2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske indikaorer
Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Daa... 4 3. Problemaikk... 5 4. Endringer i pris og ekniske karakerisikker på nye personbiler over id... 9 5. Hedonisk impueringsmeode... 11 7 Oppsummering og diskusjon... 20 Referanselise:... 23 Appendiks 1: Avgifssaser... 26 Appendiks 2: Tekniske karakerisikker på nye personbiler... 27 Appendiks 3: Sabilieen il koeffisienene, månedlig... 30 Appendiks 4: Serien for prisuviklingen for nye bilmodeller i perioden 2002 il 2005... 31 De sis ugie publikasjonene i serien Noaer... 35 1
1. Bakgrunn Saisisk senralbyrå har i de senere årene arbeide med å forbedre prismålingene på nye personbiler. I augus 2003 ble en ny prisindeks for nye personbiler baser på månedlig oppdaering av kurven av personbiler publiser for førse gang. I denne kurven inngår alle bilmodeller som er ilgjengelig på de norske bilmarkede, og har i de sise årene ugjor om lag 2500 bilmodeller. I perioden fra 1996 il 2005 har uvalge av bilmodeller bli fordoble. Tidligere ble kurven av personbiler oppdaer en gang i åre, og denne kurven ble dereer fulg gjennom hele perioden (augus - juli). Den gang ble prisene innhene via papirskjema, og uvalge ugjorde derfor kun de mes represenaive bilmodellene. Dee ugjorde e uvalg på om lag 200 bilmodeller i 2003. De er velkjen a deso sjeldnere en varekurv oppdaeres deso mindre represenaiv blir den. En månedlig oppdaering av uvalge av personbiler på norsk marked er derfor å forerekke. Derimo er vi bare komme e sykke på vei når de gjelder å lage gode prismålinger på biler. Den eablere månedlige prisindeksen baserer seg kun på å måle de relaive prisene mellom ellingsmåneden (denne måned) og basismåneden (forrige måned) av ideniske bilmodeller. Dee beyr a nye bilmodeller som inroduseres på de norske markede en måned førs vil inngå i prisindeksen påfølgende måned, og da forusa a bilmodellene finnes på de norske bilmarked. I lierauren omales denne meoden som "Mached Model" meode. Inernasjonale anbefalinger fra blan anne Eurosa sier a prisindekser bør korrigeres for endringer i kvaliaive egenskaper for de produker og jenesene som konsumprisindeksen skal måle prisuviklingen på. Dee for å sikre a konsumprisindeksen måler rene prisendringer, og ikke endringer som følge av forbedre kvalie på produker og jeneser. Evenuelle kvaliesforskjeller i produkene og jenesene skal de korrigeres for i prisene. En mye anvend meode for slike kvaliesprisjuseringer er å benye en hedoniske meode. Hvis vi anvender en hedonisk meode i prismålinger av nye personbiler anar vi a bilene kan berakes som en sammensening av ulike egenskaper, for eksempel egenvek, mooryelse, sylindervolum, kollisjonspue og hvor prisene implisi kan uledes ved å benye bilmodellenes spesifikke karakerisikker. Koeffisienene il disse kvaliesegenskapene gir e esima på verdien av de ulike kvanifiserbare karakerisikkene på personbilen. Ved hjelp av en hedonisk impueringsmeode skal vi undersøke hvorvid prisuviklingen på nye personbiler blir signifikan forskjellig fra prisuviklingen ved å bruke dagens eablere meode. Hel enkel forklar besår den hedonisk impueringsmeoden i å esimere en basispris for nye bilmodeller, på grunnlag av en hedonisk funksjon, og disse prisene sammenlignes med deres fakiske pris på inroduksjonsidspunke. 3
2. Daa Daa med priser og ekniske karakerisikker på nye personbiler ilgjengelig for salg på de norske bilmarkede kommer fra Opplysningsråde for veirafikken AS (OFV). Dee er informasjon som OFV innhener direke fra de enkele bilimporørene i Norge. OFV leverer også daa over anall nyregisrere personbiler i Norge, og inngår som vekmaeriale i beregningene. Eer a en personbil er kjøp og før den skal as i bruk, skal den godkjennes og regisreres hos en av Saens vegvesens rafikksasjoner. Regisreringsall over anall nye personbiler vil dermed være en god ilnærming for nybilsalge i Norge. Prisene viser imporørenes veiledende priser lever imporsed, og er således ikke bindende for den enkele bilforhandler. Vrakpan og merverdiavgif er inkluder. Prisene inkluderer ikke omkosningene ved regisrering av bilen, og heller ikke frakkosnader fra imporsed il forhandler. Filen med priser og karakerisikker inneholder dealjer informasjon om de enkeles bilmodellers karosseri (karosseriype, egenvek, lengde, anall dører og anall sieplasser), moorens yelse (drivsoff, anall sylindere/sylindervolum, mooryelse, anall gir), drivverk, forbruk, sam informasjon om sikkerhesusyr (anall kollisjonspuer og blokkeringsfrie bremser (ABS), sarsperre i de idligse årgangene). Av informasjon om bilens komforsysem inngår klimaanlegg. Hver enkel bilmodell er også idenifiser med e kjenneegn som viser hvorvid prisen er endre fra forrige måned eller om modellen er nyinroduser på de norske markede. Filen med informasjonen om bilenes priser og karakerisikker gjelder for hver enkel spesifikk bilmodell ilgjengelig på norsk marked. Filen med anall nyregisreringer er på e mer aggreger nivå enn prisfilen. Oversiken viser analle av førsegangsregisreringer for bilmerkenes bilmodeller med hensyn på deres moorsørrelser. Modellbeegnelsene er også mindre spesifiser enn hva som gjelder prisfilen. Selv om begge daakildene (priser og anall førsegangsregisreringer) oppdaeres med månedlig informasjon, skjer ikke nødvendigvis salge og regisreringen hos Bililsyne av en ny personbil i løpe av samme måned. De er naurlig å ana a de kan være e lag i perioden mellom personbilenes salgsidspunk og regisreringsidspunk hos Bililsyne. Følgen av dee kan være a bilmodeller som endrer pris og fakisk har bli solg, ikke får beydning i indeksen på grunn av manglende regisreringsall i den akuelle måneden. Denne svakheen aler for å benye mer aggreger vekinformasjon enn moorsørrelsen il de ulike bilmerkenes bilmodeller. Svakheen med e slik alernaiv er a bilmodeller med en viss moorsørrelse som har sore prisendringer, men med lave salgsall blir illag for mye vek i indeksberegningene. De månedlige filene med informasjon om priser og karakerisikker går ilbake il 1996, mens månedlige all over nyregisrere personbiler kun finnes fra og med januar 2002. Derimo har vi årlige 4
all over nyregisrere biler ilbake il 1996. På grunn av manglende månedsall i perioden 1996 il 2001 vil beregningene av prisuviklingen for nye bilmodeller førs sare i januar 2002. Analyser som baseres på bakgrunn av årsall vil gå ilbake il 1996. 3. Problemaikk I den eksiserende bilundersøkelsen, hvor kun ideniske bilmodeller inngår i beregningen av den månedlige bilindeksen ser vi bor fra kvaliesendringer som forekommer ved inroduksjon av nye bilmodeller. Dee gjør a dagens "Mached modell" -meode er noe uilsrekkelig eoreisk se. I praksis kan derimo dagens meode være vel så egne il beregninger av prisuviklingen på biler som en mer avanser hedonisk meode. Blan anne ved a en hedonisk meode er relaiv ressurskrevende. I perioden 1996 il 2005 ble de i gjennomsni inroduser i underkan av 80 nye personbiler på de norske markede hver måned, noe som i gjennomsni ugjør fire prosen av alle ilgjengelige nye personbiler i en måned. Samidig foregår de en koninuerlig uskifing av eksiserende bilmodeller, slik a de også forsvinner e vis anall bilmodeller fra de norske markede hver måned. I våre analyser vil vi kun fokusere på hvilke effeker inroduksjon av nye bilmodeller har for prisuviklingen, og ikke berake ugående bilmodeller. Selv om nye bilmodeller inroduseres (og eldre bilmodeller forsvinner fra markede) hver måned, ugjør de uendrede bilmodellene den sørse andelen. Dermed er de fornufig å spørre om nye bilmodeller fakisk påvirker prisuviklingen eller om disse bilmodellenes eksisens gir ubeydelig uslag i forhold il den kjedede "Mached model" prisindeksen som allerede benyes i konsumprisindeksen? Har kvaliesforbedrede bilmodeller en priseffek over id? Tankeeksperimen: Ved å benye en enkel impueringsmeode for nye bilmodeller, hvor nye bilmodeller får en impuer basispris som sees opp mo deres fakiske pris på inroduksjonsidspunke, viser figur 1 a den forholdsvise lave andelen av nye kvaliesforbedrede bilmodeller i daamaeriale vil påvirke prisuviklingen, og gi avvik il den eablere meoden under gie beingelser. 5
Figur 1: Prisuviklingen på nye personbiler ved hedonisk impuering under o ulike foruseninger, se opp mo prisuviklingen ved den eablere "Mached model" -meoden 105 100 95 90 85 80 200201 200301 200401 200501 Impuer pris er 3 prosen høyere enn inroduksjonsprisen Impuer pris er 10 prosen høyere enn inroduksjonsprisen Ingen impueringer Den gule kurven viser prisuviklingen for personbiler beregne eer den eablere "Mached model" - meoden som anvendes i dagens bilundersøkelse i konsumprisindeksen. Indeksserien er beregne som en kjede månedlig indeks med januar 2002 lik hundre, baser på prisrelaiver på bilmodeller som er ilgjengelig i o påfølgende måneder, og veke med anall nyregisrere bilmodeller. Av figuren ser vi a indeksserien har en jevn uvikling, og prisene har for hele perioden ha en økning på 2,5 prosen. Den rosa kurven viser prisuviklingen dersom vi foruseer a nybilprisene impueres med en pris som ligger i prosen høyere i basismåneden enn den fakisk prisen ved inroduksjonsidspunke av bilene på de norske markede. Denne anagelsen gir, slik som figuren viser, en krafig nedgang i prisene. Nedgangen er på 15 prosen for hele perioden. Den blå kurven viser prisuviklingen under en mer modera anagelse om a de kvaliesjusere prisene på nye personbiler ligger re prosen høyere i basismåneden enn i ellingsmåneden. Denne anagelsen gir en nedgang på nærmere seks prosen. 6
I hvilke siuasjoner er dagens meode sammenfallende med en hedonisk meode Eksemplene ovenfor viser a inroduksjon av nye bilmodeller på de norske bilmarkede beyr noe for prisuviklingen, under gie foruseninger. De er ineressan å spørre i hvilke siuasjoner den eksiserende meoden ("Mached model") gir samme resula som en hedonisk meode? Triple (2004) gir en god presenasjon av flere fakorer som spiller inn for om hvorvid hedoniske prisindekser og "Mached model" prisindekser sammenfaller. Svare på spørsmåle avhenger i sor grad av hvordan konkurransen i bilmarkede fungerer blan anne av hvordan prisendringer skjer, hvordan nye bilmodeller inroduseres og prisfassees, og av bilprodusenenes markedssraegier. Triple ser på fire vikige fakorer som har beydning for hvorvid eksiserende meode fanger opp de samme prisendringene som en hedonisk meode gjør. i. Hvor ofe eksiserende meode inkluderer nye modeller. I vår ilfelle foreas en koninuerlig oppdaering av nye modeller. Dee ilsier a en ny bilmodell i en måned inkluderes i indeksen i påfølgende måned, forusa a den forsa finnes på markede. De er følgelig naurlig å ro a deso ofere varekurven oppdaeres, jo mer sammenfallende er indeksen med en hedonisk indeks. Dee skyldes a nye forbedrede bilmodeller sadig kommer på markede, samidig som gamle bilmodeller forsvinner fra markede. Følgelig vil kvalieen på den samlede "varekurven" forbedres over id. I dagens meode er den samlede "varekurven" bedre eknologisk se enn for noen år ilbake. Derimo er denne kvaliesforbedringen ikke bli juser for i prisene. ii. Sørrelsen på prisendringene som oppsår ved inroduksjon av nye modeller. Dersom nye modeller inroduseres med kvaliesjusere priser som er lavere eller høyere enn de som ersaes eller ugår fra markede, fanges ikke disse priseffekene opp i dagens eablere meode. De eablere opplegge uelaer med andre ord vikig informasjon om markede ved a de holder uenfor nye og ugåe bilmodeller i beregningene, og dermed foruseer implisi a prisuviklingen på nye og ugåe bilmodeller er lik prisuviklingen på de eksiserende bilmodellene. Hvor sore disse priseffekene for prismålingene for nye personbiler vil være avhenger av hvordan pris/kvaliesforholde hos de nye modellene er sammenligne med de eksiserende bilmodellene, sam sørrelsen på prisendringene ved inroduksjonen av de nye bilmodellene. Tilsvarende effeker gjelder for ugåe bilmodeller. 7
iii. Effeken av (ii) kombiner med en redje fakor hvor rask prisene på eksiserende bilmodeller reagerer på inroduksjonen av nye bilmodeller. Dersom markede reagerer øyeblikkelig eller rask på a nye bilmodeller inroduseres på markede vil rolig prisindeksen baser på den eksiserende meoden og en kvaliesjuser prisindeks være sammenfallende eller ligge nær hverandre. iv. Beydningen av de nye og ugåe bilmodellene. Dersom salge av nye og ugåe bilmodeller er lie kan en forvene a deres markedsandeler er små, uavhengig av om de nye bilmodellene har høyere eller lavere kvaliesjusere priser enn bilmodeller de ersaer eller som ugår, eller uavhengig av hvor rask markede juseres eer inroduksjon av nye modeller. De har følgelig lien beydning i vekingen av den kvaliesjusere prisindeksen. En sor svakhe med prismaeriale vår er a lisepriser, som kun er veiledende for bilforhandlerne, i mindre grad enn ransaksjonspriser greier å fange opp priseffeker som oppsår ved vridninger i markede som følge av inroduksjon av nye modeller og avgang av eksiserende bilmodeller, bilforhandlernes markedssraegier og bilmarkedes konkurranseforhold. De er for eksempel ikke mulig å se hvorvid de eksiserende bilmodellene juserer prisene øyeblikkelig ved en inroduksjon av nyere bilmodeller eller om prisene holdes uendre. Siden vi opererer med lisepriser vil effeker av nye bilmodeller evenuel skje med e viss lag. E gjennomgående rekk i daamaeriale er a de er lien prisvariasjon. De flese bilmodellene endrer ikke pris fra en måned il nese måned. Endringer skjer ofe ved a flere bilmodeller innen e bilmerke endrer pris. Nedenfor finnes en oversik over hvordan prisen på de eksiserende bilmodellene endrer seg påfølgende måned ved inroduksjon av nye bilmodeller. Oversiken er baser på en vilkårlig måned, og oppellingen ar ugangspunk i ilsvarende bilmodeller u fra karosseriype. Tabell 1: Oppelling over nye bilmodeller i en valg måned og anall prisendringer i påfølgende måned, per karosseriype Anall nye bilmodeller i en valg måned Anall prisreduksjoner i påfølgende måned Anall prisøkninger i påfølgende måned Anall priser som er uendre i påfølgende måned Toal 224 3 50 1949 Cabriole 2.. 100 Combi Coupe 63 1 12 505 Coupe 3.. 53 Flerbruksbil 15.. 295 Kassevogn... 20 Sedan 59 2 17 416 Sasjonsvogn 82. 21 560 8
Vi ser av abellen av inroduksjonen av de 224 nye bilmodellene i en ilfeldig valg måned gir relaiv få prisendringer på ilsvarende bilmodeller påfølgende måned. En andel på nærmere 98 prosen av prisene er uendre i påfølgende måned. Dee yder på a bilimporørene ikke endrer sine lisepriser nevneverdig som følge av a andre bilmerker inroduserer nye bilmodeller. En annen svakhe med daamaeriale er som idligere nevn a de ikke er noe en il en forhold mellom bilmodellenes priser og salgsvolum i daamaeriale. Filen med priser og ekniske karakerisikker har en mer dealjer beskrivelse enn filen over anall regisrere personbiler. Dessuen er de ikke nødvendigvis slik a regisreringene av bilene skjer i samme måned som kjøpe ble gjor. Dee gjør a de er vanskelig å vurdere beydningen av salge av nye bilmodeller. 4. Endringer i pris og ekniske karakerisikker på nye personbiler over id Til ross for a daamaeriale besår av lisepriser, og ikke ransaksjonspriser, kan vi likevel få e viss innblikk i bilens uvikling på de norske bilmarkede med henhold på pris og de ekniske karakerisikkene. Tabell 2: Årlige gjennomsni og sandardavvik av veiledende pris og veiledende pris, frarukke avgifer for nye personbiler (uveke og veke) Gjennomsnilig Gjennomsnilig Gjennomsnilig Gjennomsnilig veiledende pris, veiledende pris, veiledende veiledende Avvik frarukke avgifer frarukke avgifer Avvik År pris (uveke) pris (veke) i % (uveke) (veke) i % 1996 317565 243299 30,5 187104 140784 32,9 1997 313847 257149 22,0 182899 149542 22,3 1998 287278 271853 5,7 161697 153860 5,1 1999 326856 255227 28,1 185652 141750 31,0 2000 369042 272974 35,2 208106 148636 40,0 2001 470685 292632 60,8 248027 138484 79,1 2002 434930 294508 47,7 219764 138286 58,9 2003 389640 308457 26,3 187936 139084 35,1 2004 390562 330783 18,1 188364 146584 28,5 2005 400978 355105 12,9 189709 152359 24,5 2006 420086 354007 18,7 194454 150438 29,3 Tabell 2 viser a den uvekede gjennomsnisprisen på nye personbiler har sege med over 100 000 kroner i perioden. Dee ugjør en årlig gjennomsnilig veks i prisene på om lag 3,5 prosen. I de 9
uvekede gjennomsnisprisene eller alle bilmodellene like mye. Dersom de også as hensyn il anall solge biler, gi ved regisreringene fra OFV, ligger de gjennomsnilige verdiene på e mye lavere nivå. I gjennomsni er nivåe nesen 30 prosen lavere, og avvike mellom de uvekede og vekede gjennomsnisprisene er særlig sore i 2001 og 2002. Dee skyldes a eksklusive biler som Rolls- Royce, Maserai og Benley rekker gjennomsnisprisen krafig opp, mens deres markedsandeler er små. Dermed påvirkes ikke de vekede gjennomsnisprisene nevneverdig av disse bilene. De vekede gjennomsniprisene beregnes ved å benye aggregere all over anall førsegangsregisrere biler for hver enkel bilmerke. Disse mengdeallene brukes for å veke de årlige gjennomsnisprisene per bilmerke il e årlig gjennomsni for den samlede bilparken av nye personbiler. Tabell 2 inneholder også gjennomsnisprisen på nye personbiler, frarukke vrakpan, merverdiavgif og engangsavgifer. Engangsavgifene har i gjennomsni ha en årlig økning på om lag fem prosen hver år i perioden, mens merverdiavgifen seg fra 23 prosen il 24 prosen i 2001 og il 25 prosen i 2005. Vrakpanen seg fra 900 kroner il 1200 kroner i 1999, og il 1300 kroner i 2001. I appendiks 1 finnes en oversik over de ulike avgifssasene. Når gjennomsnisprisen rendyrkes ved å holde avgifene uenfor ser vi a nivåe i 2006 er om lag de samme som i 1996, noe som yder på a de hovedsakelig er avgifene som har dreve prisene opp over id. I 2006 ligger gjennomsnilig neopris om lag 7000 kroner høyere enn i 1996. Endringer i ekniske karakerisikker De er også nyig å se hvordan bilenes egenskaper med hensyn på mooryelse, sikkerhe, komfor og drif har endre seg over id. Tabell A2 i appendiks 2 viser uviklingen av nye personbilers ekniske karakerisikker som har vær ilgjengelig på de norske markede fra 1996 il 2006. Tabellen viser a de har vær en kvaliesmessig uvikling av nye personbiler i perioden. Moorens effek, mål i hesekrefer har øk fra 129 HK i 1996 il 146 HK i 2006. Samidig har sylindervolume vær ilnærme uendre. Dee indikerer en kvaliesforbedring ved a bilenes mooryelse er forbedre uen a moorenes sørrelse, gi ved sylindervolume har øk i perioden. Vi ser også a bilenes sikkerhessysem i form av blokkeringsfrie bremser og kollisjonspuesysem er krafig forbedre i perioden. Andelen biler med blokkeringsfrie bremser har ha en jevn signing, med en andel på 79 prosen i 1996 il om lag 100 prosen i 2006. Blokkeringsfrie bremser forhindrer a bilenes bremser låser seg under nedbremsing, slik a reningssabilieen og syrbarheen kan beholdes i kriiske siuasjoner (Trafikksikkeheshåndboken, revider 2002, Transporøkonomisk insiu). Selv om kollisjonspuer ikke er påbud i Norge, viser oversiken a sadig flere biler har kollisjonspuer som sandardusyr. Bilene leveres også med flere kollisjonspuer. I 1997 hadde biler med kollisjonspuer som sandardusyr i gjennomsni o kollisjonspuer i bilene, mo seks kollisjonspuer i 2006. Bilenes egenvek er også bli sadig høyere i perioden. I gjennomsni veide bilene i underkan av 1270 kilo i 10
1996, mens de i gjennomsni veier over 1400 kilo i 2006. Flere forskningsresulaer viser a de er en sammenheng mellom bilenes sørrelse og førerens sikkerhe (Campbell og Reinfur 1973; Negri og Riley 1974; Joksch 1976; Grime og Huchinson 1979, Evans 1990) og hvor personskaderisikoen er lavere for personer i yngre biler enn i leere biler. Klimaanlegg inngikk ikke i filene fra OFV før 2000. Da var andelen biler med klimaanlegg om lag 60 prosen, mens andelen har øk il i underkan av 90 prosen i 2006. Vi ser også av abellen a de finnes flere gir varianer - al fra fire il syv manuelle gir, sam auomagir. De er mes vanlig med fem gir, men andel biler med seks manuelle gir har sege fra 1996 il i dag. De er sørs andel av bilene som har manuelle gir, men bruken av auomagir har øk svak i perioden. Tidligere var de flese bilene usyr med bensindrevne moorer. I underkan av 87 prosen av bilene gikk på bensin i 1996. I 2006 er andelen sunke il 64 prosen. Dieseldrevne biler har i perioden ha en formidabel veks fra en andel på 13 prosen i 1997 il om lag 36 prosen i 2006. I løpe av perioden har også elekrisk drevne biler komme på de norske markede, men disse ugjør kun e fåall bilmodeller. Hver bilmodell, med unnak av elekriskdrevne bilmodeller, sår oppfør med re ulike kaegorier av forbruk (forbruk ved bykjøring, forbruk ved landeveiskjøring og forbruk ved blande kjøring). Alle forbrukskaegoriene viser nedgang i forbruke i løpe av iårsperioden. 5. Hedonisk impueringsmeode Resulaene ovenfor viser a prisene på nye personbiler i gjennomsni har sege i løpe av perioden. Samidig har de foregå en koninuerlig eknologisk uvikling på bilene. De er mange måer å korrigere prisen på biler for endringer i kvalie. I e forsøk på å esimere prisuviklingen på nye personbiler hvor prisene korrigeres for kvaliesendringer, benyes en hedonisk impueringsmeode. Dee er en velkjen meode som blan anne Dulberger (1989), Bode og van Dalen (2001), van Mulligen (2003), Silver og Heravi (2002) har anvend i sine sudier. Bruk av en hedonisk funksjon for å esimere en pris på en bilmodell Den hedoniske impueringsmeoden besår i å esimere en pris for nye bilmodeller i måneden før den inroduseres på markede. Den impuere prisen, som med månedlig oppdaering av uvalge vil være basisprisen, anvendes dereer il å beregne prisendringen mo den fakiske prisen ved inroduksjonen på markede. Tilsvarende kan en pris esimeres for bilmodeller som forsvinner fra markede, men de ser vi bor fra. De impuere prisene esimeres ved hjelp av en hedonisk funksjon. Spesifiseringen av modellen er årlig baser, sam a koeffisiener il den hedoniske funksjonen holdes fas gjennom åre. Alernaiv kunne også koeffisienene oppdaeres hver måned. De uelaes her, men 11
i en evenuell månedlig publisering av en hedonisk prisindeks for biler bør de vurderes om koeffisienene skal oppdaeres hver måned. De er ikke nødvendigvis slik a nyinrodusere personbiler må ha en inroduksjonspris som er lavere relaiv il deres kvalie. De er god mulig a bilprodusenene og/eller imporørene benyer anledningen ved innføringer av nye bilmodeller på markede il å see høyere priser enn hva deres kvalie skulle ilsi. Spesifisering av den hedoniske funksjonen og impuering Nye personbiler ansees å være komplekse produker, og i den hedoniske modellen anas prisene il de ulike bilmodellene å være en funksjon av deres eknologiske kvaliesegenskaper (mooryelse, sylindervolum, egenvek ec.). Dee er en velkjen berakning som pionerer som Waugh (1928) og Cour (1939) beskrev. Ved hjelp av en funksjon kan prisen uledes ved å beregne de implisie prisene på disse eknologiske karakerisikkene som kjenneegner nye personbiler. Vi vil nå ana en sammenheng mellom prisen og eknologiske karakerisika ved bilmodellene. Nærmere besem anar vi a M (1) ln pis = a0 s + b js xijs + uis i = 1,... n j = i hvor p is er prisen på bilmodell i i måned i år s, x ijs er kjenneegn j il bilmodell i, måned i år s, mens a 0s og b js er ukjene koeffisiener. Konsanledde er beegne a 0s. Her er koeffisienene konsane innen hver år s. Ledde M j= 1 b x js ijs represenerer den oale effeken av de observerbare relevane ekniske karakerisikkene ved bilmodell i i måned i år s. Koeffisienene {b js} kan gis en olkning som de implisie prisene på de ekniske karakerisikkene. Resledde u is represenerer blan anne effeken av uelae variable og anas å være ukorreler med srukurdelen i regresjonslikningen ovenfor. Resledde forvenes å ha forvenning lik 0 og konsan varians. Ved å omforme (1) og a forvenningen får vi følgende urykk for den predikere prisen. Formel (2) brukes il å finne de impuere prisene for de nye bilmodellene. M M (2) pˆ is = exp( a0 s + b js xijs ) Eexp( uis ) exp( a0s + b js xijs ), i = 1,... n j = 1 j = 1 12
hvor pˆ is beegner den predikere prisen for bilmodell i i måned i år s. Den sise approksimasjonen er god dersom variansen il feilledde er lien. E er forvenningsoperaoren. Funksjonsformen for regresjonsmodellen er spesifiser som en semi-logarimisk sammenheng mellom bilmodellens pris og dens eknologiske karakerisikker, slik a de esimere koeffisienene viser deres prosenvise bidrag il prisen på hver enkel bilmodell. Denne ypen funksjonsform er mye anvend i regresjonsanalyser fordi denne funksjonsformen gir koeffisiener som le kan olkes. Valg av variabler I lierauren skilles de gjerne mellom fysiske (eknologiske) karakerisikker og presasjonskarakerisikker (Oha og Griliches, 1975). Fysiske karakerisikker er variable som egenvek, lengde og karosseriype, mens presasjonsvariable er for eksempel akselerasjon, drivsofforbruk og syreegenskaper. Vanligvis er presasjonsvariabler å forerekke i esimeringen da disse inngår direke i konsumenenes nyefunksjon. Ideel se bør kun presasjonsvariable spesifiseres i modellen, men mangelen av gode presasjonsvariable gjør a også fysiske karakerisikker inngår i regresjonsmodellen for nye bilmodeller. Gordon (1990) rekker frem e god eksempel som påpeker ufordringen ved å anvende fysiske karakerisikker i hedoniske regresjoner. Verdien av e lokomoiv avhenger av hvor sor las de kan rekke il en gi hasighe og ikke kun av anall hesekrefer. Hvis sammenhengen mellom disse variablene er sabile over id, vil de ikke ha noen innflyelse på variablene. I e slik ilfelle vil anall hesekrefer være en god ilnærming for rekkekrafen. Dersom en eknologisk forbedring av hjulene skjer, og rekkekrafen økes ved a lokomoive kan rekke en sørre vek il samme hasighe vil den hedoniske prisindeksen overvurdere en prisøkning. I vår daamaeriale vil flere fysiske variable kunne anvendes som gode ilnærminger for presasjonsegenskaper forbrukerne ønsker ved kjøp av nye biler. Variablene sylindervolum, anall sylindere, kilowa og hesekrefer er karakerisikker som beegner moorens yelse. Av abell 3 ser vi a disse karakerisikkene er høy korrelere. Eksempelvis er mooryelse, angi i kilowa og hesekrefer kun en omregning av hverandre. Sylindervolume gir en indikasjon for bilmodellenes moorsørrelse, mens anall sylindere er en annen variabel som viser moorens kraf. 13
Tabell 3: Korrelasjonskoeffisiener for ulike variable som urykker moorens yelse (Pearson Correlaion Coefficiens, N = 30712 Prob > r under H0: Rho=0) Sylindervolum (ccm) Anall sylindere Mooryelse, angi i kilowa Mooryelse, angi i hesekrefer Sylindervolum (ccm) 1.00 0.88 0.91 0.91 <.0001 <.0001 <.0001 Anall sylindere 0.88 1.00 0.82 0.82 <.0001 <.0001 <.0001 Mooryelse, angi i kilowa 0.91 0.82 1.00 1.00 <.0001 <.0001 <.0001 0.91 0.82 1.00 1.00 Mooryelse, angi i hesekrefer <.0001 <.0001 <.0001 <.0001 I regresjonsmodellen inngår kun mooryelse, mål ved kilowa som en ilnærme presasjonsvariabel. I illegg inngår flere dummy-variable som represenerer egenskapene ved de ulike bilmodellene. Tabell 4 er en oversik over de årlige parameerverdiene, baser på veiledende priser, som er beregne ved hjelp av en hedonisk regresjonsmodell. Tabell 4: Årlige parameerverdier, baser på veiledende priser, (-verdier i parenes) Variable 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Konsanledd 11,302 11,351 11,439 11,479 11,523 11,552 11,604 11,638 11,667 11,691 (2720,38) (4268,6) (4370,84) (4731,53) (4972,69) (5354,69) (5799,15) (5133,31) (4226,5) (4092,03) Mooryelse, 0,012 0,012 0,011 0,010 0,010 0,010 0,010 0,010 0,009 0,009 angi (265,2) (406,29) (374,72) (392,18) (409,34) (450,63) (478,19) (402,1) (333,02) (330,07) i kilowa Auoma gir 0,119 0,121 0,114 0,128 0,128 0,111 0,096 0,095 0,088 0,088 (Dummy) (37,25) (56,47) (52,22) (63,54) (66,05) (66,41) (62,26) (53,06) (41,12) (39,07) Bakhjulsdrif 0,340 0,311 0,135 0,162 0,157 0,123 0,111 0,116 0,084 0,068 (Dummy) (81,96) (117,16) (44,07) (49,19) (49,49) (40,14) (39,29) (34,66) (20,65) (16,99) Firehjulsdrif 0,132 0,118 0,193 0,164 0,154 0,145 0,134 0,150 0,150 0,155 (Dummy) (26,45) (37,95) (66,57) (64,18) (64,34) (70,94) (66,16) (62,86) (50,58) (49,55) Diesel 0,227 0,210 0,307 0,2921 0,2631 0,249 0,236 0,238 0,227 0,225 (Dummy) (49,6) (70,51) (118,41) (124,21) (118,49) (132,12) (141,08) (130,72) (108,25) (102,64) Eksklusiv 0,211 0,160 0,019 0,054 0,074 0,120 0,112 0,070 0,097 0,090 bilmerke (29,25) (36,27) (4,75) (13,25) (20,77) (35,49) (36,33) (21,54) (23,26) (20,79) (Dummy) Anall 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 frihesgrader RMSE 0,163 0,159 0,162 0,164 0,163 0,157 0,156 0,156 0,166 0,173 2 R 0,921 0,920 0,898 0,902 0,906 0,914 0,911 0,903 0,887 0,888 14
Alle koeffisienene er saisisk signifikane og har forvenede foregn. Mooryelse har ha en svak jevn nedgang i koeffisienverdiene. Koeffisienen for auomagir var noe høyere de førse årene, mens koeffisienverdiene sank jevn i sise del av perioden. Variablene bakhjulsdrif og firehjulsdrif har ha en usabil uvikling i sine koeffisiener. Diesel har ha en nokså sabil uvikling i sine koeffisiener, mens koeffisienen il eksklusive bilmerker har vær mer usabil i perioden. E bilmerke er bli idenifiser som eksklusiv dersom bilmerkes gjennomsnispris av alle bilmodellene de ilbyr på de norske bilmarkede er høyere enn 650 000 kroner 1. De er også forea kjøringer av regresjonen på månedsbasis. Figur A3 i appendiks 3 viser sabilieen il de månedlige koeffisienene fra disse kjøringene. Konsanleddes koeffisienverdi øker over id, noe som yder på a bilmodeller som innehar manuel gir, forhjulsrekk, er bensindreve og ikke er e eksklusiv bilmerke er bli dyrere i perioden. Biler med bakhjulsdrif er bli nærmere 80 prosen billigere i løpe av perioden. I 1996 var biler med bakhjulsdrif i gjennomsni over 30 prosen dyrere, gi alle andre variable konsan, mens de ni år eer er i underkan av sju prosen høyere. Derimo har prisen på bilmodeller med firehjulsdrif sege, og ligger nå i gjennomsni 17 prosen høyere i pris enn i 1996. Prisen på dieseldrevne bilmodeller har i hele perioden i gjennomsni vær 20 prosen høyere. Merkeeffeken for eksklusive bilmerker synes ikke å ha så sor prisbeydning for forbrukerne. I 2005 er prisen på bilmodeller av e eksklusiv bilmerke om lag i prosen høyere enn andre ilsvarende bilmodeller, gi a alle andre variable er konsan. 2 Den semi- logarimiske modellen har R som ligger rund 0.90. I de førse par årene er modellens forklaringskraf noe høyere enn i sluen av perioden. De kan dermed synes som om de enkele bilmodellene er bli mer heerogene over id, sam a andre forklaringsvariable enn de som inngår i modellspesifikasjonen har få sørre beydning for prisen. Andre berakninger De er også kjør regresjon på bakgrunn av en rekke andre variable. De hadde vær ønskelig å benye en eller flere av de re forbruksvariablene (forbruk ved blande kjøring, forbruk ved landeveiskjøring og forbruk ved bykjøring) som inngår som en av få presasjonsvariable i daamaeriale, men de måe ugå fra regresjonen da de er il dels høy korreler med mooryelsen, angi ved kilowa. I modellspesifikasjonen er de bli prøvd å inkludere merkeeffeken som de ulike bilmerkene innehar. De er flere måer å olke merkeeffeken på. Oha og Griliches (1975) skiller mellom o yper 1 Følgende bilmerker er bli klassifiser som eksklusive: Ason Marin, Benley, Cadillac, Ferrari, Jaguar, Lexus, Maserai, Mercedes Benz, Morgan, Porsche og Rolls- Royce 15
merkeeffek. For de førse kan merkeeffeken reflekere uelae variable som ikke er målbare fysiske variable, slik som for eksempel moorens holdbarhe, og presasjonsvariabler som er serk relaer il uelae fysiske variable, slik som drifssikkerhe. Den andre ypen merkeeffek henyder ikke il fysiske variable, og inngår ikke som en kosnad i selve produksjonen. Denne merkeeffeken reflekeres gjennom bilprodusenenes markedsmak, via deres mark-up rae. Eksempler på denne ypen merkeeffek er presisje, omdømme og service. Merkeeffeken vil inngå i bilprodusenenes prispoliikk. Dersom merkeeffeken er posiiv og sor for e besem bilmerke, vil prisen være høy relaiv il nivåe av bilmerkes observerbare variable. De er også bli prøvd å kaegorisere bilmerkene inn i flere sausklasser (lav saus, middels saus, høy saus og eksklusive bilmerker), men disse har il dels høy korrelasjon med hverandre. De ulike klassene framkom ved å beregne bilmerkenes gjennomsnispris, sam benye de ulike prosenilgrensene for de oale gjennomsnisverdien. Selv om bilenes egenvek har sor beydning for bilprisene, uelaes den fra regresjonen. Dee skyldes a egenvek påvirker flere andre variable i regresjonen. Endringer i fysiske variable, slik som bilens vek, kan gi ulike effeker på ulike presasjonsvariable. Gordon (1990) viser il General Moors reduksjoner i deres "full-sized" biler i 1977 hvor bilenes vek ble reduser med over femen prosen, mens deres bagasjerom øke med åe prosen. Mens reduser vek ga sørre bagasjerom, vil lavere vek også kunne redusere den passive sikkerheen - den beskyelse som fører og passasjerer har mo skader når kollisjonen innreffer. Vi ve fra appendiks A2 a bilenes egenvek har ha en markan oppgang de sise årene. Dee skyldes a bilprodusenene har fokuser mye på sikkerhe i bilene de sise i årene, noe som blan anne har resuler i yngre bilmodeller 2. 6. Beregning av indekser for nye personbiler Resulaene fra den hedoniske modellen, spesifiser semi-logarimisk, inngår i beregningene for å finne den esimere prisen for nye bilmodeller i måneden før de inroduseres på bilmarkede. I beregningen av indeksen brukes e geomerisk gjennomsni på indeksens mes dealjere nivå, og hvor prisrelaivene beregnes u fra prisene for de enkele bilmodellenes sylindervolum. 2 Ifølge Norges Auomobilforbund sare den krafige forbedringen av sikkerheen i bilene på begynnelsen av 1990- alle. Da en kollisjonses av 10 familiebiler ble gjennomfør i 1993, ble bilfabrikanene oppskake fordi esen vekke også forbrukerne som for alvor begyne å eerspørre sikkerhe ved nybilkjøp. Resulae er bli a sikkerheen i alle bilene er krafig forbedre de sise 10 årene. Moor har sammen med deres finske samarbeidsparner Tekniikan Maailma og bilavdelingen il de polyekniske universiee i Helsingfors gjennomfør en kollisjonses av en i år gammel Toyoa Corolla (1993) og en Corolla fra 2004. Mens fører og passasjer i den nye Corolla bare har mindre skrammer eer krasjen i 64 km/, er føreren av bilen fra 1994 påfør sore skader både i hode og brys. 16
I de ilfeller med nye bilmodeller med andre ord i siuasjoner med missingpriser i basismåneden, beregnes relaive av de geomeriske gjennomsnie av den fakiske prisen i ellingsmåneden og esimer pris i basismåneden. De finnes ingen regisreringsinformasjon for hver enkel bilmodell, slik a mikroindeksene beregnes uelukkende av prisobservasjonene. Dereer veies hver enkel mikroindeks sammen il en indeks ved å benye regisreringsallene for nye personbiler. Vekingen skjer på bakgrunn av de månedlige daa fra OFV, og en slik løpende oppdaering gjør a superlaive indekser beregnes. En Fisher prisindeks anvendes for å måle prisuviklingen på nye personbiler over id. Fishers prisindeks inngår allerede i dagens meode av prismålingene. Fisher prisindeks defineres som e geomerisk gjennomsni av de o klassiske anvende formlene, Laspeyres prisindeks og Paache prisindeks (Inernaional Labour Office, 2004). P F L P ( P P ) 1 2 I våre beregninger benyes Laspeyres prisindeks og Paasches prisindeks, baser på e geomerisk gjennomsni. I de opprinnelige formlene benyes e arimeisk gjennomsni i beregningen av prisrelaive 3. 3 Laspeyres prisindeks er definer av ligning L 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i= 1 p p i 0 i q q 0 i 0 i Foskrif i =1,2,.n angir hvilken bilmodell de dreier seg om, mens oppskrif 0 eller 1 angir basisperioden og beregningsperioden. p angir prisen og q angir mengden solge nye personbiler, gi ved anall førsegangsregisreringer. Paasches prisindeks er gi ved: P 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i= 1 p p i 0 i q q i i hvor symbolene for periode, hvilke bilmodell de dreier seg om, pris og mengde har ilsvarende forklaring som ovenfor. 17
Før vi inroduserer e modifiser urykk for Paasche prisindeks renger vi å innføre yerligere noasjon. La B være mengden av modeller som er ilgjengelige i periode og B 0 være mengden av modeller som er ilgjengelige i periode 0. La videre C være mengden av modeller som er ilgjengelig i periode, men ikke i periode 0. Alså, er C mengden av de nye bilmodellene som inroduseres i periode. Foskrif i =1,2,.n, angir hvilken bilmodell de dreier seg om, mens k =1,2, m, viser il hvilken ny bilmodell de dreiser seg om i mengden C. Videre er p i prisen for bilmodell i i periode der =0 angir basisperioden, mens 0 pˆ k er den predikere prisen i periode 0 for en ny bilmodell k, k C. Sørrelsen q i viser il anall solge enheer av en bilmodell i som allerede finnes i markede gi ved anall førsegangsregisrere bilmodeller, mens qk viser anall solge enheer av en ny bilmodell k i periode. Den geomeriske ilnærmingen av Paasches prisindeks er gi ved P 0 P ( p 0, p, q pi q i i B, q ) 0 0 pi qi pˆ k qk i B0 k C 1 n Analog, kan en geomerisk ilnærming av Laspeyres prisindeks anvendes i ilfeller hvor vi også ønsker å inkludere ugående bilmodeller i analysen. I dee ilfelle vil den esimere prisen inngå i nevneren, isedenfor i elleren som er gjeldene for nye bilmodeller. Siden vi ikke ar hensyn il ugåe bilmodeller i analysen vil den geomeriske ilnærmingen av Laspeyres være som følger L 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i = 1 p p i 0 i q q 0 i 0 i 1 n De o indeksene avviker fra hverandre også ved deres veking av prisene. Paasche indeksen benyer anall nyregisrere personbiler i perioden, mens Laspeyres prisindeks benyer analle nyregisrere personbiler i basisperioden 0. Hels skulle vi anvend ugifsandeler i vekingen, men i mangel av slike ugifsandeler benyes anall nyregisrere personbiler. De er velkjen a formlene for prisuviklingen 18
gi ved Laspeyres og Paasche- indeksene henholdsvis over - og undervurderer prisuviklingen, og derfor vil de geomeriske gjennomsnie av disse o formlene være å forerekke. Indeksene baser på Laspeyres og Paache aggregeres opp il en oalindeks for nye personbiler. Dereer beregnes Fishers prisindeks. Disse indeksene har forrige måned som basismåned, og kjedes med forrige månedsindeks, slik a januar 2002 er lik 100. I appendiks A4 er de ulike prisindeksene, baser både på veiledende priser og veiledende priser frarukke avgifer, presener. Figur 2: Prisuviklingen på nye personbiler baser på den hedoniske impueringsmeoden, se opp mo den eablere "Mached model" -meoden 103 102 101 100 99 98 97 96 95 200201 200301 200401 200501 Prisindeks for nye biler (Hedonisk impuering) Prisindeks for nye biler ("Mached model") I figur 2 er de beregnede Fisher prisindeksene baser på den eablere "Mached model" -meoden og den hedoniske impueringsmeoden ploe. Dee er prisindekser som benyer månedlig kjeding, og hvor januar 2002 er lik 100. Den gule kurven viser prisuviklingen for nye personbiler når kun ideniske bilmodeller i ellingsmåneden og basismåneden berakes, og er lik kurven i figur 1. Prisuviklingen ligger jevn i perioden, med visse prishopp i saren av åre av 2004 og 2005 som hovedsakelig skyldes avgifsøkninger. Den grønne kurven ugjør prisindeksen ved en hedonisk impueringsmeode, hvor basisprisen for nye personbiler esimeres ved hjelp av den hedoniske regresjonsmodellen. Vi ser av figuren a en kvaliesjusering av prisene på dealjer nivå gir en lavere prisindeks. Samle se seg prisene med 2,5 19