BNkreditt AS. Årsrapport 2011

Transkript

1 BNkredi AS Årsrappor 2011

2 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap Balanse pr Endring i egenkapial i 2010 og Konansrømoppsilling Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv...15 Noe 2. Reneinneker og lignende inneker...22 Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader...22 Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap...23 Noe 5. Andre drifsinneker...24 Noe 6. Lønn og generelle adminisrasjonskosnader...24 Noe 7. Opplysninger om nærsående parer...25 Noe 8. Ansae og illisvalges låneforhold...27 Noe 9. Pensjonskosnader og -forplikelser...28 Noe 10. Andre drifskosnader...31 Noe 11. Tap og nedskrivninger på ulån vurder il amoriser kos...32 Noe 12. Ska...34 Noe 13. Konaner og fordringer på krediinsiusjoner...36 Noe 14. Ulån...36 Noe 15. Overae eiendommer...37 Noe 16. Finansielle derivaer...37 Noe 17. Korsikige plasseringer i verdipapirer...37 Noe 18. gjeld il krediinsiusjoner...38 Noe 19. Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer...38 Noe 20. Påløpe kosnader og forskuddsbeale inneker...39 Noe 21. Ansvarlig lånekapial...39 Noe 22. Aksjonærsrukur og aksjekapial...40 Noe 23. Kapialdekning...40 Noe 24. Finansielle insrumener eer kaegori...43 Noe 25. Virkelig verdi av finansielle insrumener...44 Noe 26. Risiko i finansielle insrumener - kvaliaiv beskrivelse...49 Noe 27. Risiko i finansielle insrumener - kvaniaiv beskrivelse...53 Noe 28. Hendelser eer balansedagen...58 Noe 29. Overføring il SpareBank 1 Næringskredi og SpareBank 1 Boligkredi...58 Noe 30. Resularegnskap 4 sise kvaral...59 Noe 31. Tillisvalge og ledelse

3 Nøkkelall Millioner kroner NOTe 2011 % av GFK 2010 % av GFK Resulasammendrag Neo rene- og krediprovisjonsinneker 186 1,11 % 194 1,29 % Sum andre drifsinneker 77 0,46 % 28 0,19 % Sum inneker 263 1,57 % 222 1,48 % Sum andre drifskosnader 91 0,54 % 95 0,63 % Drifsresula før ap på ulån 172 1,03 % 127 0,84 % Tap på ulån 44 0,26 % 53 0,35 % Resula før ska 128 0,76 % 74 0,49 % Beregne skaekosnad 36 0,21 % 21 0,14 % Resula viderefør virksomhe 92 0,55 % 53 0,35 % Lønnsomhe Egenkapialrenabilie 1 3,4 % 2,0 % Reneneo 2 1,11 % 1,36 % Kosnadsprosen 3 34,6 % 42,8 % Balanseall Bruo ulån Ulånsveks (bruo) sise 12 måneder 12,0 % 13,9 % Gjennomsnilig forvalningskapial Forvalningskapial Balanseall inkl. SpareBank 1 Næringskredi Bruo ulån inkl overfør ulån il SpareBank 1 Næringskredi as Ulånsveks (bruo) sise 12 måneder 12,3% 5,7% Tap og mislighold Tapsprosen ulån 5 0,27 % 0,37 % Misligholde engasjemen i % av bruo ulån 0,73 % 0,44 % Andre apsusae engasjemen i % av bruo ulån 2,30 % 3,51 % Solidie Kapialdekning 17,7 % 19,5 % Kjernekapialdekning 15,1 % 16,6 % Kjernekapial Ansvarlig kapial Konor og bemanning Anall konor 2 2 Anall årsverk Aksjer Resula per aksje i perioden (hele kroner) 15,33 8,83 Noe 1) Overskudd eer ska i prosen av gjennomsnilig egenkapial 2) Sum reneneo hiil i år i forhold il gjennomsnilig forvalningskapial 3) Sum drifskosnader i prosen av sum drifsinneker 4) Gjennomsnilig forvalningskapial er beregne som e sni av kvaralvis forvalningskapial og per og ) Neo ap i prosen av gjennomsnilig bruo ulån hiil i år 3

4 Syres berening Oppsummering av 2011 Resula i Bolig- og Næringskredi AS (BNkredi) eer ska i 2011 ble 92 millioner kroner mo 53 millioner kroner i Posiiv uvikling i verdiendringer på finansielle insrumener er hovedårsaken il resulaøkningen. Finansieringssiuasjonen i BNkredi er god og selskape har forsa en serk kapialisering. Per 31. desember 2011 er misligholde på 0,73 prosen av bruo ulån som er 0,29 prosenpoeng høyere enn ved inngangen il åre. De jobbes målree for å redusere misligholde. Selskapes forvalningskapial ugjorde 17,9 milliarder kroner per 31. desember 2011, som er en økning på 1,8 milliarder sise 12 måneder. Ulån var 17,1 milliarder kroner per 31. desember 2011 som er en økning på 1,8 milliarder kroner de sise åre. Per 31. desember 2011 var de overfør 8,3 milliarder kroner il SpareBank 1 Næringskredi. Bruo ulån inkluder ulån i SpareBank 1 Næringskredi har øk med 2,8 milliarder kroner sise år. Virksomhe, mål og sraegi De overordnede mål for selskapes samlede virksomhe er å oppnå bes mulig avkasning på egenkapialen innenfor rammene for virksomheen. Målseingen om å gi en bes mulig avkasning på egenkapialen skal oppnås gjennom kosnadseffekiv drif, lav risiko og markedsføring av e begrense anall sandardisere produker. Med denne sraegien skal BNkredi i uvalge kundesegmener være e arakiv alernaiv il finanskonsern som ilbyr e bred speker av finansielle produker og jeneser. Selskapes virksomhe er landsdekkende. Selskape har hovedkonor i Trondheim og avdelingskonor i Oslo. BNkredi gir langsikige lån mo pan i fas eiendom. I illegg ilbys morbankens produker i bedrifsmarkede. Dee er panesikrede rammekredier, byggelån, garanier og innskudd/bealingsformidling. De kan også ilbys lån med sikkerhe i aksjer i eiendomsselskaper gjennom BN Bank. Ulånsvirksomheen finansieres hovedsakelig ved usedelse av verdipapirer, gjennom SpareBank 1 Næringskredi og konserninern finansiering. Økonomisk uvikling BNkredi avlegger selskapsregnskap i henhold il Inernaional Financial Reporing Sandards (IFRS). Resula 2011 Resula eer ska i 2011 ble 92 millioner kroner mo 53 millioner kroner i Posiiv uvikling i verdiendringer på finansielle insrumener er hovedårsaken il resulaøkningen. Sum inneker ble 263 millioner kroner i 2011, mo 222 millioner kroner i Reduser reneneo og reduser provisjon fra SpareBank 1 Næringskredi sammenligne med 2010 oppveies av posiive verdiendringer på finansielle insrumener. Selskapes frie midler (egenkapial) er plasser med kor plasseringshorison, og økende rener har gi øk avkasning på disse midlene. Overføring av lån il SpareBank 1 Næringskredi vil samle ha en posiiv effek på selskapes inneker. BNkredi moar en provisjon fra SpareBank 1 Næringskredi lik marginen på ulånene. I 2011 har selskape moa 75 millioner kroner i provisjonsinneker, mo 82 millioner kroner i Per 31. desember 2011 er de overfør ulån for 8,3 milliarder kroner. 4

5 Selskapes derivaer og enkele obligasjonsinnlån bokføres il virkelig verdi. Renerisikoen i selskape er lav, og endringer i renen skal i begrense grad gi neo resulaeffeker. I perioder hvor reneforskjellene mellom ulike insrumener uvikler seg ulik, kan de oppså resulaeffeker. I 2011 har dee gi en posiiv resulaeffek på 1 million kroner, mens effeken i 2010 var negaiv med 60 millioner kroner. Over id vil disse effekene jevne seg u. For yerligere informasjon vedrørende verdiendringer, se noe 4. I 2011 er andre drifskosnader 91 millioner kroner som er 4 millioner kroner lavere enn i Selskape kjøper alle drifsjeneser av BN Bank. I prosen av bruo ulån var misligholde på 0,73 prosen per 31. desember 2011 mo 0,44 prosen på samme idspunk i fjor. Med fradrag for individuelle nedskrivninger ugjorde misligholde og apsusae engasjemener 462 millioner kroner (2,69 prosen av bruo ulån) ved ugangen av 4. kvaral Per 31. desember 2010 var ilsvarende volum 571 millioner kroner (3,72 prosen av bruo ulån). Selskape vil forsa ha sor oppmerksomhe på poreføljekvalie og oppfølging av usae engasjemener. De vises il noe 11 for yerligere informasjon om misligholde og apsusae engasjemener. Tap på ulån var 44 millioner kroner i 2011, mo 53 millioner kroner i ilsvarende i Gruppenedskrivingene er øk med 3 millioner kroner sise 12 måneder og ugjør 42 millioner kroner per 31. desember 2011 som ilsvarer 0,24 prosen av bruo ulån. Balanseuvikling Ulånsporeføljen var per 31. desember ,1 milliarder kroner, mo 15,3 milliarder kroner ved inngangen il åre. Per 31. desember 2011 var 8,3 milliarder kroner i ulån overfør il SpareBank 1 Næringskredi. Bruo ulån inkluder ulån i SpareBank 1 Bruo ulån inkluder ulån i SpareBank 1 Næringskredi har uvikle seg som følger: Milliarder kroner Q4-11 Q3-11 Q2-11 BN kredi 17,1 15,8 16,1 SpareBank 1 Næringskredi 8,3 8,0 8,1 Bruo ulån 25,4 23,8 24,2 Bruo ulån inkluder ulån il SpareBank 1 Næringskredi er øk med 2,8 milliarder kroner i Overføring av ulån il SpareBank 1 Næringskredi syrker selskapes likvidiessiuasjon, lønnsomhe og solidie. BNkredi har ingen eierandeler i selskape. For å syrke obligasjonseiernes ineresse i BNkredi har BN Bank garaner a BNkredi skal ha en kapialdekning eller eersående finansiering på minimum 20 prosen. Per 31. desember 2011 var kapialdekningen i BNkredi 17,7 prosen og den ansvarlige kapialen var 3,1 milliarder kroner. BN Bank sår ilbake for si ilgodehavende i BNkredi med 407 millioner kroner per 31. desember For yerligere informasjon vises il noe 23 og noe 29. Ved ugangen av desember 2011 hadde BNkredi 4,5 milliarder kroner i verdipapirinnlån, som er en reduksjon på 1,8 milliarder fra årsskife. Øvrig renebærende gjeld besår hovedsakelig av gjeld il morbanken. Forvalningskapialen har øk med 1,8 milliarder kroner hiil i år og var 17,9 milliarder kroner ved ugangen av 31. desember Ulånsøkning forklarer endringen. Årsregnskape gir e revisende bilde av konsernes eiendeler og gjeld, finansielle silling og resula. Foruseningene for forsa drif er il sede og dee er lag il grunn i årsregnskape. 5

6 Solidie BNkredis ansvarlige kapial ugjorde millioner kroner ved ugangen av perioden, som ilsvarer en kapialdekning på 17,7 prosen. Kjernekapialen var millioner kroner som ilsvarer en kjernekapialdekning på 15,1 prosen ved ugangen av desember Risikoveke balanse var millioner kroner på samme idspunk. Syre anser selskapes solidie å være god. 4. kvaral 2011 BNkredi oppnådde e resula eer ska på 30 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo e resula på 18 millioner kroner i 3. kvaral Øk ulånsvolum og posiive verdiendringer på finansielle insrumener forklarer resulaøkningen. Sum inneker ble 73 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo 59 millioner kroner i 3. kvaral Øk ulånsvolum og posiive verdiendringer på finansielle insrumener forklarer økningen i sum inneker. I 4. kvaral 2011 er andre drifskosnader 22 millioner kroner som er 1 millioner kroner lavere enn i 3. kvaral Uviklingen i misligholde lån har vær posiiv i fjerde kvaral og per 31. desember er misligholde i prosen av bruo ulån 0,73 som er en nedgang på 0,52 prosenpoeng fra 3. kvaral Tap på ulån var 9 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo 11 millioner kroner i 3. kvaral Gruppenedskrivingene er reduser med 1 millioner kroner i kvarale og ugjør 42 millioner kroner per 31. desember 2011 som ilsvarer 0,24 prosen av bruo ulån. Bruo ulån øker med millioner kroner (9 prosen) i 4. kvaral Forslag il anvendelse av årsoverskudde Syre foreslår a selskapes årsoverskudd på 92 millioner kroner disponeres som følger: Konsernbidrag il BN Bank ASA 92 Overfør fra annen egenkapial 0 Sum disponer 92 Selskapes frie egenkapial eer åres forslag il disponering er 928 millioner kroner. 6

7 Risikosyring BNkredi har som del av sin forreningssraegi å holde en lav risikoprofil i all virksomhe. Målseingen om en lav risikoprofil er ikke endre gjennom BNkredi har reningslinjer for syring av alle relevane risikoer. Dee omfaer risikooleranse, rammer, valg av meode for overvåking, sam krav il rapporering. De eablere prinsippene for risikosyring gjelder for hele konserne. Selskape har ingen eksponering i aksjemarkede. Kapialdekningsregelverke Basel II råde i kraf med virkning fra Finansinsiusjoner med lav kredirisiko og gode sysemer for risikosyring vil i ugangspunke kunne få lavere krav il ansvarlig kapial eer dee regelverke. BNkredi har ambisjon om å a i bruk den såkale avansere IRB-meoden for meseparen av ulånsporeføljen. I de følgende gis en vurdering av de vesenligse risikoene. Kredirisiko Kredirisikoen i ulånsporeføljen er en funksjon av o hendelser, og begge hendelsene må innreffe for a de skal kunne oppså ap. Den ene er manglende bealingsevne hos lånakerne. Den andre er a verdiuviklingen av paneobjekene ikke er ilsrekkelig il å dekke BNkredis krav ved evenuel mislighold og påfølgende realisasjon av pane. I kredivurderingen legges de generel vek på lånakerens økonomiske silling, finansielle resulaer/konansrøm, bealingsvilje, egenkapial og sikkerheene. Innenfor næringseiendom finansieres i all hovedsak ferdig uvikle eiendom, de vil si eiendom som er uleid il en eller flere leieakere. Førselinjeforsvare mo ap på ulån er derfor den økonomiske uviklingen il en bred sammensa porefølje av leieakere. Den generelle økonomiske uviklingen vil derfor påvirke uviklingen i misligholde lån. Risiko for øk mislighold og ap på ulån il næringseiendom vurderes som modera. Risikoklassifisering BNkredi har e risikoklassifiseringssysem for ulånsengasjemener. Selskapes modeller klassifiserer engasjemenene både eer sannsynlighe for mislighold og ana ap ved mislighold. De benyes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesenligse risikofakorene i engasjemene. Modellene bruker ulike kvaniaive meoder som simulering og logisisk regresjon. For ulån il næringseiendom benyes kvaniaive meoder i kombinasjon med kvaliaive vurderinger. Risikoklassifiseringssyseme og en vurdering av risikoen i ulånsporeføljen, sam kapialdekningsregelverke, er nærmere beskreve i noene 23, 26 og 27. Forvene ap Risikoklassifiseringssyseme beregner forvene ap på de ulike poreføljene. Forvene ap på ulån urykker en forvenning om sørrelsen på årlige gjennomsnilige ap over en konjunkursyklus. Ved ugangen av 2011 var forvene ap på ulån i hele poreføljen 0,35 prosen. I 2011 har ap på ulån vær 0,27 prosen av bruo ulån per 31. desember Tapsnivåe over id i BNkredi er serk knye il uviklingen i makroøkonomien. Uviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke apsomfange fremover. BNkredi vil forsa ha høy oppmerksomhe på poreføljekvalie og oppfølging av usae engasjemener. 7

8 Likvidiesrisiko Syre har veda overordnede reningslinjer for syring av likvidiesrisiko med blan anne krav il måling, overvåking og oppfølging. I illegg har syre veda en beredskapsplan il bruk ved evenuelle likvidieskriser. Syre har videre veda rammer for neo finansieringsbehov innenfor gie idshorisoner. Banken har nå eer syres oppfaning en ilfredssillende likvidiessiuasjon. Rene- og valuarisiko BNkredi har begrense eksponering i rene- og valuamarkedene. BNkredis innlån skal ha samme renebinding som selskapes ulånsporefølje. Evenuelle forskjeller blir uligne ved bruk av sikringsinsrumener. På samme måe skal valuarisiko som følge av BNkredis inn- og ulån i valua reduseres med sikringsinsrumener. Selskapes frie midler (egenkapial) har kor plasseringshorison. Dee medfører a avkasningen på disse midlene vil variere med uviklingen i de kore renene. Syre har fassa reningslinjer og rammer for selskapes rene- og valuarisikoeksponering. Markedsrisiko Forreningsrisiko er risiko for ap på grunn av endringer i ekserne forhold som markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer. Definisjonen omfaer også omdømmerisiko. De vesenligse fakorene som kan bli påvirke av endringer i markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og ulånsvirksomheen, ap på ulån og drifskosnader. Operasjonell risiko Selskapes operasjonelle risiko søkes hold på e lav nivå gjennom sandardisering av produker og jeneser, en lien og oversiklig organisasjon med klare ansvarsforhold, sam gode arbeidsprosesser og syringssysemer. Syre får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i BNkredi. I illegg blir syre løpende oppdaer med evenuelle vesenlige drifsforsyrrelser eller drifsavvik. Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapes adminisrasjon er ansa i BN Bank og de benyes konsernfunksjoner i drifen av selskape. Konserne har arbeidsmiljø- og samarbeidsuvalg som besår av represenaner fra ledelsen og funksjonærforening. Samarbeide mellom ledelsen og de ansae er god. De har ikke vær vesenlige skader eller ulykker i Selskape skal være en arbeidsplass med likesilling mellom kvinner og menn. De skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunne kjønn. Selskape ilsreber å sikre like muligheer for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsa funksjonsevne. BNkredi benyer ikke produker eller energikilder i sin virksomhe med beydelige negaive konsekvenser for miljøe. Selskapes virksomhe er derfor ikke av en slik karaker a den forurenser de yre miljø. 8

9 Fremidsusiker Siuasjonen i inernasjonal økonomi er forsa usikker og vil kunne påvirke prisen banken må beale for sin finansiering. En forsa uro vil således kunne påvirke veks og innjening framover. Bankens finansieringssiuasjon er imidlerid god og banken oppfyller egne krav il å klare seg uen ilgang il ny finansiering i mer enn 12 måneder med god margin. En bedre finansieringssiuasjon blan anne som følge av ilgang il SpareBank 1 Alliansens krediforeak, lav risiko i ulånsporeføljen og en syrke kapialisering i løpe av 2010 bidrar il a BNkredi er god ruse dersom konjunkurene igjen blir forverre. De forvenes yerligere press på marginene i bedrifsmarkede fremover. Kosnadsuviklingen i selskape forvenes sabil. Risikoen i ulånsporeføljen vurderes som lav. Selskapes porefølje innenfor næringseiendom er god diversifiser på ulike ype leieakere og objeker. Negaiv konjunkuruvikling, øk rene, øk arealledighe og e beydelig fall i eiendomsprisene vil kunne ha negaiv effek på kundenes gjeldbejeningsevne. BNkredi vil forsa ha sor oppmerksomhe på engasjemensoppfølging. Unyelse av muligheene for usedelse obligasjoner med forrinnsre vil være e priorier område for selskape. Trondheim 27. februar 2012 Syre i BN Boligkredi AS Kjell Fordal svend Lund rond Søraas (Nesleder) (Syres leder) (Adm. direkør) arve Ausesad ove Kolbjørnsen Kulseng Lars Bjarne Tvee 9

10 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Resularegnskap Millioner kroner Noe Reneinneker og lignende inneker Renekosnader og lignende kosnader Neo rene- og krediprovisjonsinneker Verdiendring finansielle insrumener il virkelig verdi, gevinser og ap Andre drifsinneker Sum andre drifsinneker Lønn og generelle adminisrasjonskosnader 6, 7, 8, Andre drifskosnader Sum andre drifskosnader Drifsresula før ap på ulån Tap på ulån Drifsresula eer ap på ulån Skaekosnad Årsresula

11 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Balanse pr Millioner kroner Noe Eiendeler Usa skaefordel Overae eiendommer Ulån 11, 14, 24, 25, 26, Finansielle derivaer 16, 24, 25, 26, Korsikige plasseringer i verdipapirer 17, 24, 25, 26, Konaner og fordringer på krediinsiusjoner 13, 24, 25, 26, Sum eiendeler Gjeld og egenkapial Aksjekapial Overkurs Annen egenkapial Sum egenkapial Ansvarlig lånekapial 21, 24, 25, 26, Gjeld il krediinsiusjoner 18, 24, 25, 26, Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer 19, 24, 25, 26, Påløpe kosnader og forskuddsbeale inneker Bealbar ska Finansielle derivaer 16, 24, 25, Sum gjeld Sum gjeld og egenkapial Trondheim 27. februar 2012 Syre i BN Boligkredi AS Kjell Fordal svend Lund rond Søraas (Nesleder) (Syres leder) (Adm. direkør) arve Ausesad ove Kolbjørnsen Kulseng Lars Bjarne Tvee 11

12 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Endring i egenkapial i 2010 og 2011 ANNen AKSje- overkurs- innsku annen sum Millioner kroner KAPial fond egenkapial egenkapial 1 egenkapial Balanse Avgi konsernbidrag il mor Åres resula Balanse Avgi konsernbidrag il mor Moa konsernbidrag fra mor Åres resula Balanse Fond for urealiser gevins inngår i annen egenkapial. Pr og pr var de ikke avsa noe beløp. 12

13 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Konansrømoppsilling Millioner kroner Noe Konansrømmer fra operasjonelle akivieer Rene-/provisjonsinnbealinger og gebyrer fra kunder Innbealing av rener på andre plasseringer Ubealing av rener på andre lån Inn- /ubealinger (-) på ulån il kunder Inn-/ubealinger(-) på gjeld il krediinsiusjoner Inn-/ubealinger(-) ved usedelse og ilbakekjøp av verdipapirer Innbealinger på idligere avskrevne fordringer 9 6 Andre inn-/ubealinger Ubealinger il leverandører for varer og jeneser Ubealinger il ansae, pensjoner og sosiale kosnader Ubealinger av skaer 0 0 Neo konansrøm fra operasjonelle akivieer Konansrømmer fra inveseringsakivieer Inn-/ubealinger(-) på korsikige plasseringer i verdipapirer -4 0 Innbealinger ved salg av drifsmidler m.v Neo konansrøm fra inveseringsakivieer 21 0 Konansrømmer fra finansieringsakivieer Ubealing av ubye/konsernbidrag Neo konansrøm fra finansieringsakivieer Neo konansrøm for perioden Konaner og fordringer på krediinsiusjoner pr Konaner og fordringer på krediinsiusjoner pr

14 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv...15 Noe 2. Reneinneker og lignende inneker...22 Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader...22 Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap...23 Noe 5. Andre drifsinneker...24 Noe 6. Lønn og generelle adminisrasjonskosnader...24 Noe 7. Opplysninger om nærsående parer...25 Noe 8. Ansae og illisvalges låneforhold...27 Noe 9. Pensjonskosnader og -forplikelser...28 Noe 10. Andre drifskosnader...31 Noe 11. Tap og nedskrivninger på ulån vurder il amoriser kos...32 Noe 12. Ska...34 Noe 13. Konaner og fordringer på krediinsiusjoner...36 Noe 14. Ulån...36 Noe 15. Overae eiendommer...37 Noe 16. Finansielle derivaer...37 Noe 17. Korsikige plasseringer i verdipapirer...37 Noe 18. gjeld il krediinsiusjoner...38 Noe 19. Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer...38 Noe 20. Påløpe kosnader og forskuddsbeale inneker...39 Noe 21. Ansvarlig lånekapial...39 Noe 22. Aksjonærsrukur og aksjekapial...40 Noe 23. Kapialdekning...40 Noe 24. Finansielle insrumener eer kaegori...43 Noe 25. Virkelig verdi av finansielle insrumener...44 Noe 26. Risiko i finansielle insrumener - kvaliaiv beskrivelse...49 Noe 27. Risiko i finansielle insrumener - kvaniaiv beskrivelse...53 Noe 28. Hendelser eer balansedagen...58 Noe 29. Overføring il SpareBank 1 Næringskredi og SpareBank 1 Boligkredi...58 Noe 30. Resularegnskap 4 sise kvaral...59 Noe 31. Tillisvalge og ledelse

15 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv Informasjon om selskape Bolig- og Næringskredi AS (BNkredi) er e aksjeselskap, sife og hjemmehørende i Norge, og med forreningskonor i Trondheim. Selskape har i illegg avdelingskonor i Oslo. Krediforeake inngår i BNBank-konserne. Krediforeake kan innenfor rammene av vedekene og den lovgivning som il enhver id gjelder, uføre alle forreninger og jeneser som de er vanlig eller naurlig a krediforeak ufører. Grunnlag for uarbeidelse av regnskape BNkredi avlegger selskapsregnskap for 2011 i samsvar med Inernaional Financial Reporing Sandards (IFRS) som godkjen av EU. Nye og endrede sandarder a i bruk i konserne med ikrafredelse i De er ingen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-forolkninger som er råd i kraf for 2011-årsregnskape som er vurder å ha eller forvene å få en vesenlig påvirkning på konserne Sandarder, endringer og forolkninger il eksiserende sandarder som ikke er råd i kraf og hvor konserne ikke har valg idlig anvendelse Følgende sandarder, endringer og forolkninger il eksiserende sandarder er offenliggjor og vil være obligaoriske for selskaps- og konsernregnskape som begynner 1. januar 2012 eller senere, men uen a konserne har valg idlig anvendelse. IAS 19 Employee Benefis ble endre i juni Endringen medfører a alle esimaavvik føres i uvide resula eersom disse oppsår (ingen korridor), en umiddelbar resulaføring av alle kosnader ved idligere perioders pensjonsoppjening og a man ersaer renekosnader og forvene avkasning på pensjonsmidler med e neo renebeløp som beregnes ved å benye diskoneringsrenen på neo pensjonsforplikelse (eiendel). Konserne har ennå ikke slufør analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. IFRS 9 Financial Insrumens regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forplikelser. IFRS 9 ble ugi i november 2009 og okober 2010, og ersaer de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle insrumener. Eer IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i o kaegorier baser på målemeode: de som er mål il virkelig verdi og de som er mål il amoriser kos. Klassifiseringsvurdering gjøres ved førse gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapes forreningsmodell for å håndere sine finansielle insrumener og karakerisikkene ved de konraksfesede konansrømmene fra insrumene. For finansielle forplikelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de ilfeller hvor man har valg virkelig verdi for finansielle forplikelser, er a den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapes egen kredirisiko føres over uvide resula i sede for i resularegnskape, dersom dee ikke medfører en periodiseringsfeil i resulamålingen. Konserne planlegger å anvende IFRS 9 når sandarden rer i kraf og er godkjen av EU. Sandarden rer i kraf for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere. IFRS 10 Consolidaed Financial Saemens er baser på dagens prinsipper om å benye konrollbegrepe som de avgjørende krierie for å besemme om e selskap skal inkluderes i konsernregnskape il morselskape. Sandarden gir uvide veiledning il vurderingen av om konroll er il sede i de ilfeller hvor dee er vanskelig. Konserne har ikke vurder alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. Konserne planlegger å anvende sandarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. 15

16 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer IFRS 12 Disclosures of Ineres in Oher Eniies inneholder opplysningskravene for økonomiske ineresser i daerselskaper, felleskonroller virksomhe, ilknyede selskaper, selskaper for særskile formål SPE og andre ikkebalanseføre selskaper. Konserne har ikke vurder den fulle innvirkning av IFRS 12. Konserne planlegger å anvende sandarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 13 Fair Value Measuremen definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepe benyes i IFRS, gir en enhelig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal besemmes i IFRS og definerer hvilke illeggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyes. Sandarden uvider ikke omfange av regnskapsføring il virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmeode der bruken allerede er påkrevd eller illa i andre IFRS-er. Konserne benyer virkelig verdi som målekrierium for visse eiendeler og forplikelser. Konserne har ikke vurder den fulle innvirkning av IFRS 13. Konserne planlegger å (idlig)anvende IFRS 13 for regnskapsperioder som begynner 1.januar 2012 og senere. Endring i IAS 1 Uvide resula (Oher Comprehensive Income); I presenasjon av uvidede resulaposer skal de skilles mellom de som senere vil reverseres i resulae og de som ikke vil reverseres i resulae. Endringen er plikig fra 1. juli For øvrig er de ingen andre IFRS-er eller IFRIC-forolkninger som ikke er råd i kraf som forvenes å ha en vesenlig påvirkning på regnskape. Sammenligningsall Alle beløpsmessige sørrelser i resula, balanse, konansrøm og illeggsopplysninger er angi med e års sammenligningsall. Sammenligningsall er uarbeide baser på de samme prinsipper som all for sise periode. Skjønnsmessige vurderinger, esimaer og foruseninger Ved anvendelse av selskapes regnskapsprinsipper har selskapes ledelse på enkele områder uøvd skjønn og lag il grunn anagelser om fremidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. De vil naurlig nok være en iboende usikkerhe knye il regnskapsposer som bygger på bruk av skjønn og foruseninger om fremidige hendelser. Ved uøvelse av skjønn og fasseelse av foruseninger om fremidige hendelser vil ledelsen se hen il ilgjengelig informasjon på balansedagen, hisorisk erfaring med lignende vurderinger, sam markedes og redjeparers vurdering av de akuelle forholdene. Selv om ledelsen legger il grunn si bese skjønn og bygger på de bese esimaer som er ilgjengelig, må man påregne a fakiske ufall i enkele ilfeller kan avvike vesenlig fra de som legges il grunn for regnskapsføringen. Esimaer, anakelser og foruseninger som represenerer en beydelig risiko for vesenlige endringer i balansefør verdi på eiendeler og gjeld i løpe av nese regnskapsår, drøfes nedenfor. Virkelig verdi av finansielle insrumener Virkelig verdi av finansielle insrumener er il dels beregne baser på foruseninger som ikke er observerbare i markede. Dee gjelder særlig ved fasseelse av relevan påslag for kredirisiko ved virkelig verdifasseelse for fasrenepapirer i form av innlån, ulån og verdipapirer used av andre. Ledelsen har i slike ilfeller baser sine vurderinger på den informasjon som er ilgjengelig i markede kombiner med bese skjønn. Slik informasjon vil blan anne være kredivurderinger gjennomfør av andre krediinsiusjoner. Nedskrivninger på ulån Nedskrivning for ap foreas når de foreligger objekive bevis for a e ulån eller en gruppe av ulån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balansefør verdi og nåverdien av esimere fremidige konansrømmer neddiskoner med effekiv rene. Tap på ulån er baser på en gjennomgang av bankens ulåns- og garaniporefølje eer Finansilsynes regler for verdseelse av engasjemener. Banken forear ved ugangen av hver kvaral en konkre fasseelse av ap på ulån og garanier. Misligholde og apsusae engasjemener følges opp med løpende vurderinger. 16

17 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Pensjoner Nåverdi av innregnede pensjonsforplikelser avhenger av fasseelse av økonomiske og akuarmessige foruseninger. Endring i slike foruseninger vil medføre endringer i innregnede beløp for pensjonsforplikelsene og pensjonskosnaden. Forvene avkasning fassees med basis i erfaringer med hisorisk avkasning og hvordan de akuelle midlene er plasser med anke på risiko og ype papirer. Diskoneringsrene er fassa med ugangspunk i langsikig sasobligasjonsrene slik denne fremkommer på balansedagen. Andre vikige foruseninger for pensjonsforplikelsene er årlig lønnsveks, årlig regulering av pensjoner og forvene G-regulering. For slike foruseninger og for avkasning og diskoneringsrene vil man se hen il veiledninger og anbefalinger som er ilgjengelig på balansedagen. For demografiske foruseninger vil esimaer og skjønn bygge på erfaringsmaeriale ilgjengelig hos akuarer. Regnskapsprinsipper Inneks- og kosnadsføring Rener fra ulån med flyende rener, inkluder ulån med rullerende renebinding, inneksføres over ulånes løpeid med lånes effekive rene. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effekiv rene. Rener (nominelle) fra fasreneulån inneksføres som reneinneker eer hver som de oppjenes, sam a endringer i virkelig verdi av forvenede fremidige konansrømmer resulaføres over linje for verdiendringer av finansielle insrumener il virkelig verdi. Rener (nominelle) fra finansielle insrumener mål il virkelig verdi inneksføres eller kosnadsføres eer hver som de oppjenes. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effekiv reneberegning for innlån eller ulån, resulaføres eer hver som de oppjenes som inneker eller påløper som kosnader. Finansielle insrumener Tilordning il ulike kaegorier mv Finansielle insrumener vil ved førse gangs balanseføring ilordnes en kaegori av finansielle insrumener som beskreve i IAS 39. De ulike kaegoriene som er definer i IAS 39, er il virkelig verdi med verdiendring over resula, lån og fordringer il amoriser kos, forplikelser il amoriser kos, holde il forfall-eiendeler il amoriser kos og ilgjengelig for salg il virkelig med verdiendring mo uvide resula. De o sisnevne kaegoriene er normal ikke akuelle for BNkredi. Innenfor kaegorien virkelig verdi med verdiendring over resula kan ilordning il kaegorien være plikig, eller ilordning kan skje frivillig dersom nærmere angie krierier er oppfyl. I BNkredi vil alle derivaer være plikig vurder il virkelig verdi med verdiendring over resula. I illegg vil alle fasrenepapirer i bankporeføljen pekes u som il virkelig verdi over resula, herunder egne usede verdipapirer og ulån med fase rener. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fas rene i hele papires løpeid, som fasrenepapirer. Papirer som har fase rener på rullerende basis, regnes ikke som fasrenepapirer. Fasrenepapirer pekes u som il virkelig verdi over resula for å unngå de som ellers ville bli en regnskapsmessig usymmeri gjennom a ilhørende renesikringsinsrumener er innregne il virkelig verdi. Ved a man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesenligse deler av denne regnskapsmessige usymmeri anser man krieriene for å kunne innregne insrumenene il virkelig verdi som oppfyle. Finansielle insrumener andre enn de som er vurder il virkelig verdi med verdiendring over resula og ilgjengelig for salg il virkelig verdi med verdiendring mo egenkapial, vil innregnes il amoriser kos ved bruk av effekiv renemeode. Alle finansielle insrumener innregnes førse gang på handelsdao for insrumene (og ikke på oppgjørsdao). 17

18 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Finansielle insrumener som vurderes il sikringsbokføring I 2010 har konserne a i bruk virkelig verdisikring på nye usede verdipapirer og ilhørende sikringsinsrumen. Konserne vurderer og dokumenerer sikringens effekivie, både ved førse gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdisikring blir sikringsinsrumene regnskapsfør il virkelig verdi og sikringsobjeke regnskapsfør il virkelig verdi for den sikrede risikoen, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resulafør. Dersom sikringsforholde avbryes eller ilsrekkelig sikringseffekivie ikke kan verifiseres, amoriseres verdiendring ilknye sikringsobjeke over gjenværende løpeid. Valua Inneker og kosnader i uenlandsk valua er omregne il norske kroner eer kursene på ransaksjonsidspunke. Balanseposer i uenlandsk valua er i de vesenlige sikre ved ilsvarende poser på mosa side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valuaerminer benyes kun som sikringsforreninger og inngås for å sikre idenifisere poser. Eiendeler og gjeld i fremmed valua er omregne il norske kroner eer bankenes midkurser for valua på balansedagen. Valuaerminer er vurder il virkelig verdi med verdiendringer over resula. Ulån, ap og avseninger for ap på ulån vurder il amoriser kos Selskape balansefører ulån il virkelig verdi med illegg av direke kosnader på eableringsidspunke. I kospris inngår ulånes hovedsol, gebyrer og evenuelle direke kosnader. I senere perioder vurderes ulån il amoriser kos, og reneinneker inneksføres eer effekiv renes meode. Den effekive renesasen er den renen som neddiskonerer lånes konansrømmer over forvene løpeid il lånes amorisere kos på eableringsidspunke. Effekiv renes meode innebærer også a de foreas inneksføring av rener av engasjemen som er nedskreve. For slike lån inneksføres inernrenen på eableringsidspunke korriger for reneendringer frem il idspunke for nedskrivning. De inneksføres rener baser på lånes nedskrevne verdi. Nedskrivning for ap foreas når de foreligger objekive bevis for a e ulån eller en gruppe av ulån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balansefør verdi og nåverdien av esimere fremidige konansrømmer neddiskoner med effekiv rene. I resularegnskape besår posen ap på ulån av konsaere ap, endringer i nedskrivninger på lån og avseninger på garanier, sam inngang på idligere avskrevne fordringer. Misligholde lån Misligholde lån defineres som lån hvor låneavalen ikke er overhold og dee ikke skyldes normale forsinkelser eller andre ilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er bejen 90 dager eer erminforfall, anses i alle ilfeller som mislighold. Tapsusae engasjemener hvor de er åpne konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksa reslig inkasso, upaning er forea, ulegg er a eller hvor andre forhold som svik i likvidie eller solidie eller brudd på øvrige klausuler i låneavaler med banken, defineres også som misligholde. Reforhandlede lån behandles som apsusae lån eersom dee er lån som ellers kunne bli mislighold. Konsaere ap Konsaere ap på engasjemener er ap som regnes som endelige og bokføres som konsaere ap. Dee omfaer ap hvor selskape har mise si krav overfor debior ved konkurs, ved sadfese akkord, ved uleggsforrening som ikke har før frem, ved reskrafig dom og ved gjeldseergivelse. Dee gjelder også i de ilfeller krediforeake på annen måe har innsil inndrivelse eller gi avkall på deler av eller hele engasjemener. 18

19 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Ulån og ap på ulån vurder il virkelig verdi Fasreneulån balanseføres il virkelig verdi med verdiendringer over resula. Ved vurdering il virkelig verdi kommer ap il urykk gjennom endringer i kredirisikopåslag i diskoneringsrenene, sam gjennom juseringer av forvenede konansrømmer som ligger il grunn for neddiskonering. De objekive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån il amoriser kos, er de samme yper av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredirisiko og forvenede konansrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurder il virkelig verdi. Tap knye il ulån vurder il virkelig verdi er presener som en del av virkelig verdiendring på ulån. Overae eiendommer Eiendommer som er overa ved inndrivelse av misligholde engasjemener, og hvor BNkredi ikke ar sike på å beholde eiendommen il varig eie eller bruk, preseneres på egen linje i balansen. Overae eiendommer er på overakelsesidspunke vurder il de lavese av overakelseskos og ana realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene il de lavese av denne anskaffelseskos og ana realisasjonsverdi på balansedagen. Fra 1. januar 2011 har konserne endre regnskapsprinsipp vedrørende klassifisering av løpende verdiendringer og gevins/ ap ved salg av overae eiendommer. De føres nå under ap på ulån eersom de er en nær ilknyning mellom den overae eiendommen og opprinnelig ulån. Når de vedas en plan for avhendelse av overae eiendommer, vil eiendommene preseneres på egen linje i balansen som hold for salg. Finansielle derivaer Finansielle derivaer vurderes plikig il virkelig verdi med verdiendring over resula. Slike finansielle insrumener ugjør for BNkredis del renebyeavaler. Obligasjoner og serifikaer generel For egne obligasjoner/serifikaer skilles de mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. Obligasjoner og serifikaer Klassifisering Obligasjonslån hvor besluningen om å erverve obligasjonene er forea på bakgrunn av ordinære ulånskrierier, er klassifiser som ulån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære ulån. Egne obligasjoner/ serifikaer går il fradrag i henholdsvis obligasjons- og serifikagjelden. Obligasjoner og serifikaer Gevins- / apsberegning Ved beregning av gevins/ap ved salg av obligasjoner og serifikaer blir inngangsverdien fassa il veid gjennomsnilig innakskos for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/serifika. 19

20 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Finansielle insrumener som vurderes il virkelig verdi Finansielle insrumener som omsees i e akiv marked, verdsees il observere markedspriser. Finansielle insrumener som ikke omsees i e akiv marked verdivurderes ved bruk av verdseelseseknikker. Verdseelseseknikker baserer seg på nylig inngåe ransaksjoner mellom uavhengige parer, referanse il insrumener med ilnærme samme innhold eller diskonere konansrømmer. Verdseelser baserer seg så lang som mulig på eksern observere parameerverdier. Alle ulån, innlån og innskudd som er vurder il virkelig verdi, er vurder på basis av diskonere konansrømmer. Der verdseelse av finansielle insrumener il virkelig verdi skjer ved bruk av verdseelseseknikker, vil verdseelse poensiel kunne gi opphav il en gevins eller e ap dag én dersom virkelig verdi i henhold il verdseelsesmodell avviker fra ransaksjonspris. Slike gevinser og ap kan ikke innregnes i resularegnskape dag en. I BNkredi vil man ved verdseelse av ulån il virkelig verdi beregne en kundespesifikk margin på hver enkel kundeengasjemen, og denne margin inngår i alle senere verdseelser slik a de som ellers kunne gi opphav il en dag en gevins eller e dag en ap vil amoriseres over hele ulånes løpeid. For innlån konrolleres resula av verdseelse mo ransaksjonspris, og ved ikke uvesenlige avvik vil de beregnes e spesifik illegg i diskoneringsrenen pr konrak som illegges diskoneringsrenen i alle senere verdseelser slik a dag en gevins eller e dag en ap amoriseres over hele papires løpeid. Moregning og neopresenasjon Moregning av finansielle eiendeler og forplikelser Finansielle eiendeler og forplikelser skal moregnes og preseneres neo i balansen når de er en moregningsre som kan håndheves og en har il hensik å gjøre opp neo eller realisere eiendelen og gjøre opp forplikelsen samidig. Finansielle insrumener Klassifisering av påløpe rener Påløpe rener vises gjennomgående sammen med verdien av de ilhørende finansielle insrumener, både for innlån, ulån og derivaer. For innlån og ulån gjelder denne klassifiseringen uavhengig av om insrumene er vurder il amoriser kos eller virkelig verdi. Pensjonskosnader og forplikelser Konserne har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generel finansier gjennom innbealinger il forsikringsselskaper slik disse fassees ved periodiske akuarberegninger. Konserne har både innskuddsplaner og yelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konserne bealer endelig bidrag il en separa juridisk enhe. Konserne har ingen juridisk eller annen forplikelse il å beale yerligere bidrag hvis enheen ikke har nok midler il å beale alle ansae yelser knye il oppjening i inneværende og idligere perioder. Pensjonsordninger som ikke er innskuddsplaner, er yelsesplaner. Typisk er en yelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsubealing som en ansa vil moa ved pensjonering. Pensjonsubealingen er normal avhengig av en eller flere fakorer slik som alder, anall år i selskape og lønn. I råd med IAS 19 er både forplikelser knye il kollekive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forplikelser inna i regnskape. Åres neo pensjonskosnad besår av nåverdien av åres pensjonsoppjening og renekosnad på pensjonsforplikelsen, frarukke forvene avkasning på pensjonsmidlene og korriger for den fordele virkning av endringer i pensjonsplan, esimaer og avvik. Neo pensjonskosnad inngår i posen lønn og generelle adminisrasjonskosnader. Esimaavvik regnskapsføres over gjennomsnilig gjenværende oppjeningsid så lang avvike oversiger de høyese av 10 prosen av pensjonsmidlene og 10 prosen av pensjonsforplikelsene. 20

21 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Ved planendringer vil effek knye il idligere perioders pensjonsoppjening kosnadsføres i den periode som planendringen oppsår, mens ikke oppjen andel periodiseres over gjenværende oppjeningsid. Ved innskuddsplaner bealer konserne innskudd il priva adminisrere forsikringsplaner for pensjon på avalemessig basis. Konserne har ingen yerligere bealingsforplikelser eer a innskuddene er bli beal. Innskuddene regnskapsføres som lønnskosnad i ak med a pliken il å beale innskudd påløper. Forskuddsbeale innskudd føres som en eiendel i den grad innskudde kan refunderes eller redusere fremidige innbealinger. Ska Ska periodiseres som en kosnad uavhengig av bealingsidspunke. Skaekosnaden reflekerer således åres og fremidig bealbar ska som følge av åres akivie. Ska som venes uligne på åres resula, inngår i åres skaekosnad og benevnes bealbar ska. Usa ska beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporere skaemessige og regnskapsmessige resulaer som vil ulignes i fremiden. Skaeøkende og skaereduserende midleridige forskjeller innenfor samme idsinervall vurderes mo hverandre. Evenuelle neo usa skaefordel føres opp som en eiendel i balansen når de er sannsynlig a de skaereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Presenasjon av ubye Foreslå udeling av ubye preseneres som egenkapial innil endelig vedak av udelingen har funne sed. Udeling preseneres dereer som avsa ubye innil ubealing av ubye skjer. Avseninger, beingede eiendeler og beingede forplikelser De innregnes en avsening bare når de er en eksiserende plik (juridisk eller fakisk) som er resula av en idligere hendelse, de er sannsynlig a en srøm av ressurser som omfaer økonomiske fordeler u fra foreake, vil kreves for å gjøre opp pliken, og de kan foreas e pålielig esima av forplikelsesbeløpe. Avseninger innregnes med de beløp som er urykk for bese esima av de ugifer som kreves for å gjøre opp den eksiserende pliken på balansedagen. Dersom vesenlig, as de hensyn il idsverdien av penger ved beregning av avseningens sørrelse. De foreas ingen innregning av beingede eiendeler eller beingede forplikelser. Konaner I linje for konaner inngår innskudd og fordringer hos krediinsiusjoner og senralbanker. Konansrømoppsillingen preseneres ved bruk av den direke meode, som gir opplysninger om vesenlige klasser av inn- og ubealinger. Segmenrapporering Drifssegmener på konsernnivå rapporeres på samme måe som ved inern rapporering il selskapes øverse besluningsaker. Selskapes øverse besluningsaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser il og vurdering av innjening i drifssegmenene, er bli idenifiser som konsernledelsen. 21

22 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 2. Reneinneker og lignende inneker Millioner kroner Rener fra finansielle insrumener vurder il amoriser kos: Rener og lignende inneker av ulån il og fordringer på kunder Rener og lignende inneker av serifikaer og obligasjoner Sum rener fra finansielle insrumener vurder il amoriser kos Rener fra finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula: Rener og lignende inneker av ulån il og fordringer på kunder Sum rener fra finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula Sum rener og lignende inneker Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader Millioner kroner Renekosnader for finansielle insrumener vurder il amoriser kos: Rener og lignende kosnader på gjeld il krediinsiusjoner Rener og lignende kosnader på usede verdipapirer Rener og lignende kosnader på ansvarlig lånekapial Sum renekosnader for finansielle insrumener vurder il amoriser kos Renekosnader for finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula: Rener og lignende kosnader på usede verdipapirer Sum renekosnader for finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula Sum renekosnader og lignende kosnader

23 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap Millioner kroner Verdiendring renederivaer plikig il virkelig verdi over resula Sum verdiendring finansielle insrumener plikig il virkelig verdi Verdiendring innlån upek il virkelig verdi over resula Verdiendring ulån upek il virkelig verdi over resula Sum verdiendring finansielle insrumener upek il virkelig verdi Verdiendring renederivaer, sikring Verdiendring innlån, sikre Sum verdiendring finansielle insrumener il sikring 0 0 Sum verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi 6-69 Realisere kursgevinser/-ap(-) obligasjoner og serifikaer vurder il amoriser kos 1, 3, Realisere kursgevinser/-ap(-) ulån og innlån vurder il amoriser kos Agio/disagio innlån og ulån vurder il amoriser kos Sum verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap Resulaeffeken i 2011 besår hovedsakelig av en inneksføring av renesikringsinsrumener og ilhørende sikringsobjeker (fas rene ulån og innlån) på 1 million og ilsvarende en kosnadsføring på 59 millioner i Denne effeken skyldes endringer i virkelig verdi av finansielle insrumener knye il endringen i kredirisikoen. 2 Agio/disagio innlån og ulån vurder il amoriser kos skyldes hovedsakelig agio-/disagioeffeker som oppsår ved a innlån og ulån i uenlandsk valua omregnes il dagskurs. Valuaerminkonraker og kombinere rene- og valuaderivaer vurderes il virkelig verdi med verdiendring over resulae. Eksponeringen mo valuasvingninger er lav. 3 BNkredi benyer fra og med 2010 virkelig verdisikring for nye fasrene innlån og ilhørende sikringsinsrumener. Innlånene sikres 1:1 gjennom ekserne konraker hvor de er samsvar mellom hovedsol, renesrømmen, løpeid og sikringsforreningen. De er renerisikoen som sikres og sikringsforreningene som inngås dokumeneres. Ved virkelig verdisikring blir sikringsinsrumene regnskapsfør il virkelig verdi, og sikringsobjeke blir regnskapsfør il virkelig verdi for den sikrede risikoen. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resulafør. Kredirisikoen blir ikke sikre og påvirker dermed ikke verdseelsene. Verdien av sikringsinsrumenene er per 31. desember 2011 posiiv med 48 millioner. 4 Realisere kursgevinser/-ap obligasjoner, serifikaer og innlån vurder il amoriser kos har ingen resulaeffek i 2011 mo en inneksføring på 8 millioner i

24 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 5. Andre drifsinneker Millioner kroner Provisjonsinneker fra bealingsformidling Sum provisjonsinneker og inneker fra bankjeneser Sum provisjonskosnader og kosnader ved bankjeneser 0 0 Neo provisjonsinneker / -kosnader Andre drifsinneker: Øvrige drifsinneker 0 6 Andre drifsinneker 0 6 Sum andre drifsinneker Provisjonsinneker vedrørende forvalning av poreføljen SpareBank 1 Næringskredi ugjorde 75 millioner per og 82 millioner i ilsvarende periode i Noe 6. Lønn og generelle adminisrasjonskosnader Millioner kroner Lønn il ansae og honorarer il illisvalge Presasjonslønn Innleid arbeidshjelp 1 1 Neo pensjonskosnader Sosiale kosnader 5 7 Lønn og andre personalkosnader Edb-kosnader Poro og elefon 1 1 Konorholdskosnader Reiseugifer og represenasjon 2 2 Markedsføring 2 2 Generelle adminisrasjonskosnader Lønn og generelle adminisrasjonskosnader Anall fas ansae på helid pr Anall fas ansae på delid pr Anall vikarer pr Anall årsverk pr Gjennomsnilig anall årsverk i åre Årsverk inkl. andel av fellesfunksjoner i konserne pr Banken har i 2011 ha en ordning med presasjonslønn. Presasjonslønnen sees som e resula av nivåe på resula, kosnader, mislighold og veks på ulån. Ordningen omfaer alle fase ansae eksklusive adminisrerende direkør. Kosnaden i 2010 var på 6,3 millioner kroner eksklusiv arbeidsgiveravgif. For 2011 oppnådde ansae ingen presasjonslønn. 2 Se noe 9 for nærmere dealjer. 24