Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe

Transkript

1 E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Anbefal reguleringsmodell gi forskjellige konraksyper (med ulike godgjørelseselemener) Forskjellige konraksyper Konraksype A...5 A, Varian A, Varian A, Varian Konraksype B...8 B, Varian B, Varian B, Varian Førsegangsregulering (ved bruk av kvaralsindekser) Prinsipper/Premisser Vedlegg Formler for reguleringsalernaivene Kilder

3 1. Innledning «Indeksveileder 2014, Indeksregulering av busskonraker» er uarbeide gjennom e samarbeid mellom Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor. Veilederen skal være e hjelpemiddel både for fylkeskommunene/adminisrasjonsselskapene som lyser u anbud og for busselskapene. Denne indeksveilederen må ikke forveksles med den såkale bussindeksen som ble uarbeide av SSB på oppdrag fra NHO Transpor. Denne veilederen («Indeksveileder 2014, Indeksregulering av busskonraker») ersaer den idligere veilederen fra Hovedformåle med den nye veilederen er å lage en modell der de er sandardisere valg og indekser 1 som reguleres auomaisk. Slik sandardisering kan gi redusere adminisrasjonskosnader og sørre sikkerhe i operaørens beregningskalkyle. De er både ønskelig og mulig a gevinsen i form av spare kosnader kan gi mer kollekivranspor for de ressursene man bruker og a de derfor gir mer fornøyde kunder. Denne veilederen bygger på funn fra SSB si arbeid med å lage en bussindeks. 1.1 Bakgrunn Kollekivransporen er fra 1994 gradvis bli konkurranseusa i Norge 2 og har ersae framforhandlede neokonraker som var vanlig idligere. I alle anbudskonraker er indeksregulering en vikig del. Dee fordi en konrak gjennom en konraksperiode på 7-10 år må jusere prisnivåe. Prisene både på varer og jeneser øker vanligvis gjennom perioden, og prisen på de ulike kosnadselemenene vil uvikle seg forskjellig. En måe å jusere konraken på må avales før konraksinngåelse, og den regulerer derfor konraksprisen baser på uviklingen av avale kosnadsindekser. Operaør vil derfor få kompenser for kosnadsøkningen gjennom øk årsgodgjørelse. I idligere såkale «framforhandlede neokonraker» eller «kvaliesavaler» var de årlige ilskuddsforhandlinger mellom busselskap og fylkeskommune som regulere operaørens økonomi 3. I dagens anbudskonraker er dee nå bli ersae med klausuler om juserings-/ endringsordre og indeksregulering. Indeksreguleringen som avales ved konraksinngåelse får sor beydning for prisingen av konraken. Kosnader påløper underveis i konraksperioden (som i de flese ilfellene ligger på mellom 6-10 år), mens indeksreguleringsmodellen konraksfeses før oppdrages oppsar. Dee legger e ansvar på operaører som ved beregningsidspunke av ilbude må verdsee den fremidige konansrømmen fra reguleringen. Dersom operaøren kan ana a indeksreguleringen gir 1 En indeks er e sammensa saisisk mål som sammenfaer flere variabler. Hensiken er å kunne sammenfae allinnformasjon fra flere kilder for å gi bedre innsik i e absrak sammensa fenomen. 2 Anbudsuseings formål er å «effekivisere produksjonen slik a en kan få mer igjen for hver krone benye il disse jenesene» (Kommunal- og Moderniseringsdeparemene; NOU 2000: 19) Offenlige anskaffelser er reguler eer Anskaffelsesloven. Ifølge anskaffelsesloven paragraf 5 er de grunnleggende krav il oppdragsgiver å oppre i samsvar med god forreningsskikk, sikre høy forreningseisk sandard i den inerne saksbehandling og sikre a de ikke finner sed forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så lang de er mulig være baser på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre a hensyne il foruberegnelighe, gjennomsikighe og eerprøvbarhe ivareas gjennom anskaffelsesprosessen. Uvelgelse av kvalifisere anbydere og ildeling av konraker skal skje på grunnlag av objekive og ikke-diskriminerende krierier. 3 Disse avale er ofe baser på ALFA-modellen/Busskos. 2

4 inndekning for framidig kosnadsinflasjon 4, vil de ikke være grunnlag for risikoprising. Men forvener operaøren a indeksreguleringen over- eller underkompenserer operaørens kosnader, vil de prøve å a høyde for denne økonomiske risikoen 5. En operaør vil allid søke å minimalisere risiko. Dersom de blir e gap mellom forvenede kosnader og indeksreguleringen, gir de grunnlag for a operaøren gir e høyere prisilbud. Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor er enige om a indeksreguleringen skal være kosnadsnøyral og balanser. Indekser som ikke gjenspeiler fakisk kosnadsuvikling skaper en usikkerhe som da prises inn i ilbude, og bidrar il øke priser i kollekivanbud. Denne indeksveilederen vil synliggjøre poensiale for reduser risiko for operaør, noe som igjen kan gi lavere årsgodgjørelser for oppdragsgiver. Fordelingen av risiko i anbude mellom oppdragsgiver og operaør er noe oppdragsgiver må vurdere, de er e konraksraegisk spørsmål. Når de gjelder risikodeling, er de e spørsmål som i sor grad handler om hvor god valge indekser reflekerer kosnadsuviklingen. De er vikig å merke seg a mindre avvik og feil i indeksreguleringene kan samle se og over en lengre konraksperiode uvikles il å få sørre konsekvenser. Indeksveilederen vil gjennom en nasjonal harmonisering bidra il å redusere risikoen for både fylkeskommune og operaør. Norske fylkeskommuner har i dag mulighe il å uforme anbudsgrunnlag ilpasse den enkele lokale konkurranse. Dee gir fylkeskommunen fleksibilie, men kan føre il veldig mange ulike reguleringsmodeller både innad i fylkeskommunen og imellom ulike fylkeskommuner. Operaører må i dag forholde seg il alle de ulike reguleringsmodellene som har uvikle seg i løpe de sise 10 år. Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor anbefaler bruk av SSB sin kosnadsindeks ( borse fra lønnselemene) for buss. Bussindeksen normal-veking bør brukes i sørs mulig grad. For lønnselemene foreslås: Kollekivrafikkforeningen foreslår samferdselsindeksen (innil en bedre indeks blir ilgjengelig). NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). Kollekivrafikkforeningen har lage veiledere knye il en rekke andre vikige ema, og ønsker sammen med NHO Transpor med dee dokumene å ilby bransjen e verkøy for å implemenere mer balanser indeksregulering i norske busskonraker. Indeksveilederen er lage av hele bransjen og omhandler kosandsregulering av busskonraker. SSB har uvikle Bussindeksen, som også omhandles i veilederen. De er uanse vikig å få il en harmonisering av indeksbruken generel. 4 Kosnadsinflasjon omfaer her prisinflasjon, men omfaer ikke kosnadsendringer grunne produksjonsendringer. 5 Risiko defineres her som avvik mellom operaørens kosnadsinflasjon og konansrømmen fra indeksreguleringen. Avvike kan være posiiv eller negaiv. 3

5 2 Anbefal reguleringsmodell gi forskjellige konraksyper (med ulike godgjørelseselemener) 2.1 Forskjellige konraksyper Når de gjelder prising av busskonraker i Norge, så er de i hovedsak o konrakmodeller som brukes i dag. A. I den førse konrakypen prises hele anbude gjennom (kun) en årsgodgjørelse beregne u fra a de kun er ruekilomeer som godgjøres. Kosnadskaegorier lønn, drivsoff, kapial og anne inngår denne årsgodgjørelsen. I illegg er de aval endringspriser som ofe er km-priser i denne konrakypen. Konraksypen brukes ofe i disriksområder, der anall produsere km ansees som en relevan kosnadsdriver. B. Den andre konrakypen brukes ofe i nyere bykonraker, og der prises rueproduksjon separa i kilomeer og/eller rueimer og vogninnsas. Begge konrakdelene summer gir konrakens oale årsgodgjørelse. De avales vanligvis km- og/eller imepriser for endring av rueproduksjonen, mens vognleiepriser avales for endring av vogninnsasen. Vogninnsasen ugjør kapialkosnadene som omfaer avskrivninger og renekosnader. Avhengig av hvordan oppdragsgiver ønsker å uforme busskonraken, vil indeksreguleringen måe ilpasses konraksypen. Noen fylkeskommuner velger eksempelvis å ikke regulere renekosnader særskil, som medfører øk risiko for operaøren dersom den velger å ikke sikre renen i banken. Avskrivninger sår ofe fas gjennom hele anbude på grunn av a bussene anskaffes il en gi pris og avskrives lineær over en fas leveid (noe som ofe faller sammen med anbudes løpeid). De vil si a alernaivene A,2 og B,2 har hiil vær veldig akuelle konrak-kombinasjoner. Dersom leseren er usikker på hvilken konraksype som er lag il grunn/bør legges il grunn i anbudsgrunnlage, kan kollekivrafikkforeningen rådspørres. Beny følgende oversik for å finne reguleringsmodellen som passer di anbudsgrunnlag: Henvisning Konraksype Rue km/imer/vogninnsas (godgjørelseselemener) Kapialkosnader (avskrivninger og renekosnader) A, 1 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Reguleres ikke A, 2 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke A, 3 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Både renekosnader og avskrivninger reguleres B, 1 Konraksum der rueproduksjon og Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Reguleres ikke vogninnsas er prise separa B, 2 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke B, 3 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Både renekosnader og avskrivninger reguleres 4

6 2.2 Konraksype A Én konraksum uen særskil vognprising Indeksveileder 2014 A, Varian 1 Kapial: Avskrivninger og renekosnader ligger fas i konraksperioden Kosnadskaegori Ana kosnadsandel av den oale årlige konraksummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass ** Kapial Ingen 11,5 % Fas, reguleres ikke (avskrivninger og rener) Reparasjon & Vedlikehold 10,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på e veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 5

7 A, Varian 2 Kapial: Avskrivninger ligger fas i perioden, men renekosnader reguleres Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den oale årlige konraksummen Ana fakisk kosnadsandel av hovedkaegori Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Kapial 73% avskrivninger Fas Ingen (avskrivninger og 11,5 % rener) 27% rener Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial (reneelemen) Reparasjon & SSB bussindeks delindeks rep&vedl 10,6 % Reguleres Vedlikehold Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på e veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen 6

8 A, Varian 3 Kapial: Avskrivninger og renekosnader reguleres Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den oale årlige konraksummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 55,9 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 12,9 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Kapial SSB bussindeks delindeks kapial 11,5 % Reguleres (avskrivninger og rener) Reparasjon & Vedlikehold 10,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 9,1 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 7

9 2.3 Konraksype B To konrakdelsummer med prising av både rueproduksjon og vogninnsas. Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. B, Varian 1 Kapial: Avskrivninger og renekosnader ligger fas i konraksperioden RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & Vedlikehold 12 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden 100 % Fas, reguleres ikke Ingen Anbefal(e) kosnadsindeks(er) * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 8

10 B, Varian 2 Kapial: Avskrivninger ligger fas i perioden, men renekosnader reguleres Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219)* Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & SSB bussindeks delindeks rep&vedl 12 % Reguleres Vedlikehold Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen 100 % Ana fakisk kosnadsandel av hovedkaegori Reguleres eller fas i konraksperioden 73% avskrivninger Fas Ingen Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 27% rener Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial (reneelemen) * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 9

11 B, Varian 3 Kapial: Avskrivninger og renekosnader reguleres Vekmarisen for konraksype B er kalibrer slik a 55,9% av den oale årsgodgjørelsen ugjør lønnskosnader, 12,9% drivsoffkosnader, 10,6% reparasjon & vedlikehold, 9,1% adminisrasjonskosnader. Kapialkosnader ugjør dermed 11,5% av den oale årsgodgjørelsen. Dee foruseer a vogninnsasen ugjør cirka 11,5% av den oale konraksummen. Dersom kapialkosnader ugjør en sørre andel av den oale konraksummen, gir kalibrering av veksmarisen for rueproduksjon avvikende prosensaser. I ilbude må de komme frem beløpene for de o konrakdelsummene. RUTEPRODUKSJON Kosnadskaegori Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 63,1 % Reguleres SSB lønnsindeks/samferdsel (kildeabell 07219) * Drivsoff 14,6 % Reguleres SSB bussindeks delindeks drivsoff baser på enen diesel eller gjennomsni av diesel og gass** Reparasjon & Vedlikehold 12 % Reguleres SSB bussindeks delindeks rep&vedl Adminisrasjon 10,3 % Reguleres SSB bussindeks delindeks admin VOGNINNSATS Kosnadskaegori Kapial (avskrivninger og rener) Ana fakisk kosnadsandel i den årlige konrakdelsummen* Reguleres eller fas i konraksperioden Anbefal(e) kosnadsindeks(er) 100 % Reguleres SSB bussindeks delindeks kapial * NHO Transpor foreslår lønnsindeksen i bussindeksen (subsidiær en veking 50% av bussindeks og 50% lønnsindeks indusri). ** SSBs kosnadsindeksen for buss publiserer foreløpig o delindekser for drivsoff. Den førse går på rene dieselpriser og den andre går på en veke sni av diesel- og gasspriser. Andel av anall busser som benyer en av de o drivsoffypene brukes som vekgrunnlag ved beregning av den sisnevne drivsoffindeksen. Anbud med dieselbusser bør benye seg av dieselindeksen. 10

12 2.4 Førsegangsregulering (ved bruk av kvaralsindekser) Ved besemmelse av førse regulering er de vikigse a man kjenner ugangspunke for reguleringen. Dersom ilbudsleveringsidspunke er så bør ugangspunk for reguleringen være 1.kvaral eller idligere. Grunnen il de er a ved så er indeksverdien for 1.kvaral den sise kjene indekspubliseringen. Kvaralsindekser publiseres som regel med e kvaral forsinkelse. Som idligere nevn under premissene, så bør halvårlige eller årlige indeksreguleringer legge il grunn punker beregne som e gjennomsni av innbefaee kvaraler. Dee på grunn av a operaøren har kosnader forløpende hver kvaral. Se følgende eksempel med halvårlig regulering for illusrasjon. Eksempel: Førsegangsregulering ved halvårlig regulering I en gi konrak reguleres dieselprisen baser på uviklingen fra gjennomsni av 4. kvaral 2013 og 1. kvaral 2014 il sni 2. og 3. kvaral Alså reguleringsfakor RF = 2014K K3 2013K4+2014K1 Anbudsbesvarelsen skal leveres inn i løpe av 4. kvaral 2013 med oppsar og førse regulering 1. januar Probleme her er a vi ikke kjenner dieselprisen i 4. kvaral 2013 eller 1. kvaral Om operaøren legger inn en dieselpris som viser seg å være annerledes enn de den fakisk blir vil de få konsekvenser som vil følge gjennom hele anbudsperioden. Se figur under for korrek regulering. 1. regulering 1/ regulering 1/1-15 INNLEVERING OPPSTART 1/ K K K K K K K K1 Dieselpris per lier 9,5 9,5 9,6 10,2 9,7 9,8 9,6 9,5 Ukjen v/innlevering 11

13 La oss se på konsekvensene av a operaør legger inn en lavere dieselpris enn de fakisk blir. Operaør anslår dieselprisen il å bli omren de samme som hiil i år og legger seg på NOK 9,5 per lier. Gjennomsnilig pris i 2013K4 og 2014K1 ender opp med å bli 9,9 og de vil si a beregne kosnad for operaør er lavere enn inngangsverdi. Når man skal reguleres er gjennomsnie for 2014K2 og 2014K3 9,75. Dee er høyere enn beregne kosnad, men lavere enn inngangsverdi. Regulering -1,5 % Fakisk kosnadsveks 2,6 % Eksempler med gevins for oppdragsgiver. Resulae er a operaør får en kosnadsøkning samidig som man får en reduksjon av godgjørelsen. Eer dee vil man få kompenser endring i dieselpris, men man vil hele iden bære med seg en differanse på 4,1% (-1,5% - 2,6%). Om man enker seg en konrak med en godgjørelse på MNOK 100 og der drivsoff ugjør 15% av konrakssummen ilsvarer de e ap på NOK per år. Over en konraksperiode på 8 år ugjør dee NOK For å besemme hvordan de ville være fornufig å regulere førse gang må vi vie hvilke kosnader operaør kjenner ved innlevering og når oppsar er. I dee kv 1 kv eksempele kjenner operaør kosnader frem il 2013K3 og oppsaren er Vi anar a man reguleres eer følgende formel RF der er de kv kv sise kjene kvarale før oppsar. Ved oppsar vil 2014K3 være de sise kjene kvarale og i vår eksempel blir formelen RF= K K3 2013K4+2014K1. Når man reguleres ved denne formelen finner man førse regulering ved å jusere formelen ilbake o kvaraler (e halv år på grunn av halvårlige regulering)hel il man kjenner nevneren i formelen. I vår eksempel begynner vi med kv 3 og kv 2 = 2013Kv4 og 2014Kv1. Da ilbude skulle leveres i løpe av 2013kv4, så er 2013Kv4 og 2014kv1 ukjen. Vi juserer den e halv år ilbake og får kv 5 og kv 4 = 2013Kv2 og 2013Kv3. Vi kjenner begge disse ved ilbudsleveringsidspunke og kan dermed forea en regulering i o rinn før oppsar hvor reguleringsfakoren er slik: kv kv kv kv RF x kv kv kv kv kv kv kv RF x kv 2013kv2 2013kv3 2013kv4 2014kv1 9,6 10,2 9,7 9,8 RF x 9,5 9,5 9, 6 10, 2. Seer en inn indeksverdier for dieselpris fra eksempele så får en: 12

14 RF 1,026 Indeksveileder 2014 Mulipliserer man den ilbude årsgodgjørelsen for drivsoff med RF, så har en indeksreguler kosnadene fram mo sise kjene kosnadsnivå før oppsar. 13

15 3. Prinsipper/Premisser Indeksveileder 2014 Premisser Hvorfor? Udypning Harmonisering av indeksregulering I ugangspunke gjelder avalefrihe. Dee gir fleksibilie i enkele konraker. Indeksregulering er e område hvor sandardisering kan gi gevinser ved a den reduserer kompleksie og usikkerhe i anbude for både fylkeskommune og operaør. De finnes i dag ulik praksis vedrørende indeksregulering. De finnes ulike reguleringsmodeller i de ulike delene i Norge. Ved hjelp av en undersøkelse blan medlemmene i kollekivrafikkforeningen ble de idenifiser ulikheer knye il eksempelvis bruk av forskjellige indekser, ulik reguleringsfrekvens, ulike beregningsmeoder for indeksuvikling og ulik veking av kosnadsgrupper i anbude. Indeksregulering skal i sørs mulig grad gjenspeile fakisk/reell kosnadsuvikling hos operaør Indeksreguleringen skal være kosnadsnøyral og balanser. Indekser som ikke gjenspeiler fakisk kosnadsuvikling hos operaør, skaper en usikkerhe som da bør prises inn i ilbude Kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor er enige om a borse fra lønn er bussindeksen ilfredssillende kosnadsnøyral. For å regulere lønn benyes de i mange konraker en indeks som ar med seg lønnsuviklingen for samferdsel, der også f.eks. flygere, flygeledere osv. er med som grunnlag. En indeks som påvirkes av kosnadsuviklingen i eksempelvis inernasjonal fly- og shippingbransje er i mindre grad relevan for norsk bussnæring. Uviklingen av mannskapskosnadene hos busselskape gjenspeiles derimo i SSB sin saisikk for lønn i bussindeksen. Kollekivrafikkforeningen mener de er en ulempe a denne indeksen ikke er nøyral for oppdragsgiverne. forhandles mellom arbeidsakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene (normal NHO Transpor). For oppdragsgiverne er de vikig a ikke indeksreguleringen medfører a de økonomiske konsekvensene av forhandlingsresulae kan videreføres il oppdragsgiverne uen a operaørene som arbeidsgivere 14

16 har særlig risiko. Oppdragsgiverne ønsker a lønn reguleres eer en modell som gir en balanser fordeling av risiko. Kollekivrafikkforeningen ønsker i prinsippe en indeks som er baser på lønnsuvikling innenfor landranspor, pos og disribusjonsvirksomhe. Denne blir pr. dag kun publiser som årssaisikk og som delindekser. Kollekivrafikkforeningen mener denne bør legges il grunn så snar den blir publiser som kvaralssaisikk. I mellomiden bør den kjene samferdselsindeksen legges il grunn. NHO Transpor mener a bussindeksens lønnsindeks bør legges il grunn. Ønskes de å veke denne opp mo generell lønnsuvikling bør de gjøres mo «fronfage» dvs. uviklingen for indusrien. De er uviklingen i «fronfage» som er syrende for lønnsuviklingen i Norge. I nye konraker bør oppdragsgiver også vurdere å a med en opsjon om å bye den innil videre anbefale lønnsindeksen u med en mer hensiksmessig indeks når den evenuel ilgjengelig gjøres av SSB. Bying av lønnsindeksen i løpende konraker bør skje gjennom en endringsordre. De kan også vurderes å endre indekseringen i eksiserende/løpende konraker der opsjon for indeksbye ikke var aval i ugangspunke. Gjennom en evenuell indeksgruppe bør de ses spesiel på hvordan ulike drivsoff kan påvirke veking og prisuvikling. 15

17 Indeksregulering bør skje mins 2 ganger i åre. NHO Transpor anbefaler a reguleringen bør skje 4 ganger i åre. Indeksregulering bør være baser på hisorisk og gjennomsnilig indeksuvikling Førse regulering bør gjelde fra og med oppsardao for oppdrage og dekke hele kosnadsuviklingen i perioden mellom ilbudsberegnings- og oppsarsidspunk Hyppigere reguleringer gir bedre samsvar mellom kosnader og inneker hos operaør. Dee gir posiive effeker for operaørens likvidie i perioder med posiiv kosnadsinflasjon. Posiiv kosnadsinflasjon kan imidlerid legges il grunn da inflasjonsmåle il Norges Bank er på 2,5% per år. Bedre finansiell sabilie gir operaøren lavere finansieringskosnader i anbude og i virksomheen oal se. Dersom øk adminisrasjonsarbeid og øk usikkerhe i årlige budsjeprosesser grunne flere reguleringer le kan hånderes av parene kan lavere finansieringskosnader gi lavere anbudspriser. Grunnlag for regulering bør være uviklingen av endelige og hisoriske indeksverdier. Ved bruk av endelige indekspublikasjoner unngår fylkeskommunene og operaørene merarbeid knye il eksraavregninger ved periodens ugang. Parene får også en bedre forusigbarhe knye il periodens konansrøm/økonomi. Videre anbefales de å basere seg på gjennomsnilig indeksuvikling for å a høyde for reelle kosnadsforskjeller fra periode il periode. Konrakens priselemener årsgodgjørelse sam evenuelle endringspriser bør være indeksreguler slik a verdiene ved ilbudsberegningsidspunke blir juser slik a de gjenspeiler kosnadsnivåe ved oppsar. De å ikke regulere priselemenene for førse drifsår anbefales ikke. Øk reguleringsfrekvens kan gi øk adminisrasjonsarbeid og ufordrer fylkeskommunen med hensyn il budsjeprosesser. Merarbeide og den resulerende usikkerheen i budsjeprosessen er vurder hånderbar. Bruk av SSBs kvaralsindekser åpner for regulering opp il 4 ganger i åre. Å basere seg på hisorisk indeksuvikling medbringer de nevne fordelene som bedre forusigbarhe og færre arbeidsøker. Foruseer vi eksempelvis halvårlig regulering og en indeks som publiseres kvaralsvis, anbefales de ved beregningen av indeksuviklingen å benye seg av punker beregne som e gjennomsni av 2 kvaraler. På den måen veker man kosnadsnivåe i førse kvaral like mye som kosnadsnivåe i andre kvaral. Dee er ønskelig da operaøren har en variabel konansrøm knye il kosnader hver kvaral. Operaør beregner ilbud med ugangspunk i kjene kosnader. Fjerner oppdragsgiver kosnadsreguleringen for førse drifsår, vil operaøren prøve å esimere kosnadsendringen i førse drifsår. Esimae vil ved ilbudsberegningsidspunke være usikker operaører vil muligens prise inn e risikopåslag som i de flese ilfellene vil gjør ilbude dyrere enn nødvendig. Uformingen av førsegangsreguleringen bør også spesifiseres i anbude. Her er de veldig vikig a førsegangsreguleringen baseres på indeksverdier som 16

18 Ikke bruk dempingsfakorer som demper effeken av den prosenmessige indeksuviklingen Vekingen av enkele kosnadskaegorier i anbude må ilpasses konraksypen som er lag il grunn. Indeksveileder 2014 Noen anbudsgrunnlag sier a bare 90% av indeksuviklingen skal inngå indeksreguleringen. Dee øker usikkerheen for i hvilken grad fakiske kosnadsendringer i framiden vil kompenseres med reguleringer. En vekmarise foreller hvor høy andel av årsgodgjørelsen enkele kosnadskaegorier har. De flese konraker deler årsgodgjørelsen opp i lønns-, drivsoff-, kapial- og andre kosnader. Andre kosnader omfaer da hovedsakelig adminisrasjons- og vedlikeholdskosnader. Har operaøren besem seg for hvilke elemener som skal prises i konkurransen, bør oppdragsgiveren flee inn en regulering som gjør a vekingen av kosnadsgruppene i anbudsgrunnlage gjenspeiler den reelle kosnadsfordelingen i anbude. operaøren er kjen med ved ilbudsberegningsidspunke. For mer informasjon om førsegangsregulering se punk førsegangsregulering. Undersøkelsen blan kollekivrafikkens medlemmer har vis a de benyes dempingsfakorer som reduserer effeken av indeksreguleringen. Velger oppdragsgiver en dempingsfakor på 0,9 eller 90% for begning av indeksendringene, er dee ensbeydende med a 10% av kosnadene ikke reguleres. Usikkerheen ilknye variable kosnader som ikke reguleres i konraken bør operaør da prise inn i anbude. Noen oppdragsgiver kan komme bor i spørsmåle om man skal regulere en forjenesemargin som operaøren vanligvis baker inn i årsgodgjørelsen. En margin bør operaøren ha da han skal få lov å jene penger. Den bør også være grunnlag for regulering da marginen skal kunne beholde sin kjøpekraf under konraksperioden. Dagens forskjellige anbudsgrunnlag varierer gjerne med hensyn il om oppdragsgiver ønsker hele anbude prise gjennom en oal årsgodgjørelse eller o ulike årsgodgjørelser hvor den ene knyer seg il rueproduksjon og den andre il vogninnsas. Velger man en og samme vekmarise for disse o konraksypene, så kan dee gi uønskee resulaer. Vekes eksempelvis lønn med nominell 55% i konraksype A og B (se forskjellige konraksyper), så vekes lønn i konraksype B reel med bare 45% uen a dee var hensiken. Derfor bør reguleringsmodellen ilpasses valg konraksype. Denne veilederen gir muligheen il å velge re reguleringsmodell baser på definere konraksyper. Denne anbefalingen gjelder ikke konraker som ikke er spesifiser i denne veilederen. 17

19 Bruk av SSB sin kosnadsindeks for buss anbefales i sørs mulig grad De er behov for en faggruppe for å gi råd om hvordan endringer kan hånderes i indekssammenheng Bussindeksen er lage av saisisk senralbyrå (SSB) på oppdrag fra NHO Transpor, og har benye seg av en referansegruppe besående av medlemmer fra NHO Transpor og kollekivransporforeningen. Bussindeksen siker på å avbilde kosnadsuviklingen i bussbransjen. Bussindeksens oalindeks gjenspeiler per i dag kosnadsuviklingen i busskonraker der kosnadene er fordel 55,9% lønn, 12,9% drivsoff, 11,5% kapial, 10,6% reparasjon/vedlikehold og 9,1% adminisrasjon. Bussindeksens normal-veking bør brukes i sørs mulig grad. Avvik bør kun skje ved bruk av maeriell med dyr eknologi eller eksraordinær dyr drivsoff. Endringen av vekmarisen bør da være e resula av en dialog mellom oppdragsgiver og markede. Bussindeksen er en kvaralsindeks og åpner derfor for regulering av oppil 4 ganger åre. Se SSB s «Kosnadsindeks for buss», som publiseres hver kvaral. De anbefales a behov og manda for ei slik faggruppe uredes nærmere før eablering, og den må evenuel eableres i samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor SSBs indekser er i sor grad ransparene og offenlig ilgjengelige. Oppdragsgiver bør unngå bruk av indekser som ikke er offenlig ilgjengelige. Daagrunnlage for bussindeksen bygger i sor grad på eksiserende regiserdaa i SSB og il dels på ekserne regisre for innhening av pris og vekinformasjon. For mer info angående daagrunnlage for kosnadsindeksen for buss, se hp://ssb.no/ranspor-ogreiseliv/arikler-og-publikasjoner/kosnadsindeks-forbuss. NHO Transpor og Kollekivrafikkforeningen ønsker å forsee arbeide med å finne en bedre lønnsindeks som kan ersae den her foreløpig anbefale lønnsindeksen for hele samferdsel. Reneelemene i bussindeksens delindeks for kapial som idligere var reguler med 3 måneds nominell NIBOR er imidlerid endre il 10 års norsk sasobligasjonsrene som skal være mer i råd med inveserings- og avskrivningssyklusen i bussnæringen ifølge SSB. 18

20 Vedlegg Indeksveileder 2014 Formler for reguleringsalernaivene Henvisning Konraksype Rue km/imer/vogninnsas Kapialkosnader (godgjørelseselemener) A, 1 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Reguleres ikke A, 2 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke A, 3 Én konraksum (uen særskil vognprising) Ruekilomeer eller rueimer Både renekosnader og avskrivninger reguleres B, 1 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er Ruekilomeer og/eller rueimer + Reguleres ikke prise separa vogninnsas B, 2 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Kun renekosnader reguleres, avskrivninger reguleres ikke B, 3 Konraksum der rueproduksjon og vogninnsas er prise separa Ruekilomeer og/eller rueimer + vogninnsas Både renekosnader og avskrivninger reguleres Variabler: = Periode I = Indeksverdi i periode for lønnsindeksen = Indeksverdi i periode for drivsoffindeksen I Drivsoff = Indeksverdi i periode for adminisrasjonsindeksen = Indeksverdi i periode for reparasjon & vedlikeholdsindeksen I Adminisraion I Reparaion = Indeksverdi i periode for kapialindeksen I Kapial Årsgodgjørelse = Årsgodgjørelsen i periode Endringspriser +1 = Endringspriser i periode Årsgodgjørelse_rueproduksjon = Årsgodgjørelsen for rueproduksjon i periode Årsgodgjørelse_vogninnsas = Årsgodgjørelsen for vogninnsas i periode Endringspriser_rueproduksjon = Endringspris for rueproduksjon i periode Endringspriser_vogninnsas = Endringspris for vogninnsas i periode 19

21 A, 1 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Endringspriser +1 = Endringspriser (55,9% I I ,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% ,6% IAdminisraion 1 1 I Adminisraion + 11,5% ,6% IAdminisraion 1 1 I Adminisraion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion A, 2 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 I Adminisraion I 1 Adminisraion + 9,1% I Reparaion I 1 ) Reparaion Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Endringspriser +1 = Endringspriser (55,9% I I 1 I Adminisraion 1 I Adminisraion + 9,1% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% 73% ,5% 27% IRene 1 I ,6% Rene + 11,5% 73% ,5% 27% IRene 1 I ,6% Rene 20

22 A, 3 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I 1 Endringspriser reguleres lik årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse (55,9% I I ,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,9% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 11,5% IKapial 1 I Kapial + 11,5% IKapial 1 I Kapial + 10,6% IAdminisraion 1 I Adminisraion + 10,6% IAdminisraion 1 I Adminisraion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion + 9,1% IReparaion 1 ) I Reparaion B, 1 Formel for regulering av årsgodgjørelse: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% 1 1 ) 21

23 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% 1 1 ) B, 2 Formel for regulerings av årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion I 1 ) Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% 73% % 27% I Rene 1 I 1 ) Rene 22

24 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff 1 I Drivsoff + 12,0% IAdminisraion 1 + I Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% 73% % 27% I Rene 1 I 1 ) Rene B, 3 Formel for regulering av årsgodgjørelsen: Årsgodgjørelse +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 + Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 Årsgodgjørelse_rueproduksjon +1 = Årsgodgjørelse_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion I 1 ) Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Årsgodgjørelse_vogninnsas +1 = Årsgodgjørelse_vogninnsas (100% + I Kapial 1 ) I Kapial 23

25 Endringspriser reguleres lik de respekive konrakdelsummene: Endringspriser_rueproduksjon +1 = Endringspriser_rueproduksjon (63,1% I I 1 10,3% I Reparaion 1 ) I Reparaion + 14,6% I Drivsoff I 1 Drivsoff + 12,0% IAdminisraion I 1 + Adminisraion Endringspriser_vogninnsas +1 = Endringspriser_vogninnsas (100% + I Kapial I 1 ) Kapial Kilder (Kommunal- og Moderniseringsdeparemene; NOU 2000: 19). hp:// Anskaffelsesloven. hp://lovdaa.no/dokumen/nl/lov/