Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Transkript

1 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: Vår ref.: Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer og kosnadsnorm for 2015 I dee rundskrive beskrives de kor hvordan inneksrammen blir beregne. I illegg beskrives foruseningene og beregningene som ligger il grunn for referanserena, krafpris og KPI. Om beregningene av inneksrammene Neselskapenes årlige inneksrammer blir fassa eer besemmelsene i forskrif av nr. 302 om økonomisk og ekniske rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (konrollforskrifen). Av konrollforskrifen følger de a inneksrammen skal beregnes eer følgende formel: IR = 0,4K + 0,6K * Middelhuns gae 29 Posboks 5091 Majorsua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-pos: nve@nve.no Inerne: Org. nr.: NO MVA Bankkono: IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K* er kosnadsnormen for selskape som fremkommer som e resula av sammenlignende analyser av selskapene baser på daa fra år -2, og som inkluderer KILE-kosnader. Kosnadsgrunnlage, K i formelen over, fremkommer eer følgende formel: KPI K = KPI ( DV 2 + KILE 2 ) + NT 2 P + AVS 2 + AKG 2 rnve 2 DV sår for drifs- og vedlikeholdskosnader, og er inklusive ubealinger il kunder ved svær langvarige avbrudd og individuelle KILE- avaler. KILE sår for e KILE- beløp som omfaer ordinær KILE med unnak av individuelle KILE- avaler. KPI sår for konsumprisindeksen. NT er overføringsap i MWh, og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivninger, AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1 % for arbeidskapial) og r er referanserena. På NVEs inernesider ligger også ege noa med veiledning il hvordan selskapenes økonomiske og ekniske rapporering i erapp benyes når kosnadsgrunnlage og kosnadsnormen skal beregnes. Der fremgår de blan anne hvilke poser i erapp de ulike kosnadselemenene er hene fra. Om beregning av kosnadsnormen, K* Gjeldende modell for beregning av kosnadsnormer ble førse gang benye il varsel om inneksrammer for Kosnadsnormene beregnes i o rinn: E rinn som benyer DEA og e rinn som benyer

2 regresjonsanalyse. I DEA måles forholde mellom neselskapenes oppgaver og kosnader for Disse oale kosnadene og oppgavene for 2013 måles mo gjennomsnilige kosnader og oppgaver for perioden De oale kosnadene er summen av drif- og vedlikeholdskosnader, KILE, avskrivinger, neap og avkasning på bokfør kapial. Neapskosnaden beregnes ved a de fysiske neape mulipliseres med e volumveid gjennomsni av sysemprisen på NordPool for Videre er NVErena for 2013 lag il grunn ved beregning av avkasning på bokfør kapial. Merkosnadene for neselskapene som er pålag ansvar for krafsysemuredninger eller KDS holdes uenfor kosnadene som inkluderes i DEA. I regional- og senralnee holdes også neapskosnadene uenfor DEA. I disribusjonsnee beregnes en normkosnad for anlegg i grensesni opp mo regionalnee, og denne rekkes fra kosnadene som inkluderes i DEA. Normkosnaden er beregne ved hjelp av regresjonsanalyse, og ble beregne il varsel om inneksramme for I regresjonen kjøre vi summen av drif- og vedlikeholdskosnader, avskrivinger og avkasning på bokfør kapial mo abonnemener, km høyspen og grensesni. Daasee var gjennomsnisverdier for og normprisen ble beregne il 1,11 usen kroner pr enhe grensesni. Om rinn 2 I rinn 2 korrigeres DEA-resulaene for ulike yper rammevilkår. E selskap vil få en oppjusering av si DEA- resula dersom selskape har vanskeligere rammevilkår enn mønserselskape. Dersom selskape har leere rammevilkår enn mønserselskape vil DEA -resulae bli ilsvarende nedjuser. Paramerene i korrigeringen besemmes ved regresjonsanalyse og resulaene fra disse er gjengi i abell 4 og abell 5. Tabell 1. Kosnadsnormmodell for disribusjonsne Trinn 1 DEA- modell Anall kilomeer høyspenne Anall nesasjoner Anall abonnemener Forkorelse d_hs d_ns d_ab Trinn 2 regresjoner Andel jordkabler Andel luflinjer i barskog med høy og særs høy bonie Avsand il vei Geo 1: Helning, småkraf og andel luflinjer i løvskog Geo 2: (Referansevind / kysavsand), anall øyer og andel sjøkabel dr_hsjordand dr_s4 dr_kveg dr_geo1 dr_geo2 Tabell 2. Kosnadsnormmodell for regional- og senralne Trinn 1 DEA- modell Veke verdi luflinjer inkl. merking av luffarshinder Veke verdi jordkabler Forkorelse rs_vluf rs_vjord

3 Veke verdi sjøkabler Veke verdi grensesni: ransformaorer, bryere og kompenseringsanlegg rs_vsjo rs_vgrs Trinn 2 regresjoner Geo 3: Helning og skog med høy og særs høy bonie rr_geo3 Fakoranalyse NVE har benye fakoranalyse for å beregne de sammensae geografiindeksene (Geo1-Geo3) i de o modellene. Fakoranalyse er en samlebenevnelse for saisiske meoder som analyserer samvariasjon mellom variabler. Slike analyser brukes blan anne for å redusere lineær korrelere variabler. Vi har benye principal componen analysis (PCA) hvor de uledes en fakor som maksimal unyer variasjonen i de underliggende enkelvariablene. I abellen under viser vi koeffisienene som variablene er veke sammen med i hver geografiindeks: Tabell 3. Oversik over sammensening av geografiindeksene (geo1-geo3) Geo1 Koeffisien Helning, dr_he1 0,1675 Løvskog, dr_s7 6,6758 Småkraf, dr_skysz 1185,596 Konsan -2,6138 Geo2 Koeffisien Vind divider med avsand il kys, dr_vr2_k2lukk 0,8574 Anall øyer, dr_aeoy1sz 3755,65 Andel sjøkabel, dr_hssjoand 12,3983 Konsan -0,6522 Geo3 Koeffisien Samle skog, rr_s12 5,0401 Helning, rr_he1 0,2235 Konsan -3,665 Trinn 2 koeffisiener I beregningen av rinn 2 koeffisienene er de gjor en endring fra idligere år ved a vekene er beregne uen supereffekivie. Dee innebærer a referenene får verdien null for alle rammevilkårsvariable i regresjonen. Dee represenerer en rikigere beregningsmåe. I abell 4 og abell 5 vises resulaene fra regresjonsanalysene i rinn 2.

4 Tabell 4. Resula fra rinn2-modell for disribusjonsne I modellen for disribusjonsne er ikke koeffisienen for rammevilkårsvariabelen "avsand il vei" signifikan forskjellig fra null, så denne variabelen får ingen påvirkning på selskapenes kosnadsnorm. Tabell 5. Resula fra rinn 2-modell for regional- og senralne For fakoranalysen besår grunnlagsdaa hovedsakelig av geografiske daa, men også daa på småkraf og kabelandeler inngår i rammevilkårsvariablene.

5 Kosnader ved merking av luffarshinder I regionalnesmodellen er luflinjer korriger med veker som ar hensyn il merking av luffarshindre, jf. noa EØ 2/2011 send på høring 7. sepember Daa om merkede luffarshindre er innhene fra Saens karverks luffarshinderregiser (NRL). Vekene som benyes gjengis i abellen nedenfor: Tabell 6. Kosnadsveker for merking av luffarshinder kroner Verdi Inveseringskosnad Leveid Rene Annuie Markører Km % Male maser An Belysning (<132 kv) An % Belysning (>132 kv) An % Krierier for DEA- analysene NVE opererer hovedsakelig med o yper særbehandling: Holde selskaper uenfor evaluering i DEA eller evaluere selskape i egen modell. I illegg er de en redje ilnærming i regional- og senralnesanalysene der selskaper evalueres i DEA, men ikke får lov å definere fronen for andre selskaper. Krieriene for særbehandling er de samme i vedak om inneksramme for 2015 som i vedak om inneksrammer for Selskaper som holdes uenfor evaluering i DEA De er selskaper med 0 i definer oppgavemengde eller selskaper med sore endringer i daa fra år il år som holdes hel uenfor evaluering. For 2015 dreier dee seg om oal 8 selskaper. Disse får en kosnadsnorm lik kosnadsgrunnlag. Selskaper som evalueres i egen modell: NVE har definer krierier for selskaper som skal evalueres i alernaiv kosnadsnormmodell. I disribusjonsnee er dee selskaper med færre enn 500 abonnemener eller mindre enn 100 km høyspen ne. I regional- og senralnee inngår selskaper med mindre oal oppgave enn 4000 eller har 0 km luflinjer. De er oal 34 selskaper som evalueres med denne modellen. Modellen er beskreve i NVE høringsdokumen 2/ Selskaper som ikke får definere fron i DEA-modellen i regional- og senralne Krierie for a e selskap skal kunne definere fron i regionalnesmodellen er a selskape har en oal kosnad (baser på femårig gjennomsni) il DEA på minimum 15 millioner kroner. De er 28 av oal 53 selskaper som ikke får definere fron i modellen ved beregning av kosnadsnormer for Selskapene får likevel e DEA-resula i analyser hvor de hver for seg får lov il å være fronselskap. NVE har publiser en excel-bok på nesidene som viser hvilke selskaper som evalueres på de ulike måene. Re-kalibrering av avvik mellom fakisk kosnadsgrunnlag for 2013 og kosnadsgrunnlag fra vedak 2013 Ved fasseelse av inneksrammene for 2013 ble de benye KPI- jusere 2011-kosnader som e esima på forvenede kosnader i På samme måe som idligere vil derfor inneksrammen for Forslag il endring av modeller for å fassee kosnadsnormer: Inneksregulering av neselskaper fra 2013

6 re-kalibreres for avvike i bransjens samlede fakiske kosnader i 2013 og kosnadsgrunnlage som er benye i vedake om inneksrammer for Sisnevne er korriger for 14,707 MNOK i øke inneksrammer i 2014 eer klagebehandling. Korrigeringen kommer o år forsinke, og er derfor illag NVE-renen for 2013 og Bransjens fakiske kosnadsgrunnlag er noe lavere enn kosnadsgrunnlage som ble lag il grunn ved vedak om inneksrammer for Dee skyldes i sor grad lavere drifs- og vedlikeholdskosnader og KILE. Beregning av referanserene, referansepris på kraf, sysempris il DEA og inflasjon il bruk i vedak om inneksramme for 2015 Referanserene for 2015 NVE benyer følgende modell for beregning av referanserenen: = G: fas gjeldsandel fassa il 60 prosen Rf: fas nøyral realrene fassa il 2,5 prosen Infl: årlig jusering for inflasjon beregne som gjennomsnie av de o sise årenes fakiske inflasjon baser på KPI og anslag for inflasjon de o nese årene. Alle all publiser av SSB. Dersom beregne gjennomsni er negaiv sees de il null. βe: egenkapialbea fassa il 0,875 MP: fas markedspremie fassa il 5 prosen Swap: årlig gjennomsni av 5-årig swaprene hos o av de sørse bankene i Norge KP: årlig gjennomsnilig bransjespesifikk kredirisikopremie, som fremkommer av spreaden mellom 5-årige krafobligasjoner og 5-årige swaprener beregne av o av de sørse bankene i Norge. Krafobligasjonene skal ilhøre krafselskaper med en raing på minimum BBB+ s: skaesas lik gjeldende skaesas for neselskaper (27 prosen for 2015) Inflasjon fassees på bakgrunn av e gjennomsni av de o sise årenes fakiske inflasjon og anslag for de o nese årene. For 2015 vil de være e gjennomsni av årene 2014, 2015, 2016 og KPI for 2014 var 2 % og for ,1 % (publiser av SSB 11. januar 2015). SBB har anslå en KPI for 2016 og 2017 på henholdsvis 2,8 % og 2,1 %. Anslagene er sis oppdaer 3. desember Veksen i KPI 2015 ble krafig rukke opp av kronesvekkelsen, mens redusere energipriser rakk ned. I 2016 vil både energiprisene og enkele avgifsøkninger rekke opp, i illegg il idsforsinkee effeker av kronesvekkelsen som al har funne sed. Gjennomsnilig inflasjon for årene blir 2,25 %. Den 5-årige swaprenen har flukuer en del gjennom 2015 og var på si høyese i perioden mai-juli. Gjennomsnilig swaprene for 2015 er 1,44 %.

7 Kredirisikopremien har mer enn doble seg fra begynnelsen il sluen av Gjennomsnilig kredirisikopremie for 2015 er 0,75 %. Baser på de beregnede sørrelsene får vi en referanserene for 2015 på 6,32 %. Esimer referanserene il varsel 2015 var på 6,29 % (baser på verdier per 3. kvaral 2014). Siden varsele er KPI og kredirisikopremien øk, samidig som swaprenen er reduser. Referanserene for 2013 og 2014 Avvike mellom kosnadsgrunnlage som ble lag il grunn i vedak om inneksrammer for 2013 og de fakiske kosnadene i 2013 blir illag rene for 2013 og Renen for 2013 var på 6,9 %. Renen for 2014 er 6,61 %. Referansepris på kraf I henhold il forskrif om økonomisk og eknisk rapporering skal de som årlig referansepris på kraf benyes en volumveid månedspris illag e påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnilig akuell lokal områdepris fra markedsplasskonsesjonæren. Som grunnlag for vek benyes månedlig bruoforbruk som idligere har inngå i NVEs koridssaisikk. De månedlige gjennomsnilige områdeprisene er hene fra Nord Pool Spo AS for de fem gjeldende prisområdene i Norge. Den årlige referanseprisen på kraf i de fem områdene finner vi da ved å a gjennomsnie av de volumveide månedsprisene og legge il påslage på 11 NOK/MWh. Hvilken pris som er benye for de enkele selskap fremgår av vedak om inneksramme for Måned Bruo forbruk Vek NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Desember ,02 165,90 176,35 163,58 166,36 November ,46 227,23 221,17 209,57 227,23 Okober ,85 198,85 206,47 188,66 198,85 Sepember ,47 120,47 189,07 183,43 120,47 Augus ,31 105,54 126,34 107,81 98,40 Juli ,94 80,05 80,99 78,44 79,94 Juni ,69 118,69 128,33 116,48 118,69 Mai ,35 181,35 199,23 190,96 181,35 April ,89 211,30 219,11 216,41 211,31 Mars ,27 214,27 218,78 218,69 213,31 Februar ,16 246,16 244,76 244,78 246,15 Januar ,30 255,49 272,29 272,29 255,80 Sum Veke pris Inkl. 11 NOK/MWh

8 Inflasjon I vedak om inneksramme for 2015 skal vi benye konsumprisindeks (KPI) for 2015 og 2013, KPI 2015/KPI 2013, for inflasjonsjusering av drifs- og vedlikeholdskosnader ( 8-1) og KILE ( 9-2). De er KPI oalindeks som benyes. KPI for 2013: 134,2 KPI for 2014: 136,9 KPI for 2015: 139,8 Dee gir en inflasjonsjusering på 4,2 % fra 2013 il Andre jeneser med arbeidslønn som dominerende prisfakor I DEA-modellen måles selskapene mo en fron baser på e gjennomsni av selskapenes kosnader og oppgaver for perioden Drif- og vedlikeholdskosnadene blir regne om il 2013-priser baser på SSBs indeks Konsumpris for varer og jeneser, eer leveringssekor: Andre jeneser med arbeidslønn som dominerende prisfakor (abell 03363). Følgende indekser er benye: 2009: 175,2 2010: 182,6 2011: 189,5 2012: 195,5 2013: 202,3 Sysemprisen for 2013 Neapskosnaden for 2013 som inngår i de sammenlignende analysene (DEA) for disribusjonsnee baseres på sysemprisen for kraf for 2013 slik den fremkommer hos Nord Pool Spo AS. NVE har benye månedlige sysempriser for 2013 for de respekive månedene i åre. Disse vekes med månedlig bruoforbruk i alminnelig forsyning. Dee gir følgende resulaer: 2013 Elspo månedlige priser Bruoforbruk i alminnelig forsyning Veke forbruk Veke pris jan 305, ,12 36,61 feb 294, ,10 30,51 mars 335, ,11 35,89 apr 345, ,09 29,86 mai 278, ,07 19,29 juni 258, ,06 14,92 juli 266, ,06 14,75 aug 280, ,06 16,27 sep 306, ,07 20,00 ok 311, ,08 25,73

9 2013 Elspo månedlige priser Bruoforbruk i alminnelig forsyning Veke forbruk Veke pris nov 301, ,09 28,37 des 274, ,10 27,81 Sum Veke gjennomsnilig sysempris ,99 Sysempris inkl. illegg på 11 NOK 310,99 NVE vil dermed legge il grunn en sysempris på kraf for 2013, illag e påslag på 11 NOK, på 310,99 kr/mwh i vedak om inneksrammer for 2015.