Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Transkript

1 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: Fax: Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei Okober 2005

2 Forord For andre åre på rad er elgens påvirkning av ungskog i vinerbeieområder nå regisrer og analyser. Prosjeke er e samarbeid mellom de re regionene/valdene Ljørdalen Vilsellområde, Elgregion Trysil Øs og Sve-Nor-Älg. Beieregisreringsprosjeke er lag opp med anke på oppfølging/overvåkning gjennom flere år. Gjennom dee samarbeidsprosjeke har vi nå e nyig verkøy il å vurdere sørrelse på elgsammen opp mo maressursene for å oppreholde en bærekrafig samme. Taksresulaene vil også på sik kunne indikere hvor sor effek enkele ilak har for eksempel: å høyne/ senke avskyningen, fôre elgen vinersid, vinerhogs på furu i vinerbeieområdene eller andre skoglige ilak. I denne rapporen foreligger også enkele resula fra lignende regisreringer andre seder i Norge. Meoden baseres på den såkale Solbraa-meoden eer Knu Solbraa som har uvikle verkøye gjennom 30 års forskning gjennom si arbeid ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Meoden er a i bruk i sore deler av lande fra Agder-fylkene i sør il Troms fylke i nord. Vi vil også benye anledningen il å få ree en sor akk il Knu Solbraa for å sille aksresulaa fra andre akser il disposisjon for sammenligning. Disse resulaa er fra Solbraa si arbeide ved Skogforsk og Norges Landbrukshøgskole (UMB). Prosjeke er finansier gjennom vilfondsmidler, egeninnsas og egenandel for den enkele elgregion. Trysil og Engerdal Umarksråd (TEUR) har ha prosjekansvare. Syringsgruppa har beså av: o Frank Rober Lund (Sve-Nor-Älg) o Hans Hage (Ljørdalen Vilsellområde) o Frode Knuzen Midlund (Ljørdalen Vilsellområde) o Rolf Kvile (Elgregion Trysil Øs) Taksaorer i 2005 har vær: Jan Foss, Runa Elisabeh Skyrud, og Chrisian Sære. Vi akker disse spesiel for sor engasjemen og god ufør arbeid. Vi vil også ree en sor akk il kjenmennene Jon Egil Bekkevold, Ljørdalen og Sig Halvarsson, Sverige sam grunneiere for planlegging av leeområder og framlegging av kargrunnlag og skogbruksplaner. Trysil 20.okober 2005 Rune H Aamold prosjekleder Fra Faun På vegne av Faun Naurforvalning AS vil underegnende akke for oppdrage med å føre rapporen i pennen. Vi håper rapporen vil være il nye for oppdragsgiver og lesere. Fyresdal 20. okober Lars Erik Gangsei Forsidefoo: Ole Roer 2

3 Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn... 5 Meode... 6 Resula... 7 Hele Trysil, (samla) og sammenligninger mellom regionene Ljørdalen vilsellområde Sve-Nor Älg Trysil Øs Elgregion Diskusjon Konklusjon Lieraur

4 Sammendrag I Trysil er de gjennomfør beieregisreringer eer Knu Solbraa sin meode (overvakingsaks) på 87 besand i 2004 og 84 besand i Beieregisreringene er begge åra gjennomfør innenfor de idligere avgrensede vinerbeieområde i regionene Ljørdalen Vilsellområde (17 besand i 2005), Sve-Nor Älg (31 besand i 2005) og Elgregion Trysil Øs (36 besand i 2005). Resulaa fra 2005 bekrefer de man så i De vikige fôrressursene i ungskogen i vinerbeieområdene ugjøres av furu og bjørk. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer blan anne på Øvre Romerike (ØRE) 1 og Telemark/ Sørlande 2, men også sammenligne med naboområder i Heark 3 Man har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Der er sore forskjeller i de re regionene i Trysil. Beiepresse er klar sørs i Trysil Øs Elgregion, hvor furu blir klar overbeia og også bjørk i sor grad blir unya. Beiepresse er mins i Sve-Nor Älg, hvor de bare er hel lokal a noe furu blir overbeia. Ljørdalen Vilsellområde ligger i ei mellomsilling, men skiller seg u med noe mindre planeehe på de aksere besanda. 1 Gangsei, Gangsei, Ausjor & Nygaard, Solbraa,

5 Bakgrunn Trysil og Engerdal Umarksråd er ansvarlige for gjennomføringa av beieregisreringa. Innenfor område er der 4 elgregioner, Ljørdalen Vilsellområde, Elgregion Trysil Øs, Sve- Nor Älg og Elgregion TRÅ. Av disse regionene delok de re førsnevne i beieregisreringene i 2004 og Man ønsker gjennom beieregisreringer å se på beierykke og beiepoensiale i vinerbeieområda og følge uviklinga i dee. I 2004 var målseingen for beieregisreringen definer som følger: Beieakseringen skal i førse rekke besvare spørsmåle om vi i dag har e sørre beiepress enn de bør være se u fra e ønske om opimal beieproduksjon, biologisk mangfold og redusere skadevirkninger for skogbruke. I illegg vil vi få e målbar (allfese) grunnlag il å gjennomføre enkle overvåkninger i åra som kommer. De ble uarbeide en egen rappor eer beieregisreringa i hvor de ulike momenene ble vurder. Konklusjonen i 2004 ble oppsummer som følger: Resulaa viser a på dei uvale flaene i dei re vinerbeieområda er beieilbode furu og bjørk. I mosenad il område lenger ves og sør i Noreg ugjer ROS ikkje noen sor fôrressurs. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer i ØRE og Telemark/ Sørlande. Ein har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Ein har behov for sørre kunnskap om elgen sine fôrvanar om sommaren i ulike delar av lande for å kunne fasslå med sørre ryggleik kva elgehe ei område kan ha uan a kondisjonen reduseras beydeleg. Oppfølging av beieregisreringa i Trysil vil vere ein verdfull del av dee arbeide. I illegg vise regisreringene i 2004 a de var sor forskjell i beiepress mellom de ulike områdene i Trysil, hvor beiepresse var mins i Sve-Nor Älg, og hardes i Trysil Øs Elgregion. Ljørdalen Vilsellområde er i ei mellomsilling. For aksen i 2005 knyer de seg sørs spenning il hvordan beiepresse har uvikla seg fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Resulaa vil og gi grunnlag for å uale seg sikrere om planehe og gjennomsnishøyder il de ulike reslaga. 4 Gangsei,

6 Meode Beieakseringa skjer på besand i hogsklasse II, dvs. ungskog. Trær og busker akseres. De blir regisrer anall, høyde og beiegrad for furu, bjørk, vier, ROS (rogn osp og selje) og einer. Resulaa viser dermed i hvor sor grad disse planene ugjør fôrgrunnlag for elgen, og i hvilken grad de er beie sise år. Siden elgen har ulik preferanse for de ulike arene foreller aksen oss mye om beiepresse i e område. For eksempel er de slik a e høy beiepress på bjørk som er en lie forerukke beieplane viser a beierykke er hard, mens e lav beiepress på furu som er en mer forerukke beieplane indikerer lav beiepress. ROS er ei gruppe med sor ubredelse i sore deler av Norge. ROS er svær høy preferer av elgen. Teheen av ROS er svær lien i Trysil, noe som reduserer verdien beiegraden for ROS som grunnlag for å vurdere beiepress og for sammenligning med andre områder. Beiegradene blir oppgi i %. Beiegraden angir hvor sor andel av de nye skuddene som ble beie sise viner (henholdsvis vinrene 2003/ 04 og 2004/ 05). Man regner med a planene åler en gjennomsnilig beiegrad på 35 % uen a deres produksjonsevne reduseres. 35 % er derfor sa som grensa for overbeiing. For beskrivelse mer nøyakig beskrivelse av aksmeoden og uregninger vises de il fjoråres rappor 5 og Veiledning i elgbeieaksering 6. Felarbeid Felarbeide ble gjennomfør i perioden il Regisraorene var Jan Foss (J/ JF), Chrisian Sære (C/ CS) og Runa Elisabeh Skyrud (RES). Ploing og rapporering Faun Naurforvalning AS mook daa ferdig ploa i Excel-filer, og har benye dee il olking og rapporering. Resulaa er lever i form av denne rapporen i elekronisk form, sam Excel-fil med rådaa for 2004 og Gangsei Solbraa,

7 Resula Figur 1: Oversik over elgregionene og aksområda. 7

8 Tabell 1: Diverse informasjon om de 84 besanda akser i Besand med løpenummer il og med 87 er akser både i 2004 og 2005, mens besand med høyere løpenummer bare er akser i Løpenr. Region Besnr. i plan A r e a l ( d a a ) B o n i e Pl./ m.be P l a n e H ø y d e ( d m ) R e g i s r a o r D a o Område 1 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 18 JF Bolagskog 2 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 27 JF Ljørdalen øs 3 Ljørdalen Vilsellområde F11 P F 20 JF Bolagsskog 4 Ljørdalen Vilsellområde F6 P/M F/K 16 JF Ljørdalen øs 6 Ljørdalen Vilsellområde F11 14 JF Ljørdalen øs 7 Ljørdalen Vilsellområde F8 10 JF Ljørdalen øs 9 Ljørdalen Vilsellområde F8 P F 12 JF Foss 9/7 10 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 11 JF Ljørdalen ves 11 Ljørdalen Vilsellområde F11 P/M F 14 JF Ljørdalen ves 12 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 9 JF Ljørdalen ves 14 Ljørdalen Vilsellområde F8 17 JF Ljørdalen øs 15 Ljørdalen Vilsellområde F8 P F/K 11 JF Ljørdalen øs 17 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 10 JF Ljørdlalen øs 120 Ljørdalen Vilsellområde 9/290 8 F11 P F 18 JF Ljørdalen ves 128 Ljørdalen Vilsellområde F14 M 12 JF Ljørdalen øs 130 Ljørdalen Vilsellområde Sleåsen 55 F11 M 14 JF Ljørdalen ves 133 Ljørdalen Vilsellområde F11 M 25 JF Ljørdalen øs 19 Sve-Nor Älg F12 14 CS Kuvan 23 Sve-Nor Älg F12 P/M F 16 J Vinnåsarna 26 Sve-Nor Älg F13 P/M F 16 J Husberge 29 Sve-Nor Älg F11 P F 20 J Röknölen 30 Sve-Nor Älg F12 P/M F 19 J Kuvan 32 Sve-Nor Älg F11 12 CS Orrleksmyren 34 Sve-Nor Älg F12 F 24 J Tennåsfalle 35 Sve-Nor Älg F11 P/M F 25 J Høljenese 37 Sve-Nor Älg F12 P/M F 17 CS og J Høljåsen 38 Sve-Nor Älg F11 P/M F 17 CS og J Taaråsen 39 Sve-Nor Älg F12 18 CS Långfloberge 40 Sve-Nor Älg 30 8 F11 P F 14 J /29 41 Sve-Nor Älg F11 P F 16 J /29 42 Sve-Nor Älg 51 8 F11 P F 16 J /4 44 Sve-Nor Älg 4 11 F11 P F 32 J /1 49 Sve-Nor Älg 7 8 F11 12 J /3 51 Sve-Nor Älg F11 P F 35 J /52 92 Sve-Nor Älg F12 M 12 J Tallåsen 93 Sve-Nor Älg (del av 9 F11 P F 20 J Harsjöberg 94 Sve-Nor Älg (del av) 110 F12 P/M F 14 J Råknipen 95 Sve-Nor Älg (del av) 57 F11 P F 14 J Säerknipen 97 Sve-Nor Älg F11 14 CS Bränna Tallåsberge 104 Sve-Nor Älg Se kar 30 F11 M 14 J Uggleheden 105 Sve-Nor Älg se kar 30 F11 M 16 J Vihammaren 106 Sve-Nor Älg se kar 35 F11 P/M F 16 J Klaråsen ved Høljån 107 Sve-Nor Älg F14 P/M F 16 J /3 110 Sve-Nor Älg F11 P/M F 20 J /1 114 Sve-Nor Älg Se kar 90 F11 P F 32 J /4 115 Sve-Nor Älg Se kar 7 F11 P F 16 J /2 Skjærberge 116 Sve-Nor Älg se kar 7 F11 P F 23 J / Sve-Nor Älg se kar 10 F11 23 J /50 8

9 Løpenr. Region Besnr. i plan A r e a l B o n i e Pl./ m.be P l a n e H ø y d e R e g i s r a o r D a o Område 68 Elgregion Trysil Øs F11 15 CS HBK 136 Elgregion Trysil Øs 30 20,5 F11 12 RES PA 137 Elgregion Trysil Øs RES HT 138 Elgregion Trysil Øs F11 M 23 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 M 28 RES TKS Elgregion Trysil Øs F13 F 35 RES TKS Elgregion Trysil Øs 3 10 F11 30 RES TBH 142 Elgregion Trysil Øs F11 F 20 RES OG Elgregion Trysil Øs F11 M 25 RES ML Elgregion Trysil Øs F 30 RES TB Elgregion Trysil Øs F11 5 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 M 15 RES TKS Elgregion Trysil Øs F14 15 RES SF Elgregion Trysil Øs F11 15 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 16 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 11 CS LHN Elgregion Trysil Øs F11 18 CS SG Nese 152 Elgregion Trysil Øs 85 9 F11 16 CS HBK Kahøgda 153 Elgregion Trysil Øs F11 17 CS TKS 106 Grønlia 154 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS TKS 109 Nygårdseigen 155 Elgregion Trysil Øs 1 59 F11 14 CS AG Kjelkmyreigen 156 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS RK Kokkora 157 Elgregion Trysil Øs F8 14 CS RK Neseigen 158 Elgregion Trysil Øs F11 11 CS RK Buskneseigen 159 Elgregion Trysil Øs F11 14 CS RK Kokkora 160 Elgregion Trysil Øs F11 13 CS AG Tandeigen 161 Elgregion Trysil Øs F8 15 CS TKS 205 Tandeigen 162 Elgregion Trysil Øs 18 F8 16 CS TKS 206 Hansseereigen 163 Elgregion Trysil Øs CS HBK 164 Elgregion Trysil Øs 8 (se kar) 12 CS FS - Flermoen Sameieskog 165 Elgregion Trysil Øs F8 16 CS HBK 166 Elgregion Trysil Øs F11 17 CS HBK 168 Elgregion Trysil Øs F8 17 CS TKS 209 Løvåseigen 169 Elgregion Trysil Øs 31/32 F8 11 CS AK 170 Elgregion Trysil Øs 15 F11 13 CS AK 171 Elgregion Trysil Øs 24 4 F8 13 CS AK 9

10 Tabell 2: Anall planer per daa, snihøyde og beiegrader i de 84 besanda akser i Furu Bjørk Vier ROS Einer Løpenr. Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Sni Ljørdalen Sni Sve-Nor

11 Løpenr. Furu Bjørk Vier ROS Einer Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Tal planer per daa Sni høgde Beiegrad i % Sni Trysil Øs Sni alle besand

12 Hele Trysil, (samla) og sammenligninger mellom regionene. Planeehe Planeehe furu 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planeehe bjørk 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planeehe ROS 400 Planer per daa Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Figur 2: Gjennomsnilig anall planer per daa for furu (øvers), bjørk (miden) og ROS (neders) i de re regionene og for Trysil samla. Resulaa fra 2004 med hvie søyler og resulaa fra 2005 med svare søyler. Furu og bjørk er de o dominerende indikaorarene i Trysil. Vier, ROS og einer er bare il sede i lien grad (jamfør abell 2). Figur 2 viser a resulaa fra 2004 og 2005 er svær samsvarende med hensyn il planeehe. Besanda i Ljørdalen skiller seg u med laves ehe av både bjørk og furu, mens besanda i Sve-Nor har høyes ehe av bjørk. 12

13 Planehøyder Planehøyde furu Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planehøyde bjørk Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Planehøyde ROS Sve-Nor Ljørdalen Trysil Øs Trysil Samla Figur 3: Gjennomsnilig høyde for furu (øvers), bjørk (miden) og ROS (neders) i de re regionene og for Trysil samla. Resulaa fra 2004 med hvie søyler og resulaa fra 2005 med svare søyler. Figur 3 viser a furu er li høyere enn bjørk i gjennomsni. ROS er beydelig lavere, noe som klar viser a de lille som finnes av ROS er bli hard beia gjennom flere år. Furu blir hardere beia enn bjørk (jamfør for eksempel figur 4), og man skulle derfor vene a bjørka var høyere. Figur 3 viser a de mosae er ilfelle. Trolig skyldes forskjellen a furu er de skogbruksmessig ineressane reslage og a løvrea (bjørk) med jevne mellomrom blir rydda som en del av skogkulurarbeide. 13

14 Beieindekser Tabell 3: Beieindeksene for Trysil samla. Hele Trysil % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 16 8 * * Beiegrad bjørk 10 8 * * 100 Beieindekser hele Trysil 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 4: Beieindekser for hele Trysil samla. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Figur 4 viser a beiepresse ser u il å ha vær ganske sabil fra 2003/ 04 il 2004/ 05. De ser u il a beiepresse er reduser på bjørk men øk for furu. Beiepresse på bjørk er i alle ilfeller lav, mens furu fakisk gikk fra en siuasjon hvor den i gjennomsni ikke var overbeia i 2004 (31 % gjennomsnilig beiegrad) il en siuasjon med gjennomsnilig overbeiing i 2004/ 05 (39 %, grensa for overbeiing er sa il 35 %). Også andelen av besand med overbeiing er økende. 14

15 Sammenligning med andre områder Figur 5: Sammenligning av beiegrad for furu (øvre) og bjørk (nedre) mellom regionene i Trysil (røde søyler) og 22 andre områder (Solbraa, 2005) 7 (hvie søyler). 7 Tall fra 21 av områdene er hena fra Solbraa (2005), mens alla fra Øvre Romerike Elgregion (2005) er fra Gangsei (2005). 15

16 Figur 5 bygger på resula fra Trysil i 2005, sam resula oversend fra Knu Solbraa (2005) sam fra Øvre Romerike Elgregion (Gangsei, 2005). Figuren viser a beiepresse på furu og særlig bjørk i Trysil ser u il å være noe lavere enn i de flese andre områder hvor de er gjor regisreringer. Man skal være klar over a i Trysil ser de u il å være en klar endens a furu blir forerukke fremfor bjørk som vinerfôr av elgen. I andre deler av lande kan dee forholde være noe forskjellig. For eksempel ser ikke forskjellen u il å være like sor i Telemark og Agder, sam a bjørk i høyereliggende områder også ser u il å være høy preferer av elgen (jamfør Solbraa, 2005). Bonieer 100 Boniesfordeling 75 % Ljørdalen Sve-Nor Trysil Ø. Trysil Samla Uregisrer Figur 6: Boniesfordeling. % av de aksere besanda i bonie 6-8, 11 og 14. Svenske bonieer omgjor il nærmese norske bonie. Ljørdalen med hvi, Sve-Nor med svar, Trysil Øs med grå og samla for hele Trysil med svare ruer. Boniesfordelinga er svær lik boniesfordelinga fra De er bare akser furubonieer. 16

17 Ljørdalen vilsellområde Beieindekser Tabell 4: Beieindeksene for Ljørdalen. Ljørdalen % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 12 0 * * Beiegrad bjørk 7 4 * * 100 Beieindekser Ljørdalen 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 7: Beieindekser for Ljørdalen. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 4 og figur 7 viser a beiepresse i Ljørdalen ikke har endra seg av beydning fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Figur 2 viser a planeeheen i Ljørdalen er lavere enn for Sve-Nor og Trysil Øs både for furu og bjørk. Der er henholdsvis 170 furu og 45 bjørk per daa, svær nær ilsvarende all i Dee kan ha sammenheng med a de gjennomgående er noe lavere bonieer på de aksere besanda i Ljørdalen (figur 6). Beiepresse i Ljørdalen ligger på ca. samme nivå som for hele Trysil samla. Beiepresse i Sve-Nor er lavere enn i Ljørdalen, men i Trysil Øs er de høyere enn i Ljørdalen. Furu ligger ca. på grensa for overbeiing i Ljørdalen. Man ser også a ca 35 % av besanda er overbeia med hensyn il furu. Erfaringsmessig fører dee il beydelige skader på skogen i vinerbeieområde. De lave beiepresse på bjørk indikerer a elgen fremdeles har ilsrekkelig (viner-)fôr av ilfredssillende kvalie. 17

18 Sve-Nor Älg Beieindekser Tabell 5: Beieindeksene for Sve-Nor Älg. Sve-Nor % overbeia furu 3 13 * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk 3 0 * * Beiegrad bjørk 7 4 * * 100 Beieindekser Sve-Nor 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 8: Beieindekser for Sve-Nor. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 5 og figur 8 viser a beiepresse i Sve-Nor ikke har endra seg mye fra 2003/ 04 il 2004/ 05. Figur 2 viser a planeeheen i Sve-Nor er lavere enn i Trysil Øs, men høyere enn Ljørdalen for furu. For bjørk skiller Sve-Nor seg klar u med en høyere ehe. Der er henholdsvis 208 furu og 183 bjørk per daa, li lavere enn ilsvarende all i Beiepresse i Sve-Nor er lavere enn for de o andre vinerbeieområdene. Forskjellen er særlig markan for furu. Man ser også a andelen av besanda som er overbeia med hensyn il furu øke fra 3 il 13 %. Selv om beiegraden fremdeles er lav indikerer dee a skogskadene på enkele besand kan være av beydning, selv om skadenivåe gjennomgående må være modera. De lave beiepresse på bjørk viser a elgen fremdeles har (viner-)fôr av bedre kvalie. 18

19 Trysil Øs Elgregion Beieindekser Tabell 6: Beieindeksene for Trysil Øs. Trysil Øs % overbeia furu * * Beiegrad furu * * % overbeia bjørk * * Beiegrad bjørk * * 100 Beieindekser Trysil Øs 80 % % overbeia furu Beiegrad furu % overbeia bjørk Beiegrad bjørk År Figur 9: Beieindekser for Trysil Øs. Svare beieindekser gjelder furu, og grå gjelder bjørk. Beieindeksene med ruer viser gjennomsnilig beiegrad, mens x-ene viser andelen (i %) av besanda hvor henholdsvis furu og bjørk er overbeia. Tabell 6 og figur 9 viser a beiepresse i Trysil Øs har endra seg noe fra 2003/ 04 il 2004/ 05. De ser u il a furu er bli mer beia, mens bjørk er mindre beia. Figur 2 viser a planeeheen i Trysil Øs er høyere enn i Sve-Nor og Ljørdalen for furu, men a der er eere med bjørk i Sve-Nor enn i Trysil Øs. Der er henholdsvis 291 furu og 82 bjørk per daa, svær nær ilsvarende all i Beiepresse i Trysil Øs er høyere enn for de o andre vinerbeieområdene. Forskjellen er markan både for furu og bjørk. Furu blir nå hard overbeia og hele 75 % av besanda har overbeiing av furu. Dee beyr e sor skadeomfang for skogbruke. Den relaiv høye beiegraden på bjørk indikerer også a elgen i mange områder er vunge over på fôr av dårligere kvalie. 19

20 Diskusjon Felarbeide er gjennomfør av flere personer. Man må regne med a individuelle forskjeller kan finne sed, særlig med hensyn il vurdering av beiegrad. Erfaringsmessig er beiegraden for furu leere å vurdere enn bjørk. De er noe forskjell mellom område i hvor sor grad de er de samme besanda som ble akser i 2004 og I Ljørdalen og Sve-Nor, hvor der er sor overlapp er man sikrere på a en evenuell uvikling de o åra i mellom skyldes reelle endringer i beiepress og ikke ilfeldige forskjeller mellom ulike besand. De knyer seg også usikkerhe il om beiepresse i vinerbeieområdene kan være påvirke av a snøen kom sein og a der var lie snø vineren En del elg kan ha bli sående igjen i sommerområdene, noe som vil føre il e reduser beiepress i vinerbeieområdene uavhengig av evenuelle endringer i elgeheen. Ved nye akser anbefaler vi på de serkese a de for enkelhes skyld blir regisrer om de aksere besanda er akser idligere, evenuel hvilke år. Ellers synes resulaa fra 2005 å bekrefe resulaa med hensyn il planeeheer og beiegrader både se mellom regionene i Trysil og i forhold il andre deler av lande. Trysil skiller seg klar u i forhold il ØRE og Telemark ved lavere beiepress på bjørk og mye lavere ehe av ROS. Ellers synes de som om Trysil har e lavere beiepress enn naboområder de er naurlig å sammenligne seg med som f. eks. Elverum. 20

21 Konklusjon Resulaa fra 2005 bekrefer de man så i De vikige fôrressursene i ungskogen i vinerbeieområdene ugjøres av furu og bjørk. Beiepresse i Trysil er mindre enn beiepresse observer i ØRE og Telemark/ Sørlande. Man har samidig unngå nedgangen i kondisjon i elgbesanden. Der er sore forskjeller i de re regionene i Trysil. Beiepresse er klar sørs i Trysil Øs, hvor furu blir klar overbeia og også bjørk i sor grad blir unya. Beiepresse er mins i Sve-Nor, hvor de bare er hel lokal a noe furu blir overbeia. Ljørdalen ligger i ei mellomsilling, men skiller seg u med noe mindre planeehe på de aksere besanda. 21

22 Lieraur Gangsei, L.E Elgbeieregisrering i Trysil og omegn Faun Naurforvalning AS, 3870 Fyresdal. 28s. Gangsei, L.E Elgbeieregisrering i Øvre Romerike Elgregion Faun Naurforvalning AS, 3870 Fyresdal. Gangsei, L.E., Ausjord, T.G. & Nygaard, Å Elgbeieregisrering i Nedre Telemark Faun Naurforvalning As, 3870 Fyresdal. Goehus, A. & Hellerslien, E Elgeieregisrering i Agder og Telemark. Beieilsand og evaluering av meodikk. Masergradsoppgave Insiu for Naurforvalning Noregs landbrukshøyskole 1432 Ås. Solbraa, K Veiledning i Elgbeieaksering. Temahefe. Skogbrukes Kursinsiu. Solbraa, K Regisrere beieuak andre akser. Noa il Telemark og Engerdal Umarksråd. 22