Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
|
|
- Gunnar Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier av sørrelser. INNKOPLING AV EN KONDENSATO - OPPLADNING Figur " 1 " " 2 " Når bryeren sår i silling "1" blir kondensaoren opplade fra spenningskilden. Spenningen over kondensaoren øker slik nese kurve viser - figur Spenningen over resisansen minker når spenningen over kondensaoren øker.
2 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 2 OPPLADNING Kirhhoffs 2. lov oppreholder balansen for kresen dvs a påryk spenning er lik summen delspenningene over kondensaoren og resisansen. Delspenningene vil variere med oppladningen. Srømmen i kresen blir besem av resisansen som er kople i serie med kondensaoren. u u r Maemaikk: For å finne areale av en kurve eller deler av en kurve må en benye inegralregning. Inegralregning bygger på derivasjon som beregner avsanden il en akse. Foran saren av en inegrasjon sår de e inegralegn. Inegralegne har sin begrensning langs x - aksen med sar angi under inegralegne og slu over inegralegne. De maemaiske urykke som skal inegreres avslues den derivere il den ukjene. Eksempel på e inegral kan være: y 0 x dx Dee inegrale finner areale av en kurve mellom 0 og. Inegralregning er pensum i andre klasse ved Teknisk Fagskole, men denne maemaiske meode må benyes for å besemme formler i elekroeknikken. Konsane sørrelser kan rekkes uenfor inegrasjonen.
3 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 3 Figur nder oppladning følger srømkurven kurven for spenningen over resisansen. De er resisansen i kresen som besemmer srømmen. Srøm og kondensaorspenningen uryk ved hjelp av kondensaorens ladning i e øyeblikk under oppladningen: u og i (d`en sår for den derivere av f.eks ladningen. Den derivere er en mege ynn søyle il kurve for ladningen) Formel kombineres med formel 4.4.1: d d u u u d A r d Sise ledd i formelen over besår av: i og u Ved å rydde opp i formelen A: d du u B Denne likningen må inegreres for å finne kondensaorspenningen i idsromme 0 il.
4 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 4 u d d du u Dee inegrale løses ved hjelp av inegrasjonsregler: u ln D e u E dee gir spenningen over kondensaoren ved oppladning: u ( 1 e ) For å finne srømmen i kresen ved oppladning kombinerer vi formlene og 4.1.2: Ved å ersae u ( 1 e ) A u med i finnes srømmen i kresen ved oppladning: d d i I e Srømmen I besemmes av resisansen og spenningen il spenningskilden. Tidskonsanen er baser på forholde. Dee kommer fra av formelen : Når iden = har ladningen en spenning på 63,2 %.
5 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 5 TLADNING Når bryeren i figur blir før over i silling 2 vil spenningskilden bli kople u og kondensaoren overa som spenningskilde. Kondensaoren vil lade seg u over resisansen. u u 0 u u r r Figur nder uladning følger srømkurven kurven for spenningen over resisansen. De er resisansen i kresen som besemmer srømmen.
6 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 6 For å finne spenningen over kondensaoren ved uladning må de as ugangspunk i spenningsforholdene: u u d r Ladningen endrer seg fra maksimal ladning Q il øyeblikksverdien il ladningen ved uladning. Dee gir inegrale: 0 d Q d egler for å løse opp inegraler er benye i løsningen sam logarimiske regler: ln ln Q ln Q Qe - iden er de samme som idskonsanen : Qe Kondensaorspenningen kan urykkes på følgende form: u Qe e Spenningen over kondensaoren ved uladning: u e 4.4.6
7 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 7 ledning for å finne srømmen i kresen ved uladning: i d Q e d Srømmen i kresen ved uladning: i I e Srømmen I besemmes av resisansen og spenningen il kondensaoren når den er maksimal opplade.. u øyeblikksverdi av spenningen (V) i øyeblikksverdi av srømmen over kondensaoren (A) e grunnalle i den naurlige logarimen (2,718) I maksimal srøm i kresen (A) spenningskildens spenning (V) idskonsan (s) iden (s) BK AV KALKLATO Formel u e løses på følgende måe med kalkulaor når en benyer verdiene: =8 V =2 s =3 s 1 I N V e x x y ( 3 + / - / 2 ) x 8 = 1, 7 9
8 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 8 FOHOLD OG VED OPP -OG TLADNING AV KONDENSATO Figur Spenningen over resisansen u r og srømmen i kresen i følger samme prosenvise kurve under opp -og uladning. Når spenningen over kondensaoren har nådd 100 % er den lik påryk spenning fra spenningskilden. Kondensaoren er da opplade. Tidskonsanen er lik verdien av resisansen ganger verdien av kapasiansen. De regnes vanligvis 5 før en kondensaor er opplade eller ulade. Tabell viser sammen med figur hvor for en kondensaor lades opp -og u i prosen. OPPLADNING TLADNING u (%) u r (%) i (%) u (%) u r (%) i (%) ,2 86,5 95,0 36,8 13,5 5,0 36,8 13,5 5,0 36,8 13,5 5,0-36,8-13,5-5,0-36,8-13,5-5,0 4 98,2 1,8 1,8 1,8-1,8-1,8 5 99,3 0,7 0,7 0,7-0,7-0,7
9 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 9 EKSEMPEL En kondensaor og en resisans er seriekople. esisansen er på 100 og kondensaoren er på 2,0 mf. Kresen blir ilfør 240 V likespenning for å lade opp kondensaoren. a) Finn idskonsanen il kresen. b) egn u spenningen over kondensaoren 0,3 sekund eer a spenningskilden blir ilkople kresen ved oppladning av kondensaoren fra nøyral lade kondensaor. ) Finn srømmen 0,4 sekund eer a spenningskilden blir ilkople kresen ved oppladning av kondensaoren fra nøyral lade kondensaor. d) Finn spenningen over kondensaoren 0,5 sekunder eer a kondensaoren fra full opplade silling har begyn å lade seg u over resisansen. e) Hva blir spenningen over resisansen eer 0,5 sekunder ved uladning? f) egn u srømmen 0,1 sekunder eer uladningen har begyn ved full opplade kondensaor? g) Hvor mange sekunder ar de før spenningen over kondensaoren er på 200 V ved oppladning? Løsning: a) Tidskonsanen: 100 2, 0mF 0, 2s b) Spenningen over kondensaoren eer 0,3 s ved oppladning: 0, 3s 0, 2s u ( 1 e ) 240V ( 1 e ) 186, 4V ) Maksimal srøm i kresen (i de øyeblikk oppladningen begynner): I 240V 2, 40A 100 Srømmen i kresen eer 0,4 s ved oppladning: 0, 4 s 0, 2 s i I e 2, 40Ae 0, 325A
10 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 10 d) Spenningen over kondensaoren eer 0,5 s ved uladning: 0, 5s 0, 2 s u e 240V e 19, 7V e) Spenningen over resisansen eer 0,5 s ved uladning: u u r u u 19, 7V r f) Srømmen i kresen eer 0,1 s ved uladning: 0, 1s 0, 2 s i I e 2, 40Ae 1, 46A g) Tiden de ar før spenningen over kondensaoren er 200 V ved oppladning: u e ( 1 ) 0, 2s 200V 240V ( 1 e ) 200V 240V 1 ( 1 ) e 0, 2 0, 167 e s ln (benyer 3. logarime regel) ln 0, , 0, 2s 0, 358s 358ms
11 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 11 OPPGAVE En kondensaor på 100 F er seriekople il en resisans på 50 k. Kresen blir ilfør en spenning på 300 V likespenning. a) Finn idskonsanen. b) Hva blir maksimal srøm? ) Hva er srømmen 2 sekunder eer a spenningskilden er ilkople kresen? d) egn u spenningen over kondensaoren 3 sekunder eer a spenningskilden er ilkople kresen. e) Hva blir srømmen 2 sekunder eer a spenningskilden er kople fra? f) Finn spenningen over kondensaoren 10 sekunder eer a spenningskilden er kople fra. g) Hvor lang id ar de før idskonsanen blir 5, og hva blir spenningen over kondensaoren ved oppladning? " 1 " " 2 " =12 V =100 k =20 F Tegn spenningskurvene for kondensaoren og resisansen under oppladning i perioden 0 il 5. Bruk målesokk 1 V=1 m og 1 =2 m.
12 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO " 1 " " 2 " =12 V =100 k =20 F Tegn spenningskurvene for kondensaoren og resisansen under uladning i perioden 0 il 5. Bruk målesokk 1 V=1 m og 1 =2 m " 1 " " 2 " =50 V =150 M =30 nf a) Finn srømmen i kresen 3 og 6 sekunder eer a bryeren er i sillingen "1". b) Hva blir srømmen eer 1 1 /2 eer a bryeren er bli plasser i silling "1"? ) Hvor lang id bruker spenningen over kondensaoren på å nå 35 V ved oppladning? d) Hva blir srømmen i kresen eer 5,5 sekunder når bryeren legges over i silling "2"? Kondensaoren var ful opplade før den ble flye over i silling "2". e) Hvor lang id bruker spenningen over kondensaoren på å nå 10 V ved uladning? f) Hvor lang id bruker spenningen over resisansen på å nå 15 V ved uladning av kondensaoren?
13 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO En resisans på 75 k blir seriekople il en kondensaor på 20 F. Kresen har en likespenningskilde på 200 V. a) Finn spenningen over kondensaoren eer 2 sekunder ved oppladning. b) Hvor lang id ar de før spenningen over kondensaoren er 100 V ved oppladning? ) Hvor lang id ar de før srømmen gjennom kondensaoren er 1 ma ved uladning? d) Hvor lang id ar de før spenningen over resisansen er 150 V ved uladning? En resisans på 15 k blir seriekople il en kondensaor på 133,3 F. Kresen har en likespenningskilde på 20 V. a) Finn spenningen over kondensaoren eer 3,5 sekunder ved oppladning. b) Eer de 3,5 sekundene ved oppladning blir kondensaoren korslue. Hva er spenningen 2 sekunder eer korsluningen og når er spenningen over kondensaoren mindre enn 0,5 V eer korsluningen?
Løsningsforslag for regneøving 3
Ulever: 3.mars 7 Løsningsforslag for regneøving 3 Oppgave : a Se opp ligning for spenningen over som funksjon av id, for. R v + - Kres Løsning: Beraker kresen førs: I iden før null vil spenningen over
DetaljerForelesning nr.9 INF 1410
Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for
DetaljerLøsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.
TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por
Detaljertiden - t er i teller og nevner og kan derfor strykes mot herandre og gi formelen:
.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 1.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT ABEID Ved å kombinere idligere kjene formler som..1,.1.1,.3.1 får vi en formel for arbeid som er prakisk å bruke i elekro: Formlene
Detaljer7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS
7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av
DetaljerEnkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.
Laboraorieøvelse i FY3-Elekrisie og magneisme år 7 Fysisk Insiu, NTNU Enkle kreser med kapasians og spole- bruk av daalogging. Laboraorieoppgaver Oppgave -Spenning i kres a: Mål inngangsspenningen og spenningsfalle
Detaljert [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet
FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,
DetaljerEksamen R2, Hausten 2009
Eksamen R, Hausen 009 Del Tid: imar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, passar, linjal med cenimeermål og vinkelmålar er illane. Oppgåve a) Deriver funksjonen f x x sinx Vi bruker produkregelen for derivasjon
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-RØNDELAG Aving for eknologi Målform: Bokmål Eksamensdao: 3..4 Varighe/eksamensid: 9-5 Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): ELE33 Indusriell auomaisering ELAH Sudiepoeng: Faglærer(e): (navn og
DetaljerLøsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er
Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Maemaikk 1P-Y Teknikk og indusriell produksjon «Å kunne regne i eknikk og indusriell produksjon innebærer å forea innsillinger på maskiner og å uføre beregning av rykk og emperaur og blandingsforhold i
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i emne MT11 Brukerkurs i maemaikk Mandag 15. desember 8, kl. 9-14 BOKMÅL Tillae hjelpemidler: Lærebok og kalkulaor i samsvar med fakulee
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i emne MT11 Brukerkurs i maemaikk Mandag 15. desember 8, kl. 9-14 BOKMÅL Tillae hjelpemidler: Lærebok og kalkulaor i samsvar med fakulee
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
Detaljer, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.
eegelse øsninger på blandede oppgaer Side - Oppgae Vi kaller lengden a en runde for Faren il joggerne er da: A = m/s = m/s 6 6 + 48 48 = m/s = m/s 7 6 + 4 Når de møes, ar de løp like lenge Da er + 5 m
DetaljerEksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering
Insiu for fysikk Eksamensoppgave i TFY49 Insrumenering Faglig konak under eksamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Eksamensdao: 6. mai 27 Eksamensid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler:
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013
Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall
DetaljerFYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse
FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse Innhold Enkle fourieranalyse oppgaver... 1 1) egn frekvensspeker for e sammensa sinus signal... 1 2) Fra a n og b n il c n og θ... 2 Fourier serieanalyse... 2 3) Analyse
DetaljerEksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering
Insiu for fysikk Eksamensoppgave i TFY49 Insrumenering Faglig konak under eksamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Eksamensdao:. juni 26 Eksamensid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: Alernaiv
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerTFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18
TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1
DetaljerYF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerOppgave 1. = 2(1 4) = 6. Vi regner også ut de andre indreproduktene:
Løsning Eksamen i ELE 379 Maemaikk Valgfag Dao 7. juni 26 kl 9-4 Dee e e foreløpig løsningsforslag som ikke er komple. De skal ikke publiseres i denne form. Oppgave. (a) Vi ve a kolonnevekorene il A er
DetaljerINF3400 Del 1 Teori og oppgaver Grunnleggende Digital CMOS
INF34 Del Teori og oppgaver Grunnleggende Digial CMOS INF34 Grunnleggende digial CMOS Transisor som bryer CMOS sår for Complemenary Meal On Semiconducor. I CMOS eknologi er de o komplemenære ransisorer,
DetaljerTekniske data Nominell strøm In, hovedkontakter
konakorer Beskrivelse modulære konakorer er førs og frems uvikle for lys og varmesyring, men kan også benyes for småmoordrif relaer il varmesyring. Konakorene syres ved hjelp av e fas signal. Rød fane
DetaljerHarald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.
Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi
DetaljerLøsningsforslag øving 6, ST1301
Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerDen franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.
4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerØving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.
Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar
DetaljerSystem 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning
Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2
DetaljerH Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning
H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerFy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse
Fy1 - Prøve i kapiel 5: Bevegelse Løsningsskisser Oppgave 1 En lekebil sarer med å rille oppover e skråplan med faren -1.6m/s. 1.5 sekunder eer saridspunke har lekebilen en far på.4 m/s nedover skråplane.
DetaljerRundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011
Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks
DetaljerGo to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK
Go o www.meni.com and use he code 65 37 7 Ha ar ikig i sise forelesning? FYS-MEK 111.1.18 1 FYS-MEK 111.1.18 Beegelse i én dimensjon ().1.18 Ukesoppgaer og oblig 1 er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/18/maeriale/maeriale18.hml
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse i én dimensjon () 5..6 Daa-lab i dag: Hjelp med Pyhon / Malab insallasjon Førse skri Oblig er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek/6/maeriale/maeriale6.hml Innleeringsfris: Tirsdag,
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerThéveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).
Oppgave 1 (10 %) a) Kirchoffs spenningslov i node 1 gir følgende ligning 72 12 24 30 hvor to av strømmene er definert ut av noden, mens strømmen fra strømkilden går inn i noden. 2 72 720 Løser med hensyn
DetaljerOppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved
Sensorveiledning: ELE 37191 Maemaikk valgfag Eksamensdao: 13.06.2012 09:00 1:00 Toal anall sider: 5 Anall vedlegg: 0 Tillae hjelpemidler: BI-dener eksamenskalkulaor TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:
Detaljer~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd
~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =
DetaljerDet var en fysiker med navn Lenz som oppdaget dette forhold.
5. INDUKSJON 5. INDUKSJON Induksjon oppstår når f.eks en spole beveger seg i forhold til en permanentmagnet. Det blir da indusert spenning og strøm. INDUKSJON - ENZ` OV Figur 5.. viser at en indusert spenning
DetaljerObligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014
Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige
DetaljerINF5490 RF MEMS. L10: RF MEMS resonatorer II. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO
INF549 RF MEMS L: RF MEMS resonaorer II 8, Oddvar Søråsen Insiu for informaikk, UiO Dagens forelesning Laeral vibrerende resonaor: Kam-resonaoren irkemåe Dealer modellering A phasor -modellering B modellering
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015
Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars
DetaljerRundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kiisk energi..8 FYS-MEK..8 hp://pingo.upb.de/ access number: 63473 To isbåer, en med masse m og en med masse m, kjører på en friksjonsfri, horisonal, frossen innsjø. Begge båene sarer fra ro,
Detaljer3. Beregning av Fourier-rekker.
Forelesigsoaer i maemaikk. 3. Beregig av 3.. Formlee for Fourier-koeffisieee. Vi går re på sak: a f være e sykkevis koiuerlig fuksjo med periode p. De uedelige rigoomeriske rekka cos( ) si ( ) a + a +
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerLøsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006
øningforlag O346E Dynamike Syemer H 6 ekamen. november 6 Oppgave Gi e yem med ranferfnkjonen H 58 + a Tidkonanen for yeme er T 8 4. Den aike forerkningen er H 5 Saik forerkning for en varmvannank kan handle
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Bevegelse i én dimensjon 15.1.214 FYS-MEK 111 15.1.214 1 Malab: mulig å bruke på egen PC med UiO lisens hjelp med insallasjon på daa-verksed eller i forkurs Forsa ledige plasser i forkurs: Fredag kl.1-13
DetaljerEnkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.
Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet
DetaljerSensorveiledning ECON2200 Våren 2014
Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 12 1 %UXN DY UHDNVMRQVWUXVWHUH Reaksjonsrusere benyes ved banekorreksjoner, for dumping av spinn og il akiv regulering
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerOVERBYGNINGSKLASSER...
Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerInfoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
Detaljerog ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
Detaljer41307 Kraftelektroniske motordrifter Løsningsforslag Kapittel 9 Likespenningsomformere- DC/DC omformere
437 Krafelekroniske moordrifer øsningsforslag Kapiel 9 ikespenningsomformere- DC/DC omformere OPPGAE Nedransformerende omformer. Glaespolen lagrer energi når de går srøm gjennom den. Denne energien blir
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerOppgaveverksted 3, ECON 1310, h14
Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur
DetaljerEn periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.
6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
Detaljer1 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1. 2 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1
OPPGAVER TIL FORELESNINGSUKE NUMMER Ukeoppgavene skal leveres som selvsendige arbeider. De forvenes a alle har sa seg inn i insiues krav il innlevere oppgaver: Norsk versjon: hp://www.ifi.uio.no/sudinf/skjemaer/erklaring.pdf
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
. Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus. = 2xe 2x + x 2 e 2x (2x) = 2xe 2x + 2x 2 e 2x = 2xe 2x (1 + x) e 2x + x 2 ( e 2x) 1 sin x (sin x) + 2x = cos x
Oppgåve a) i) ii) f(x) x e x f (x) ( x ) e x + x ( e x) xe x + x e x (x) xe x + x e x xe x ( + x) g(x) ln(sin x) + x g (x) sin x (sin x) + x cos x sin x + x tan x + x b) i) ( x + ) dx x x dx+ x dx x +
DetaljerEksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
Detaljer1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24
Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig konak under eksamen: Kjell Holhe, 951 12 477 / 73 59 35 53 NYNORSK Jan B. Aarseh, 73 59 35 68 EKSAMEN I
DetaljerKap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje
Kp Poijon / Highe / kelerjon D - Beegele lng en re linje Løning Lufpuebenk Highe: oocellene kn flye Siden ognen hr konn highe ed beegele på lufpuebenken, il beregningen highe ære uhengig foocellene poijon
DetaljerLøsningsforslag eksamen R2
Løsningsforslag eksamen R Vår 010 Oppgave 1 a) f (x) = x cos(3x) f (x) = x cos(3x) + x ( sin(3x) 3) = x cos(3x) 3x sin(3x) b) 1. Bruker delvis integrasjon med u = 5x og v = 1 ex slik at u = 5 og v = e
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 6..4 oblig 5: mideis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen krees indiiduell innleering blir lag u mandag 3. mars innleeringsfris mandag. mars Samale mellom sudener og lærer
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus. e 2x + x 2 ( e 2x) = 2xe 2x + x 2 e 2x (2x) = 2xe 2x + 2x 2 e 2x = 2xe 2x (1 + x) 1 sin x (sin x) + 2x = cos x
Oppgåve a) i) f(x) x e x f (x) ( x ) e x + x ( e x) xe x + x e x (x) xe x + x e x xe x ( + x) ii) g(x) ln(sin x) + x g (x) sin x (sin x) + x cos x sin x + x tan x + x b) i) Sidan både teljar og nemnar
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 5..5 YS-MEK 5..5 kineisk energi: K m arbeid:, ne (,, ) d arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanisk energi. arbeid his krafen er bare posisjonsahengig:, ne ( ) d ne ( )
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Norges teknisk naturitenskapelige uniersitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ide 1 a 8 Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen: Robert Marskar (48222091) Hjelpemidler: C - pesifiserte
DetaljerBlandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.
. BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler
DetaljerInfoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØ-ØNDELAG Avdelig for ekologi Eksamesdao: irsdag.1.1 arighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: Klasse(r): ED33 Isrumeerigsekikk 3EA Sudiepoeg: 1 Faglærer(e): (av og elefor på eksamesdage) Dag
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
HØGSKOLEN I GDER Grisad E K S M E N S O P P G V E : FG: FYS05 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogsad Klasser: Dao:.09.08 Eksaensid, fra-il: 09.00 4.00 Eksaensoppgaen besår a følgende nall sider: 5 inkl forside
DetaljerLøsningsforslag eksamen TFY des 2013
Løsningsforslag eksamen TFY416 18 des 1 Ins for fysikk, NTNU Oppgae 1 a) Toal mekanisk energi er bear når sylinderne ruller ned skråplane fordi de kun er konseraie krefer som irker. Den oale mekaniske
DetaljerLevetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse
Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag il eksempeloppgae i fysikk, 9 Del Oppgae Rikige sa på flealgsoppgaene a x e: a) C b) D c) B d) C e) C f) D g) C h) D i) B j) C k) A l) B m) A n) D o) B p) D q) D )
Detaljer