Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Transkript

1 Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger

2 Noaer I denne serien publiseres dokumenasjon, meodebeskrivelser, modellbeskrivelser og sandarder. Saisisk senralbyrå, mars 20 Ved bruk av maeriale fra denne publikasjonen skal Saisisk senralbyrå oppgis som kilde. ISBN Tryk versjon ISBN Elekronisk versjon ISSN Emne: Trykk: Saisisk senralbyrå Sandardegn i abeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offenliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den bruke enheen 0 Mindre enn 0,05 av den bruke enheen 0,0 Foreløpig all * Brudd i den loddree serien Brudd i den vannree serien Desimalegn,

3 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Forord Noae beskriver og dokumenerer prosessen med beregning av årslønn på grunnlag av informasjon fra årlig og kvaralsvis lønnssaisikk. Den årlige lønnssaisikken har eksiser i sin nåværende form siden 997, mens de har bli publiser kvaralsvise lønnsindekser siden 999 med all ilbake il 997. De er månedslønn som er hovedbegrepe i lønnssaisikken, men de har også bli beregne årslønn for noen separae næringshovedområder siden 2002, med all ilbake il 998. I 20 vil de for førse gang bli publiser årslønn for alle ansae, der alle næringshovedområder og sekorer, hel- og delidsansae er omfae. Saisisk senralbyrå 3

4 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/20 Sammendrag I SSB produseres lønnssaisikk for de flese områder en gang per år. Saisikken uarbeides i henhold il forordning gi av Eurosa, og bygger på uvalgsundersøkelser innenfor alle næringsområder i priva sekor med unnak av primærnæringene, jf. Sandard for næringsgruppering. I offenlig sekor bygger saisikken på regiserinformasjon (oalelling). Lønnssaisikken har fas ellingsidspunk per sepember/okober hver år for de flese bransjer, baser på en uvalgsundersøkelse som samle dekker om lag 70 prosen av priva næringsliv og fullelling av offenlig sekor (kommuner og sa inkl helseforeak). For offenlig sekor avviker idspunke på åre noe. E hovedpoeng er å få fram endringer i månedslønn fra e år il e anne for fire hovedformål: i) oppfylle en EU-forordning på område ii) bidra med forhandlingssaisikk il de ekniske beregningsuvalg for inneksoppgjørene og parene ved lønnsoppgjørene iii) å gi generell lønnsinformasjon il samfunne og iv) bidra med saisikkgrunnlag il nasjonalregnskape. I illegg il den årlige lønnssaisikken produseres også en kvaralsvis lønnsindeks for å måle endringer over åre. Denne indeksen er baser på e noe mindre uvalg av bedrifer i priva næringsliv. I offenlig sekor er de kun helseforeakene som dekkes av en kvaralsvis indeks. De er månedslønn som er hovedbegrepe i lønnssaisikken, men baser på lønnssaisikken og kvaralsindeksene beregnes en årslønn og en årslønnsveks for alle ansae, og i de flese næringene. I dee noae diskueres hvordan vi kommer seg fra månedslønn, via kvaralsindeksene il årslønn. Vi gjennomfører også noen beregninger for å illusrere resulaene. Innfasing av lønnsillegg og forsåelse av innfasing i forhold il lønnsindeksen diskueres spesiel og effeken av re forskjellige valg illusreres. 4 Saisisk senralbyrå

5 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Innledning Prinsipiel om å beregne årslønn fra lønnssaisikk Årslønnsveks i områder og årslønnsveks oal Nærmere om begreper og kjenneegn Eksempel på årslønnsberegninger... 0 Eksempel : Årslønn for ansae i indusri Eksempel 2: Årslønn for ansae i saen Å veke næringene sammen - årslønn for alle ansae... 4 Referanser... 5 Saisisk senralbyrå 5

6 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/20. Innledning Lønnssaisikken ble eabler i dagens form i 997 og gir nivå, fordeling og endring i lønn blan ulike yrkesgrupper, og eer udanningsgrupper, kjønn og alder i de ulike næringene. Saisikkgrunnlage varierer en del med hensyn på hvilken idsperiode lønnen blir oppgi på fra imelønn, ukelønn, månedslønn og andre varianer. For alle sekorer konvereres oppgavene il månedslønn. Kilder for dokumenasjon av lønnssaisikken er blan anne Grini (2003), Lunde (2008), Lien (2009) og Melsrøm (200). Hver kvaral gjennomføres i illegg en mindre uvalgsundersøkelse i priva sekor som danner ugangspunke for å lage en kvaralsvis lønnsindeks for uvalge områder, se for eksempel Solheim (200). Om vi ser lønnsuviklingen over id (samme idspunk over flere år) kan vi si a vi har god nok informasjon for å vurdere lønnsuviklingen gjennom disse daakildene. Men i forbindelse med de årlige lønnsoppgjørene i priva næringsliv og offenlig sekor er vi også ineresser i årslønnsuviklingen. Denne kan være annerledes enn uviklingen i månedslønn fra år il år mål på e besem idspunk. Dee skyldes a idspunke på åre for innføring av lønnsillegg kan variere mellom år og gjennomføringen av lønnsoppgjør kan også variere fra område il område. Dee gir den kvaralsvise lønnsindeksen e grov innrykk av, siden vi kan ana a variasjonen innen e kvaral er mindre enn variasjonen mellom kvaraler, men de er sle ikke opplag a de er slik i praksis. Effeken av evenuelle variasjoner innen kvaraler forsøker vi å sudere effeken av senere i dee noae. De er dermed ønskelig a vi finner en meode for å unye eksiserende lønnssaisikk og lønnsindekser il å beregne årslønn per område og dermed også få e urykk for veksen i årslønn per område. Siden vi har lønnssaisikk for ulike områder kan de være ønskelig også å beregne årslønnsveks oal for Norge. Vi vil også komme inn på hvordan vi kan veke områder i en slik oal årslønnsberegning. I dee noae diskueres en meode for beregning av slike årslønnsall og dermed også implisi endring i årslønn. Førs ser vi i kapiel 2 på en generell meode for å beregne årslønn fra lønnssaisikk og kvaralsvis lønnsindeks. I kapiel 3 ser vi på hvordan vi kan veke sammen årslønn for ulike områder, før vi i kapiel 4 diskuerer fakiske lønnsbegreper. I kapiel 5 diskuerer vi noen regneeksempler ilpasse daasiuasjonen, før vi i kapiel 6 konkluderer, og viser hvordan vi i praksis kan uarbeide en samle årslønn for alle ansae u fra lønnssaisikken. 2. Prinsipiel om å beregne årslønn fra lønnssaisikk I arbeide med uvikling av beregningsopplegg for årslønn har vi ha følgende ugangspunk: Primær ønsker vi å unye eksiserende saisikk der de foreligger (årlig og kvaralsvis lønnssaisikk) Vi ar kjennemerker, begrep og vekeopplegg fra den eksiserende saisikken for gi, se for eksempel Solheim (200), Grini (2003) og Lien (2009) Vi priorierer enkle modeller om dee gir ilfredssillende svar Vi har lønnssaisikk for de flese områder en gang per år. Som hovedregel måles dee som gjennomsnilønn for hver område for en referansemåned hver år (for eksempel sepember eller okober), selv om ugangspunke gjerne kan være imelønn, ukelønn eller månedslønn. Siden konvereringen il månedslønn for alle grupper er dokumener i Grini (2003), diskueres ikke denne prosedyren her. I førse omgang sarer vi alså med anagelsen om a månedslønn er gi. 6 Saisisk senralbyrå

7 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Den enklese formen for årslønnsberegning vi kunne enke seg var da å blåse opp månedslønna med 2 og beregne årslønnsveks fra denne. De sise er ekvivalen med å benye veksen i månedslønn fra lønnssaisikken mellom o påfølgende år som e anslag på årslønnsveks, hvorpå vi kunne beregne årslønn u fra veks-raen når forrige års årslønn er gi. Men blan anne siden endring i lønn i ulike forhandlingsområder foregår på ulike idspunk, som nevn ovenfor, og dee gjerne kan variere mellom år gir ikke denne meoden noe god anslag for våre variable. Da har vi imidlerid lønnsindeksen som kan si noe grov om uviklingen gjennom åre. Gi a vi har en kvaralsvis lønnsindeks, v q kunne vi enke seg å beregne årsveksen, -, på følgende måe (foreløpig opererer vi innenfor e og e område): ( )* = 4 q= (v q / v q ) () Der - er beregne årsveks, og v q og v q- er de relevane kvaralsindeksene (q=,2,3,4). De vil si a årsveksen er lik produksummen av de kvaralsvise endringene i lønnsindeksene (4 kvaraler). Men siden kvaralsindeksene baserer seg på e relaiv lie uvalg (mye mindre enn uvalge il årlig lønnssaisikk) og vi fakisk har fasien for hvordan månedslønnen endrer seg fra en besem måned e år il den samme måneden nese år gjennom lønnssaisikken, kan vi se på kvaralsindeksen som en indeks som gir profilen på uviklingen gjennom åre (jfr a den måles på samme måe fra kvaral il kvaral), men a den ikke nødvendigvis gir e god anslag akkura på nivåe for den årlige uviklingen. Hvordan kan vi nå kombinere informasjonen fra lønnssaisikken som gir fasi for endring i månedslønn for en spesifikk måned per år og kvaralsindeksen som gir profilen for hvordan denne månedslønnen endres mellom kvaraler? Vi anar nå a vi kjenner både kvaralsindeksen og lønnssaisikken for o påfølgende år. La oss førs forsøke å lage anslag på gjennomsnilig månedslønn for alle måneder mellom hver indekskvaral. De kan vi gjøre på følgende måe: m = m v v q q 3 s 4 q= (v s q ) (2) Der m er beregne månedslønn for måned m=,,2 i år, og v q og v q-er de o relevane kvaralsindeksene (q=,2,3,4) som vi skal beregne månedslønn mellom. s er månedslønnen slik den er mål i lønnssaisikken. Den førse parenesen er forholde mellom de o kvaralsindeksene opphøyd i /3 (jfr a indeksen går over 3 måneder), som gir e anslag på den gjennomsnilige månedlige veksen i denne kvaralsperioden. Ved overgang mellom år benyes forholde mellom kvaralsindeksen i førse kvaral i inneværende år og kvaralsindeksen i sise kvaral for foregående år. Når denne parenesen benyes på alle kvaraler gir den profilen på veksen av månedslønnen gjennom åre. Den andre parenesen kalibrerer denne profilen slik a den semmer med fasien fra lønnssaisikken, de vil si veksen i lønnssaisikken mellom samme måned i o påfølgende år. Telleren i parenesen gir veksen i lønnssaisikken mens nevneren gir veksen i samme periode for kvaralsindeksen. Når denne paranesen er sørre enn vokser månedslønnen mer enn indeksen og omvend. Som jo da er endringer i indeksen fra e kvaral e år il samme kvaral nese år. Saisisk senralbyrå 7

8 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/20 Dee gir oss da en serie av gjennomsnilige månedslønner for alle måneder gjennom åre. Vi kan nå summere disse gjennomsnilige månedslønnene il en gjennomsnilig årslønn for år. = 2 m= m (3) Årslønnsveksen med ugangspunk i dee skulle nå være: ( )* = (4) En kan nå også beregne en revider kvaralsindeks for inneværende år ved s * = s ( v q) v q 4 (v q) q= (5) Alernaiv kan vi beregne kvaralsindeksen ved å a ugangspunk i de beregnede månedsallene ved * ( v q) * = q*3 q (6) Ovensående baserer seg på en anakelse om a anall ansae som inngår i gjennomsnisallene i hver enkel kvaral er normere i en viss forsand. Om anall ansae er forskjellig i hver kvaral skulle vi bruke anall ansae som e vekgrunnlag for å aggregere over åre. Denne vekproblemaikken er imidlerid løs i beregningen av lønnsindeksen mellom kvaraler, se Solheim (200). 3. Årslønnsveks i områder og årslønnsveks oal Prinsipiel har vi samme problem her som i kapiel 2 over, i) lønnsuviklingen gjennom åre kan være forskjellig mellom de ulike områdene og ii) de relaive forholde mellom anall personer i hver område kan endre seg. De førse er løs gjennom beregningsopplegge for indeksen for hver område som påpek ovenfor (Solheim 200). Vi kan enke oss o måer å aggregere på (som løser de andre punke):. Benye de beregnede årslønnsveksene (eller årslønnene) for hver område og veie dem sammen med sysselseingsall (anall helidsekvivalener) for hver område 8 Saisisk senralbyrå

9 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Alså = k N k j= j= j N k k (7) Der k nå er årslønn for Norge, N j er anall sysselsae i område j (anall helidsekvivalener hver år) og hvor k er en indeks for hver område. 2. En annen meode kunne i sede være å veke sammen månedslønnen med sysselseingsall for hver område for hver måned, dvs = 2 N 2 m = = m m= m N k N k j j= m, j N m, j m, j (8) hvor N m,j og m,j er henholdsvis anall sysselsae (helidsekvivalener) og månedslønn i område j i måned m. E redje alernaiv ville kunne være å bruke kvaralsvise veker i forhold il lønnsindeksen. Siden rekkegrunnlage for lønnsindeksen er sysselseing på e urekk av sysselseingsfilen per område på e idspunk i åre, velger vi å bruke de samme sysselseingsgrunnlage som veker hel igjennom. 4. Nærmere om begreper og kjenneegn Generel har vi avgrense lønnsbegrepe i lønnssaisikken il å omfae konane godgjørelser for ufør arbeid fra arbeidsgiver il arbeidsaker. Lønnssaisikken omfaer følgelig ikke nauralyelser, forsikringer og heller ikke rekkfrie ugifsgodgjørelser som f.eks. kosgodgjørelse og kjøregodgjørelse. Videre inkluderes ikke sykepenger, syrehonorarer, sluvederlag, vikarillegg eller fungeringsillegg. I SSBs lønnssaisikk blir all saisikk gi per måned på ross av a oppgavene som kommer inn kan inneholde ulik informasjon og ikke gi slik månedslønn direke. Dee gjøres gjennom en sandardisering av lønn og arbeidsid slik a de eableres månedslønn for en måned uavhengig av avlønningsform (imelønne, faslønne o.l.) eller avlønningsperioder (4-dagerslønn, månedslønn, ukelønn, imelønn). For å beregne årslønn unyes de re hovedelemenene i månedslønnsbegrepe; aval månedslønn, bonuser og uregelmessige illegg (for definisjon av disse, se vedlegg). Overidsgodgjørelse relaerer seg il arbeid uenfor den ordinære arbeidsiden, og er ikke inkluder i månedslønnsbegrepe. Aval månedslønn måles på e gi punk i åre (. sepember/. okober), mens bonuser og uregelmessige illegg måles som aggregere sørrelser fra.januar il ellingsidspunke. Vi sår da overfor noen valgmuligheer for hvordan vi skal fordele de uregelmessige illeggene over en periode på e hel år: E valg er a vi kan behandle illeggene på samme måe som aval lønn, de vil si a vi lager profilen over lønnsuviklingen gjennom åre for alle poser samle, baser på lønnsindeksen normer mo uviklingen i månedslønnen fra år il år som skisser i kapiel 2. De er i ugangspunke ingen grunn il å ro a de skulle være slik. Saisisk senralbyrå 9

10 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/20 E alernaiv er a vi anar a bonuser og illegg fordeler seg lik over månedene, de vil si a disse deles på anall måneder og legges il aval lønn. En slik meode vil implisi medføre a beydningen av bonuser og uregelmessige illegg avar relaiv il aval lønn gjennom åre når aval lønn siger. I og med a lønnsillegg gis gjennom åre vil beydningen av lønnsillegge bli høyere nese år enn for inneværende år siden de vil gjelde for 2 måneder i sede for de anall måneder som er igjen eer a illegge er gi. Deso senere på åre lønnsilleggene gis, deso høyere blir lønnsoverhenge inn i nese år. Lønnsoverhenge beskriver hvor mye lønnsnivåe (månedslønna) ved uløpe av e år ligger over gjennomsnisnivåe for åre. De foreller dermed hvor sor årslønnsveksen fra e år il de nese vil bli dersom de ikke gis lønnsillegg eller foregår srukurendringer i de andre åre. Dersom bonuser og uregelmessige illegg ble behandle lik som aval lønn i årslønnsberegningen (indeksprofil) ville de også bidra il lønnsoverhenge fra e år il e anne. Hvis vi anar a disse illeggene fordeler seg med like sore beløp gjennom åre vil de ikke ha beydning for overhenge. Vi velger nedenfor å behandle illeggene som like illegg for hver måned. Vi kan nå ana a ligning (2) benyes il å beregne uviklingen i aval lønn. Ligning (3) blir da modifiser il = 2 m= ( m + B + U ) (9) Der B er oal årlige ubeale bonuser og U er oal årlige ubeale uregelmessige illegg. Beregne årslønn er lik summen av aval månedslønn for hver måned i løpe av åre, pluss summen av gjennomsnilig bonus og uregelmessige illegg. 5. Eksempel på årslønnsberegninger De følgende kapile baserer seg på regneeksempler på hvordan årslønnsberegningene kan uføres. De eksiserer i ugangspunke o hovedmodeller for beregning av årslønn; med og uen bruk av kvaralsvis lønnsindeks. I alle områder der indeksen er uarbeide, vil denne bli benye. Indeksen dekker alle næringer i priva sekor borse fra fiskeoppdre og finansnæringen. For offenlig sekor har vi ikke kvaralsvis lønnsinformasjon med unnak av for helseforeakene. I de følgende avsnie preseneres e eksempel på en årslønnsberegning med bruk av kvaralsindeksen, for ansae i indusri for 2009, og en beregning uen bruk av kvaralsindeksen for ansae i saen for Eksempel : Årslønn for ansae i indusri 2009 I de førse eksempele ser vi på årslønnsberegning for indusrien, der de eksiserer kvaralsvis informasjon om lønnsendring. De samme beregningsopplegge benyes for alle næringsområder i priva sekor der vi har kvaralsvis lønnsindeksinformasjon, i illegg il helseforeakene fra offenlig sekor. Ugangspunke er a daagrunnlage for lønnsindeksen måler lønna ved ugangen av hver kvaral. De vil si a vi ikke ve når i kvarale lønnen ble juser. Vi må da gjøre noen foruseninger om når i kvarale vi skal jusere lønna (aval lønn). 0 Saisisk senralbyrå

11 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Tre ulike valg for uvikling av aval lønn innad i e kvaral: Meode A: De måle beløpe for aval lønn ved uløpe av kvarale gjelder for alle re måneder i de gjeldende kvarale. Denne meoden medfører dermed a vi får lik lønn i måned som i måned 3. Dee gir høyere inngangsverdi på aval lønn i måned enn meode B og C. Meode B: Mål nivå for aval lønn ved uløpe av kvarale gjelder for hele de påfølgende kvarale Begge disse alernaivene blir svær enkle og sier kun a aval lønn ved ugangen av e kvaral enen gjelder for hele kvarale de avsluer eller gjelder hele de påfølgende kvarale. Meode A vil konsekven gi e høyere anslag enn meode B under forusening av a den avale lønnen ikke synker fra e kvaral il e anne. Meode C: En redje meode er en mellomløsning som anar a halvparen av endringen i aval lønn skjer i miden av kvarale, mens hele endringen førs komme i sise måned i gjeldende kvaral. Vi glaer alså u lønnsuviklingen mer enn i modell A og B. Denne modellen relaerer seg dermed nær opp il formel 2 på side 6. Vi kunne også glae uviklingen gjennom hele kvarale ved å ana a lønnen uvikle seg jevn over hele kvarale, men i praksis skjer ikke lønnsjuseringer på denne måen. De skjer gjerne diskree. Prinsipiel kunne man enke a siden områdene er så sore, og a ulike bedrifer juserer lønna på ulike idspunker gjennom kvarale, så vil de kunne ilsi en hel jevn glaing. Om områdene represenerer homogene bedrifer kan vi mosa si a de ilsier en mer diskre glaing. De forskjellige meodene vil gi oss noe sprikende svar på beregne årslønn. De er selvsag også slik a meode C per definisjon allid vil være mid imellom de o øvrige meodene der meode A gir sørse beregnede årslønn mens meode B gir de lavese anslage, men hvor vikig er valge av meode her de vil vi vise nedenfor gjennom noen beregninger. Grunnlagsinformasjon il beregningene: Fra årlig lønnssaisikk for ansae i indusri per : Aval månedslønn per : kroner Fra årlig lønnssaisikk for ansae i indusri per : Aval månedslønn per : Bonus per måned 2009* : Uregelmessige illegg per måned*: kroner 764 kroner 3 kroner *Informasjon fra kvaralsindeksen for 4. kvaral supplerer med informasjon om bonus og uregelmessige illegg Kvaralsindeks aval månedslønn for ansae i indusri: 3 kvaral 2008: 8,8 kvaral 2009: 9,4 2 kvaral 2009: 20,4 3 kvaral 2009: 2,3 4 kvaral 2009: 22,3 Uviklingen i aval lønn fra måned il måned med de re ulike meodene kan illusreres som følger: Saisisk senralbyrå

12 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/20 Fig. Ulike meoder for esimering av aval lønn over e år. Indusri Meode A Meode B Meode C Måned Dee gir følgende samlede årslønnsberegning (jamfør ligning 9): Aval årslønn Bonus Ureg. Till Årslønn oal Meode A Meode B Meode C Bonus og uregelmessige illegg holdes konsane hver måned, i dee ilfelle henholdsvis 764 kroner og 3 kroner hver måned. De bidrar dermed på denne måen ikke il lønnsoverhenge inn i 200. Begge disse sørrelsene måles som aggregere sørrelser over åre. Hvilken meode skal velges? Normal se vil de mes nærliggende være å velge en modell som glaer lønna mes mulig, alså alernaiv C. Denne meoden vil allid gi den miderse verdien av de re alernaivene, og de er lien grunn il å forvene en lønnsveks som vil endre seg veldig rinnvis i løpe av e år spesiel når vi ser på e aggreger område. De er vikig også å merke seg a alle beregningene er å berake som beregninger av ubeal lønn og ikke påløp. De vil i forbindelse med de flese lønnsarer være mulighe for a de ligger påløpe verdier bak som vi ikke klarer å få med i en årslønnsberegning. Eksempler på dee er: Lønnsoppgjør (lokale og senrale) som forsa ikke er komme il bealing ved idspunkene vi har elling Oppjene bonuser eller provisjoner som beales senere, f.eks. i nese kalenderår Andre eerbealinger knye il akkorder eller andre uregelmessige sørrelser som ikke er nevn over E anne momen i beregningsopplegge er a dersom lønnsveksen som predikeres av kvaralsindeksen fra kvaral 3 år - il kvaral 3 i år, er avvikende fra fakisk mål lønnsveks i den årlige lønnssaisikken, foreas de en jusering over åre av profilen il aval lønn, slik a vi reffer korrek nivå på ellingsidspunke (normal se måned 0). Eksempel 2: Årslønn for ansae i saen 2009 De finnes unnak fra den generelle modellen for årslønnsberegning. Uen informasjon fra kvaralsvis lønnsindeks må den empirisk måle lønnsveksen fra 2 Saisisk senralbyrå

13 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn årlig lønnssaisikk (månedslønn) fordeles på ulike punker i løpe av åre på en annen måe (Dee kan ev. juseres fra år il år, avhengig av informasjon fra lønnsoppgjørene). En enkel modell, som er valg i dee ilfelle, er å legge all lønnsveks il o punker,.5 og.8. Her legger vi halvparen av den måle månedslønnsveksen fra il il den.5, og den reserende halvparen er a med fra.8. Dee kan begrunnes u fra virkningsidspunker for senrale og lokale lønnsjuseringer i saen. Grunnlagsinformasjon il beregningen: Fra årlig lønnssaisikk for ansae i saen per : Aval månedslønn for ansae i saen per : kroner Fra årlig lønnssaisikk for ansae i saen per : Aval månedslønn for ansae i saen per : Uregelmessige illegg for ansae i saen per måned kroner kroner Figur 2. Uvikling i aval lønn over e år. Ansae i saen 2009 Kroner Saen Måned Dee gir følgende samlede årslønnsberegning: Aval årslønn Bonus Ureg. ill Årslønn oal Saen De samme beregningsopplegge benyes for alle områder som kvaralsindeksen ikke dekker. Dee gjelder per dags dao følgende områder: Saen, kommunene (inkl skoleverke), fiskeoppdre sam finansnæringa. Saisisk senralbyrå 3

14 Lønnssaisikk og årslønn Noaer 2/ Å veke næringene sammen - årslønn for alle ansae Med ugangspunk i årslønn for hver område er de nå mulig å beregne en samle årslønn for alle ansae (alle næringer) på basis av lønnssaisikken som en veke sum for hver næringsområde. Hver nærings relaive beydning av den samlede årslønna besemmes av samle sysselseing (anall helidsekvivalener) i næringen. Sysselseingsinformasjonen (ansae) henes (i 2008 og 2009) fra BOF (Bedrifsog foreaksregisere), og er e gjennomsni over åre, og kombineres med informasjon om helidsandeler for hver næring fra lønnssaisikken. Helidsekvivalener benyes i vekingen for å reflekere a de er ulik andel delidsansae. Evenuel kan vi benye kvaralsvis nasjonalregnskapsall il å beregne kvaralsvise veker og aggregere gjennom kvaral og næring. Nedenfor benyes BOF-informasjonen. Dermed får vi a samle årslønn for alle ansae blir e veid sni av årslønn i alle næringsområder k, slik vi vise i formel 7, 8 og 9. Tabell 5.. Beregne årslønn for alle ansae per helidsekvivalen eer næringshovedområde Kroner og endring i prosen. Regneeksempel Anall helidsekvivalener Årslønn Årslønnsveks i prosen Toal ,2 A Fiskeoppdre ,0 B Bergverksdrif og uvinning ,4 C Indusri ,2 D Krafforsyning ,4 E Vann, avløp, renovasjon ,8 F Bygge- og anleggsvirksomhe ,8 G Varehandel ,3 H Samferdsel ,0 I Hoell og resauran ,2 J Informasjon og kommunikasjon ,2 K Finans ,6 Eiendomsdrif ,8 M Faglig, vi. og eknisk jeneseying ,8 N Forreningsmessig jeneseying ,4 P Priva undervisning ,9 Q Helse- og sosialjeneser ,8 R Kulur, underholdning og friid , S Annen jeneseying , Saen ,2 Kommuneansae , Helseforeakene ,9 4 Saisisk senralbyrå

15 Noaer 2/20 Lønnssaisikk og årslønn Referanser Grini, K.H. (2003): Lønnssaisikk priva sekor , Noaer 2003/74, Saisisk senralbyrå. Solheim, L. (200): Kvaralsvis lønnsindeks - definisjon av paramere, beregning av esimaer og overvåking av kvalieen. Noaer 200/53, Saisisk senralbyrå. Lien, H.H. (2009): Lønnssaisikk for ansae i indusri 2008, Noaer 2009/55, Saisisk senralbyrå. Lunde, H. (2006): Lønnssaisikk for ansae i oljesekoren 2006, Noaer 2008/59, Saisisk senralbyrå. Melsrøm, M. (200): Lønnssaisikk for ansae i varehandel 2009, Noaer 200/40, Saisisk senralbyrå. Hyjan, L.T. (200) Lønnssaisikk for ansae i priva undervisning 2009, Noaer 200/4, Saisisk senralbyrå. Saisisk senralbyrå 5