Valuta og valutamarked 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Valuta og valutamarked 1"

Transkript

1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe. Hvis vi må beale 8,23 norske kroner (NOK) for 1 euro, beyr de a valuakursen E = 8,23, der vi bruker E som symbol på valuakursen. Hvis valuakursen E siger, dvs vi må beale flere kroner for å få en euro, kalles de en depresiering av kronen, eller a kronen svekker seg mo euro. En reduksjon i E innebærer a kronen blir mer verd i forhold il euro, dvs a kronen syrker seg, noe som kalles en appresiering. Ved fas valuakurs bruker vi beegnelsen devaluering hvis landes valua blir mindre verd, og revaluering hvis landes valua blir mer verd. De kan være li forvirrende a valuakursen siger når kronen blir mindre verd. Derfor bruker vi ofe de omvende forholde, dvs. hvor mange euro vi må beale dersom vi skal kjøpe 1 krone. Dee forholde kalles gjerne kronekursen, og med symbol blir dee 1/E. Når valuakursen mo euro er E=8,23, er kronekursen 1/E = 1/8,23 0,122. Kronekursen øker når E reduseres, dvs dersom kronen syrker seg. (Begrepsbruken her er dessverre ikke konsisen, og i noen lærebøker defineres valuakurs mosa, som de vi har kal kronekursen.) Valuakursen er vikig for handelen med andre land, fordi valuakursen i sor grad besemmer hvor dyr de er å kjøpe produker fra andre land, og hvor dyr de er for andre land å kjøpe våre produker. Svingninger i valuakursen kan skape røbbel for økonomien, som når en serk kronekurs fører il en reduksjon i norsk ekspor fordi uenlandske kunder synes de norske produkene er for dyre. Derfor er de mange land som velger å ha fas valuakurs, dvs. a regjeringen eller senralbanken annonserer a landes valua skal ha en fas kurs i forhold il en eller flere andre valuaer. Andre land, som Norge, har isedenfor valg å ha en flyende valuakurs, som innebærer a valuakursen besemmes av ilbud og eerspørsel i valuamarkede. I dee kapile skal vi se nærmere på valuamarkede. Vi skal Sudere valuamarkede hvem som eerspør eller ilbyr valua, og hvordan eerspørsel og ilbud il sammen besemmer valuakursen Forklare hva fas og flyende valuakurs innebærer, og hvorfor en fas valuakurs er sårbar for valuaspekulasjon Drøfe virkningene av en appresiering av kronen på økonomien, og vise a valuakursendringer ofe skjer i «rikig» rening Diskuere fordeler og ulemper med fas og flyende valuakurs Forklare hvorfor de er så dyr i Norge 1 Noae er under arbeid, og kommenarer er velkomne il seinar.holden@econ.uio.no 1

2 Valuamarkede Med valuamarkede enker vi gjerne på valuahandelen mellom såkale valuabanker, dvs. banker som driver valuahandel med andre banker. Valuabankene er gjerne sore banker som DNB og Nordea, og ilsvarende banker i andre land. Hvis privapersoner, bedrifer eller andre banker har behov for valua, kjøper de denne fra en valuabank. Slik kundehandel kan medføre a en valuabank kommer i neo posisjon av en valua, f.eks. a banken har mye dollar, og da vil den vil konake andre valuabanker for å kunne selge dollar. Handelen mellom valuabankene sørger for a de blir likevek i markede på verdensbasis, slik a de for eksempel allid er mulig å selge euro mo dollar, samidig som kursen mellom dollar og euro er den samme over hele verden. Valuamarkede har en enorm omsening. I følge Bank for Inernaional Selemens (BIS) var den daglige valuahandelen i verden i 2013, i alle valuaer samle, på hele 5300 milliarder dollar. Tidligere skjedde denne handelen i all hovedsak mellom valuameglere, men de sise årene går meseparen gjennom elekroniske valuahandelssysemer. Senralbankene kan også være vikige delakere i valuamarkede. Den norske senralbanken, Norges Bank, kan usede norske kroner, og kan derfor allid selge ubegrense med kroner. For også å kunne kjøpe kroner, må Norges Bank ha valuareserver i dollar, euro og ev. andre uenlandske valuaer. Dersom senralbanken kjøper eller selger valua, kalles de gjerne valuainervensjon. Boks 14.1 Valuakurs, spo og ermin Valuakursen er prisen på uenlandske penger, dvs. valua, i vår pengeenhe. Høyere valuakurs beyr a kronen blir mindre verd mo uenlandsk valua, dvs. a kronen depresieres. Kronekursen er prisen på kroner mål i uenlandsk valua. Høyere kronekurs beyr a kronen blir mer verd mo andre valuaer, dvs. a kronen appresieres. Spokursen gjelder ved handel med umiddelbar levering (bealing skjer ofe førs o dager eerpå) Terminkursen (forward) gjelder ved handel med levering på en fassa fremidig dao, f.eks. om 3 eller 6 måneder, il en kurs som fassees i dag. F.eks. kan en norsk eksporbedrif som ve den moar 1 million dollar om 6 måneder, selge dee beløpe på ermin, og dermed vie med sikkerhe hvor mange kroner bedrifen får for dee dollarbeløpe. Valuaswap er en avale om å kjøpe e beløp for umiddelbar levering, og samidig avale å selge de ilbake på en fassa dao il en fassa pris. En swap er dermed en kombinasjon av en spohandel og en erminhandel. Valuaopsjon er en avale som gir eieren av opsjonen en re, men ikke plik, il å kjøpe, ev selge, e fassa beløp innen en besem dao, il en fassa pris, f.eks. kjøpe 10 euro for 80 kroner innen 1. mars

3 Eerspørsel og ilbud eer valua Vi kan skjelne mellom re grunner il a vanlige kunder ønsker å handle valua, selv om de ofe ikke er e skarp skille mellom dem: ekspor eller impor f.eks. vil norske eksporbedrifer normal få inneker i uenlandsk valua, som de må selge for å kjøpe norske kroner for å dekke sine kosnader i kroner inveseringer og lån f.eks. vil en norsk invesor som skal kjøpe en eiendom i Frankrike måe kjøpe euro for å beale for eiendommen. En norsk bedrif som vil låne penger i ulande for å invesere i Norge, må selge den uenlandske valuaen som er lån, for å kjøpe kroner. spekulasjon - dersom en invesor ror a norske kroner kommer il å sige i verdi i forhold il euro, vil han eller hun selge euro for å kjøpe kroner nå, for dermed å jene penger hvis kronen siger i verdi. En slik invesor vil eerspørre kroner. Flyende valuakurs Ved flyende valuakurs besemmes kronekursen i valuamarkede, ved a ilbude av kroner må være lik eerspørselen eer kroner. Dee kan illusreres i e vanlig diagram med en fallende eerspørselskurve og sigende ilbudskurve, se figur Eerspørselskurven viser hvor mange kroner som markedsakørene ønsker å kjøpe i løpe av en periode, f.eks. en dag, som en funksjon av prisen på kroner (kronekursen). Eerspørselskurven er fallende, dvs. a eerspørselen eer kroner er sørre når kronen er svak (1/E lien) enn når kronen er serk. De er flere grunner il dee. Når kronen er serk er norske produker relaiv dyre i ulande, slik a eksporen blir lien, og norske eksporører vil eerspørre lie norske kroner. Samidig vil uenlandske akører i lien grad ønske å invesere i Norge, fordi de vil være dyr å kjøpe norske verdiobjeker dermed vil disse også eerspørre lie norske kroner. Dersom kronen er svak, vil eerspørselen eer kroner være sørre, fordi eksporen er høyere, og fordi uenlandske akører i sørre grad vil ønske å kjøpe norske kroner il inveseringsformål Tilbudskurven viser hvor mange kroner som ønskes solg i løpe av samme periode. Tilbudskurven er sigende, fordi ved svak krone er uenlandske produker relaiv dyre, slik a imporen il Norge er lien. Da blir imporørenes behov for uenlandsk valua for å beale for imporen lav, slik a deres ilbud av kroner også blir lav. Tilsvarende vil norske invesorer være mindre ineresser i å invesere i ulande, siden uenlandske verdiobjeker er relaiv dyre, slik a deres ilbud av kroner blir lie. Dersom kronen er serk vil ilbude av kroner fra imporører og norske invesorer som vil invesere i ulande, øke. Forvenninger om a kronekursen vil gå ilbake il e normalnivå kan også bidra il a eerspørselskurven er fallende, og ilbudskurven sigende. Dersom kronen er serk, vil mange akører kunne ro a kronen eer hver vil svekke seg, og de vil føre il reduser eerspørsel eer kroner, og øk ilbud av kroner. 3

4 BOKS 14.2 Kronekurs 1/E Eerspørsel (D) Tilbudsoverskudd Tilbud (S) (1/E) 2 (1/E) 1 Omsa kvanum kroner Figur 14.1a Likevek i kronemarkede: Likevekskursen (1/E) 1 er de nivåe på kronekursen som gjør a eerspørselen eer kroner er lik ilbude av kroner. Dersom kronekursen er serkere, som vis ved (1/E) 2, øker ilbude av kroner, samidig som eerspørselen reduseres, slik a de blir ilbudsoverskudd i markede.. Kronekurs 1/E D 1 D 2 S 2 S 1 (1/E) 2 (1/E) 1 Omsa kvanum kroner Figur 14.1b Øk reneforskjell gir serkere krone: Øk renenivå i Norge sammenligne med renenivåe i ulande fører il a de blir mer lønnsom å plassere midler i norske kroner. Da vil uenlandske invesorer ønske å plassere midler i Norge, og de vil veksle om valua il norske kroner, slik a eerspørselen eer kroner øker (eerspørselskurven skifer mo høyre). Nordmenn 4 vil velge å beholde norske kroner isedenfor å veksle om il annen valua, slik a ilbude av kroner reduseres (ilbudskurven skifer mo vensre). Kronekursen syrkes fra (1/E) 1 il (1/E) 2.

5 Skife i eerspørsels- og ilbudskurven Endringer i de fakorer som påvirker eerspørsel og ilbude av norske kroner vil føre il a en eller begge kurvene skifer. Reneforskjellen mellom norske kroner og uenlandsk valua dersom renenivåe i Norge øker i forhold il renenivåe i ulande, blir de mer arakiv å plassere penger i norske kroner, og mer arakiv å låne penger i uenlandsk valua, slik a eerspørselen eer norske kroner øker eerspørselskurven skifer mo høyre - og ilbude av norske kroner reduseres - ilbudskurven skifer mo vensre. Resulae er a kronen syrkes. Drifsbalansen øk ekspor fører il øk eerspørsel eer kroner, mens øk impor fører il øk ilbud av kroner. Hvis eksporen øker mer enn imporen, slik a drifsbalansen overfor ulande forbedres, vil eerspørselskurven vanligvis skife mer enn ilbudskurven, slik a kronen syrkes. En bedring av drifsbalansen fører derfor vanligvis il a kronen syrkes. Forvene avkasning på realinvesering i Norge dersom invesorer ror de blir mer lønnsom å invesere i Norge, ved a forvene fremidig avkasning øker i forhold il forvene fremidig avkasning i andre land, vil eerspørselen eer kroner øke. Eerspørselskurven eer kroner skifer mo høyre, og kronen syrkes. Forvene fremidig kronekurs dersom akører i valuamarkedene ror a kronen vil syrke seg i iden fremover, vil de ønske å kjøpe kroner med en gang for å kunne jene på kronesyrkingen. Dermed vil eerspørselskurven skife mo høyre, og ilbudskurven av kroner skife mo vensre, slik a kronen vil syrke seg. Tilsvarende vil forvenninger i markede om a kronen eer hver vil svekke seg, kunne føre il a akørene selger kroner, og a kronen dermed svekker seg med en gang. Forvenninger om andre fremidige variable, bl.a. forvene fremidig reneforskjell Dersom akørene i valuamarkede ror a renenivåe i Norge kommer il å sige i forhold il renenivåe i ulande f.eks. fordi Norge er på vei inn i en høykonjunkur slik a Norges Bank vil see e høy renenivå, mens andre senralbanker vil see lav rene for å movirke lavkonjunkur så kan dee føre il a akørene ror a kronen vil syrke seg. Dermed kan eerspørselen eer kroner øke med en gang, og kronen syrker seg umiddelbar. Valuakursen endres dermed på de idspunk den nye informasjonen kommer. 5

6 Flyende valuakurs og inflasjonsmål De flese land med flyende valuakurs, som Norge, har nå e inflasjonsmål for pengepoliikken. Senralbanken sår derfor fri il å besemme syringsrenen, u fra en målseing om a årlig inflasjon skal være nær e besem nivå, samidig som man forsøker å sabilisere produksjon og sysselseing. Men senralbanken kan likevel ikke neglisjere valuakursen. Dersom landes valuakurs svekkes krafig, vil imporprisene sige og inflasjonen i lande øke. Vanligvis krever derfor lav og sabil inflasjon også en viss sabilie i landes valuakurs. Hvis svekkelse av valuaen fører il a inflasjonen blir for høy, vil senralbanken normal heve renen. Høyere rene fører il a eerspørselen eer landes valua øker, slik a valuaen syrkes. Serk valua fører il a imporen blir billigere, og dermed dempes den gjennomsnilige prisveksen, som jo også inkluderer prisveksen på imporvarer. Senralbanken må også a hensyn il a valuakursen påvirker økonomien ellers, bl.a. hvor dyre norske eksporproduker er for de uenlandske kundene. Dee kan skape vanskelige dilemmaer for senralbanken. Hvis de er serk veks i norsk økonomi, vil Norges Bank gjerne see en høy rene for å dempe veksen i økonomien, og forhindre a e sram arbeidsmarked fører il høy lønnsveks og høy inflasjon. Men samidig kan den høye renen føre il a kronen syrkes, noe som vil svekke konkurranseevnen il norsk indusri og annen eksporvirksomhe. Svekke ekspornæring kan igjen skape problemer på e senere idspunk. For å unngå a kronen blir for serk, vil Norges Bank dermed kunne see en lavere rene enn banken ellers ville gjor. Hensyne il valuakursen kan derfor innebære en beydelig begrensning på reneseingen i e land med inflasjonsmål og flyende valuakurs. Høyere rene enn handelsparnerne har kan føre il a landes valua blir for serk, mens lavere rene enn handelsparnerne kan føre il a landes valua blir for svak. Senralbanken kan også bruke kjøp og salg av valua valuainervensjoner for å påvirke valuakursen. Mange sudier viser likevel a inervensjoner fra senralbanken vanligvis har lien beydning for valuakursen i e regime med flyende valuakurs. De er likevel en del ilfeller der senralbanken likevel velger å inervenere. Sepember 2011 annonsere den sveisiske senralbanken e ak på franckursen mo euro, for å forhindre a francen ble for serk. Take innebar a senralbanken måe selge franc og dermed kjøpe euro for å holde francen under ake. Drøy re år senere, i januar 2015, forlo den sveisiske senralbanken overraskende ake, og lo francen flye fri. 6

7 Fas valuakurs Mange land har fas valuakurs il en annen valua. Danmark har knye kronen il euro, mens f.eks. Saudi Arabia og Hong Kong har fas kurs mo dollar. Ved fas valuakurs må senralbanken være villig il å kjøpe og selge landes valua for å sikre a valuakursen blir nær måle. I praksis gjennomføres en fas valuakurs ofe som en målsone. For eksempel har Danmark fassa en senral parie på 7.46 danske kroner mo euro, men senralbanken har åpne for flukuasjoner på oppil 2,5 prosen i hver rening. Hvis danske kroner er svakere enn den senrale parieen, vil Danmarks Naionalbank (senralbanken) kjøpe danske kroner for å presse kronekursen ilbake mo måle. I en verden med få resriksjoner på kapialbevegelser over landegrensene, slik de er nå, innebærer fas valuakurs a senralbanken ikke kan syre de innenlandske renenivåe. Danmarks Naionalbank må derfor holde sin syringsrene svær nær eurorenen. Hvis Naionalbanken hadde forsøk å holde e høyere renenivå enn i euroområde, ville finansielle invesorer lån sore beløp il lav rene i e euroland og plasser beløpe il høy rene på danske kroner. De ville vunge Naionalbanken il å kjøpe euro og selge kroner for å forsvare valuakursmåle Erfaringene fra de sise årene, blan anne fra land i Asia og Europa, inkluder Sverige og Norge, har vis a regimer med fas valuakurs kan være mege sårbare for valuaspekulasjon. Dersom de spekuleres mo en valua, må senralbanken forsvare kursen ved å bruke uenlandsk valua il å kjøpe landes valua, samidig som renen må heves slik a eerspørselen eer landes valua øker. For å forsvare valuakursen må reneforskjellen, dvs. differansen mellom renen på norske kroner og renen på den valua som kronen er knye mo, kompenseres for risikoen for en devaluering. De kan innebære en høy rene som skader landes økonomi. Hvis senralbanken må gi opp kursmåle eer å ha forea sore kjøp av valua, vil de kunne innebære sore ap for senralbanken, se boks 142. I eerid har derfor en del land med valuakursmål valg å gjøre de på en mer fleksibel måe, såkal «fleksibel faskurs», slik Norge hadde fra 1992 il Selv om måle var å holde kronen sabil mo valuaene i EU-område, var kronekursen formel se flyende, slik a Norges Bank ikke inervenere for å holde kronekursen nær e besem nivå. I perioder der eerspørselen eer kroner fal, heve Norges Bank renen slik a de ble mer lønnsom å plassere penger i kroner, for på den måen å øke eerspørselen eer kroner. Derimo var Norges Bank mer forsikig med å inervenere for å forsvare kronen, for å unngå spekulasjonsbølger som omal i boks Hvis e slik regime er roverdig, vil de il en viss grad være «selvsabiliserende». Hvis kronen blir svak og akører i markede ror a Norges Bank vil kunne få kronen ilbake igjen il de beseme nivåe, vil de lønne seg for dem å kjøpe kroner selv for dermed å jene på kurssigningen. I så fall vil kronekjøpe bidra il å syrke kronen ilbake mo måle, de vil si bidra il å sabilisere kronekursen. En spesiell ype fas valuakurs er en valuaunion, slik landene i eurosonen har valg. Her har valge av felles valua medfør a en ikke kan ha valuakursbevegelser mellom pengeenheene 7

8 i de ulike eurolandene. Siden man bruker samme valua, vil renenivåe være de samme på sikre inveseringer i alle landene i valuaunionen, og dee renenivåe blir fassa av en felles senralbank for hele unionen. Boks 14.2 SPEKULASJON MOT FASTKURSREGIMER Høsen 1992 var de sadig spekulasjon om en svensk devaluering som følge av de krafige ilbakeslage i svensk økonomi. Andre europeiske land, som Finland, Sorbriannia, Ialia og Spania, ble vunge av spekulasjonsbølger il å devaluere i sepember samme år, og også svensk økonomi var i en vanskelig siuasjon. Den svenske regjeringen var imidlerid fas besem på ikke å devaluere. Likevel rodde markede a en devaluering kunne innreffe. For å jene penger dersom kronen ble devaluer, var de mange bedrifer og finansinsiusjoner som veksle om svenske kroner il uenlandsk valua. I illegg var de mange som låne svenske kroner for dereer å veksle dem om. En slik spekulasjon var svær lie risikofyl for spekulanene. Dersom kronen ikke ble devaluer, kunne de bare kjøpe kroner ilbake og beale låne si. Tape ville bli minimal, bare li rener og vekslingsgebyr (ransaksjonskosnader). Men hvis kronen ble devaluer, ville gevinsen bli svær sor. Hvis kronen ble devaluer med 10 prosen mo yske mark, ville en invesor som hadde lån 100 millioner svenske kroner og solg beløpe mo yske mark, kunne kjøpe 110 millioner svenske kroner ilbake eer devalueringen, og dermed jene 10 millioner, minus ransaksjonskosnader. Fordi risikoen var så lien og den mulige gevinsen så sor, ble de spekuler for svær sore beløp, som den svenske Riksbanken var nød il å kjøpe dersom den ville forsvare faskursen. For å gjøre de dyrere å låne penger il spekulasjon heve Riksbanken dagslånsrenen il skyhøye 500 prosen på årsbasis. Riksbanken ville med dee vise a den var fas besem på å forsvare kronekursen. Men virkningen i markede ble den mosae. E så høy renenivå kunne rekke renenivåe for vanlige bedrifer og husholdninger opp il høyere nivåer enn de kunne åle, noe som ville føre il sore gjeldsproblemer og mange konkurser. Markede rodde derfor ikke a Riksbanken ville gjena en slik reneheving. Og da en ny spekulasjonsbølge kom i miden av november, måe Riksbanken gi opp forsvare av kronen. Kronen svekke seg da i verdi med ca. 10 prosen, noe som innebar a Riksbanken ape flere milliarder svenske kroner på sine inervensjoner. 8

9 Virkninger av endringer i valuakursen En endring i valuakursen vil påvirke økonomien på en rekke måer. For å være konkre kan vi se på en appresiering, de vil si en syrking av kronen. En gruppe som blir direke ramme, er norske eksporbedrifer. Eksporprisene er gjerne sa i uenlandsk valua, og når kronen appresierer, vil bedrifene derfor få lavere pris for sine produker mål i norske kroner. Dermed faller lønnsomheen i eksporbedrifene. Selv om bedrifene gjerne har sikre valuainnekene 1-3 år fremover, og dermed ikke aper på kor sik, vil en mer langvarig appresiering vil gi lavere lønnsomhe i eksporbedrifer. Produksjonen i Norge vil bli dyrere sammenligne med produksjonen i ulande, og sysselseing og inveseringer i Norge vil reduseres. De vil igjen ha en negaiv virkning på resen av økonomien. For norske husholdninger og bedrifer som har lån penger i uenlandsk valua, vil en appresiering av kronen være gunsig, fordi den uenlandske gjelden blir mindre mål i norske kroner. (Derimo vil slike lånakere kunne ape sor dersom kronen depresieres.) Appresiering av kronen vil også føre il a imporen fra ulande blir billigere fordi en nå må beale færre kroner for å komme opp i de valuabeløpe som selgerne krever. En genser il 100 euro vil falle i pris fra 800 il 750 kroner dersom kronen syrkes fra 8,00 il 7,50 kroner for én euro. Norske bedrifer og husholdninger vil dermed kjøpe mer uenlandske produker slik a imporen øker. Når uenlandske produker blir billigere, samidig som man kjøper flere av dem, blir oalvirkningen på imporen mål i kroner uviss. Men siden eksporen reduseres, anar man vanligvis a handelsbalansen (neoeksporen) svekkes. Når imporen blir billigere, beyr de a inflasjonen også blir lavere enn den ellers ville vær, siden imporere varer ugjør en vikig del av konsumprisindeksen. Lavere inflasjon vil vanligvis føre il a senralbanken seer lavere rene for å få inflasjonen opp mo inflasjonsmåle. Lavere rene vil simulere økonomien gjennom å gjøre de billigere å låne, slik a forbruk og inveseringer øker. Lavere inflasjon kan også føre il a lønnsveksen reduseres fordi arbeidsakerne renger mindre lønnsøkning for å oppreholde kjøpekrafen når inflasjonen er lavere. På lengre sik vil lavere lønns- og prisveks i sor grad oppveie virkningen av appresieringen. Boks 14.3 Hvor sor er effeken av en endring i valuakursen? Virkningene av endringer i valuakursen er bli gjensand for omfaende forskning, og noe av dee oppsummeres i World Economic Oulook 2015 fra De inernasjonale pengefonde (IMF, 2015). I en analyse av årlige daa for 60 land i perioden 1980/89 il 2014 finner IMF a en reell depresiering av valuakursen på 10 prosen, i gjennomsni fører il en økning i imporprisene på 6 prosen, og en reduksjon i eksporprisene mål i uenlandsk valua på 5,5 prosen. Dee fører igjen il en reduksjon i imporen mål i fase priser på drøy 1,5 prosen, mens eksporen øker med drøy 1,5 prosen mål i fase priser. Handelsbalansen syrkes i gjennomsni med 1,5 prosen av BNP. De er imidlerid sor variasjon i resulaene mellom ulike land, noe som rolig både skyldes forskjeller mellom landene og usikkerhe i meoden. 9

10 Valuakursendringer og drifsbalansen Land med flyende valuakurs opplever ofe beydelige endringer i valuakursen, som illusrer i figur Slike sore svingninger i valuakursen er gjerne sørre enn de en kan forklare med ilsvarende endringer i såkal fundamenale forhold i økonomien, de vil si økonomiske variabler som drifsbalansen, reneforskjeller eller avkasningen på inveseringer, som vi har sag påvirker eerspørselen eer og ilbude av en valua. En årsak il slike serke svingninger i valuakursen er a forvenningene il endringer i valuakursen er selvforserkende. Hvis akørene i valuamarkede ser a for eksempel kronen syrker seg, vil mange ro a dee er e egn på a den vil forsee å syrke seg. Dermed vil de kjøpe kroner for å jene på kurssigningen. Øk kjøp av kroner vil så gjøre a kronen syrker seg yerligere. Er de e sor problem a valuakursene svinger så mye? Vanligvis ikke. Én årsak il dee er a bedrifene vanligvis har sikre seg mo korsikige ap ved å sikre fremidige valuainneker og ugifer i erminmarkede. En annen årsak er a bedrifene ve a endringene i valuakursen ofe er midleridige, slik a de er forsikige med å endre vikige sørrelser som sysselseingen og produksjonen før de ser a endringen i valuakursen blir mer langvarig. Dermed har ofe selv sore svingninger i valuakursene mye mindre virkning på økonomien enn de en skulle ro i ugangspunke. En redje årsak il a valuakursendringer vanligvis ikke skaper problemer, er a endringer i mange ilfeller skjer i rikig rening, ved a valuaen gjerne svekkes hvis økonomien rammes av e negaiv sjokk. Uviklingen i effekiv kronekurs, pundkurs og eurokurs fra 2005 il ugangen av 2014, vis i figur 14.2, kan illusrere dee. Vi ser a pundkursen svekke seg med mer enn 25 prosen fra sommeren 2007 il vineren 2009, i råd med den svekkelsen av briisk økonomien under uroen i finansmarkedene som eer hver uvikle seg il en alvorlig krise. Svakere pund var gunsig for Sorbriannia, fordi de innebar bedre konkurranseevne som simulere eksporen, og som i noen grad movirke nedgangskonjunkuren. Tilsvarende ser vi a eurokursen svekke seg beydelig fra 2009 il 2012, samidig som sasgjeldskrisen i flere euroland føre il sore bekymringer for de økonomiske usikene i euroområde. I markede rodde man a inveseringer i euroområde ville gi dårlig avkasning, og a Den europeiske senralbanken ville holde renen lav i flere år framover. Dee føre il lavere eerspørsel eer euro slik a eurokursen fal. For Norges del har den beydelige svekkelsen av kronen gjennom 2013 og 2014 sammenheng med e krafig fall i oljeprisen og a Norge har høy kosnadsnivå, og svekkelsen av kronen har da vær gunsig for å bedre konkurranseevnen. 10

11 Figur 14.2 Effekiv kurs på norske kroner, briiske pund og euro, med handelsveker. Høyere verdi beyr serkere krone/pund/euro. Effekiv valuakurs beyr valuakursen mo en «kurv» av andre valuaer, der veken for hver valua gjerne besemmes av omfange av ekspor og/eller impor mellom landene = 100. Kilde OECD Economic Oulook Endringer i valuakursen kan også bidra il å dempe sore over- eller underskudd på drifsbalansen. Som nevn over fører underskudd på drifsbalansen normal il mindre eerspørsel eer landes valua, slik a denne depresieres, dvs. svekkes. Svakere valua fører il a landes produker blir billigere sammenligne med produker fra andre land. Dermed øker eksporen, og imporen synker, de vil si a drifsbalansen bedres. Vi ser dermed a e underskudd på drifsbalansen fører il en depresiering av landes valua, noe som igjen bidrar il a underskudde blir mindre. Tilsvarende vil e overskudd på drifsbalansen normal føre il en appresiering av landes valua, som bidrar il a overskudde blir mindre. Men en ser også noen ilfeller der sore endringer i valuakursen kan være desabiliserende for lande, for eksempel ved Asia-krisen i 1997, da flere asiaiske land ble vunge il å oppgi sin fase valuakurs eer omfaende valuaspekulasjon. Sveis og Japan er eksempler på land som i perioder har sli med svær serk valua, som har bidra il svak konkurranseevne og lav eksporeerspørsel. 11

12 Valg av pengepoliisk regime fas eller flyende kurs? Sverige og Sorbriannia er medlemmer av EU, men de har valg å ha flyende valuakurs med inflasjonsmål isedenfor å bli medlem av den moneære unionen i EU og dermed a i bruk euro. Før gjeldskrisen i eurolandene var de også mange som mene a Norge burde knye seg il eurosamarbeide for å unngå sore svingninger i kronens verdi mo euro. Hva er bes, flyende valuakurs eller fas kurs, slik delakelse i en pengeunion med euro er? Noen økonomer omaler dee valge som «he open-economy rilemma». Tre forhold som e land gjerne vil oppnå, er frie kapialbevegelser, fas valuakurs og konroll på innenlandsk renenivå. Men de er bare mulig å oppnå o av disse samidig. Dersom inernasjonale kapialbevegelser er ilnærme frie, må lande velge mellom fas valuakurs eller flyende kurs som gir konroll på de innenlandske renenivåe. La oss se på de vikigse konsekvensene av dee valge. Handel og svingninger i valuakursen Fas valuakurs er fordelakig for inernasjonal handel med de landene som ens ege land har fas valuakurs mo, fordi de fjerner usikkerhe og svingninger knye il valuakursen. Fordelen er særlig sor dersom man har felles valua, fordi de innebærer a man sparer kosnader knye il å veksle valua, samidig som de blir leere å sammenligne priser. Erfaringene fra eurosamarbeide viser a den felles valuaen har bidra il øk handel innen eurosonen, og øke direke inveseringer fra land uenfor eurosonen, se Flam m.fl. (2009). Ved flyende valuakursen kan valuakursrisikoen i sor grad fjernes på kor sik gjennom handel på erminmarkede. En norsk eksporør som inngår en konrak som gir en viss euroinnek om 6 måneder, kan selge dee eurobeløpe på ermin, og dermed fjerne usikkerheen knye il endringer i valuakursen. Derimo er erminmarkede il lien nye dersom kronen skulle syrke seg krafig mo euroen på mer langvarig basis. De ville være e problem for norsk økonomi, og fas valuakurs mo euroen ville reduser risikoen for dee. Om svingninger i valuakursen er en fordel eller ulempe, avhenger i sor grad av hva som er årsakene il svingningene. Mange sudier, som Rigobon (2008), viser a valuakursen kan variere mye av ukjene årsaker som ikke henger sammen med den fundamenale økonomiske uviklingen i lande. Slik variasjon i valuakursen har rolig negaiv effek på økonomien. Svingningene kan også være e problem hvis de blir for serke, som for eksempel hvis høy oljepris og gode ider i norsk økonomi fører il a kronekursen syrker seg så mye a de fører il alvorlige konsekvenser for indusrien og annen konkurranseusa virksomhe. På lengre sik ser valuakursen likevel u il i sørre grad å ilpasse seg il fundamenale årsaker, slik a fleksibel valuakurs kan være gunsig. Med en flyende valuakurs er de leere å jusere kosnadsnivåe i eerid, hvis de er bli al for høy. Som nevn over har svekkelsen av kronekursen gjennom 2013 og 2014 bidra il å redusere kosnadsnivåe i Norge i forhold il ulande og dermed bedre vår konkurranseevne, noe som er mege fordelakig når oljeprisen har fal så krafig. Hvis Norge hadde vær medlem av eurosonen ville de vær 12

13 vanskelig, fordi de ville kreve a lønns- og prisveksen var klar lavere i Norge enn ellers i eurosonen. I euroområde ser vi hvordan de sydeuropeiske kriselandene som Hellas, Porugal og Spania slier med e al for høy kosnadsnivå, som er vanskelig å redusere uen å ha en valuakurs som kan depresieres. De høye kosnadsnivåe forserker de negaive virkningene av gjeldsproblemer og høy arbeidsledighe. Renenivå og konjunkursyring Flyende valuakurs og inflasjonsmål innebærer en beydelig fordel ved a senralbanken kan bruke innenlandsk renenivå for å movirke konjunkursvingninger. Når samle eerspørsel øker i en oppgangskonjunkur, vil senralbanken heve renen, noe som vil bidra il å sabilisere økonomien. Med fas valuakurs ville som nevn renenivåe bli besem av renenivåe i ankerlande som valuaen er knye mo, og i en valuaunion blir renenivåe besem felles for hele unionen. Hvor vikig dee momene er, avhenger av hvor mye renen ved fas valuakurs ville avvike fra den rene man ville sa ved inflasjonsmål, og hvilke konsekvenser e slik avvik i renen ville ha. Danmark har svær mye samhandel med eurolandene, og konjunkursiuasjonen i Danmark vil ofe sammenfalle med konjunkursiuasjonen i Euroområde. Derfor vil den renen som Den europeiske senralbanken seer ofe være egne også for Danmark. For Norge innebærer rolig oljevirksomheen a vi ofe vil være i en annen konjunkursiuasjon enn euroområde, og i slike perioder ville euromedlemskap gi oss e lie egne renenivå. For euroområde har de bli hevde a landene over id ville bli mer like, og a e felles renenivå derfor ikke ville bli noe beydelig problem. Erfaringene i forkan av finanskrisen i yder likevel på a de felles renenivåe bidro il de alvorlige vanskene flere av landene har komme i. Irland er en god illusrasjon av dee. Den serke veksen i irsk økonomi fram il 2006/07 føre il sadig lavere arbeidsledighe, slik a lønns- og prisveksen øke. For å forhindre a veksen ble for serk, burde renenivåe i Irland ha øk krafig. Men Den europeiske senralbanken heve ikke renen, fordi andre deler av eurosonen, som Tyskland, hadde mye lavere økonomisk veks. Tver om ble probleme forverre, ved a den høyere lønns- og prisveksen i Irland innebar lavere realrene, slik a de reel se ble billigere å låne, noe som forserke låneeerspørselen i Irland. Dee er den såkale Walers-effeken, om a i en pengeunion, eller ved fas valuakurs, vil en eerspørselsdreve oppgang i økonomien få en selvforserkende effek ved a øk inflasjon gir øke inflasjonsforvenninger og dermed lavere forvene realrene. Effeken har få navn eer Sir Alan Walers, som var økonomisk rådgiver for Margareh Thacher, briiske sasminiser på 1980-alle. De lave lånekosnadene i Irland var med på å simulere den mege krafige veksen i økonomien, og bidro dermed il den boligboblen som sprakk med mege alvorlige negaive konsekvenser i sammenheng med finanskrisen i

14 Finanspoliikk Siden fas valuakurs innebærer a pengepoliikken ikke kan brukes i konjunkursyringen, blir de sørre behov for a finanspoliikken bidrar il å sabilisere økonomien. I euroområde har man e regelverk knye il Sabiliespaken som skal forhindre a landene låner for mye, og dermed sikre a de fører en ansvarlig finanspoliikk. Før finanskrisen i kriisere mange observaører Sabiliespaken for å innebære for sramme krav, med e ak for offenlig gjeld på 60 prosen av BNP, og e ak for underskudde på sasbudsjee på 3 prosen av BNP. I eerid har erfaringene vis a hovedprobleme med paken var a den ikke sørge for a landene spare nok i høykonjunkuren før krisen. Da finanskrisen føre il nedgang i økonomien og krafig reduksjon i skaeinnekene, var de mange land som fikk sore underskudd på sasbudsjee, noe som gjorde de vanskeligere å føre en ekspansiv finanspoliikk for å movirke nedgangen i økonomien. Eer krisen har eurolandene har forserke kravene i Sabiliespaken på flere områder, for å forhindre a en ny gjeldskrise skal kunne innreffe. De srengere kravene innebærer samidig en srammere finanspoliikk i en overgangsperiode, noe som kan forlenge den allerede langvarige lavkonjunkuren i sore deler av Europa. Som drøfe i kapiel 13, er medlemsland i en pengeunion poensiel mege sårbare for risikoen for en sasgjeldskrise. 14

15 Realvaluakurs Realvaluakursen er prisnivåe i e land i forhold il prisnivåe i andre land, mål i felles valua. De beyr med andre ord a de nominelle valuakursene juseres for forskjeller i prisnivå mellom land. Vi bruker den greske boksaven ε (epsilon) om realvaluakursen, som er gi ved (14.1) ε = EP F /P, der P F er prisnivåe i ulande, og P er prisnivåe i Norge. Realvaluakursen viser dermed prisen på en handlekurv med brød, melk, klær, osv i ulande, sammenligne på prisen på den samme handlekurven i Norge. Dersom ε er sørre enn 1, så beyr de a de er dyrere å kjøpe denne handlekurven i ulande enn å kjøpe den samme handlekurven i Norge. Realvaluakursen endres dersom den nominelle valuakursen endres, eller hvis inflasjonen i Norge er høyere eller lavere enn inflasjonen i ulande, slik a de relaive prisnivåe P F /P endres. En nyig ilnærming, som semmer god for små endringer, er som følger: (14.2) E F P P E F P P Med ord: Relaiv endring i realvaluakursen ( ε/ε) = relaiv endring i valuakursen ( E/E) + uenlandsk inflasjon ( P F / P F ) inflasjon i Norge ( P/P) Vi ser a en økning i realvaluakursen, ε, som vi omaler som en reell depresiering, kan skje gjennom en nominell depresiering, dvs. a E øker slik a kronen svekkes, eller ved a inflasjonen i ulande er høyere enn i Norge slik a prisforholde P F /P siger. Tilsvarende innebærer en reell appresiering, ε reduseres, a de blir relaiv se billigere å kjøpe produker i ulande, mål i felles valua. En reell appresiering kan skje gjennom nominell appresiering (E reduseres) eller ved a inflasjonen er lavere i ulande enn i Norge, slik a P F / P reduseres. Realvaluakursen kan måles på ulike måer, avhengig av hvilke varer og jeneser man er ineresser i. E vanlig mål er å sammenligne prisnivåe på varer og jeneser il konsum i husholdningene. I følge Eurosa lå dee prisnivåe 48 prosen høyere i Norge enn gjennomsnie i EU-landene i 2014, se figur De er imidlerid sor variasjon mellom ulike produkgrupper. Mens prisen på alkoholholdige drikkevarer og obakk er nesen o og en halv gang så høy i Norge, er elekrisie, fyringsoljer og anne brensel noe billigere i Norge enn gjennomsnie i EU-landene. 15

16 Figur 14.3 Prisnivå i Norge for uvalge produkgrupper, 2014 hp:// De økonomiske magasine The Economis bruker en Big Mac indeks, som sammenligner prisen på Big Mac i verdens land, mål i felles valua. I juli 2015 var Sveis de dyrese lande, med mer enn 40 prosen høyere prisnivå enn USA, og Norge på nummer o, med mer enn 18 prosen høyere prisnivå enn USA. I følge Big Mac indeksen ville prisnivåe i Norge vær lik med prisnivåe i USA dersom dollarkursen var 9,60 mo kroner. Men for bedrifer og invesorer som vurderer om hele eller deler av en virksomhe skal flyes il e anne land, er konsumpriser eller prisen på Big Mac mindre relevane. For mange produksjonsbedrifer er de vikig hvor mye de koser å bruke arbeidskraf i ulike land. Den kosnadsmessige konkurranseevnen blir gjerne mål ved imelønnskosnader i felles valua. Denne sørrelsen er vikig for hvor er billigs å produsere indusriproduker, og mange norske virksomheer har flye produksjon il land med mye lavere lønnskosnader. 16

17 Figur 14.4 viser uviklingen i lønnskosnadene i næringslive sammenligne med gjennomsnilige lønnskosnader hos handelsparnerne fra 1995 il Lønnskosnadene er mål ved en indeks som er sa lik 100 i 1995, slik a figuren ikke kan brukes il å si a kosnadene er høyere i Norge, bare a de har øke mer i Norge enn hos handelsparnerne. Fram il 2014 vokse norske imelønnskosnader serkere mål i felles valua, fordi den norske kronen i gjennomsni syrke seg over denne perioden. Kronen svekke seg beydelig gjennom 2014, noe som føre il en beydelig reduksjon i relaive lønnskosnader. De siplede kurvene viser Norges Banks anslag for i 2015, gi i Pengepoliisk rappor i sepember Figur 14.4 Lønnskosnader relaiv il handelsparnerne. Indeks, 1995 = 100. Timelønnskosnader i indusrien, anslag for 2015 marker med siple kurve. Kilde: Pengepoliisk rappor 3/2015, Norges Bank. Også ved sammenligning av verdiskaping eller levesandard mellom land må en korrigere for forskjeller i prisnivå. Dee gjøres ved å regne u prisindekser som viser hvor mye de samme varer og jeneser koser i ulike land, mål i felles valua (kjøpekrafsparieer, eller Purchasing Power Pariy, PPP), og så omregne BNP i de ulike land ved å bruke disse kjøpekrafsparieene. De er flere ulike inernasjonale organisasjoner som publiserer kjøpekrafberegninger, bl.a. Eurosa, OECD og Verdensbanken. Selv om organisasjonene i all hovedsak bruker de samme grunnlagsdaaene, kan de bli noen forskjeller i de publisere allene på grunn av forskjeller i beregningsmeoder, blan anne for den årlig oppdaeringen. De mes omfaende sudiene skjer gjennom Inernaional Comparison Program (ICP), som er e inernasjonal saisikksamarbeid gjennom Verdensbanken som karlegger prisnivåe i delakerlandene. I 2014 publisere Verdensbanken all baser på en sammenligning i 2011, og den forrige sammenligningen i ICP var i

18 Boks 14.3 Kjøpekrafskorrigering (Purchasing power pariy, PPP) Dersom man skal sammenligne nasjonalregnskapsall mellom ulike land, f.eks. BNP per innbygger, må man a hensyn il a allene er mål i ulik valua, og a prisnivåene varierer beydelig mellom land. Hvis prisnivåe var de samme, kunne man bare regne om med den valuakurs som gjelder i markede. F.eks. var gjennomsnilig dollarkurs for norske kroner i 5,60 i 2011, dvs. a de kose 5,60 kr å kjøpe en dollar. Ved å dele BNP per innbygger i Norge i norske kroner på 5,60, ville man dermed få BNP per innbygger mål i dollar. Men prisnivåe er som sag ikke de samme, som illusrer i figur I følge ICP var prisnivåe i Norge 60 prosen høyere enn i USA i Den kjøpekrafskorrigere dollarkursen, som ofe omales som PPP, var dermed 5,60 1,60 = 8,96 9, dvs. 9 kroner. De beyr a i 2011 ville man renge 900 kroner i Norge for å kunne kjøpe like mye som de man kunne kjøpe for 100 dollar i USA. For å sammenligne BNP per innbygger i Norge og USA i 2011, måe man derfor dele de norske BNP alle på 9, hvis man også skulle a hensyn il forskjeller i prisnivå. Sammenligning av prisnivå mellom ulike land innebærer sore meodiske ufordringer, og ufordringene er sørre, jo mer ulike landene er. E hovedproblem er a man kjøper ulike produker i ulike land. F.eks. vil man i faige land ofe kjøpe produker av lavere kvalie enn i rike land. Hvis man sammenligner priser uen å a hensyn il forskjellen i kvalie, vil prisnivåe i faige land fremså som mye lavere enn de egenlig er. Hvis man derimo sammenligner prisen på ideniske produker, som merkevarer som en besem ype Nike joggesko eller Iphone, blir probleme de mosae, fordi slike produker ofe er relaiv se høy prise i faige land. E anne vikig problem er a forbruksandelene er forskjellige. I faige land bruker man en sor del av inneken på ma, og ma er relaiv se billig i faige land. Dersom man skulle sammenligne prisnivåe i Norge og India baser på forbruksmønsere i India, ville ma få sor vek, og Norge ville fremså som e mege dyr land. I rike land bruker man mer av inneken på mer spesialisere produker, som er relaiv se dyr i faige land. Hvis man derfor skulle sammenligne prisnivåe i Norge og India baser på forbruksmønsere i Norge, ville prisforskjellen mellom Norge og India fremså som mye mindre. For å få en mes mulig nøyral sammenligning bruker man meoder som innebærer en slags gjennomsnilig forbruksandel mellom landene. For jeneser som ikke omsees på markede, finnes de heller ingen salgspriser som kan sammenlignes mellom land. Eurosa og OECD bruker derfor lønnskosnader for ansae i offenlig sekor som en ilnærming il «prisen» på helsejeneser og kollekive jeneser som polii, resvesen, forsvar og forvalning. For udanningsjeneser bruker man ugif per elev eller suden som pris. 18

19 Realvaluakurs og kjøpekrafsparie Vi har se a valuakursene kan svinge krafig i løpe av kor id, men a de i mange ilfeller også beveger seg i «rikig rening», i den forsand a valuakursendringene demper virkningen av sjokk som økonomien er bli usa for. De gjør de naurlig å spørre om de finnes noe likeveksnivå for valuakursen, som den beveger seg mo? Kjøpekrafsparieseorien (Absolue PPP) er en slik eori for valuakurser, som sier a valuakursene skal ilpasse seg slik a prisnivåe er de samme i alle land, mål i felles valua. Tanken er a hvis prisnivåe er høyere i Norge enn i Sverige, vil noen jene penger på å kjøpe billige varer i Sverige og selge dem dyrere i Norge, noe som vil drive prisnivåe ned i Norge. Men som vi har se, semmer ikke denne eorien om a prisnivåe skal være de samme i alle land. Generel er prisnivåe gjennomgående beydelig høyere i land med høy BNP per innbygger, som vis i figur 14.5, som viser sammenhengen mellom BNP per innbygger i kjøpekrafskorrigere all (PPP), baser på ICP, og prisnivå for uvalge land. I boks 14.4 ser vi mer på årsaken il a de ser slik. Figur Høyere prisnivå i rike land I Indeks. USA=100 Prisnivå Brasil Sør-Afrika Polen Kina Russland India. Kilde: Inernaional Comparison Program ICP. Sveis Danmark Sverige Nederland Tyskland USA Norge BNP per innbygger, PPP

20 Relaive kjøpekrafsparieseori (relaive PPP) er en varian av kjøpekrafsparieseorien som sier a prisforskjeller mellom land, mål i felles valua, vil variere rund likeveksnivå besem av underliggende økonomiske forhold. Hvis f.eks. prisnivåe i Norge er 30 prosen høyere enn i Sverige, mens likeveksnivåe er 20 prosen høyere, sier relaiv kjøpekrafsparieseori a den norske kronen eer hver vil svekke seg mo den svenske, slik a prisforskjellen nærmer seg si likeveksnivå. Relaiv kjøpekrafsparieseori ser u il å semme rimelig bra empirisk, i den forsand a sore svingninger i realvaluakursen gjerne blir delvis reverser eer noe id. Men samidig er eorien yers mangelfull, ved a den ikke sier noe om hva likeveksnivåe skal være. En annen ilnærming er å definere hvilke krierier en likeveksrealvaluakurs bør oppfylle. Fundamenal likeveksrealvaluakurs (Fundamenal equilibrium exchange rae) kan defineres som den realvaluakursen som er konsisen med både inern og eksern balanse i økonomien. Inern balanse innebærer a BNP er lik poensiel BNP, mens eksern balanse innebærer a drifsbalansen overfor ulande er i rimelig balanse over id. Hensiken med å sille krav om både inern og eksern balanse er som følger: E land med høy kosnadsnivå og dermed dårlig konkurranseevne vil normal ha underskudd på drifsbalansen overfor ulande, fordi eksporen er for dyr, samidig som lande vil ha høy impor fordi uenlandske produker er billige. Men hvis lande srammer krafig inn på innenlandsk eerspørsel slik a imporen reduseres, kan drifsregnskape overfor ulande likevel komme i balanse, dvs. nær null. Den lave eerspørselen vil føre il a BNP blir mindre enn poensiel BNP, slik a lande ikke har inern balanse. Hvis lande har en god nok konkurranseevne, dvs. e passende nivå på realvaluakursen, kan lande oppnå rimelig balanse i drifsregnskape, selv om lande har høy nok eerspørsel il a BNP er lik poensiel BNP. Dermed er lande både i inern og eksern balanse, og realvaluakursen er lik den fundamenale likeveksrealvaluakursen. Vil den fakiske valuakursen nærme seg den fundamenale likeveksrealvaluakursen? De er økonomiske mekanismer som rekker i den rening. Hvis e land har for serk realvaluakurs, dvs. a kosnadsnivåe er for høy, vil lande gjerne ha lav ekspor og høy arbeidsledighe. Under e inflasjonsmål vil senralbanken see ned renen, som vil bidra il a valuaen svekkes, slik a den nærmer seg likeveksrealvaluakursen. 20

21 Boks 14.4 Hvorfor er de dyr i rike land? Vi ve alle a de er dyr i Norge. Dersom vi drar il andre land, får vi kjøp mer for pengene våre enn i Norge. Også i andre rike land er de gjerne dyrere enn i faige land. Økonomer omaler dee gjerne som Balassa-Samuelson-effeken, eer de o økonomene som lansere eorien i 1964, og her skal vi forklare denne effeken med ugangspunk i Norges siuasjon. I Norge er de svær høy produkiviesnivå i den delen økonomien som konkurrerer med bedrifer i andre land, som meseparen av indusrien, oljeproduksjon, skipsfar, mv, og som gjerne kalles konkurranseusa sekor. En vikig grunn il dee er a vi har moderne maskiner, effekiv organisering og avanser eknologi. Dermed kan en arbeidsaker produsere mye, de vil si a produkivieen er høy. Vel så vikig er de a sore deler av vår eksporsekor drar fordel av verdifulle naurressurser, særlig knye il energi som olje, gass og vannkraf. Som vi så i kapiel 2, er verdiskapingen per arbeidsaker, dvs. produkivieen, særlig høy i oljeproduksjonen, fordi man der kan unye en verdifull naurressurs. De sore eksporinnekene driver opp kursen på norske kroner se i forhold il andre valuaer. En serk kronekurs beyr a de blir billig for oss når vi drar il ulande, fordi e relaiv lav kronebeløp er ilsrekkelig il å kjøpe mange varer i andre land. Dersom produkiviesnivåe i Norge var like høy i alle næringer, ville de ikke vær spesiel dyr i Norge. Da ville de høye produkiviesnivåe før il a alle varer var billige her også. Men slik er de ikke. Fordelene med moderne maskiner og avanser eknologi er ikke like sore i all virksomhe. For eksempel klipper frisører omren på samme måe verden over. Om produkiviesnivåe i Norge i gjennomsni er i ganger høyere enn i e faig land, så beyr ikke de a norske frisører klipper på en iendedel av iden il frisøren i de faige lande. Like full må frisøren i Norge få en lønn som avspeiler de høye produkiviesnivåe ellers i lande. Lønningene il frisører i Norge må være på nivå med lønningene il ilsvarende arbeidskraf ellers i lande, ellers er de ingen som ville bli frisør i Norge. Dee beyr a hårklipp må bli dyr i Norge. Også i andre deler av økonomien som ikke har uenlandske konkurrener, som resauraner, sykehjem, skoler mv, som gjerne kalles skjerme sekor, er de mindre mulighe for øk produkivie knye il bruk av moderne maskiner og eknologi. Dermed vil også disse jenesene bli dyre i Norge på grunn av de høye lønnsnivåe. De er alså dyr i Norge fordi høy produkivie i norsk konkurranseusa sekor, i sor grad på grunn av olje- og gassinneker, driver opp kronekursen, samidig som produkiviesnivåe i skjermede næringer i Norge, som frisørvirksomhe, ikke er ilsvarende mye høyere enn i andre land, slik a prisene blir høye her. Også i andre rike land fører de høye produkiviesnivåe i konkurranseusa sekor il a valuakursen appresierer sammenligne med faige land, slik a prisnivåe blir høyere enn i de faige landene. Men siden de er få andre rike land med en like produkiv konkurranseusa sekor som vi har, i sor grad på grunn av oljen, er prisnivåe enda høyere i Norge. 21

22 Hva har du lær? Valua er penger fra e anne land. Valuakursen, med symbol E, er prisen på valua, mål i vår pengeenhe. Kronekursen, 1/E, er prisen på norske kroner mål i valua. Appresiering beyr a kronekursen siger, dvs. a kronen syrkes. Depresiering beyr a kronekursen synker, dvs. a E siger. Flyende valuakurs innebærer a valuakursen besemmes av ilbud og eerspørsel i valuamarkede. Senralbanken vil da normal ikke inervenere, dvs. kjøpe eller selge kroner mo valua, for å påvirke kursen, og den vil heller ikke bruke renen for å oppnå en besem valuakurs. De flese land med flyende valuakurs har e inflasjonsmål for pengepoliikken, slik som Norge. Fas valuakurs innebærer a senralbanken i vår ilfelle Norges Bank annonserer hva kursen for norske kroner skal være, mål mo en valg ankervalua. Ved fas valuakurs må senralbanken være villig il å inervenere i valuamarkede, for å sikre a valuakursen er lik de annonsere måle. En endring i en fas valuakurs slik a kronen blir svakere, kalles devaluering. Hvis kronen blir serkere, kalles de revaluering. Eerspørsel eer og ilbud av valua er gjerne knye il ekspor eller impor, il inveseringer eller lån i andre land, eller il valuaspekulasjon. Øk eerspørsel eer kroner fører il serkere kronekurs, på samme måe som a øk eerspørsel vanligvis fører il øk pris på en vare. Øk eerspørsel eer kroner kan bl.a. skyldes øk norsk ekspor, øk rene i Norge eller a ulendingene ønsker å invesere mer i Norge. En endring i valuakursen har omfaende virkninger på norsk økonomi. Dersom kronen depresieres, vil norske produker bli billigere for uenlandske kjøpere, mens uenlandske produker blir dyrere for oss. De fører vanligvis il a eksporen øker og imporen avar. Øk ekspor gir øk lønnsomhe i eksporbedrifene, mens høyere priser på imporen fører il a inflasjonen øker. Tilsvarende vil en appresiering av kronen vanligvis føre il lavere ekspor, høyere impor, lavere lønnsomhe i eksporbedrifene og lavere inflasjon. Virkningen på inflasjonen vil eer hver redusere effeken av en endring i valuakursen. Valuakurssikring innebærer a en bedrif kjøper eller selger valua på ermin i samme omfang som de valuainnekene eller valuaugifene bedrifen har. Dermed vil bedrifen verken vinne eller ape dersom valuakursen endres. I e regime med en roverdig fas valuakurs må innenlandsk renenivå være lik renenivåe på den valua som landes valua er knye mo. Dermed miser senralbanken muligheen il å syre de innenlandske renenivåe. Hvis markede ror de er en risiko for en devaluering, må innenlandsk renenivå så mye høyere a de kan kompensere for risikoen for en devaluering. I e regime med flyende valuakurs, som e inflasjonsmål, kan senralbanken bruke innenlandsk renenivå il å påvirke økonomien. Valuakursen blir besem i valuamarkede, og senralbanken kan ikke syre valuakursen, selv om kursen påvirkes av reneseingen. Hvis senralbanken hever renen, vil de vanligvis føre il a valuaen syrkes. Hensyne il virkningen på valuakursen kan begrense reneseingen, og svingninger i valuakursen kan 22

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14 Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 4. april 2017 Pensum: Holden 14 Lave renter virker via gjeld Hele beløpet på faktura hver måned Gjeldsregister Forby aggressiv markedsføring

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON november 2017 Pensum: Holden 14

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON november 2017 Pensum: Holden 14 Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 9. november 2017 Pensum: Holden 14 Finanskrisen «The Great Moderation» Finanskrisen «The Great Moderation» Lav inflasjon Lav volatilitet

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

PENGEPOLITISK HISTORIE

PENGEPOLITISK HISTORIE PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer