Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Transkript

1 FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012

2 FFI-rappor 2011/ P: ISBN E: ISBN Emneord Realkosnadsveks Enheskosnadsveks Subsiusjonselasisie angidsplanlegging Godkjen av Sverre Kvalvik Espen Berg-Knusen Espen Skjelland Prosjekleder Forskningssjef Avdelingssjef 2 FFI-rappor 2011/02404

3 Sammendrag FFI har gjennom mange år suder fenomene enheskosnadsveks (EKV) og des beydning for Forsvares langidsplanlegging. Disse analysene kan deles inn i henholdsvis kvaniaive analyser, med fokus på hisorisk uvikling, og eoreiske sudier med fokus ree mo bedre forsåelse av fenomene EKV. Gjennom prosjeke Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har fokus vær ree mo den eoreiske forsåelsen av grunnlage for kosnadsveks i offenlig sekor og Forsvare. I Gulichsen e al. (2010) ble e eoreisk rammeverk for realkosnadsveks, baser på sandard vekseori, eabler. De ble i rammeverke forusa såkal Cobb-Douglas-eknologi i produksjonen av forsvarsgoder. Dee innebærer a vi anar a Forsvare relaiv enkel kan ersae innsasfakorer eersom de blir dyrere, for å minimere kosnadene. Dee kalles subsiusjon. I denne rapporen løses denne foruseningen opp og rammeverke uvides il også å a høyde for siuasjoner med lavere subsiusjonselasisie mellom innsasfakorene. Rammeverke som eableres i denne rapporen ydeliggjør beydningen subsiusjonselasisieen har på realkosnadsveksen knye il produksjon av en vare eller jenese. Videre benyes de uvidede rammeverke il å synliggjøre vikigheen av å a hensyn il subsiusjonsproblemaikk i Forsvares langidsplanlegging. Besluninger som påvirker Forsvares evne il subsiusjon mellom innsasfakorer vil kunne føre il en endre realkosnadsveks i sekoren, al anne like. Realkosnadsveksen, definer som veks i kosnad per enhe oupu, vil ikke i like sor grad bli kompenser som enheskosnadsveksen, som beskriver veks i kosnader per enhe innsasfakor. FFI-rappor 2011/

4 English summary FFI has over a long ime period sudied uni cos escalaion (UCE) and is implicaions for long erm defence planning wihin he Armed Forces. The sudies can be divided ino quaniaive analyses and heoreical sudies. The quaniaive analyses have focused on documening he hisorical developmen of he UCE facors whereas he heoreical sudies have been direced owards esablishing a beer undersanding of he phenomenon as such. Through he projec Real erm cos growh in he public secor (ROS) he focus has been on he heoreical undersanding of and he basis for cos growh in he public secor. In Gulichsen e al. (2010) a heoreical framework for real erm cos growh was esablished based on sandard growh heory. A fundamenal assumpion in his framework was he use of Cobb-Douglas echnology in he producion of defence goods. This means ha we assume ha he defence secor relaively easy can replace more expensive inpu facors in order o minimize he cos. This is ermed subsiuion. In his repor ha assumpion is removed in order o expand he framework, o include siuaions wih a lower subsiuion elasiciy. The framework esablished in his repor illusraes he imporance of subsiuion elasiciy on he real erm cos growh conneced wih he producion of defence goods. Furhermore he exended framework is used o make clear he imporance of considering subsiuion elasiciy issues in he long erm defence planning. Decisions ha affec he Armed Forces abiliy o subsiue beween inpu facors could affec real erm cos growh. Real erm cos growh, defined as cos growh per uni of oupu, will no be compensaed o he same degree as he uni cos escalaion, which measures he cos growh per uni of inpu. 4 FFI-rappor 2011/02404

5 Innhold Forord 6 1 Innledning 7 2 Teoreisk rammeverk Kalibrering av modellen ierarki av aggregaer 14 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare Syring på innsasfakorer Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks 17 4 Avsluning 18 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk 20 Forkorelser 22 Referanser 23 FFI-rappor 2011/

6 Forord Gjennom FFI-prosjek Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har FFI i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) ved Norges andelshøyskole (N) eabler e eoreisk rammeverk for en bedre forsåelse av real- og enheskosnadsveks i Forsvare, blan anne dokumener i Gulichsen e al. (2010). Dee har vær e vikig bidrag for å sikre a FFIs innspill il Forsvarsdeparemenes langidsplanlegging er god eoreisk fundamener. Denne rapporen er skreve i samarbeid med professor Kåre Peer agen og førseamanuensis Karl Rolf Pedersen. Pedersen har skreve de mese av rapporens kapiel 2, mens resen av rapporen er før i pennen av forsker Seinar Gulichsen ved FFI. 6 FFI-rappor 2011/02404

7 1 Innledning isorisk har de vær en beydelig veks i enheskosnader både på drifs- og inveseringssiden i Forsvare. Begrepe enheskosnadsveks (EKV) beskriver fenomene som forårsaker a Forsvares ugifer årlig vokser uover generell inflasjon (KPI). De er ulike årsaker og sammenhenger som påvirker de ulike EKV-sørrelsene. I denne rapporen vil vi uvide den eoreiske forsåelsen for EKV D-begrepe som idligere er eabler i Gulichsen e al. (2010). Dee gjøres for å oppnå hensiken med rapporen, som er å belyse hvordan sraegiske valg knye il subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Forsvares forskningsinsiu (FFI) har gjennom en rekke rapporer de senere årene dokumener og analyser fenomene enheskosnadsveks (EKV) 1. Beydningen for Forsvare er også belys gjennom de ulike sraegiske planleggingsprosessene som har vær gjennomfør eer den kalde krigens slu, da konsekvensene, for Forsvare, av EKV ble forserke av en sagnerende budsjeuvikling. 2 Sudiene av EKV som har vær gjennomfør ved FFI har vær både empiriske og eoreiske. På den ene siden har fokus vær ree mo å dokumenere den hisoriske uviklingen Forsvare har erfar. På den andre siden har fokus vær ree mo å forså fenomene EKV u fra e mer eoreisk perspekiv. Denne eoreiske forsåelsen har så danne grunnlage for å anslå fremidige verdier som kan benyes i de srukurkosnadsberegningene FFI gjennomfører il søe for den langsikige planleggingen i Forsvare. Denne rapporen har primær en eoreisk vinkling og bygger i sor grad på arbeide dokumener i Gulichsen e al. (2010). En senral forusening for modellverke i den rapporen er anagelsen om Cobb-Douglas eknologi og dermed relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene i produksjonsfunksjonen (subsiusjonselasisie lik 1). Vi vil i de følgende løse opp denne foruseningen og synliggjøre hvordan ulike grader av subsiusjonselasisieer vil kunne påvirke realkosnadsveksen i Forsvare. Alle valg har konsekvenser, og de er vikig å være klar over disse konsekvensene på e idlig Subsiusjon Subsiusjonselasisie urykker muligheen for å subsiuere, eller bye, en innsasfakor mo en annen når prisene på innsasfakorene endres. Subsiusjonselasisieen kan variere mellom 0 og uendelig ( ). I en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 0, også kal eonief-eknologi, vil de ikke være mulig å subsiuere innsasfakorer mo hverandre, og således er de kun én kombinasjon av innsasfakorer som er mulig. Ved subsiusjonselsaisie lik 1, også kal Cobb-Douglas-eknologi, eksiserer de relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene. De beyr a en endring i prisen på en innsasfakor vil føre il en endring i bruken av de ulike innsasfakorene. Endringens sørrelse vil avhenge av helningen på isokoskurven (se figur 2.2), som besemmes av forholde mellom prisene på innsasfakorene. 1 Se Nesse & Wessel (1995), Gulichsen (2003), Dalseg (2003), Kjernsbæk e al. (2005), Dahl (2005), Johansen & Berg-Knusen (2006), Kvalvik & Johansen (2008), Kværner (2010) og Gulichsen e al. (2010) for en gjennomgang av EKV-forskningen på FFI. 2 Mål mo uviklingen i konsumprisindeksen. Se for øvrig Vane (2012) for en gjennomgang av uviklingen i forsvarsbudsjee og andre makroøkonomiske render av beydning for Forsvare. FFI-rappor 2011/

8 idspunk slik a besluningen faes på rikig grunnlag. Realkosnadsveks påvirker Forsvares økonomiske handlingsrom, og enhver besluning som vil kunne være med på å påvirke sørrelsen på realkosnadsveksen er derfor ineressan å sudere. De er gjor lie empirisk forskning på subsiusjonselasisieer knye il ilbud av forsvarsjeneser, og de er derfor vanskelig å anslå nøyakig hvilke fakorer som er korreke. Dee er for øvrig ilfelle for de flese sekorer. Duncombe (1992) er e eksempel på en sudie som fakisk har analyser denne problemsillingen, i leveranse av brannvernjeneser. E av funnene i arikkelen er a virkeligheen befinner seg e sed mellom Cobb-Douglas og eonief 3 eknologi, selv om man ofe foruseer en av disse eknologiene. Foruseningen i Gulichsen e al. (2010) om subsiusjonselasisie lik 1 mellom innsasfakorene (Cobb-Douglas) er en vanlig forusening i slike modeller, selv om de er en forenkling av virkeligheen. Konsekvensen av foruseningen er a realkosnadsveksen kan bli noe underesimer dersom subsiusjonselasisieen er lavere enn 1. De vil likevel være ineressan å forsøke å synliggjøre effeken på realkosnadsveksen dersom foruseningen om subsiusjonselasisie lik 1 ikke holder. I Gulichsen e al. (2010) defineres o begreper; Enheskosnadsveks og Realkosnadsveks. Enheskosnadsveks defineres som kosnadsuviklingen for innsasfakorer i produksjonen mens realkosnadsveks defineres som kosnadsveks, per enhe oupu, korriger for endringer i effekivie. Denne forskjellen mellom begrepene er vikig å ha med seg i den eerfølgende diskusjonen om beydningen av ulik subsiusjonselasisie. I denne rapporen vil vi vise a en reduksjon i subsiusjonselasisieen vil øke kosnadene knye il produksjon av en vare eller jenese, når prisene for en innsasfakor øker og al anne holdes konsan. Dee beyr med andre ord a de er realkosnadsveksen knye il produksjonen av varen eller jenesen som øker, og ikke enheskosnadsveksen. Bruken av unødvendig dyre innsasfakorer bidrar alså ikke il å øke kosnadene per enhe innsasfakor, men snarer il å øke kosnadene for å produsere varen eller jenesen, for eksempel e forsvarsgode. Målgruppen for rapporen er personell i FD, FST og FFI, som arbeider med problemsillinger knye il Forsvares langsikige innreing. Rapporen er bygd opp på følgende måe. I kapiel 2 eableres e eoreisk rammeverk for å analysere konsekvensene av ulik subsiusjonselasisie bygge på mikroøkonomisk eori. I kapiel 3 benyes de eoreiske rammeverke il å analysere konsekvensene for Forsvare, før kapiel 4 avsluer og konkluderer. 3 eonief eknologi foruseer fravær av subsiusjon mellom innsasfakorene. 8 FFI-rappor 2011/02404

9 2 Teoreisk rammeverk Ana a de brukes o innsasfakorer, arbeidskraf,, og e vareaggrega,, i produksjon av en vare/jenese, G. Fakorprisene, w og 4, endres (eksogen) over id. vor serk disse fakorprisendringene påvirker kosnadene for varen/jenesen avhenger kriisk av muligheen il å bye u en fakor som blir dyrere med den andre fakoren. Subsiusjonselasisieen er e mål på denne (eknologisk beseme) muligheen. Den kan formel defineres som w w og foreller hvor mange prosen fakorforholde (her: enheer av vareaggregae per årsverk) øker når fakorprisforholde (her: pris per årsverk i forhold il pris per enhe av vareaggregae) øker med 1 prosen. Den henger nøye sammen med krummingen på isokvanen. 5 Subsiusjonselasisieen ligger mellom null (eonief-eknologi med fase koeffisiener, hvor de er umulig å bye u en fakor med en annen) og uendelig,, (hvor muligheene il å ersae fakorene med hverandre er svær sor). En Cobb-Douglas produkfunksjon har en subsiusjonselasisie på 1 og er den enese produkfunksjonen hvor innsasfakorenes kosnadsandeler er konsane når fakorprisene endrer seg. For alle subsiusjonselasisieer forskjellig fra 1, vil kosnadsandelene endre seg. Følgelig er de mer kompliser å holde orden på den prosenvise kosnadsveksen for den varen/jenesen vi er oppa av. I figur 2.1 forklares sammenhengen mellom subsiusjonselasisieen, σ, og formen på isokvanene. Jo lavere subsiusjonselasisie de er mellom innsasfakorene, jo nærmere kommer man siuasjonen hvor subsiusjon mellom innsasfakorene er umulig. Dee er illusrer ved σ = 0 i figuren. I denne siuasjonen vil de ikke være mulig å subsiuere mellom innsasfakorene siden formen på isokvanen er revinkle. Jo høyere subsiusjonselasisieen blir, jo enklere blir de å subsiuere mellom innsasfakorene. Ved uendelig subsiusjonselasisie (σ = ) vil i praksis en lien endring av prisen på en av innsasfakorene føre il a man subsiuerer bor hele denne innsasfakoren il fordel for den andre innsasfakoren, som da relaiv se har bli billigere. 6 4 w er fakorprisen for arbeidskraf mens er fakorprisen for vareaggregae. 5 En isokvan defineres i Pindyck og Rubinfeld (1998) som en kurve som viser alle mulige kombinasjoner av innsasfakorer som gir samme oupu. 6 Den fakiske kombinasjonen av innsasfakorer blir besem av krysningen mellom isokvankurven og isokoskurven, hvor isokoskurven urykker alle mulige kombinasjoner av innsasfakorene som gir samme oupu for lik kosnad (Pindyck & Rubinfeld, 1998). I krysningspunke mellom disse kurvene finnes da den kosnadsminimerende kombinasjonen av innsasfakorer som gir en besem oupu. FFI-rappor 2011/

10 ) 0 Figur 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og isokvanens form. I illegg il fakorpriser avhenger kosnadsuviklingen også av produkiviesuviklingen. vis en fakor blir mer produkiv, kan de kompensere for a prisen per enhe går opp. På samme måe som fakorprisuviklingen, anas produkiviesuviklingen å være eksogen. Vi symboliserer de fakorspesifikke produkivieene med A, arbeidskrafens produkiviesuvikling, og A, vareaggregaes produkiviesuvikling, og lar A T være en fakoruavhengig produkivie, og urykker produkfunksjonen (på generell form) som G ATF(A,A) I prakiske anvendelser er de nødvendig å være mer spesifikk, og ofe anar man a subsiusjonselasisieen er konsan. En mye bruk produkfunksjon er CES-funksjonen 7, hvor eoniefeknologi og Cobb-Douglas-eknologi er spesialilfeller: T G A A 1 A Kosnadsminimering impliserer her følgende enheskosnadsfunksjon: 7 CES = Consan Elasiciy of Subsiuion. 10 FFI-rappor 2011/02404

11 G 1 T C 1 w G A A A er går de ydelig frem a fakorspesifikk produkiviesveks fungerer på samme måe som prisnedgang på innsasfakorene. Vi kan si a de er pris per effekiv enhe av fakorene, w A som er avgjørende for kosnadsnivåe (på e gi idspunk), selvfølgelig i illegg il subsiusjonselasisieen, σ, og den fakoruavhengige produkivieen, A T. A og 2.1 Kalibrering av modellen Ana a vi kjenner produksjonsnivåe, bruken av innsasfakorer, fakorprisene, kosnadsandelene, oalkosnadene og enheskosnaden på idspunk = 0, og a vi ønsker å sudere hvordan fremidig kosnadsveks avhenger av subsiusjonselasisieen, for gi veks i fakorpriser og w produkivie (og dermed gi veks i pris per effekiv enhe av fakorene og ). vis vi A A kalibrerer modellen på en konsisen måe (i basisåre, periode = 0), kan produkfunksjonen og enheskosnadsfunksjonen i en ilfeldig periode urykkes som T A A A G G 0 1 A T0 A0 0 A w 1 A A G G0 1 AT 0 0 A T0 A 0 A 0 hvor G 0 er produksjonsnivåe i basisåre og G0 er den ilhørende enheskosnaden. er vareaggregaes kosnadsandel i basisåre og 1 er arbeidskrafens kosnadsandel samme år. Vi ser a for a produksjonen skal øke i planleggingsperioden (i iden mellom basisåre og beregningsåre), de vil si for a G, skal være sørre enn G 0, så må enen bruken av mins en innsasfakor øke ( 1 og/eller 1) og/eller mins en av produkivieene ha posiiv veksrae 0 0 AT A A ( 1, 1eller 1). Vi ser videre a i illegg il prisveksen per effekiv enhe A A A T0 0 0 av de o fakorene i planleggingsperioden og veksen i den fakoruavhengige produkivieen, er 8 iknende formel finnes i Ruherford (2003) og Grandville (2009). FFI-rappor 2011/

12 subsiusjonselasisieen kriisk når de gjelder uviklingen av enheskosnaden. Merk a for =0 har vi G = G 0 og G = G0 for alle nivå på subsiusjonselasisieen. Kosnadsnivåe i periode kan nå beregnes på følgende måe dersom vi anvender ilnærmingen i diskre id når de gjelder fakorpris- og produkiviesdynamikk (se appendix A): T 1 g g 1 1 g g G G0 w 1 g Regneeksempel 10-års lønnsveks: Ana a vi vil beregne kosnadsnivåe 10 år frem i id, = 10. Kosnadsandelene i basisåre anas å være like: = 1 = 0,5. Ana a de bare er lønnsnivåe som endrer seg. De øker med 5 prosen per år, de vil si a g w = 0,05 og a alle andre veksraer er 0. ønnsnivåe om 10 år er da 10 w w (1 0,05) w 1,629, de vil si nesen 63 prosen høyere enn i basisåre Kosnadsnivåe i periode = 10 er da: G10 G0 0,5 0,5(1,629) Dee kosnadsnivåe avhenger kriisk av nivåe på subsiusjonselasisieen. Tabell 2.1 illusrerer neopp dee. Den årlige gjennomsnilige kosnadsveksen, er også beregne, fra formelen G10 G0 (1 g ) 10 G 10 G10 eller g 1 G. G0 1 g G Samle kosnadveks, G10 G0 Årlig kosnadsveks, g G = 0 31,45 % 2,77 % = 0,5 29,54 % 2,62 % = 0,99 27,67 % 2,47 % = 1,01 27,59 % 2,47 % = 2 23,93 % 2,17 % = 10 7,86 % 0,76 % Tabell 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og kosnadsveks. er kan vi se på = 0,99 og 1,01 som ilnærminger il Cobb-Douglas, med = 1,00. Med disse ilnærmingene unngår vi å dele med 0 i formelen ovenfor. Med = 1,00 kan vi beregne den oale G10 kosnadsveksen il = 1,28 og den gjennomsnilige veksen per periode il g = 0,025. Vi G G0 ser a ilnærmingene gir svær små avvik. 12 FFI-rappor 2011/02404

13 vis vi bruker Cobb-Douglas som ugangspunk, ser vi a = 0 gir en kosnadsveks som er 0,3145-0,28=0,0345 eller 3,45 prosenpoeng. Alernaiv kan vi se a kosnadsveksen er, de vil si 12,32 prosen høyere. Dersom = 2,0 derimo, vil kosnadsveksen være 4,07 prosenpoeng eller 14,53 prosen lavere. Disse eksperimenene er illusrer i figur 2.2 (sreng a under forusening av a A T = A = A = w0 1). Enheskosnaden er G0 w Den har i figuren en helling på. De brukes i ugangspunke 0 enheer av vareaggregae og 0 enheer arbeidskraf for å produsere 1 enhe av G. Dee er illusrer i angeringspunke mellom enheskosnadskurven og (enhes-) isokvanene. 0 w w 1 g w (1 0, 05) w 1, 629. I planleggingsperioden siger lønnsnivåe il w 0 0 vis vi enker oss a man i periode 10 kun har il disposisjon de beløpe de koser å produsere en w w w0 enhe i periode 0, så vil budsjelinjen se u som G0, med helling 1,629 og samme skjæringspunk med den verikale aksen (siden prisen på vareaggregae ikke er endre i planleggingsperioden) = = = 10 W 10 G0 0 G10 1 G10 2 G10 G0 2 Figur 2.2 Beydning av subsiusjonselasisie for fakorinensie og kosnadsveks. FFI-rappor 2011/

14 Vi ser a de med dee beløpe il disposisjon ikke lenger er mulig å produsere så mye som en enhe av G. Tallene i abell 2.1 illusrerer hvor mye enheskosnadene vil øke, som funksjon av subsiusjonselasisieen, og dermed hvor mye bevilgningene må øke dersom produksjonen skal oppreholdes (på en enhe). Gi denne kosnadsøkningen skifer budsjelinjen il høyre slik a den igjen kan angere enhesisokvanen. Vi ser i figur 2.2 hvorfor denne kosnadsøkningen avhenger av subsiusjonselasisieen: Jo høyere elasisie, jo sørre muligheer er de il å ersae den fakoren som er bli dyrere (arbeidskraf) med de andre (vareaggregae) og jo lavere blir den oale kosnadsveksen. For = 0 må kosnadene øke nok il å dekke ugifene il akkura samme mengde av begge 0 innsasfakorene som i periode 0, de vil si 0 og For = 1 vil kosnadsøkningen være lavere fordi noe arbeidskraf er bye u med den andre innsasfakoren, de vil si og. Følgelig er fakorinensieen endre, 1 10 > , de vil si a de brukes flere enheer av vareaggregae per årsverk. For = 2 vil kosnadsøkningen være enda lavere, fordi enda mer arbeidskraf kan ersaes med den andre innsasfakoren. 2.2 ierarki av aggregaer Vareaggregae,, kan i sin ur også være e CES-aggrega av andre innsasfakorer, med hel andre subsiusjonselasisieer. Dee gir e ganske fleksibel rammeverk. Probleme er imidlerid å lage meningsfyle aggregaer og finne meningsfyle esimaer på subsiusjonselasisieene mellom de ulike innsasfakorene som inngår i hver aggrega, og subsiusjonselasisieer mellom de ulike aggregaene. 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Realkosnadsveksen påvirkes, som vis i kapiel 2, ved endringer i subsiusjonselasisieen. Dee vil også ha beydning for organisasjonens økonomi. Kosnadsveks i offenlig sekor skal i ugangspunke kompenseres gjennom lønns- og priskompensasjonen, som uarbeides av Finansdeparemene. Denne kompensasjonen er men å a høyde for prisøkninger på innsasfakorer som benyes i produksjon av salige varer og jeneser (enheskosnadsveks). Den vil med andre ord ikke kompensere for kosnadsøkninger som skyldes konkree valg knye il innreingen av produksjonen. Dee er bevisse valg som gjøres av de enkele deparemen eller avdeling, og konsekvensene av disse valgene må derfor hånderes innenfor gjeldende budsjeer eller kompenseres eksplisi gjennom de årlige budsjeprosessene. Resen av dee kapiele vil udype mulige konsekvenser og implikasjoner av endringer i subsiusjonselasisieen for Forsvare. 14 FFI-rappor 2011/02404

15 3.1 Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare a oss a ugangspunk i regneeksemple som ble presener i kapiel 2. Der øker lønningene med 5 prosen per år, mens prisene på vareaggregae holdes konsan. Fra abell 2.1 har vi da a en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 1 (Cobb-Douglas) mellom innsasfakorene over en iårsperiode gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,5 prosen. Den samme siuasjonen med fravær av subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene (eonief) gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,8 prosen. Ved å a ugangspunk i salder forsvarsbudsje for 2011 finner man oale bevilgninger il Forsvare på ca. 35,8 mrd. kr. 9 Dersom man anar a dee er kosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser i 2011, vil alså en reduksjon i subsiusjonselasisieen kunne medføre øke kosnader i denne produksjonen på (2,8 % 2,5 %)*35,8 = 107 mill. kr per år. Dee blir da å anse som e effekiviesap i produksjonen som følge av resriksjoner som bidrar il a subsiusjonsmuligheene ikke kan unyes. Opimal se ville Forsvare subsiuer bor den kosbare arbeidskrafen il fordel for andre innsasfakorer. Isoler se kan 107 mill. kr per år fremså som en ubeydelig sum i forhold il den oale sørrelsen på forsvarsbudsjee. Se i forhold il en siuasjon med begrensede midler og en sor bredde i oppgavene som skal uføres er imidlerid 107 mill. kr av beydning. Eksempelvis ilsvarer beløpe re i overkan av de årlige drifskosnadene for Kysjegerkommandoen i Sjøforsvare, mens en avdeling som Felpreskorpse har årlige drifskosnader på i sørrelsesorden 44 mill. kr. De er videre verd å merke seg a e slik beløp akkumuleres over årene. Eksemple illusrerer e mulig effekiviesap i produksjonen av forsvarsjeneser som oppsår som følge av endringer i subsiusjonselasisieen mellom innsasfakorene. Dersom slike endringer skyldes bevisse valg i Forsvare er de vikig å ha med seg denne ypen vurderinger i en besluningsprosess, slik a alle konsekvenser av valge blir belys på en god måe før valge faes. 3.2 Syring på innsasfakorer Mål- og resulasyring har lenge vær de syrende prinsippe i offenlig forvalning. agauvalges 10 forslag om innføring i 1984 og den eerfølgende endringen av bevilgningsreglemene i 1985, regnes som saren for mål- og resulasyring i Norge (Sørensen, 2009). ovedanken med mål- og resulasyring er a man skal oppnå en mer effekiv offenlig sekor ved å måle og syre på resulaoppnåelse i sede for å syre på enheenes innsasfakorer. I prinsippe skal da den enkele enhe få sørre frihe il selv å besemme sammenseingen av innsasfakorene som er nødvendig for å nå de beseme resulamåle. Dee er ikke mins begrunne i gevinsen/verdien som kan oppnås ved subsiusjon mellom innsasfakorene. 9 Tallene er reduser med regnskapsekniske juseringer knye il Forsvarsbygg med ca. 3,45 mrd kr. Dee er i realieen en dobbelføring av ugifer som de må korrigeres for, for å få de fakiske ugifene. Dee gir e oalbudsje på 35,8 mrd. kr. 10 NOU 1984:23 Produkiviesfremmende reformer i saens budsjesysem. FFI-rappor 2011/

16 I Forsvare drives mål- og resulasyring gjennom Forsvarssjefens årlige virksomhesplan og FDs iverkseingsbrev. Blan anne er de eabler e sraegisk målbilde for forsvarssekoren med mål innenfor følgende delområder 11 : leveranser økonomi inerne prosesser mennesker, læring og uvikling I illegg il mål- og resulasyringen i Forsvare syres imidlerid forsa de enkele underavdelingene i usrak grad på innsasfakorene de kan benye for å nå de pålage resulamålene. Ren konkre gjør dee seg blan anne gjeldende gjennom en usrak årsverkssyring i sore deler av forsvarssekoren. E anne uslag er a de syres e på de ulike kosnadsarene, slik a underavdelingene i praksis har små muligheer il å øke en kosnadsar på bekosning av en annen. Dee er hjemle i bevilgningsreglemenes 5 (Soringe, 2005). En slik årsverkssyring kan virke hensiksmessig fra poliisk nivå for å ha syring med hvordan sekoren uvikler seg og hvor midler brukes. Imidlerid bryer en slik syring med prinsippene i mål- og resulasyringen hvor priorieringer mellom innsasfakorer skal illegges den enkele underavdeling. Denne ypen syring av innsasfakorer bidrar også il å endre subsiusjonselasisieene mellom innsasfakorene og kan derfor medføre øke kosnader for en sekor, i forhold il en siuasjon med uendre subsiusjonselasisie. Som regel vil heller ikke denne kosnadsøkningen bli kompenser. I mosa ilfelle med en siuasjon hvor subsiusjonselasisieen er relaiv god kan man også komme i en siuasjon hvor man kan bli overkompenser for prisveksen sekoren sår overfor. Dee kan skje fordi kompensasjonsregime i Saen gjennomføres på innsasfakornivå, og således ikke ar høyde for effeken av evenuell subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Beydningen av årsverkssyring kan illusreres ilsvarende som i figur 2.2. I figur 3.1 øker enheskosnadene for arbeidskraf () på en måe som gjør a budsjelinjens helning endres fra w1 il. I en siuasjon med relaiv gode subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene G0 G0 skulle dee resuler i reduser bruk av innsasfakoren il fordel for en øk bruk av vareaggregae. Budsjelinjen ville da bli parallellforskjøve il. Ved a de 1 prakiseres 1 årsverkssyring i avdeling beyr de a de nye analle årsverk ( ) ikke er aksepabel og budsjelinjen må derfor yerligere parallellforskyves u, il den angerer isokvanen (=0) 12 i 0 punke. I denne siuasjonen har da kosnaden øk mer enn de som ville vær ilfelle i 0 1 en siuasjon med relaiv god subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Effekiviesape 1 0 kan således sies å være avsanden mellom de o budsjelinjene og. 1 G1 G1 G1 11 Se for eksempel (Forsvarsdeparemene, 2008). 12 Årsverkssyringen har i dee ilfelle før il a isokvanen har endre form ved å gå fra σ=1 il σ=0. 16 FFI-rappor 2011/02404

17 = G0 W 1 0 G1 1 G1 G = 1 Figur 3.1 Beydningen av årsverkssyring på realkosnadsveksen i Forsvare. I figuren over er implikasjonen av syring på innsasfakorer illusrer gjennom en økning i lønnskosnadene. En siuasjon med økning i kosnadene for vareaggregae hvor øk bruk av årsverk ville vær de forerukne, ville gi de samme resulae, men helningen på budsjelinjene ville da bli omvend. Figur 3.1 illusrerer a valg har konsekvenser, og valg som endrer subsiusjonsmuligheen il en organisasjon kan ha kosnadsmessige konsekvenser for den endelige oalkosnaden for produke eller jenesen som produseres. Dee viser vikigheen av å være beviss denne ypen konsekvenser av valgene som faes i en organisasjon. Spesiel blir dee vikig dersom organisasjonen ikke blir kompenser for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. Årsverkssyring, som er e beviss valg, begrenser Forsvares mulighe for å håndere kosnadsveks, og således eableres en effekiv produksjonsbeskrankning. Dermed ender Forsvare med en høyere realkosnadsveks enn nødvendig. 3.3 Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks Forsvare har radisjon for å drive langsikig planlegging av sekorens uvikling. Gjennomføringen av denne planleggingen har ved flere anledninger vær gjensand for endringer. Sis endring kom gjennom S.prp. nr. 48 ( ) (Forsvarsdeparemene, 2008) hvor en mer FFI-rappor 2011/

18 koninuerlig langidsplanlegging ble veda. De er mange årsaker il a Forsvare har behov for langsikig planlegging. De er ikke innenfor rammene av denne rapporen å diskuere hvorfor, men snarere kommenere noen momener de er vikig å ivarea i en slik planlegging. Dee for å sikre a Forsvare gis de ree rammefakorene for å produsere forsvarsjeneser på en kosnadseffekiv måe. I langidsplanleggingen legges premissene for hvordan Forsvares organisasjon skal se u i fremiden. Ofe legges de også føringer for en lengre periode ved a man ar besluninger om lokalisering og maeriellsysemer som vil påvirke Forsvares ressursbruk i lang id. I en slik prosess kan de også faes besluninger som vil påvirke Forsvares evne il å velge sammenseingen av de innsasfakorene som benyes for å produsere forsvarsjeneser. Gi e konsan produkiviesnivå i sekoren vil dee da kunne føre il øke realkosnader for Forsvare. Dersom denne realkosnadsveksen ikke blir kompenser gjennom lønns- og priskompensasjonen fra Finansdeparemene, eller gjennom direke kompensasjon over forsvarsbudsjee, vil de oale volume av forsvarsjeneser som produseres gå ned som følge av realkosnadsveksen. Ugangspunke for denne rapporen er hva som er de økonomisk rasjonelle valge for å oppnå en mes mulig kosnadseffekiv produksjon av forsvarsjeneser. I de ilfellene hvor de poliiske valgene evenuel avviker fra dee ugangspunke oppsår kosnadsmessige konsekvenser for Forsvare. I en slik siuasjon er de vikig a man er klar over disse valgene og veier de opp mo den poliiske nyen, og evenuel nyevirkningen besluningen har på andre sekorer. Dersom ambisjonen er en videreføring av jeneseproduksjonen på samme nivå, blir de også vikig a Forsvare kompenseres direke over forsvarsbudsjee for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. De vil være krevende å anslå de økonomiske konsekvensene av denne ypen besluninger. Dee er imidlerid ikke en grunn il å se bor fra denne ypen vurderinger, da de økonomiske konsekvensene kan ha poensiel sor beydning på Forsvares evne il å produsere forsvarsjeneser. I en siuasjon med koninuerlig langidsplanlegging, hvor fokus i sørre grad rees mo enkeldeler av srukuren blir denne ypen problemsillinger enda vikigere. I en slik siuasjon blir de vikig a besluninger knye il enkelelemener i srukuren ikke påvirker Forsvares subsiusjonsmulighe negaiv, og på den måen øker realkosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser. 4 Avsluning ensiken med rapporen har vær å belyse hvordan sraegiske valg som påvirker subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer igjen påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Dee er gjor ved å uvide rammeverke eabler i Gulichsen e al. (2010). Rapporen har vis a endring i subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorer vil påvirke Forsvares realkosnadsveks. Ved a muligheen il å subsiuere bor innsasfakorer som blir relaiv se dyrere il fordel for de billigere blir reduser, vil Forsvares realkosnadsveks øke. Denne ypen kosnadsveks vil som regel ikke bli kompenser, men må i sede direke 18 FFI-rappor 2011/02404

19 kompenseres gjennom bevilgninger over budsjee. De er vikig a Forsvare er beviss dee forholde i sin egen langidsplanlegging, og ikke faer besluninger som gjør de vanskeligere å subsiuere mellom innsasfakorene. Syring på årsverk er e eksempel på denne ypen besluninger som u fra e økonomisk såsed bør begrenses. FFI-rappor 2011/

20 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk Både fakorprisene og produkivieen endrer seg som nevn (eksogen) over id. Vi 1 dw lar g symbolisere veksraer, de vil for eksempel si a for lønnsveksen har vi gw og w d 1 da for arbeidskrafens produkiviesveks har vi g A d Ana a vi befinner oss i periode = 0 og ønsker å predikere kosnadene noen perioder frem i id, i periode. Fakorprisenes og produkivieenes (forvenede) nivå i periode kan beregnes sraks vi har anslag på de forvenede veksraene. Men vi ve fra kosnadsfunksjonen ovenfor a de egenlig er pris per effekiv enhe av innsasfakorene som er ineressan, dvs. prisen korriger for produkivieen, eller i e dynamisk perspekiv prisveksen frarukke produkiviesveksen. Koninuerlig id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: Arbeidskraf: 0 g e g A A e A A A 0 0 e g g 0 gw g gwg e w w e w e A A e A w A w A e g g gwg Diskre id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: 0 (1 g ) 1 g 0 A A 0 (1 g ) A 0 1g 1 g g 0 A0 20 FFI-rappor 2011/02404