Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Transkript

1 Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: X 1

2 2

3 sammendrag De er skap e innrykk av a korere arbeidsid vil bidra il å redusere miljøproblemene. Dee kan være bygge på en for enkel ankegang hvor man neglisjerer den eknologiske uviklingens poensiale for å løse miljøproblemer og a arbeidsidens lengde kan spille en rolle i denne prosessen. I dee arbeidsnoae beskrives en enkel modell med endogen økonomisk veks og eknologisk uvikling. Med noen regneeksempler skisseres noen mulige korsikige og langsikige virkninger av korere arbeidsid. E ilfelle med nedsa arbeidsid sammenlignes med e ilfelle hvor en de innføres en miljøavgif som gir en like god momenan miljøforbedring som arbeidsidsforkorelsen. Dereer sammenlignes de langsikige konsekvensene. Poenge med regneeksemplene er for de førse å illusrere a en evenuell korsikig miljøgevins av reduser arbeidsid har en høy pris i form av en beydelig økonomisk svekkelse av både priva og offenlig sekor. For de andre skal regneeksemplene illusrere a man kan risikere a korere arbeidsid kan vanskeliggjøre arbeide med å løse miljøproblemene fordi uviklingen av ny eknologi blir forsinke. 3

4 Innledning Dee arbeidsnoae dokumenerer og udyper noen numeriske beregninger beskreve i Holsmark (1996). Beregningene skal jene som illusrasjoner il en diskusjon om hvorvid korere arbeidsid eller andre former for deling av arbeid vil ha gunsige virkninger på miljøe. Poenge med regneeksemplene er ikke å rekke noen serke konklusjoner hva angår miljøvirkningene av deling av arbeid, men derimo å vise a de på ingen måe er opplag a den langsikige miljøvirkningen av korere arbeidsid er gunsig. Debainnlegg som Dag Hareides arikkel «Løse arbeidsledigheen, skape miljøproblemer?» i Tidskrife alernaiv framid nr gir en illusrasjon på hvorfor enkele ser for seg a de er en konflik mellom sor arbeidsinnsas og en langsikig forvalning av naur og miljø. Problemsillingen er imidlerid også a opp i forbindelse med Prosjek Bærekrafig Økonomi, jf. Hansen, Jespersen og Rasmussen (1995) og Alfsen, Larsen og Vennem o (1995). Der preseneres makroøkonom iske beregninger hvor e av virkemidlene som analyseres er nedsa gjennomsnilig arbeidsid (eller mer presis reduser ilgang på arbeidskraf generel). Beregningene i Hansen e al. er gjor med likeveksmodellen MSG-5 (se Holmøy, Nordén og Srøm, 1994). Disse beregningene har vær med på å skape e innrykk av de er lien grunn il å rekke i vil a korere arbeidsid vil ha sore og gunsige miljøeffeker. De kan imidlerid silles spørsmål ved om MSG-5 er spesiel egne il å analysere de langsikige miljøkonsekvensene av slike samfunnsmessige endringer som reduser ilgang il arbeidskraf. Noe av hensiken med dee noae er å illusrere a å bruke en saisk modell som MSG-5 il å analysere denne ypen spørsmål le kan være mer villedende enn veiledende. E senral elemen i løsningen av en rekke miljøproblemer er den eknologiske uviklingen. Klimaprobleme er her e god eksempel. Uen noen vesenlige eknologiske fremskri er de all grunn il å regne med a de globale uslippene av klimagasser vil forsee å vokse i de nærmese iårene. De er perspekive også om man kommer frem il en prookoll il klimakonvensjonen som forpliker indusrilandene il å redusere sine uslipp. De er derfor i førse rekke uvikling av ny eknologi man må see sin li il. De kan alså nå se u il a klimaprobleme vil finne sin løsning eerhver som de uvikles ny eknologi som gjør de mulig og lønnsom å unye mer av energien i fossile brensler og som frembringer konkurransedykige 4

5 alernaiver il fossile brensler. 1 En vurdering av ilak for å løse klimaprobleme (og en rekke andre miljøproblemer) må derfor i førse rekke bedømmes u i fra deres evne il å fremskynde en slik ønske eknologisk uvikling. Deres korsikige virkning er av mindre beydning, selv om de selvsag ikke er vil om a mye kan oppnås på kor sik ved enkle ilak som overgang fra kull il naurgass osv. U i fra samme argumen må analyseverkøy bruk il å analysere miljøvirkningen av reduser ilgang på arbeidskraf både kunne si noe om den korsikige virkningen og evenuelle langsikige virkninger som skyldes a endre ilgang på arbeidskraf påvirker den eknologiske uviklingen. Slik se har MSG-5 visse svakheer når den skal benyes i en analyse av miljøvirkningene av reduser ilgang på arbeidskraf. I MSG-5 er nemlig ikke sammenhengene mellom ilgangen på arbeidskraf og den eknologiske uviklingen forsøk modeller. 2 Tver i mo er all eknisk fremgang i MSG-5 eksogen. I dee arbeidsnoae vil jeg derfor med uganspunk i noen regneeksempler illusrere noen mulige sammenhenger mellom korere arbeidsid og uviklingen i miljøproblemene som gir hel andre konklusjoner enn i Hansen e al. (1995). Poenge er ikke å forsøke å bevise a beregningsresulaene i denne sudien er gale, men å vise a de er svær følsomme for endrede foruseninger. I en saisk modell vil normal korere arbeidsid gi en gunsig miljøeffek. Regneeksemplene skal illusrere hvordan langsikige sammenhenger mellom arbeidsid, relaive priser og eknologisk uvikling kan føre il a den langsikige virkningen derimo er ugunsig for miljøe. Poenge med regneeksemplene er å vise a med innføring av mer dynamikk er miljøvirkningen av reduser arbeidsid hel usikker. modellen La oss se på en økonomi som på idspunk produserer e numerairegode i mengden x ved hjelp av den ilgjengelige mengde arbeidskraf, L, og en mengde energi, E : x = H f( E, L ) (1) 1 Se Aderson (1996) og Anderson og Ahmed (1993). 2 De er gode grunner for a man ikke har gjor forsøk på slik modellering, da de empiriske grunnlage for en numerisk modellering av slike sammenhenger er nærmes ikkeeksiserende. Dee noae må derfor på ingen måe oppfaes som kriikk av MSG-5 som modell, men er derimo kriisk il bruken av denne modellen i Prosjek Bærekrafig Økonomi. 5

6 hvor H er en variabel som ar vare på a den oale fakorprodukivieen kan endre seg over id og hvor funksjonen f( E, L ) anas å være homogen av grad 1. Vi anar videre a energi produseres ved inpu av fossile brensler i mengden F og alernaive (eller rene ) energikilder i mengden A. Modellen kan også gies en mer generell olkning hvor E defineres som vareinnsas generel. Videre kunne man ana a denne vareinnsasen produseres ved inpu av forurensende varer F som kan ersaes av ren vareinnsas A. Her vil vi imidlerid holde oss il den førse olkningen. Forbruke av fossile brensler kan vi se på som e mål på miljøproblemene i denne økonomien. Produkfunksjonen på nedre rinn er: E = g( F, A) (2) Denne funksjonen anas også å være homogen av grad 1. I den numeriske modellen er begge disse o funksjonene spesifiser som CES-funksjoner. 3 Videre anar vi a de produsere kvanum av numeraire gode anvendes il direke konsum i mengden x D og il produksjon av fossile brensler og alernaiv energi. I produksjonen av alernaiv energi og fossile brensler anas a de er fase gjennomsniskosnader i produksjonen gi ved p F og p A. Vi har alså følgende ressursbeskrankning i denne økonomien: x = xd + pff + paa 4 (3) Vi anar a de er fullkommen konkurranse, men a produsenen av numerairegode må beale ska for bruken av fossile brensler ( F ). Produsenens lønnsugif inklusive arbeidsgiveravgif er W L. Tilbude av arbeidskraf er eksogen. 3 ρ ρ (1) er spesifiser på følgend e m åe: x = H( δe + ( 1 δ) L ) ψ ψ 1/ ψ følger: E = ( ωf + ( 1 ω) A ) 1/ ρ, (2) er spesifiser som. Subsiusjonselasisieene er da henholdsvis 1( ρ 1) og 1( ψ 1). 4 La x F være mengden av numeraire gode som anvendes i produksjon av fossile brensler og x A den ilsvarende ressursanvendelsen i produksjon av alernaiv energi. Ressursbeskrankningen kan da skrives x =x D +x F +x A. Vi kan definere en produkfunksjon av ypen F =α F x F. De følger da a enheskosnaden er p F =1/ α F. Tilsvarende gjelder selvsag for produksjonen av alernaiv energi. 6

7 Vi definerer P = ( 1 + ) p.. Bedrifens energikosnader kan skrives P E E hvor F F F PE = g( PF, pa) definerer en prisindeks. For e gi ilbud av arbeidskraf blir eerspørselen eer energi besem ved ligningen: H fe( E, L)= PE (4) som kan skrives H f ( E L, 1 ) = P eersom f E (E,L ) er homogen av grad null. De beyr a E E E L er enydig besem av P E og H. Fordelingen på fossile brensler og alernaive energikilder er gi ved: P p F A g = g ( F, A) ( F, A) F A (5) Videre anar vi a lønnen er lik marginalprodukivieen av arbeidskraf: H fl( E, L)= W. (6) Eersom også f L (E,L ) er homogen av grad null, og fordi vi allerede har fasslå a E L er uendre så lenge P E og H er uendre, ser vi nå a lønnen er besem av P E og H. Endre L vil alså ikke endre lønnsnivåe. Dessuen ve vi a profien er null med disse foruseningene. Offenlige inneker R er gi ved: R = ww L + F pff (7) hvor w er bruoskaesasen for lønn. Før vi legger il noen dynamiske sammenhenger kan vi oppsummere hvordan reduser ilgang på arbeidskraf virker slik modellen så lang er spesifiser. Vi ser av (5) a forholde mellom bruken av fossile brensler og alernaiv energi kun avhenger av de relaive kosnadene i produksjonen av energi eersom både g A (F,A ) og g F (F,A ) er homogene av grad null. Reduser L vil alså ikke endre forholde F / A. Eersom de ikke har skjedd noen relaive prisendringer ve vi dessuen a forholde E / L heller ikke endres. De beyr for de førse a lønnsnivåe er uendre, og for de andre a energiforbruke går ned proporsjonal med reduksjonen i ilgangen på arbeidskraf. Eersom g(f,a ) er homogen av grad 1 ve vi dermed også a både F og A reduseres proporsjonal med L. Dersom nivåe på F olkes som en indikaor for miljøproblemene har alså den redusere ilgangen på arbeidskraf som vene gi en 7

8 ønske virkning miljømessig se. Vi ser dessuen av (7) a offenlige inneker går ned eersom lønnen er undre samidig som både bruken av fossile brensler og ilgangen på arbeidskraf går ned. Dee er resulaer som på ingen måe er overraskende og som samsvarer med resulaene i Hansen e al. (1995). De henger imidlerid på den enkle modellspesifikasjonen med homogene funksjoner. Dersom vi hadde valg mer generelle funksjoner ville vi heller ikke kunne si noe så generel om de korsikige virkningene av nedsa arbeidsid. De kan være mange grunner il a nedsa arbeidsid ikke gir en slik gunsig miljøvirkning på kor sik som denne modellen skulle ilsi, jf. diskusjonen i Holsmark (1996). Foreløpig har vi bare lag inn saiske relasjoner, men vil nå spesifisere en dynamisk relasjon. En vikig variabel i denne modellen er produksjonskosnadene for alernaiv energi. Vi gjør den anakelse a disse faller over id, men a prisfalle er raskere jo mer alernaiv energi som produseres: dp d p A A ( ) = ha, h' >. (8) En slik sammenheng kan begrunnes både u i fra a man lærer underveis, men også u i fra en anakelse om a eerspørselen eer alernaiv energi på idspunk gir de som vurderer å invesere i eknologiuvikling en pekepinn på eerspørselen i fremiden. Med høy eerspørsel eer alernaiv energi på idspunk kan de forone seg som mindre usikker å invesere i uvikling av eknologi enn om de er lav eerspørsel på idspunk. I den numeriske modellen er sammenhengen over spesifiser på følgende måe: p A ( A A ref ε 1 1 ) = γ 1 p 1 A 1. (8*) hvor A ref er forbruke av alernaive energikilder i periode i en referansebane. Vi ser a jo sørre ε er jo serkere er sammenhengen mellom eerspørselen eer alernaiv energi og falle i produksjonskosnadene. Sammenhengen kan elimineres ved å see ε il null. 8

9 Man kunne formuler en ilsvarende sammenheng for prisen på fossile brensler. Her er imidlerid bilde li annerledes i og med a vi snakker om en ikke-fornybar ressurs. Høy forbruk beyr rask apping av reservene og dermed sigende produksjonskosnader over id. Denne effeken kan bli mosvar av en learning-bydoing effek som for alernaiv energi. I og med a de er vanskelig å si noe om hvilken av disse o effekene som er serkes, og for å gjøre regneeksemplene så gjennomskuelige som mulig, har jeg valg å holde produksjonskosnadene for fossile brensler uendre over id. Nå vil man kunne innvende a den dynamiske effeken som så lang er innfør gir modellen en viss slagside. I modellen er de derfor også lag inn en annen form for dynamikk som er vanlig i enkle modeller for endogen økonomisk veks, jf. f.eks. Grossman og Helpman (1991), ved a den oale fakorprodukivieen er en voksende funksjon av sysselseingen: dh d H ( ) = ll, l' >. (9) Denne relasjonen fører il a nedsa arbeidsid gir svakere økonomisk veks generel, ikke bare i form av en svakere eknologisk uvikling av alernaive energiformer. I den numeriske modellen er endogeniseringen av veksen i fakorprodukivieen gjor på følgende måe: H L = τ 1+ L 1 ξ H 1. (9*) Vi ser a jo sørre ξ er jo serkere er sammenhengen mellom arbeidsinnsas og veks i fakorprodukivie. Dersom ξ reduseres il null blir sammenhengen bore. Som pek på over vil en nedgang i bruken av både alernaiv energi og fossil energi som er proporsjonal med nedgangen i L være den umiddelbare virkningen av reduser ilgang på arbeidskraf. Dee enkle resulae henger på a produkfunksjonen på øvre rinn er homoeisk og a den er homogen av grad 1 på nedre rinn. Som nevn vil mer generelle funksjonsformer endre på dee bilde. Men poenge vi skal ha frem i dee noae er a selv om vi akseperer a de er slike 9

10 sammenhenger på kor sik, er de sle ikke sikker a de virker på samme måen på li lengre sik. I regneeksemplene som preseneres i nese avsni er de lag il grunn a de uanse skjer e prisfall på alernaiv energi over id. Gjennom (8) vil den lavere eerspørselen eer alernaiv energi som følger av reduser ilgang på arbeidskraf redusere hasigheen dee prisfalle. De vil bremse overgangen fra fossile brensler il alernaiv energi. På sik kan derfor reduser arbeidsid i denne modellen gi øk forbruk av fossil brensler. Men bilde blir ikke hel enydig fordi den redusere arbeidsiden gjennom relasjonen (9) gir lavere økonomisk veks, noe som isoler se bidrar il å dempe veksen i eerspørselen eer fossile brensler også på lang sik. Noen alleksempler La oss nå se på en numerisk ugave av modellen over som kan gi klargjørende illusrasjoner. Modellen er ikke forsøk kalibrer gjennom norsk økonomi. De derimo for enkelhes skyld ana a den ilgjengelige mengde arbeidskraf L er 1 i ugangsåre. De produseres 27,1 enheer fossil brensel og 2,2 enheer alernaiv energi. Produksjonskosnadene er på henholdsvis,4 og 1,5 pr. produser enhe. De er ikke avgif på bruk av alernaiv energi, mens de derimo er sa en avgif på fossil brensel som er på 1% av produksjonskosnadene. 86,9 enheer av numerairegode blir i ugangsåre bruk il forbruk. Resen blir bruk i produksjonen av energi. De offenlige innekene er på 47,2 mål i enheer av numeraire gode. De blir ana a disse innekene i sin helhe blir før ilbake il priva sekor uen å forsyrre ilpasningen i priva sekor (lump sum overføring). I re basisscenarier er de lag il grunn e se med parameerverdier som er spesifiser i abell 1 og kommeneres nedenfor. Eer a vi har suder disse re scenariene vil flere scenarier som legger andre parameerverdier il grunn bli presener. Men la oss førs se nærmere på de re basisscenariene. I en referansebane endres ingen eksogene variable over id. I de andre basisscenarie reduseres ilgjengelig mengde arbeidskraf il 7 i periode 1, noe som vi olker som ilfelle med en 3 prosens arbeidsidsreduksjon. For sammenligningens skyld simulerer vi modellen i e redje basisscenario hvor arbeidsidsforkorelsen i periode 1 ersaes av en økning i avgifen på fossile brensler il 146 prosen av produksjonskosnadene, 1

11 Tabell 1 Parameer- og variabelverdier i basisscenariene Subsiusjonselasisie mellom arbeidskraf og energi σ X,83 Subsiusjonselasisie mellom fossil og alernaiv energi σ E 4, Prisforhold fossil energi/alernaiv energi eer ska i ugangsåre,53 Ugif il fossil energi i forhold il alernaiv energi i ugangsåre 3, Ska på fossil energi i ugangsåre F 1, Ska på arbeidskraf w,48 Anall produsere enheer av numeraire gode i ugangsåre x,67 Anall enheer forbruk direke i ugangsåre x D,56 Årlig eksogen veks i produkiviesfakor τ 1, Eksponen for endogenisering av veksen ξ,5 Eksogen årlig prisfall på alernaiv energi γ 1,2 Eksponen for endogenisering av prisfall ε,7 noe som gir en like sor momenan reduksjon i forbruke av fossile brensler som arbeidsidsforkorelsen. Som abell 1 viser er de valg høy subsiusjonselasisie mellom de o energiformene. De er derimo relaiv lav subsiusjon mellom arbeidskraf og energi. Dynamikken er spesifiser som følger: I referansebanen faller prisen på alernaiv energi med 1,2 prosen i åre, mens ε, jf. ligning (8*), er sa il,7. De innebærer a f.eks. en fordobling av forbruke av alernaiv energi i forhold il i referansebanen fører il a prisfalle øker il 1,94 prosen i åre. Den eksogene veksen i produkiviesvariabelen H er sa il 1, mens ξ er sa il,5. De innebærer a H vokser med 1, prosen i åre i referansebanen og i banen med forhøye avgif på fossil brensel. Når arbeidsiden reduseres med 3 prosen faller imidlerid veksen i H il,84 prosen i åre. Vi simulerer modellen fra periode il periode 1. I referansebanen siger forbruke av fossile brensler de førse 3 periodene. Økningen skyldes veksen i produkiviesfakoren som øker grenseprodukivieen av energi. Veksen er imidlerid avakende på grunn av prisfalle på alernaiv energi. I resen av simuleringsperioden er prisen på alernaiv energi bli så lav a man opplever fallende eerspørsel eer fossile brensler. I banen med nedsa arbeidsid faller forbruke av fossile brensler ved idspunke for arbeidsidsreformen i periode 1, men forseer dereer å vokse i resen av simuleringsperioden. Årsaken er a den redusere ilgangen på arbeidskraf ikke bare gir lavere eerspørsel eer fossil energi, en også mindre eerspørsel eer alernaiv energi. Dee gir seg uslag i e regere prisfall på alernaiv energi. Den øke 11

12 35 Forbruk av fossile brensler 1.6 Pris på alernaiv energi Avgifs scenarie.4 5 Nedsa arbeidsid.2 Referansebanen. 4 Samle forbruk 18 Offenlige inneker Figur 1 Pris på alernaive energikilder og forbruk av fossile brensler i de re basisscenariene. eerspørselen eer energi reer seg derfor mo fossil energi. Vi ser imidlerid a veksen i forbruke av fossil energi er relaiv lav i hele simuleringsperioden i scenarie med nedsa arbeidsid. De henger sammen med a veksen i fakorprodukivieen er lavere her enn i de andre banene, jf. relasjon (9). I banen med øk skalegging av fossil energi kommer de igang en relaiv rask nedgang i eerspørselen eer denne ypen energi. I førse omgang gir avgifsøkningen en økning i eerspørselen eer alernaiv energi på 67 prosen. Dee fører il a prisfalle endrer ak; fra 1,2% il 1,65% i åre. Dee er dessuen en selvforserkende prosess slik a prisfalle gradvis går raskere og når 2,3% i sluen av simuleringsperioden. Prisfalle på alernaiv energi gjør fossil energi eerhver mindre arakiv. 12

13 Grafen neders il vensre i figur 1 viser hvordan nedkoring av arbeidsiden gir en beydelig nedgang i forbruke. Den redusere arbeidsiden gir dessuen lavere veks i produkivieen slik a kosnaden i form av reduser forbruk vil forserkes eerhver. Til sammenligning ser vi a øk skalegging av fossil energi gir en mindre reduksjon i forbruke. Mo sluen av simuleringsperioden ser vi dessuen a forbruke er høyere i banen med forhøye avgif enn i referansebanen. Dee henger sammen med a falle i produksjonskosnadene for alernaiv energi er serkere i dee scenarie. Som vi ser av høyre, nedre diagram i figur gir den redusere ilgangen en beydelig svekkelse av offenlig sekors inneker. På grunn av den lavere veksen som arbeidsidsforkorelsen bringer med seg forserkes dessuen de offenlige inneksape over id. I denne forbindelsen bør de pekes på a dersom dee inneksape skal gjenvinnes ved å øke andre skaer har de en eksrakosnad i form av allokeringsap som øker kosnadene ved denne reformen uover de som fremkommer med denne enkle modellen. De bør også pekes på a modellen i sin enkelhe ikke får frem a offenlige ugifer i praksis blir benye il langsikige inveseringer i miljø. I modellen skjer f.eks. prisfalle på alernaiv energi hel uavhengig av nivåe på de offenlige innekene. I virkeligheen er de imidlerid enkelig a e svekke skaegrunnlag også kan bidra il å svekke den eknologiske uviklingen på områder som er vikige i miljøsammenheng eersom offenlig sekor bruker vesenlige ressurser på forskning og uvikling på områder av denne ar. Til sammenligning ser vi a også scenarie med øk skalegging av fossile brensler svekker offenlige budsjeer, men svekkelse er beydelig mindre og endres il en syrking eer omkring 5 perioder. Svekkelsen av offenlige budsjeer i dee scenarie henger sammen med den høye subsiusjonselasisieen mellom fossil og alernaiv energi, no som fører il a eerspørselen eer fossil energi er elasisk (den direke priselasisieen er mindre enn -1). Den eknologiske uviklingen innenfor alernaiv energiproduksjon som følger av skaleggingen av fossil energi fører imidlerid il en generell velsandsøkning som på sik også kommer offenlig sekor il gode i form av høyere skaeinneker. Vi ser alså a nedsa arbeidsid, når vi sammenligner basisscenariene, fremsår som e kosbar, og på sik lie reffsikker, virkemiddel for å redusere miljøproblemer, her eksemplifiser ved bruken av fossile energiformer. Dee bilde henger selvsag ikke bare på den enkle modellspesifikasjonen, men også valge av parameerverdier. 13

14 Førs og frems kan de være verd å undersøke bilde dersom de forusees a de ikke er noen sammenhenger mellom ilgangen på arbeidskraf og den eknologiske uviklingen. Dee er i samsvar med den foruseningen som implisi er gjor i MSG- 5 i og med a produkiviesfremgang der er eksogen. Slike scenarier er illusrer i 35 Forbruk av fossile brensler 1.6 Pris på alernaiv energi Avgifs scenarie.4 5 Nedsa arbeidsid.2 Referansebanen. 35 Samle forbruk 16 Offenlige inneker Figur 2 Uviklingen i noen senrale variable når prisfall på alernaiv energi og veks i produkiviesfakoren er eksogen dvs. a ξ = ε =. Forøvrig er alle inpu som i basisscenariene, jf. abell 1. figur 2. Her er ξ = ε =. De relaive prisene på energi er derfor de samme i alle re banene. I dee ilfelle er uviklingen i forbruke av fossile brensler også på lang sik mindre følsom for om man bruker avgif eller nedsa arbeidsid som virkemiddel. Om man bruker avgif blir den langsikige virkningen svak gunsigere enn om man bruker 14

15 nedsa arbeidsid. I dee ilfelle er alså den vikigse ulempen med nedsa arbeidsid a de er e lie kosnadseffekiv virkemiddel, noe som kommer il syne gjennom en nedgang i forbruk og offenlige inneker. Til sammenligning medfører ikke miljøavgifer noe vesenlig reduksjon av forbruke eller svekkelse av offenlige 6 Forbruk av fossile brensler 1.6 Pris på alernaiv energi Avgifs scenarie Nedsa arbeidsid Referansebanen Samle forbruk 18 Offenlige inneker Figur 3 Parameer inpu som i basisscenariene, men subsiusjons elasisieene er reduser il,5 på begge nivåer, samidig som prisfalle på alernaiv energi er upåvirke av endringer i eerspørselen dvs. a ε =, men ξ =,5 som i basisscenariene. budsjeer. Figur 3 illusrerer e ilfelle hvor de ikke er noe endogenie i prisen på alernaiv energi samidig som subsiusjonselasisieen er reduser il,5 på begge 15

16 produksjonsnivåer. Endogenieen i den oale produkiviesuviklingen er imidlerid hold på samme nivå som i basisscenariene. Man kan legge merke il a hverken avgifer eller reduser arbeidsid fører il noen gunsige langsikige virkninger i e slik konsep. De er kun en momenan effek, men dereer forseer veksen i bruk av fossile brensler som før, rikignok u fra e lavere nivå. oppsummering Den eknologiske uviklingen er senral i løsningen av miljøproblemene. Man kan ikke uelukke a de er sammenhenger mellom ilgangen på arbeidskraf og den eknologiske uviklingen. Reduser ilgang på arbeidskraf kan derfor vanskeliggjøre løsningen av miljøproblemer på lang sik selv om de kan ha en gunsig virkning på kor sik. I dee noae er de presener noen regneeksempler for å illusrere disse sammenhengene.. Talleksemplene illusrerer dessuen a reduser arbeidsid er en kosbar måe å redusere miljøproblemer på, som dessuen fører il en svekkelse av offenlige budsjeer. Reduser arbeidsid som virkemiddel har bli sammenligne med e mer radisjonel akseper virkemiddel som avgif. På kor sik kunne man oppnå samme miljøgevins ved å ilpasse syrken i virkemiddelbruken. Ulempen med reduser arbeidsid kom ydelig frem i basisscenariene hvor den oale kosnaden i form av reduser forbruk lå på omren de idobbele av en avgif med samme momenane miljøeffek. Dessuen medføre avgifen i disse scenariene en ufasing av fossile brensler som energikilde, mens reduser arbeidsid ikke føre il fallende forbruk av fossile brensler på lang sik. Disse resulaene henger selvsag på de valge parameerverdiene i modellen, spesiel sammenhengen mellom eerspørselen eer alernaiv energi og prisfalle på slik energi. Regneeksemplene gir derfor ikke grunnlag for å rekke andre konklusjoner enn a miljøvirkningene av nedsa arbeidsid er usikre, men a visse sammenhenger aler for a de kan være negaive. Dersom arbeidsiden skal sees ned for å redusere miljøproblemer snakker man om beydelige reduksjoner av arbeidsiden. Modellscenariene illusrerer i hvor serk grad dee kan svekke offenlige budsjeer, en konklusjon som er i samsvar med resulaene i Alfsen e al. (1995). Ren borse fra a man bør a innover seg a dee svekker offenlig sekors mulighe il å ivarea fellesoppgaver, har de også en 16

17 eknologisk side. Offenlige midler benyes i forskning og uvikling som blan anne søker å finne løsninger på alvorlige, langsikige miljøproblemer neopp fordi denne ypen forskning kan ha problemer med å oppnå priva finansiering. Med en svekkelse av offenlig sekors inneksgrunnlag av den sørrelsesorden som modellscenariene illusrerer, kan man risikere a de går uover bevilgninger il forskning som bidrar il å løse miljøproblemer på lang sik. Dee aler for a modellen som er bruk som ugangspunk i dee noae underesimerer den langsikige negaive effeken på miljøe av en nedkoring av arbeidsiden. Avsluningsvis er de vikig å undersreke a dee noae ikke er noe forsøk på å gi en generell vurdering av fordeler og ulemper med korere eller lengre arbeidsid. Tver imo bør konklusjonen olkes di hen a arbeidsidens lengde ikke bør sees i miljøpoliisk sammenheng. Hva som er mes fornufig arbeidsid for den enkele og for samfunne som helhe bør sees uavhengig av miljøspørsmål fordi sammenhengene mellom arbeidsid og miljøproblemer er så uklare. Referanser Alfsen, K., B. Larsen og H. Vennemo (1995): Bærekrafig økonomi? Noen alernaive modellscenarier for Norge mo år 23, Prosjek Bærekrafig Økonomi, Rappor nr. 15. Andersen, D. (1996): Energy and Environmen: Technical and Economic Possibiliies Finance and Developmen, June, side Anderson, D. og K. Ahmed (1993): Where We Sand wih Renewable Energy, Finance and Developmen, June Grossman og Helpman (1991): Innovaion and Growh in he Global Economy, The MIT Press, Cambridge, Massachuses. Hansen, S., P. F. Jespersen, I. Rasmussen (1995): Bærekrafig økonomi, Ad Noam Gyldendal, Oslo. Hareide, D. (1994): Løse arbeidsledigheen, skape miljøproblemer?, Tidskrife alernaiv framid 2 nr. 2, Holmøy, E., G. Nordén og B. Srøm (1994): MSG-5. A complee descripion of he sysem of equaions. Rapporer 94/ 19 Saisisk senralbyrå. Holsmark, B. (1996): Deling av arbeid, arbeidsløshe og miljøproblemer - en drøfing av noen korsikige og langsikige sammenhenger, CICERO rappor nr. 7. Soringe (1994): Forslag fra soringsrepresenanene Krisin Halvorsen, Øysein Djupedal, Jorunn Hageler, Børre Rønningen og Reidar Johansen om 17

18 ilak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheen. Dokumen nr. 8:46 for