NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

Transkript

1 NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s

2 Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda a Penger og Kredi ikke lenger skal gis u på papir. Dee nummere er derfor de sise som sendes abonnenene. Tilsvarende besluning er også a for bankens engelskspråklige kvaralsskrif Economic Bullein. Disse publikasjonene vil hereer bare bli publiser på bankens inerne-sider. Hyppigheen blir dessuen endre il halvårlig. (Pengepoliisk rappor og rapporen Finansiell sabilie vil innil videre bli ryk og send u som idligere il regisrere Penger og Kredi-abonnener.) Nese nummer av Penger og Kredi kommer. okober 8. Besill e-posvarsling Norges Banks publikasjoner har allerede i flere år vær fri ilgjengelige på ne, med anledning il å besille e-posvarsling når de legges u. De gjøres ved å gå inn på bankens hjemmeside og velge "Abonnemen" på opplinjen. Penger og Kredi ugis av Norges Bank, Oslo Ansv.redakør: Redaksjonssekreær: Redaksjonsuvalg: Svein Gjedrem Jens Olav Sporasøyl Arild J. Lund, Finansiell sabilie (leder av uvalge) Gunnvald Grønvik, Finansmarkedsavdelingen Kåre Hagelund, Økonomisk avdeling Andreas Sand, Juridisk avdeling Seinar Selnes, Norges Bank Invesmen Managemen Ben Vale, Forskningsavdelingen Redaksjonens adresse: Norges Bank, Kommunikasjonsavdelingen Boks 79 Senrum 7 Oslo Telefaks: Telefon: E-pos: cenral.bank@norges-bank.no Inerne: De synspunker som fremkommer i signere arikler i denne publikasjonen, represenerer arikkelforfaerens egen oppfaning og kan ikke as som urykk for Norges Banks sandpunk il de forskjellige spørsmål. Eerrykk med kildeangivelse er illa. Omslag og grafisk uforming: Grid Sraegisk Design AS Sas og rykk: Tellus Works AS Teksen er sa med ½ pk. Times Penger og Kredi rykkes på miljøvennlig svanemerke papir ISSN: (ryk) (online) Norges Banks adresser m.v. Posadresse Telefon Telefaks Hovedkonore, Oslo Posboks 79 Senrum, 7 Oslo 5 New York 55 Fifh Avenue New York, NY 7 London Queensberry House Old Burlingon Sree London WS AE, England Shanghai Azia Cener, Suie, h floor Lujiazui Ring Road Shanghai, PRC Penger og Kredi /8

3 Penger og Kredi Nr. /mars 8/årg. Jarle Bergo: En profesjonell pengepoliiker går fra borde... Arne Jon Isachsen inervjuer den avgående visesenralbanksjefen Jarle Bergo har jenesegjor i nærmere år i Norges Bank når han nå rer ilbake fra sillingen som visesenralbanksjef. I inervjue ser han ilbake på den lie vellykkede eerspørselsreguleringen på 97- og 98-alle. A lavere arbeidsløshe ilsynelaende lo seg kjøpe ved høyere inflasjon, var god lain, men poliikk baser på en slik forsåelse ende i sagflasjon. Nå er man ilbake il de normale, der pengepoliikkens fremse oppgave er å gi akørene i økonomien e sabil nominel anker. Arbeidsdelingen i den økonomiske poliikken er klar for alle. Inervjueren frier også si objek u om hva som er og ikke er senralbankoppgaver, om bankkrisen på 99-alle og om arbeidsbyrde. Økonomiske perspekiver... 9 Senralbanksjef Svein Gjedrems årsale I foredrage drøfer senralbanksjefen uroen i finansmarkedene og forhold som har gi grobunn for uroen. Han peker også på mulige konsekvenser for veksen inernasjonal og hvordan dee kan påvirke uviklingen i norsk økonomi og innreningen av pengepoliikken. Videre ar han opp hvordan den gode økonomiske uviklingen i Norge siden begynnelsen av 99-alle og de endrede rammevilkårene for norsk økonomi har påvirke fordelingen av innekene i samfunne. Avsluningsvis drøfes fordelingen av inneker mellom generasjoner med vek på forvalningen av Saens pensjonsfond Uland. SEPA sandardisere løsninger for bealingsjeneser i Europa... 8 Harald Haare 8. januar ble den førse felleseuropeiske girojenesen for kundebealinger a i bruk en milepæl var dermed nådd i de sørse IT-relaere bankprosjeke som sannsynligvis noen gang er gjennomfør. I løpe av e par år vil de komme yerligere bealingsjeneser. De vil ikke lenger ha noen beydning om bealingen skjer innenfor e enkel land eller over landegrensene. De vil være en sor ufordring å få en rask overgang il de nye løsningene, slik a kosnadsbesparelser og effekiviesgevinser kan oppnås. På noe sik vil de ren nasjonale bealingsløsningene forsvinne i eurolandene. Over id vil dee også få beydning for land som ikke benyer euro som valua. Eerprøving av Norges Banks anslag for 7... Raymond Lokshall Norges Banks anslag for prisveksen og den økonomiske uviklingen er e vikig ugangspunk for reneseingen. Eerprøving av anslagene kan bidra il å gi oss bedre innsik i arbeide med anslagene og il forbedring av vår analyseverkøy. I arikkelen eerprøves Norges Banks anslag for 7. Veksen i BNP Faslands-Norge var rekordhøy og ble beydelig høyere enn Norges Bank anslo. Til ross for a kapasiesunyingen ble høyere enn vene, hold den underliggende prisveksen seg lav og om lag som anslå. Serkere kronekurs movirke effeken av a den innenlandske prissigningen ble noe høyere enn vene. NEMO en ny makromodell for prognoser og pengepoliisk analyse.... Leif Brubakk og Tommy Sveen Makroøkonomiske modeller er e av flere verkøy som brukes i analyser av norsk økonomi og i pengepoliikken. NEMO er en ny makroøkonomisk modell som er uvikle i Norges Bank. Den har en senral plass i uformingen av renebanen. I illegg il å beskrive modellens oppbygning, allfesing og virkemåe fokuserer arikkelen på bakgrunnen for valg av modell og hvilke egenskaper som kreves av den. Til slu gis de eksempler på anvendelser av modellen. Ny på ne fra Norges Bank... Oversik over virkemiddelbruk overfor finansinsiusjonene... Auksjonskalendere og opplegg for saspapirene 8... Redaksjonen avslue:. mars 8 Penger og Kredi /8

4 Jarle Bergo: En profesjonell pengepoliiker går fra borde Arne Jon Isachsen, professor ved Handelshøyskolen BI, inervjuer den avgående visesenralbanksjefen Den. april 8 er Jarle Bergos andre og sise periode som visesenralbanksjef i Norges Bank over. Da er de nærmere år siden han for førse gang gjorde sin enré i denne ærverdige insiusjonen. Som fersk sosialøkonom fra Universiee i Oslo med gode karakerer fikk han i 99 jobb som konsulen i pengepoliisk avdeling. Halvanne år ved Norsk Uenrikspoliisk Insiu, e par år ved De inernasjonale pengefonde (IMF) i Washingon D.C. og e par år ved EFTAs sekrearia i Genève er de enese sidesprang Jarle Bergo har forea i jobbsammenheng. I april bærer de ilbake il IMF, som nessjef ved Nordisk-Balisk konor. Har mannen spesialiser seg på å være nessjef? Nei. Forrige gang han heve lønn i IMF var han sjefen for konore. Men jobbene går på runde. Nå er de en svenske som bekler sjefsillingen. Vi møes på hans sore, lufige og silfulle konor på oppen av Norges Banks floe bygg mid i byen. E bygg hisorien vil vise de var re a vi lo reise. Her er halvfulle pappkasser. Pakking for avreise er han allerede i gang med. Her er også en kurv med li fruk og e par flasker Bris. Og pulverkaffe. «De er en underlig id å se ilbake på,» mimrer den avgående visesenralbanksjefen, «ren pengepoliisk. På se og vis er man nå ilbake il de normale,» forseer han. «Fra sammenbrudde av Breon Woodssyseme i perioden desember 97 mars 97 og frem il 99- Gjennom sin lange karriere i Norges Bank har Jarle Bergo også vær leder av redaksjonsuvalge i Penger og Kredi i nærmere år. Når han nå går av som visesenralbanksjef eer nesen års ilknyning il banken, har redaksjonen bed Arne Jon Isachsen lage e inervju med ham i en noe mer personlig sil enn de alene idsskrife med jevne mellomrom har gjengi. I illegg gjengir vi en bibliografi som gir en oversik over arbeider av eller om Jarle Bergo som er publiser i bøker, idsskrifer, rapporer og aviser. Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøyskolen BI og leder av Cenre for Moneary Economics der. Som akiv skriben har han fulg norsk pengepoliikk gjennom hele Bergos periode i banken. Isachsen arbeide selv i noen år i Norges Bank på 98-alle mens bankens egen forsknings- og uredningsakivie var under oppbygging. alle gleme man i så god som alle land a pengepoliikkens fornemse oppgave er å gi akørene i de økonomiske liv e sikker og sabil nominel anker. Varige, realøkonomiske effeker kan pengepoliikk aldri ha,» minner Bergo om. I de førse eerkrigsårene, frem il sluen av 9-alle, jene valuakursen som anker. «Folk på min alder,» sier Bergo, «husker a prisen på dollaren lenge sod fas på syv kroner og fjoren øre. Den empiriske observasjonen om a lavere arbeidsløshe ilsynelaende lar seg kjøpe ved høyere inflasjon slik Phillipskurven viser ble imidlerid for frisende for poliikerne. Med sadig raskere prissigning i ankervalualande USA fungere syseme med fase valuakurser sadig dårligere. Andre land med fas kurs mo dollar ble påvunge amerikansk inflasjon,» fremholder han. Men hvorfor fungere ikke Phillipskurven? Hvorfor lå ikke denne kurven fas? Bergo forklarer: «Tenk deg Robinson Crusoe og Fredag på sin øde øy. De fisker, hener ned kokosnøer og samler rekved il bål. Om de i denne enkle økonomien var e pengesysem der Robinson som sjef for senralbanken sae i gang å rykke flere sedler, ville de i seg selv før il mer fisk, kokosnøer eller rekved? Nei. Robinson ville kanskje for en kor sund kunne lure Fredag il å selge av sine lagre av godene og beale med nye penger. Prisene ville sige. Men Fredag ville lære.» I de sørre bilde: Man kan lure hele folke en kor sund, og noen hele iden, men ikke hele folke hele iden. Som Abraham Lincoln i sin id sa. Neopp derfor holder ikke Phillipskurven. Og neopp derfor ble eerspørselsreguleringen på 97- og 98-alle så lie vellykke. «Da kampen mo inflasjonen il slu ble a på alvor, opplevde man både høy arbeidsledighe og rask prissigning. Mange land inklusive vår ege fikk sagflasjonen å slie med.» Minner Bergo om. «Hvorfor,» undrer jeg, «valge Norge sin egen lille valuakurv i 978, når vi i de foregående 5 årene hadde vær med på de såkale slangesamarbeide i Europa, som innebar emmelig fase kurser de koninenale valuaene imellom?» «To forhold lå bak,» sier Bergo. «Behove for også å la uviklingen i briiske pund, svenske kroner og amerikanske dollar virke inn på den norske kronens ekserne verdi ved å ha dem med i kurven. I illegg kommer nok e poliisk elemen, a de mer fasømrede EMS-opplegge passe Norge med si Nei il EF i 97 mindre god.» «På i år, frem il vår sise devaluering under Gro Harlem Brundland i mai 98, skrev Norge ned verdien Penger og Kredi /8 (årg. ) - 8

5 på sin valua hele i ganger,» konsaerer visesenralbanksjefen. «Bakgrunnen var en raskere prissigning hos oss enn hos våre handelsparnere. På disse i årene seg prisnivåe i Norge med prosen, eller med mer enn åe prosen pr. år i gjennomsni, kan Bergo opplyse. «Akkumuler skrev vi ned kronen med vel jue prosen,» legger han il. Hel ville ilsander sammenligne med hva vi har ven oss il de sise 5 årene. Om allene for inflasjonen, som kommer den iende i hver måned, i våre dager skulle vise en inflasjon de sise måneder på, prosen når markede forvener,9 prosen, er de sore nyheer. E avvik på, prosenpoeng, og knap noen ville blunke e par-re iår idligere. Hva har egenlig hend? «Pengepoliikken har aer få e nominel og roverdig ankerfese,» forklarer den nå snar idligere visesenralbanksjefen ålmodig. «New Zealand gikk førs over il inflasjonsmål. Allerede i 99. Canada, Sorbriannia og Sverige fulge eer. I Norge gikk de regere. Men da senralbanksjef Kjell Sorvik i augus 998 soppe å søekjøpe kroner og ikke fan de rikig å heve syringsrenen uover åe prosen, innebar de a Norge løsne på krave om dag-il-dag-syring mo sabil valuakurs når dee hadde klar prosykliske virkninger,» sier Bergo. Med ny senralbanksjef noen måneder senere ble beydningen av lav inflasjon for å oppnå en sabil valua veklag sadig serkere. I mars kom så Norge eer med innføring av inflasjonsmål for vår pengepoliikk. Siden den gang har Norges Bank a kvanesprang og fremsår nå blan de ledende i prakisering av inflasjonsmål. Bergo belyser dee ved e konkre eksempel. «E inflasjonsmål krever en oppfaning av hvordan aken i prissigningen blir fremover. I saren av iden med inflasjonsmål var anslagene for inflasjonen baser på en anakelse om uendre rene,» sier han. «Men med likvide markeder for like insrumener med ulik løpeid, er de le å beregne markedes reneforvenninger. Bedre å bruke disse enn anakelsen om uendre rene, enke banken. Som sag så gjor. Og basere reneforvenningene bak fremskrivningen av prisbanen på erminrenene. Men,» forseer Norges Banks nessjef, «om vi i banken ikke dele markedes forvenninger il reneuviklingen, hva skulle vi da gjøre?» Si de? «Vi lage vår egen renebane,» ubryer Bergo. Li sol. Baser på denne renebanen blir endogene variable, som prisuviklingen og andre sørrelser, beregne. Dee er modig. For se a markede får re og banken feil, vil ikke de være sur å svelge? Nei. Åpenhe eller ransparens kommer foran presisje. Norges Bank finner de formålsjenlig på bes mulig vis å forklare markede hvordan man enker og vurderer forholdene. «Som pådriver for slike endringer har insiusjonen Norges Bank Wach virke bra,» sier Bergo. Jarle Bergo Fød 95, Voss Cand.oecon., Universiee i Oslo, 99 Foo: Surlason Sillinger: Gjenoppnevn som visesenralbanksjef for yerligere år 99 Beskikke som visesenralbanksjef i Norges Bank for år Eksekuivdirekør valg av de nordiske og baliske land, IMF, Washingon D.C Direkør, Norges Bank Prosjekleder, Norges Bank Økonom, EFTA-sekreariae, Genève Forsker/sivilarbeider, Norsk Uenrikspoliisk Insiu Konsulen, Norges Bank Andre oppdrag/verv: Medlem av Uvalge for eiske reningslinjer for Saens peroleumsfond Medlem av Børssyre 999 Medlem av Uvalge for drøfing av sraegi for sysselseing og verdiskaping 99 Leder av Ekspergruppen il uredning av næringslives konkurranseevne Forreningsfører Saens Banksikringsfond Konsulenoppdrag i IMF i Øs- Europa og idligere Sovjeunionen 5 Penger og Kredi /8

6 Bibliografi, Jarle Bergo Arikler, rapporer, kronikker og inervjuer Oversiken er baser på maeriale som er publiser i ryke bøker, idsskrifer, rapporer og aviser. Foredrag er bare a med når de er publiser i idsskrifer. «Reneprognoser i eori og praksis», Økonomisk forum, årg., nr (7), s. «Prognoser, usikkerhe og valg av reneforusening i pengepoliikken», Penger og Kredi, årg., nr (), s. 5 «Fleksibel inflasjonssyring», Penger og Kredi, årg., nr (), s. 7 8 «Discussan paper: commen on Using financial soundness indicaors o assess risks o financial sabiliy». I: Challenges o cenral banking from globalized financial sysems, eds.: Piero C. Ugolini, Andrea Schaecher and Mark R. Sone. Washingon, D.C.: Inernaional Moneary Fund,, s. 7 «Rene, prissigning og kronekurs», Dagsavisen,. augus «Hvorfor Norges Bank selger Den Kongelige Myn», Afenposen, 8. mai «Pengepoliikk, konjunkurer og konkurranseevne», foredrag hold på Samfunnsøkonomenes forenings konjunkurseminar 5. sepember, Penger og Kredi, årg., nr (), s. «Kriikken mo IMF er den bereige?» Økonomisk forum, årg. 5, nr 7 (), s. 7 «Vi renger IMF», Dagens Næringsliv,. juli «Risiko og effekivie i bealingsformidlingen», foredrag hold på Bankenes bealingsformidlingskonferanse. november 999, Penger og Kredi, årg. 8, nr (), s. «Hvorfor øker Norges Bank renen?» Dagsavisen,. augus «Moneary Union and he capial marke: effecs on currency policy, cenral banks and ransfer of paymens». I: EEA-EU relaions, eds.: Peer-Chrisian Müller-Graff, Erling Selvig. Berlin: Berlin Verlag, 999, s. 7 «I Norge for iden? Konsekvenser av øk inernasjonalisering for en lien åpen økonomi». Rappor fra en ekspergruppe oppnevn av Finansdeparemene, Nærings- og energideparemene og Uenriksdeparemene 5. mars 99; avgi. juli 99. Uvalges leder: Jarle Bergo. Norges offenlige uredninger: 99:7. Oslo: Saens forvalningsjenese, 99 Sammenslåing av Krediilsyne og Norges Bank. Rappor fra en arbeidsgruppe nedsa av Finansog olldeparemene. februar 99; avgi il Finans- og olldeparemene. mars 99. Jarle Bergo, Arne Øien, Erlend Kvaal, Erling Selvig. Oslo: Finansdeparemene, 99 Uredning om ilgangen på risikovillig kapial i næringslive: rappor II. Uarbeide av en arbeidsgruppe oppnevn av Finansdeparemene og Næringsdeparemene, lede av Jarle Bergo. Oslo: Finansdeparemene, 989 Uredning om ilgangen på risikovillig kapial i næringslive. Uarbeide av en arbeidsgruppe oppnevn av Finansdeparemene og Næringsdeparemene, lede av Jarle Bergo. Oslo, 988 «Vi var uheldige med idspunke for liberaliseringen av kredimarkede». Direkør Jarle Bergo i Norges Bank inervjue av Ben Vale. Sosialøkonomen, årg., nr 7 (988), s. 5 «Beskjeden risiko-ureder», miniporre av Jarle Bergo. Dagens Næringsliv,. november 988 «Mannen som skal skaffe mer kapial», inervju med Jarle Bergo av Per Røse. Afenposen,. november 988 «De økonomiske opplegge for 987 vurder u fra de langsikige srukurproblemer i norsk økonomi». Bankøkonomen, årg. 5, nr (987), s. «Konkurranse i finansmarkedene: kommenarer il Løining-gruppens innsilling». Sosialøkonomen, årg., nr (98), s. 5 «Konjunkurvurderinger». Afenposen, 9. okober 98 «Tilbudssideøkonomi». Bedrifsøkonomen, årg.5, nr. (98), s. 5 «Tilbudsøkonomi, gammel vin på nye sekker?» Sosialøkonomen, årg., nr. (98), s.9 Penger og Kredi /8

7 «Financial research in Norway». Economic Bullein, Vol.5, no. (98), s.9 97, Norges Bank «Norsk uenriksøkonomi og oljepoliikk». I: Norsk uenrikspoliisk årbok 98. red.: Olav Sokke, Oslo: NUPI, 98, s. 9 9 «Mulinasjonale selskaper: velsignelse eller problem». Norwegian foreign policy sudies 8. Oslo: Universiesforlage, 97 «Konsekvenser for den økonomiske poliikken». I: EF Norges vei? Forhandlingsresula sa i perspekiv. Rediger av Valer Angell og Johan Jørgen Hols, Oslo: Universiesforlage, 97, s. 9 «EECs assosierings- og handelsavale med landene i Middelhavsregionen». Inernasjonal poliikk, nr. 5 (97), s. 8 7 «De mulinasjonale selskapene og den økonomiske inegrasjonsprosessen i Ves-Europa». Inernasjonal poliikk, nr. (97), s. 9 Samfunnsøkonomiske inveseringskrierier: forslag il prioriering av inveseringsprosjeker. Arbeidsnoa, Norges Bank:. desember 99 E forsøk på å esimere paramerene i en dynamisk modell når observasjonene er en kombinasjon av idsrekke- og verrsnisdaa. Oslo: UiO/USø, 99 Hver år seer Cenre for Moneary Economics ved Handelshøyskolen BI ned e uvalg på mellom o og fire eksperer fra akademia og markede, gjerne med en eller o ulendinger som nøye går vår senralbank eer i sømmene. Gjør banken jobben den er pålag av myndigheene? Har renebesluningene vær kloke? Har enkemåen bak dem vær god kommuniser? Hvor ligger de poensial for forbedringer i norsk pengepoliikk? Åpenhe om renebanen er e god eksempel på hvordan rapporen fra Norges Bank Wach (NBW) har virke befordrende på endringer i Norges Banks kommunikasjon med markede. E lie hjeresukk unnslipper. «Hvorfor,» susser Bergo, «vinkler media ing så gjerne i negaiv rening? Eer den sise NBW-rapporen, som ble lag frem i februar, skriver avisene så kras. Og de il ross for a rapporen er god fornøyd med banken. Og banken med rapporen.» No news is good news, heer de. I vår medieverden kan de idvis se u il a good news is no news. Men om noe negaiv kan sies, fyrer man i media villig løs. Jarle Bergo har dela i mange vikige uvalg. «Hva er visen med slike uvalg?» spør jeg. «Hensiken er å få råd om å gjøre ing man i ugangspunke hadde enk å gjøre åkkesom,» sier vår visesenralbanksjef, som i sin ugående posisjon kan illae seg en noe friere sil enn om han var for inngående il dee fornemme konor. Som sekreær for Reneuvalge mid på 98-alle var Bergo senral i den liberaliseringen av kredi- og valuapoliikken vi eer hver fikk. «Kvaniaive reguleringer hadde ikke fremiden for seg,» sier Bergo. «Men de er vanskelig å endre ing kjap i e samfunn med serke ineressegrupper,» forseer han. «Demokrai krever id. Besluninger som innebærer beydelige endringer, må modnes frem. De som ligger an il å ape ved de nye, må ikke få blokkere for nødvendige endringer.» «Kanskje skulle man gjennom 97- og 98-årene enk mer gjennom hvordan de penge- og valuapoliiske syseme burde uformes enn å srie imo endringer som likevel presse seg frem?» sier Bergo, nærmes il seg selv. Arbeide i Reneuvalge pågikk i inense halvanne år. «Var du frisil fra andre oppgaver da,» spør jeg. Nei, de var Jarle Bergo ikke, oppgaver som direkør for Uredningsavdelingen i Norges Bank måe også skjøes. «Har du jobbe for mye i di liv,» undrer jeg, «il forsakelse av andre og vikigere ing?» Visesenralbanksjefen ar beenkningsid. Treffer jeg e øm punk? Eller blir svare «Je ne regree rien», som Edih Piaf, eller Spurven som hun ble kal, sang på sluen av sin karriere. «Nei,» svarer den avgående visesjefen omsider, «jeg vil ikke si som e generel usagn a jobben har a for mye av min id. Men,» legger han il, «i noen perioder kan nok de ha vær ilfelle.» Angrer li kanskje? Da myndigheene på 99-alle sae ned e uvalg som skulle se nærmere på ilgangen av risikokapial i Kongerike, avansere Bergo fra sekreær il formann. Nei, konkludere uvalge, omfaende ilak for å øke ilgangen på slik kapial er ikke nødvendig. «Som plaser på såre for de som mene noe anne, ble de salige Norsk Venure eabler. De bidrog il å roe ned gemyene,» sier den sindige Bergo. Gjennom Bergos id i Norges Bank har fokus i sadig økende grad bli ree mo hva som er en senralbanks senrale oppgaver. «Rar å enke på a for ikke så alfor mange år siden drev banken med ulån il fiskerinæringen», foreller Bergo. Ulån il næringsdrivende har ikke noe på balansen il en senralbank å gjøre. I illegg hadde man oppgaven med å gå gjennom regnskaper for bedrifer som fikk søe fra Disrikenes Ubyggingsfond. Også dee er hel fjern fra hva en senralbank skal drive med, selv om kriselån il fiskerinæringen var oppgaver som man i sin id var pålag av Soringe. «Hva med Oljefonde,» smeer jeg inn, «er de noen senralbankoppgave å forvale kapialen il de norske folk?» «Hovedsyre mener a Norges Bank har løs 7 Penger og Kredi /8

8 8 denne oppgaven på en god måe,» repliserer Bergo. «Men», jeg gir meg ikke, «er de noen senral oppgave for Norges Bank å forvale Saens pensjonsfond Uland? Grei a man gjorde de i saren. Eksperisen i håndering av valuareserver kom god med, sam kvaliessempele som adresse Bankplassen gir. Hvorvid forvalningen av Saens pensjonsfond Uland forblir noe sjefen for landes pengepoliikk i all fremid vil ha ansvar for, er vel lang fra opplag?» Sadig mine ord. Bergo lyer. Brummer li. Ikke direke uenig, lyder brummingen som i mine ører. Inervjueren er bli varm i røya. «Hvordan kan du forsvare renehevingen i juli,» spør jeg, «i en periode der alle andre land sae renene ned? Og der resulae ble en forrykende serk norsk krone som raske vekk. indusriarbeidsplasser i løpe av de nese par årene?» «Our fines hour,» svarer Bergo, med en ro og yngde verdig en Churchill. Norges Bank på si bese. «Ikke bare heve vi renen, som du sier, vi sod klare il å heve den en god del mer. Men valuakursen kom oss i forkjøpe. Med den syrken kronen fikk, ble innsrammingen serk nok. Hvorfor gjorde vi dee? Med de pengepoliiske regime som da var eabler, var senralbankens oppgave hel klar. I forkan hadde vi gjor vår handlingsmønser kjen. For å unngå en inflasjonsspiral ville renen måe sees opp ved for serke lønnsøkninger. I ariffoppgjøre våren var lønnsøkningene alfor sore.» En lang og serk og sammenhengende srøm av ord fra en ellers noe forsikig senralbankmann. De nominelle ankere var kase. Og med e forsod alle hvordan den nye arbeidsdelingen i den økonomiske poliikken så u. Norges Bank har ansvar for inflasjonen. De finanspoliiske myndigheene for realvaluakursen. Og parene i arbeidslive for sysselseingen. De skjøre punk i denne arbeidsdelingen er faren for a formuesforvalere i de inernasjonale finansmarkedene kjører kronekursen hel u av kurs. På dee punk har vi vær både dykige og heldige. Norges Banks kommunikasjon med markede må a noe av æren for en mer sabil valua enn hva land de er naurlig å sammenligne seg med, kan vise il. «A arbeidsdelingen vi nå har få, fungerer god, kan vel knap noen vile på,» fremholder Bergo. Den reallønnsveksen de aller flese av oss har opplevd de sise fire-fem årene er eksepsjonel høy. Og de er hva som eller hvilken kjøpekraf pengene man jener, har. I illegg har arbeidsmarkede vis en sørre ilpasningsdykighe enn de flese hadde enk seg. Probleme med sadig flere på rygd rekker imidlerid noe ned på dee punke. Men al har ikke allid vær bare fryd og gammen. Den norske bankkrisen idlig på 99-alle var såpass krafig a den også er god kjen i ulande. Norske myndigheer gjorde de enese ree. Når underkapialisere bankers eiere ikke ville legge mer penger på borde, måe saen opp med midlene. Og de privae eiere nulles u. Med e underfundig Mona Lisa-smil minnes Bergo hvordan han som forreningsfører for Saens Banksikringsfond skrev under på sjekken på fem milliarder kroner som saen kjøpe nyemiere aksjer i Kredikassen for. Til slu, «hvordan går de an,» sier jeg, «år u og år inn, å være så oppa av, enn si begeisre for, marginale endringer i Norges Banks syringsrene? En kvaring opp, en kvaring ned, eller uendre kan man enke seg noe mindre spennende å bruke live si på?» «Vi driver jo ikke bare med de,» sier Bergo. «De o andre kjerneoppgavene finansiell sabilie og kapialforvalning krever også mye id og krefer. Videre har jeg gleden av å være med på mange spennende evenemener i ulande, hvorav møene som Kansasavdelingen av Fed, den amerikanske senralbanken, hver år arrangerer i Jackson Hole i Wyoming, og hvor jeg er med annen hver gang, er de mes lærerike. Her møes oppene i min bransje. De fremse folkene i senralbanker seer de skarpese akademikerne sevne.» Når Jarle Bergo om kor id ar over som neskommanderende ved Nordisk-Balisk konor ved IMFs hovedkonor i Washingon D.C., blir veien il Jackson Hole korere. God ur il Amerika! Penger og Kredi /8

9 Økonomiske perspekiver Foredrag av senralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks represenanskapsmøe orsdag. februar 8. De er år siden Henrik Wergeland ble fød. Han hadde i perioder si virke neopp her i Kvadrauren. Sykkene hans ble sa opp på Chrisiania Theaer som lå på Bankplassen, og som riksarkivar hadde han konor på Akershus fesning e seinkas herfra. Wergeland bodde en periode ved Grønlia nedenfor Ekeberg. For å komme il byen rodde han over Bjørvika. Båen forøyde han nær rakør Bekkevolds vershus i Skippergaa, e sed vi i dag kjenner som «Grei Kafé». Der møe han også kroeierens daer, Amalie Sofie, som ble hans kone. Wergeland skrev dike «Følg kalde!», hvor vi finner e vers som mange kjenner: «Ung maa Verden endnu være, Slægens Sagas lange Lære endnu kun dens Vuggesange og dens Barndoms Evenyr. Endnu leve Chaos' Dyr [...]» Kaose og fryken melde seg med full yngde i finansmarkedene sis høs. Vi ser igjen a akørene lider av kor hukommelse. Om kriser, ubalanser og bobler Prisene på boliger begyne å falle i USA i (fig. ). De ble meld om mislighold på boliglån, men de flese rodde a de bare var lånene i en avgrense del av markede som var usa. De førse varsele om a noe sørre var i gjære kom i fjor viner. I løpe av sommeren ble de klar a apene hadde spred seg, og da il salig eide yske banker. Figur Boligmarkede i USA. Prisveks i prosen Også andre banker, fond og finanshus i Europa, Asia og USA fikk merke uroen, og eer hver dukke ap opp hvor vi kanskje mins vene de. En europeisk kollega sammenlikne finansuroen med en filmproduksjon: Den ble spil inn i USA, hadde premiere i Tyskland og ble spred og spil over hele verden. Og som dere ve, ble den også vis på norsk bygdekino sis høs. I illegg il yske banker, har en lien dansk og en ganske sor engelsk boligbank komme i alvorlige vansker. På S. James Park i Newcasle lyser reklame for den kriserammede briiske banken, Norhern Rock, mo oss (fig. ). Vi ser alså krise i banker i naboland. Uroen sprede seg il penge- og kredimarkedene i fjor sommer. Få visse hvem som risikere ap, og banker, fond og finanshus begyne å vile på sine moparers økonomi og hold på pengene. De føre il a påslagene på renen bankene ar når de låner il hverandre, seg marker. Bankene måe dessuen a usikre lån ilbake i sine bøker fra selskaper de hadde eabler. De redusere enda mer deres evne og vilje il å gi nye lån. For å syrke sin solidie har flere sore banker hene inn ny kapial fra salige fond i Mid-Øsen og Asia. De som begyne med isolere ap i en lien del av markede for amerikanske boliglån, ga illisvik som sprede seg il penge- og kredimarkedene i mange land høsen 7. I USA er de fare for a apene øker i andre deler av eiendomsmarkede og for vanlig kredi il forbrukere og bedrifer. Mange nye finansielle insrumener som var men å spre risiko, har vis seg ikke å være liv laga. De er nå vanskelig for mange selskaper å reise ny egenkapial eller a opp langsikige lån. De er også egn il a prisene og akivieen i bolig- og eiendomsmarkedene har snudd og faller i mange europeiske land. Rund årsskife ble de reis vil om solidieen i deler Figur Krisebank: Norhern Rock Kilde: Reuers (EcoWin) Figuren viser re måneders glidende gjennomsni av olvmånedersendringen i medianprisen på bruke boliger i USA fra januar 98 il desember 7. Foo: AFP/SCANPIX Kilder: Yngvar Usved (99): «Henrik Wergeland En biografi», Gyldendal Norsk Forlag A/S og Ulf Andenæs: «E dryss av poesi fra Grei Kafé», Afenposen,. november 7. Kilde: Teksen der er hene fra -bindsugaven «Henrik Wergeland Samlede skrifer», rediger av Herman Jæger, Didrik Arup Seip, Halvdan Koh og Einar Høigård, ugi av Seenske forlag, Penger og Kredi /8 (årg. ) 9-7

10 Figur Aksjekurser. Indekser,. januar 7 = Figur 5 Realrene og sparerae i USA. Prosen Norge 9 Sparerae 9 USA Europa Langsikig realrene Jan-7 Mar-7 May-7 Jul-7 Sep-7 Nov-7 Jan Kilde: Reuers (EcoWin) Figuren viser uviklingen i norske (OSEBX), amerikanske (S&P 5) og europeiske (STOXX) aksjer fra. januar 7 il. februar 8. Kilde: Reuers (EcoWin) Figuren viser uviklingen i langsikig realrene ( år) og husholdningenes sparing i prosen av disponibel innek i USA fra januar 98 il desember 7. av de amerikanske banksyseme. De nye åre har vær prege av fryk for ilbakegang i USA og sore fall i aksjekurser over hele verden (fig. ). Verdiene på Oslo Børs har så lang i år fal med mer enn 5 prosen, som ilsvarer over milliarder kroner. Da bankene ikke lenger ville gi hverandre lån, ilføre mange senralbanker eksra likvidie. Også vi har i perioder gi mer lån il våre banker. De har dempe svingningene i renen bankene ar for å ye lån il hverandre. Norske banker bruker de europeiske markede for korsikige lån i dollar il handel seg i mellom. Bankene bruker også andre lands markeder il å finansiere ulån i norske kroner. Bankene ar opp lån i uenlandsk valua og veksler dem om. Påslagene som as på slike lån (fig. ), veles over på kundene som låner i kroner. Derfor har disse illeggene i USA og Europa smie rask over på norske rener, selv om de norske bankene er lønnsomme, har illi og er lie usa for ap. De sise årene har norske bedrifer og husholdninger øk sin gjeld krafig. De har samidig vær en endens il a norske banker har øk sin korsikige gjeld il ulande. Bankene sikrer seg mo kursap eller reneap på slike lån. Men uroen i sise halvdel av fjoråre vise a bankene ikke like le kan sikre seg mo likvidiesrisiko. Norges Bank ilfører kroner il de norske banksyseme. Her kan vi være rause når usikkerhe og fryk rir markedene. Men når bankene ar opp lån i uenlandsk valua, sår de mer alene. Kriser og uro er bygge inn i markedenes virkemåe. Jaken på avkasning og markedsandeler kan noen ganger bli for inens. E felles rekk ved finanskriser er a de skjer sore endringer i prisingen av risiko i mange markeder. Priser på aksjer og andre verdipapirer bygger på hva akørene i de økonomiske live ror om sine fremidige inneker. Noen ganger viser disse forvenningene seg å være urealisiske. Uvenede hendelser kan endre usikene for økonomien. Når håp og ro endres il fryk og vil og de kan skje over naen faller prisene rask og mye. Den uroen vi nå opplever, har dype røer. Sparingen i amerikanske husholdninger fal marker på 99-alle. Figur Renepåslag i pengemarkede. Prosenenheer Figur Realrene og underskudd på drifsbalansen i USA. Prosen,, 9 9 USA Euroområde Langsikig realrene,8,8,,,, Norge,, - - Underskudd på drifsbalansen (prosen av BNP) - - jun.7 aug.7 ok.7 des.7 feb.8 Kilder: Bloomberg, Reuers (EcoWin) og Norges Bank Figuren viser differansen mellom pengemarkedsrene og forvene syringsrene fra. juni 7 il. februar 8. Forvene syringsrene er mål ved Overnigh Indexed Swaps (OIS) Kilder: Reuers (EcoWin) og IMF Figuren viser uviklingen i langsikig realrene ( år) og underskudd på drifsbalansen mål i prosen av BNP fra 98 il 7. Anslag for 7. Penger og Kredi /8

11 Da IT-boblen sprakk eer årusenskife, sae den amerikanske senralbanken ned renen il lave nivåer. Også renene i Europa fal mye. Boligprisene og inveseringene i fas eiendom i nesen hele den veslige verden gikk da krafig opp, og sparingen i USA og andre veslige land fal på ny. Lav offenlig og priva sparing i USA har før il sore underskudd i handelen med ulande (fig. 5 og ). Resen av verden dekker underskudde med sin sparing. Isoler se ville en så sor ilførsel av kapial ha krevd en oppgang i renene. Men selv om amerikanerne måe låne sadig mer ue, fal de langsikige renene. Samidig hold prissigningen seg lav, blan anne akke være billige asiaiske imporvarer. De lave langsikige renene kan forklares med den høye sparingen i Asia og oljeeksporerende land. Overskuddene, særlig i Kinas uenrikshandel, har øk krafig (fig. 7). Renene er igjen på vei ned i USA og i flere andre land. Renene reduseres for å møe usikene il svakere økonomisk veks. Men med mange ledige boliger og eiendommer er de ikke sikker a renevåpene nå er like slagkrafig som de har vær. De er derfor fare for a amerikansk økonomi går inn i en langvarig lavkonjunkur, il ross for nedgangen i renene, og rekker med seg sore deler av verdensøkonomien. I så fall reduseres overskuddene i Asia ved a verdien av eksporen synker. Samidig er de en risiko for a lave rener i nese omgang kan legge grunnlag for nye bobler, holde sparingen i USA nede og forlenge perioden med sore underskudd i amerikansk uenriksøkonomi. De bese hadde vær om denne ubalansen kunne avvikles ved a amerikanerne begynner å spare. Skal veksen i verden holdes oppe, må da Asia og Europa a over som veksmoor i de amerikanske forbrukernes sed. Usikene il å få de il, er kanskje ikke de bese. Både i Europa og Asia ilar inflasjonen, og de vil måe prege den økonomiske poliikken, i alle fall en id fremover. Fravære av e sosial sikkerhesne i Kina gir dessuen befolkningen der serke moiver il å spare i sede for å bruke penger. Vendepunk også i Norge? Også i Norge har husholdningene spar lie de sise årene, og innjeningen i bedrifene er bli mosvar av høye inveseringer. Når vi rekker fra overskuddene i sasfinansene og i oljesekoren som plasseres ue hadde Norge i fjor e underskudd overfor ulande på anslagsvis 5 milliarder kroner, eller knap prosen av verdiskapingen i faslandsøkonomien (fig. 8). Underskudde i denne «grunnbalansen» har si mosykke i a næringslive, og også norske banker, ar opp lån i ulande. De er en vekselvirkning mellom sor låneeerspørsel fra husholdningene og rik ilbud av kredi som har gi lav sparing og sore underskudd. Bankene må nå bruke mer ressurser på å skaffe innskudd og li mindre på å selge ulån. E slik omslag i bankenes aferd kan bidra il å dempe veksen i eerspørsel og produksjon i iden som kommer. Vi ser egn il a boligmarkede kjøles ned i hele lande (fig. 9). Veksen i boligprisene nådde en opp for om lag e år siden, da boligmarkede var prege av eufori. Flere sore boligprosjeker legges nå på is. Skulle en svakere uvikling i USA føre il en bred vekspause i verden, kan de påvirke norsk økonomi på flere måer: For de førse kan en lavkonjunkur ue ramme akivieen og lønnsomheen i ekspornæringene og eer hver kanskje også i oljesekoren. De kan bli verre å finne avsening i e fallende marked, og prisene på våre produker kan falle. For de andre kan uro og usiker il lavere veks gjøre norske husholdninger og bedrifer mer usikre. De kan lede il a nye prosjeker og inveseringer blir usa, eller il a bedrifene vegrer seg mo å a inn nye arbeidsakere. Figur 7 Overskudd på drifsbalansen. Milliarder dollar Figur 8 Norge drifsbalanse, grunnbalanse og husholdningenes finansielle sparing. Milliarder kroner 5 Kina 5 Drifsbalanse Japan Oljeeksporører Husholdningenes finansielle sparing ) Kilde: IMF Figuren viser overskudd på drifsbalansen for Kina, Japan og oljeeksporører. Tall for 7 og 8 er anslag. De inkludere oljeeksporerende land er Algerie, Iran, Kuwai, Mexico, Nigeria, Norge, Russland, Saudi-Arabia, De forene arabiske emiraer og Venezuela. - - ) Tall for 7 er sum. kvaral.o.m.. kvaral 7 Grunnbalanse Kilder: Saisisk senralbyrå, Finansdeparemene og Norges Bank Figuren viser drifsbalanse, grunnbalanse og husholdningenes finansielle sparing fra 98 il 7. Tall for husholdningenes finansielle sparing i 7 er sum over fire kvaraler.o.m. kvaral 7. Penger og Kredi /8

12 Figur 9 Regionale boligpriser. Tolvmånedersveks. Prosen Figur Inflasjon. KPI. Tre års glidende gjennomsni. Prosen Hele lande Rogaland 8 8 Hedmark Inflasjonsmål Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforeakenes forening, FINN.no, ECON Pöyry, Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figuren viser uviklingen i boligpriser fra januar il januar 8. Rogaland og Hedmark er fylkene med henholdsvis høyes og laves olvmånedersveks i boligprisene Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figuren viser uviklingen i inflasjonen mål ved konsumprisindeksen (KPI) fra Årsall. De re-årlige glidende gjennomsnie er senrer. For de redje påvirker uroen i finansmarkedene næringslive mer direke. Banker og invesorer ar nå sørre påslag og øk pris for å sille opp med kapial il oppkjøp, omsillinger og invesering, og bedrifer med sor gjeld må beale høye risikopremier når de låner. Vi ve ennå ikke hvor sore uslagene av uroen blir. Myndigheene i USA har sa inn ilak. De gjensår å se hvor god de vil virke. Veksen i Norge har samidig vær serk, og prissigningen er på vei opp. Pengepoliikken i Norge er ree inn mo å holde lav og sabil inflasjon. Måle er en årsveks i konsumprisene som over id er nær,5 prosen. Inflasjonsmåle er e anker for forvenningene i valuamarkede, for parene i inneksoppgjørene og for de som seer priser i norske kroner. Kjøpere og selgere av norske kroner, bedrifer og husholdninger, prisseere og lønnsakere kan regne med a inflasjonen over id vil ligge nær,5 prosen. De er en arbeidsdeling i den økonomiske poliikken: Pengepoliikken syrer inflasjonen på mellomlang og lang sik og kan i illegg bidra il å jevne u svingninger i produksjon og sysselseing. Sasbudsjee veksen i offenlige ugifer påvirker den reelle kursen på kronen og sørrelsen på de konkurranseusae næringslive på lang sik. Lønnsdannelsen og økonomiens srukurer og inseniver legger grunnlage for hvor god og effekiv vi unyer arbeidskrafen og andre realressurser. Selv om prissigningen svinger noe fra år il anne, har inflasjonen over id hold seg ganske nær måle (fig. ). Inflasjonen var særlig lav i årene eer årusenskife da billige varer fra Asia srømme inn i lande samidig som produkivieen i bedrifene vokse serk. Vi fikk lav prisveks også på varer og jeneser produser i Norge. Lavere inflasjon ble mø med lavere rene (fig. ). Akørene i de økonomiske liv kunne da regne med a inflasjonen over id ville a seg opp mo måle. Vi kunne Figur Norges Banks syringsrene. Prosen Kilde: Norges Bank Figuren viser uviklingen i Norges Banks syringsrene (foliorenen) fra januar il februar 8. Talle for februar 8 er beregne som gjennomsni.-. februar. Månedsall. også en periode ha høy veks uen a inflasjonen ilok rask. Den lave renen gjorde a vi kunne unye dee poensiale il øk forbruk og inveseringer. De er nå egn il a veksen i priser og lønninger ilar. Høyere priser på ma og energi gir øk inflasjon i andre land. Vi kan derfor ikke regne med a prisene på våre imporvarer vil forsee å falle. Samidig ser de u il a produkivieen her hjemme ikke bedres like rask som før. Prisveksen vil derfor rolig ila på de varene og jenesene vi selv produserer. Siden sommeren 5 er renen gradvis bli sa opp igjen il e mer normal nivå, slik a ikke inflasjonen skulle bli for høy. Renene i andre land er, som nevn, på ny på vei ned, og reneforskjellen mo ulande har øk i de sise (fig. ). De kan gi serkere krone, men i valuamarkede er de også movirkende krefer. På lang sik besemmes uviklingen i kronekursen av endringer i byeforholde og varige forskjeller mellom Norge og ulande i inflasjon og produkivie. Men vi ser også a kursen på norske kroner svinger fra måned il måned og fra år il år. Kronen var serk mo sluen 8 Penger og Kredi /8

13 Figur Kronekurs og renedifferanse. Indeks og prosen Kronekurs ) (vensre akse) ) Sigende kurve beyr serkere kronekurs Renedifferanse (høyre akse) av forrige høykonjunkur, men svekke seg da renen gikk ned i. Siden har den syrke seg igjen, eer a veksen i Norge ok seg opp. De o sise årene har kronen syrke seg med knap 5 prosen. Likevel har prissigningen ila, og den er nå ganske nær ½ prosen. De sore underskudde i Norges grunnbalanse overfor ulande kan føre il a kronen vil svekke seg igjen. Hvis dysre usiker for verdensøkonomien slår u i lavere priser på olje og andre eksporvarer, kan de også føre il en lavere kroneverdi. Vi har dessuen se a invesorer selger kroner i perioder med uro. Blir kronen svak, må renen sees høyere enn ellers for å holde inflasjonen i sjakk, med mindre svik i akivieen samidig demper prissigningen. Åpningen av arbeidsmarkede mo de nye EU-landene har gi oss ilgang il en reserve av arbeidskraf. Srømmen av arbeidsakere il Norge har vær serk (fig. ). De vandrer di hvor muligheene for økonomisk vinning er sørs. Flere og flere flyer il Norge og 5 - Kilder: Reuers (EcoWin) og Norges Bank Figuren viser uviklingen i reneforskjellen mellom norske remåneders pengemarkedsrener (NIBOR) og e veid gjennomsni av remåneders pengemarkedsrener hos våre handelsparnere. Uviklingen i kronekursen er mål ved den imporveide indeksen I-. Månedsall. boseer seg her. Mange ufører likevel arbeid som ikke varer lenge, og de vil kanskje vandre videre når jobben er gjor, og når konjunkurene snur. Befolkningen øke i fjor med om lag 55 personer eer a god over 5 personer flye hi, regne neo. De er den høyese veksen i befolkningen som er regisrer. Sysselseingen har sege krafig de o sise årene. Vi har ikke se så serk veks de sise iårene (fig. ). Selv om de har vær god ilgang på arbeidskraf, er arbeidsledigheen lav, og analle ledige sillinger er rekordhøy. Arbeidsmarkede er sram. Tidligere er de ofe bli gi høye lønnsillegg sen i en oppgang, og prisveksen har da a seg opp. Arbeidsakere og virksomheer ser idvis i bakspeile og kan overse a usikene har endre seg når de fasseer lønninger og vilkår som påvirker sysselseing og lønnsomhe. Slik var de i 97 og 975 og igjen i 98 og 987. Slik var de i 998. Og slik var de i. Da fikk vi høye rener, produksjonen sagnere og arbeidsledigheen øke. Skulle den krafige økningen i sysselseingen vi har se den sise iden, gi en uvene serk lønnsveks, må renen igjen sees høy for å holde inflasjonen nede. Vi vil på ny kunne få e særnorsk renenivå i en lengre periode. I så fall kan omslage i produksjonen og sysselseingen bli marker. Virksomheene i Norge har dreve mer og mer effekiv (fig. 5). De har gjor de lønnsom å sysselsee flere. I oppgangen eer årusenskife fikk vi e ny krafig oppsving i produkivieen. De har gi serk veks og lav inflasjon. Øk impor fra lavkosland og høye priser på en rekke av våre eksporvarer har før il en krafig bedring av byeforholde mo ulande fra sluen av 99-årene (fig. ). Vi skiller oss u fra våre nordiske naboland. Både i Sverige og Finland er byeforholde reduser. De selger produker med høy eknologi i sore volum, men il fallende priser. Bedre produkivie og byeforhold Figur Befolkningsveks og arbeidsinnvandring Figur Endring i sysselseingen. Anall i usen Befolkningsveks og neoinnflying Anall i usen Regisrere sysselsae fra nye EU-land Anall i usen 5 Befolkningsveks 5 5 Romania Lavia Esland Liauen Polen Neoinnflying Kilder: Saisisk senralbyrå og Senralskaekonore for uenlandssaker Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Vensre figur viser befolkningsveks og neoinnflying (i usen) fra 97 il 7. Neoinnflyingen i 7 er anslå. Høyre figur viser regisrere sysselsae (i usen) fra nye EU-land fra il 7. Figuren viser endring i oal sysselseing mål med all fra Nasjonalregnskape. Tall for 7 er anslag baser på Pengepoliisk rappor /7. Vi bruker ulike mål på den underliggende inflasjonen. I januar var olvmånedersveksen i KPI-JAE,9 prosen, veke median var, prosen og rimme sni var,9 prosen. Tolvmånedersveksen i KPI var,7 prosen eer en marker økning i energiprisene. Penger og Kredi /8

14 Figur 5 Produkiviesveks. Prosen 5 Figur Byeforhold overfor ulande. Indeks 9 Norge, med olje Faslands-Norge Sverige 7 Finland Kilder: Reuers (EcoWin), Saisikcenralen (Finland) og Saisisk senralbyrå Figuren viser byeforholde som Finland, Sverige, Norge og Faslands-Norge har il ulande, fra. kvaral 995 il. kvaral 7. Byeforholde er beregne som eksporprisindeks relaiv il imporprisindeks. Figur 7 Reell kronekurs. Indeks, gjennomsni 97-7 = Gjennomsni Gjennomsni Gjennomsni 98-alle Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figuren viser rendmessig produkiviesveks i Faslands-Norge eksklusive offenlig sekor, eksporree indusri, krafforsyning og boligjeneser, mål i prosen, fra. kvaral 98 il. kvaral Kilder: Saisisk senralbyrå, Reuers (EcoWin) og Norges Bank Figuren viser uviklingen i den reelle kronekursen. Den reelle kronekursen er definer som forholde mellom prisnivåe i Norge og hos våre handelsparnere, mål i felles valua. En økning i den reelle kronekursen kan skyldes a prisnivåe øker i Norge i forhold il hos handelsparnerne, a den nominelle kronekursen syrkes i forhold il andre valuaer, eller en kombinasjon av disse. Til grunn for beregningene ligger konsumprisindeksen (KPI). Den nominelle kronekursen som er benye i beregningene, er den såkale konkurransekursindeksen, som er en handelsveid valuakurs for Norge. Gjennomsnie er beregne over perioden har gi norsk økonomi en hisorisk krafig inneksøkning. Landes innek seg reel med god prosen fra il 7. Den reelle kronekursen (fig. 7) måler uviklingen i verdien på norske kroner når vi ar hensyn il forskjeller i prissigningen mellom Norge og handelsparnerne. Den sier noe om forholde mellom prisnivåe ue og hjemme, som igjen kan speile uviklingen i kosnadsnivåene. Kronen har reel syrke seg med om lag prosen siden miden av 99-årene, mens lønnskosnadene regne i felles valua har sege nær prosen mer enn hos våre handelsparnere. Noe kan skyldes høykonjunkuren og den lave sparingen i husholdningene. Men mes er den serke kronen rolig e resula av den krafige bedringen i byeforholde og produkivieen. Veksen i offenlige ugifer gir øk eerspørsel eer varer og jeneser, og rekker arbeidskraf fra næringslive, men ikke raskere enn planlag. Selv om kosnadsnivåe i Norge har sege og er høy, har vi full sysselseing. De ser derfor u il a vår næringsliv må leve med og kan leve med den reelle verdien av kronen og de kosnadsnivåe vi har, med mindre de ilbakeslage som nå kan komme, rammer norsk økonomi særskil hard. Vi deler godene På 98- og 9-alle var de e hamskife i den økonomiske poliikken i Norge. Kapial- og kredimarkedene ble frisil. De ble leere å eablere og bygge opp virksomhe. EØS- og WTO-avalene ga sørre konkurranse og fly av varer og jeneser, arbeidskraf og kapial. Skaereformen i 99 føre il a velferdssaen kunne finansieres med e vesenlig mindre ap av verdiskaping enn før. Rammene for krafmarkede, elemarkede, luffaren og eermediene ble endre. Handelen fikk friere regler, sasselskapene gikk på børs, og de ble uvikle nye former for syring av offenlige virksomheer. Næringspoliikken hold ikke lenger ulønnsom virksomhe i live. Og sis, men ikke mins, de ble som i andre land innfør en norm- eller regelsyr penge- og finanspoliikk. Hamskife har skap e økonomisk løf, men de sise årene har fremgangen gå sammen med en endring i fordelingen av innek mellom arbeid og kapial. De skyldes rolig de srukurelle endringene i verdensøkonomien. En sadig sørre del av verdens produksjon av varer og jeneser flyer seg over Sillehave. Billig asiaisk arbeidskraf har endre næringssrukuren og handelsmønsere i mange veslige land, også hos oss. Nye produsenland øker konkurransen, men skaper også nye markeder og billige forbruksvarer. Sysselseingen og verdiskapingen i Vesen har forsa å vokse. Arbeidere i Kina, India og andre fremvoksende økonomier har doble ilbude av arbeidskraf på verdensmarkede. 5 De har lag mye av grunnlage for den serke veksen, men har også dempe lønningene i mange yrker i flere indusrialisere land. Norske husholdninger har ha glede av lavere priser Hene fra Jon E. Dølvik, T. Fløen, G. Hernes og J.M. Hippe (7): «Hamskife Den norske modellen i endring», s.5, Gyldendal Norsk Forlag A/S. 5 Kilde: Richard B.Freeman: «Labor Marke Imbalances: Shorages, or Surpluses, or Fish Sories?», a Boson Federal Reserve Economic Conference, June,. Penger og Kredi /8

15 Figur 8 Reallønnsveks og lønnsandel. Indeks og prosen Figur 9 Lønnsforskjeller i OECD-land i 5. Niende desil/førse desil Reallønn (vensre akse) Lønnsandel (høyre akse) Kilder: Saisisk senralbyrå og TBU Norge Sverige Finland Danmark Japan Frankrike Tyskland Sorbriannia Irland Polen USA Kilde: OECD Figuren viser uviklingen i reallønn og lønnsandel. Reallønnen er definer som lønn per normalårsverk juser for årlig, nominell konsumprisveks (KPI). Gjennomsni for alle næringer. 99=. Figuren viser forholde mellom gjennomsnislønnen i niende desil og førse desil i lønnsfordelingen. Tallene gjelder lønn for helårsansae som jobber fullid. og sørre uvalg av varer. De har vær le å skaffe seg arbeid. Men også norske eiere og aksjonærer har komme svær god u. Til ross for a den andelen av verdiskapingen som ilfaller lønnsakerne, har fal siden begynnelsen av 99- alle, har reallønnen øk krafig (fig. 8). I gjennomsni ar lønnsakerne i dag u en reallønn som er nær 5 prosen høyere enn i 99. De ilsvarer en årlig veks på vel o prosen. Samidig har sysselseingen voks. Vilkårene for næringslive og arbeidsplassene har vær uvanlig gode de senere årene. Skulle eksporprisene falle, veksen i produkivieen ava og ulendingene reise hjem, vil lønnsandelen og ledigheen øke og overskuddene i næringslive falle. Men selv uen en slik uvikling kan de bli vanskelig å oppreholde lav ledighe og høye overskudd. Uslagene vil avhenge av hvor mye foreakene i sin jak på egne arbeidskraf vil by opp lønningene. Omleggingen av den økonomiske poliikken på 98- og 9-alle la il ree for oppfinnere og nyskapere og for e marked for egenkapial og lån. De har gi omsillinger i næringslive, øk produkivie, reallønnsveks for arbeidsakerne og mange arbeidsplasser, men også svær gode inneker for de enreprenører og forreningsfolk som har lykkes. Vi må vel da lære å leve med våre nyskapere og kapialeiere, og de må leve med de samfunne som har gi dem gode arbeidsvilkår. Vi har jevn fordeling. De er vis i figur 9. Her sammenlikner vi lønningene il den gruppen på i prosen av lønnsakerne som har nes høyes lønn, med lønningene il de i prosenene som har laves. De er mindre forskjell på lønningene i Norge enn i noe anne OECDland. I USA jener den gruppen som har nes høyes lønn, nesen fem ganger så mye som de i prosenene med de lavese lønningene. I Norge jener den gruppen bare dobbel så mye som de med laves lønn. Hamskife i den økonomiske poliikken og den krafige veksen i inneker i Norge har alså ikke før il sore forskjeller i lønningene. Når EU drøfer fordeling, omaler de lavinnek som mindre enn prosen av middelinneken. Norge og de andre nordiske landene har få personer i lavinneksgruppen sammenlikne med andre europeiske land (fig. ). I Norge har prosen av befolkningen lavinnek, mens gjennomsnie i EU er vel 5 prosen. De nordiske landene har dessuen e sor ilbud av offenlig finansiere velferdsjeneser. Analysen av lavinnek ar ikke hensyn il a nivåe på innekene i Norge er svær høy. Grensen for lavinnek i Norge er vis med linjen i figur. Den er nesen like høy som middelinneken i EU, og forskjellen er heller ikke sor opp il nivåe i Sverige. EUs definisjon av lavinnek fanger heller ikke opp a middelinneken i vår land har øk krafig de sise 5 årene. I forhold il grensen mål i realverdi for lavinnek fra 99, er andelen som har lavinnek mer enn halver (fig. ). Andelen fal særlig serk på 99- alle, da ledigheen også gikk krafig ned. De er i illegg sor gjennomsrømming i gruppen som har lav innek. Om lag en fjerdedel av gruppen er mel- Figur Andel personer med lavinnek. Prosen Gjennomsni i EU Norge Sverige Danmark Frankrike Tyskland Ialia Irland Kilde: Saisisk senralbyrå Figuren viser anall personer med lavinnek i prosen av befolkningen. Lavinneksbegrepe følger EUs definisjon ( prosen av den nasjonale medianinneken, eer sosiale overføringer). 5 Middelinneken er mål ved den såkale medianinneken, som er de inneksnivåe som er mid i inneksfordelingen. Penger og Kredi /8

16 Figur Inneker i uvalge land i. Kjøpekrafsjuser. Tusen euro Figur Saens pensjonsfond Uland. Milliarder kroner 5 Norsk grense for lavinnek Polen EU Sverige Frankrike Tyskland Danmark Sorbriannia Norge Kilde: Eurosa ) ) Tall per. november 7 Kilde: Norges Bank Figuren viser kjøpekrafsjuser medianinnek eer ska i uvalge land i Europa i. Tall i euro. Figuren viser uviklingen i markedsverdien av Saens pensjonsfond Uland. Figur Andelen personer med lavinnek i Norge. Baser på grensen for 99. Prosen Kilde: Saisisk senralbyrå Figuren viser uviklingen i andelen personer med årlig lavinnek som prosen av befolkningen. Lavinneken er baser på inneksgrenser for 99 og juser for prissigningen i konsumprisindeksen (KPI). lom og år mens en femedel er over år. Mange med lave inneker er sudener eller pensjoniser. Lav innek blir vel derfor førs e samfunnsmessig problem når folk blir sående uenfor arbeidslive i sore deler av livsløpe. Både rekk ved uviklingen i arbeidslive og de korsikige økonomiske insenivene kan skape slik uenforskap. Trygd kan over id også virke som en faigdomsfelle og fange opp mange som i andre land i noen id ville vær arbeidsledige. De er særlig urovekkende a e økende anall unge varig går over på rygd. La meg a sege fra å drøfe uviklingen i fordelingen av inneker mellom grupper i dag il å omale fordelingen mellom generasjoner i Norge. Den norske folkerygden er de vi kan kalle e «vi bealer regningen eer hver»-sysem. De beyr a de årlige ubealingene il pensjoner skal dekkes av åres inneker i sasbudsjee. Da Folkerygden ble innfør i 97, ble de eabler e ege fond som skulle kompensere for en vene reduksjon i den privae sparingen. Pensjonene ble likevel idlig a inn i sasbudsjee og 5 9 finansier av løpende skaer og avgifer. Avseningene il Folkerygdfonde opphøre eer kor id. De har fakisk likevel vær illi il pensjonssyseme. De har komme il urykk i a husholdningenes egen sparing har vær lav og sor se plasser i egen bolig. Kanskje forregner folk seg li. De kan bli fall i verdiene hvis mange samidig vil frigjøre boligkapial for å lee alderdommen. De var førs da innbealingene il oljefonde begyne i 99 a de igjen ble bygd opp midler som også kan anvendes il å dekke fremidige ubealinger av pensjoner. Fonde, som senere har skife navn il Saens pensjonsfond Uland, har voks il over milliarder kroner (fig. ). Den raske oppbyggingen var verken vene eller planlag. Den skyldes a saens finanser brå syrke seg i den økonomiske oppgangen på 99- alle. Eer årusenskife fikk vi også hjelp fra den øke oljeprisen. Oljefonde er nå om lag på sørrelse med e års verdiskaping BNP og kan bli dobbel så sor i løpe av de nese fem il i årene. Samlede offenlige ugifer ugjør mindre enn halvparen av den samlede verdiskapingen. Hvis saen årlig bruker prosen av fonde den realavkasningen vi vener vil de finansiere nær prosen av ugifene il de offenlige om i år. De har da bli en så vikig finansieringskilde a de er vanskelig å enke seg a sasmyndigheene vil finne de forsvarlig å appe av den oppspare kapialen. De er også en innek som ikke rammer næringslives evne il å produsere slik skaer og avgifer gjør. Likevel vil de bare være en del av pensjonsubealingene fremover som mosvares av inneker fra Saens pensjonsfond (fig. ). Saens forplikelser il alderspensjoner er anslå å øke fra rund 5 prosen av verdiskapingen i Faslands-Norge i dag, il om lag 5 prosen i løpe av noen iår. Pensjonsreformen vil dempe økningen noe. Ue får vi øk oppmerksomhe som eier av aksjer og obligasjoner. Mange land har oppree fond som ligner Penger og Kredi /8

17 Figur Pensjonsforplikelser og Saens pensjonsfond. Prosen av BNP Faslands-Norge Figur 5 Sore salige fond og valuareserver. Milliarder US dollar Kina 5 Folkerygdens alderspensjonsforplikelser 5 Forene arabiske emiraer Singapore Russland 5 5 Norge Saudi Arabia 5 Saens pensjonsfond Kuwai Algerie Libya Qaar 5 5 Kilde: Finansdeparemene Figuren viser anslag for Folkerygdens alderspensjonsforplikelser og for Saens pensjonsfond som prosen av BNP Faslands-Norge. Kilder: Finansdeparemene, Morgan Sanley Research og IMF Figuren viser uvalge sore salige fond og valuareserver, mål i milliarder USD. Tall for sepember 7. på vår oljefond, og de forvaler sore verdier (fig. 5). Vi er åpne om fondes mål, organisasjon og plasseringer. De er nødvendig hos oss, fordi de er offenlige midler og fordi innsyn skjerper forvalningen. Men også de vi inveserer hos, er glade for a fonde er ransparen. Ue blir derfor pensjonsfonde rukke fram som e fond som følger bese praksis. Men her må vi kanskje legge il a konkurransen mellom fondene om å være åpne gjerne kunne vær hardere. De har vær reis spørsmål om hvilke moiver som ligger bak inveseringene, og om de kan være poliiske. Enkele fryker sraegiske oppkjøp av virksomheer som har sor nasjonal beydning. De er reis krav om a plasseringene il fondene bør følges nøye. Forvalningen av vår fond bygger på o eiske forplikelser: For de førse hensyne il fremidige generasjoner: Vi skal sikre høy avkasning på midlene il en modera risiko. Virkemiddele er en profesjonell forvalning med effekiv konroll med operasjonell risiko. For de andre: Vi skal respekere grunnleggende reigheer hos dem som blir berør av selskapene fonde er inveser i. Virkemiddelene er å rekke u selskaper fra fondes inveseringer og å uøve akiv eierskap. Finansdeparemene rekker u eie i selskaper som produserer visse yper våpen. De rekker også u selskaper når de ser a de er en uaksepabel risiko for å medvirke il grov korrupsjon, alvorlig miljøskade, og grove brudd på menneskereigheene og på grunnleggende eiske normer. Norges Bank uøver eierskap ved å semme på generalforsamlinger og ved direke konak med selskaper. Vi legger vek på a virksomheene skal ha god selskapssyring. Vi priorierer ellers kampen mo barnearbeid, og vi ser kriisk på hvordan selskaper påvirker myndigheer i miljøspørsmål. Vi vil rolig over id oppnå mer med dialog med selskaper enn ved å uelukke dem. Skal vi oppnå resulaer, må vi dessuen være både sandhafige og ålmodige. Vi bør ikke la forvalningen syres av slike impulsive og sadig skifende priorieringer som rammer så mange offenlige programmer og sekorer. Når vi plasserer pensjonsfondes midler, er vi gjeser i våre naboers hus. Kravene il forvalningen av eierskape kan derfor ikke bare ufes på norske verdier og holdninger. Vi må a inn over oss a andre land kan rekke andre skiller mellom poliikk, eikk og forvalning. Når vi hever pekefingeren mo e selskap, hever vi den også mo lover, reguleringer og praksis i landene der selskape hører il og driver sin virksomhe og vi gjør de som represenaner for den norske sa. Avsluning Når andre land ser på oss, vil de kanskje være enige med vår andre sore dikerjubilan av åre, Olav H. Hauge, som skrev a «sjølvkjensla veks med bankboki». 7 Vi har ha sor økonomisk fremgang de sise 5 årene. De ligger kanskje en advarsel fra Hauge i e av hans dik. La meg få lese: «Gleda var for sor, kjelen held på og syd yver, eine vekarmen peikar il himmels! Eg ly finna på noko gale, Slå kald van på kjelen, Hengja ein sein på veki, Hogga den sørse fura eg har» 8 Takk for a dere ville høre på! 7 7 Hene fra Olav H. Hauge (): «Lagnaden gjer mange il helar. Aforismar i uval», De Norske Samlage. 8 Hene fra Olav. H. Hauge (988): «Mange års røynsle med pil og boge 99 dik av Olav H. Hauge», De Norske Samlage. Penger og Kredi /8

18 SEPA sandardisere løsninger for bealingsjeneser i Europa Harald Haare, spesialrådgiver, Avdeling for bealingssysemer i Norges Bank 8. januar i år ble den førse felleseuropeiske girojenesen for kundebealinger a i bruk. Dermed nådde man en vikig milepæl i de sørse IT-relaere bankprosjek som sannsynligvis noen gang er iverksa. I sørrelse kan de sammenlignes med innføringen av euro. I løpe av e par år vil de komme yerligere bealingsjeneser, og de vil være mulig å sende og moa bealinger i euro på en sandardiser måe i de flese land i Europa. De vil ikke lenger ha noen beydning om bealingen skjer innenfor e enkel land eller over landegrensene. De vil være en sor ufordring å få en rask overgang il de nye løsningene, slik a kosnadsbesparelser og effekiviesgevinser kan oppnås. For å få il de må brukerne ilbys løsninger som oppfaes som mins like gode som dagens ordninger. På noe sik vil de ren nasjonale bealingsløsningene forsvinne i eurolandene. Over id vil dee få beydning også for land som ikke benyer euro som valua. 8 Bakgrunnen for SEPA (Single Euro Paymens Area) Bealingssysemene i Europa har vær baser på nasjonale løsninger for den opprinnelige nasjonale pengeenheen. Hver land har ha sin egen infrasrukur, egne jeneser og egne lover som har reguler bealingsformidlingen. For EU har de i lang id vær e mål å inegrere de finansielle markedene og bealingsformidlingen. Ugangspunke var oppreelsen av en økonomisk og moneær union (ØMU) ved Maasrich-avalen (The Maasrich Treay). Avalen råde i kraf. november 99. En egen prookoll i denne avalen la blan anne grunnlage for innføring av euro som felles valua i 999 og felles sedler og myn i. Dermed fikk de landene i EU som ok i bruk euro, e felles bealingsområde for konane bealingsmidler. Forsa var imidlerid overføringer mellom koni i ulike land både dyr og idkrevende. I 999 lansere EU Aksjonsplanen for finansielle jeneser (Financial Services Acion Plan). Planen var e rammeverk for uvikling av e enhelig marked for finansielle jeneser. På oppmøe i Lisboa åre eer kom Lisboa-planen (The Lisbon Agenda). Den rakk opp målseinger for en rekke ulike sasningsområder i EU, blan anne for arbeide med å effekivisere de finansielle markedene. Denne arikkelen omhandler en del av dee fele: den nye srukuren for konobasere kundebealinger i euro og de bealingsinsrumenene som der skal as i bruk. Srukuren kalles Single Euro Paymens Area (SEPA). SEPA besår dels av en eknisk infrasrukur, dels av bealingssandarder og e se bealingsjeneser. Samfunnes kosnader il bealingsformidling blir generel anslå å være i sørrelsesorden prosen av bruo nasjonalproduk. De finnes flere beregninger som viser hva EU-område ville spare på å effekivisere sine bealingssysemer. I en ale som kommisjonær for de indre marked, Charlie Mc Creevy, hold i forbindelse med lanseringen av SEPA i januar 8 anslo han a gevinsene med SEPA kan beløpe seg il innil milliarder euro i de kommende årene. Hvis de innføres elekronisk fakurering (e-fakura), vil en kunne få en yerligere besparelse på innil 8 milliarder euro. SEPA omfaer både de 5 medlemslandene i EU som har a i bruk euro, og de EU-landene som forsa har egen valua. I illegg omfaes Island, Liechensein og Norge sam Sveis og en del mindre områder som har ilknyning il e av EU-landene (for eksempel Åland, Gibralar, Madeira, Azorene og Kanariøyene). Akørene i SEPA-arbeide De har vær en lang og il dels krevende prosess fram mo løsningene slik de nå fremsår. Av konkurranse- og kosnadsmessige årsaker ok bankene innledningsvis ikke selv noe iniiaiv il å uvikle felleseuropeiske bealingsløsninger. Dee føre il a EU valge å lovregulere prisene på grensekryssende eurobealinger. I ble direkiv 5/ veda. Direkive fasseer a eurooverføringer mellom land innen EØS-område skal ha samme pris som en ilsvarende innenlandsk overføring. Ved implemeneringen av direkive ble de gi urykk for a EU ikke var fremmed for å regulere også andre sider ved bealingsformidlingen. Dee bidro il a europeisk banknæring så fordelen ved å engasjere seg mer akiv i uviklingen av de fremidige bealings- Takk for nyige innspill og bidrag fra følgende kollegaer: Casper Chrisophersen, Asbjørn Enge, Seinar Guribye, Kåre Hagelund og Inger-Johanne Slener. Takk også il Jan Digranes og Dag-Inge Flaraaker. I «Roadmap» (5) definerer European Paymens Council SEPA på følgende måe: «SEPA will be he area where ciizens, companies and oher economic acors will be able o make and receive paymens in euro, wihin Europe, wheher beween or wihin naional boundaries under he same basic condiions, righs and obligaions, regardless of heir locaion.» Tallene er hene fra en sudie ufør av Cap Gemini Consuling på oppdrag av Kommisjonen. Sudien («SEPA: poenial benefis a sake», høsen 7) ser på fire ulike scenarioer for uviklingen av SEPA. Tallene som Mc Creevy refererer il, er hene fra de mes opimisiske scenarioe. Sudien kommer ellers il a kundene vil komme posiiv u i alle de fire scenarioene. Cap Gemini undersreker usikkerheen i beregningene. Direkive er nå il vurdering i EU i lys av erfaringene som er gjor og a SEPA er lanser. Penger og Kredi /8 (årg. ) 8 -

19 løsningene i Europa og eablere European Paymens Council (EPC) 5. EPC har ansvare for å uvikle SEPAprodukene og har uarbeide spesifikasjoner, sandarder og regelverk. Norsk banknæring er represener i syrende organer og i arbeidsgrupper oppnevn av EPC. Mens de overordnede besluningene om SEPA har vær a i EPC, vil den sysemmessige implemeneringen av de nye insrumenene uføres av banker, bankgrupperinger og avregningssenraler i de enkele land. Dee er naurlig fordi landene har forskjellig ugangspunk. Den europeiske senralbanken og senralbankene i eurolandene har vær blan pådriverne i SEPA-arbeide. De har fulg opp innspillene fra næringen og blan anne komme med forslag il emaer som burde vurderes nærmere. De har også selv uarbeide e rammeverk for behandling av konaner. De nasjonale senralbankene vil også bidra ved å følge opp a de nasjonale planene for implemeneringen av SEPA blir fulg. EU-kommisjonen har søe banknæringens arbeid med eableringen av SEPA og har sammen med Den europeiske senralbanken og senralbankene i eurolandene rukke opp de overordnede visjoner. 7 I en felles ualelse fra Kommisjonen og Den europeiske senralbanken fra mai heer de således a: «Kommisjonen og Den europeiske senralbanken ser SEPA som e inegrer marked for bealingsjeneser hvor de er effekiv konkurranse, og hvor de ikke er noe skille mellom grensekryssende og nasjonale bealinger innen euroområde. Dee krever a alle ekniske, lovmessige og forreningsmessige hindringer mellom nåværende nasjonale markeder fjernes.» 8 For å få il e enhelig europeisk bealingsområde har Kommisjonen også arbeide med e felles europeisk lovgrunnlag. De nye EU-direkive om bealingsjeneser gir den lovmessige plaformen for e felles europeisk bealingsområde. 9 Direkive regulerer hvem som kan ilby bealingsjeneser il publikum. De omhandler videre reigheer og pliker for brukere og leverandører av bealingsjeneser. Direkive vil øke konkurransen ved å åpne markede for en ny ype akører, de såkale «Paymen insiuions». Disse vil i hovedsak ilby bealingsjeneser, men vil som regel måe benye en bank for å gjøre opp bealingene. Direkive er e såkal fullharmoniseringsdirekiv. De beyr a de enkele land bare kan gjøre unnak fra direkive hvis direkiveksen åpner for de. De nye reglene skal være innarbeide og a i bruk i nasjonal lovgivning senes. november 9. Direkive faller inn under EØS-avalen og vil bli innarbeide i norsk lovgivning. For å uvikle de konkree bealingsløsningene for SEPA har banknæringen ved EPC uarbeide o planverk (schemes) og re rammeverk (frameworks). Planverkene gir dealjere regler for kredioverføringer og direke debieringer. Rammeverkene omfaer bealingskor, konaner og avregning og oppgjør. Kredioverføringer (giro) Med kredioverføringer menes girobealinger hvor de er skyldner som seer i gang en bealing. Tjenesen kan benyes for enkelsående bealinger, massebealinger eller gjenae bealinger. I juni 7 vedok EPC grunnsrukuren for kredioverføringer i SEPA og ruiner som må følges ved bruk av dee bealingsinsrumene. Den nye felleseuropeiske jenesen for kredioverføringer beegnes SEPA Credi Transfer. Denne ble ilbud kundene (bedrifer, offenlige myndigheer og enkelpersoner) fra 8. januar 8. Maksimum overføringsid for en slik bealing er re virkedager. Fra skal dee reduseres il én virkedag. Overføringsiden sarer den dagen banken moar bealingsoppdrage. Godskriving av bealingsmoakers kono skal skje samme dag som dennes bankforbindelse moar overføringen. Tidskriiske bealinger som skal gjennomføres i løpe av én dag, omfaes ikke av SEPA. For norske brukere som skal forea bealing i euro, vil jenesen framså nærmes som en innenlandsk nebankbealing. Forskjellen besår i a bealer må markere a bealingen skal foreas i euro il moaker i anne land. Overføringen må dessuen ha enkele illeggsopplysninger i forhold il en nasjonal bealing (BIC og IBAN). Eurobealingen vil bli omregne il kroner og belase norsk brukskono. Heller ikke konoen il bealingsmoaker behøver å være en eurokono. Sandardene som benyes for disse bealingene, forenkler behandlingen. All nødvendig informasjon regisreres ved saren av bealingsprosessen (for eksempel i nebank). Dereer skjer behandlingen av ransaksjonen auomaisk uen manuelle operasjoner underveis. Bealing av gebyrer for en kredioverføring skal følge «Share»-prinsippe. De beyr a parene i ransaksjonen bealer hver sin bankforbindelse for jenesen. De skjer gjennom eerfølgende rekk fra kundens kono. Bankene har ikke adgang il å rekke sin godgjørelse direke fra beløpe som overføres. I begynnelsen av mars 8 har rund europeiske banker knye seg il ordningen med SEPA kredioverføringer, herav 7 banker i Norge. Fra sar- 5 EPC har 9 medlemmer, som dels er enkelbanker, dels er organisasjoner for ulike bankgrupper. Arbeide er blan anne fulg opp i 5 såkale Progress repors. 7 Se for eksempel pressemelding av..7 i forbindelse med a Paymen Service Direcive ble publiser i EU Official Journal. 8 Ved lanseringen av SEPA kom Den europeiske senralbanken og Kommisjonen i en pressemelding med en felles ualelse om den sore beydningen il SEPA. 9 Ref. direkiv /7 om bealingsjeneser. Direkive fører il endringer i direkivene 97/7/EC, /5/EC, //EC og /8/EC og opphever direkiv 97/5/EC. Finansdeparemene nedsae i desember 7 en arbeidsgruppe som innen 5. desember 8 skal legge fram forslag il implemenering av direkive i norsk lovgivning. Regelverke besår av «SEPA Credi Transfer (SCT) Scheme Rulebook» versjon. og «Implemenaion guidelines». Sandardene gjelder inerbankransaksjoner. EPC har imidlerid også publiser anbefalinger for relasjonene bank-il-kunde og kunde-il-bank. Bealingsoppdrag som moas sen på dagen vil bli behandle som om de kom inn den påfølgende dagen. IBAN sår for Inernaional Bank Accoun Number, e unik inernasjonal nummer for hver kono, og BIC sår for Bank Idenificaion Code Samle er de ca.5 banker i Europa (sum oppgie medlemmer i The European Associaion of Co-operaive Banks (.5), European Savings Banks Group (87) og European Banking Federaion (5). Penger og Kredi /8 9

20 en er de sor se de sore bankene som er i sand il både å sende og moa slike ransaksjoner. De øvrige bankene vil i førse omgang kun være i sand il å moa slike ransaksjoner. I løpe av 8 vil disse også kunne sende SEPA kredioverføringer. Tjenesen ivarear i dag kun kravene il en basisløsning. Skal publikum og bedrifer a i bruk jenesen også for innenlandske bealinger, må løsningene være mins like gode som dagens nasjonale løsninger. Den bør derfor så snar som mulig suppleres med illeggsfunksjonalie, for eksempel priorier overføring med oppgjør samme dag. Direke debiering (auogiro) Den nye felles europeiske jenesen for direke debiering beegnes SEPA Direc Debi. Denne jenesen foruseer e felles lovgrunnlag, og vil ikke as i bruk før de nye direkive for bealingsjeneser er implemener i hele EØS-område,. november 9. Ved direke debiering ar bealingsmoaker gjennom sin bank iniiaiv il en avale om bealinger mellom bealer og seg selv. Bealer og bealingsmoaker har på forhånd bli enige om dee. Eer a avalen er inngå, skjer belasningene auomaisk på bealers kono. Ordningen er særlig akuell for gjenae bealinger som abonnemener, offenlige avgifer, forsikringspremier ec. I en del land brukes slike jeneser også il engangsbealinger. Reglene som gjelder for bealers og bealingsmoakers reigheer og pliker og deres forhold il sine respekive bankforbindelser er lang på vei de samme som for kredioverføringer. Banknæringen i Europa har lage sandarder som angir hvorledes denne jenesen skal fungere mellom bankene. 5 Hovedelemenene i løsningen er: Man skal kunne nå alle bealingsmoakere i de land/områder som omfaes av ordningen. Mandae (fullmaken) for ordningen kan være på papir eller elekronisk. Bruk av BIC og IBAN er obligaorisk. Ordningen kan brukes både il gjenae bealinger il samme moaker og il engangsbealinger. Mandahånderingen beskriver hvor mandae ligger, alså hvem som fysisk oppbevarer de og konrollerer de. I SEPA-løsningen ligger mandae for konobelasning hos kredior (bealingsmoaker). Bealer må alså signere og sende mandae il bealingsmoaker. Samme løsning finnes i den norske auogiro-ordningen. Dee er forskjellig fra den norske avalegiro-løsningen, hvor mandae oppbevares og konrolleres av bealers bank. Avalegiro er den løsningen som er mes benye i Norge. Den europeiske senralbanken har gi urykk for a de også for dee insrumene gjensår å uvikle funksjonalie som kan gjøre ordningen enda bedre egne. I noen land kan de være problemer knye il overføring av eksiserende avaler om direke debiering il den nye løsningen. For en del land kan de dessuen bli vanskelig å oppreholde dagens funksjonalie. I verse fall fryker man a banker og brukere i disse landene lar være å gå over il dee bealingsinsrumene. Senralbanken urykker bekymring for om ordningen vil kunne dekke alle banker i euroområde. Korbealinger For kor er de valg en noe annen ilnærmingsmåe enn for giroløsningene, ved a en på kor sik eer oppsar vil benye eksiserende løsninger, ekniske sandarder og behandlingsmåer. Rammeverke for korbealinger (SEPA Cards Framework) gir e se av prinsipper som må oppfylles for a korholder skal kunne beale med e kor i hele euroområde og il samme vilkår som om bealingen ble gjennomfør i de lande hvor kore er used. Bankene som delar, skal eer rammeverke ilby kundene mins e bealingskor som oppfyller kravene. Buikker og brukerseder skal kunne a imo bealinger på samme måe i alle eurolandene, og innløsere vil kunne konkurrere om å ilby sine løsninger i hele euroområde. De foreslåe prinsippene må følges. For korløsningene i SEPA gjelder bl.a. følgende: Kor som er used av en finansinsiusjon, skal kunne benyes på alle bealingserminaler i SEPA-område. For a ulike korløsninger skal fungere eknisk i forhold il hverandre, 7 baseres løsningen på bruk av chip-kor som ilfredssiller EMVsandarden 8. For alle ransaksjoner skal de brukes PIN-kode. Dee vil legge forholdene il ree for sørre konkurranse mellom insiusjoner som behandler korransaksjoner. I dag er dee markede oal dominer av VISA og MaserCard. Den europeiske senralbanken anbefaler serk a de eableres debekorløsninger baser i Europa. 9 Begrunnelsen for dee er blan anne a de flese landene i EU har nasjonale kor som er effekive og har lave kosnader. De vil være e ap hvis disse opphører og en får en mindre effekiv SEPA-løsning. 5 «SEPA Direc Debi Scheme (SDDS) Rulebook», versjon. og «Implemenaion guidelines». Banken il brukersede kalles ofe innløser. 7 Dee beegnes ofe som «ineroperabilie». 8 EMV-sandarden er uarbeide av Eurocard, Masercard og Visa. 9 I en pressemelding fra 7..7 melde seks europeiske sysemer for bealingskor a de hadde slå seg sammen il «Euro Alliance of Paymen Schemes» (EAPS) med mål å eablere e felleseuropeisk koropplegg (delakere fra Ialia, Tyskland, Belgia, Spania, England og Porugal). De er for idlig å si hva dee iniiaive vil føre il. De eksiserer også andre iniiaiv for europeiske korløsninger. Penger og Kredi /8