Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet
|
|
- Ola Thomassen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012
2 FFI-rappor 2011/ P: ISBN E: ISBN Emneord Realkosnadsveks Enheskosnadsveks Subsiusjonselasisie angidsplanlegging Godkjen av Sverre Kvalvik Espen Berg-Knusen Espen Skjelland Prosjekleder Forskningssjef Avdelingssjef 2 FFI-rappor 2011/02404
3 Sammendrag FFI har gjennom mange år suder fenomene enheskosnadsveks (EKV) og des beydning for Forsvares langidsplanlegging. Disse analysene kan deles inn i henholdsvis kvaniaive analyser, med fokus på hisorisk uvikling, og eoreiske sudier med fokus ree mo bedre forsåelse av fenomene EKV. Gjennom prosjeke Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har fokus vær ree mo den eoreiske forsåelsen av grunnlage for kosnadsveks i offenlig sekor og Forsvare. I Gulichsen e al. (2010) ble e eoreisk rammeverk for realkosnadsveks, baser på sandard vekseori, eabler. De ble i rammeverke forusa såkal Cobb-Douglas-eknologi i produksjonen av forsvarsgoder. Dee innebærer a vi anar a Forsvare relaiv enkel kan ersae innsasfakorer eersom de blir dyrere, for å minimere kosnadene. Dee kalles subsiusjon. I denne rapporen løses denne foruseningen opp og rammeverke uvides il også å a høyde for siuasjoner med lavere subsiusjonselasisie mellom innsasfakorene. Rammeverke som eableres i denne rapporen ydeliggjør beydningen subsiusjonselasisieen har på realkosnadsveksen knye il produksjon av en vare eller jenese. Videre benyes de uvidede rammeverke il å synliggjøre vikigheen av å a hensyn il subsiusjonsproblemaikk i Forsvares langidsplanlegging. Besluninger som påvirker Forsvares evne il subsiusjon mellom innsasfakorer vil kunne føre il en endre realkosnadsveks i sekoren, al anne like. Realkosnadsveksen, definer som veks i kosnad per enhe oupu, vil ikke i like sor grad bli kompenser som enheskosnadsveksen, som beskriver veks i kosnader per enhe innsasfakor. FFI-rappor 2011/
4 English summary FFI has over a long ime period sudied uni cos escalaion (UCE) and is implicaions for long erm defence planning wihin he Armed Forces. The sudies can be divided ino quaniaive analyses and heoreical sudies. The quaniaive analyses have focused on documening he hisorical developmen of he UCE facors whereas he heoreical sudies have been direced owards esablishing a beer undersanding of he phenomenon as such. Through he projec Real erm cos growh in he public secor (ROS) he focus has been on he heoreical undersanding of and he basis for cos growh in he public secor. In Gulichsen e al. (2010) a heoreical framework for real erm cos growh was esablished based on sandard growh heory. A fundamenal assumpion in his framework was he use of Cobb-Douglas echnology in he producion of defence goods. This means ha we assume ha he defence secor relaively easy can replace more expensive inpu facors in order o minimize he cos. This is ermed subsiuion. In his repor ha assumpion is removed in order o expand he framework, o include siuaions wih a lower subsiuion elasiciy. The framework esablished in his repor illusraes he imporance of subsiuion elasiciy on he real erm cos growh conneced wih he producion of defence goods. Furhermore he exended framework is used o make clear he imporance of considering subsiuion elasiciy issues in he long erm defence planning. Decisions ha affec he Armed Forces abiliy o subsiue beween inpu facors could affec real erm cos growh. Real erm cos growh, defined as cos growh per uni of oupu, will no be compensaed o he same degree as he uni cos escalaion, which measures he cos growh per uni of inpu. 4 FFI-rappor 2011/02404
5 Innhold Forord 6 1 Innledning 7 2 Teoreisk rammeverk Kalibrering av modellen ierarki av aggregaer 14 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare Syring på innsasfakorer Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks 17 4 Avsluning 18 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk 20 Forkorelser 22 Referanser 23 FFI-rappor 2011/
6 Forord Gjennom FFI-prosjek Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har FFI i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) ved Norges andelshøyskole (N) eabler e eoreisk rammeverk for en bedre forsåelse av real- og enheskosnadsveks i Forsvare, blan anne dokumener i Gulichsen e al. (2010). Dee har vær e vikig bidrag for å sikre a FFIs innspill il Forsvarsdeparemenes langidsplanlegging er god eoreisk fundamener. Denne rapporen er skreve i samarbeid med professor Kåre Peer agen og førseamanuensis Karl Rolf Pedersen. Pedersen har skreve de mese av rapporens kapiel 2, mens resen av rapporen er før i pennen av forsker Seinar Gulichsen ved FFI. 6 FFI-rappor 2011/02404
7 1 Innledning isorisk har de vær en beydelig veks i enheskosnader både på drifs- og inveseringssiden i Forsvare. Begrepe enheskosnadsveks (EKV) beskriver fenomene som forårsaker a Forsvares ugifer årlig vokser uover generell inflasjon (KPI). De er ulike årsaker og sammenhenger som påvirker de ulike EKV-sørrelsene. I denne rapporen vil vi uvide den eoreiske forsåelsen for EKV D-begrepe som idligere er eabler i Gulichsen e al. (2010). Dee gjøres for å oppnå hensiken med rapporen, som er å belyse hvordan sraegiske valg knye il subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Forsvares forskningsinsiu (FFI) har gjennom en rekke rapporer de senere årene dokumener og analyser fenomene enheskosnadsveks (EKV) 1. Beydningen for Forsvare er også belys gjennom de ulike sraegiske planleggingsprosessene som har vær gjennomfør eer den kalde krigens slu, da konsekvensene, for Forsvare, av EKV ble forserke av en sagnerende budsjeuvikling. 2 Sudiene av EKV som har vær gjennomfør ved FFI har vær både empiriske og eoreiske. På den ene siden har fokus vær ree mo å dokumenere den hisoriske uviklingen Forsvare har erfar. På den andre siden har fokus vær ree mo å forså fenomene EKV u fra e mer eoreisk perspekiv. Denne eoreiske forsåelsen har så danne grunnlage for å anslå fremidige verdier som kan benyes i de srukurkosnadsberegningene FFI gjennomfører il søe for den langsikige planleggingen i Forsvare. Denne rapporen har primær en eoreisk vinkling og bygger i sor grad på arbeide dokumener i Gulichsen e al. (2010). En senral forusening for modellverke i den rapporen er anagelsen om Cobb-Douglas eknologi og dermed relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene i produksjonsfunksjonen (subsiusjonselasisie lik 1). Vi vil i de følgende løse opp denne foruseningen og synliggjøre hvordan ulike grader av subsiusjonselasisieer vil kunne påvirke realkosnadsveksen i Forsvare. Alle valg har konsekvenser, og de er vikig å være klar over disse konsekvensene på e idlig Subsiusjon Subsiusjonselasisie urykker muligheen for å subsiuere, eller bye, en innsasfakor mo en annen når prisene på innsasfakorene endres. Subsiusjonselasisieen kan variere mellom 0 og uendelig ( ). I en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 0, også kal eonief-eknologi, vil de ikke være mulig å subsiuere innsasfakorer mo hverandre, og således er de kun én kombinasjon av innsasfakorer som er mulig. Ved subsiusjonselsaisie lik 1, også kal Cobb-Douglas-eknologi, eksiserer de relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene. De beyr a en endring i prisen på en innsasfakor vil føre il en endring i bruken av de ulike innsasfakorene. Endringens sørrelse vil avhenge av helningen på isokoskurven (se figur 2.2), som besemmes av forholde mellom prisene på innsasfakorene. 1 Se Nesse & Wessel (1995), Gulichsen (2003), Dalseg (2003), Kjernsbæk e al. (2005), Dahl (2005), Johansen & Berg-Knusen (2006), Kvalvik & Johansen (2008), Kværner (2010) og Gulichsen e al. (2010) for en gjennomgang av EKV-forskningen på FFI. 2 Mål mo uviklingen i konsumprisindeksen. Se for øvrig Vane (2012) for en gjennomgang av uviklingen i forsvarsbudsjee og andre makroøkonomiske render av beydning for Forsvare. FFI-rappor 2011/
8 idspunk slik a besluningen faes på rikig grunnlag. Realkosnadsveks påvirker Forsvares økonomiske handlingsrom, og enhver besluning som vil kunne være med på å påvirke sørrelsen på realkosnadsveksen er derfor ineressan å sudere. De er gjor lie empirisk forskning på subsiusjonselasisieer knye il ilbud av forsvarsjeneser, og de er derfor vanskelig å anslå nøyakig hvilke fakorer som er korreke. Dee er for øvrig ilfelle for de flese sekorer. Duncombe (1992) er e eksempel på en sudie som fakisk har analyser denne problemsillingen, i leveranse av brannvernjeneser. E av funnene i arikkelen er a virkeligheen befinner seg e sed mellom Cobb-Douglas og eonief 3 eknologi, selv om man ofe foruseer en av disse eknologiene. Foruseningen i Gulichsen e al. (2010) om subsiusjonselasisie lik 1 mellom innsasfakorene (Cobb-Douglas) er en vanlig forusening i slike modeller, selv om de er en forenkling av virkeligheen. Konsekvensen av foruseningen er a realkosnadsveksen kan bli noe underesimer dersom subsiusjonselasisieen er lavere enn 1. De vil likevel være ineressan å forsøke å synliggjøre effeken på realkosnadsveksen dersom foruseningen om subsiusjonselasisie lik 1 ikke holder. I Gulichsen e al. (2010) defineres o begreper; Enheskosnadsveks og Realkosnadsveks. Enheskosnadsveks defineres som kosnadsuviklingen for innsasfakorer i produksjonen mens realkosnadsveks defineres som kosnadsveks, per enhe oupu, korriger for endringer i effekivie. Denne forskjellen mellom begrepene er vikig å ha med seg i den eerfølgende diskusjonen om beydningen av ulik subsiusjonselasisie. I denne rapporen vil vi vise a en reduksjon i subsiusjonselasisieen vil øke kosnadene knye il produksjon av en vare eller jenese, når prisene for en innsasfakor øker og al anne holdes konsan. Dee beyr med andre ord a de er realkosnadsveksen knye il produksjonen av varen eller jenesen som øker, og ikke enheskosnadsveksen. Bruken av unødvendig dyre innsasfakorer bidrar alså ikke il å øke kosnadene per enhe innsasfakor, men snarer il å øke kosnadene for å produsere varen eller jenesen, for eksempel e forsvarsgode. Målgruppen for rapporen er personell i FD, FST og FFI, som arbeider med problemsillinger knye il Forsvares langsikige innreing. Rapporen er bygd opp på følgende måe. I kapiel 2 eableres e eoreisk rammeverk for å analysere konsekvensene av ulik subsiusjonselasisie bygge på mikroøkonomisk eori. I kapiel 3 benyes de eoreiske rammeverke il å analysere konsekvensene for Forsvare, før kapiel 4 avsluer og konkluderer. 3 eonief eknologi foruseer fravær av subsiusjon mellom innsasfakorene. 8 FFI-rappor 2011/02404
9 2 Teoreisk rammeverk Ana a de brukes o innsasfakorer, arbeidskraf,, og e vareaggrega,, i produksjon av en vare/jenese, G. Fakorprisene, w og 4, endres (eksogen) over id. vor serk disse fakorprisendringene påvirker kosnadene for varen/jenesen avhenger kriisk av muligheen il å bye u en fakor som blir dyrere med den andre fakoren. Subsiusjonselasisieen er e mål på denne (eknologisk beseme) muligheen. Den kan formel defineres som w w og foreller hvor mange prosen fakorforholde (her: enheer av vareaggregae per årsverk) øker når fakorprisforholde (her: pris per årsverk i forhold il pris per enhe av vareaggregae) øker med 1 prosen. Den henger nøye sammen med krummingen på isokvanen. 5 Subsiusjonselasisieen ligger mellom null (eonief-eknologi med fase koeffisiener, hvor de er umulig å bye u en fakor med en annen) og uendelig,, (hvor muligheene il å ersae fakorene med hverandre er svær sor). En Cobb-Douglas produkfunksjon har en subsiusjonselasisie på 1 og er den enese produkfunksjonen hvor innsasfakorenes kosnadsandeler er konsane når fakorprisene endrer seg. For alle subsiusjonselasisieer forskjellig fra 1, vil kosnadsandelene endre seg. Følgelig er de mer kompliser å holde orden på den prosenvise kosnadsveksen for den varen/jenesen vi er oppa av. I figur 2.1 forklares sammenhengen mellom subsiusjonselasisieen, σ, og formen på isokvanene. Jo lavere subsiusjonselasisie de er mellom innsasfakorene, jo nærmere kommer man siuasjonen hvor subsiusjon mellom innsasfakorene er umulig. Dee er illusrer ved σ = 0 i figuren. I denne siuasjonen vil de ikke være mulig å subsiuere mellom innsasfakorene siden formen på isokvanen er revinkle. Jo høyere subsiusjonselasisieen blir, jo enklere blir de å subsiuere mellom innsasfakorene. Ved uendelig subsiusjonselasisie (σ = ) vil i praksis en lien endring av prisen på en av innsasfakorene føre il a man subsiuerer bor hele denne innsasfakoren il fordel for den andre innsasfakoren, som da relaiv se har bli billigere. 6 4 w er fakorprisen for arbeidskraf mens er fakorprisen for vareaggregae. 5 En isokvan defineres i Pindyck og Rubinfeld (1998) som en kurve som viser alle mulige kombinasjoner av innsasfakorer som gir samme oupu. 6 Den fakiske kombinasjonen av innsasfakorer blir besem av krysningen mellom isokvankurven og isokoskurven, hvor isokoskurven urykker alle mulige kombinasjoner av innsasfakorene som gir samme oupu for lik kosnad (Pindyck & Rubinfeld, 1998). I krysningspunke mellom disse kurvene finnes da den kosnadsminimerende kombinasjonen av innsasfakorer som gir en besem oupu. FFI-rappor 2011/
10 ) 0 Figur 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og isokvanens form. I illegg il fakorpriser avhenger kosnadsuviklingen også av produkiviesuviklingen. vis en fakor blir mer produkiv, kan de kompensere for a prisen per enhe går opp. På samme måe som fakorprisuviklingen, anas produkiviesuviklingen å være eksogen. Vi symboliserer de fakorspesifikke produkivieene med A, arbeidskrafens produkiviesuvikling, og A, vareaggregaes produkiviesuvikling, og lar A T være en fakoruavhengig produkivie, og urykker produkfunksjonen (på generell form) som G ATF(A,A) I prakiske anvendelser er de nødvendig å være mer spesifikk, og ofe anar man a subsiusjonselasisieen er konsan. En mye bruk produkfunksjon er CES-funksjonen 7, hvor eoniefeknologi og Cobb-Douglas-eknologi er spesialilfeller: T G A A 1 A Kosnadsminimering impliserer her følgende enheskosnadsfunksjon: 7 CES = Consan Elasiciy of Subsiuion. 10 FFI-rappor 2011/02404
11 G 1 T C 1 w G A A A er går de ydelig frem a fakorspesifikk produkiviesveks fungerer på samme måe som prisnedgang på innsasfakorene. Vi kan si a de er pris per effekiv enhe av fakorene, w A som er avgjørende for kosnadsnivåe (på e gi idspunk), selvfølgelig i illegg il subsiusjonselasisieen, σ, og den fakoruavhengige produkivieen, A T. A og 2.1 Kalibrering av modellen Ana a vi kjenner produksjonsnivåe, bruken av innsasfakorer, fakorprisene, kosnadsandelene, oalkosnadene og enheskosnaden på idspunk = 0, og a vi ønsker å sudere hvordan fremidig kosnadsveks avhenger av subsiusjonselasisieen, for gi veks i fakorpriser og w produkivie (og dermed gi veks i pris per effekiv enhe av fakorene og ). vis vi A A kalibrerer modellen på en konsisen måe (i basisåre, periode = 0), kan produkfunksjonen og enheskosnadsfunksjonen i en ilfeldig periode urykkes som T A A A G G 0 1 A T0 A0 0 A w 1 A A G G0 1 AT 0 0 A T0 A 0 A 0 hvor G 0 er produksjonsnivåe i basisåre og G0 er den ilhørende enheskosnaden. er vareaggregaes kosnadsandel i basisåre og 1 er arbeidskrafens kosnadsandel samme år. Vi ser a for a produksjonen skal øke i planleggingsperioden (i iden mellom basisåre og beregningsåre), de vil si for a G, skal være sørre enn G 0, så må enen bruken av mins en innsasfakor øke ( 1 og/eller 1) og/eller mins en av produkivieene ha posiiv veksrae 0 0 AT A A ( 1, 1eller 1). Vi ser videre a i illegg il prisveksen per effekiv enhe A A A T0 0 0 av de o fakorene i planleggingsperioden og veksen i den fakoruavhengige produkivieen, er 8 iknende formel finnes i Ruherford (2003) og Grandville (2009). FFI-rappor 2011/
12 subsiusjonselasisieen kriisk når de gjelder uviklingen av enheskosnaden. Merk a for =0 har vi G = G 0 og G = G0 for alle nivå på subsiusjonselasisieen. Kosnadsnivåe i periode kan nå beregnes på følgende måe dersom vi anvender ilnærmingen i diskre id når de gjelder fakorpris- og produkiviesdynamikk (se appendix A): T 1 g g 1 1 g g G G0 w 1 g Regneeksempel 10-års lønnsveks: Ana a vi vil beregne kosnadsnivåe 10 år frem i id, = 10. Kosnadsandelene i basisåre anas å være like: = 1 = 0,5. Ana a de bare er lønnsnivåe som endrer seg. De øker med 5 prosen per år, de vil si a g w = 0,05 og a alle andre veksraer er 0. ønnsnivåe om 10 år er da 10 w w (1 0,05) w 1,629, de vil si nesen 63 prosen høyere enn i basisåre Kosnadsnivåe i periode = 10 er da: G10 G0 0,5 0,5(1,629) Dee kosnadsnivåe avhenger kriisk av nivåe på subsiusjonselasisieen. Tabell 2.1 illusrerer neopp dee. Den årlige gjennomsnilige kosnadsveksen, er også beregne, fra formelen G10 G0 (1 g ) 10 G 10 G10 eller g 1 G. G0 1 g G Samle kosnadveks, G10 G0 Årlig kosnadsveks, g G = 0 31,45 % 2,77 % = 0,5 29,54 % 2,62 % = 0,99 27,67 % 2,47 % = 1,01 27,59 % 2,47 % = 2 23,93 % 2,17 % = 10 7,86 % 0,76 % Tabell 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og kosnadsveks. er kan vi se på = 0,99 og 1,01 som ilnærminger il Cobb-Douglas, med = 1,00. Med disse ilnærmingene unngår vi å dele med 0 i formelen ovenfor. Med = 1,00 kan vi beregne den oale G10 kosnadsveksen il = 1,28 og den gjennomsnilige veksen per periode il g = 0,025. Vi G G0 ser a ilnærmingene gir svær små avvik. 12 FFI-rappor 2011/02404
13 vis vi bruker Cobb-Douglas som ugangspunk, ser vi a = 0 gir en kosnadsveks som er 0,3145-0,28=0,0345 eller 3,45 prosenpoeng. Alernaiv kan vi se a kosnadsveksen er, de vil si 12,32 prosen høyere. Dersom = 2,0 derimo, vil kosnadsveksen være 4,07 prosenpoeng eller 14,53 prosen lavere. Disse eksperimenene er illusrer i figur 2.2 (sreng a under forusening av a A T = A = A = w0 1). Enheskosnaden er G0 w Den har i figuren en helling på. De brukes i ugangspunke 0 enheer av vareaggregae og 0 enheer arbeidskraf for å produsere 1 enhe av G. Dee er illusrer i angeringspunke mellom enheskosnadskurven og (enhes-) isokvanene. 0 w w 1 g w (1 0, 05) w 1, 629. I planleggingsperioden siger lønnsnivåe il w 0 0 vis vi enker oss a man i periode 10 kun har il disposisjon de beløpe de koser å produsere en w w w0 enhe i periode 0, så vil budsjelinjen se u som G0, med helling 1,629 og samme skjæringspunk med den verikale aksen (siden prisen på vareaggregae ikke er endre i planleggingsperioden) = = = 10 W 10 G0 0 G10 1 G10 2 G10 G0 2 Figur 2.2 Beydning av subsiusjonselasisie for fakorinensie og kosnadsveks. FFI-rappor 2011/
14 Vi ser a de med dee beløpe il disposisjon ikke lenger er mulig å produsere så mye som en enhe av G. Tallene i abell 2.1 illusrerer hvor mye enheskosnadene vil øke, som funksjon av subsiusjonselasisieen, og dermed hvor mye bevilgningene må øke dersom produksjonen skal oppreholdes (på en enhe). Gi denne kosnadsøkningen skifer budsjelinjen il høyre slik a den igjen kan angere enhesisokvanen. Vi ser i figur 2.2 hvorfor denne kosnadsøkningen avhenger av subsiusjonselasisieen: Jo høyere elasisie, jo sørre muligheer er de il å ersae den fakoren som er bli dyrere (arbeidskraf) med de andre (vareaggregae) og jo lavere blir den oale kosnadsveksen. For = 0 må kosnadene øke nok il å dekke ugifene il akkura samme mengde av begge 0 innsasfakorene som i periode 0, de vil si 0 og For = 1 vil kosnadsøkningen være lavere fordi noe arbeidskraf er bye u med den andre innsasfakoren, de vil si og. Følgelig er fakorinensieen endre, 1 10 > , de vil si a de brukes flere enheer av vareaggregae per årsverk. For = 2 vil kosnadsøkningen være enda lavere, fordi enda mer arbeidskraf kan ersaes med den andre innsasfakoren. 2.2 ierarki av aggregaer Vareaggregae,, kan i sin ur også være e CES-aggrega av andre innsasfakorer, med hel andre subsiusjonselasisieer. Dee gir e ganske fleksibel rammeverk. Probleme er imidlerid å lage meningsfyle aggregaer og finne meningsfyle esimaer på subsiusjonselasisieene mellom de ulike innsasfakorene som inngår i hver aggrega, og subsiusjonselasisieer mellom de ulike aggregaene. 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Realkosnadsveksen påvirkes, som vis i kapiel 2, ved endringer i subsiusjonselasisieen. Dee vil også ha beydning for organisasjonens økonomi. Kosnadsveks i offenlig sekor skal i ugangspunke kompenseres gjennom lønns- og priskompensasjonen, som uarbeides av Finansdeparemene. Denne kompensasjonen er men å a høyde for prisøkninger på innsasfakorer som benyes i produksjon av salige varer og jeneser (enheskosnadsveks). Den vil med andre ord ikke kompensere for kosnadsøkninger som skyldes konkree valg knye il innreingen av produksjonen. Dee er bevisse valg som gjøres av de enkele deparemen eller avdeling, og konsekvensene av disse valgene må derfor hånderes innenfor gjeldende budsjeer eller kompenseres eksplisi gjennom de årlige budsjeprosessene. Resen av dee kapiele vil udype mulige konsekvenser og implikasjoner av endringer i subsiusjonselasisieen for Forsvare. 14 FFI-rappor 2011/02404
15 3.1 Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare a oss a ugangspunk i regneeksemple som ble presener i kapiel 2. Der øker lønningene med 5 prosen per år, mens prisene på vareaggregae holdes konsan. Fra abell 2.1 har vi da a en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 1 (Cobb-Douglas) mellom innsasfakorene over en iårsperiode gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,5 prosen. Den samme siuasjonen med fravær av subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene (eonief) gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,8 prosen. Ved å a ugangspunk i salder forsvarsbudsje for 2011 finner man oale bevilgninger il Forsvare på ca. 35,8 mrd. kr. 9 Dersom man anar a dee er kosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser i 2011, vil alså en reduksjon i subsiusjonselasisieen kunne medføre øke kosnader i denne produksjonen på (2,8 % 2,5 %)*35,8 = 107 mill. kr per år. Dee blir da å anse som e effekiviesap i produksjonen som følge av resriksjoner som bidrar il a subsiusjonsmuligheene ikke kan unyes. Opimal se ville Forsvare subsiuer bor den kosbare arbeidskrafen il fordel for andre innsasfakorer. Isoler se kan 107 mill. kr per år fremså som en ubeydelig sum i forhold il den oale sørrelsen på forsvarsbudsjee. Se i forhold il en siuasjon med begrensede midler og en sor bredde i oppgavene som skal uføres er imidlerid 107 mill. kr av beydning. Eksempelvis ilsvarer beløpe re i overkan av de årlige drifskosnadene for Kysjegerkommandoen i Sjøforsvare, mens en avdeling som Felpreskorpse har årlige drifskosnader på i sørrelsesorden 44 mill. kr. De er videre verd å merke seg a e slik beløp akkumuleres over årene. Eksemple illusrerer e mulig effekiviesap i produksjonen av forsvarsjeneser som oppsår som følge av endringer i subsiusjonselasisieen mellom innsasfakorene. Dersom slike endringer skyldes bevisse valg i Forsvare er de vikig å ha med seg denne ypen vurderinger i en besluningsprosess, slik a alle konsekvenser av valge blir belys på en god måe før valge faes. 3.2 Syring på innsasfakorer Mål- og resulasyring har lenge vær de syrende prinsippe i offenlig forvalning. agauvalges 10 forslag om innføring i 1984 og den eerfølgende endringen av bevilgningsreglemene i 1985, regnes som saren for mål- og resulasyring i Norge (Sørensen, 2009). ovedanken med mål- og resulasyring er a man skal oppnå en mer effekiv offenlig sekor ved å måle og syre på resulaoppnåelse i sede for å syre på enheenes innsasfakorer. I prinsippe skal da den enkele enhe få sørre frihe il selv å besemme sammenseingen av innsasfakorene som er nødvendig for å nå de beseme resulamåle. Dee er ikke mins begrunne i gevinsen/verdien som kan oppnås ved subsiusjon mellom innsasfakorene. 9 Tallene er reduser med regnskapsekniske juseringer knye il Forsvarsbygg med ca. 3,45 mrd kr. Dee er i realieen en dobbelføring av ugifer som de må korrigeres for, for å få de fakiske ugifene. Dee gir e oalbudsje på 35,8 mrd. kr. 10 NOU 1984:23 Produkiviesfremmende reformer i saens budsjesysem. FFI-rappor 2011/
16 I Forsvare drives mål- og resulasyring gjennom Forsvarssjefens årlige virksomhesplan og FDs iverkseingsbrev. Blan anne er de eabler e sraegisk målbilde for forsvarssekoren med mål innenfor følgende delområder 11 : leveranser økonomi inerne prosesser mennesker, læring og uvikling I illegg il mål- og resulasyringen i Forsvare syres imidlerid forsa de enkele underavdelingene i usrak grad på innsasfakorene de kan benye for å nå de pålage resulamålene. Ren konkre gjør dee seg blan anne gjeldende gjennom en usrak årsverkssyring i sore deler av forsvarssekoren. E anne uslag er a de syres e på de ulike kosnadsarene, slik a underavdelingene i praksis har små muligheer il å øke en kosnadsar på bekosning av en annen. Dee er hjemle i bevilgningsreglemenes 5 (Soringe, 2005). En slik årsverkssyring kan virke hensiksmessig fra poliisk nivå for å ha syring med hvordan sekoren uvikler seg og hvor midler brukes. Imidlerid bryer en slik syring med prinsippene i mål- og resulasyringen hvor priorieringer mellom innsasfakorer skal illegges den enkele underavdeling. Denne ypen syring av innsasfakorer bidrar også il å endre subsiusjonselasisieene mellom innsasfakorene og kan derfor medføre øke kosnader for en sekor, i forhold il en siuasjon med uendre subsiusjonselasisie. Som regel vil heller ikke denne kosnadsøkningen bli kompenser. I mosa ilfelle med en siuasjon hvor subsiusjonselasisieen er relaiv god kan man også komme i en siuasjon hvor man kan bli overkompenser for prisveksen sekoren sår overfor. Dee kan skje fordi kompensasjonsregime i Saen gjennomføres på innsasfakornivå, og således ikke ar høyde for effeken av evenuell subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Beydningen av årsverkssyring kan illusreres ilsvarende som i figur 2.2. I figur 3.1 øker enheskosnadene for arbeidskraf () på en måe som gjør a budsjelinjens helning endres fra w1 il. I en siuasjon med relaiv gode subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene G0 G0 skulle dee resuler i reduser bruk av innsasfakoren il fordel for en øk bruk av vareaggregae. Budsjelinjen ville da bli parallellforskjøve il. Ved a de 1 prakiseres 1 årsverkssyring i avdeling beyr de a de nye analle årsverk ( ) ikke er aksepabel og budsjelinjen må derfor yerligere parallellforskyves u, il den angerer isokvanen (=0) 12 i 0 punke. I denne siuasjonen har da kosnaden øk mer enn de som ville vær ilfelle i 0 1 en siuasjon med relaiv god subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Effekiviesape 1 0 kan således sies å være avsanden mellom de o budsjelinjene og. 1 G1 G1 G1 11 Se for eksempel (Forsvarsdeparemene, 2008). 12 Årsverkssyringen har i dee ilfelle før il a isokvanen har endre form ved å gå fra σ=1 il σ=0. 16 FFI-rappor 2011/02404
17 = G0 W 1 0 G1 1 G1 G = 1 Figur 3.1 Beydningen av årsverkssyring på realkosnadsveksen i Forsvare. I figuren over er implikasjonen av syring på innsasfakorer illusrer gjennom en økning i lønnskosnadene. En siuasjon med økning i kosnadene for vareaggregae hvor øk bruk av årsverk ville vær de forerukne, ville gi de samme resulae, men helningen på budsjelinjene ville da bli omvend. Figur 3.1 illusrerer a valg har konsekvenser, og valg som endrer subsiusjonsmuligheen il en organisasjon kan ha kosnadsmessige konsekvenser for den endelige oalkosnaden for produke eller jenesen som produseres. Dee viser vikigheen av å være beviss denne ypen konsekvenser av valgene som faes i en organisasjon. Spesiel blir dee vikig dersom organisasjonen ikke blir kompenser for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. Årsverkssyring, som er e beviss valg, begrenser Forsvares mulighe for å håndere kosnadsveks, og således eableres en effekiv produksjonsbeskrankning. Dermed ender Forsvare med en høyere realkosnadsveks enn nødvendig. 3.3 Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks Forsvare har radisjon for å drive langsikig planlegging av sekorens uvikling. Gjennomføringen av denne planleggingen har ved flere anledninger vær gjensand for endringer. Sis endring kom gjennom S.prp. nr. 48 ( ) (Forsvarsdeparemene, 2008) hvor en mer FFI-rappor 2011/
18 koninuerlig langidsplanlegging ble veda. De er mange årsaker il a Forsvare har behov for langsikig planlegging. De er ikke innenfor rammene av denne rapporen å diskuere hvorfor, men snarere kommenere noen momener de er vikig å ivarea i en slik planlegging. Dee for å sikre a Forsvare gis de ree rammefakorene for å produsere forsvarsjeneser på en kosnadseffekiv måe. I langidsplanleggingen legges premissene for hvordan Forsvares organisasjon skal se u i fremiden. Ofe legges de også føringer for en lengre periode ved a man ar besluninger om lokalisering og maeriellsysemer som vil påvirke Forsvares ressursbruk i lang id. I en slik prosess kan de også faes besluninger som vil påvirke Forsvares evne il å velge sammenseingen av de innsasfakorene som benyes for å produsere forsvarsjeneser. Gi e konsan produkiviesnivå i sekoren vil dee da kunne føre il øke realkosnader for Forsvare. Dersom denne realkosnadsveksen ikke blir kompenser gjennom lønns- og priskompensasjonen fra Finansdeparemene, eller gjennom direke kompensasjon over forsvarsbudsjee, vil de oale volume av forsvarsjeneser som produseres gå ned som følge av realkosnadsveksen. Ugangspunke for denne rapporen er hva som er de økonomisk rasjonelle valge for å oppnå en mes mulig kosnadseffekiv produksjon av forsvarsjeneser. I de ilfellene hvor de poliiske valgene evenuel avviker fra dee ugangspunke oppsår kosnadsmessige konsekvenser for Forsvare. I en slik siuasjon er de vikig a man er klar over disse valgene og veier de opp mo den poliiske nyen, og evenuel nyevirkningen besluningen har på andre sekorer. Dersom ambisjonen er en videreføring av jeneseproduksjonen på samme nivå, blir de også vikig a Forsvare kompenseres direke over forsvarsbudsjee for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. De vil være krevende å anslå de økonomiske konsekvensene av denne ypen besluninger. Dee er imidlerid ikke en grunn il å se bor fra denne ypen vurderinger, da de økonomiske konsekvensene kan ha poensiel sor beydning på Forsvares evne il å produsere forsvarsjeneser. I en siuasjon med koninuerlig langidsplanlegging, hvor fokus i sørre grad rees mo enkeldeler av srukuren blir denne ypen problemsillinger enda vikigere. I en slik siuasjon blir de vikig a besluninger knye il enkelelemener i srukuren ikke påvirker Forsvares subsiusjonsmulighe negaiv, og på den måen øker realkosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser. 4 Avsluning ensiken med rapporen har vær å belyse hvordan sraegiske valg som påvirker subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer igjen påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Dee er gjor ved å uvide rammeverke eabler i Gulichsen e al. (2010). Rapporen har vis a endring i subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorer vil påvirke Forsvares realkosnadsveks. Ved a muligheen il å subsiuere bor innsasfakorer som blir relaiv se dyrere il fordel for de billigere blir reduser, vil Forsvares realkosnadsveks øke. Denne ypen kosnadsveks vil som regel ikke bli kompenser, men må i sede direke 18 FFI-rappor 2011/02404
19 kompenseres gjennom bevilgninger over budsjee. De er vikig a Forsvare er beviss dee forholde i sin egen langidsplanlegging, og ikke faer besluninger som gjør de vanskeligere å subsiuere mellom innsasfakorene. Syring på årsverk er e eksempel på denne ypen besluninger som u fra e økonomisk såsed bør begrenses. FFI-rappor 2011/
20 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk Både fakorprisene og produkivieen endrer seg som nevn (eksogen) over id. Vi 1 dw lar g symbolisere veksraer, de vil for eksempel si a for lønnsveksen har vi gw og w d 1 da for arbeidskrafens produkiviesveks har vi g A d Ana a vi befinner oss i periode = 0 og ønsker å predikere kosnadene noen perioder frem i id, i periode. Fakorprisenes og produkivieenes (forvenede) nivå i periode kan beregnes sraks vi har anslag på de forvenede veksraene. Men vi ve fra kosnadsfunksjonen ovenfor a de egenlig er pris per effekiv enhe av innsasfakorene som er ineressan, dvs. prisen korriger for produkivieen, eller i e dynamisk perspekiv prisveksen frarukke produkiviesveksen. Koninuerlig id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: Arbeidskraf: 0 g e g A A e A A A 0 0 e g g 0 gw g gwg e w w e w e A A e A w A w A e g g gwg Diskre id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: 0 (1 g ) 1 g 0 A A 0 (1 g ) A 0 1g 1 g g 0 A0 20 FFI-rappor 2011/02404
Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008
S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)
DetaljerVirkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)
1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,
DetaljerLevetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse
Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins
DetaljerEt samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.
E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell
DetaljerWorking Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger
Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
. Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er
DetaljerObligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014
Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige
DetaljerEn sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst
En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide
DetaljerBoligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk
DetaljerPengemengdevekst og inflasjon
Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06
Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.
DetaljerRundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning
DetaljerKlimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye
Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE
RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
DetaljerProduksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder
Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,
DetaljerInternasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer
Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,
DetaljerInfoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer
DetaljerPåvirker flytting boligprisene?
Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar
Detaljer1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager
Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,
DetaljerValuta og valutamarked 1
Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.
DetaljerEksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4
Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere
DetaljerOppgaveverksted 3, ECON 1310, h14
Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur
DetaljerVerdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter
concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27
DetaljerBør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?
UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE
DetaljerSNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen
SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-
DetaljerYF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave
DetaljerAlkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.
Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET
DetaljerDokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG
Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG
DetaljerKredittilbudseffekter i boligettespørselen
Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven
DetaljerElgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005
Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei
Detaljer2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi
006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerValuta og valutamarked 1. Innhold
Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7
DetaljerBankers utlånspolitikk over konjunkturene
Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerOm muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller
Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.
DetaljerInfoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning
DetaljerBNkreditt AS. Årsrapport 2011
BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper
DetaljerSAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1
SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi
DetaljerUkemønsteret i bensinmarkedet
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerÅdne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka
2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien
DetaljerSpesialisering: Anvendt makro 5. Modul
Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.
DetaljerIndikatorer for underliggende inflasjon,
Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre
DetaljerRundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011
Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks
DetaljerKonsekvenser ved utsettelse av klimatiltak
Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord
DetaljerBetydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller
Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:
DetaljerTeknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?
Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen
DetaljerHumankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden
Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven
DetaljerLøsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)
Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.
DetaljerKina 20 år med økonomiske reformer
Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.
DetaljerRAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm
RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for
DetaljerEn regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne
Detaljer1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24
Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne
DetaljerFinansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft
Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans
DetaljerFører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen
Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye
DetaljerKort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013
Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.
DetaljerForelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?
Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6
DetaljerNotat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg
BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350
DetaljerNorsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012
Norsk prosessindusri ved uvidelsen av EUs kvoesysem eer 2012 En eoreisk ilnærming il endringene i bedrifenes rammebeingelser Liv Mari Halen Maseroppgave ved Økonomisk Insiu UNIVERSITETET I OSLO November
DetaljerWORKING PAPER SERIES
ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503
DetaljerSubsidier til klimavennlige teknologier.
Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve
Detaljer~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd
~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =
DetaljerCDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet
CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel
DetaljerÅrsmelding 2010. mai 2011
Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og
DetaljerSensorveiledning ECON2200 Våren 2014
Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)
DetaljerPrising av opsjoner på OBXindeksen
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning
DetaljerVed opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier
DetaljerFaktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect
Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec
DetaljerFaktorer bak bankenes problemlån
Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer
DetaljerØving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.
Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar
DetaljerForelesning nr.9 INF 1410
Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for
DetaljerLøsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er
Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I FIN3005 MAKROFINANS ASSET PRICING
NTNU Norges eknisk-naurvienskapelige universie Insiu for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I FIN3005 MAKROFINANS ASSET PRICING Faglig konak under eksamen: Hans Jørgen Tranvåg Tlf.: 9 6 66 Eksamensdao: Mandag
DetaljerHarald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.
Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi
DetaljerEndringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon
DetaljerModerne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?
Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning
DetaljerOrdrestrømsanalyse av valutakurser
Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realiser Eksamensdag: 03.06. 2014 Sensur kunngjøres: 24.06.2014 Dae of exam: 03.06.2014 Grades will be given:24.06.2014
DetaljerEksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK300 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 7359936 Eksamensdao: 08.2.204 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00 4.00) Sensurdao: 08.0.205
DetaljerRegnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen
DetaljerKrefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013
Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger
DetaljerKOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune
i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon
DetaljerSNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol
Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET
DetaljerFunksjonslære Derivasjon Matematikk 2
Funksjonslære Derivasjon Maemaikk 2 Avdeling for lærerudanning, Høgskolen i Vesfold 19 mars 2009 1 Innledning La f(x) være en funksjon, alså, en sørrelse som er avhengig av x De kan ofe være hensiksmessig
DetaljerEksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:
DetaljerHovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)
Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av
DetaljerMagne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien
DetaljerHovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004
Hovedoppgave for cand.poli-graden Indusribygg En sudie av nyinveseringer i indusribygg risoffer Eide Hoen 3. mai 2004 Økonomisk insiu Universiee i Oslo i Forord Denne oppgaven er komme i sand som en direke
DetaljerDistriktsrådsmøte nr 2/10-11
1 klc Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 2/10-11 18.11.2010 kl 1700-21.00 Sed: Ignarbakke, Enebakk Innkal av: DG J. Mjerskaug Ordsyrer: DG J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan Eddie
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle
DetaljerEstimering av kostnader i IT-prosjekter
Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%
DetaljerEffekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.
Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges
Detaljer