Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen
|
|
- Mette Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye oljepriser? De avhenger blan anne av hvordan oljeprisen påvirker leing og ubygging av nye oljefel i land uenom OPEC. I denne arikkelen diskuerer vi resulaene fra en økonomerisk analyse der vi finner en sammenheng mellom oljeboring og oljeprisen i de flese regioner uenom OPEC, iallfall på lang sik. Responsen er spesiel serk i USA og il dels Sorbriannia. Dee kan innebære a en varig høy oljepris gir OPEC mindre markedsandeler enn de karelle ser seg jen med. Innledning Norge har de sise årene ny god av høye oljepriser, førs og frems akke være OPEC som har lykkes med å holde prisen på e høy nivå. Dee klarer de hovedsakelig ved å holde igjen sin egen produksjon, men de har også få hjelp av krigen i Irak og oppgangen i verdensøkonomien de sise halvåre. Spørsmåle er hvor lenge dee varer. For fem år siden var oljeprisen halvparen av de den er i dag. En vikig fakor i så måe er uviklingen i oljeproduksjonen uenfor OPEC. Vedvarende høy oljepris vil normal gjøre de mer arakiv å invesere i oljeleing og ubygging av nye fel. Dersom denne effeken er sor, vil presse på OPEC kunne bli så serk a prismåle juseres ned. De er derfor vikig å øke kunnskapen om hvordan produsener uenfor OPEC reagerer på endrede priser. På kor sik er de lie disse oljeprodusenene kan gjøre for å øke produksjonen, fordi de flese felene uenfor OPEC har lang leveid og produserer for full kapasie. Dessuen er de sjelden lønnsom å redusere produksjonen fra ubygde fel selv om oljeprisen skulle falle, fordi drifskosnadene er lave ved de flese felene. De som derfor beyr noe, er hvordan oljeprisen påvirker inveseringer i nye oljefel. Slike inveseringer ar som regel oppil flere år, så en effek av dee vil førs vise seg på li sik. På enda lengre sik vil også endre leeakivie gi seg uslag i endre produksjon. Guro Børnes Ringlund har ha sudenengasjemen i Gruppe for peroleum og miljøøkonomi (gurori@homail.com) Knu Einar Rosendahl er forskningsleder for Gruppe for peroleum og miljøøkonomi (knu.einar.rosendahl@ssb.no) Terje Skjerpen er forsker i Gruppe for arbeidsmarked og bedrifsaferd (erje.skjerpen@ssb.no) I denne arikkelen presenerer vi en økonomerisk analyse av hvordan oljeriggakivieen i ulike deler av verden påvirkes av oljeprisen. Oljerigger brukes både il å uvikle nye oljefel og il å lee eer olje, og riggakivieen er således en svær god indikaor for endringer i framidig oljeproduksjon. Vi suderer hvor for og hvor serk riggakivieen endres når oljeprisen endres. Selv om de eksiserer mye uformell kunnskap om sammenhengene mellom oljeboring og oljepris (se f.eks. OGJ, 2003a, og Abraham, 2000), er de gjor overraskende få lignende økonomeriske sudier som den som preseneres i denne arikkelen. De nærmese vi finner er en sudie av sammenhengen mellom gassprisen og boring eer gass i Wes Virginia (Iledare, 1995), og en sudie av sammenhengen mellom reserveøkninger og oljepris fra kjene fel i USA (Farzin, 2001). I denne arikkelen går vi i lien grad inn på de meodiske grunnlage for analysen. For spesiel ineressere henviser vi i sede il Ringlund mfl. (2004). Drivkrefer bak oljeboring En illusrasjon av hvor fleksibel oljeriggakivieen uenfor OPEC er sammenligne med oljeproduksjonen, er gi i figur 1. Her vises årlig produksjon og riggakivie i noen vikige oljeproduserende land uenfor OPEC, sammen med prisen på Nordsjøoljen Bren Blend (1995-nivå = 1). De er ydelig a mens oljeproduksjonen i sor grad følger en viss rend over id, varierer riggakivieen mye fra år il år. Dee er spesiel iøynefallende rund 1998, da oljeprisen gikk serk ned. Oljeprodusener som vurderer å lee eer olje eller uvikle nye oljefel, er selvsag svær oppa av hvordan oljeprisen vil uvikle seg i årene som kommer. * Takk il Peropol-programme i Norges forskningsråd for finansiering av arbeide med denne arikkelen. 23
2 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 Figur 1. Oljeproduksjon og oljeriggakivie i uvalge land uenom OPEC, =1 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 Brasil (rigger) Angola (rigger) 0,4 0,2 Brasil (prod.) Angola (prod.) Pris Bren Blend 0, ,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 UK+Norge (rigger) USA (rigger) 0,4 0,2 UK+Norge (prod.) USA (prod.) Pris Bren Blend 0, Kilde:BP Saisical Review of World Energy Juni 2003 og Baker Hughes Sore oljefel vil gjerne være i produksjon i oppil flere iår, og da holder de ikke a oljeprisen er høy de nærmese åre. Besluningsprosessen er dessuen langsom, ikke mins i land der salige reguleringer spiller en vikig rolle, slik som i Norge. Forvenninger om framidige oljepriser endrer seg hyppig, og de kan virke som om forvenningene i sor grad syres av nivåe på oljeprisen de sise månedene eller åre (jf. reaksjonene på oljeprisfalle i figur 1). Vi legger derfor il grunn a oljeprodusenene har adapive forvenninger i våre esimeringer. De er selvsag ikke bare oljeprisen som påvirker oljeboringen. Rammebeingelsene for oljeselskapene er av beydning, noe ikke mins den norske oljenæringen har vær oppa av i de sise. Med rammebeingelser menes her både skaemessige forhold, ilgang il ressurser og besluningsprosesser. Disse beingelsene varierer mye mellom ulike land, og kan også påvirke i hvilken grad en endring i oljeprisen endrer akiviesvolume. I USA er for eksempel oljeuvinningen mye mer privaiser og dereguler enn i andre land. Ressurssiuasjonen er naurligvis også svær vikig. Områder med sore, uuviklede fel, eller med geologiske formasjoner som ilsier sore forekomser av olje, kan være mer frisende for oljeselskapene enn modne regioner med få godbier igjen. På den annen side kan modne regioner i sørre grad ilby eksiserende infrasrukur som reduserer kosnadene ved nye prosjeker. Uvikling av hel nye områder er ofe dyr, og de kan være frisende å sie på gjerde il nødvendig infrasrukur er på plass. De er derfor ikke uen videre gi hvordan ressurssiuasjonen påvirker oljeriggakivieen. Den eknologiske uviklingen går rask, ikke mins knye il oljeboring il havs (se f.eks. OGJ, 2003b). Dee gjør de blan anne mulig å bore på sadig sørre havdyp. Tiden de ar å bore en oljebrønn går ned eersom nye eknologier uvikles. De er derfor hel klar a eknologisk uvikling påvirker oljeriggakivieen, men igjen er de vanskelig å angi på hvilken måe. Dee forserkes av a oljerigger ikke er en homogen insallasjon, men inkluderer en rekke ulike yper rigger med ulike egenskaper. På denne bakgrunn har vi valg å inkludere en sokasisk idsrend i vår empiriske analyse. Denne skal fange opp beydningen av både endringer i ressurssiuasjonen og eknologisk uvikling. Endringer i andre forhold over id, som f.eks. rammebeingelser, vil også bli fange opp av denne renden. På kor sik er kapasieen i riggmarkede gi, slik a leieprisen for oljerigger påvirkes av kapasiesunyelsen. Dee ilsier a de vil være yerligere regheer med hensyn il hvor for oljeprisendringer slår u i endre riggakivie. I analysen er vi derfor oppa av både hvor rask og hvor serk prisen påvirker oljeboringen. Siden en oljerigg alernaiv kan benyes il å bore eer gass, kan de være grunn il å ro a prisen på gass også påvirker oljeriggakivieen. Dee ble ese for USA, men vi fan ingen signifikan effek av gassprisen på oljeriggakivieen. I resen av arikkelen ser vi derfor bor fra denne poensielle effeken. Vår analyse er baser på månedlige daa fra januar 1995 (januar 1992 for USA) il juni Daa for 24
3 Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Boks: Modellsrukur Vår ugangspunk for esimeringene er følgende feiljuseringsmodell med sokasisk idsrend (se Ringlund mfl., 2004, for en nærmere begrunnelse for modellen): (1) y = p i= 1 q β y + γ x + λy + θx + κm + µ + ε. i i i= 0 i i 1 1 y angir her logarimen il oljeriggakivieen, x er gjennomsnie av logarimen il realoljeprisen over e gi anall måneder og M er en mx1 vekor av deerminisiske variable (dummy variable). Symbole angir (førse) differens, µ er den sokasisk renden og ε er e feilledd. Oljeprisen er alså glae over e viss anall måneder. Vi beraker ulike måer å definere x på, svarende il forskjellige glaingsanagelser. Baser på de saisiske resulaene velger vi u én modell for hver region for rapporering. Vi anar a y og x er ikke-sasjonære variable inegrer av 1. orden, dvs. I(1). E vikig spørsmål er om disse o variablene er koinegrere. I så fall vil den langsikige priselasisieen for oljeriggakivieen være gi ved forholde E = θ/λ. Vi baserer oss på Banerjee mfl. (1998) når de gjelder esing av koinegrasjon. For a en langsikig likevek skal eksisere, må modellen være dynamisk sabil. Dee har vi undersøk, og beingelsen er oppfyl for alle modellene som vi rapporerer resulaer for. Vi har også undersøk hvorvid en sokasisk rend kan forenkles il en deerminisisk rend. De viser seg, generel se, a inkludering av en sokasisk rend er nødvendig for å eablere en meningsfull langsikig sammenheng mellom riggakivie og oljepris. Esimeringene er ufør i STAMP 6.2 (se Koopman mfl., 1999). For a koinegrasjon mellom oljeriggakivie og oljepris skal være en rimelig forusening, må den laggede riggakiviesvariabelen inngå signifikan. Fra Banerjee mfl. (1998) har vi a den kriiske -verdien (i allverdi) er -3,75 (-4,35) ved 5% (1%) signifikansnivå. Resulaer av diagnosiske eser og diskusjon knye il bruk av dummy-variable er ikke med i denne arikkelen, se Ringlund mfl. (2004) for en presenasjon og diskusjon av disse. De samme gjelder resulaer fra alernaive modellspesifikasjoner. oljeriggakivie for ulike land og regioner er hene fra Baker Hughes 1, mens daa for ulike råoljepriser er baser på Peroleum Inelligence Weekly (PIW). Prisene er omgjor il reelle priser baser på prisindekser for amerikansk indusri. Baker Hughes daa omfaer riggakivie i de flese oljeproduserende land i verden. De vikigse unnakene er de idligere Sovjeunionen og deler av Kina. I illegg skiller ikke daaene mellom olje og gass for Canada. Disse re områdene er derfor ikke med i analysen. Vi har valg å benye regioninndelingen som Baker Hughes benyer, selv om daaene deres også er fordel på land. Dee skyldes delvis a oljerigger kan flyes mellom land, slik a de er naurlig å fokusere på regioner. Eersom vi fokuserer på akivieen uenfor OPEC, har vi fjerne OPEC-land fra de regionale daaene. I Ringlund mfl. (2004) inkluderer vi også enkele av disse landene i noen esimeringer, mens OPEC-landene i Midøsen ikke analyseres. For Europa har vi gjennomfør separae analyser for Norge og Sorbriannia, både fordi vi er spesiel ineresser i norske forhold, men også fordi rammebeingelsene i disse o landene er emmelig ulike. Resulaer Resulaene for den uvalge modellen er presener i abell 1 (se egen boks for kor beskrivelse av modellsrukur og valg av modell). I abellen er de angi over hvor mange måneder oljeprisen er glae. Den umiddelbare koridselasisieen fås ved å dele koeffisienen for x med anall måneder glaingen er baser på. I abellen er også langidselasisieene angi. Figur 2 viser hvor sor priselasisieen er på kor, mellomlang og lang sik, mens figur 3 viser uviklingen i den sokasiske renden for USA og Europa. I Ringlund mfl. (2004) diskuerer vi resulaene for alle regionene separa. I denne arikkelen vil vi konsenrere oss om hovedrekkene, sam a for oss Europa spesiel. De førse vi kan legge merke il er a de er en klar priseffek i alle regionene, iallfall på lang sik (se f.eks. langidselasisieene i abell 1 eller elasisieene i figur 2). Dee beyr a oljeprodusenene i alle regioner uenfor OPEC øker sin oljeboring når prisen på olje siger. På kor sik er imidlerid priseffeken lie signifikan, med unnak av i USA. Dee kan delvis skyldes a vi har lengre idsserie for USA, men de reflekerer også a USA generel uviser raskere og sørre endringer i riggakivieen når oljeprisen endrer seg. Den umiddelbare priselasisieen i USA er 0,15, mens den langsikige priselasisieen er på rund 1,7. Fra figur 1 ser vi a halvparen av den langsikige effeken realiseres allerede eer e halv år. I de andre regionene varierer langidselasisieen mellom 0,2 (Afrika uenom OPEC) og 1,2 (Sorbriannia), jf. abell 1. 1 Se hp:// 25
4 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 Tabell 1. Økonomeriske relasjoner for oljeriggakivie i ulike regioner. Glaingsanagelse for oljeprisen er angi i parenes USA (6 mnd.) Europa (6 mnd.) Norge (6 mnd.) Sorbriannia (6 mnd.) Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi y -1 0,420 5,386-0,503-5,735-0,477-4,115 y -2-0,334-4,068-0,213-2,067 x 0,885 2,428 0,768 1,519 0,557 0,866 0,942 1,307 x -1-0,556-1,492-1,144-2,232 x -2-1,241-1,792-2,707-3,391 y -1-0,202-3,555-0,212-3,299-1,009-10,142-0,302-3,227 x -1 0,343 4,207 0,144 2,676 0,378 2,507 0,381 3,1962 Langidselasisie 1,698 0,679 0,375 1,262 Lain Amerika Asia/Sillehave Midøsen uenom Afrika uenom uenom OPEC(12 mnd.) (24 mnd.) OPEC(24 mnd.) OPEC(12 mnd.) Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi x 0,608 0,785 0,835 0,667 3,309 2,571 0,182 1,371 x -1-1,047-1,342-2,230-1,776-0,083-0,643 y -1-1,022-9,415-0,749-7,301-1,228-11,568-0,857-7,664 x -1 0,969 3,939 0,357 1,881 0,745 2,278 0,190 1,626 Langidselasisie 0,948 0,478 0,607 0,222 Kilde:Saisisk senralbyrå. Figur 2a. Priselasisieer for oljeriggakivie ved ulike anall måneder eer en varig prisendring for ulike regioner/ land Figur 2b. Priselasisieer for oljeriggakivie ved ulike anall måneder eer en varig prisendring for ulike regioner 1,50 1,25 USA 6 måneder Norge 6 måneder Europa 6 måneder Sorbriannia 6 måneder 0,9 0,8 0,7 0,6 Lain Amerika uen OPEC 12 mnd. Midøsen uen OPEC 24 mnd. Asia/Sillehave_24_mnd. Afrika uen OPEC 12 mnd. 1,00 0,5 0,75 0,4 0,50 0,3 0,2 0,25 0, Kilde: Saisisk senralbyrå. 0, Kilde: Saisisk senralbyrå. De kan være flere grunner il a oljeriggakivieen i USA reagerer serkere på prisendringer enn andre regioner. For de førse er oljeproduksjonen i USA privaiser, og de er få offenlige resriksjoner knye il oljeakivieen. I de flese andre regioner er oljeproduksjonen enen dreve direke av salige oljeselskaper, eller den er serk påvirke av myndigheene, for eksempel via lisenser for leing og ubygging. Selv om myndigheene er oppa av lønnsomhe, er de også gjerne oppa av andre sider ved oljeakivieen, slik som en jevn uvikling av oljerelaer indusri og en sabil innekssrøm over id. Når myndigheene skal dela i besluningsprosessen, er de også naurlig a prosessen ar lengre id i og med a o insanser er involver. Beydningen av myndigheenes rolle ses blan anne ved å sammenligne Norge og Sorbriannia, som begge har meseparen av sin oljeproduksjon i Nordsjøen. Mens den langsikige priselasisieen i Norge er såpass lav som 0,4, er den 1,2 i Sorbriannia. 2 Dee 2 Her vil vi nevne a begge disse resulaene er emmelig følsomme overfor modellspesifikasjon de alernaive spesifikasjonene vi har forsøk, gir alle lavere elasisieer (se Ringlund mfl., 2004). 26
5 Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Figur 3. Esimer sokasisk rend for ulike regioner/land 1,8 USA 6 måneder 1,16 Europa 6 måneder 1,14 1,7 1,12 1,6 1,10 3,7 Norge 6 måneder 1,70 Sorbriannia 6 måneder 3,6 1,65 3,5 1,60 3,4 3,3 1,55 Kilde: Saisisk senralbyrå. kan skyldes a myndigheene har ha en mer akiv rolle i norsk oljenæring enn i briisk, og a de norske skaenivåe er høyere. Høy neoska gjør a risikoen for svingninger i oljeprisen i sor grad bæres av myndigheene i sede for av oljeselskapene. En annen forklaring kan være a de norske riggmarkede i sor grad er prege av langidskonraker (OGJ, 2003c). De er også e fakum a gjennomsnissørrelsen på norske oljefel er sørre enn felene på briisk sokkel. De kan være grunn il å ro a man ar seg eksra god id før man besluer ubygging av sore fel, sammenligne med små fel der oljeprisen de nærmese årene er vikigs. Dee kan også være noe av forklaringen på a priseffeken er både regere og svakere i Sorbriannia enn i USA (se figur 2a), der mye av oljeboringen foregår på land, og mange av felene er små og relaiv dyre. De er enklere operasjoner som skal il for å see i gang (eller avslue) oljeboring på land enn il sjøs (de aller minse riggene er imidlerid ikke med i daamaeriale). Oljeprisen beyr dessuen eksra mye for fel som ikke er lønnsomme ved lave oljepriser. Fra figur 3 ser vi a den sokasiske renden i USA og Europa er fallende, med unnak av i Norge. Dee henger sammen med a begge disse regionene er såkal modne regioner, der ilveksen av nye oljefel er på vei ned. Unnake gjelder dypvannsprosjeker i Mexicogolfen i USA, som hadde e oppsving på begynnelsen av 1990-alle. Den fallende renden kan imidlerid også henge sammen med en generell eknologiuvikling, f.eks. i rening av raskere boring av oljebrønner, i og med a den observeres for flere regioner (jf. Ringlund mfl., 2004). Årsaken il a den sokasiske renden for Norge er sigende i meseparen av perioden er rolig a daaene ikke skiller ordenlig mellom olje- og gassrigger i Norge. De er nesen ingen gassriggakivie i de norske daaene fra Baker Hughes, noe som rolig henger sammen med a de flese felene inneholder både olje og gass, sam a de ser u il a disse klassifiseres under kaegorien olje. Gassproduksjonen i Norge har som kjen vær økende de sise iåre, noe som dermed kan forklare den sokasiske renden. Problemene med daaene for Norge kan for øvrig være en supplerende årsak il den lave priseffeken her. Prisen på gass følger imidlerid prisen på olje over id, gjerne med e lie idslag (spesiel i de langsikige gasskonrakene norske produsener har inngå). I regionene med hovedvek av uviklingsland er prisresponsen lavere enn i USA og Sorbriannia. De gjelder il ross for a mye av oljeboringen foregår il lands, som f.eks. i Asia og Lain Amerika. Dee skyldes rolig a oljeindusrien i flere uviklingsland er dominer av (del-)salige oljeselskaper. Selv om inernasjonale oljeselskaper er involver i en rekke av disse landene, er de rimelig å forvene a den salige delakelsen og konrollen reduserer fleksibilieen. De 27
6 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 kan også enkes a noen oljeselskaper har problemer med å skaffe kapial il inveseringer i uviklingsland (se IEA, 2003). Risikoen er sørre, og enkele vikige oljeproduserende land har vær prege av borgerkrig i denne perioden (f.eks. Angola). Innenfor denne gruppen av regioner er de Lain Amerika som ser u il å reagere serkes på prisendringer. Med unnak av Mexico har landene i denne regionene usrak samarbeid med inernasjonale selskaper. Den generelle uvikling i uviklingslandene ser også u il å gå i rening av øk privaisering (se f.eks. IPE, 2003), noe som på sik rolig kan øke prisresponsen også i disse landene. Konklusjon I denne arikkelen har vi vis a oljeboring uenfor OPEC reagerer beydelig på endringer i realoljeprisen. Dersom vi beregner en veie, langsikig priselasisie for alle regionene som er med i analysen, får vi en priselasisie nær en. De vil si a dersom oljeprisen for eksempel øker permanen fra 22 dollar per fa il 29 dollar, 3 vil oljeriggakivieen uenfor OPEC øke med ca. 30 prosen eer noen år. 4 Ifølge IEA (2003) må i underkan av 10 prosen av produksjonskapasieen uenfor OPEC årlig ersaes av nye ubygginger eller oppgradering av eksiserende fel for å oppreholde produksjonen. Dee beyr a oljeproduksjonen uenfor OPEC ross al kan påvirkes emmelig mye innenfor en idshorison på 5-10 år, kanskje så mye som prosen ved en prisendring som angi over. En slik økning i oljeproduksjonen uenfor OPEC vil selvsag gå på bekosning av OPECs markedsandeler, og spørsmåle blir da hva som skjer med prismåle. Tidligere erfaring fra miden av 1980-alle kan ilsi a varsellampene vil begynne å blinke når markedsandelen nærmer seg 30 prosen. De sise årene har OPECs andel vær nærmere 40 prosen. Karelle forvener imidlerid a markedsandelen skal sige gradvis framover, eersom lang over halvparen av verdens oljereserver befinner seg i OPEC-landene. De er derfor ikke gi hvordan karelle vil forholde seg il øk inveseringslys i andre oljeproduserende land, som følger av så høye priser som OPEC for iden siker mo. Referanser Abraham, K. S. (2000): A revised Global Drilling Oulook for 2000 and Updae on Iraq, Journal of Energy and Developmen 25, Banerjee, A., J. Dolado og R. Mesre (1998): Error- Correcion Mechanism Tess for Coinegraion in a Single-Equaion Framework, Journal of Time Series Analysis 19, Farzin, Y. H. (2001): The Impac of Oil Price on Addiions o US Proven Reserves. Resource and Energy Economics 23, IEA (2003): World Energy Invesmen Oulook 2003, Paris: OECD/IEA. Iledare, O. O. (1995): Simulaing he Effec of Economic and Policy Incenives on Naural Gas Drilling and Gross Reserve Addiions. Resource and Energy Economics 17, IPE (2003): Inernaional Peroleum Encyclopedia 2003, Tulsa: PennWell. Koopman, S. J., A. C. Harvey, J. A. Doornik og N. Shephard (1999): Samp: Srucural Time Series Analyser, Modeller and Predicor. London: Timberlake Consulans Ld. OGJ (2003a): Special Repor Drilling. Increased drilling spurs indusry owards recovery, Oil and Gas Journal, Sep. 22, OGJ (2003b): Underbalanced, near-balanced drilling are possible offshore, Oil and Gas Journal, Dec. 1, OGJ (2003c): Deepwaer drilling remains seady worldwide, Oil and Gas Journal, Nov. 17, Ringlund, G. B., K. E. Rosendahl og T. Skjerpen: Does oilrig aciviy reac o oil price changes? An empirical invesigaion, Discussion Paper Nr. 372, Saisisk senralbyrå. 3 Gjennomsnilig pris på Nordsjøoljen Bren Blend i perioden var ca. 22 dollar, mens OPECs nåværende prismål (juser for ulike oljeyper) ser u il å være omren 29 dollar for Bren Blend (egenlig er prismåle e inervall, men nyere signaler fra OPEC yder på a de for iden saser på øvre del av inervalle). 4 I og med a flere land uenfor OPEC ikke er inkluder i analysen (se over), må dee resulae olkes med forsikighe. Beregningen ar heller ikke hensyn il a de kan være ulik effekivie av oljerigger i ulike regioner. 28
1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
. Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins
DetaljerKlimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye
Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil
DetaljerWorking Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger
Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De
DetaljerInternasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer
Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,
DetaljerEt samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.
E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell
DetaljerOppgaveverksted 3, ECON 1310, h14
Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur
Detaljer2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi
006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide
DetaljerBoligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk
DetaljerVirkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)
1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,
DetaljerObligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014
Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige
DetaljerDato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008
S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)
DetaljerTeknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?
Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen
DetaljerDokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG
Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG
DetaljerÅdne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka
2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien
DetaljerUkemønsteret i bensinmarkedet
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse
DetaljerRundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning
DetaljerForelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?
Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6
Detaljerog ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.
DetaljerEksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4
Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere
DetaljerEn sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst
En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide
DetaljerLevetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse
Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar
DetaljerPengemengdevekst og inflasjon
Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE
RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre
Detaljer1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager
Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,
DetaljerValuta og valutamarked 1
Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.
DetaljerIndikatorer for underliggende inflasjon,
Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre
DetaljerEksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)
DetaljerInfoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer
DetaljerMagne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien
DetaljerPåvirker flytting boligprisene?
Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerRAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm
RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerElgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005
Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei
DetaljerBNkreditt AS. Årsrapport 2011
BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper
DetaljerSpesialisering: Anvendt makro 5. Modul
Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.
DetaljerEksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006
Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen
DetaljerKredittilbudseffekter i boligettespørselen
Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven
DetaljerProduksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder
Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,
DetaljerEksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:
DetaljerSNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen
SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-
DetaljerValuta og valutamarked 1. Innhold
Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7
DetaljerYF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave
Detaljer1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24
Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne
DetaljerHumankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden
Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven
DetaljerBetydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller
Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:
DetaljerBør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?
UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE
DetaljerOm muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller
Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
Detaljer2007/51. Notater. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2008 Modell og prognose. Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi
007/51 Noaer Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 008 Modell og prognose Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi I. Innledning og konklusjon På oppdrag fra Sifelsen Elekronikkbransjen har vi uarbeide en
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.
DetaljerCDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet
CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel
DetaljerEksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:
DetaljerNotater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode
2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerRundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011
Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks
DetaljerEn regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne
DetaljerOrdrestrømsanalyse av valutakurser
Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
DetaljerÅrsmelding 2010. mai 2011
Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og
DetaljerModerne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?
Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning
DetaljerInfoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning
DetaljerSNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn
SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene
DetaljerEffekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.
Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges
DetaljerLøsningsforslag øving 6, ST1301
Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen
DetaljerFaktorer bak bankenes problemlån
Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer
DetaljerRealkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet
FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404
DetaljerEndringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon
DetaljerKort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013
Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.
DetaljerVerdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter
concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27
DetaljerVed opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier
DetaljerAlkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.
Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET
DetaljerRegnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen
DetaljerPrising av opsjoner på OBXindeksen
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning
DetaljerKonsekvenser ved utsettelse av klimatiltak
Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord
DetaljerKina 20 år med økonomiske reformer
Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag
DetaljerSAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1
SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi
Detaljer1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser
DetaljerBankers utlånspolitikk over konjunkturene
Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium
DetaljerForelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS
Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder
DetaljerSNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol
Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET
DetaljerPersistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler
Rapporer 2016/12 Innovasjons- og verdiskapingseffeker av uvalge næringspoliiske virkemidler Persisens og ineraksjonseffeker ved bruk av ulike offenlig finansiere FoU-virkemidler Når FoU-virkemidlene u
DetaljerSubsidier til klimavennlige teknologier.
Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve
DetaljerOVERBYGNINGSKLASSER...
Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling
DetaljerRør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0
Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle
DetaljerForelesning nr.9 INF 1410
Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for
Detaljerx x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1
Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning
DetaljerFaktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect
Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec
DetaljerLøsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)
Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.
DetaljerJernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:
e Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV... 3 2.1 Hovedspor... 3 2.1.1 Varig ufesing... 3 2.1.2 Minse kurveradius... 3 2.1.3 Ballas... 3 2.1.4 Sviller... 3 2.1.4.1 Svilleype...
DetaljerWORKING PAPER SERIES
ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503
DetaljerDistriktsrådsmøte nr 1/10-11
1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan
DetaljerSystem 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning
Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2
DetaljerSensorveiledning ECON2200 Våren 2014
Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)
Detaljer