Faktorer bak bankenes problemlån

Transkript

1 Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer som driver uviklingen i bankenes problemlån. Problemlån omfaer misligholde lån og andre særlig apsusae lån. Problemlånene som andel av samlede ulån har sunke krafig siden begynnelsen av 199-alle, og er i dag på e hisorisk lav nivå. Omfange av problemlån er imidlerid serk konjunkuravhengig og vil normal øke i nedgangskonjunkurer. Med ugangspunk i o empiriske modeller analyserer vi bankenes problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Analysen viser a nedgangen i problemlånsandelen de senere år i særlig grad kan ilskrives uviklingen i realrene og arbeidsledighe. Vi fremskriver også bankenes problemlån med ugangspunk i o makroøkonomiske scenarioer: En referansebane og e sresscenario som illusrerer en forverre makroøkonomisk siuasjon. 1 Innledning En vikig oppgave for Norges Bank er å overvåke de finansielle syseme. Bankene har en senral rolle i de finansielle syseme som krediformidlere og ilbydere av bealingsjeneser. Norges Bank følger derfor uviklingen i banksekoren nøye. Oppmerksomheen er særlig ree mo uviklingsrekk som på kor eller lang sik kan svekke sabilieen i banknæringen og føre il a bankene ikke kan uføre oppgavene sine på en ilfredssillende måe. Erfaringer fra Norge og andre land viser a uviklingen i problemlån og ap på bankenes ulån er vikig for bankenes evne il å formidle kredi. Problemlån besår av både misligholde lån og ikkemisligholde lån som bankene vurderer som særlig apsusae. 3 Bankene må anslå hvor mye de forvener å ape på problemlån hvis lånaker går konkurs eller av andre årsaker ikke er i sand il å bejene gjelden. Bokføre ap besår i sor grad av endringene i slike apsanslag. De vil således være en nær sammenheng mellom bankenes problemlån og bokføre ap. Imidlerid påvirkes bokføre ap også av uvenede ap og ilbakeføringer på idligere konsaere ap, og de vil derfor kunne være varierende idseerslep mellom uviklingen i problemlån og bokføre ap. I denne arikkelen ser vi på sammenhengen mellom makroøkonomiske fakorer og bankenes problemlån. Bankenes problemlån er en vikig indikaor for finansielle ubalanser i husholdninger og foreak. Høy problemlånsandel beyr a mange lånakere har problemer med å bejene gjelden sin. De vil kunne resulere i øke ulånsap for bankene. Problemlånsuviklingen kan i sor grad knyes direke il lånakernes evne og vilje il å bejene gjeld. Relevane Figur 1 Bankenes problemlån, misligholde og apsusae lån. Husholdningssekoren. Fase 3-kroner, milliarder. 3. kv kv. 3. kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Problemlån Misligholde lån Tapsusae lån Figur Bankenes problemlån, misligholde og apsusae lån. Foreakssekoren. Fase 3-kroner, milliarder. 3. kv kv. 3. kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Problemlån Misligholde lån Tapsusae lån 15 1 Takk il Eivind Bernhardsen, Gunnar Bårdsen, Karsen Gerdrup, Dag Henning Jacobsen, Kai Larsen, Kjersi-Gro Lindquis, Bjørn Naug, Kjell Bjørn Nordal, Ben Vale og Birger Vikøren for nyige innspill og kommenarer. Analyser av Crocke (1997), Gonzales-Hermosillo (1999) og Inernaional Moneary Fund (1998) viser a mislighold av banklån øker beydelig i forkan av finansielle kriser. 3 E ulån skal anses mislighold når avdrag og rener på ulåne ikke er beal innen forfall. Banken skal da anslå hvor mye den kan ape på engasjemene. Tapsusae engasjemener er lån som ikke er mislighold, men som banken likevel vurderer som apsusa. Tall for både misligholde og apsusae lån i bankene publiseres kvaralsvis i Norges Banks banksaisikk. Fra og med 1. januar 7 offenliggjøres banksaisikken på Saisisk senralbyrås hjemmeside. Anslag for hva bankene forvener å ape på sine problemengasjemener ble i den idligere apsforskrifen fra 1991 kal for spesifisere og uspesifisere apsavseninger. I desember ble de fassa en ny forskrif om regnskapsmessig behandling av ulån og garanier (ulånsforskrifen). I den nye forskrifen er apsavseninger ersae med begrepene «nedskrivning for verdifall» og «nedskrivning på grupper av ulån». Den nye ulånsforskrifen er generel mer eknisk kompliser enn den opprinnelige apsforskrifen. De silles blan anne sørre krav il dokumenasjon av apssannsynlighe gjennom objekive indikasjoner på verdifall på ulånene. Overgangen il nye regler vil førs og frems berøre hvordan apsavseninger, og dermed bokføre ap, føres. Beholdningen av problemlån vil ikke berøres i særlig grad. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7 ( å r g 3 5 ) 1 5 -

2 makroøkonomiske sørrelser som påvirker evnen og viljen il å bejene gjeld vil således kunne inngå som forklaringsvariable i empiriske modeller for bankenes problemlån. Generel vil en viss andel av bankenes ulån over id bli mislighold og senere gå ap fordi lånakere ikke ilbakebealer som aval. Nivåe på problemlån er imidlerid konjunkuravhengig, og vil normal være høyere i nedgangsider og lavere i oppgangsider. Figur 1 og viser uviklingen i problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Problemlån knye il begge sekorer oppe seg under bankkrisen, for så å synke krafig gjennom andre halvdel av 199-alle. De sise årene har de vær høy økonomisk akivie, og omfange av problemlån har derfor vær lav. I illegg har gjeldsveksen i begge sekorer vær høy. Dee har før il a problemlån som andel av samlede ulån er på e hisorisk lav nivå, se figur 3. Figur 3 Problemlånsandel knye il husholdnings- og foreakssekoren. I prosen. 3. kv kv kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Foreak Husholdninger I denne arikkelen ønsker vi å belyse følgende problemsillinger: Hva er de vikigse makroøkonomiske forklaringsfakorene for uviklingen i bankenes problemlån? Hvor rask og serk reagerer problemlånene på skif i disse fakorene? Hva har dreve problemlånsuviklingen de sise årene? Hvordan vil problemlånene uvikle seg de nærmese årene? I nese avsni diskuerer vi forhold som kan påvirke problemlånene i bankene. I avsni 3 presenerer vi o empiriske modeller for problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. I avsni ser vi nærmere på bidragene fra hver enkel forklaringsfakor de sise årene. Videre presenerer vi fremskrivninger av problemlån baser på forvene makroøkonomisk uvikling som skisser i Inflasjonsrappor 3/. I illegg viser vi fremskrivninger baser på e sresscenario som skal illusrere en forverre makroøkonomisk siuasjon. Avsni 5 oppsummerer. Hva påvirker bankenes problemlån? De er idligere ufør en rekke analyser som undersøker fakorer som besemmer uviklingen i mislighold av lån og ap i bankene. 5 Flere av analysene har a ugangspunk i en formulering som angir forvene mislighold: (1) = i = MH 1,.., n p G i i der MH = mislighold; p i = sannsynligheen for a lånaker i vil misligholde låne si; G i = gjelden il lånaker i; i = 1,, n angir lånaker. Ifølge relasjon (1) kan mislighold analyseres med ugangspunk i sannsynligheen for a lånaker vil misligholde låne si, og sørrelsen på de enkele lån. Vi observerer imidlerid ikke sannsynligheen for mislighold hos den enkele lånaker, p i, men vi kan ana a den avhenger av lånakers evne og vilje il å bejene gjelden som aval, dvs. i henhold il lånakers konrak med banken. Evne il å bejene gjeld avhenger av uviklingen i lånakers inneker, gjeldsbejeningskosnader og andre ugifer. Bankene gir lån baser på lånakers forvenede fremidige inneks- og ugifssrøm. Dersom uviklingen i disse fakorene avviker fra den anae uviklingen, kan lånakers evne il å bejene gjelden bli svakere. I perioder med svak konjunkuruvikling, hvor arbeidsledigheen øker og foreakenes innjening svekkes, vil mislighold og bankenes ap kunne øke. Vilje (insiamen) il å bejene gjeld vil normal avhenge av hvordan lånekonraken er uforme, sam uvikling i paneverdier og renenivå. I lierauren har en blan anne se på hvordan gjeldsbejeningen påvirkes av lånakerens mulighe for usann rapporering av egen innjening, bankens russel om innløsing av hele låne ved mislighold, sam beydningen av pan. 7 Husholdningenes evne og vilje il å bejene gjeld Husholdningenes løpende gjeldsbejeningsevne avhenger generel av uviklingen i deres inneker, gjeld, lånerene og paneverdier. Vi forvener a øk innek vil redusere omfange av problemlån. Innekene kan imidlerid være skjev fordel mellom husholdninger. Når arbeidsledigheen siger, vil mange kunne oppleve e beydelig inneksfall. Vi forvener derfor a øk arbeidsledighe vil føre il øke problemlån. Når renen og/eller gjelden øker, vil en sørre andel av lånakernes løpende inneker gå il bejening av 5 Bernhardsen (1) anvender uviklingen i realprisen på brukboliger og risikousa gjeld som forklaringsfakorer for finansinsiusjonenes ap på ulån il foreak. Frøyland og Larsen () finner a gjeldsbelasning, realboligformue, nominell ulånsrene og arbeidsledighe er senrale drivkrefer for finansinsiusjonenes ap på ulån il husholdninger. Eirheim og Gulbrandsen (1) modellerer finansinsiusjonenes samlede ap på ulån hvor reneugifer relaiv il innek, sam realrene eer ska og arbeidsledighe er forklaringsfakorer. Benio e al. (1) modellerer mislighold i husholdningssekoren i Sorbriannia som funksjon av renebelasning, arbeidsledighesraen, belåningsgrad på bolig for førsegangskjøpere og ikke-belån boligformue. De finner også a risikousa gjeld i foreakssekoren er avhengig av foreakenes gjeld relaiv il nominel BNP, produksjonsgap, korsikig realrene og reallønn. Pesola (5) modellerer bankenes ap for fire nordiske land. Analysen viser a de er finansiell sårbarhe, represener ved gjeldsbelasning, og makroøkonomiske sjokk, represener ved uvene BNP-veks og endring i realrenen, som er avgjørende for bankenes ap. Rinaldi og Sanchis-Areallano () ser på mislighold i husholdningssekoren ved bruk av paneldaaesimering på syv euroland. Analysen viser a gjeldsbelasning, inflasjon, ulånsrene, finansformue og boligformue er vikige drivkrefer bak misligholdsuviklingen. For eksempel Benio e al. (1), Frøyland og Larsen () og Pesola (5). 7 For en gjennomgang av eorimodeller for forholde mellom långiver og lånaker og konraksuforming, se for eksempel kapiel i Freixas og Roche (1997). P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

3 gjeld. Isoler se vil dee føre il a flere får problemer med gjeldsbejeningen, og vi forvener a omfange av problemlån øker. De er rimelig å ana a øk verdi av paneobjeke gir lånaker sørre muligheer il å håndere en presse finansiell silling. Lånaker vil kunne oppnå bedre renebeingelser knye il låne, eller evenuel få usa avdragsinnbealinger. Vi forvener derfor a problemlånene reduseres ved en økning i boligprisene. Husholdninger har generel høy vilje il å bejene sin gjeld, uavhengig av paneobjekes verdi. En sor andel av husholdningenes gjeld er a opp med pan i bolig. Dersom banken inndriver pane, risikerer husholdningene å måe flye. Flyekosnadene kan være beydelige. Videre kan prisen ved vangssalg av paneobjeker bli lavere enn markedsverdien ved normal salg. I illegg kan husholdninger som misligholder gjeld, få bealingsanmerkning hos krediopplysningsbyråene, noe som kan gjøre de vanskelig å få nye lån. Selv når paneverdien er lavere enn gjelden vil husholdninger ha høy vilje il å bejene sin gjeld, da husholdningene i de flese ilfeller vil ende opp med resgjeld eer a pane er inndreve. Foreakenes evne og vilje il å bejene gjeld Foreakenes evne il å bejene gjeld avhenger generel av deres inneker og kosnader, lånerenen og sørrelsen på gjelden. Foreakenes inneksuvikling vil i sor grad variere med konjunkurene. Arbeidsledighe er en indikaor for akiviesnivåe i økonomien. Ved lav ledighe vil innenlandsk eerspørsel være relaiv høy. De gir normal god innjening i foreakene og syrke gjeldsbejeningsevne. Vi forvener derfor a lavere arbeidsledighe vil gi en reduksjon i problemlån. Oljepris er også en vikig konjunkurvariabel i norsk økonomi. Denne har førs og frems beydning for akivies- og inveseringsnivåe i peroleumssekoren, men har også ringvirkninger for leverandører il denne næringen. I illegg avhenger byeforholde overfor ulande av oljeprisen. Vi forvener a en økning i oljeprisen vil gi mindre omfang av problemlån. Inneksuviklingen i konkurranseusae foreak påvirkes av deres konkurranseevne vis-à-vis uenlandske bedrifer, og generel av akiviesnivåe i ulande. En svekkelse av konkurranseevnen og/eller fall i uenlandsk eerspørsel forvenes å gi en økning i problemlånene. Videre anas de a en kosnadsøkning vil øke omfange av problemlån. Realrenen spiller en vikig rolle for foreakenes evne il å bejene gjeld. Når renen og/eller gjelden øker, vil en sørre andel av lånakernes løpende inneker gå il renebealinger. Isoler se vil dee føre il a flere får problemer med å bejene gjelden, og vi forvener a problemlånene øker. Foreakenes vilje il å bejene gjeld vil generel avhenge av paneverdi og renenivå. Hvis e aksjeselskap misligholder si lån og senere går konkurs, vil krediorene inndrive uesående fordringer ved å realisere evenuelle paneobjek. Evenuell resgjeld vil imidlerid bli slee dersom foreake har begrense ansvar. For foreakene vil ap av paneobjek og andre verdier være en kosnad ved mislighold. Vi forvener derfor a en økning i paneverdier gir en reduksjon i problemlånene. De vil også kunne påløpe misligholdskosnader i form av problemer med å få nye lån, høyere risikopåslag på lånerenen, og krav om bedre sikkerhe for fremidige lån. Sigliz og Weiss (1983) og Boo og Thakor (199) ser på slike mulige endringer i lånevilkår som følge av mislighold. Sigliz og Weiss (1981) viser a renenivåe indireke påvirker foreakenes vilje il å bejene gjeld. De skjer ved a lånaker ved en høyere ulånsrene kan endere mo å velge mer risikable inveseringsprosjeker, og dee gir en høyere sannsynlighe for mislighold. Baser på diskusjonen over kan vi si a problemlån vil øke i omfang med sørrelsen på gjelden, ulånsrenen og kosnader, og reduseres med paneverdier og inneker, se relasjon (). 8 () PL = f (L, r, C, PV, I, Z) der PL= problemlån; L = gjeld/lån mål i kroner; r = lånerenen; C = lånakerens kosnader; PV = verdien på paneobjeke; I = lånakerens inneker; Z = vekor med andre relevane fakorer. Foregne under den enkele variabel angir om vi forvener en økning eller reduksjon i problemlån ved en økning i variabelen. 3 Empiriske modeller for bankenes problemlån I dee avsnie presenerer vi o empiriske modeller for problemlån i bankene en for husholdningssekoren og en for foreakssekoren. Diskusjonen i avsni gir e ugangspunk for å spesifisere generelle empiriske modeller hvor relevane forklaringsfakorer er inkluder. Dereer reduserer og forenkler vi modellene ved å uelae insignifikane variable og pålegge empirisk gyldige resriksjoner. 3.1 Husholdningssekoren Med ugangspunk i diskusjonen i avsni har vi følgende se av mulige forklaringsvariable i en generell modell for problemlån knye il husholdningssekoren: Husholdningenes realbruogjeld (mål ved bankenes ulån il husholdninger) Realpris på bruke boliger Arbeidsledighe Realdisponibel innek (frarukke reinveser ubye i årene 5) 9 Realrenen 17 8 De bør nevnes a bankene rolig også kan påvirke beholdningen av problemlån ved å see inn mer eller mindre ressurser på gjennomgang av problemengasjemener. Dee kan være e problem for den empiriske modelleringen dersom bankenes påvirkning har endre seg srukurel over id, og ikke bare over konjunkurene. Endringer over konjunkurene vil rolig bli fange opp av konjunkurvariablene i modellen. 9 Disponibel innek er i perioden 5 prege av eksraordinær høye aksjeubyer som følge av varslede endringer i beskaningen av aksjeubye. Sore deler av dee aksjeubye er rolig bli før ilbake il foreakene igjen i form av lån eller aksjekapial. Anslå reinveser aksjeubye i perioden 5 er derfor rukke fra disponibel innek. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

4 Figur Problemlånsandel knye il husholdningssekoren. Fakisk og anslå. I prosen. 3. kv kv Figur 5 Endring i problemlånsandel knye il husholdningssekoren. Fakisk og anslå. I prosen. 1. kv kv. 5 Fakisk Fakisk Anslå 1 Anslå kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv Figur Endring i problemlånsandel når arbeidsledigheen øker permanen fra 3 il prosen. Husholdningssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Figur 7 Endring i problemlånsandel når bankenes reelle ulånsrene øker permanen med e prosenpoeng. Husholdningssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Den forerukne modellen er spesifiser i ramme 1. Modellen er en likeveksjuseringsmodell for logarimen il problemlånsandelen 1 knye il husholdningssekoren. Modellen er esimer over perioden fra og med 1. kvaral 1993 il og med. kvaral 5. Modellen har med effeker av husholdningenes realdisponible innek, realboligpris, arbeidsledighe og realrene. Urykke i hakeparenesen viser den langsikige sammenhengen mellom problemlånsandelen og modellens fire forklaringsvariable. Dersom problemlånsandelen ligger over (under) den esimere langidssammenhengen i kvaral, vil andelen eer hver falle (øke) for å komme ilbake il langidssammenhengen. På grunn av regheer i likeveksjuseringen ar de om lag 3 år før problemlånene er ilbake på si langsiksnivå (al anne lik). Figur og 5 viser a modellen føyer god over esimeringsperioden. Hvordan påvirkes problemlånsandelen av skif i forklaringsvariablene? Ifølge modellen vil problemlånsandelen reduseres med 1, prosen på lang sik hvis realdisponibel innek øker med 1 prosen. Tilpasningen skjer relaiv hurig, der den fulle effeken er uøm allerede eer om lag kvaraler. Den raske ilpasningen har rolig sammenheng med den senrale rollen husholdningenes innekssrøm har for deres evne il å bejene gjeld. En økning i arbeidsledighesraen fra 3 il prosen vil øke problemlånsandelen med i overkan av 11 prosen, se figur. Denne effeken viser seg førs eer 3 kvaraler. Husholdninger som rammes av en økning i arbeidsledigheen vil normal forsøke å løse gjeldsbejeningsproblemene ved å bruke av finansielle reserver og/eller redusere konsume. Videre kan de søke om bealingsuseelse og avdragsfrihe. Dee kan usee effeken på problemlån. En økning i realboligprisene på 1 prosen vil redusere problemlånsandelen med 1, prosen. Tilpasningen skjer enda hurigere enn ved inneksendringer, og full effek nås eer 3 kvaraler. En økning i realrenen på e prosenpoeng vil øke problemlånsandelen med i overkan av 7 prosen på lang sik, se figur 7. Denne effeken skjer gradvis, og den fulle effeken vil være uøm eer om lag kvaraler. 1 For å finne fram il en god modellspesifikasjon for bankenes problemlån knye il husholdningene vise de seg å være hensiksmessig å modellere problemlån som andel av samlede ulån. Se nærmere forklaring i ramme 1. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

5 RAMME 1: En modell for bankenes problemlånsandel husholdningssekoren Δ( plh lh) = 7,8 -, (7,) (5,8) Δ ( plh lh) ,9 Δ (,7) Rh + 3, Δ Rh,7 Δ (,1) (,) ( ph kpi) -, (7.) (plh lh), (1,5) u 3 7,5 Rh (8,5) + 1, (inn kpi) 1 (,9) (,5) + 1, (ph kpi) + ε R =,73, =,3 AR1 - : F(, ) =,7[,3], ARCH1 - : F(, 3) =,[,9], NORM: χ () = 1,3[,5], HET : F( 11, 3 ) =,98[,18] 19 Esimeringsperiode: 1. kv kv. 5. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode. Absolue -verdier er oppgi i parenes under koeffisienesimaene. Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. er en differensoperaor: X = (X X 1 ), X = (X X ), 3 X = (X X 3 ). Variablene er definer ved (små boksaver angir a variable er mål på logarimisk skala): plh = Bankenes problemlån i husholdningssekoren. Problemlån er definer som summen av misligholde lån og apsusae lån. Kilde: Norges Bank og Saisisk senralbyrå (SSB). lh = Bankenes ulån il husholdninger. Kilde: Norges Bank og SSB. kpi = Konsumprisindeks. Kilde: SSB. Rh = Realrene mål ved bankenes gjennomsnilige ulånsrene frarukke firekvaralersveks i kpi. og SSB. u = Regisrer arbeidsledighe, rae. Kilde: NAV (idligere Aea). inn = Disponibel innek frarukke reinveser ubye for perioden il og med 5. Kilde: SSB og Norges Bank. ph = Prisindeks for bruke boliger. Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON. ε = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen, σ er sandardavvike il regresjonsresidualene, AR 1 er en es for. ordens auokorrelasjon i residualene, ARCH 1 er en es for. ordens ARCH-residualer, NORM er en es for om residualene er normalfordele, HET er en es for heeroskedasisie. Urykke i hakeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom problemlånsandelen og ledighesraen, realrenen, husholdningenes realdisponible innek og realboligprisene. Teser for ikke-sasjonarie viser a bankenes ulån il husholdninger rolig er en I()-variabel over perioden 1. kv il og med. kv. 5. Vi valge å løse dee probleme ved å modellere problemlånsandelen fremfor problemlån. Daeringen av variablene i langidssammenhengen er e resula av en fremgangsmåe der vi seer nivåvariablene il lengse signifikane lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (1999). Fremgangsmåen gjør koridsdynamikken enklere å olke. På lang sik vil lagsrukur i langidssammenhengen være uen beydning. Modellen inneholder også effeker av sesongvariasjon. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

6 RAMME : En modell for bankenes problemlån foreakssekoren Δ( plf p) =, -,3 (7,) (5,) Δ ( plf p) 1 +,3 Δ (,9) Rf + 1, Δu +,5 Δu (5,) (,) 1 + 1,7 Δ (lf-p),5 Δ (p 3 (,5) (,1) oil -p) -, (7,) (plf p) 3 (lf-p), Rf 1,7 u +,7 rvk 3 (,) (,) 3 +,5(p oil p) + ε R =, 83, =, 55 AR : F(, 1) =, 85[,5], 1- NORM: χ ( ) =, 31[,1], ARCH 1- : F(, 37 ) =, 1[,], HET : F( 17, 7 ) =, [,97] Esimeringsperiode: 1. kv kv. 5. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode. Absolue -verdier er oppgi i parenes under koeffisienesimaene. Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. er en differensoperaor: X = (X X 1 ), X = (X X ), 3 X = (X X 3 ). Variablene er definer ved (små boksaver angir a variable er mål på logarimisk skala): plf = Bankenes problemlån i foreakssekoren. Problemlån er definer som summen av misligholde lån og apsusae lån. Kilde: Norges Bank og SSB. p = Prisdeflaor for BNP Faslands-Norge. Kilde: SSB. Rf = Realrene mål ved bankenes gjennomsnilige ulånsrene il privae ikke-finansielle foreak frarukke firekvaralersveks i p. Kilde: Norges Bank og SSB. u = Regisrer arbeidsledighe, rae. Kilde: NAV lf (idligere Aea). = Bankenes ulån il privae ikke-finansielle foreak i Faslands-Norge. Kilde: Norges Bank og SSB. p oil = Oljepris per fa Bren Blend i norske kroner, spopris.. rvk = Realvaluakurs (konkurranseevne) mål ved konkurransekursindeksen og imelønnskosnadene i indusrien for henholdsvis Norge og handelsparnerne. Konkurransekursindeksen måler kursen på norske kroner mo valuaene for Norges 5 vikigse handelsparnere. Kilder: TBU, Finansdeparemene og Norges Bank. ε = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen, σ er sandardavvike il regresjonsresidualene, AR 1 er en es for. ordens auokorrelasjon i residualene, ARCH 1 er en es for. ordens ARCH-residualer, NORM er en es for om residualene er normalfordele, HET er en es for heeroskedasisie. Urykke i hakeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom problemlån og bankenes ulån, realrene, ledighesraen, realvaluakursen og realoljeprisen. Vi har pålag resriksjoner (med søe i daa) på koeffisienene foran u og (p oil p) i langidssammenhengen for å øke anall frihesgrader. Daeringen av variablene i langidssammenhengen er e resula av en fremgangsmåe der vi seer nivåvariablene il lengse signifikane lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (1999). Fremgangsmåen gjør koridsdynamikken enklere å olke. På lang sik vil lagsrukur i langidssammenhengen være uen beydning. Modellen inneholder også effeker av sesongvariasjon og en dummyvariabel for. kvaral Dummyvariabelen må sees i sammenheng med a krediforeake Bolig- og Næringskredi ASA (BNkredi) ble eabler som daerselskap av Boligog Næringsbanken (BNbanken) 1. desember BNbanks porefølje av lån il næringsmarkede og boreslag ble overfør il BNkredi, og poreføljen ble samidig a u av saisikken over problemlån i bankene. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

7 3. Foreakssekoren Med bakgrunn i diskusjonen i avsni har vi følgende se av mulige forklaringsvariable i en generell modell for problemlån knye il foreakssekoren: Foreakenes realbruogjeld (mål ved bankenes ulån il privae ikke-finansielle foreak) Realprisen på næringseiendom Innenlandsk eerspørsel (represener ved arbeidsledighesraen) Realoljeprisen Konkurranseevnen (mål ved realvaluakursen 11 ) Uenlandsk eerspørsel (represener ved produksjonsgape i OECD-landene) Reallønnskosnadene (per produser enhe) Realkosnadene knye il vareinnsas Realrenen Enkele av forklaringsvariablene vise seg å ikke være signifikane. Mulikollinearie, dvs. høy korrelasjon mellom forklaringsvariablene, kan være e problem i den generelle modellen. Hvis dee er ilfelle, kan de være vanskelig å idenifisere effeker på problemlånene av alle de inkludere variablene i den generelle modellen. I så fall vil koeffisienene foran de gjenværende variablene ha olkning som bruokoeffisiener, og fange opp effeker fra andre uelae fakorer. Realprisen på næringseiendom kom ikke signifikan inn i modellen. Her kan de være problemer med høy korrelasjon mellom næringseiendomspriser og andre konjunkurvariable i modellen, i og med a næringseiendomsprisene i sor grad varierer i ak med konjunkurene. Heller ikke uenlandsk eerspørsel eller kosnadsvariablene var saisisk signifikane. Ved låneoppak i foreakssekoren vil de normal legges il grunn e esima på forvene kosnadsuvikling i de enkele foreak. En mulig årsak il a kosnadsvariablene ikke får signifikane effeker i modellen kan være a fakisk kosnadsuvikling ikke har vær marker forskjellig fra forvene uvikling på aggreger nivå. I den endelige empiriske modellen sår vi igjen med effeker av arbeidsledighe, realoljepris, realrene, foreakenes realbruogjeld og konkurranseevne. Modellen vi har funne fram il, er en likeveksjuseringsmodell for logarimen il problemlån i fase 3-kroner. Modellen er spesifiser i ramme. Esimeringsperioden går fra og med 1. kvaral 199 il og med. kvaral 5. Urykke i hakeparenesen viser den langsikige sammenhengen mellom problemlån og forklaringsvariablene. Dersom problemlånene ligger over (under) den esimere langidssammenhengen i kvaral, vil problemlånene eer hver falle (øke) for å komme ilbake il langidssammenhengen. På grunn av regheer i likeveksjuseringen ar de om lag 3 år før problemlånene er ilbake på si langsiksnivå (al anne lik). I figur 8 og 9 vises modellens føyning over esimeringsperioden. Figur 8 Problemlån knye il foreakssekoren. Fakisk og anslå. Fase 3-kroner, milliarder. 1. kv kv Fakisk Anslå Figur 9 Prosenvis endring i problemlån knye il foreakssekoren. Fakisk og anslå. 1. kv kv Fakisk Anslå Hvordan påvirkes problemlånsuviklingen av skif i forklaringsvariablene? Arbeidsledighesraen er inkluder i modellen som mål på innenlandsk eerspørsel. E negaiv skif i eerspørselen vil ifølge modellen øke beholdningen av problemlån i bankene. Problemlånene reagerer krafig og relaiv rask på en endring i arbeidsledigheen. For eksempel vil en økning i arbeidsledigheen fra 3 il prosen isoler se gi en økning i problemlånene på i underkan av 5 prosen på lang sik, se figur 1. Dee indikerer a konjunkuruviklingen er svær vikig for uviklingen i problemlån. Ifølge modellen vil en økning i realrenen, kosnaden ved å bejene gjeld, føre il en økning i problemlånene. En økning i realrenen på e prosenpoeng gir en økning i problemlånene på, prosen på lang sik, se figur 11. Hele effeken er uøm eer om lag 1 / år. En serk lønnsveks i norsk konkurranseusa sekor, eller en syrking av kronekursen, vil innebære en svekkelse av norsk konkurranseevne vis-à-vis våre handelsparnere. Modellen ilsier a en svekkelse av konkurranseevnen på 1 prosen fører il en økning i problemlånene på om lag,7 prosen på sik. Tilpasningen Realvaluakursen er definer som relaive lønnskosnader regne i felles valua. Jacobsen og Kloser (5) benyer også realvaluakursen, definer på samme måe, som mål på konkurranseevne i deres analyse av konkurser i foreakssekoren. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

8 Figur 1 Endring i problemlån når arbeidsledigheen øker permanen fra 3 il prosen. Foreakssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Figur 11 Endring i problemlån når bankenes reelle ulånsrene øker permanen med e prosenpoeng. Foreakssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall skjer forholdsvis langsom, og den fulle effeken nås førs eer 3 1 / år. Svingninger i realoljeprisen gir også uslag i problemlånene. Ifølge modellen vil en økning i realoljeprisen på 1 prosen føre il en reduksjon i problemlånene på om lag,5 prosen på lang sik. Hele effeken av en endring i oljeprisen er uspil eer om lag 3 år. Problemlånene øker når bankenes ulån øker. På kor sik vil en økning i ulånene il foreakene på 1 prosen medføre en økning i problemlånene på 1,7 prosen. Problemlånene øker alså mer enn ulånene på kor sik. Dee kan fange opp a de er e sørre omfang av problemlån blan nye enn blan eldre låneengasjemener. En forklaring kan være a de generel er høyere konkurshyppighe blan nye foreak enn blan eablere foreak. 1 På lang sik vil imidlerid en økning i ulån på 1 prosen innebære en ilsvarende økning i problemlånene. 13 Dee indikerer a en god del nye problemlån friskmeldes eer kor id, eller a bankene konsaerer ap på engasjemene. I begge ilfeller vil låneengasjemene føres u av problemlånsbeholdningen Hva driver uviklingen i problemlån? I dee avsnie ser vi nærmere på hva som har dreve uviklingen i problemlån de sise årene. Dereer presenerer vi fremskrivninger av problemlån knye il begge sekorer baser på en forvene makroøkonomisk uvikling som beskreve i Inflasjonsrappor 3/. Til slu viser vi fremskrivninger av problemlånene i e sresscenario, der de anas en forverre makroøkonomisk siuasjon. Bidrag fra de enkele forklaringsfakorene Bankenes problemlån øke krafig i og 3. De var særlig problemer i foreakssekoren som bidro il dee. Uviklingen ble imidlerid reverser gjennom og 5, og problemlånene knye il både foreaks- og husholdningssekoren er nå på e hisorisk lav nivå. Ved hjelp av modellene for problemlån kan vi se nærmere på bidragene fra hver enkel forklaringsfakor den senere id. Vi har forea en dekomponering av de o modellene for perioden 1. kvaral il. kvaral 5. 1 De har vær en jevn nedgang i problemlånsandelen knye il husholdningssekoren i idsperioden modellen er esimer over. Økningen i problemlån i og 3 føre il a den nesen koninuerlige nedgangen i Figur 1 Årsveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. 1 kv. -. kv. 5 Figur 13 Årsveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. 1 kv. -. kv. 5 1 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 1 3 Problemlån Bankenes ulån Arbeidsledighe Konkurranseevne Ulånsrene Oljepris Uspesifiser kv 1. kv 3 1. kv 1. kv kv 1. kv 3 1. kv 1. kv 5-1 Se for eksempel Eklund e al. (1). 13 Den langsikige homogenieen mellom bankenes ulån og problemlån er en ese resriksjon som ikke ble forkase av daa. 1 Dekomponeringsmeoden er beskreve i Jacobsen og Naug (). P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

9 Figur 1 Bankenes problemlån knye il husholdninger og foreak. Prosen av bruo ulån il hver sekor ) 8 Foreak 8 Figur 15 Firekvaralersveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 1 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 1 Husholdninger ) Fremskrivninger baser på referansebane il IR 3/ for kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv problemlånsandelen siden begynnelsen av 199-alle, flae noe u. Dekomponering av problemlånsandelen, se figur 1, viser a dee i sor grad skyldes negaive bidrag fra høy realrene i, sam økende arbeidsledighe i perioden 1 il og med 3. Fra og med sank imidlerid problemlånsandelen igjen. Dee skyldes særlig en lavere realrene fra og med 3. I illegg ble de negaive bidragene fra høy arbeidsledighe reverser eer hver som arbeidsledigheen fal. Realinnek og realboligpriser har isoler se bidra il redusere problemlån i omren hele perioden. Denne effeken har il dels forserke seg de o sise årene. Problemlånene knye il foreakssekoren øke serk gjennom og 3. Figur 13 viser a de førs og frems var økningen i arbeidsledighe, dvs. svekke innenlandsk eerspørsel, som bidro il denne økningen. I illegg bidro lav oljepris og svekke konkurranseevne i en viss grad. I perioden 5 ble problemlånene krafig reduser. Lavere arbeidsledighe har i økende grad bidra il dee. Nedgangen i renen fra il bidro også. Foreakene fikk en krafig reduksjon i sine finansieringskosnader og derved øk lønnsomhe. Videre ser vi a også oljeprisen har vær en vikig fakor bak reduksjonen i problemlånene i årene 5. Oljeprisen seg krafig i denne perioden, fra om lag 3 amerikanske dollar per fa ved begynnelsen av, il amerikanske dollar per fa i sluen av 5. Høy akivie i oljesekoren har gi posiive bidrag il næringslive i Faslands-Norge, jf. avsni 3. Problemlånsuviklingen fremover Vi har fremskreve bankenes problemlån ved å ana a modellenes forklaringsvariable uvikler seg i råd med referansebanen il Inflasjonsrappor 3/. Figur 1 viser hvordan problemlånene med disse foruseningene uvikler seg fram il og med 1. Problemlånene knye il husholdningssekoren ugjorde,8 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 3. kvaral. Fremskrivninger fra og med. kvaral viser a problemlånsandelen i husholdningssekoren Figur 1 Firekvaralersveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 - Problemlån Konkurranseevne Bankenes ulån Oljepris Ulånsrene Uspesifiser Arbeidsledighe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1 vil reduseres yerligere de nese o årene. En forsa svær lav og noe synkende arbeidsledighe, sam forsa høy realboligprisveks de nese årene vil bidra il dee, se figur 15. I 9 og 1 vil problemlånsandelen øke svak som følge av øk realrene og noe høyere arbeidsledighe. De posiive bidrage fra realboligpriser vil også gradvis bli reduser uover i fremskrivningsperioden, eer hver som prisveksen på boliger synker. Problemlånene knye il husholdningssekoren anslås å ugjøre om lag, prosen av samlede ulån il sekoren i 1. Problemlånene knye il foreakssekoren ugjorde i overkan av prosen av samlede ulån il sekoren i 3. kvaral. Fremskrivninger fra og med. kvaral viser a problemlånene vil øke fra og med 7, men veksen vil ava mo sluen av fremskrivningsperioden, se figur 1. Serk ulånsveks, noe høyere arbeidsledighe og økende realrene vil bidra il økningen i problemlån. På grunn av den serke ulånsveksen il foreakssekoren vil ikke problemlånene som andel av samlede ulån begynne å øke før i 8. Problemlånene knye il foreakssekoren anslås å ugjøre om lag 3,5 prosen av samlede ulån il sekoren i P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

10 Figur 17 Bankenes problemlån knye il husholdninger og foreak. Prosen av bruo ulån il hver sekor ) 8 Foreak 8 Figur 18 Firekvaralersveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 3 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 3 Husholdninger ) Fremskrivninger baser på hhv. referansebane og sresscenario for 1. Helrukke linje viser referansebanen. Siple linje viser sresscenarioe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1-3 Figur 19 Firekvaralersveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Kvaralsall. Fremskrivninger. kv. -. kv Problemlån Konkurranseevne Bankenes ulån Oljepris Ulånsrene Uspesifiser Arbeidsledighe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1 Problemlånsuviklingen i e sresscenario Vi har fremskreve bankenes problemlån baser på e sresscenario som skal illusrere en forverre makroøkonomisk siuasjon. Selv om dee er en lie sannsynlig uvikling, er de nyig å ese u slike sresscenarioer for å vurdere hvor sårbare husholdninger og foreak er for endringer i makroøkonomiske rammebeingelser. I dee sresscenarioe øker syringsrenen raskere enn i referansebanen, il om lag 8 prosen i 9, for dereer å synke svak. Dee innebærer a bankenes ulånsrener il henholdsvis husholdninger og foreak vil øke il om lag 9 og 9,5 prosen. Arbeidsledigheen øker raskere enn i referansebanen og ugjør om lag,5 prosen av arbeidssyrken i 1. Husholdningenes disponible inneker øker marker svakere enn i referansebanen. I 9 og 1 anas veksen i realdisponibel innek å være nær null. Boligprisene synker med om lag 3 prosen fra dagens nivå i løpe av 3 år. Oljeprisen anas å synke med om lag 5 prosen i løpe av de nese 3 årene. Realvaluakursen syrker seg svak relaiv il referansebanen. Bakgrunnen for en slik uvikling kan være krafig veks i inflasjonen, samidig som den økonomiske veksen, både inernasjonal og innenlands, eer hver avar marker. Dee vil øke bankenes problemlån knye il begge sekorer krafig i forhold il referansebanen, se figur 17. Problemlånene knye il husholdningssekoren vil øke fra dagens svær lave nivå. Krafig økning i realrenen og boligprisfall vil bidra serk i 7 og 8, se figur 18. Noe senere i fremskrivningsperioden vil høyere arbeidsledighe og synkende realdisponible inneker for husholdningene også bidra il økende problemlånsandel. Problemlånene knye il husholdningssekoren i sressscenarioe anslås å ligge på i overkan av 1,5 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 1. Problemlånene knye il foreakene vil øke krafig. I 7 vil de førs og frems være høyere realrene, lavere oljepris, sam forsa høy ulånsveks som bidrar il øke problemlån, se figur 19. Veksen i ulån vil rask reduseres eer hver som de økonomiske usikene forverres. Økende arbeidsledighe vil bidra negaiv fra og med 8. Problemlånene knye il foreakssekoren anslås å ugjøre i overkan av 8 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 1. En svakere makroøkonomisk uvikling, som illusrer i dee sresscenarioe, vil påvirke både husholdningers og foreaks finansielle silling. Flere lånakere i begge sekorer vil få problemer med å bejene sin gjeld. Konsekvensene for bankene vil avhenge av hvor mye av problemlånene som fakisk viser seg å ikke bli ilbakebeal og i hvilken grad disse lånene er panesikre. I sresscenarioe synker boligprisene krafig. Dee vil åpenbar være e faremomen for bankene siden en sor del av bankenes ulån er sikre i eiendom. En langvarig nedgangskonjunkur vil gjøre bankene mer sårbare enn e midleridig ilbakeslag. Erfaringene fra 3 var a bankenes problemlån og bokføre ap seg en del, men a verken solidie eller kapialdekning ble fareruende svekke. Dagens gode kapialdekning og solidie ilsier a bankene med høy sannsynlighe kan moså en ilsvarende nedgangsperiode uen a de vil skape problemer for banksekoren. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

11 5 Avsluning I denne arikkelen har vi presener o empiriske modeller for bankenes problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Modellen for problemlånsandelen knye il husholdningssekoren har med effeker av realdisponibel innek, realboligpris, arbeidsledighe og realrene. I modellen for problemlån knye il foreakssekoren finner vi effeker av innenlandsk eerspørsel, realoljepris, realrene, foreakenes realbruogjeld og konkurranseevne. I perioden 3 øke problemlånene krafig. Vi finner a økningen i problemlånene i sor grad skyldes negaive bidrag fra høy realrene og svak innenlandsk eerspørsel. Fra og med ble imidlerid den negaive uviklingen reverser. Posiive bidrag fra fallende realrene og serk boligprisveks de sise årene har gi yerligere reduksjon i problemlånene knye il husholdningssekoren. Reduksjonen i problemlånene knye il foreakssekoren er i sor grad dreve av øk innenlandsk eerspørsel, lavere realrene og høy oljepris. Vi har fremskreve problemlånene for perioden. kvaral il og med. kvaral 1 baser på o ulike scenarioer. En referansebane baser på forvene makroøkonomisk uvikling som beskreve i Inflasjonsrappor 3/, og e sresscenario som illusrerer en forverre makroøkonomisk siuasjon. I referansebanen faller problemlånsandelen knye il husholdningssekoren yerligere i 7 og 8, som følge av forsa lav og synkende arbeidsledighe og serk realboligprisveks. Mo sluen av fremskrivningsperioden øker problemlånsandelen blan husholdninger svak som følge av øk realrene og noe høyere arbeidsledighe. Bankenes problemlån knye il foreakssekoren øker fra og med 7, men veksen avar mo sluen av fremskrivningsperioden. Serk ulånsveks, høyere arbeidsledighe og økende realrene bidrar il økningen i problemlån blan foreakene. En svakere makroøkonomisk uvikling, som illusrer i sresscenarioe, svekker husholdningers og foreaks evne il å bejene sin gjeld. Bankenes problemlånsandel siger marker sammenligne med referansebanen. Lavere boligpriser, høyere realrene og høyere arbeidsledighe bidrar serk il økningen. Hvilken beydning dee har for bankene avhenger av hvor mye av problemlånene som fakisk viser seg å ikke bli ilbakebeal. En langvarig nedgangskonjunkur vil gjøre bankene mer sårbare enn e korvarig ilbakeslag. Dagens gode kapialdekning og solidie ilsier a bankene med høy sannsynlighe kan moså en ilsvarende nedgangsperiode som i 3 uen a de vil skape problemer for banksekoren. Referanser Benio, A., J. Whiley and G. Young (1): «Analysing corporae and household secor balance shees». Financial Sabiliy Review: December 1, 1 17, Bank of England Bernhardsen, E. (1): «A model of bankrupcy predicion». Working Paper 1/1, Norges Bank Boo, A.W.A. and A.V. Thakor (199): «Moral hazard and secured lending in an infiniely repeaed credi marke game». Inernaional Economic Review 35, Bårdsen, G. and P.G. Fisher (1999): «Economic heory and economeric dynamics in modelling wages and prices in he Unied Kingdom». Empirical Economics, Crocke, A. (1997): «Why is financial sabiliy a goal of public policy?» Innlegg på Federal Reserve Bank of Kansas Ciy s Symposium «Mainaining financial sabiliy in a global economy». Jackson Hole, Wyoming, 8 3 Augus. Federal Reserve Bank of Kansas Ciy - Economic Review, Fourh Quarer 1997 Eklund, T., K. Larsen og E. Bernhardsen (1): «Modell for analyse av kredirisiko i foreakssekoren». Penger og Kredi /1, 19 11, Norges Bank Eirheim, Ø. og B. Gulbrandsen (1): «A model based approach o analysing financial sabiliy». In BIS Papers No. 1: Marrying he macro- and micro-prudenial dimension of financial sabiliy, Freixas, X. and J.-C. Roche (1997): Microeconomics of Banking. Cambridge: MIT Press Frøyland, E. og K. Larsen (): «Hvor sårbare er finansinsiusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse baser på sresseser». Penger og Kredi /, 77 83, Norges Bank Gonzalez-Hermosillo, B. (1999): «Deerminans of ex-ane banking sysem disress: a macro-micro empirical exploraion of some recen episodes». IMF Working Paper, Washingon DC Inernaional Moneary Fund (1998): «Chaper IV: Financial crises: characerisics and vulnerabiliy». World Economic Oulook, Washingon DC Jacobsen, D.H. og B. Naug (): «Hva påvirker gjeldsveksen i husholdningene?» Penger og Kredi /, 91 98, Norges Bank 5 P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

12 Jacobsen, D.H. og T.B. Kloser (5): «Hva påvirker konkursuviklingen?» Penger og Kredi 3/5, 15, Norges Bank Pesola, J. (5): «Banking fragiliy and disress: An economic sudy of macroeconomic deerminans». Discussion Paper 13, Bank of Finland Rinaldi, L. and A. Sanchis-Arellano (): «Household deb susainabiliy. Wha explains household nonperforming loans? An empirical analysis». Working paper no. 57, European Cenral Bank Sigliz, J.E. and A. Weiss (1981): «Credi raioning in markes wih imperfec informaion». The American Economic Review 71, Sigliz, J.E. and A. Weiss (1983): «Incenive effecs of erminaions: Applicaions o he credi and labour marke». The American Economic Review 73, P e n g e r o g K r e d i 1 / 7