad til Transnova om støtte til etableringen. Selskapet bør ha en sentral ledelse med regionale samarbeidspartnere. Selskapet må være på plass innen

45