Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Transkript

1 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen er gjennomfør som e ledd i siviløkonomudanningen ved Norges Handelshøyskole og godkjen som sådan. Godkjenningen innebærer ikke a høyskolen innesår for de meoder som er anvend, de resulaer som er fremkomme eller de konklusjoner som er rukke i arbeide.

2 Innholdsforegnelse: 1. Innledning Presenasjon av sporsbransjen i Norge og Gresvig Rammeverk Sraegisk analyse Trailing, omgruppering og jusering av regnskap Analyse av risiko Analyse av lønnsomhe og veks Framidsregnskap Fundamenal verdseing Supplerende verdseing Oppsummering/Konklusjon Kildehensvisning:... 59

3 1. Innledning Med denne oppgaven, ønsker jeg å analysere bedrifen Gresvig ASA. De vil jeg gjøre ved hovedsakelig å veklegge fundamenal verdseing, men også sammenligne med komparaive bedrifer. Oppgaven er bygd opp med en kor presenasjon av bransjen, og bedrifen. Videre vil jeg vise rammeverke for fundamenal verdseing, og bruke rammeverke. De vil hovedsakelig være en sraegisk analyse av markede, og en sraegisk analyse av regnskapsdaa. Til slu vil jeg kunne danne meg e framidsregnskap, og verdsee på bakgrunn av de. Den sise delen av oppgaven vil være alernaive verdiesima, og en kjøps/salg anbefaling. Jeg har valg å begrense analysen il de norske markede, eersom Gresvig har solg al av uenlandske engasjemen. De norske markede har jeg definer som bedrifer som selger spors- og friidsproduker il slubrukere. All analyse om markede og Gresvig er baser på offenlig informasjon, noe som kan gjøre analysen overfladisk. Hovedmåle med analysen er å finne e verdiesima for Gresvig. Dee verdiesimae dannes med bakgrunn i min kunnskap, og vil være min subjekive mening av markedsverdien.

4 2. Presenasjon av sporsbransjen i Norge og Gresvig I dee kapiele vil jeg presenere sporsbransjen i Norge, og de børsnoere selskape Gresvig ASA. 2.1 Sporsbransjen i Norge Min definisjon av sporsbransjen i Norge er alle forhandlere som ilbyr spors- og friidsproduker. Produkene som selges, er forbruksarikler som brukes il al av spor- og friidssysler. De oale sorimene er enorm, og de kan nevnes a de selges al fra sokker il kajakker. Bransjen er sor, buikkene er mange og bransjegrensene er nokså glidende. Prooypen av en buikk i bransjen er en fullsorimensbuikk med uvalg kun knye il spors- eller friidsbransjen med en eller annen form for spesiell kompeanse. Denne kompeansen kan være ski, sykkel, kajakk, klaring osv. Ofe er de en sammenheng mellom kompeansen og beliggenheen il buikken, for eksempel spesiell kompeanse på ski hvis buikken ligger ved en alpinbakke. De senere år har ilveksen av bedrifer som vil selge spors- eller friidsproduker vær sor. Sormarkeder som COOP Obs har egne avdelinger i buikkene med spors- og friidsproduker. Mange eablere forhandlere har sare med inernebaser salg, som e supplemen il eksiserende drif. De har også komme rene inernebasere salgsseder. De er en økning i nisjebedrifer som saser kun på en kundegruppe. G-spor og Inerspor har lenge vær de mes kjene og eablere kjedene i Norge. De senere år har kjeder som Spor1, MX-spor, Sadion, XXL og Sporshuse komme inn på markede. Disse øker i omfang, og de blir færre og færre selvsendige forhandlere rund i Norge. Mi hovedfokus i denne uredningen vil være knye il alle kjedene som finnes i Norge, og de forhandlerne som vil være av ineresse for disse kjedene. 2.2 Gresvig ASA Visjonen 1 il Gresvig ASA er som følger: Vi skal ha de mes fornøyde kundene og de mes lønnsomme forhandlerne i sporsbransjen. 1 Årsrapporen il Gresvig for 2004

5 Dee er en klar og god visjon, som viser hvilken posisjon Gresvig ønsker å ha i sporsbransjen. Videre har de valg noen forreningsmessige mål: Selskapes vikigse mål er å skape veks i omsening og å øke lønnsomheen for Gresvig og forhandlerne. For å møe ufordringene, må Gresvig øke sin konkurransekraf gjennom fokus på vikige veksdrivere som kjøpslojalie, buikkomsening, eableringer og rekruering, sam produkuvikling. Gresvig er allerede den sørse akøren i sporsbransjen. Hvis de når de målene selskape har sa seg, vil de forsa kunne være den sørse akøren i årene framover Hisorien 2 om Gresvig ASA I 1901 sarer Aksel Gresvig opp forrening med salg av sykler og sporsusyr. Flere buikker blir sare, og produksjon av ski og sykler blir hovednæringen il Aksel Gresvig. Eer hver eksporeres ski, og bedrifen vokser sadig blir selve kjeden G-spor eabler, med 200 buikker over hele lande. 1. mai 1994 blir Gresvig ASA børsnoer, og i 1997 kjøper Gresvig opp Inerspor. Gresvig ASA eier dermed både den sørse og den nes sørse sporskjeden i lande. De er med dee den klar sørse akøren innen sporsbransjen i Norge avvikler Gresvig alle sine virksomheer i Lavia, Polen og Danmark og saser full og hel på de norske markede. De forserker denne sasingen med å legge il enda e konsep i De fikk navne Super-G, og skal dekke markedes eerspørsel eer sormarkeder Organiseringen av Gresvig ASA Gresvig ASA er den delen som er børsnoer, og hele konserne er del i 4 hovedområder. Den sørse delen av selskape er Gresvig AS. De er den delen av selskape som ar seg av kjededrifen. Videre er de Gresvig Service AS, Gresvig Dealj AS og deleide buikker. Nedenfor er en oversik som viser inndelingen av Gresvig ASA. 2

6 Figur 2.1 Organiseringen av Grevig ASA 3 Gresvig AS Dee er kjedesenral il G-Spor, Super G og Inerspor i Norge. En senral produk- og innkjøpsfunksjon skal sørge for a forhandlere i begge kjeder opplever og oppnår en effekiv varefly. Dee er den delen av Gresvig ASA som har mes omsening, og hadde i 2004 en drifsinnek på 1,44 milliard kroner. I illegg besår kjedesenralen av kjedeadminisrasjon for begge kjeder. De er separae markedsavdelinger for G-Spor og Inerspor, som videreuvikler og forserker de o kjedeprofilene. Logisikkdivisjonen er ansvarlig for lagerdrif, disribusjon, salg- og kundeservice, innkjøp- og planlegging. Produkdivisjonen har ansvar for varesorimene og varemerkesraegi. Gresvig Service AS Dee virksomhesområde sår il rådighe med jeneser; regnskapskonor og konsulenselskap for kjedemedlemmer. Gresvig Dealj AS Virksomhesområde Dealj besår av 16 egeneide buikker i Norge. Deleide buikker 3 Årsrapporen il Gresvig for 2002

7 49% Deleide buikker er de buikkene hvor konserne har eienandeler på mellom 10% il De re kjedekonsepene il Gresvig Gresvig er den ledende bedrifen innen sporsbransjen i Norge, med e kjedekonsep besående av 3 forskjellige konseper: G-spor: G-spor er de opprinnelige kjedenavne som Gresvig ASA var baser på fram il Eersom dee navne har en forankring hel ilbake il 1959, og enda lengre ilbake under navne Gresvig, vil de være kjen for flere generasjoner. G-spor har 220 buikker fordel over hele lande, noe som gir en markedsandel på ca 30% 4 av de oale sporsmarkede i Norge. Disse buikkene har som hovedmål å serve hele familien med sporsarikler. Vareuvalge i G-spor buikkene skal passe il familien, og de akivieer som en vanlig familie vil ha behov for. Alle buikkene il G-spor skal være veldig like, og måle er a kunden skal kjenne seg igjen i hvilken som hels G-spor buikk. Med dee søker G-spor en klarere profil, og forsøker å forserke merkenavne G-spor. Alle medlemsbuikkene i denne kjeden kjøper sor se varene senral, og med dee har de mulighe il å unye sordrifsfordeler. Sordrifsfordelene vil blan anne være a de siller mye serkere ved e forhandlingsbord, og kan presse prisene fra leverandørene. Inerspor: Reigheene il å bruke navne Inerspor i Norge ble kjøp opp av Gresvig i 1997, og Gresvig fikk da en enda serkere plass i markede. Merkenavne Inerspor er veldig serk over hele verden, noe som kommer av a de er verdens sørse sporskjede, 4700 buikker fordel på 28 land 5. I Norge har Inerspor nå 110 buikker, som gir en markedsandel på ca 17% 6 av de oale sporsmarkede. Kjedeprofilen il Inerspor er mye friere enn G-spor kjeden. Her har hver forhandler si spesialfel, eller e vareuvalg som er ilpasse lokaliseringen av buikken. Hovedmåle il

8 Inerspor er å serve den akive spors- og frilufsineressere kunden, noe som krever mer av varesorimene og fagkunnskapen il bejeningen. Super G: Super G er de nyese kjedekonsepe il Gresvig, med 5 buikker. Disse buikkene skal ha samme målgruppe, vareuvalg og likhe som G-spor. De som er spesiel med Super-G, er a buikkareale er på oppil 2000 m². Omseningen er millioner kroner. Super-G har bli il eer e økende behov for sormarkeder.

9 3. Rammeverk I min verdivurdering av Gresvig ASA vil jeg benye o forskjellige verdivurderingsmodeller. Den verdivurderingen jeg vil legge mes vek på, er fundamenal verdseing og en supplerende verdseing vil være baser på forholdsall fra komparaive bedrifer. 3.1 Fundamenal verdseing Gresvig ASA har eksiser i mange år, og omseningen de sise årene har vær noenlunde jevn. De finnes årsrapporer fra mange år ilbake. Mi valg av verdseingsmodell for denne bedrifen vil dermed være fundamenal verdseing. Under kommer en figur som viser oversiken og sammenhengen i fundamenal verdseing. Verdiesima Sraegisk budsje Regnskapsbaser budsje Risiko og presasjon Underliggende økonomiske forhold Analyse og jusering Sraegisk analyse Offenlig informasjon Framidsregnskap Regnskapsanalyse Figur 3.1 Rammeverk for fundamenal verdseing 7 Figuren over viser a al er baser på offenlig ilgjengelig informasjon. Denne informasjonen vil i mi ilfelle dreie seg om årsrapporer fra Gresvig, og il dels rapporer fra deres konkurrener. Informasjon som jeg finner på hjemmesider, aviser, idsskrif og annen offenlig informasjon vil også bli bruk. Eer a informasjonen er samle, må maeriale bearbeides. Årsrapporer må omgrupperes il e mer invesorvennlig regnskap, for dereer å juseres for målefeil som har 7 Palepu, Healy og Bernard 2000

10 oppså i bokføringen. Dereer gjøres analyser for å få fram underliggende økonomiske forhold, som senere vil bli bruk il å predikere e framidsregnskap. De må også uarbeides en sraegisk analyse på bakgrunn av informasjonen som er ilgjengelig. Her analyseres både bransjen og bedrifen. U fra denne analysen kan man også få en viss indikasjon på hvordan markede vil bli i framiden. Sammen vil en regnskapsanalyse og en sraegisk analyse gi en mulighe for å lage e framidsregnskap for bedrifen. Denne budsjeeringen av framiden vil kunne gi e verdiesima baser på forskjellige verdseingsmodeller. Jeg velger å bruke o modeller baser på oalkapialen i bedrifen il å beregne mi verdiesima av Gresvig ASA. 3.2 Komparaiv verdseing Som e supplemen for den fundamenale verdseingsmodellen vil jeg bruke enkle alernaive verdseingsmeoder. De alernaive verdseingsmeodene finner e verdiesima ved hjelp av muliplikaorer fra komparaive bedrifer. Disse selskapene må være børsnoere, slik a man kan bruke markedsverdien il disse.

11 4. Sraegisk analyse I dee kapiele følger en sraegisk analyse av Gresvig og sporsbransjen i Norge. Alle opplysninger denne analysen er baser på er offenlig informasjon. 4.1 Eksern analyse: Den ekserne analysen er baser på Porer sin bransjeanalyse. Sammenhengen i denne bransjeanalysen er beskreve i figuren nedenfor. Poensielle akører i bransjen Leverandørers forhandlingssiuasjon Dagens konkurrener Trusselen fra nye akører som ønsker å eablere seg i bransjen Leverandører Trusselen om a subsiuerbare produker skal ersae våre varer eller jeneser Rivalisering blan eksiserende bedrifer i bransjen Subsiuer Kunder Kundenes forhandlings - siuasjon Figur 4.1 Porers five forces 8 Porers five forces beskriver fem konkurransekrefer som er avgjørende for lønnsomheen i en næring. Gjennom en analyse av disse 5 konkurransekrefene kan man få e bilde av hvor lønnsom en næring er. Om man prøver å få fram hvordan uviklingen i disse krefene vil bli framover, kan man si noe om hvordan lønnsomheen sannsynligvis vil uvikle seg Risiko for nyeableringer: Sporsbransjen besår av mange akører, men bare noen få kan beegnes som sore. Faren for nyeablering av foreak som vil kunne ukonkurrere de sore allerede eksiserende 8 Hill & Jones, 2004

12 akørene, vil jeg beegne som lien. Sannsynligheen er sørre ved eablering i Norge av e allerede eksiserende uenlandsk selskap. De jeg ser på som mes sannsynlig, er en eablering av de svenske selskape Sadium, som ekspanderer krafig uenfor Sveriges grenser Kundenes forhandlingskraf: Kundene i dealjhandelen er små og mange. Ingen av disse har noe særlig påvirkningskraf overfor prisene på produkene som selges. De enese kan være lag, foreninger eller spesielle kundegrupper som sudener som har mulighe il å presse fram særavaler med de forskjellige buikkene. Ser man uelukkende på kjededrifen i selskape, vil hver buikk som er ilknye kjeden, være en kunde for kjeden. Dee gjelder de buikkene som er selvsendige aksjeselskaper, som kun kjøper reigheer il å bære navne il kjeden. Disse er forholdsvis små i forhold il e selskap som Gresvig, men en avale med disse vil være gjensidig gunsig for begge parer. Så selvsendige forhandlere, har en viss forhandlingsmak overfor kjedekonsepene Leverandørenes forhandlingsmak: Når de gjelder leverandørenes forhandlingsmak, er den li varierende med anke på sørrelse og innflyelse. Leverandørene er avhengig av å få produkene sine u i så mange buikker som mulig, for dereer å ha mulighe il å selge sørs mulig kvanum. Her vil små og mellomsore bedrifer ha relaiv lien forhandlingsmak, mens de sørre og mer kjene bedrifene ha sørre forhandlingsmak. Jeg kan nevne leverandørene av foballusyr som e eksempel på dee makforholde. De små og mellomsore leverandørene som Umbro, Puma og Loo har ikke så sor forhandlingsmak overfor de forskjellige kjedene. Mens jeg vil ro a giganer som Nike og Adidas har en sørre forhandlingsmak. Disse giganene har konraker med de sørse sjernene, høye markedsføringskosnader og oppnår sor eerspørsel eer sine varer som følge av denne markedsføringen. Eerspørselen eer produkene il Nike og Adidas er gull verd for kjedene, som de kan nye god av i form av kundesrøm il buikkene. Kjedene vil i ilfellene med Nike og Adidas ikke presse så mye på prisene, men kanskje heller gå med på en mindre avanse for å kunne selge disse produkene. Selv om Umbro, Puma og Loo ikke er så sore a de kan sloss direke med Nike og Adidas, kanskje er mer fornøyde med bare å komme inn på markede.

13 Al i al vil nok de flese leverandører være mer avhengig av å kunne komme inn i buikkene og dermed u på markede, enn buikkene i bransjen er avhengig av disse merkene. Subsiusjonsmuligheen il varene fra leverandørene er i denne bransjen sor innen de flese yper ineresseområder. Kvalieen på er ofe veldig lik på samme vare fra de forskjellige leverandørene. E eksempel på dee er a Ole Einar Bjørndalen har vunne World Cup renn med både Madshus ski og Aomic ski Konkurranse fra subsiuer: Dealjforhandlerne i sporsbransjen selger produker fra leverandører il slubruker. Kjedeprofilene fungerer sor se som e bindeledd mellom leverandørene og dealjforhandlerne. Klare subsiuer il dealjforhandlerne eller kjedeprofilene finnes ikke eer min mening. De som er mulig å definere som konkurranse fra subsiuer, er glidningen som bransjen opplever. De finnes vel ikke noe klar definisjon på en sporsbuikk lengre, ei heller ikke hva som kreves som varesorimen i en sporsbuikk. COOP Obs har mer og mer få ypiske sporsarikler inn i si varesorimen, mange selskaper selger sporsarikler over ne, og de finnes lag og foreninger som har direke avaler med leverandører. Selv om de ikke finnes noe klar definisjon på sporsbransjen, kan disse defineres som mulige subsiuer il en radisjonell sporsbuikk Rivalisering blan eksiserende akører: Anall akører: De er cirka sporsbuikker i Norge, mens de finnes 6-7 sore kjedeprofiler. I denne markedsanalysen er de kjedeprofilene som er mes ineressan, og her er vel hovedkonkurrenene G-spor, Inerspor, Spor1, XXL, Mx-Spor, Sadion og Spor Direk. De o førsnevne eies av Gresvig, mens de o sisnevne er under Sadion. Alle er kjeder med forskjellig profil, men mye er lik og konkurransen er nokså hard mellom de forskjellige kjedene Konkurrenenes sørrelse og innflyelse Spor1 og XXL blir rukke fram i Gresvig ASA sin årsrappor fra 2004 med denne begrunnelsen; Spor1 u fra sørrelse og XXL u fra veks, markedsprofil og kosnadseffekivie

14 G-spor er den sørse akøren i markede med ca 220 buikker, som dekker ca 31% 9 av markede. Inerspor er den nes sørse akøren i Norge med sine 110 buikker, noe som dekker ca 17% av markede. Spor buikker, XXL 5 11 sormarkeder, MX-spor buikker, Sadion(inkl. SporDirek) ca buikker. Gresvig er forsa en klar markedsleder, men som vi ser av oversiken i forrige avsni, har også konkurrenene mange forhandlere i sine kjeder Markedsveks Fra 1971 il 2000 har iden vi bruker il idre og frilufsliv øk med 6% for menn og 17% for kvinner. De skal nevnes a i samme idsrom øke friiden med 22% for menn og 28% for kvinner. Dee viser a vi sadig får mer friid, og bruker noe av den økningen il idre og frilufsliv 14. Økningen i friid kan føre il øk forbruk av spors- og frilufsproduker og dermed en økning i markede. Økningen i friid er ikke den enese grunnen il markedsveks. Velsanden i Norge er sadig økende, og flere har mulighe il å forbruke mer spors- og friidsproduker. Dee kan være en annen årsak il markedsveks. Spors- og frilufsusyr kan regnes som luksusgoder, så økningen i kjøp av disse produkene vil øke med øk innek. En konsumen enderer ofe il å ha en høyere relaiv økning i forbruk av luksus goder enn andre goder ved inneksøkning. Trendene innen spor og frilufsliv er nå bli flere, og ofe mer usyrsrengende. Eksempelvis kan jeg nevne noe som er in nå for iden er klaring, kiing, jibbing og eksremsykling. Alle krever invesering i usyr, ofe kosbar usyr. De er særlig den yngre delen av befolkningen som uøver de nevne sporsgrenene. De vil absolu være posiiv for framiden il bransjen. Spor1, MX-spor og Sadion har alle ha en høy veks i omseningen de sise årene. Grunnen il dee ror jeg er a flere og flere forhandlere i bransjen går over fra å drive selvsendig il å bli en del av en kjede. Gresvig har ha jevn omsening i samme periode, med en lien omseningsøkning i kjededrifen. De er mulig økningen i omseningen il alle disse kjedene kan få en sopp, når de ikke er flere selvsendige forhandlere igjen. De blir mer og mer innvikle for en forhandler å så på egne bein, uen noe form for kjedeilknyning i årene framover. 9 Hjemmesiden il Gresvig 10 Hjemmesiden il Spor1 11 Hjemmesiden il XXL 12 Hjemmesiden il MX-spor 13 Hjemmesiden il Sadion 14 Trening, mosjon og frilufsliv, Odd Frank Vaage 2004

15 Hvordan markedsveksen vil være i årene framover, er vanskelig å foruse, men jeg har roen på a veksen i bransjen vil overgå normal veks de nærmese årene. Nye render oppsår sadig, så markede har forsa sor mulighe il å vokse Produkfokus og produkdifferensiering Hver av kjedene har forskjellig profil, og ønsker å framså på forskjellige måer. Som nevn under presenasjonen av Gresvig, vil G-spor forsøke å holde e produkspeker som reffer hele familien, mens Inerspor forsøker å ilfredssille de akive spors- og frilufsineressere menneskene med e mer spisse vareuvalg. Spor1 har som mål å være oalleverandør av spor- og frilufsproduker, opp produker il gunsige priser som ilfredssiller både elie og mosjoniser. Dee gjør Spor1 il en direke konkurren med både G-spor og Inerspor. Mx-Spor har som si kjedekonsep e løfe om å bevare særprege il alle buikker som inngår i deres kjedekonsep. De kan bevare si opprinnelige navn, og sin lokale ilpasning, noe som er veldig lik filosofien il Inerspor. Sadion er også e fullsorimen kjedekonsep som gir forhandlerne full frihe il å bevare si særpreg og lokale merkenavn. Alså mege lik kjedekonsepene il Mx-Spor og Inerspor. Forskjellen fra Mx-spor og Inerspor er a Sadion ikke krever felles produkkampanjer, noe som brukes mye i de o andre kjedekonsepene. De ser også u il a Sadion regner de allerede eksiserende merkenavne il forhandleren som serkere enn merkenavne Sadion. Spor Direk har e mer snever kjedekonsep enn de andre kjedene, for de søker mer direke mo foballklubber. Vareuvalge il dealjforhandlerne i denne kjeden er dermed veldig snever, og forhandlerne kan beegnes som nisjeforhandlere. XXL spor forsøker å holde e vareuvalg som dekker de aller flese behov il kundene. Al skal befinne seg under samme ak, og buikkene finnes kun i område rund Oslo. De forskjellige kjedene har il dels forskjellig visjon og mål når de gjelder produkfokus og produkdifferensiering. Alle er rivaler il Gresvig sine o kjedekonsep. MXspor og Spor1 er de sørse konkurrenene på landsbasis, mens XXL er en russel i Osloområde Kapasie og lagring Kjedene i sporsbransjen er alle kunder av leverandører, og fungerer som e mellomledd il kjøper. En sor endring av eerspørselen il e kjedekonsep vil alle kjedene

16 kunne akle. Enen de skulle være flere kunder hos deres forhandlere, eller pågang fra andre buikker for å komme inn i kjeden. Problemer vil oppså hvis en av kjedene har konrak med leverandører som ikke klarer å skaffe nok varer. Denne bransjen har som nevn idligere subsiusjonsmuligheer på de flese vareyper. De kjedene som har konrak med flere leverandører, vil ikke komme i noe problem ved en uvene veks i salge. Skulle de bli noe uvene økning i salge il Gresvig, har de både egne merkevarer de kan selge, samidig som de har supplerende leverandører for de flese vareyper Ugangsbarrierer/byekosnader for dealjisene For en vanlig kunde i en spors/friidsbuikk er ikke forskjellene mellom kjedene så veldig sor. Forskjellene kan være ved behov for spesielle varer, kunnskap eller lokalisering. Derfor er ikke ugangsbarrierene for en vanlig kunde særlig sor. Når de gjelder buikkene som er knye il de forskjellige kjedene, kan ugangsbarrierene være av sørre beydning. Hver av kjedene har forskjellige innkjøpsordninger, plassering av grossislager, kassesysem, design, il dels produkfokus og differensiering av varer. Ved skife av kjedeilhørighe må designe av buikken endres, noe som vil føre il øke kosnader. Likevel er de usikker om de er buikken eller kjeden selv som dekker kosnadene, og hvis de er kjeden som dekker disse vil ikke de ha beydning for buikken. Innkjøpsordninger og kassesysem innbærer en forandring for de ansae, og krever a de må lære noe ny. Sore endringer kan skape misnøyde blan de ansae, så de er en barriere som gjør de vanskelig å brye u av e kjedekonsep. De å følge en kjedeprofil og de produksorimene som følger med kjedeprofilen, renger ikke være en fordel for forhandlerne. De kan mise kunder, men også få nye kunder, så oal endring i kundemasse er vanskelig å foruse. Likevel mener jeg a en slukunde i Norge ikke har den sore kjedeilhørigheen når de gjelder sporsbuikker, men mer en leverandørilhørighe. Så hvis e skife av kjedeilhørighe fører il forandring av merkene som føres i buikkene, kan dee være en barriere for forhandleren. En ing Sadion rekker fram som er ineressan, er a de gir sine forhandlere mulighe il å bli medeiere i kjededrifen. De gir forhandlerne enda sørre inensiver for a kjededrifen fungerer, og a den uvikler seg i rikig rening. Ved en invesering i aksjekapialen il kjedekonsepe, vil ilhørigheen il kjeden være serkere enn ved en vanlig franchiseavale. De gir dermed forhandlerne sørre barrierer for å brye med kjededrifen.

17 Ugangsbarrierer ved å forlae bransjen Ugangsbarrierene il kjedene ved å forlae spors- og frilufsbransjen ser jeg på som sore. De har ofe lange konraker med sine forhandlere, og er veldig knye il bransjen. Hvis de så velger å gå fra bransjen, vil all goodwill de har opparbeide seg gjennom kjedenavnene være bore. Spesialieen il kjedene er selve kjededrifen, med salg il slubruker, logisikk, økonomisyring som vikige komponener. Ved avvikling i en bransje og bevegelse over i en annen bransje er de sor se kun kompeansen ved å drife en kjede som er igjen. De vil kreve lang id å komme seg u av denne bransjen og over il en annen bransje Konklusjon av eksern analyse: Akørene som befinner seg i bransjen har nokså sor forhandlingsmak overfor både kunder og leverandører. De er e viss press fra subsiuer som prøver å vinne deler av markede ved å ilføre spors- og frilufsproduker i allerede eksiserende vareuvalg. De er en fare for a uenlandske selskaper kan eablere seg på de norske markede. De kan eablere seg ved enen å komme inn med ege merkenavn, eller kjøpe opp eksiserende akører på de norske markede. Gresvig befinner seg i en bransje der konkurransen er sor, og sadig økende. Selve markede har ikke sore uviklingsmuligheer. De gjelder for Gresvig å holde på de forhandlerne de har i sin porefølje og prøve å vinne forhandlere fra konkurrenene ved å gi bedre avaler enn sine konkurrener. 4.2 SVIMA analyse: SVIMA er e verkøy for å analysere ressurser, og dermed danne forsåelse for hvilke av bedrifens ressurser som er dens varige konkurranseforrinn. Sjeldenhe: A konkurrenene ikke har ressursen i like mengder og kvalie som bedrifen selv Vikighe: Om ressursen er vikig for bedrifen Imierbarhe: Om ressursen er le å kopiere

18 Mobiliserbarhe: Om ressursen kan omdannes il økonomisk overskudd Approprierbarhe: Om bedrifen selv sier igjen med forjenesen eller om de er andre som sikker av med gevinsen Merkevarer: Gresvig besår som idligere nevn av o kjedekonseper, nemlig G-spor og Inerspor. Begge disse represenerer e serk merkenavn, som har eksiser i mange år. G-spor har vær kjen i Norge hel siden 1969, og sadig øk i anall buikker. Nå har de som idligere nevn i oppgaven ca 220 buikker over hele lande. I en undersøkelse ble Gresvig kåre il de 6. serkese merkenavne 15 i Norge, noe som sier mye om verdien av dee merkenavne. Inerspor er som nevn i e idligere kapiel verdens sørse sporskjede med buikker over hele verden. De alene indikerer a Inerspor er e serk merkenavn som vil vare lenge, og noe Gresvig kan dra nye av i framiden. Gresvig har vær dykig i sin sammensening av kjedene G-spor og Inerspor. Begge opererer i samme bransje, men likevel uen å være direke konkurrener. Grunnen il a de ikke er direke konkurrener, er a de saser på forskjellige kundesegmen. Gresvig klarer med kombinasjon av disse o kjedeprofilene å serve alle segmenene som søker spors- og frilufsusyr i Norge. Dee gir Gresvig en mulighe il å jene penger på hele spors- og frilufsbransjen Egne produker: Gresvig har i dag egne merkevarer som ugjør prosen av omseningen. På sik ønsker de å oppnå hele 50 prosen av omseningen dekke av egne merkevarer. Mange av disse er produser i Kina eller andre lavkosnadsland, noe som gir en lav innkjøpspris. De kan dereer oppnå høyere avanse ved salg av egne produker, enn ved salg av produker fra andre leverandører. G-spor har egne produker som Diaman, Head og Fjellspor Inerspor har egne produker som Firefly, Pro Touch, McKinley, eirel, TECNOpro, CrazyCreek, Nakamura og Online Dagens Næringsliv 25/11-05

19 Mange av disse merkene hos både G-spor og Inerspor er mer eller mindre e billig alernaiv il produkene fra de kjene inernasjonale leverandørene. Dee er mye av de samme vi ser i dagligvarebransjen, hvor kjedene prøver å selge sine egne varer som gir sørre profi. Gresvig har solg egne merkevarer i en lengre periode, og har e forsprang i forhold il mange av sine konkurrener Erfaring: Gresvig har en lang hisorie som srekker seg hundre år ilbake. De har vær sadig endringer i selskape, og de har vær mye endringer de sise 10 år. Gjennom alle årene de har dreve, og endringene de har gjennomfør, har Gresvig få solid erfaring som selskap. Særlig erfaringen il organisasjonssrukuren de har bygd opp. Gresvig har uvikle egen logisikk, daasysemer, regnskapshjelp og ruiner ved drif for sine kjedekonseper. Denne erfaringen som har før il uviklingen av organisasjonen vil sadig uvikles videre eersom de får ny erfaring. I 2002 gjorde Gresvig en effekiviseringsendring av hele konserne, noe som er e klar eksempel på a de sadig må forbedre seg for å oppreholde konkurranseforrinn Volum: Gresvig gir alle sine forhandlere mulighe il å besille varer fire ganger i åre. Varene blir besil på varemesser som eksiserer kun med dee som formål. På varemessene er varesorimene besem, og varene vil ha en måneders ledeid. Dee gir Gresvig mulighe il å besille sore kvanum, som gir dem en serk posisjon ved prisfasseelse. Reduser innkjøpspris gir påfølgende mulighe il å holde lav pris, eller få høyere avanse ved salg av produkene. De sore kvanume som blir kjøp og videre solg hos forhandlerne, kan også gi Gresvig en enere på salg i Norge. E eksempel på dee er de svenske urusyrsmerke Hagløfs, som kun selges i G-sporsbuikker Lokalisering: Både G-spor og Inerspor har forhandlere over hele Norge, og når dermed u il hele befolkningen. Dee er unik i forhold il mange av deres konkurrener som ofe kun konsenrer seg om visse områder. Spor1 er vel den enese av konkurrenene som er represener over hele Norge.

20 4.2.6 Oversik: Sjelden Vikig Ikke imierbar Mobiliser Approprierbar Merkevare Ja Ja Nei Ja Nei Egne produker Nei Ja Delvis Ja Nei Erfaring Ja Ja Ja Delvis Delvis Volum Ja Ja Ja Ja Ja Lokalisering Delvis Ja Nei Ja Delvis Oppsummering svima: Gresvig har mange ressurser som gir dem konkurranseforrinn, og mulighe for å være mer lønnsomme enn konkurrenene. Særlig har de forrinn ved si sore volum og erfaring. De kan unye sine o serke merkenavn og videreuvikle egne produker. Egne produker gir penger inn il Gresvig, i sede for il andre merkeleverandørene. Al dee kan gjøre Gresvig mer lønnsomme enn sine konkurrener i framiden. 4.3 Oppsummering og konklusjon av sraegi Eer bransjeanalysen og en inern ressursbaser analyse av Gresvig kan jeg nå si li om hvordan muligheene il Gresvig vil være i framiden. Gresvig er i dag klar markedsleder i bransjen, men begynner å få mange og serke ufordrere. Nesen alle forhandlerne i markede er knye il en kjede, og de blir sadig hardere kamp om de sise selvsendige forhandlerne. De er vikigere nå enn noen gang a Gresvig har en mer lønnsom kjedesrukur enn noen av sine konkurrener. Denne lønnsomheen kan de oppnå ved å unye sin erfaring og volum il de yerse ved å gi konkurransedykige innkjøpspriser il sine forhandlere. Merkenavnene er vikig å oppreholde, så de forsa kan rekke kunder il sine buikker. Lønnsomheen fra kjededrifen skal økes i framiden med blan anne økning av egne merker. Gresvig har absolu en mulighe il å holde unna for konkurrenene, og kan få en resulaveks i årene framover. Men de foruseer a de unyer sine ressurser full u, og oppreholder sin posisjon som markedsleder.

21 5. Trailing, omgruppering og jusering av regnskap I dee kapiele vil jeg endre de rapporere regnskape il Gresvig il å bli mer invesororiener. Førs må jeg gjøre en railing av de sise regnskapsåre, for å kunne få represenaive all for Trailingen vil bli bruk i min analyse videre i oppgaven. Jeg skal også omgruppere regnskape il å skille mellom drif og finansiering. Til slu vil jeg jusere for målefeil, for å oppnå e bes mulig analysegrunnlag. 5.1 Trailing av årsregnskap Årsregnskape il Gresvig ASA er ikke ferdig for 2005, derfor må jeg a ugangspunk i kvaralsrapporene. 3.kvaralsrappor har nå komme, men da min uregning av railing ble gjor hadde jeg bare 2.kvaralsrappor som hjelp for railing. Mine beregninger er av den grunn baser på informasjon fra 2.kvaral. Kvaralsrapporene er li mindre dealjere enn årsrapporene, så mange av posene i railing regnskape er baser på bese skjønn fra min side. Førs vil jeg vise fra railingen av resularegnskape for Gresvig. Denne er baser på 3. og 4. kvaral for 2004 og 1. og 2. kvaral for Vikige punker jeg har gjor for å forme railingen er som følger: Alle unormale poser fra 2004 regnskape er fjerne. De unormale posene gjelder kun for 2004, og vil ikke finne sed i Gresvig har forandre regnskapsrapporering fra NGAP il IFRS, noe som blan anne fører il a Gresvig ikke forseer å avskrive goodwill. Dee vil være omdiskuer, men kan forsvares u fra e invesors synspunk. De kan gjelde hvis bedrifen sadig generer ny goodwill, eller klarer å oppreholde eksiserende goodwill. Gresvig har o serke merkenavn i G-spor og Inerspor, og jeg foruseer a de vil oppreholder sin eksiserende goodwill. Skaekosnaden for railing åre er baser på skaesasen fra 2.kvaralsrappor, og mulipliser med resula før ska i hele railingsåre.

22 Trailingregnskape for T DRIFTSINNTEKTER Neo salgsinneker Andre drifsinneker Drifsinneker DRIFTSKOSTNADER Varekosnad Lønnskosnad Avskrivning drifsmidler, øvrige immaerielle eiendeler Andre drifskosnader Drifskosnader Drifsresula før unomrale drifsposer Unormal drifs res ula Drifsresula FINANSINNTEKTER/KOSTNADER Innek fra invesering i ilknye selskap Annen finansinnek Finanskosnader Neo finansposer Ordinær resula før skaekosnad Skaekosnad på ordinær resula Resula før minoriesineresser Minoriesineresser Årsresula Ta bell 5.1 Trailing av resulae il Grevig 2005 Trailingen av balansen il Gresvig ar ugangspunk i allene presener i 2.kvaral. Tallene som er presener i 2. kvaralsrappor er sammenslåe ved noen anledninger og ikke så dealjere som idligere årsregnskap. Jeg har derfor veke saldoposene med samme vek som for 2004 der de er nødvendig, kun for å få e bedre bilde av den omgrupper balanse for railingåre Vekingen har vær gjor på finansielle anleggsmidler. På langsikig gjeld har jeg baser railing allene på skjønn. Balansen for Gresvig ble som følger:

23 BALANSE FOR GRESVIG Eiendeler: T Gjeld og Egenkapial T ANLEGGSMIDLER EGENKAPITAL Varemerker Aksjekapial Andre immaerielle eiendeler Overkursfond Usa skaefordel Sum innsku egenkapial Goodwill Avsa ubye Sum immaerielle eiendeler Annen egenkapial Bygningsinnredning Minoriesineresser 0 0 Drifsløsøre,invenar og lignende Sum egenkapial Sum varige drifsmidler GJELD Invesering i ilknye selskap Pensjonsforplikelser Lån il ilknye selskap Usa ska Invesering i aksjer og andeler Andre avseninger for forplikelser Andre fordringer Konveribel obligasjonslån Sum finansielle anleggsmidler Gjeld il krediinsiusjoner Sum anleggsmidler Øvrig langsikig gjeld OMLØPSMIDLER Sum langsikig gjeld Varer Gjeld il krediinsiusjoner Kundefordringer Leverandørgjeld Andre fordringer Bealbar ska Inveseringer 0 0 Skyldig offenlige avgifer Bankinnskudd, konaner og lignende Annen korsikig gjeld Sum omløpsmidler Sum korsikig gjeld SUM EIENDELER SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tabell 5.2 Trailing av balansen il Gresvig Omgruppering 17 Årsrapporene il Gresvig framsiller e resula og balanse som er kredioriener. For å vurdere Gresvig si regnskap u fra e invesors såsed må jeg omgruppe regnskape. Denne omgrupperingen foregår i fire seg: 1. Omgrupper de avsa ubye fra korsikig renefri gjeld il egenkapial. 2. Karlegg diry surplus og dermed de fullsendige neoresulae il egenkapialen. Med diry surplus mener jeg direke føringer mo egenkapial som ikke har bli resulafør i resularegnskape. 3. Skill mellom de normale og de unormale resula i uvide beydning, og fordel skaekosnaden på de normale og unormale resulae. 4. Grupper poser i resularegnskape og balansen klar i drifs og finansposer, og fordel skaekosnaden på drifsresulae, finansinneker og -kosnader. Omgrupperingen jeg har gjor, har fulg de 4 segene ovenfor. Spesielle poser jeg kan nevne er førs i resula regnskape: Normal skaesas har jeg sa il 28%. Tidligere drifsskaesaser spriker mye og jeg kom fram il e gjennomsni på 63%. Dee føler jeg er unormal høy, så jeg velger derfor å bruke 28% i de omgruppere regnskape. De vil bli en differanse mellom 17 Forelesningsnoaer BUS 425, forelesning 5, plansje 9, vår 05

24 bokfør drifsskaesas, og den skaesasen jeg har valg å bruke. Denne differansen vil bli ilfør de unormale resulae, som unormal ska på normal resula. Andre poser som er sa il unormale, er nedskriving og omsrukurering. De normale posene har jeg fordel på drif og finans Resula fra ilknyede selskaper kommer som egen pos i drifsresulae. De er på grunn av a man må skille dee u fra egenvirksomhe. Neo beal ubye blir beregne u fra endringen i egenkapial og fullsendig resula il egenkapial. Omgrupper resularegnskap: T Drifsinneker DI Drifskosnader DK = Drifsresula i egen virksomhe DR Drifsrelaer ska i egen virksomhe DSK = Neo drifsresula i egen virksomhe NRD Neoresula fra drifsilknyede virksomheer NRT = Neo drifsresula NDR Neo finansinnek NFI = Neoresula il sysselsa kapial NRS Neo finanskosnad NFK Neo minoriesresula NMR = Neoresula il egenkapial NRE Unormal neo drifsresula UNDR Unormal neo finansresula UNFR = Fullsendig neoresula il egenkapial FNR Neo beal ubye NBU = Endring i egenkapial ^EK Tabell 5.3 Omgrupper resularegnskap for Gresvig Den omgruppere balansen skiller eiendeler og gjeld som er knye il drifen av selskape med eiendeler og gjeld som kun er finansielle. For Gresvig har dee vær nokså grei å skille med bakgrunn av allene i årsrapporene. Fordelingen il drif og finansiering har jeg forusa il å bli som følger: Drifsrelaere anleggsmidler Drifsrelaere omløpsmidler Finansiell anleggsmidler Varemerker Varer Invesering i ilknye selskap Andre immaerielle eiendeler Kundefordringer Lån il ilknye selskap Usa skaefordel Andre fordringer Invesering i aksjer og andeler Goodwill Andre fordringer Bygningsinnredning Drifsløsøre,invenar og lignende Finansielle omløpsmidler Egenkapial Langsikig drifsrelaer gjeld Inveseringer Aksjekapial Pensjonsforplikelser Bankinnskudd, konaner og lignende Overkursfond Usa ska Minoriesineresser Avsa ubye Andre avseninger for forplikelser Minoriesineresser Annen egenkapial Korsikig drifsrelaer gjeld Langsikig finansielle gjeld Korsikig finansiell gjeld Leverandørgjeld Konveribel obligasjonslån Gjeld il krediinsiusjoner Bealbar ska Gjeld il krediinsiusjoner Annen korsikig gjeld Skyldig offenlige avgifer Øvrig langsikig gjeld

25 Gruppering ovenfor gir denne omgruppere balansen: SKK - BALANSE T Drifsrelaere anleggsmidler DAM Langsikig drifsrelaer gjeld LDG = Neo anleggsmidler NAM Drifsrelaere omløpsmidler DOM Korsikig drifsrelaer gjeld KDG = Drifsrelaer arbeidskapial DAK NETTO DRIFTSEIENDELER NDE Finansielle anleggsmidler FAM Finansielle omløpsmidler FOM = FINANSIELLE EIENDELER FE SYSSELSETTE EIENDELERSSE EGENKAPITAL EK MINORITETSINTERESSER MI Langsikig finansiell gjeld LFG Korsikig finansiell gjeld KFG = FINANSIELL GJELD FG SYSSELSETT KAPITAL SSK Tabell 5.4 Omgrupper balanse for Gresvig Analyse og jusering av målefeil 18 De omgruppere regnskape er ikke perfek for invesor analyse, for de vil høys sannsynlig inneholde målefeil. Eersom ikke alle verdiene er sa il virkelig verdi, må noen juseringer gjøres for å få e mer virkelighesnær bilde av de underliggende økonomiske forholdene i bedrifen. Målefeil kan deles inn i re yper. Type 1 er målefeil mellom korrek hisorisk kos og virkelig verdi. Type 2 er målefeil mellom god regnskapsskikk og korrek hisorisk kos. Type 3 er målefeil på grunn av kreaiv regnskapsføring. Når de gjelder Gresvig ser jeg ikke noe i årsrapporene som ilsier a bokføringen fører il så mye målefeil i analysen min. Gresvig har eksiser i mange år, og jobber sadig for å bli mer effekive. I bedrif som Gresvig kan dermed målefeil av ypen 1 og 2 ofe viske hverandre u, så de er bedre å la være å jusere for disse målefeilene. Målefeil av ype 3, kreaiv regnskapsføring, ser jeg ingen klar grunn il a skal eksisere. Jeg ser heller ingen egn il opplåse poser i regnskape. E ilfelle vil jeg uanse jusere, som hel klar er bokfør il feil verdi, nemlig pensjonsforplikelsene. Her er den virkelige verdien oppfør i noene i årsrapporen, men ikke bokfør il virkelig verdi. Denne juseringen har jeg vis nedenfor, og disse juseringene er allerede før inn i de omgruppere regnskape fra forrige delkapiel. 18 Forelesningsnoaer BUS424, høs 05

26 Jusering av pensjonsforplikelsene il Gresvig 1) Balansen Virkeligverdi pensjonskrav ? - Virkeligverdi pensjonsfond ? = Neo pensjonskrav il virkelig verdi Ikke balansefør gjeld (1 182) 240 (1 058) = Balansefør neo pensjonskrav > Gir effek på: neo drifseiendeler før ska (891) (4 209) (3 430) (3 923) (240) (3 978) (3 978) usa ska (249) (1 179) (960) (1 098) 331 (67) 296 (1 114) (1 114) - neo drifseiendeler (642) (3 030) (2 470) (2 825) 851 (173) 762 (2 864) (2 864) = egenkapial (642) (3 030) (2 470) (2 825) 851 (173) 762 (2 864) (2 864) 2) Resula > Gir effek på: unormal drifsresula (3 318) 779 (493) (1 422) (5 036) - - endring i usa ska (929) 218 (138) (398) 363 (1 410) - = unormal neo drifsresula (2 389) 561 (355) (1 024) 935 (3 626) - Tabell 5.5 Jusering av pensjonsforplikelser Som abellen ovenfor viser har denne juseringen en endring av egenkapialen. Den vil få mosa endring på langsikig drifrelaer gjeld. De unormale resulae vil også bli påvirke av denne endringen.

27 6. Analyse av risiko I denne analysen av risiko, vil jeg med bakgrunn i de omgruppere rapporere regnskapsdaa vise noen forholdsall som indikerer likvidie, solidie og renabilie hos Gresvig. Tallene gir lien informasjon i absolu form, derfor vil jeg knye dem opp mo ommelfingerregler, uvikling og bransjedaa. Gresvig er den hel klar sørse akøren i de norske markede. Se i forhold il andre kjedekonsepene har de drifsinneker fra kjededrif som er ca 10 ganger så sore som nærmese konkurren. Dee kan virke som de er i en hel annen liga, og dermed ikke mulig å sammenligne forholdsall med de andre i bransjen. Dee mener jeg er feil. Konkurrenene il Gresvig i Norge har alle voks de sise 5-6 årene, og kan bli en russel for Gresvig i framiden. De jeg har bruk som grunnlag for e bransjesni er rapporere regnskapsall fra Spor1, MXspor og Sadion fra Disse regnskapene er hovedsakelig kun veklag kjededrifen, noe som igjen gjenspeiler Gresvig si regnskap. Her burde jeg også ha med regnskapene il XXL, men de rapporere allene har for mye søy il a jeg kan bruke dem il sammenligning. Alle formeler som er bruk i dee kapiele, bruker all fra de omgruppere regnskape vis i kapiel 5. Formlene inneholder mange resula- og kapialbenevnelser, og de omgruppere regnskape viser sammenhengen mellom disse Likvidiesanalyse Likvidiesanalysen vil gi meg e bedre innblikk i hvordan den korsikige likvidiesilsanden er hos Gresvig. Jeg har valg å se nærmere på likvidiesgrad 1 og renedekningsgraden. Likvidiesgrad1 viser om bedrifen har nok likvide midler il å bejene den korsikige gjelden. Likvidiesgrad1 finner jeg ved hjelp av denne formelen: Likvidiesgrad1 = DOM KDG + FOM + KFG DOM = Drifsrelaere omløpsmidler FOM = Finansielle omløpsmidler KDG = Korsikig drifrelaer gjeld KFG = Korsikig finansiell gjeld Diagramme som følger under, viser uviklingen i likvidiesgrad1 hos Gresvig og bransje snie i Norge.

28 Likvidiesgrad 1 Verdi 2,5 2 1,5 1 0,5 Bransjesni Gresvig T År Diagram 6.1 Likvidiesgrad 1 il Gresvig og Bransjen Diagramme over sier mye om likvidiesuviklingen il Gresvig de sise årene. Den har vær sigende, og har nå verdier over 2. Dee beyr a Gresvig sine omløpsmidler er de dobbele av den korsikige gjelden il bedrifen. De viser a den korsikige likvidieen il Gresvig er bra, og ser u il å være mer likvide enn sine konkurrener. I årsrapporen for 2004 rekker Gresvig fram a likvidieen er bedre som e av hovedpunkene. De yder på a de har en ønske uvikling på dee område, og vil fokusere på dee i framiden også. Likevel kan de diskueres om de er behov for så mye likvide midler. Gresvig har relaiv se mye mer enn sine konkurrener, og kanskje den opimale mengden likvider vil være lavere enn dagens mengde. På grunn av a de er drifsrelaere inveseringer som genererer avkasning i bedrifen. Oslo Børs har e sni(median) på 1, for bransjen handel, som vil være e naurlig sammenligningsgrunnlag for Gresvig ASA. Dee indikerer a Gresvig de sise årene har uvikle en likvidiesgrad som er høyere enn snie i bransjen, og har kanskje en høyere likvidie enn nødvendig. Jeg bruker også renedekningsgraden for å få e bedre innblikk i Gresvigs likvidie. Den vil si meg om bedrifens evne il å dekke renekosnadene. Renedekningsgraden finner jeg ved hjelp av denne formelen: Re nedekningsgrad = NRE + NMR NFK + NFK NRE = Neoresula il egenkapial NMR = Neoresula il minorie NFK = Neo finanskosnader Renedekningsgraden, er som formelen foreller en indikaor på hvor sor neoresulae il egenkapial og minoriesineresser er i forhold il neofinansielle kosnader. 19 BUS425 Forelesning 9, plansje 39 vår 05

29 Renedekningsgrad Verdi Bransjesni Gresvig T År Diagram 6.2 Renedekningsgrad for Gresvig og bransjen I diagramme over ser vi a Gresvig har en posiiv uvikling i analyse perioden. De har gå fra å være ca 0 il gode posiive verdier. Bransjeallene ligger li over Gresvig sine all, og uviklingen har vær nokså parallell med Gresvig sin uvikling. Selv om Gresvig har en renedekningsgrad som er lavere enn sine konkurrener, er de vanskelig å si noe konkre i dee ilfelle eersom uviklingen er lik. Oslo Børs har for bransjen handel en median for Renedekningsgrad lik 0, i årene Dee er skremmende lav for hele bransjen handel. I samme periode som allene fra Oslo Børs hadde Gresvig e høyere sni, dee var på 1, Solidiesanalyse Denne analysen viser hvor god ruse Gresvig er il å åle ap i framiden. Analysen beregnes på bakgrunn av denne formelen: Egenkapialprosen = EK + MI SSK + NUS + DG EK = Egenkapial MI = Minoriesineresser NUS = Neo usa ska SSK = Sysselsa kapial DG = Drifsrelaer gjeld Egenkapial uviklingen il Gresvig og den analysere delen av bransjen ble som følger: Egenkapialprosen 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % T År Bransjesni Gresvig Diagram 6.3 Egenkapialprosen for Gresvig og bransjen fra T 20 BUS425 Forelesning 9, plansje 42 vår 05

30 Likvidiesuviklingen il Gresvig har, som vis i forrige delkapiel, vær posiiv. Dee gjelder også for egenkapialprosenen, noe som viser a Gresvig har bli mer solid de sise årene. Gresvig ble ilfør en del kapial i Som diagramme viser forbedre egenkapialprosenen seg mye dee åre. Årene eer 2002 har egenkapialprosenen vær sabil, og Gresvig har vær mer solid enn sine konkurrener. Egenkapialprosenen på Oslo Børs for bransjen handel ( ) var på ca 40% 21. Gresvig har i samme idsrom e sni på 28%. Dee snie er klar lavere enn bransjen, og viser a Gresvig hadde e problem med solidieen. 6.3 Renabilie Renabilie er e mål på hvor mye verdi som skapes av kapialen som finnes i bedrifen. De er o yper renabilie jeg vil analysere, nemlig avkasningen på egenkapialen, og avkasningen på drifskapialen. Renabilieen il neodrifskapial finner jeg ved hjelp av denne formelen: Neodrifskapialrenabilie = NDK 1 NDR ΔNDK NDR + 2 NDR = Neo drifsresula NDK = Neo drifskapial Renabilieen fra drifskapialen vises i diagramme under. Neo drifsrenabilie 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Bransjesni Gresvig 0 % -5 % T År Diagram 6.4 Neodrifskapial for Gresvig og bransjen fra 1998 il 2005T Diagramme ovenfor viser a neodrifsrenabilieen il Gresvig har sege gjennomsnilig fra 1998 il 2005T, noe som er mege posiiv. Verdiene Gresvig hadde fram il 2001 var virkelig dårlige, og ga ingen avkasning på kapialen som er inveser i bedrifen. Endringen som skjedde i 2002 virke som de ga en posiiv ringvirkning. De sise årene ser de 21 BUS425 Forelesning 9, plansje 57, vår 05

31 u il a de også har nådd snie il sine konkurrener, noe som viser a de er konkurransedykige på avkasning. Renabilieen il egenkapialen finner jeg ved hjelp av denne formelen: Egenkapialrenabilie = EK 1 NRE ΔEK + NRE 2 Diagramme under viser uviklingen i egenkapialrenabilieen il Gresvig og bransjen. NRE = Neoresula il egenkapial EK = Egenkapial EK-renabilie 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % -20,00 % År Gresvig Bransjesni Diagram 6.5 egenkapialrenabilie for Gresvig fra 1998 il 2005T Diagramme ovenfor viser mye av de samme som neodrifsrenabilieen viser. Gresvig har ikke en god renabilie før i 2002, men eer de er uviklingen på e god nivå. Likevel har de en mye lavere renabilie enn snie il bransjen. Konkurrenene il Gresvig har ha mye mer veks enn Gresvig de sise årene, mens Gresvig viser mer a de er i en moden fase. De kan forsvare de a de har en lavere renabilie enn konkurrenene, og a konkurrenene ikke kan forvene a den høye renabilieen er vedvarende. 6.4 Syneisk raing Sandard & Poor s har en klassifisering av selskaper u fra forholdsall. Hver verdi av e forholdsall gir selskape en karaker u fra en oppgi skala. Karakerene Sandard & Poor s bruker, går fra AAA(bes) il D(dårligs). Til slu vil e sni av karakerene gi selskape en oalkaraker som brukes ved vurdering av konkursrisiko og kredirisikofakor. Denne raingen il Sandard & Poor s vil jeg bruke på Gresvig, og u fra den bedømme konkursrisikoen il selskape.

32 Syneisk raing: Likvidiesgrad 1: BBB BBB BB BBB BBB BBB BBB BBB Renedekningsgrad: CCC B CCC B A A AA AA Egenkapialprosen: B B B B BBB BBB BBB BBB Neodrifsrenabilie: CC B CCC B A BBB A A Vekasni: Raing i sni: CCC B CCC B BBB BBB BBB BBB BBB Vek: 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25 Konkurssannsynlighe: 30,85 % 6,08 % 30,85 % 6,08 % 0,37 % 0,37 % 0,37 % 0,37 % 0,37 % Kredirisikofakor: ,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Tabell 6.1 Syneisk raing for Gresvig Ovenfor har jeg rae Gresvig ved å se nøye på de fire forholdsallene lise opp i abellen.. Forholdsallene er sammenligne med Sandard & Poor s 22 sine raingabeller. Hver år har jeg gi de fire forholdsallene en karaker, og snie av disse fire gir en samle raing for hver år. Senere har jeg veke disse årsraingene, med mes vek på de sise o årene, og ender opp med e sni som er represenaiv for Gresvig. Dee snie viser a Gresvig er en bedrif som er kvalifiser il BBB, noe som gir en konkurssannsynlighe på 0,37%. Konkurssannsynligheen gjelder for konkurs innen e år. Ved hjelp av risikofri rene, kan kredirisikopremien brukes som en muliplikaor il å beregne passende gjeldsrenekrav. Den informasjonen som analysen beskreve over gir oss, er a Gresvig nå befinner seg i en siuasjon der hvor sannsynligheen for konkurs er relaiv lien. Når konkursrisikoen er så lien som hos Gresvig, vil de også gi en lav kredirisikofakor. Kredirisikofakor er den risikopremien långivere legger il for konkursrisiko ved fasseelse av krav på ulån kapial. 22

33 7. Analyse av lønnsomhe og veks I dee kapiele vil jeg førs se på kravene som bør silles il kapialavkasningen hos Gresvig. Dereer se nærmere på renabilieen il Gresvig, for så å sammenligne disse. Til slu vil jeg se på veksen som Gresvig har oppnådd i analyse perioden. Denne veksen vil være en indikaor på videre veks. 7.1 Krav il avkasning på egenkapial I dee kapiele vil jeg dermed se nærmere på krave eierne vil sille il avkasingen på egenkapialen i Gresvig. Kravene vil jeg senere sammenligne med renabilieen og se om Gresvig klarer å jene en såkal superprofi uover krave. Beregningen av avkasingskrave er vikig i verdseelsen av Gresvig på grunn av a de brukes i o vikige sammenhenger: En invesor krever å få en avkasning som er i samsvar med avkasning på ilsvarende inveseringer med samme risiko. Dee krave vil sammenlignes med renabilieen il Gresvig, for å avdekke evenuell superprofi. Kravene kan også brukes som en diskoneringsrene for å flye verdier fra en periode il en annen. De vil jeg bruke ved å neddiskonere beregne framidig verdi på egenkapialen. For å finne egenkapialkrave har jeg bruk kapialverdimodellen(capm): Avkasningskrav = risikofri rene + risiskopremie * bea + likvidiespremie Risikofri rene Risikofri rene har bli beregne u fra 3 måneders nominell nibor(norwegian InerBank Offered Rae)rene 23. De er alså rena som bankene ilbyr il hverandre. Der har jeg bruk de månedlige rapporere allene, og regne u e sni for hver år. Niborrena har i ugangspunke e lie risikoillegg, og jeg velger å see de risikoillegge lik 10%. Risikoillegge har jeg fjerne fra hver år. De som blir igjen er risikofrirene for alle disse årene, og snie for hele analyse perioden er på 4,66%. Grunnen il a jeg har bruk nominell rene skyldes a renabilieen il selskape er nominell. 23 Hene fra saisikk på

34 7.1.2 Risikopremie Risikopremie er differansen mellom forvene markedsavkasning og risikofri rene. Kapialverdimodellen anar a invesorer er risikoaverse, og de krever dermed en avkasning på risiko uover risikofri rene. Denne risikopremien har Thore Johnsen, professor ved NHH, esimer hel ilbake il Jeg velger å bruke disse esimere verdiene for hver år i min analyse periode Beaverdi Beaverdi er e mål på den sysemaiske risikoen som er knye il selskape i forhold il markedsporeføljen. Dagens næringsliv har en bea baser på de sise 12 måneder på 0,70 (02/11-05). Ved å bruke Børsprosjeke NHH sin beakalkulaor, finner jeg en bea over hele analyse perioden lik 0,53. De vil være e mye bedre esima på Beaverdien il Gresvig. U fra Merril Lynch sin formel bør man veke beaesimae mo markedsbeaen. De gir dee resulae: 2/3*0,53 + 1/3*1 = 0,687 Beaesimae som er funne her, har jeg bruk for å beregne jusere beaverdier for de foregående år. Jeg renger de for å finne avkasningskrave il egenkapialen. Neo drifsbea: T 97-05T Eienkapialbea 0,998 1,031 1,313 1,265 0,464 0,525 0,423 0,588 0,687 * EK/NDK 0,287 0,293 0,231 0,240 0,644 0,578 0,717 0,516 0,438 + Minoriesbea 0,998 1,031 1,313 1,265 0,464 0,525 0,423 0,588 0,687 * MI/NDK 0,017 0,001 0,000 0,000 0,010 0,000 0,000 0,000 0,004 + Neo finansiell gjeldsbea 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 * NFG/NDK 0,696 0,706 0,769 0,760 0,346 0,422 0,283 0,484 0,558 = Neo drifsbea 0,303 0,303 0,303 0,303 0,303 0,303 0,303 0,303 0,303 Tabell 7.1 Sammenheng mellom beaverdiene il Gresvig EK/NDK = Egenkapialvek i forhold il neo drifskapial. MI/NDK = Veken il minoriesineressene i forhold il drifskapial NFG/NDK = Veken il neo finansiell gjeld i forhold il neo drifskapial Verdiene er hene fra omgrupper regnskap kapiel 5. Forklaring sise kolonne i abellen: Egenkapial beaen er den esimere beaen for analyseperioden. Minoriesbeaen er lik som egenkapialbeaen Alle vekene er e gjennomsni over analyseperioden. Tabellen ovenfor viser a neodrifsbea er konsan over hele analyse perioden. De kommer av Miller&Modigliani sin uredning: The value of a company is no depending on how he company is financed. Selv om dee er urealisisk med anke på konkurskosnader ved høy gjeldsgiring, velger jeg å finne den jusere egenkapialbeaen med denne

35 foruseningen av fas neodrifsbea. Neo drifsbeaen for alle årene i abellen ar ugangspunk i verdien funne i kolonnen hel il vensre i abellen. I denne abellen har jeg også forusa neofinansiell gjeldsbea lik null, på grunn av a jeg foruseer denne er risikofri. Foruseningene jeg har sa med anke på neo drifsbea, og neofinansiell gjeldsbea, er på plass i abellen. Med bakgrunn i disse foruseningene er de enkel å finne egenkapialbeaen. Den vil variere med hvordan bedrifen er finansier Likvidiespremie Likvidiespremie il Gresvig vil være nokså lav. Gresvig er blan de mins likvide aksjene på Oslo Børs, så jeg seer verdien il 2,5%. Uen å ha en god begrunnelse for de, men regner de som en vanlig likvidiespremie på mindre likvide aksjer. Jeg foruseer a den vil være den samme over hele analyse perioden Oppsummering av krav il avkasning på egenkapial Tabellen nedenfor seer sammen al jeg har komme fram il i de foregående delkapielene T 97-05T Sni 3 mnd nominell Niborrene: 5,79 % 6,54 % 6,75 % 7,23 % 6,91 % 4,10 % 2,00 % 2,11 % 5,18 % - Risikoillegg; 10% 0,58 % 0,65 % 0,67 % 0,72 % 0,69 % 0,41 % 0,20 % 0,21 % 0,52 % = Risikofri rene før ska 5,21 % 5,88 % 6,07 % 6,50 % 6,22 % 3,69 % 1,80 % 1,90 % 4,66 % - 28% ska 1,46 % 1,65 % 1,70 % 1,82 % 1,74 % 1,03 % 0,51 % 0,53 % 1,30 % = Risikofri rene eer ska 3,75 % 4,24 % 4,37 % 4,68 % 4,48 % 2,66 % 1,30 % 1,37 % 3,35 % + Juser bea 0,998 1,031 1,313 1,265 0,464 0,525 0,423 0,588 0,687 * Risikopremie eer ska 5,00 % 5,60 % 7,30 % 4,20 % 2,40 % 3,30 % 5,40 % 6,20 % 4,93 % + Likvidiespremie 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % = Egenkapialkrav 11,24 % 12,51 % 16,46 % 12,49 % 8,09 % 6,89 % 6,08 % 7,51 % 10,16 % Tabell 7.2 Egenkapialkrav for Gresvig 98-05T Ved bruk av CAPM ser vi hvordan egenkapialkrave har forandre seg over årene, og gir e sni på 10,16%. Dee er mye over risikofri rene, så krave gjenspeiler a de er knye en viss risiko ved invesering i Gresvig. Minoriesineressene il Gresvig vil få en illikvidiespremie, pga a aksjene deres ikke er så likvide som majorieen. Denne illikvidiespremien velger jeg å see lik 2%, noe som gir minorieskrav = egenkapialskrav + 2%

36 7.2 Krav il avkasning på drifskapial Sysselsakapialkrav og neodrifskrav er o mål på krav som ar hensyn il alle inveseringer i bedrifen som gjeld, egenkapial og minoriesineresser. For å finne kravene må jeg førs finne beaverdiene il finansiell gjeld og finansielle eiendeler. Dereer finne krav på eiendeler og gjeld Avkasningskrav il finansiell gjeld, eiendeler og neofinansiell gjeld De førse jeg vil finne i dee avsnie er beaverdier il finansielle eiendeler(β FE) og finansiell gjeld(β FG). Disse finner man ved å bruke o enkle formler: β FE = Inveseringer/Finansielle eiendeler, β FG = Inveseringer/Finansiell gjeld Vekene som beregnes i abellen under er finansiell gjeld eller finansielle eiendeler, veke i forhold il neofinansiell gjeld. Neofinansiell gjeld er finansiell gjeld minus finansielle eiendeler. Neo finansiell gjeldsbea foruseer jeg a er risikofri. Beaverdiene vises i abellen under: Finansielle beaverdier: T 97-05T β FG 0,014 0,040 0,051 0,072 0,142 0,140 0,115 0,097 0,084 * Finansiell gjeldsvek 1,096 1,154 1,159 1,190 1,914 1,436 2,233 1,287 1,434 - β FE 0,155 0,301 0,372 0,454 0,298 0,461 0,207 0,436 0,336 * Finansiell eiendelsvek 0,096 0,154 0,159 0,190 0,914 0,436 1,233 0,287 0,434 = Neo finansiell gjeldsbea 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Tabell 7.3 Finansielle beaverdier for Gresvig Videre brukes beaverdiene i abellen il å finne risikoillegge som legges på den risikofrie renen. Premie for sysemaiskrisiko = β FG * risikopremien i markede Premie for kredirisiko = kredirisikofakor * risikofri rene Jeg kan nå beregne finansiel gjeldskrav: Finansielle gjeldskrav: T 97-05T Syneisk raing CCC B CCC B BBB BBB BBB BBB BBB Risikofri rene eer ska 0,037 0,042 0,044 0,047 0,045 0,027 0,013 0,014 0,034 + Premie for sysemaisk risiko 0,001 0,002 0,004 0,003 0,003 0,005 0,006 0,006 0,004 + Premie for kredirisiko 0,112 0,042 0,131 0,047 0,018 0,011 0,005 0,005 0,013 = Finansiel gjeldskrav 0,151 0,087 0,179 0,097 0,066 0,042 0,024 0,025 0,084 Tabell 7.4 Finansiel gjeldskrav for Gresvig 98-05

37 Eer jeg har funne finansiel gjeldskrav velger jeg å finne finansiel eiendelskrav. Denne blir veke u fra kravene il konanene, fordringene og inveseringene som de finansielle eiendelene besår av. De forskjellige kravene er som følger: Konan krav følger risikofri rene, på grunn av dee ofe er bankinnskudd. Finansiell fordringskrav har jeg valg å være risikofrirene pluss e illegg på 2%. Denne verdien har jeg sa med bakgrunn i a de flese bedrifer har BBB som raing, og denne gir en kredirisikofakor lik 0,4. Snie på risikofri rene over analyse perioden er 3,4%, som gir en kredirisikopremie på 1,3%(3,4*,04). Denne føler jeg a er noe lav, derfor seer jeg den lik 2% i sede for. Inveseringskrave seer jeg lik markedsavkasningen. Noe som vil være e fornufig krav på inveseringer. Fiansiel eiendelskrav: T 97-05T Konankrav 0,037 0,042 0,044 0,047 0,045 0,027 0,013 0,014 0,034 * Konanvek 0,529 0,220 0,173 0,162 0,454 0,009 0,526 0,003 0,259 + Finansiel fordringskrav 0,057 0,062 0,064 0,067 0,065 0,047 0,033 0,034 0,054 * Finansiell fordringsvek 0,316 0,479 0,455 0,384 0,248 0,530 0,267 0,561 0,405 + Inveseringskrav 0,087 0,098 0,117 0,089 0,069 0,060 0,067 0,076 0,083 * Inveseringsvek 0,155 0,301 0,372 0,454 0,298 0,461 0,207 0,436 0,336 = Finansiel eiendelskrav 0,052 0,069 0,080 0,074 0,057 0,052 0,030 0,052 0,058 Tabell 7.5 Finansiel eiendelskrav for Gresvig Eer a jeg har funne de finansielle kravene il Gresvig, er de mulig å få fram noen verdier for de neo finansielle gjeldskrave. Formelen som brukes for å få fram disse verdiene er som følger: FG nfgk = fgk * fek * NFG FE NFG nfgk = neo finansiel gjeldskrav fgk = finansiel gjeldskrav fek = finansiel eiendelskrav FG = finansiell gjeld FE = finansielle eiendeler NFG = neo finansiell gjeld Verdiene finnes i abellen under og forkorelsene er de samme som for formelen over. Neo finansiel gjeldskrav: T 97-05T Krav il fiansiell gjeld 0,151 0,087 0,179 0,097 0,066 0,042 0,024 0,025 0,084 * FG/NFG 1,096 1,154 1,159 1,190 1,914 1,436 2,233 1,287 1,434 - Krav il finansielle eiendeler 0,052 0,069 0,080 0,074 0,057 0,052 0,030 0,052 0,058 * FE/NFG 0,096 0,154 0,159 0,190 0,914 0,436 1,233 0,287 0,434 = Krav il neo finansiell gjeld 0,160 0,090 0,194 0,101 0,074 0,037 0,018 0,018 0,095 Tabell 7.6 Neo finansiel gjeldskrav for Gresvig Neo drifskrav

38 Alle krav og bea verdier som er beregne i de foregående delkapielene, gjør de relaiv enkel å komme fram il e neo drifskrav. Under gjengir jeg abellen som viser vekene som fører fram il neo drifskrav baser på egenkapial, minoriesineresser og neo finansiell gjeld. Neo drifskrav: T 97-05T Egenkapialkrav 0,112 0,125 0,165 0,125 0,081 0,069 0,061 0,075 0,102 * EK/NDK 0,287 0,293 0,231 0,240 0,644 0,578 0,717 0,516 0,438 + Minoriesineressekrav 0,142 0,155 0,195 0,155 0,111 0,099 0,091 0,105 0,132 * MI/NDK 0,017 0,001 0,000 0,000 0,010 0,000 0,000 0,000 0,004 + Neo finansiell gjeldskrav 0,160 0,090 0,194 0,101 0,074 0,037 0,018 0,018 0,087 * NFG/NDK 0,696 0,706 0,769 0,760 0,346 0,422 0,283 0,484 0,558 = Neo drifskrav 0,146 0,100 0,187 0,107 0,079 0,056 0,049 0,047 0,093 Tabell 7.7 Neo drifskrav for Gresvig EK/NDK = Egenkapialvek i forhold il neo drifskapial. MI/NDK = Veken il minoriesineressene i forhold il neo drifskapial NFG/NDK = Veken il neo finansiell gjeld i forhold il neo drifskapial Verdiene er hene fra omgrupper regnskap kapiel Sysselsa kapialkrav Krave il sysselsakapial beregnes på samme måe som neo drifskrave ble beregne ved forrige delkapiel. Enese forskjell er a her vekes finansiell gjeld isedenfor neo finansiell gjeld. Kapialen som brukes er naurligvis sysselsa kapial i sede for neo drifskapial. De gir denne abellen under: Sysselse kapialkrav: T 97-05T Krav il egenkapial 0,112 0,125 0,165 0,125 0,081 0,069 0,061 0,075 0,102 * EK/SSK 0,269 0,264 0,205 0,209 0,489 0,488 0,532 0,453 0,364 + Krav il minorieen 0,142 0,155 0,195 0,155 0,111 0,099 0,091 0,105 0,132 * MI/SSK 0,016 0,001 0,000 0,000 0,008 0,000 0,000 0,000 0,003 + Krav il finansiell gjeld 0,151 0,087 0,179 0,097 0,066 0,042 0,024 0,025 0,084 * FG/SSK 0,715 0,735 0,794 0,791 0,503 0,512 0,468 0,547 0,633 = Krav il sysselse kapial 0,140 0,097 0,176 0,103 0,074 0,055 0,044 0,048 0,090 Tabell 7.8 Krav il sysselsakapial for Gresvig EK/NDK = Egenkapialvek i forhold il sysselsakapial. MI/NDK = Veken il minoriesineressene i forhold il sysselsakapial NFG/NDK = Veken il neo finansiell gjeld i forhold il sysselsakapial Verdiene er hene fra omgrupper regnskap kapiel Analyse av lønnsomhe Førs vil jeg henvise il diagram 6.5 som viser uviklingen i egenkapialrenabilieen il Gresvig for årene 98-05, sammen med uviklingen av bransjesnie fra Dee viser avkasningsuviklingen il egenkapialen disse årene, og kan gi en pekepinn på hvordan uviklingen vil bli i framiden.

39 Formelen som er bruk i uregningen av egenkapialrenabilieen i diagram 6.5 er som følger: EK renabilie( ekr) = EK NRE + ( ΔEK NRE ) 1 2 EK = egenkapial NRE = neoresula il egenkapial I dee kapiele vil jeg videre dekomponere renabilieen, og med dee finne u hva som er hovedårsaken il renabilieen i Gresvig. Formelen som er vis ovenfor, kan også vises på en mer dealjer måe som skiller mer mellom drif, finansiering og minorie. ekr = 24 ndr { + ( ndr nfgr ) * nfgg + ( ndr mir ) * mig ndr = neo drifsrenabilie nfgr = neo finansiell gjeldsrene nfgg = neo finansiell gjeldsgrad mir = minoriesrenabilie mig = minoriesgrad Nærmere forklaring på delene kommer i de nese kapilene: = Neo drifsrenabilie = Virkning av finansiell gearing = Virkning av minoriesineresser Neo drifsrenabilie Neo drifsrenabilie viser hvor mye neo drifseiendelene kaser av seg av verdi. De vil si en indikaor på hvor lønnsom selve drifen av selskape er. Neo drifsrenabilie finner jeg ved hjelp av denne formelen: ndr = NDR 123 DI ndm * DI NDK 1 + ( Δ NDK NDR ) / onde NDR = neodrifsresula DI = drifsinneker NDK = neo drifskapial ndm = neodrifsmargin onde = omløpshasighe il neodrifseiendeler Resulaene for denne verdien finnes i abellen under: Neo drifsrenabilie (ndr) T ndm = neo drifsmargin -0,86 % 1,25 % 0,02 % 1,27 % 4,44 % 3,30 % 4,17 % 4,73 % 2,29 % * onde = omløpshasighe neo drifeien 2,34 2,47 2,33 2,64 3,35 3,40 3,52 3,33 2,92 = ndr = ndm * onde -2,00 % 3,10 % 0,04 % 3,36 % 14,91 % 11,23 % 14,68 % 15,72 % 7,63 % Neo drifskrav 14,62 % 10,02 % 18,74 % 10,68 % 7,90 % 5,55 % 4,87 % 4,72 % 9,33 % Tabell 7.9 Neo drifsrenabilie og -drifskrav for Gresvig Vil førs henvise il diagram 6.4, hvor neo drifsrenabilieen blir sammenligne med resen av bransjen i e digram. I de diagramme er ikke neo drifsrenabilieen dekomponer, men viser kun den oale uviklingen. 24 BUS425 Forelesning 11, plansje 35, vår 05

40 Ser man nøyere på dekomponeringen i abellen over oppdager jeg e par ing. Neo drifsmargin har ha en ydelig økning i løpe av analyse perioden. Den går fra å være negaiv il å nå e nivå på nesen 5% som må kalles posiiv uvikling. Omløpshasigheen il neo drifseiendeler har ikke ha samme signing som neo drifsmarginen, men uviklingen har likevel vær posiiv. Med en posiiv uvikling i både omløpshasigheen il neo drifseiendeler og neo drifsmargin, vil naurligvis neo drifsrenabilieen også ha en posiiv uvikling. Uviklingen har også vær posiiv i forhold il krave, som vi ser har bli reduser samidig som renabilieen har øk Finansiell gearing Finansiell gearing viser hvor mye egenkapialrenabilieen påvirkes av a bedrifen er finansier med gjeld. Finansiell gearing kan vises ved hjelp av denne formelen: (neo drifsrenabilie neo finansiell gjeldsrene) * neo finansiell gjeldsgrad Neo finansiell gjeldsrene finner vi ved hjelp av denne formelen: NFK FG NFI nfgr = * * FG NFG FE FE NFG nfgr = neo finansiell gearing NFK = neofinanskosnad NFI = neofinansinnek FG = finansiell gjeld FE = finansielle eiendeler NFG = neo finansiell gjeld Resulaene fra Gresvig finnes i abellen under: Neo finansiell gjeldsrene: T fgr = finansiell gjeldsrene 7,65 % 6,99 % 5,89 % 7,41 % 6,25 % 5,98 % 3,58 % 3,33 % 5,89 % * fgg = Finansiell gjeldsdel 115,98 % 111,35 % 115,39 % 116,91 % 139,22 % 163,71 % 172,62 % 157,76 % 136,62 % - fer = finansiell eiendelsrene 14,64 % 23,48 % 8,63 % 11,33 % 5,41 % 5,50 % 4,97 % 6,16 % 10,02 % * feg = Finansiell eiendelsdel 15,98 % 11,35 % 15,39 % 16,91 % 39,22 % 63,71 % 72,62 % 57,76 % 36,62 % = nfgr = neo finansiell gjeldsrene 6,54 % 5,12 % 5,47 % 6,74 % 6,57 % 6,28 % 2,58 % 1,70 % 5,13 % Krav il neo finansiell gjeld 16,02 % 8,98 % 19,43 % 10,11 % 7,45 % 3,72 % 1,80 % 1,75 % 9,49 % Tabell 7.10 Neo finansiellgjeldsrene for Gresvig De man kan si u fra abellen over er a neo finansiellgjeldsrene har sunke, noe som er posiiv. Finansielle gjeldsdelen har øk en del, men samidig har den finansielle rena sunke. Neo finansiellgjeldsgrad finnes ved hjelp av denne formelen: nfgg = neo finansiell gjeldsgrad NFG = neo finansiell gjeld NFK = neo finansiell kosnad NFI = neo finansiell innek EK = egenkapial NRE = neo resula il EK

41 nfgg = NFG 1 + ( ΔNFG EK 1 + ( ΔEK ( NFK NFI )) / 2 NRE ) / 2 Neo finansiell gjeldsgrad for Gresvig er som følger: Neo finansiell gjeldsgrad T nfgg = neo finansiell gjeldsgrad 133,27 % 234,19 % 253,86 % 304,45 % 148,41 % 66,13 % 60,69 % 72,90 % 159,24 % Tabell 7.11 Neofinansiell gjeldsgrad for Gresvig Denne uviklingen har vær veldig posiiv for Gresvig, og endringen har vær sor fra 2001 il De skal likevel nevnes a i renabiliessammenheng kan de være posiiv a denne er høy. De vil gjelde så lenge neo drifsrenabilie er høyere enn finansiell gjeldrene. Uanse er de knye en del risiko il høye gjeldsgrader, så jeg velger å nevne a uviklingen Gresvig har vær gjennom de sise årene er posiiv for bedrifen Minoriesineresser Den sise delen som påvirker egenkapialrenabilieen er minoriesineressene. I Gresvig er disse veldig små og ubeydelige. De sise årene har de ikke ha noe minoriesineresser, men de vil påvirke renabilieen på denne måen: (neo drifsrenabilie minoriesrenabilie) * minoriesgrad Renabilieen il minorieen regnes u som følger: mir = MI NMR + ( ΔMI MI 1 ) / 2 mir = minoriesrenabilie NMR = neo minories resula MI = minoriesineresser Under finner viser jeg en abell som har noen av verdiene il Gresvig. Minoriesmål: T mir = neo minoriesrenabilie 9,00 % -1,62 % -67,60 % 0,00 % -5,23 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % -8,18 % mig = minoriesgrad 3,57 % 3,31 % 0,45 % 0,10 % 1,28 % 0,84 % 0,00 % 0,00 % 1,19 % Eersom minoriesineressene il Gresvig er nokså ubeydelige og ikke har eksiser de sise o årene, er de lie å rekke u av abellen over. 7.4 Sammenligning mellom lønnsomhe og krav Ved å sammenligne EK-renabilie og EK-krav ser vi om Gresvig har oppnådd superprofi, og om de har usiker for å videreføre den superprofien.

42 EK-renabilie og EK-krav for Gresvig ,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % -20,00 % Egenkapialrenabilie Krav il k i l k i Digram 7.1 Egenkapialrenabilie konra krav for Gresvig Som diagramme viser, og dekomponeringene i forrige delkapiel indikere, har lønnsomheen il Gresvig sege mye de sise årene. Eer 2002 har de vær på e sabil høy nivå, og Gresvig har oppnådd superprofi. Hvor lenge de klarer å holde denne superprofien er høys usikker, for de er noen fakorer som påvirker neopp dee. Både inerne og ekserne fakorer. De er veldig vikig a Gresvig forseer å uvikle seg som markedsleder, og bli sadig dykigere. De må il for å holde på denne superprofien de har skaffe seg. 7.5 Analyse av veks Jeg vil nå se li nærmere på hvordan veksen har vær i Gresvig. Veks i egenkapial, omseningsveks og resulaveks vil alle gi e svar på hvordan uviklingen har vær for Gresvig. Ved å se på denne uviklingen, vil den kunne hjelpe meg videre ved å esimere videre uvikling i framiden Veks i Egenkapial Denne veksen er funne med bakgrunn i en veldig enkel formel: Egenkapia lveks EK EK = EK 1 1

43 Egenkapialveks 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000-0,200-0,400-0, T Diagram 7.2 Egenkapialveks for Gresvig fra Diagramme ovenfor viser uviklingen il egenkapialen over analyse perioden. De som kan nevnes, og som vises veldig klar i diagramme, er a Gresvig ble ilfør mye egenkapial i år Før 2002 hadde Gresvig en negaiv veks i egenkapial, noe som sannsynlig er en av grunnene il kapialilveksen i Veksen har vær bedre eer 2002, men vær en nedgang i Den ree linjen som vises i diagramme er snie over analyseperioden. Dee snie har en verdi på 0,041 i egenkapialveks Veks i neoresula il egenkapial Neo resulaveks viser endringen i neo resulae il egenkapial. De resulae vises i de omgruppere regnskape fra normalisere poser. Den relaive endringen i resulae finner jeg ved hjelp av denne formelen: Neoresul aveks = NRE NRE NRE 1 1 Denne formelen kan ikke ha negaive verdier i nevner, og resulae fra formelen blir da misvisende. Gresvig hadde mange negaive resula før 2002, så disse vil være ubrukelige som relaive beregninger. Jeg vil av den grunn heller vise uviklingen med absolue all.

44 Neoresula il egenkapialen Kr T År Diagram 7.3 Uvikling neoresula il egenkapial Dee diagramme ovenfor viser a de absolue allene il Gresvigs neoresula il egenkapialen har øk over analyse perioden. De gir e mye bedre bilde enn de relaive allene. Så de jeg kan si med bakgrunn i diagramme ovenfor, er a Gresvig har ha en posiiv uvikling. De har vær en ydelig veks i dee resulae Veks i drifsinneker Drifsinneksveksen (div) er beregne ved hjelp av denne formelen: DI DI div = DI 1 1 De gir dee diagramme for Gresvig: Drifsinneksveks 98-05T 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % -5,00 % -10,00 % -15,00 % -20,00 % T Diagram 7.4 Drifsinneksveks for Gresvig Den ree linjen i diagramme viser gjennomsnilig drifsinneksveks over hele analyseperioden. Dee snie er på beskjedne 0,2 promille. Den andre linjen viser uviklingen fra år il år.

45 Gresvig hadde en enorm uvikling fra 97 il 98, men fal senere en del. Ikke før i 2003 ser vi igjen en økning drifsinneksveksen. De er vanskelig å få noe u av denne uviklingen, eersom den har vær jevn rund null de sise årene. De kan yde på a Gresvig befinner seg i moden fase av selskapsuviklingen, og de er vanskelig å øke noe særlig omsening. Selv om omseningen ikke har øk, har jo som vi så i forrige diagram, uviklingen i neoresulae il egenkapialen øk jevn. De viser a bedrifen er bli mer effekiv, og jener mer per krone omsa enn de gjorde idligere. Dee er også e god egn for den videre drifen av selskape. De skal også nevnes i denne sammenheng a de er nokså ilfeldig a de har vær så små endringer i omseningen il konserne de sise årene. For mens kjedesenralen, som er mes ineressan i denne oppgaven, har øk jevnlig de sise årene. Har divisjonen med de egeneide buikkene ha en nedgang i omsening. Fra har kjedesenralen il Gresvig øk omseningen med 2,74% u fra årsrapporen Til slu kan de nevnes a SSB har en konsumprisigning i samme periode, på 17,3 25 prosen. Alså i sni ca 2% per år. Denne prisigningen er lang over omseningsøkningen il Gresvig. 7.6 Oppsummering og konklusjon om sraegisk siuasjon Ved hjelp av den sraegiske regnskapsanalysen har jeg funne u a uviklingen il Gresvig har vær posiiv over analyseperioden. Uviklingen har vær nokså jevn med konkurrenene i bransjen, og Gresvig ser ikke u il å ape noe i forhold il konkurrenene. Bedrifen er rae som en BBB bedrif, og sannsynligheen for å gå konkurs er lien. Gresvig har oppnådd superrenabilie de sise årene, noe som er veldig posiiv. Gresvig befinner seg i en mer moden fase enn konkurrenene, så renabilieen er li lavere enn konkurrenene. Selv om konkurrenene er i en voldsom veksfase, vokser også resulae il Gresvig. Uviklingen i resulae er veldig oppløfende. De sise årene har også innekene ha e lie løf. Her kommer mye av ufordringene il Gresvig framover; hvordan de skal klare å øke omseningen. Den posiive resulaveksen, sammen med en økning i omsening, vil kunne gi Gresvig en posiiv superrenabilie i årene framover også. Nesen alle analyser jeg har regne u de sise kapilene, har se posiive u for Gresvig. Jeg har sor ro på a dee vil være vedvarende, og muligheene for a Gresvig kan vokse som bedrif er absolu ilsede. 25

46 8. Framidsregnskap I dee kapile vil jeg see sammen den sraegiske analysen, sammen med regnskapsanalysen. Disse analysene vil il sammen kunne gi meg god informasjon om hvordan framiden il Gresvig vil kunne se u. Denne informasjonen vil jeg bruke il å lage e framidsregnskap for Gresvig. Dee regnskape skal senere brukes il å verdsee Gresvig. 8.1 Sammendrag av analyse kapielene. Denne delen av oppgaven er har jeg a ugangspunk i den sraegiske analysen av markede og den sraegiske regnskapsanalysen. Med bakgrunn i hva jeg har funne u idligere i oppgaven kan jeg predikere verdier for budsjedriverne. Budsjedriverne skal hjelpe med il å få e bes mulig framidsregnskap for Gresvig baser på realisiske foruseninger. Gresvig har de sise årene ha en veldig lav veks i omsening, og isoler se yder ikke de så bra for framiden. Denne lave veksen er nok mye grunne en økning i konkurrener, som gjør de vanskeligere å øke omseningen. Likevel har Gresvig ha en bra resulaveks i samme periode. Sannsynligvis har Gresvig bli mer og mer effekiv de sise årene, noe som er en syrke. Dee viser a Gresvig har sore muligheer il å konkurrere om markede framover, noe som gir veks poensial. Jeg velger å ro a markede har sa seg mer om 10 år, og Gresvig er enda mer sabil da. Min forusening er dermed en seady sae i Dereer vil alle budsjedriverne flae u, og låse seg på e fas nivå. 8.2 Budsjedriverne Framidsregnskape vil jeg esimere ved hjelp av 6 forskjellige budsjedrivere. Disse er veks i drifsinneker, omløpe il neodrifseiendeler, neo drifsmargin, finansielle eiendels- og gjeldsdel og finansiell gjeldsrene og eiendelsrenabilie. Minoriesineresser kunne også vær med, men jeg velger å se bor ifra de Drifsinneker: Uviklingen av drifsinnekene ble beskreve i kapiel 7.5.3, og viser a veksen i drifsinnekene il Gresvig har e sni på 2 promille. De ilsvarer null i omseningsveks, noe som er veldig lie når alle ilsvarende konkurrener i Norge har ha en fenomenal veks i samme periode. Mye av veksen il konkurrenene skyldes a de er nokså nysaree kjeder, og få mange forhandlere på kor id.

47 Som nevn idligere har omseningen il kjededrifen hos Gresvig vær økende, og jeg ror Gresvig vil sase mer på denne i framiden og mindre på egeneide buikker. De er på grunn av a Gresvig har ha mye problemer med drifen av de egeneide buikkene, og de har ikke klar å få disse lønnsomme. Jeg velger å ro a Gresvig vil slue å drive egne buikker, og sase hel på kjededrif i framiden. De er på kjededrifen a Gresvig virkelig har sin syrke. Jeg foruseer ufra muligheene il Gresvig a de sake men sikker øker sin inneksveks, og vil oppnå en fas økning på 5% eer E langsikig seady sae mål på 5% vil jeg ro er e fornufig esima på realveks + inflasjon. Dee esimae har jeg sa med bakgrunn i Norges Bank si inflasjonsmål på 2,5% 26, og a gjennomsnilig årlig realveks i bruonasjonalproduk i Norge fra har vær på 3% 27. Jeg har valg å være li mer modera, på grunn av usikkerheen. Under mine foruseninger om hvordan veksen vil være i framiden har jeg komme fram il dee diagramme: 0,200 0,100 Drifsinneksveksen Veks - (0,100) (0,200) År Diagram 8.1 Esimer drifsinneksveks for Gresvig Omløpe il neodrifseiendeler Gresvig er en bedrif med e nokså høy omløp av neodrifseiendeler. De har sege over analyse perioden, og vær hel oppe i 3,4 ganger i 2002 og U fra disse opplysningene ser jeg for meg e omløp på rund 3 på horisonledde. De er nokså jevn fra dagens nivå, så overgangen il horisonledde vil være lineær pressemelding 21.sepember SSB hisorisk saisikk

48 Om løpe il neo drifseiendeler 4,000 3,000 2,000 1, Diagram 8.2 Esimer omløp il neo drifseiendeler il Gresvig Neo drifsmargin Denne delen har sege mye over analyse perioden, men hvor lenge den vil sige er vanskelig å si. Konkurransen vil forsa være hard i framiden, så de er ikke sikker de er mulig å få a u så mye mer neo drifsmargin for Gresvig. Mi esima er a den nå har nådd de høyder vi ro Gresvig vil holde seg på i framiden, så jeg har esimer e horison mål på li over 4%. N e o d rifs m a rg in 0,060 0,040 0,020 - (0,020) Diagram 8.3 Esimer neo drifsmargin il Gresvig Finansiell eiendels- og gjeldsdel Hvordan de finansielle eiendelene og gjelden vil være i forhold il neo drifseiendeler i framiden er vanskelig å si. Under analyseperioden kvie Gresvig seg med mye gjeld, som vises som nedgang i diagramme nedenfor. Mi esima på disse budsjedriverne i framiden vil være a de holder seg nokså lik som eer De har vær e vikig år for Gresvig med sore effekive endringer, og jeg velger å ro a denne fordelingen av finansiell kapial vil være e god esima for framiden.

49 Gjeld og eiendelsdel 1,000 0,800 0,600 0,400 0, Diagram 8.4 Esimer gjelds- og eiendelsdel hos Gresvig Finansiell gjeldsrene og eiendelsrenabilie Når jeg har sa verdier for finansiell gjeldsdel velger jeg å forusee a den neo finansielle gjelden vil være bokfør il virkelig verdi. Med dee kan jeg predikere den framidige gjeldsrenen lik krave il finansiell gjeld. Dee krave vil jeg komme ilbake il senere i oppgaven. Eiendelsrenabilieen har sunke en del over analyse perioden. Jeg velger likevel å bruke gjennomsnie for analyse perioden som e mål på horison ledde. 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 - Finansiell gjeldsrene og finansiell eiendelsrenabilie Finansiell gjeldsrene Finansiell eiendelsrenabilie Diagram 8.5 Esimer finansiell gjeldsrene og eiendelsrenabilie hos Gresvig Minoriesdel og neominoriesrenabilie Minorieen har jeg valg å se bor ifra ved uarbeidelse av e framidsregnskap. De har vær en veldig lien del av selskape, og vær fraværende i noen år deriblan Derfor ser jeg ingen grunn il å beregne en minoriesdel i årene framover.

50 8.3 Framidsregnskap: Når alle budsjedriverne er nøye vurder og fassa kan jeg forme e framidsregnskap. Førs vil jeg vise en oversik over budsjedriverne som ble presener i forrige delkapiel Drifsinneksveksen (0,006) (0,000) 0,005 0,011 0,016 0,022 0,028 0,033 0,039 0,044 0,050 Omløpe il neo drifseiendeler 2,788 2,809 2,831 2,852 2,873 2,894 2,915 2,936 2,958 2,979 3,000 Neo drifsmargin 0,047 0,047 0,046 0,046 0,045 0,045 0,044 0,044 0,043 0,043 0,042 Finansiell gjeldsdel 0,623 0,621 0,618 0,616 0,614 0,612 0,609 0,607 0,605 0,602 0,600 Finansiell eiendelsdel 0,139 0,140 0,141 0,142 0,143 0,144 0,146 0,147 0,148 0,149 0,150 Finansiell gjeldsrene 0,033 0,026 0,032 0,037 0,043 0,049 0,054 0,060 0,065 0,071 0,074 Finansiell eiendelsrenabilie 0,062 0,065 0,069 0,073 0,077 0,081 0,085 0,088 0,092 0,096 0,100 Ved å bruke disse budsjedriverne, har jeg komme fram il dee framidsregnskape: Resula regnskap: Budsje Resula: Drifsinneker Neodrifsresula Neo finansinnek = Neoresula il SSK Neo finanskosnad Neo minoriesresula = Neoresula il EK Unormal neo drifsresula Unormal neo finansresula Fullsendig neoresula il EK Neo beal ubye Endring i EK Balanse: Budsje Balanse: Neo drifseiendeler Fiansielle eiendeler = Sysselsae eiendeler Egenkapial Minoriesineresser Finansiell gjeld = Sysselsa kapial Framidig konansrøm: Neo drifsresula Unormal neo drifsresula Endring i NDE Fri konansrøm fra drif Neo finansinneker Unormale neo fin.ineker Endring i finansielle eiendeler Fri konansrøm il SSK Neo finanskosnad Unormale neo fin.kosnader Endring i fin.gjeld Neo min.resula Endring i min.ineresser Fri konansrøm il EK

51 8.4 Avkasningskrav Videre må jeg framskrive krav il neo finansiell gjeld, egenkapialkrav og neodrifskrav. Disse kravene er funne med samme framgangsmåe som kravene i kapiel 7, men er bygd på framidige foruseninger. Jeg velger kun å nevne de foruseninger jeg ar som ugangspunk i beregningene. Beregningene er de samme som i kapiel 7, så jeg henviser di med anke på uregningen av kravene som blir presener under. Forseningene jeg har valg er som følger: Rene vil sige i årene framover på grunn av a renenivåe som har vær de sise årene har vær unormal lav. Så jeg foruseer a den risikofrie renen vil øke il 5% i horisonen. Risikopremien il markede vil gå mo gjennomsnie i analyse perioden, som er på 4,9% Neo drifsbea er den samme som i kapiel 7, og jeg foruseer a den vil være den samme i framiden også. Den effekive ubyeskaen har jeg sa il 5%, og forvener a dee vil være u horisonen. De er mulig dee er e høy esima, men foruseer dee med bakgrunn i ubyeskaen som blir innfør fra Illikvidiespremien il Gresvig aksjene vil forssa være på 2,5, og forvener de å vare evig. Kravene følger forløpende under: Finansiel eiendelskrav 0,043 0,046 0,048 0,051 0,053 0,056 0,059 0,061 0,064 0,064 Finansiel gjeldskrav 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 Egenkapialkrav 0,082 0,085 0,088 0,091 0,093 0,096 0,099 0,102 0,105 0,108 Neo drifskrav 0,055 0,059 0,064 0,068 0,072 0,077 0,081 0,085 0,089 0,094

52 9. Fundamenal verdseing Nå er iden inne for å bruke framidsregnskape il å finne e verdiesima for Gresvig. Dee er den sise delen av rammeverke, og verdiesimae finnes ved bruk av spesielle formler. Den fundamenale verdseingen kan finnes enen ved å finne verdien av egenkapialen direke, eller indireke ved å finne verdien av oalkapialen minus gjelden il bedrifen. De modellene jeg har valg å bruke i min analyse er o som baserer seg på egenkapialen, og o som baserer oalkapialen. Jeg har valg å bruke neo drifskapial som oalkapial i min verdseing. De o egenkapialmodellene og de o drifskapialmodellene, vil kunne gi samme resula ved å bruke virkelige verdier på alle vekene som inngår i modellene. Eersom dee er en verdseelsesoppgave, og jeg i ugangspunke baserer meg på balanseføre verdier, vil ikke de semme her. Skulle dee semme måe jeg ha uvide modellen il å oppdaere alle veker med ny verdiesima eer førse verdseing. Dereer gjøre en ny verdseing med nye veker, finne nye veker på basis av de nye esimae og så videre. De måe jeg ha gjor hel il modellene konvergerer mo samme resula. De har jeg i denne oppgaven valg å se bor fra. 9.1 Meoder og modeller 28 Modellene jeg har valg å bruke i verdseingen er som følger: Fri konansrøm il egenkapial - modellen: VEK 0 = T (1 + ekk FKE ) *...* (1 + ekk = FKET ) (1 + ekk ) *...* (1 + ekkt ) * ( ekk ekv) Horisonverdien VEK = virkelig verdi på egenkapialen FKE = fri konansrøm il egenkapial ekk = egenkapialkrave i de enkele år i budsjeperioden T = horisonen ekv = egenkapialveksen på horisonen Denne modellen diskonerer den frie konansrømmen il egenkapial, som er lik de neo beale ubye i framidsregnskape. Den blir neddiskoner hver år med krave il 28 Forelesningsnoaer BUS425, Forelesning 17 og 18, vår 05.

53 avkasning på egenkapialen. Horisonledde er baser på foruseninger om konsan veks eer horisonledde for evig id. Superprofi il egenkapial modellen: VEK 0 = EK 0 + T ( ekr ekk (1 + ekk VEK = virkelig verdi på egenkapialen EK = egenkapial ekr = egenkapialrenabilie ekk = egenkapialens avkasningskrav T = horisonen ) * EK 1 ) *...* (1 + ekk = ( ekr ekk) * EKT + ) (1 + ekk ) *...* (1 + ekkt ) * ( ekk ekv) Horisonverdien I denne modellen sarer man med bokfør egenkapial. Tilfører denne nåverdien av kommende superrenabilie, diskoner med krave il avkasning på egenkapialen. Horisonledde neddiskonerer all forvene superprofi eer 2015 il nåverdi. Sammen gir alle ledd virkelig verdi for egenkapialen i dag. Fri konansrøm fra drif - modellen: VEK 0 = T = 1 (1 + ndk 1 FKD ) *...* (1 + ndk VEK = virkelig verdi egenkapial FKD = fri konansrøm fra drif ndk = avkasningskrave il neo drifskapial ndv = veks i neo drifskapial NFG = neo finansiell gjeld FKDT NFG ) (1 + ndk1) *...* (1 + ndkt ) * ( ndk ndv) Horisonverdien 0 Denne modellen er den samme som for den frie konansrømmen il egenkapialen. Fri konansrøm fra drif er lik neo drifsresula minus endring i neo drifseiendeler. I denne modellen må jeg rekke u neo finansiell gjeld il slu. Superprofi fra drif - modellen: VEK 0 = NDK 0 + T (1 + ndk VEK = virkelig verdi egenkapial NDK = neo drifskapial SPD = superprofi fra drif ndk = avkasningskrav il neo drifskapial ndv = veks i neo drifskapial SPD ) *...* (1 + ndk = SPDT ) (1 + ndk ) *...* (1 + ndkt ) * ( ndk ndv) Horisonverdien

54 Denne modellen har de samme oppsee som for egenkapialmodellen. Sarer med bokfør verdi fra railing åre Legger dermed il forvene superprofien il neo drifskapial. 9.2 Verdiesima: Ved å bruke modellene som jeg beskrev i forrige delkapiel, har jeg komme fram il 2 forskjellige verdiesima. Disse blir som følger: Fri konansrøm il egenkapial meoden: kr Superprofi il egenkapial meoden: kr Fri konansrøm fra drif meoden: kr Superprofi fra drif meoden: kr Disse burde egenlig vær like, og gi fire bevis på samme verdiesima. Jeg har som nevn ikke konverger disse verdiesimaene, så jeg ve ikke hvilken verdi denne konvergeringen ville gi. Jeg velger av den grunn å legge mes vek på oalkapial meoden, fordi jeg mener denne rolig gir de mes korreke verdiesimae. 9.3 Sensiiviesanalyse Framidsregnskape er baser på mange foruseninger og usikre verdier. Jeg vil derfor i dee kapiele lage en analyse som viser hvor sensiiv verdiesimae er for endringer i noen av foruseningene jeg har sa. De budsjedriverne jeg har valg å se li nærmere på, er de som knyes il drifen av Gresvig. De er drifsinneksveksen, neo drifsmargin og omløpe il neodrifseiendeler. Valge av disse er på grunn av a jeg føler disse er de foruseningene som er vikigs a semmer overens med hva som skjer i framiden.

55 Sensiivie il budsjedrivere kr Markedsverdi kr kr kr kr kr kr % -15 % -5 % 5 % 15 % 25 % Drifsinneksveks Neo drifsmargin Omløpe il neo drifs eiendeler Endring i % Diagram 9.1 Sensiivie il verdiesimae for Gresvig ved endring i budsjedriverne Diagramme ovenfor viser a endringer i budsjedriverne kan gi sore endringer i verdiesimae for Gresvig. Mes endring vil de være for neo drifsmargin, mens esimae ikke er så følsom for drifsinneksveks endring. De jeg kan si u fra dee diagramme, er a verdiesimae er bygd på usikre foruseninger som ved endringer for kan gi e anne verdiesima.

56 10. Supplerende verdseing I dee kapiele vil jeg a for meg en annen verdseingsmeode. Med denne meoden kan jeg bruke forskjellige muliplikaorer, og er mye enklere enn den fundamenale verdseingsmeoden. Eksempler på muliplikaorer 29 kan være som følger: De som ar ugangspunk i pris per aksje eller markedsverdien av egenkapialen. Disse kalles egenkapialmuliplikaorer og er for eksempel pris/bok eller pris/forjenese. De som ar ugangspunk i summen av markedsverdier av både egenkapial og neo finansiell gjeld. Disse kalles oalkapial muliplikaorer og kjenneegnes ved a elleren i brøken er verdien av drifen i selskape Verdseing ved hjelp av bransjesnie Den muliplikaoren jeg vil bruke for å verdsee Gresvig på denne måen, er en enkel pris/bok muliplikaor. Medianen il Oslo Børs for bransjen handel i perioden er på 1, Dee kan være en god indikaor for hva som bør være prisen på Gresvig. Jeg vil her a ugangspunk i egenkapialen fra den omgruppere balansen for Ved hjelp av denne muliplikaoren vil verdiesimae for Gresvig bli: Bokfør egenkapial kr Muliplikaor 1,899 Esimer verdi kr Esimae av markedsverdien il Gresvig er som vi ser mye lavere enn esimae jeg fan i den fundamenale verdseingen. Jeg velger å se bor ifra dee esimae. De er på grunn av a bransjen ikke er noe god målesokk for å verdsee Gresvig Verdseing ved hjelp av komparaive bedrifer De å sammenligne Gresvig mo e bransjegjennomsni, er ikke noe særlig komparaiv. Jeg har valg noen bedrifer som gir e bedre sammenligningsgrunnlag. Bedrifene er Foolocker, The Spors Auhoriy og Inerspor. Alle disse er kjeder, som kan sammenlignes med Gresvig. Inerspor er hovedkonore il kjeden senral i Sveis, og er børsnoer i Zurich. Foolocker er en kjede som brer seg over mye av Europa, og saser mes 29 Dyrnes, Sverre Verdseelse med bruk av muliplikaorer 30 Forelesningsnoaer BUS425, forelesning 20, plansje 20, vår 05

57 på sporssko. Foolocker er børsnoer i Frankfur. The Spors Auhoriy er amerikansk og børsnoer i New York. Pris/forjenese-forhold rappor i Daasream: Virksomhe Pris per aksje 15/12-05: Forjenese i 2005: Pris/Forjenese: Gresvig 45,1 3,88 11,62 Foolocker 19,27 1,64 11,75 The Spors Auhoriy 31,01 1,92 16,15 Inerspor 105 4,88 21,52 Sni: 15,26 Komparaiv verdiesima for Gresvig: 3,88 * 15,26 = 59,21 NOK Toal markedsverdi: 59,21 NOK per aksje * 20,2 mill aksjer = NOK I denne beregningen av markedsverdien har jeg hene daa fra Daasream. Forjenesen il bedrifene er esimer av analyikere, så disse er usikre. Samidig som jeg har se bor ifra evenuell forskjellig kapialsrukur. Alle bedrifene er børsnoere på forskjellige børser, og opererer i forskjellige land. Kapialsrukuren er høys sannsynlig forskjellig, men jeg velger likevel å se bor ifra dee. De som overraske meg i denne verdseingen, er a Gresvig er prise veldig lav i forhold il sine komparaive bedrifer. De kan bey a bedrifene ikke er så komparaive som jeg førs anok. Likevel vil jeg bruke dee verdiesimae i konklusjonen på oppgaven.

58 11. Oppsummering/Konklusjon I løpe av denne oppgaven har jeg komme il forskjellige verdiesima ufra hvilke meoder jeg har bruk, foruseninger jeg har a og il slu mi ege skjønn som analyiker. De endelige verdiesimae jeg har komme fram il blir som følger: Meode: Vek: Verdiesima: Toalkapialmeoden 80 % kr Egenkapialmeoden 10 % kr Komparaiv verdseing 10 % kr Endelig verdiesima: 100 % kr Mi endelige verdiesima er ca 90 millioner kroner under dagens markedsverdi på ca 920 millioner kroner (25/11-05). De vil si a jeg føler markede har overprise Gresvig, og de bør selges il den prisen som er i markede nå. Verdiesimaene jeg har komme fram il er baser på mye skjønn og usikre fakorer. Jeg har vær nokså forsikig i min vurdering av framiden, fordi jeg føler konkurransen i markede vil ilspisse seg mer i årene som kommer. Denne øke konkurransen, mener jeg er nok il å senke verdien av selskape en del.

59 Kildehensvisning: Bøker: Penman, Sephen H, 2004: Financial Saemen Analysis and Securiy Valuaion, 2 nd ediion, McGraw-Hill Educaion. Hill, Charles W og Jones, Gareh R, 2004: Sraegic Managemen Theory, an inegraed approach, Sixh ediion, Houghon Mifflin Company. Palepu, Krishna G., Healy Paul M. og Bernard Vicor L. 2000: Business analysis & valuaion : using financial saemens Arikler: Dyrnes, Sverre: Verdseelse med bruk av muliplikaorer Odd Frank Vaage (2004): Trening, mosjon og frilufsliv Dagens Næringsliv 25/11-05: Kina-impor gir resulaløf i sporsbransjen Kompendier: Insiu for regnskap, revisjon og resvienskap (2005): Forelsningsnoaer BUS425, Kjell Henry Knivsflå. Insiu for regnskap, revisjon og resvienskap (2005): Forelsningsnoaer BUS424, Kjell Henry Knivsflå Inerne sider: Hjemmesiden il Gresvig: Hjemmesiden il G-spor: Hjemmesiden il Inerspor: Hjemmesiden il Spor1: Hjemmesiden il MX-spor: Hjemmesiden il Sadion: Hjemmesiden il XXL: Hjemmesiden il Saisisk Senralbyrå: Hjemmesiden il Norges Bank: Hjemmesiden il Sandard & Poor s: