Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Transkript

1 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur om i oppgaven. Oppgave Ta ugangspunk i følgende modell for en åpen økonomi Y = C + I + G + X - Q (2) C C = z + c ( Y T ) c2r, der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I I = z + by b2r der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T = 0 + Y der 0 < < (5) Q = ay der 0 < a < der Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig bruk av varer og jeneser, X er eksporen, Q er imporen, er "skaesasen", 0 er skaer som er uavhengig av BNP, og T er neoskaebeløpe (dvs skaer og avgifer fra privae il de offenlige minus overføringer (rygder, subsidier osv) fra de offenlige il privae). z C og z I er parameere som fanger opp andre fakorer som påvirker hhv. konsume og inveseringene, c, c 2, b, b 2 og a er fase parameere (all) som beskriver hvordan økonomien virker, dvs. hvordan vensresidevariabelen i ligningen avhenger av høyresidevariablene. Vi anar a disse parameerne har kjene verdier. Vi anar a -c (-)-b +a > 0, og a a > b. Myndigheenes virkemidler er 0, og G, og de endogene variable er Y, C, I, T og Q. Likeveksløsningen for Y er C I Y = z c 0 c2 r+ z b2 r+ G + X (6) c ( ) b Hva blir virkningen på BNP av følgende endringer? i) Reduser ekspor ii) Redusere skaer uavhengig av BNP De alvorlige gjeldsproblemene i mange indusriland har medfør forslag om finanspoliiske regler for å minske risikoen for a offenlig gjeld blir for høy. Berak følgende regel: Finanspoliikken må innrees slik a den offenlige budsjebalansen er lik null i hver enese år. Med ugangspunk i modellen over, vis hva denne regelen ville innebære dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor. Ana a myndigheene vil skjerme offenlige kjøp, og derfor velger å jusere skaene. Drøf kor fordeler og ulemper med regelen, og foreslå en endring i loven som kan gjøre den bedre. Fasi:

2 Fra (6) får vi a virkningen på BNP blir (7) Y = X < 0 c ( ) b BNP reduseres. Reduser ekspor fører il reduser samle eerspørsel, slik a BNP faller. Lavere produksjon gir redusere inneker il husholdningene, slik a de reduserer si konsum yerligere, dvs. samle eerspørsel og BNP reduseres. Reduser BNP fører også il redusere inveseringer, fordi bedrifene i mindre grad ønsker å øke sin produksjonskapasie. Denne virkningen kalles muliplikaoreffek. Effeken blir dempe ved a noe av inneksreduksjonen innebærer redusere skaer, noe som demper nedgangen i disponibel innek og dermed demper nedgangen i konsume. Effeken blir også dempe ved a reduser BNP gir reduser imporeerspørsel, slik a noe av nedgangen i eerspørselen rammer ulande. i) I vår modell fanger vi opp redusere skaer ved 0 < 0. Fra (6) får vi a virkningen på BNP blir c = 0 > 0 c ( ) b (8) Y BNP øker (siden muliplikaoren er negaiv og 0 < 0). Redusere skaer fører il øk disponibel innek for husholdningene, slik a deres konsumeerspørsel øker. Dermed øker samle eerspørsel, slik a BNP øker. Dereer er effekene som i pk i), men i mosa rening (på eksamen bør man skrive mer her, og beskrive virkningene, siden de går i mosa rening av punke over). iii) Den offenlige budsjebalansen er B = T G. Dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor X < 0 vil den direke virkningen på budsjebalansen være B = T = X < 0 c ( ) b Budsjebalansen svekkes. Dee beyr a i følge regelen må myndigheene sramme inn i finanspoliikken. Myndigheene ønsker nå å endre skaene, dvs. velge 0, slik a svekkelsen av budsjebalansen blir movirke, dvs B = 0. Med andre ord, den samlede virkningen av endringen i 0 og Y på budsjebalansen skal være lik null (9) B = 0 + Y = 0 Skaeendringen vil også ha en virkning på BNP, slik a endringen i BNP når både ekspor og skaer endres er 2

3 c ( ) b (0) Y = ( c + X ) 0 Dee urykke for Y sees inn i urykke for B: = + = + + = 0 () B Y ( c X ) c ( ) b+ a Vi løser sise likheen i dee urykke ved å muliplisere med -c (-)-b +a på begge sider av likhesegne, slik a vi eer en del mellomregning kan løse for 0. (2) ( ) c ( ) b c + X = c + c b c + X = 0 0 c b = X 0 0 = X > 0 c b Vi ser a skaene må økes, 0 > 0, (siden X < 0). Den samlede virkningen på BNP, av redusere inveseringer og øke skaer, finner vi ved å see inn for 0 i urykke for Y, som gir oss (3) c = + c ( ) b c b Y X X c c ( ) b c b = + = + c + c b X = + c c b c ( ) b c b c b = c ( ) b c b c ( ) b X = X < 0 c b a c b c b X X Vi ser a skaeøkningen fører il a reduksjonen i BNP blir forserke i forhold il den direke negaive virkningen av reduser ekspor. Vi ser a muliplikaoren blir som i en økonomi uen offenlig sekor, og uen skaer, og dermed sørre enn dersom myndigheene lar de auomaiske sabilisaorene virke. Den foreslåe poliikk-regelen, som ar sike på å unngå øk underskudd på de offenlige budsjeer i nedgangskonjunkurer, vil derfor virke desabiliserende, ved å forserke konjunkursvingningene både nedgangskonjunkurer og oppgangskonjunkurer. 3

4 (En annen måe å løse de samme problem på, som gir mye enklere regning, er å bruke en forenkle modell der neoskaebeløpe T sees som en eksogen variabel. En fjerner ligning (4) fra modellen, som dermed besår av ligningen (), (2), (3) og (5). De endogene variablene er dermed Y, C, I og Q, dvs. fire endogene variable og fire ligninger, slik a modellen er deerminer eer elleregelen. Tolkningen av dee er a myndigheene må see skaesasene, 0 eller, slik a de sikrer a skaebeløpe blir ifølge målseingen.) En fordel med regelen er a den vil movirke a offenlig gjeld øker. Imidlerid kan dee måle også nås på andre måer. Dersom man har en poliikkregel som sier a sasbudsjee skal være balanser i gjennomsni over konjunkursykelen, men a man illaer auomaiske sabilisaorer å virke. En slik regel vil innebære a budsjebalansen svekkes i en nedgangskonjunkur, f.eks. ved reduser ekspor, uen a 0, eller G endres for å movirke dee. Imidlerid vil budsjebalansen syrkes, og være posiiv i en høykonjunkur, slik a de samle blir balanse. En slik regel vil forhindre a offenlig gjeld øker, uen å virke desabiliserende. En slik regel ligner på den norske handlingsregelen, og de er en av reglene i de svenske finanspoliiske rammeverke. Oppgave 2 I denne oppgaven skal du ikke bruke en maemaisk modell, men forklare med ord, gjerne også figurer, hvilke effeker som kan virke i økonomien ved de som spørres om i oppgaven. Oppgave: I de flese land har myndigheene mål om a både arbeidsledigheen og inflasjonen skal være lave. Drøf om de kan være moseninger mellom disse o målene, på kor og lang sik. Momener: Kor sik er de en negaiv sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighe, ved korsikig fallende Phillipskurve. Høy arbeidsledighe gir lav lønnsveks, og dermed blir prisveksen lav. Dersom myndigheene skal redusere inflasjonen, må de bruke sram økonomisk poliikk, dvs. øk rene eller konrakiv finanspoliikk, som innebærer reduser eerspørsel og øk arbeidsledighe. De fører il lavere lønnsveks og dermed lavere inflasjon, men som sag også il høyere arbeidsledighe. (øk rene gir også lavere inflasjon gjennom valuakurskanal og forvenningskanal). På lang sik er Phillipskurven loddre. Arbeidsledigheen lik likeveksledigheen uanse nivå for inflasjonen. Derfor er de ingen mosening mellom lav inflasjon og lav ledighe. Kan ev drøf hyserese, ved a høy arbeidsledighe har en endens il å bli varig. Sram poliikk for å få ned inflasjonen kan føre il varig høy arbeidsledighe. Se også hp://folk.uio.no/sholden/e30/arbeidsmarked.pdf side

5 Oppgave 3 (eksra) I denne oppgaven skal du ikke bruke en maemaisk modell, men forklare med ord hvilke effeker som kan virke i økonomien ved de som spørres om i oppgaven. Oppgave: Du er senralbanksjef i Fanasia. Fanasia har e fleksibel inflasjonsmål for pengepoliikken på 2 prosen årlig inflasjon. I Fanasia er de en krafig oppgangskonjunkur, og arbeidsledigheen har sunke il 2 prosen. Lønnsveksen har sege il 6 prosen. Hva bør du gjøre som senralbanksjef, og hvilke virkninger vil den valge poliikken ha? Begrunn di svar. Svar De er serk grunn il å ro a arbeidsledigheen er lavere enn likeveksledigheen i Fanasia, siden en krafig oppgangskonjunkur har før il svær lav arbeidsledighe (2 prosen) og en lønnsveks som er mye høyere enn de som er forenlig med e inflasjonsmål på 2,5 prosen. Senralbanken bør derfor heve syringsrenen, for å dempe eerspørselen i økonomien og få ned lønns- og prisveks. Høyere syringsrene fører il høyere markedsrener, som igjen påvirker økonomien gjennom re kanaler (eerspørselskanalen, valuakurskanalen, forvenningskanalen), se hp://folk.uio.no/sholden/e30/pengepoliikk.pdf side