Faun rapport

Transkript

1 Faun rappor Aldersregisrering og besandsvurdering for elg og hjor i Sør-Aurdal eer jaka 2010 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfaer: Lars Erik Gangsei 1

2 Forord Dee åre blir de lag li mer vek på hjor, hjorevil og rafikk sam flå og hjorelusflue som vi samle inn daa for sysemaisk for førse gang i Som vanlig er annmaeriale fra Sør-Aurdal (nær) komple! Nok en gang en sor akk il alle jegerne for e ypperlig innsamle maeriale. Også i år har vi bruk noe farge i figurene. Dvs. for å markere enkele av daaseriene er de bruk røde sirkler. I elekronisk forma blir de da noe enklere å skille daaseriene fra hverandre. Samidig skiller sirklene seg god fra andre serier, så fargingen vil ikke skape problemer i svarhvi kopi. Til sis akk il Aud Beri Anmarkrud som har så for den prakiske daainnsamlinga og har komme med innspill il rapporen. Ski jak 2011! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoo: Foograf: Trygve Enger, a under elgjaka 2009 på Ringerike. 2

3 Faun rappor : Tiel: Forfaer: Tilgjengelighe: Aldersregisrering og besandsvurdering for elg og hjor i Sør- Aurdal eer jaka 2010 Lars Erik Gangsei Fri Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Prosjekleder: Lars Erik Gangsei Prosjeksar: Prosjekslu: Refera: Aldersregisrering av skue elg i Sør-Aurdal 2010 er gjennomfør. De er gjor beregninger av uviklinga i ehe, produksjon og srukur i elgbesanden for perioden Elgeheen eer jaka 2010 er beregne il i underkan av 800 elg. Vi råder il å øke jakuake il 400 elg for å redusere elgeheen (krafig) og skape grunnlag for en yerligere forbedre besandskondisjon og lavere konfliker med rafikken. De er sørs rom for å øke jakuakene ves for Begna. Sammendrag: Norsk Dao: Anall sider: 33 + vedlegg Teheen av hjor vokser på Øslande. Foreløpig er de relaiv lie hjor i Sør-Aurdal. Al yder på a hjoreeheen vil øke på sik, selv om veksen rolig bremses av harde vinere. Konakopplysninger : Pos: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Inerne: E-pos: pos@fna.no Telefon: Telefaks: Konakopplysninger forfaer: Navn: Lars Erik Gangsei E-pos: leg@fna.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Maeriale og meode... 6 Maeriale... 6 Meode... 7 Resula Hovedall for de skue elgene Uvikling med alder Elgehe, kjønnsforhold m.m Besandskondisjon Elg og rafikk Hjor Regioninndeling Diskusjon Konklusjon Vedlegg

5 Sammendrag Aldersregisrering I al ble de sku 290 elg i De ble fel 10 hjor. Vi har moa annkonvoluer fra i al 267 elg og 3 hjor. Elgehe og besandssrukur Per 2010 er de beregne å være om lag 780 elg eer jak i Sør-Aurdal. Den beregnede elgeheen eer jak øke fra om lag 750 elg i 1988 il i underkan av 1200 elg eer jak i 1992 og Fra denne oppen ble eheen eer beregningene reduser il rund 550 elg eer jak i Eer dee har elgeheen igjen øk frem il dagens nivå. De er beregne a jakuake på 290 elg i 2010 vil gi lien reduksjon i elgeheen frem mo jaka Per 2010 har man e kjønnsforhold rund 1,5 ku per okse. Besandskondisjon Besandskondisjonen blir vurder u fra slakeveker for kalver og ungdyr, sam kalv- og villingraene fra se elg. Den gjennomsnilige slakeveka for kalver og ungdyr i 2010 var på henholdsvis 65 og 126 kg. Kalveraen og villingraen fal krafig i Sør-Aurdal i perioden I perioden fra ca il 2007 så man indikasjoner på a både kalveraen og villingraen bedre seg noe. Eer 2007 har kalveraen og villingraen igjen bli noe lavere. I 2010 ble de observer 0,6 kalv per ku og 14 % villingandel (1,14 kalv per kalveku). Sorokser og produkivie hos kyr Okser har en uholdende veks frem il ca. 7-års alder. Dee gjelder både gevir og vek. Kyrne sin kroppsveks sopper ved 3-4 års alder når alle individ har nådd reprodukiv alder. Regionene 4 ulike regioner i Sør-Aurdal ble vurder. Saus for elgbesanden i kommunen per 2010 er relaiv lik. Den mes markere forskjellen er a i arealene ves for Begna er elgeheen høyere, i alle fall mål som se elg per jegerdag. Jakuak 2010 Av hensyn il besandskondisjonen, kosnader ved rafikkulykker, kosnader for skogbruke og e føre var prinsipp i forhold il flå og hjorelusflue, er de vår råd a man øker jakuake il rund 400 elg i Hjor I 2010 ble de sku 10 hjor, vesenlig færre enn i 2009 da de ble fel 18 sk. På hele Øslande øker eheen av hjor hurig relaiv se. På sik vil de rolig også bli høyere ehe av hjor i Sør-Aurdal, men snøforhold og harde vinere kan nok begrense veksen i hjoreehe. I 2010 ble de rapporer 35 elgobservasjoner per hjoreobservasjon. Selv om dee ikke nødvendigvis gjenspeiler den reelle forskjellen i ehe mellom arene hersker de ingen vil om a elg fremdeles er den absolu dominerende sore hjorevilaren i Sør-Aurdal. 5

6 Maeriale og meode Maeriale Aldersregisrering Aldersregisreringen skjer ved hjelp av annsni. Som en del av kvaliessikringssyseme har vi ved Faun lage en egen prosedyre for aldersregisrering av hjorevilenner. Kalken i de innsamlede ennene blir fjerne ved å see ennene i 5 % salsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrereser fra ennene blir de sa i rennende vann mins 1 døgn. De blir så a sni (ykkelse mindre enn 40 usendels millimeer) på langs av anna fra neders på annroa og ca 1/3 opp på annhalsen. Emaljen blir ikke bruk. Sniene blir farge i Hemaoxylin (e fargesoff), lag på objekglass og alderen blir avles under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklage. Alle objekglass blir a vare på og regisreringene fra annkonvoluene blir lag inn i en egen abell (jamfør vedlegg over aldere). Ny for 2010 var a forekomsen av flå og hjorelusflue ble regisrer på annkonvoluene. Elg Fra 1988 il 2010 er de sku elg i Sør-Aurdal kommune eer all fra Hjorevilregisere ( (perioden ) og all oppgi fra Sør-Aurdal kommune ( ). Aldersregisreringer er gjennomfør fra og med I al kjenner man alderen, slakevek ec., il elg sku i Sør-Aurdal i denne perioden, inkluder noen kalver og ungdyr sku i perioden Hjor Eer daa fra er de sku 158 hjor i Sør-Aurdal i perioden og For 2008 mangler daa. Vi har aldersdaa fra i al 26 hjor fel i perioden

7 Meode Kohorsanalyse Meoden vi benyer finpusses noe fra år il år. Prinsippe er hele iden de samme; dersom man ser bor fra migrasjon og naurlig dødelighe vil alle elger med leveområde i Sør-Aurdal før eller senere bli sku i Sør-Aurdal. Siden vi kjenner alderen il alle elger som er sku i Sør-Aurdal i 2010 ve vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de il en hver id har vær. I abell 1 og 2 har vi vis rådaaene for henholdsvis kyr og okser sku i Sør-Aurdal. I abell 1 har vi illusrer med piler og egn prinsippe for kohorsanalysen. Merk a gruppa 10,5 + inneholder alle individ med alder 10 år og eldre. Siden dee er mange aldersklasser vil regnesykkene i abellene 1 og 2 ikke semme i overgangen mellom aldersklassene 10,5 + il 9,5. For resen av oppsee skal de semme! Prøv gjerne Programme som brukes i kohorsanalysen, WinBugs, gjeer på en elgbesand eer jaka Ved å bruke denne gjeingen og legge il anall skue elg i 2010 finner man elgbesanden før jak i Nese seg er å addere anall elg som er naurlig døde fra jakslu 2009 il jaksar 2010 for å finne besanden eer jak i WinBugs beregner anall naurlig døde u fra a hver enkel individ har 5 % sjanse for å dø naurlig i perioden mellom jakslu og jaksar. Beregne anall døde elg per aldersklasse og år er også vis i abellene 1 og 2. Samme prosedyre gjenas for alle år og aldersklasser ilbake il Eer a WinBugs har regna gjennom hele regnesykke beregnes de hvor sannsynlig gjeingen er. Dee gjøres ved å sammenligne med informasjon som er lag inn i programme, jakinnsas, se elg ec. Prosessen sarer da på ny ved a WinBugs gjør en ny gjeing og regner gjennom de samme på ny. Dersom den nye gjeingen er mer sannsynlig enn den førse gjøres nese gjeing med ugangspunk i den sise gjeingen og vice verca. Slik forseer man il gjeingene ikke lenger endrer seg. En sammenligning er å finne vegen il en fjellopp med bind for øynene. Førs ar man e seg i vilkårlig rening. Dersom man sår høyere enn ugangspunke ar man e ny seg i vilkårlig rening, sår man lavere går man ilbake il ugangspunke og prøver på ny. Slik forseer man. Selv om vegen il oppen vil gå i sikksakk kommer man il slu il opps. For perioden har man ikke aldersregisreringsdaa. Grunnprinsippe i meoden er likevel de samme. Konfidensinervall I flere av figurene blir de benye konfidensinervall. Under gie foruseninger (ikke allid oppfyl!) viser disse inervallene yergrensene hvor man med 95 % sikkerhe ve a den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess sørre anall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensinervallene. Konfidensinervallene viser også a ved kohorsanalyser er man mes usikker på beregningene for sise år. Dee er hel naurlig siden en sor del av elgbesanden fremdeles er i live. 7

8 Tabell 1: For kyr: Anall skue, beregne anall før- og eer jak, sam beregne anall naurlig døde fordel på år og alder. Alder , Kyr Beregne besand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Skue kyr i forhold il alder Beregne anall døde uenom jak Beregne besand eer jak Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum = = + 8

9 Tabell 2: For okser: Anall skue, beregne anall før- og eer jak, sam beregne anall naurlig døde fordel på år og alder. Alder , Okser Beregne besand før jak 1, , , , , , , , , , Sum Skue kyr i forhold il alder Beregne anall døde uenom jak Beregne besand eer jak Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum

10 Resula Hovedall for de skue elgene 2010 Tabell 3: Hovedresula for okser sku 2010: Alder Snivek n 0, , , , , , , , ,5 0 9, Sum 157 Tabell 4: Hovedresula for kyr sku 2010 Alder Snivek n 0, , , , , , , , , , Sum 119 I følge daa på ble de sku 290 elg i valdene adminisrer fra Sør-Aurdal i Vi har få inn enner/ annposer/ slakeveker for i al 267 elg. De ble fel 10 hjor. Vi har moa annkonvoluer fra 3 sk. 10

11 Uvikling med alder Okser 300 Alder - slakevek okser k g Alder i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 1: Gjennomsnisveker i forhold il alder for okser sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 849). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for okser fel i 2010 (n = 135). A n a l l a g g e r Alder - gevir okser Alder i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 2: Gjennomsnilig anall agger i forhold il alder for okser sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 446). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for anall agger il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig anall agger for okser fel i 2010 (n = 105). 11

12 300 Alder - slakevek kyr k g Alder i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjennomsni Gjennomsni % - konfidensinervall Figur 3: Gjennomsnisveker i forhold il alder for kyr sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 662). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for kyr fel i 2010 (n = 112). 190 Gjennomsnilig slakevek eldre kyr 180 k g Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 4: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for eldre kyr sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 338). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek de ulike årene. 12

13 100 % Alder - % andel med kalv(er)/melk 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 11,5 12,5+ Figur 5: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i jure i perioden (n = 281). 95 % konfidensinervall med grå sreker. Sirkler (røde) viser andelene per aldersklasse for 2010 (n = 74). År Gjennomsni % - konfidensinervall 10 Gjennomsnisalder for f ele eldre elg 8 Å r Okser Årsall Figur 6: Gjennomsnisaldere for fele kyr (ruer, n = 355) og okser (sirkler (røde), n = 424) mins 2 år gamle fel i Sør-Aurdal i perioden Kyr 13

14 Vek/ gevir -okser Figur 1 og 3 viser a okser vokser frem il ca. syv års alder. Dee gjelder både slakevek og gevir mål som anall agger. Disse figurene har vær kommener ufyllende i idligere års rapporer. Den yngse elgen som ble fel i Sør-Aurdal i 2010 var på 290 kg i slakevek. Av 85 elgokser med alder over 2,5 år hadde 13 sk en slakevek på 250 kg eller mer. Dee er en relaiv høy andel. Av områder hvor vi har e bra daamaeriale skiller Valdres sammen med Søndre Land og Ådal i ringerike seg u som arealer med høy andel sorokser. Vek/ produkivie kyr Kyr med alder mins 2,5 år hadde gjennomsnilig slakevek på 165 kg i Figur 4 viser a den gjennomsnilige slakeveka for eldre kyr har vær sabil i perioden E sni på 165 kg er høy sammenligne med områdene i Agder, Telemark og mye av Buskerud, men lav sammenligne med for eksempel Øsfold fylke hvor ilsvarende gjennomsni er ca. 180 kg. På Ringerike og i Kongsberg observere man svær lave slakeveker hos kyr i Dee er ikke ilfelle i Sør-Aurdal og Søndre Land. Vi olker dee som e posiiv egn for elgbesanden i Sør-Aurdal. Figur 3 viser a kyrne sin slakevek i gjennomsni ikke øker fra ca. 3 års alder. Dee semmer bra med figur 5 som viser a fra 4-5 års alder har en relaiv høy andel av de skue kyrne kalv. Merk a andelene vis i figur 5 overveiende sannsynlig er lavere enn de reelle kalvandelene per aldersklasse siden kyr uen kalv er overrepresener i jakuake. I Sør- Aurdal blir en relaiv høy andel av de skue kyrne regisrer enen med melk eller kalv. I mange forvalningsmiljø blir de se på som uheldig å a u kalveførende kyr. Eer vår oppfaning er de hel nødvendig for å klare å regulere elgeheen. De ser heller ikke u il a elgbesanden er dårligere i områder hvor kalveførende kyr ugjør en beydelig andel av jakuake, snarere ver i mo. Gjennomsnisalder De gjennomsnilige aldrene il eldre okser og eldre kyr er på nivå med idligere år, eller li lavere. Gjennomsnisalderen il de eldre oksene har hold seg relaiv sabile rund 4 il 4,5 år i hele perioden. Gjennomsnisalderen il de eldre kyrne varierer mer, men ligger ganske jevn i overkan av 6 år. Noen ilfeldigheer spiller nok inn i gjennomsnisalderen for kyr. I perioder hvor elgeheen vokser forvener man reduser snialder. 14

15 Elgehe, kjønnsforhold m.m. A n a l l Elgehe 0,8 0,6 e e r j a k Årsall ,4 0,2 0 Beregne elgehe 95 % - konfidensinervall Se per dag Figur 7: Beregne elgehe eer jak i perioden med svare ruer. Se per dag med (røde) sirkler. 95 % -konfidensinervall for anall elg er vis med grå sreker. 2,5 Kjønnsforhold K u 2 p e r o k s e 1,5 1 0,5 0 Årsall Beregne kjønnsforold Kjønnsforhold fra se-elg 95 % - konfidensinervall Figur 8: Beregne kjønnsforhold mid i jaka i perioden med svare ruer og 95 % konfidensinervall med grå srek. Ku per okse fra se elg med (røde)sirkler. 15

16 Beregningene gjor eer jak i 2010 semmer svær bra med beregningene gjor eer jaka Per 2010 er de beregne å være om lag 780 elg eer jak i Sør-Aurdal. Beregninga av anall elg med kohorsanalysen og se per dag semmer svær bra med hverandre. Den beregnede elgeheen eer jak øke fra om lag 750 elg i 1988 il i underkan av 1200 elg eer jak i 1992 og Fra denne oppen ble eheen eer beregningene reduser il rund 550 elg eer jak i I perioden redusere man jakuakene il rund 150 elg årlig. Dee, sammen med en svær høy kalverae i 2007, har gi en ydelig økning i beregne elgehe. Kjønnsforholde i beregninga og se elg semmer bra med hverandre. Kjønnsforholde ble sadig skeivere i perioden I perioden jevne kjønnsforholde seg igjen, hovedsakelig ved a de ble a u mer kyr i jakuakene. Per 2010 er de beregne a de er rund 1,5 ku per okse i Sør-Aurdal. Kjønnsforholde endrer seg gjennom jakperioden, særlig i år hvor de blir sku en sor andel okser. Kjønnsforholde er jevnere før jaksar enn eer jakslu. I forvalningsmiljø er de vanlig å anbefale e kjønnsforhold rund 1,5 ku per okse. Vi vil likevel peke på a de finnes massevis av eksempler på elgbesander hvor kjønnsforholde har vær skeivere, men hvor man har opprehold en god besandskondisjon. 1 Gangsei, Aldersregisrering og besandsvurdering for elg i Sør-Aurdal eer jaka Faun-Rappor s. 16

17 Besandskondisjon K a l v 1,5 1,4 Tvillingrae p e r 1,3 k a l v e k u 1,2 1,1 1 Årsall Kalv se per kalveku 95 % - konfidensinervall Figur 9: Kalv per kalveku/ villingrae fra se elg i Sør-Aurdal i perioden % konfidensinervall med grå sreker. K a l v 1 0,8 Kalverae s e p e r 0,6 0,4 0,2 k u 0 Årsall Kalv se per ku Figur 10: Kalv per ku fra se elg i Sør-Aurdal i perioden

18 75 Gjennomsnilig slakevek kalv 70 k g Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 11: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for kalver sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 507). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek de ulike årene. 140 Gjennomsnilig slakevek ungdyr 130 k g 120 Årsall Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 12: Gjennomsnisveker i forhold il årsall for ungdyr sku i Sør-Aurdal i perioden med svare ruer (n = 516). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek de ulike årene. 18

19 Kalv- og ungdyrveker Besandskondisjonen blir vurder u fra slakeveker for kalver og ungdyr, sam kalve- og villingraene fra se elg. Den gjennomsnilige slakeveka for kalv var på 65 kg i Man skal merke seg a de er regisrer en kalv med slakevek 111 kg, noe som virker høy, men ikke urolig. Dersom dee individe kues u blir gjennomsnisveka for kalver på 63 kg. Figur 11 indikerer a kalvevekene har vær relaiv sabile hel fra Gjennomsnilig vek for ungdyr i 2010 var på 126 kg. Også ungdyrvekene har vær relaiv sabile siden år Både kalve- og ungdyrvekene ligger på noe lavere nivå enn de man vanligvis regner som brukbar. Ofe regnes gjennomsnilig kalvevek på 65 kg og ungdyr vek på kg som brukbar. Innenfor områdene hvor vi (Faun) kjenner brukbar er de sore forskjeller. Yre deler av Agder og Telemark har ypisk slakeveker for kalv rund 50 kg i gjennomsni, noen områder lavere. I Øsfold finner man gjennomsnilige slakeveker for kalv på kg. Man kan også merke seg a høykondisjonsområder som Trøndelagsfylkene ilsynelaende begynner å se nedgang i kalvevekene med gjennomsni rund 60 kg i Sør-Trøndelag og 57 kg i Nord-Trøndelag i 2010 eer all fra De skal bemerkes a allmaeriale for slakeveker ikke er komple for alle kommunene i Trøndelag. Man skal også merke seg a kalve- og villingraen fremdeles er høy i begge Trøndelagsfylkene. Kalve- og villingrae Kalveraen og villingraen fal krafig i Sør-Aurdal i perioden I perioden fra ca il 2007 så man indikasjoner på a både kalveraen og villingraen bedre seg noe. Eer 2007 har kalveraen og villingraen igjen bli noe lavere. I 2010 ble de observer 0,6 kalv per ku og 14 % villingandel (1,14 kalv per kalveku). De hadde vær ønskelig med både høyere kalve- og villingrae i Sør-Aurdal. Likevel merker man seg a både kalve- og villingraen i de sise 5 årene har ligge på høyere nivå enn i perioden Veker og kalveproduksjon hos eldre kyr Vekene il de eldre kyrne er også kommener idligere i rapporen. I mange områder, for eksempel i Agder har de vær en offisiell målsening fra fylkesledde (Fylkesmann og fylkeskommune) å skye en lav andel kyr med slakevek over 180 kg. Begrunnelsen er a de yngse kyrne også har høyes kalveraer. De er ingen grunn il å bevile a de er en god sammenheng mellom vek hos elgkyr og kalveproduksjon. Sammenhengen er vis i flere forskningssudier. I allmaeriale fra Ringerike har vi se a de yngse og de leese kyrne ofe er kalvløse. Gjennomsnisveka for kalvløse kyr og kyr med kalv og/ eller melk er imidlerid svær lik. Vår olkning har vær a de aller yngse kyrne er individ som av en eller annen grunn har mise kalven(e) og derfor er svær feie, mens de minse kyrne er uen kalv. Kroppsørrelsen blan de kalveførende kyrne er derfor rolig sørre, men de er rolig noe mindre kjø/ fesa under jaka. Vår oppfaning er a sammenheng mellom kyrne sin vek og kalveproduksjon illegges al for sor vek når avskyningssraegier skal velges. For eksempel har man i Øsfold allid sku svær mange unge kyr, gjennomsnisvek for eldre kyr sku i perioden fram il 2010 ligger på rund 180 kg ( Besandskondisjonen i Øsfold er høyes i Norge med e mulig unnak for fylkene i Nord-Norge. Vår oppfaning er a den gjennomsnilige jeger i lien grad kan skille sore kyr fra små kyr før de er sku. 19

20 Elg og rafikk B e r e g n e e h e e e r j a k Elgehe - rafikkulykker Bildrepe Drep på jernbane Tehe eer jak Figur 13: Regisrer anall rafikkdrepe elg (på høyre akse, dvs. bildrepe (grå) i Sør- Aurdal i perioden Daa fra Merk a årsalla følger jakåre for rafikkdrepe. Søylen for 1988 represenerer idsromme 1. april 1988 il 31. mars 1989 osv. Beregne anall elg eer jak i idsromme er vis med svare ruer (vensre akse). Fallvil er regisrer hos Saissk Senralbyrå ( Figur 13 viser anall rafikkdrepe i Sør-Aurdal. Som man ser av figuren følger den regisrere naurlige dødeligheen ehesuviklingen i besanden noenlunde god når man ser de hele over id. Den årlige variasjonen er sor. Årene 1996/97, og 2009/10 skiller seg marker u. Snøforholdene de ulike vinerne har hel sikker sor påvirkning på disse årene. De hersker lien vil om a over id vil anall rafikkulykker i Sør-Aurdal samsvare god med hvordan elgeheen uvikler seg. Uviklingen i nabokommuner som har elg på vinerbeie i Sør-Aurdal har selvsag også beydning. M.a.o. dersom man halverer elgeheen vil man forvene halvparen så mange rafikkulykker med elg som om elgeheen var hold sabil. De vil selvfølgelig likevel være slik a reduksjon av eheen som sogner il ulykkesusae områder vil gi bedre effek enn å redusere eheen av elg som sogner il mindre ulykkesusae områder. Hjorevilulykker og rafikk er e ema som blir sadig mer veklag i all offenlig forvalning. De er særlig akualiser ved a fylkeskommunen nå har ansvar både for jakbar vil og e beydelig anall vegsrekninger. De finnes akive ilak man kan see i verk for å begrense anall rafikkulykker med hjorevil. God og koninuerlig sikrydding langs vegene er e vikig ilak. Målree fôring er e anne ilak som er bruk. De vil være vikig å prioriere ressursbruken på de mes skadeusae srekningene. Gode regisreringsruiner for hvor ulykker skjer vil derfor være av sor beydning over id. I Hjorevilregisere ( finnes de en fallvilfunksjon som sikrer en god regisrering av ulykker med hjorevil og anne vil A n a l l r a f i k k d r e p e 20

21 Flå og flue For mer bakgrunnsinformasjon om hjorelusflue og flå viser vi il Fra og med 2010 har vi lag opp il å regisrere forekomsen av flå og hjorelusflue på annkonvoluene. Disse regisreringene videresender vi il Veerinærinsiue. Tabell 5: Oversik over regisrere flå og flue på elg og hjor fel i Sør-Aurdal i Flå Hjorelusflue Anall % av regisrere Anall % av regisrere Ingen % % Få (1-20) 3 2 % 0 0 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange (>100) 0 0 % 0 0 % Ikke regisrer Sum regisrere Toal sum Som man ser av abell 5 ble de gjor regisreringer av flå og hjorelusflue for 147 individ i Sør-Aurdal i Av disse ble 3 sk regisrer med forekoms av flå. De ble bare regisrer få flå. De ble ikke regisrer forekoms av Hjorelusflue, men flua er regisrer (på svær få individ) på Ringerike og i Søndre Land. Man kan slå fas a flåen finnes i Sør-Aurdal, foreløpig i svær små mengder. Flåen og hjorelusflua har hel forskjellige livsløp. Felles for begge parasiene er a hjorevil er en vikig versar og a man må regne med a de er sammenheng mellom ehe av hjorevil og ehe av parasier/ plagen parasier vil ugjøre. Hjorelusflua er enda mer spesialiser på hjorevil, særlig elg, enn de flåen er. Følgende beskrivelse er e udrag fra Faka om Hjorelusflue på : De nykleke voksne hjorelusfluene flyr omkring fra sepember il okober på jak eer en ver. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbeviss, relinje og rask mo måle, der de sraks ar ilhold i hår og pels. Om de ikke finner en ver innen fem dager vil de høys sannsynligvis dø. Har de førs funne en ver, vil de ilbringe resen av si liv på denne. Vingene kases umiddelbar eer landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen kore vingesumper sier igjen. Eer landing vil den søke næring ved å sikke veren for å suge blod. Eer ca. 14 dager er hjorelusflua kjønnsmoden. De parer seg på veren og overvinrer på den. Føder levende unger Lusfluene har en mege spesiell livssyklus. Som inseker kommer de nærmes il paedyrenes løsning på foseruviklingen. Lusflua har én larve av gangen som uvikles gjennom re larvesadier inni i moren. Hun maer den med e næringsrik sekre fra spesielle kjerler i sin livmor. Førs når larven er ferdig uvikle vil den fødes i e slags forpuppesadium, der larven har en oval, noe flaryk form. 21

22 Hos hjorelusflua ar larveuviklingen bare re dager, og hver hunn uvikler ca. 30 larver gjennom høsen, vineren og våren. Eer fødselen går forpuppen i løpe av en ime inn i de eke puppesadium Denne puppen er 3 mm lang, eggforme, hard, blank og svar ( ). Den faller snar u av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende hel fram il nese høs, hvor den klekker. Dødeligheen for de voksne, reproduserende lusfluene om vineren er rolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram il høsen når den nye generasjonen klekker. De er e vikig poeng a Hjorelusflua er en dårlig flyger. Den er derfor i svær lien grad i sand il å spre seg selv, men avhengig av å bli forflye av versdyre. Elg Skog Vi har sammenligne avskyingen av elg i ulike fylker og kommuner med avvirke kubikkmasse i skogbruke. Figur 14 viser a fylkene rund indre Oslofjord umerker seg med å avvirke mye ømmer i forhold il hvor mye elg som er sku. I disse fylkene, særlig i Øsfold og med e unnak for mye av Vesfold, har man opprehold en høy besandskondisjon. I Agder og Telemark, fylkene med den lavese besandskondisjonen hos elg, har de relaiv se bli sku svær mye elg i forhold il avvirke ømmermengde. For Sør-Aurdal sin del ser man av figur 15 a i perioden frem il 1991 ble de avvirke svær mye ømmer i forhold il mengde skue elg. Eer dee har ømmeravvirkningen i forhold il anall skue vær relaiv sabil, men man ser en endens il a de sadig avvirkes mer ømmer i forhold il anall skue. Dee var særlig marker i 2005, men i dee åre gir indeksen relaiv lien verdi siden jakuake dee åre var svær lav og i lien grad gjenspeiler den reelle elgeheen dee åre. Se i forhold il de aller flese andre områder avvirkes de mye ømmer i Sør-Aurdal i forhold il hvor mye elg som skyes. De er klar a for grunneierne i Sør-Aurdal er skog en mye vikigere økonomisk ressurs enn elg. (NB! De er selvsag ikke de samme som a elgen ikke er en vikig ressurs). Vi har e klar innrykk av a reigheshaverne i områder hvor ømmer ugjør en sor økonomisk ressurs i forhold il elg i mye sørre grad ønsker å holde en lav elgehe. I kommuner i Agder og Telemark har elg de sise årene ugjor en økonomisk ressurs e opp mo verdien av de avvirkede ømmere. I slike områder er de vanskelig å nå gjennom med e budskap om a elgeheen må reduseres om besandskondisjonen skal bedres. 22

23 500 m 3 ømmer avvirka per fele elg for hele perioden Figur 14: Anall m 3 avvirke per skue elg for hele perioden på fylkesnivå. Daa fra m 3 ømmer avvirka per fele elg i perioden i Sør-Aurdal Figur 15: Anall m 3 avvirke per skue elg i perioden for Sør-Aurdal. Daa fra Merk forskjellen på skalaen (Y-aksen) i figur 13 og

24 Hjor 2000 Skue hjor "Øslande" 1600 A n a l l Årsall Figur 16: Anall skue hjor på Øslande (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vesfold, Telemark, Aus- og Ves-Agder) i perioden eer daa fra Trendlinja viser en årlig prosenvis veks i avskyinga på 13 %. 100 % Fellingsprosen for hjor og elg på "Øslande" 80 % 60 % 40 % 20 % Årsall 0 % Hjor Elg Figur 17: Fellingsprosen for elg med svare ruer og hjor med sirkler (røde) for Øslande, jamfør figureks 16, i perioden Daa fra 24

25 20 Skue hjor - Se hjor per elgjakdag 0,02 A n a l l ,015 0,01 0,005 S e h j o r p e r e l g j a k d a g Årsall Figur 18: Anall skue hjor i Sør-Aurdal i perioden eer daa Se hjor per elgjakdag er vis med (røde) sirkler (skala på høyre Y-akse ). Figur 16 viser a hjorebesanden, mål som anall skue, er i serk veks i Øslandsfylkene ves for Oslofjorden. En modell hvor man legger il grunn 12,75 % årlig veks i avskyingen gir svær god ilpassning, jamfør figur 16. Hjorefellingen i Sør-Aurdal har øk i samme periode, men de er vanskelig å se a hjoreeheen har øk mye siden år 2000, mål som anall fele hjor. Se hjor per elgjakdag er de vanskelig å få noe u av. De blir rapporer ca. 1 observer hjor per 35 see elg. Trolig represenerer dee ikke de reelle forholde mellom arene. De er likevel ingen vil om a elg fremdeles er oal dominerende aren av elg og hjor i Sør- Aurdal. Veksen i hjoreehe har skjedd samidig med a kvoene i Sør-Aurdal, og resen av Øslande, har vær ilnærme frie. Selv om fellingsprosenen viser en økende endens på Øslande (figur 17) har man fremdeles ikke nådd en fellingsprosen på 40 per Talla for 2010 er ikke klare. Hjoren har en sosial srukur i flokker. Hjoren opprer derfor enda mer lokal enn elgen. Selv om fellingsprosenen oal se er lav skal man derfor ikke se bor i fra a enkele hjorerike vald på Øslande enkele år fyller kvoa. Vår oppfaning er likevel a de gjennomgående må være ei priorier oppgave i forvalninga av hjor på Øslande å gi jegerne rening i hjorejak. Dersom forvalningen, både offenlig og priva, disponerer dykige jegere vil man kunne sabilisere/ redusere eheen av hjor når man ønsker de. Generell eori ilsier a naurens ressurser vil unyes bedre om man har både elg og hjor il sede enn om man bare har elg (eller hjor). Hjor synes å være en konkurranseserk ar både overfor elg og rådyr. E unnak er a svær snørike vinere påvirker hjoren hardere enn elgen. Jamfør uviklinga i fellingsall for hjor på Øslande i perioden , alså perioden med OL vineren, figur

26 Hjoren har ei relaiv se sor vom og er ilpasse en gressdie om sommeren. Elgen er fakisk noe mer kravfull om sommeren og i ugangspunke ilpasse en bladdie fra busker. De er også rimelig å ana a hjor, som er en sørlig ar, har e bedre forsvar mo parasier ec. enn elg som er en nordlig ar. For eksempel er de velkjen a hjoren sølebader, dee er en form for aniparasiadferd. Tradisjonel er Veslendingene redde for elg og Øslendingene redde for hjor. De er hel klassisk a man fryker de man ikke kjenner. De hersker likevel ingen vil om a hjor kan gjøre beydelig skade på skog, særlig gran. Barkskrelling av gran i HK III og IV, sam a de i flere områder meldes om a hjoren ar oppskudda av granplaner. Særlig synes skadene med barkskrelling å kunne bli beydelige i areal nær knya il fôringsplasser for hjor. Se u fra e vilforvalningsperspekiv er de klar a de er rom for å øke eheen av hjor beydelig på Øslande uen a de bør gå u over hjorens besandskondisjon. Siden elg og hjor er ulike arer, og har ulike økologiske nisjer, er de overveiende sannsynlig a eheen av hjor fremdeles kan økes uen a de vil gi sore negaive uslag for elgens besandskondisjon. Sør-Trøndelag blir ofe rukke frem som e fylke med høy avskying av både hjor og elg. Man skal da merke seg a de flese kommunene i Sør-Trøndelag er enen hjore- eller elgdominer. Av kommunene blir ofe Orkdal rukke frem som e eksempel på kommune med mye av både elg og hjor. De senere årene har man imidlerid se a elgfellingen i Orkdal er reduser, mens avskyingen av hjor fremdeles øker. Vi synes derfor de er lien grunn il å holde frem Orkdal som e bevis på a de er mulig å holde seg med sabil høye besander av både elg og hjor. A arene kan gå sammen er de imidlerid ingen vil om. Fellingsprosenene for elg og hjor i Orkdal i perioden var på henholdsvis 84 % og 63 %. De må bemerkes a så lang vi kjenner il skyldes den redusere elgfellingen en målree besandsreduksjon av elg i Orkdal og er derfor ønske! 400 Anall fele hjor og elg i Orkdal Årsall Hjor Elg Figur 19: Toal anall fele elg (svare ruer) og hjor ((røde) sirkler) i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag i perioden Daa fra 26

27 Vek og geviruvikling 160 Alder - slakevek bukker 120 k g Alder i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øslande" Sør-Aurdal % - konfidensinervall Figur 20: Gjennomsnisveker i forhold il alder for bukker sku på Øslande 2 i perioden med svare ruer (n = 362). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for bukker fel i Sør-Aurdal i perioden (n = 9). A n a l l a g g e r Alder - gevir bukk Alder i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ "Øslande" Sør-Aurdal % - konfidensinervall Figur 21: Gjennomsnilig anall agger i forhold il alder for bukker sku på Øslande i perioden med svare ruer (n = 291). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig anall agger for bukker fel i Sør-Aurdal i perioden (n = 7). 2 Kommunene: Bamble, Drangedal, Eidsvoll, Evje og Hornnes, Froland, Fyresdal, Gjersad, Gol, Gran, Grimsad, Jevnaker, Sør-Aurdal, Krødsherad, Lillesand, Lindesnes, Nes, Nord-Odal, Nore og Uvdal, Noodden, Sør-Aurdal, Sigdal, Sange, Søndre land, Sør-Aurdal, Tokke og Tvedesarnd. 27

28 160 Alder - slakevek hinder 120 k g Alder i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øslande" Sør-Aurdal % - konfidensinervall Figur 22: Gjennomsnisveker i forhold il alder for hinder sku på Øslande i perioden med svare ruer (n = 186). Grå sreker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensinervall for forvene vek il de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnilig vek for hinder fel i Sør-Aurdal i perioden (n = 1). Figurene viser a vekuviklingen il hjor med alder, både bukker og hinder, viser de samme mønsere som elgen gjør med økende alder. Hanndyra vokser frem il mins 6 års alder, mens hodyra vokser frem il ca. 3 års alder. U fra lierauren går de frem a hjorebukkene relaiv se inveserer mer i brunsen enn elgoksene. Relaiv se varierer derfor hjorebukkenes vek mer gjennom høsen enn ilfelle er for elgoksene. I mellom-europa, for eksempel i Ungarn, leier man u rofèjak på hjor. Man er da nøye med å skye bukkene ved ganske nøyakig 10 års alder. Da er gevirsørrelsen på opp. Gevirfiguren vis i denne rapporen (også for elg) viser gevirsørrelsen mål som anall agger. De er god sannsynlighe for a gevirene il bukker på 8-10 år i gjennomsni er lengre og/ eller yngre, enn for bukker rund 6 år uen a aggeanalle endrer seg. 28

29 Regioninndeling Eer forespørsel fra Sør-Aurdal kommune har vi sammenligne 4 ulike områder i kommunen. De fire områdene er:- Valde Bagn Øs, - Valde Buvass/ Øyvassfare, - Valde Bagn og Reinli og - Sør-Ves, dvs. valdene: Bes-Høs, Hedalen Nord, Vassfare og Hedalen Sør. Vi sammenligner valdene på grunnlag av se elg i perioden Fra denne perioden ligger daaene svær oversiklig på Hjorevilregisere. Slakeveksdaa er fra samme periode. Figurene viser a forskjellene mellom de ulike regionene gjennomgående er små. Den absolu mes markane forskjellen ligger i a man har en høyere elgehe på vessiden av Begna, i alle fall mål som se per dag (figur 23). Bagn Øs har laves se per dag, men forskjellen il de andre områdene, i alle fall Buvass- Øyvasfare er relaiv lav. Heller ikke besandskondisjonen mål som kalverae/ villingrae eller slakeveker for kalver og ungdyr er vesenlig forskjellig i de 4 områdene. E lie unnak er kalvevekene i Sør-Ves som er noe lavere enn i de andre områdene. De har bli regisrer lie villingkyr i Buvass Øyvassfare, men de kan skyldes saisiske ilfeldigheer. Konklusjonen er a per 2010 er elgsaus relaiv lik i hele Sør-Aurdal. Den vikigse forskjellen er a elgeheen på vessiden av Begna ser u il å være høyere enn på øssiden. 0,6 Se per dag. Gjennomsni ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare Figur 23: Gjennomsnilig se per dag for for de 4 regionene i Sør-Aurdal. Ku per okse. Gjennomsni ,5 1 0,5 0 Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare Figur 24: Gjennomsnilig ku se per okse for for de 4 regionene i Sør-Aurdal. 29

30 0,8 Kalv per ku. Gjennomsni ,25 Tvillingrae. Gjennomsni ,6 1,2 1,15 0,4 1,1 0,2 1,05 0 Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare 1 Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare 75 Gjennomsnilig slakevek kalv 140 Gjennomsnilig slakevek ungdyr k g 65 k g Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall Figur 25: Alle delfigurene viser de 4 regionene i Sør-Aurdal. Sør-Ves lengs il vensre, Bagn og Reinli midre vensre, Bagn Øs midre høyre og Buvass - Øyvassfare lengs il høyre. Alle figurene bygger på daa for perioden Øvre vensre delfigur viser gjennomsnilig kalv se per ku, øvre høre delfigur viser villingraen (kalv se per kalveku), nedre vensre og høyre viser henholdsvis gjennomsnilige slakeveker for kalv og ungdyr Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare Sør-Ves Bagn og Reinli Bagn Øs Buvass/ Øyvassfare Gjennomsnilig slakevek 95 % - konfidensinervall

31 Diskusjon Besandskondisjon Besandskondisjonen i Sør-Aurdal holder seg sabil på e noe lavere nivå enn ønskelig. Den absolu mes sannsynlige årsaken il a besandskondisjonen ikke er vesenlig forbedre er a fôrkvalieen (NB! Kvalieen ikke mengden!) ikke er ilfredssillende. Sør-Aurdal er en skogdominer kommune. Vi kan derfor med svær god sikkerhe slå fas a elgens vikigse bioop er skogsmark. U fra beieakseringer i Sør-Aurdal og ilsøende områder, sam uhegningsforsøk, hersker de ingen vil om a beiing av hjorevil i svær sor grad påvirker vegeasjonen i buskhøyde i skogområdene. De er overveiende sannsynlig a ilgangen på kvaliesfôr på neopp disse arealene er vikig for besandskondisjonen il elgen i Sør-Aurdal. Derfor påvirker elgeheen direke elgens egen besandskondisjon. Dee resonnemene er sikrere i Sør-Aurdal enn i områder hvor for eksempel fjell eller innmark ugjør en sor andel av elgens poensielle biooper. Selv om man ikke skal illegge argumene al for sor vek vise beieakseringer gjennomfør rund 2006 e lav beierykk i deler av Sør-Aurdal. Dee fal noenlunde sammen med åre/ årene da kalveraen var høyere. Eer dee har elgeheen eer alle solemerker øk beydelig i Sør-Aurdal. Uen a vi kjenner il beieakseringsdaa er de sannsynlig a beierykke fremdeles er høy i kommunen. På dee grunnlag synes de å være nødvendig å redusere elgeheen yerligere om besandskondisjonen skal bedres i Sør-Aurdal. Vi på vår side må erkjenne a vi nok var li for feige med ilrådningene i perioden Slik vi nå vurderer de må man rolig redusere elgeheen yerligere om besandskondisjonen skal varig bedres. Vi vil anyde a de kan være nødvendig å redusere eheen ned il en vinerbesand rund 500 elg, ilsvarende de beregnede nivåe fra 2004/ 05, i løpe av en 2-4 års periode om man ønsker bedre besandskondisjon. Dee ilsvarer nivåer rund 0,25 elg se per jegerdag. Vi må erkjenne a sammenhengene mellom ehe og uvikling i besandskondisjon ikke er ilsrekkelig god kjen. Regionene Dessverre er daagrunnlage på valdnivå noe mangelfull bakover i id i Hjorevilregisere. Når vi har sammenligne regionene har vi derfor bruk daa fra de sise 3 år. Når vi konkluderer med a forskjellene i kommunen er relaiv små gjelder de bare de 3 sise årene. Når elgbesanden vurderes lokal spiller selvfølgelig hisorien en senral rolle. Selv om o områder har relaiv lik elgehe per 2010 kan dee nivåe oppfaes svær ulik al eer om eheen er mye reduser eller har øk i den sise års perioden. De hersker lien vil om a de er sørre rom for å redusere elgeheen på vessiden enn på øssiden av Begna. Til ross for a elgeheen på øssida er lavere ligger se per dag indeksene i begge valdene, både Bagn Øs og Buvass Øyvassfare, på høyere nivå enn de vi har anyde som e naurlig mål; 0,25 elg se per dag. Tehe Beregningene gjor eer jak i 2009 og 2010 semmer svær bra med hverandre. Vi undersreker likevel a de er usikkerhe i beregningen. 31

32 Jakuak 2011 Elg Elgforvalningen i Sør-Aurdal har gjor de god de sise 2-3 årene ved igjen å ha få øk jakuakene. Trolig gir dee resula i reduser elgehe. Imidlerid ligger fremdeles se per dag høy, 0.42 i Vi råder derfor il en krafig økning i jakuake for å redusere elgeheen beydelig. Vi anyder e jakuak på 400 elg i Vi anar a de er rom for dee innenfor gjeldende besandsplaner. Dee vil med svær sor grad av sikkerhe gi en beydelig reduser ehe av elg fram mo Tabell 6: Beregninger for anall elg fra og med før jak 2010 il før jak 2012 Foruseningene er 5 % naurlig dødelighe og 0,65 kalv per ku før jak. De er lag il grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jak 2010 Jakuak 2010 Eer jak 2010 Før jak 2011 Foreslå jakuak 2011 Eer jak 2011 Før jak 2012 Kalver Kyr Okser Sum Ku per okse 1,36 1,72 1,46 1,99 1,57 Kalv per ku 0,59 0,63 0,65 0,73 0,65 Hjor Som vis idligere i rapporen har man se en svær sor økning av hjoreeheen på Øslande il ross for ilnærme frie kvoer. De er overveiende sannsynlig rom for å øke hjoreeheen i Sør-Aurdal uen a besandskondisjonen il hjor blir dårligere. I hvor sor grad en øk hjorebesand vil påvirke elgen negaiv særlig ved konkurranse om kvisbeie vinersid er usikker. Vi vil ana a effeken er beydelig, men a en økning av hjoreeheen vil påvirke elgens produksjonsgrunnlag ( mafa ) vesenlig mindre enn ilsvarende økning av elgeheen. De er ikke opp il oss å besemme hvilke mål man seer seg for eheen av hjor i Sør- Aurdal. Dersom de finnes vald/ reigheshavere som ønsker å holde eheen av hjor på e lav nivå, for eksempel på grunn av skogskader/ fryk for skogskader bør de bli goda som en legiim målseing. I områder hvor man evenuel ønsker å øke eheen av hjor bør man parallel legge il ree for a jegerne får øve på hjorejak. Da er radisjonell rea avskying e god virkemiddel. Dvs. spare hindene og legge avskyinga på kalv og (spiss)bukker. Med den uviklingen man ser i hjorebesandene på hele de senrale Øslande vil de undre oss om ikke Sør-Aurdal også vil oppleve en yerligere økning i eheen av hjor de nærmese årene. 32

33 Konklusjon De er beregne a elgeheen eer jak 2010 i Sør-Aurdal er i underkan av 800 elg. Kjønnsforholde ligger rund 1,5 ku per okse. Kalveraen, villingraen og slakevekene for kalver og ungdyr hos elg i Sør-Aurdal er sabile på noe lavere nivå enn ønske. Av hensyn il besandskondisjonen, kosnader ved rafikkulykker, kosnader for skogbruke og e føre var prinsipp i forhold il flå og hjorelusflue, er de vår råd a man øker jakuake yerligere il rund 400 elg i Sør-Aurdal for å redusere elgeheen beydelig. Vi undersreker a de er kommunen og reigheshaverne i samarbeid som u fra egne kos/nye vurderinger skal besemme seg for hvilken elgehe de ønsker seg i Sør- Aurdal. U fra samme prinsipp bør man vurdere hvordan hjoren skal forvales. De er høys sannsynlig rom for å øke eheen av hjor uen a hjorens besandskondisjon forverres eller a de går hard u over elgens besandskondisjon. Imidlerid kan hjor lokal føre il sore skader for skogbruke. Dersom valdene på dee grunnlag ønsker å holde eheen av hjor lav er de en legiim målseing. Virkemiddele er i så fall hard avskying av alle kaegorier hjor. Vedlegg 1) Oversik over fele elg jaka ) Oversik over fele hjor jaka

34 Rådaa for: SØR-AURDAL Fellingsår: 2010 Valdnummer: 0540V0002 Vassfare Valdansvarlig Bjarne Berg Jakfelnr: 0540J0002 Vassfare Jakleder: Bjarne Berg 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen 13 Hann ,5 Ingen Ingen 14 Ho ,5 Ingen Ingen 15 Hann ,5 Ingen Ingen 34

35 Valdnummer: 0540V0003 Buvass Øyvass Valdansvarlig Rasmus Pilingsrud Jakfelnr: 0540J0022 Nordre Grimsrud Jakleder: Henning Dunker 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jakfelnr: 0540J0024 Nysøllia Jakleder: Svenn Tore Fee 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Lien. 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Lien. 14 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Lien. 15 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 18 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 19 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Lien. 21 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Spesiel lien. 23 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jakfelnr: 0540J0025 Gjeddemarka Jakleder: Knu Andreassen 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Dyre var full av byller. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Skade i framfo. 35

36 Jakfelnr: 0540J0027 Nordre Hougsrud, sameigedelen Jakleder: Harald H. Hougsrud Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 1 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Tidligere skade på bakbein, har vær brukke. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jakfelnr: 0540J0028 Åmo Jakleder: Sein Arild Gulsrud 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Mangler enner. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jakfelnr: 0540J0029 Søndre Grimsrud Jakleder: Geir Takvam 1 Ho ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 Få Ingen 4 Ho ,5 Få Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Jakfelnr: 0540J0051 Hauga Øyvassåsen Jakleder: Marius Mehren 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Blå og gul over hele bakpar og nakken. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Se idligere, merkbar dårleg hold. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jakfelnr: 0540J0052 Vesleåsen Jakleder: Ola Viken 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 36