Årsmelding mai 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2010. mai 2011"

Transkript

1 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og analyse side 9 Godkjenning av uenlandsk udanning side 11 Informasjon og samfunnskonak side 13 Organisasjon og regnskap side 14 1

2 Om NOKUT NOKUT, Nasjonal organ for kvalie i udanningen, er e faglig uavhengig organ under Kunnskapsdeparemene. NOKUT hadde i ansae. NOKUT ble eabler i 2003 ved innføringen av kvaliesreformen i høyere udanning. NOKUTs myndighe og virkemidler er reguler i lov om universieer og høyskoler og lov om fagskoleudanning, med ilhørende forskrif gi av Kunnskapsdeparemene. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalie i høyere udanning og fagskoleudanning gjennom å: føre ilsyn med og simulere il uvikling av kvalieen i udanningen ved norske universieer, høyskoler og fagskoler godkjenne høyere uenlandsk udanning eer søknad fra enkelpersoner og informere om andre godkjennings- og auorisasjonsordninger for uenlandsk udanning NOKUTs hovedsraegier I perioden vil NOKUT prioriere å: legge mer vek på å simulere kvaliesuviklingen ved insiusjonene være mer helhelig, effekive og målree i ilsynsarbeide syrke rollen som helhelig kompeansesener for godkjenning av uenlandsk udanning 1 gi bedre informasjon og service il våre brukere syrke dialogen med sekor og samfunn videreuvikle en profesjonell og helhelig organisasjon NOKUT s arbeid skal bidra il a samfunne kan ha illi il kvalieen i norsk høyere udanning og fagskoleudanning, sam godkjen høyere uenlandsk udanning. 1 Denne sraegien ble veda i NOKUTs syre 17. februar 2011 som resula av e behov for en ydelig reesnor for videre uvikling av dee rask voksende fele. 2

3 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT NOKUT gikk inn i 2010 med ny sraegiplan, ny organisasjonssrukur og ny profil på nesidene. I sraegiplanen har vi fulg opp Soringes og Kunnskapsdeparemenes ambisiøse målseinger i juseringen av besemmelsene om NOKUT i universies- og høyskoleloven. Sraegiplanen rekker opp reningen for NOKUTs arbeid og uvikling i femårsperioden , og innebærer beydelige løf for hele organisasjonen. Allerede de førse åre har vi komme e god sykke på vei, og på mange områder lenger enn forvene. Vikige føringer i NOKUTs sraegi er a vi skal syrke vår uviklingsreede rolle, sam bli mer fleksible og målreede i vår virkemiddelbruk overfor insiusjonene. Sraegien angir også en ydelig ambisjon om a vi skal forsee å syrke vår rolle som nasjonal kompeansesener for godkjenning av uenlandsk udanning. Forenkling og målreing av ilsyne Arbeide med ny ilsynsforskrif for høyere udanning var e sor løf for NOKUT i Måle med dee arbeide var å forenkle og ydeliggjøre forhold som har vær opplevd som uklare, eller som ikke har funger eer hensiken. For bedre oversik og ydlighe valge vi å samle alle besemmelser om ilsyn med høyere udanning i én forskrif. Tilbakemeldingen fra sekoren på dee har vær posiiv. Den nye forskrifen ble veda i januar Fra 2010 har NOKUT innfør søknadsfriser for søknader om eablering av nye sudieilbud, én på våren og én på høsen. Måle med innføringen av søknadsfriser er å få il raskere og mer ensare saksbehandling. Innføringen av søknadsfriser har også gjor de mulig å profesjonalisere NOKUTs søkerveiledning gjennom søkerkurs i forkan av frisene. Våre søkerkurs har få mege god respons fra delakerne. På grunn av mange søknader om akkrediering av nye udanninger har NOKUT de sise årene i lien grad kunne føre ilsyn med eablere udanninger. Med ny ilsynsforskrif på plass vil NOKUT inensivere ilsyne med eabler virksomhe. Dee vil skje eer en ny og mer fleksibel modell. Vi vil hereer see opp årlige ilsynsprogrammer baser på karlegging av indikasjoner på svikende kvalie, sam sraegisk vurdering av forhold som har særlig sor beydning for udanningskvalieen. Selve ilsyne vil sare opp med dialog og innhening av redegjørelse fra insiusjonen. Revidering av akkredieringer, som idligere var enese virkemiddel, vil bare skje dersom de forsa er grunnlag for de eer runden med dialog og redegjørelse. Uprøving av de nye ilsyne begynner i Kunnskap som virkemiddel for å uvikle kvalie Kunnskap er e essensiel virkemiddel for å uvikle kvalie, derfor har vi syrke urednings- og analysekapasieen. Formåle med NOKUTs analyseakivie er å frambringe, sammensille og formidle kunnskap som kan bidra il uvikling av udanningskvalieen i sekoren og forbedring av egen saksbehandling. NOKUT ferdigsile i 2010 fire urednings- og analyserapporer. I illegg ble resulaene av NOKUTs evaluering av førskolelærerudanningene presener i sepember Evalueringen omfae alle de 20 insiusjonene som ilbyr førskolelærerudanning. Senre for fremragende udanning Gjennom ordningen Senre for fremragende udanning (SFU) har NOKUT få e økonomisk virkemiddel for å simulere udanningskvalie. SFU skal bli en parallell il ilsvarende presisjeordning innen forskning og innovasjon, Arbeide med å uvikle krierier for uvelgelse av senrene sare i Ordningen blir formel lanser på NOKUTkonferansen i april Den førse ulysningen er en pilo og knyer seg kun il lærerudanningen. Senere vil ordningen bli bred ulys for alle fagområder. 3

4 Økende oppmerksomhe om godkjenning av uenlandsk udanning NOKUT opplever serk økende eerspørsel eer våre jeneser på fele uenlandsk udanning. De har vær en vedvarende krafig veks i anall søkere il vår egen godkjenningsordning generell godkjenning. Veksen var i 2010 på 25 prosen. Den krafige veksen gjør a vi har ufordringer med saksbehandlings kapasieen. NOKUT priorierer å syrke rollen som kompeansesener for godkjenning av uenlandsk udanning. Vi arbeider koninuerlig med å forbedre vår kapasie og service. I april 2010 lansere vi INVIA som ege informasjonssener på fele. INVIA skal gjøre informasjon om alle de norske godkjenningsordningene leere ilgjengelige for norske og uenlandske brukere. Øk vek på informasjon og samfunskonak NOKUT jobber koninuerlig med å forbedre brukerservicen og kommunikasjonen med omverdenen. I 2010 la vi vek på å samordne informasjonen på våre hjemmesider, sam å øke vår nyhesproduksjon. Vi har også lage en Akuel - side for å informere om vikige hendelser og våre mer dialogpregede akivieer som NOKUT-konferansene, søkerseminarer med mer. I 2010 ble de for førse gang gjennomfør re NOKUTkonferanser: én for høyere udanning, én for fagskoleudanning og én for godkjenning av uenlandsk udanning. Fagskolekonferansen var den førse i si slag. Alle konferansene er evaluer og får gode ilbakemeldinger. I 2011 vil vi forsee å uvikle konsepe for NOKUT-konferansene. Vi har også en ambisjon om være synlige på flere arenaer enn i dag og i sørre grad a i bruk andre kommunikasjonskanaler enn våre hjemmesider. De er for iden spesiel vikig å nå u med informasjon om våre oppgaver som kompeansesener for godkjenning av uenlandsk udanning il flere brukergrupper, og på en ydeligere måe kommunisere hvordan NOKUT vurderer udanningskvalieen innenfor norsk høyere udanning og fagskoleudanning. E moderne og effekiv NOKUT NOKUT har de sise årene få e bredere manda og flere oppgaver. Samidig har eerspørselen eer våre jeneser øk. Dee har på kor id før il en beydelig veks i anall ansae. Sore deler av fellesjenesene og de inerne søesysemene er dimensjoner for en lang mindre organisasjon. For å få en samle plan for priorieringer og rening for uvikling av NOKUTs menneskelige ressurser, kommunikasjon, virksomhessyring og infrasrukurinveseringer, sare vi i 2010 e arbeid med en organisasjonssraegi. Sraegien ble veda i april NOKUT er en lien organisasjon. Invesering i infrasrukur vil derfor bli en beydelig økonomisk ufordring på kor sik. På lengre sik vil inveseringene gi oss mer effekive saksbehandlingsprosesser og bedre brukerservice. Oslo, mai 2011 Peer Aaslesad Syreleder Terje Mørland Direkør 4

5 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning NOKUT skal bidra il å sikre a kvalieen i norsk høyere udanning og fagskoleudanning ilfredssiller nasjonale sandarder. De gjør vi gjennom å føre ilsyn med udanningsvirksomheen ved alle insiusjoner som ilbyr høyere udanning og fagskoleudanning, il sammen mer enn 170 insiusjoner i Tilsynsmyndigheen er hjemle i lov om universieer og høyskoler og lov om fagskoleudanning med ilhørende felles forskrif fassa av Kunnskapsdeparemene. NOKUTs ilsyn har både konroll og uvikling som formål. I illegg il å konrollere a udanningskvalieen og kvaliesarbeide ved insiusjonene ilfredssiller nasjonale kvalieskrav, gir vi råd om hvordan insiusjonene kan videreuvikle udanningskvalieen og de inerne kvaliesarbeide. Rådgivningen skjer både direke i form av råd nedfel i ilsynsrapporene om hvordan insiusjonen kan forbedre udanningene uover minsekravene, og indireke i form av veiledning om hva som kreves for å ilfredssille kravene. NOKUT benyer følgende ilsynsformer: insiusjonsakkrediering, evaluering (godkjenning) av insiusjonenes kvaliessikringssysemer, akkrediering (godkjenning) av nye udanningsilbud og ilsyn med eabler udanning. Tilsyne er i hovedsak baser på sakkyndig vurdering, og vi benyer årlig ca 300 sakkyndige i gjennomføringen av ilsynsakivieene. Høyere udanning I 2010 har NOKUT evaluer 13 kvaliessikringssysemer, behandle 4 søknader om insiusjonsakkrediering og 23 søknader om akkredieringer av nye sudier. De er ikke gjennomfør ilsyn med eksiserende sudier i Evaluering av kvaliessikringssysemer Norske universie og høgskoler har selv ansvar for å sikre kvalieen i sudieilbudene sine. Insiusjonene er pålag å ha inerne sysem for kvaliessikring av udanningen. Insiusjoner som fikk vedak om evaluer sysem for kvaliessikring av udanningen i 2010 Insiusjon Merknad De eologiske menighesfakule Godkjenning av sysem oppreholdes. Førse godkjenning i Sjøkrigsskolen Godkjenning av sysem oppreholdes. Førse godkjenning i Universiee for miljø- og biovienskap Godkjenning av sysem oppreholdes. Førse godkjenning i Norges musikkhøgskole Godkjenning av sysem oppreholdes. Førse godkjenning i Eurymihøyskolen Godkjen sysem. Alanis medisinske høyskole Godkjen sysem. Bergen Arkiek Høyskole Godkjen sysem. Skrivekunsakademie Godkjen sysem. Den norske Ballehøyskole Godkjen sysem. Høgskolen for landbruk og byggenæringer * Godkjen sysem eer supplerende evaluering Høgskolen i Saffeldsgae * Godkjen sysem eer supplerende evaluering Høyskolen for ledelse og eologi* Godkjen sysem eer supplerende evaluering Norsk Gesalinsiu Høyskole** Ikke godkjen sysem eer supplerende evaluering. Kvaliessikringssysemene skal sikre koninuerlige forbedringer, dokumenasjon av arbeide og avdekke svikende kvalie. NOKUT skal godkjenne høyere udanningsinsiusjoners sysem for kvaliessikring av udanningen mins hver sjee år. I 2010 var de 13 insiusjoner som fikk evaluer si sysem for kvaliessikring. En insiusjon fikk ikke godkjen syseme si eer supplerende evaluering. Fire insiusjoner fikk evaluer kvaliessikringssyseme si av NOKUT for andre gang. * Når e sysem ikke godkjennes på grunn av vesenlige mangler, får insiusjonen en fris på 6 måneder il å ree opp forholdene og de gjennomføres supplerende evaluering, ** Når NOKUT faer vedak om a kvaliessikringssysem ikke er ilfredssillende ved en insiusjon som ilbyr akkrediere sudier, miser insiusjonen reen il å søke om akkrediering av nye sudier. Insiusjonen kan kreve ny evaluering e år eer a NOKUT fae slik vedak, og hvis NOKUT eer ny evaluering finner syseme ilfredssillende kan insiusjonen igjen søke om akkrediering av nye sudier. 5

6 Akkrediering av høyere udanning Akkrediering av høyere udanning ar ugangspunk i a insiusjonene er plasser i kaegorier med ulike fullmaker il å oppree udanningsilbud på de forskjellige gradsnivåene bachelor, maser og ph.d. Fullmakene innebærer re il å oppree nye sudieilbud uen å måe søke NOKUT om akkrediering: Høyskoler uen insiusjonsakkrediering må søke NOKUT om akkrediering av alle nye udanningsilbud. Akkrediere høyskoler må søke om å få oppree maser- og dokorgradsilbud. Universie har selvakkredieringsfullmak il å oppree udanningsilbud på alle nivå uen å søke NOKUT. Vienskapelige høyskoler har de samme fullmaker som universieer og høyskoler på områder der de har re il å ildele dokorgrad. Ellers er fullmakene som hos akkrediere høyskoler. Insiusjonsakkredieringer En insiusjon kan søke insiusjonsakkrediering i en annen kaegori, for eksempel fra høyskole il universie, og dermed få uvidede fullmaker. NOKUT vurderer om insiusjonen ilfredssiller sandarder og krierier for akkrediering i den akuelle kaegorien. Dersom NOKUT finner a så er ilfelle, er de il slu Kunnskapsdeparemene som u fra en helhelig vurdering avgjør om en insiusjon blir flye over i den akuelle kaegorien. NOKUT fae fire vedak som anbefale ny insiusjonskaegori i Høgskolen i Bodø ble anbefal akkredier som universie i sepember 2010 og er fra 1. januar 2011 Universiee i Nordland. Videre fikk både Ansgar Teologiske Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole og Lovisenberg diakonale høgskole posiive vedak om akkrediering som høyskole i desember NOKUT har siden oppreelsen i 2003 gjennomfør i al 16 insiusjonsakkredieringer: fire il universie, fire il vien skapelige høyskole og åe il akkredier høyskole. Akkrediering av sudieilbud I 2010 fikk NOKUT 46 nye søknader om akkrediering av sudieilbud fra insiusjoner som ilbyr høyere udanning. De ble bare fae 23 vedak; herav 6 på ph.d. - nivå, 7 på masernivå og 10 på lavere gradsnivå. 5 av disse var negaive. De lave anall vedak er blan anne en konsekvens av a saksbehandlingen eer søknadsfrisen 1. sepember ikke er hel avslue ved årsskife. Mange vedak faes i januar og februar påfølgende år. Høyere udanning på sudienivå: oversik over anall nye saker og vedak i perioden De ser u il a søknad om akkrediering av nye sudier på lavere og høyere grads nivå har sabiliser seg på oal ca. 35 søknader i åre. For ph.d. - sudier har anakelig 2009 og 2010 vær e oppår for nye søknader. Den øke akivieen har sammenheng med de mange universiesambisjonene i sekoren. Kunnskapsdeparemenes nye krav il sørrelse på fagmiljø og anall kandidaer i hver dokor gradsprogram vil sannsynligvis bey a vi vil se en gradvis nedgang i anall søknader på dee nivåe. Tilsyn med eksiserende virksomhe De er i råd med planen ikke gjennomfør slik ilsyn i blir oppsarsår for ilsyn eer ny modell. PhD Maser Bachelor Korere sudier Nye søknader Posiive vedak (akkredier) Negaive vedak (ikke akkredier)

7 Fagskoleudanning NOKUT godkjenner fagskoleudanninger eer søknad fra ilbyder. Fra og med 2009 godkjenner NOKUT også insiusjonenes inerne sysem for kvaliessikring var førse åre NOKUTs reningslinjer for kvaliessikring og godkjenning eer lov om fagskoleudanning var full u i funksjon. 2 Regelendringene medføre ydeligere og srengere krav il fagskolene. Dee forklarer hvorfor anall posiive vedak er svær lav i 2010 i forhold il idligere år. Eer de nye reningslinjene er de en forusening for behandling av en søknad a ilbyderen har e ilfredssillende sysem for kvaliessikring, sam a syreordning og reglemen er ilpasse udanningene. Rund o redjedeler av søknadene både i søkerrunden våren 2010 og høsen 2010 ble avslå eer en innledende vurdering. Grunnen var a de ble funne mangler ved sysem for kvaliessikring, syreordning og/eller reglemen. Talle på søknader om fagskolegodkjenninger var nesen dobbel så høy i 2010 som i 2009: 101 i mo 54, og beydelig høyere enn forvene. Som abellen viser har alle på godkjenninger gå krafig ned i perioden. Merk a NOKUT ofe har fae vedak åre eer a søknaden er moa. Dee gjelder ikke mins eer a vi gikk over il o søknadsfriser i åre. Fagskoleudanning: oversik over anall nye saker pr år og posiive og negaive vedak i perioden År Nye søknader Posiive vedak Negaive vedak Sum vedak Tilsyn med eksiserende virksomhe NOKUT har gjennomfør revideringer av o godkjene fagskoleudanninger i Tilbyder for begge udanningene er Ineriørdesigner Dekoraørfagskolen AS (IDS). NOKUT fan a IDS ikke ilfredssiller noen av NOKUTs krierier. Skolen har få fris il sluen av mars 2011 il å dokumenere a syringsordning, reglemen, kvaliessikringssysem og de faglige innholde i udanningsilbudene ilfredssiller de krav NOKUT siller. 2 Reningslinjene ble fassa av NOKUT 26. januar 2009 med hjemmel i Kunnskapsdeparemenes forskrif av om godkjenning eer fagskoleloven. 7

8 Gjennomføre forbedringsilak Forenkle og målree ilsyne med insiusjonene Arbeide med ny ilsynsforskrif for høyere udanning var e sor løf for NOKUT i Måle var å forenkle og ydeliggjøre forhold som omverden har opplevd som uklare eller som ikke funger eer hensiken. NOKUT valge å samle alle besemmelser om ilsyn med høyere udanning i én forskrif. Tilbakemeldingen fra sekoren har vær posiiv på dee. NOKUTs forskrif om ilsyn med udanningskvalieen i norsk høyere udanning (ilsynsforskrifen) ble veda januar Forskrifen råde umiddelbar i kraf. Revidering av nesidene for fagskoleudanning NOKUTs sider om fagskole på er revider og uvikle. De samme er de elekroniske søknadsskjemae for fagskolesøknader. I illegg er de uvikle en prakisk veiledning il søknadsskjemae. NOKUTs veiledning il fagskolereglemen er revider. Innføring av o søknadsfriser i åre Samling av all ilsynsvirksomhe i én avdeling, kombiner med innføring av søknadsfriser og koordiner saksbehandling, har bidra il mer effekiv og lik saksbehandling. Innføringen av søknadsfriser har også gjor de mulig å profesjonalisere NOKUTs søkerveiledning gjennom søkerkurs i forkan av frisene. Søkerkurs og skrivemøer De ble gjennomfør oal fem søkerkurs i 2010 for insiusjoner som ønsker å eablere høyere sudieilbud. På fagskoleområde ble de avhold o søkerkurs i forkan av hver av de o søknadsfrisene i Alle søkerkursene har få mege god respons fra delakerne. Skrivemøer er nå eabler for å syrke de sakkyndiges forsåelse av oppdrage, og simulere il raskere framdrif i den faglige vurderingen. Tidligere har de ikke vær praksis å avholde fysisk møe med sakkyndige ved vurdering av søknader om akkrediering og godkjenning. De ble arranger il sammen fem skrivemøer innen høyere udanning i 2010, og fire for fagskole. Disse møene er mege god moa av sakkyndige. Skrivemøene fører il a de sakkyndige olker regelverkene på en mer enhelig måe. Opplæring av sakkyndige gjennom fysiske møer synes også å gjøre de sakkyndige ryggere og mer moivere for oppdrage enn idligere. 8

9 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og analyse NOKUT skal simulere kvaliesuvikling. De gjør vi dels som en inegrer del av ilsynsarbeide, og dels gjennom akivieer og virkemidler som er rendyrke for å simulere kvaliesuvikling og som ikke inneholder noe konrollelemen. Den sise kaegorien omfaer: Uredninger, analyser og evalueringer for å frambringe, sammensille og formidle kunnskap som læresedene og/eller myndigheene kan bruke i si arbeid med å forbedre udanningene Konferanser/seminarer og andre informasjonsilak for å ree oppmerksomhe mo udanningskvalie og simulere il dialog i sekoren. Simuleringsordningene Senre for fremragende udanning og udanningskvaliesprisen Uredninger og analyser NOKUT har produser fire urednings- og analyserapporer i Spesiel rapporene om kvaliesbaromeer blan de vienskapelige ansae, og NOKUTs erfaringer med kvaliessikring av dokorgradsudanning, ga mye eksern oppmerksomhe. I illegg har NOKUTs medarbeidere presener resulaer på konferanser og i fagidsskrifer. Urednings- og analyserapporer i 2010 Om insiusjonenes oppnåelse av ilsrekkelig førsesillingskompeanse i sykepleierudanningen NOKUTs erfaringer med eksern kvaliessikring av dokorgradsudanning NOKUTs Kvaliesbaromeer 2010 en undersøkelse om de vienskapelige ansaes syn på kvalie og kvaliesuvikling i udanningen. Krierier og skjønn i evaluering en kasussudie i uøvende musikkudanning Evaluering av førskolelærerudanningene På oppdrag fra Kunnskapsdeparemene (KD) ble førskolelærerudanningen evaluer av NOKUT i perioden Evalueringen, som ble forea av en sakkyndig komié med søe fra NOKUT, omfaer alle de 20 insiusjonene som ilbyr førskolelærerudanning: re universieer, re privae og 14 salige høyskoler. Evalueringen ble gjennomfør i råd med framdrifsplanen, og avslue gjennom slukonferanse 20. sepember 2010 med overlevering av rapporer il KD. Evalueringen avdekke både syrker og svakheer med udanningene. KD følger opp evalueringen. NOKUT vil på selvsendig grunnlag forløpende vurdere om de er behov for ilsyn av enkele førskolelærerudanninger. 9

10 NOKUT-poral i DBH NOKUT har a iniiaiv il å eablere en egen NOKUTporal i Daabase for saisikk om høyere udanning (DBH). Poralen skal inneholde e se indikaorer som kan belyse udanningskvalie. Indikaorer for kvalie i udanning og forskning vil bli definer og gjor le ilgjengelige på sudieprogramnivå i DBH. NOKUT-poralen vil gi en bedre unyelse av daa i DBH, og vil være il nye for insiusjonene, NOKUT, Kunnskapsdeparemene, og andre akører. Arbeide med poralen har pågå i hele Måle er a NOKUT-poralen skal være på plass høsen Eableringen av Senre for fremragende udanning (SFU) Våren 2010 gav Kunnskapsdeparemene NOKUT i oppdrag å eablere og drive en ordning med Senre for fremragende udanning. De overordnede sikemåle med ordningen er å bidra il kvalie i høyere udanning, og synliggjøre a udanning og forskning er likesile oppgaver for universieer og høyskoler.sfu-ordningen innebærer en konsenrer, fokuser og langsikig innsas for å simulere il uvikling av undervisning og læringsmåer i høyere udanning på bachelor- og masergradsnivå. Kunngjøring av ordningen i april 2011 var en vikig milepæl. De skal i førse omgang velges e pilosener innenfor lærerudanningen. Udanningskvaliesprisen Kunnskapsdeparemenes udanningskvaliespris for 2010 ble del u for iende gang på NOKUT-konferansen for høyere udanning. Prisen har il hensik å simulere insiusjonene innenfor høyere udanning il å arbeide sysemaisk med å fremme og videreuvikle kvalieen på sine udanninger. Åres førsepris ble de mellom Høgskolen i Telemark for prosjeke Veiledning av nyudannede lærere i barnehage, skole og videregående opplæring ; og Maserprogramme Inernaional Communiy Healh ved Universiee i Oslo. Tredjepris ble ildel Norges eknisk-naurvienskapelige universie for prosjeke For Vei Sudenveiledning i e forebyggende perspekiv med vek på rivsel, mesring og gjennomføringsevne. 10

11 Godkjenning av uenlandsk udanning NOKUT skal bidra il a personer med uenlandsk udanning får vurder denne i forhold il norsk udanning, og a arbeidsgivere og læreseder får korrek informasjon om uenlandsk kompeanse. De gjør vi dels gjennom å godkjenne uenlandsk høyere udanning eer søknad fra enkelpersoner, og dels gjennom informasjon og rådgivning il ulike akører, sam ulike koordinerende ilak. NOKUTs oppgaver på fele kan inndeles i re hovedkaegorier: Vi godkjenner uenlandsk høyere udanning eer søknad fra enkelpersoner Vi bisår universieer, høyskoler og auorisasjonskonorer i deres arbeid med godkjenning av uenlandsk udanning Vi gir informasjon om udanningssyseme i andre land, og om norske ordninger for godkjenning og auorisasjon baser på uenlandsk udanning NOKUTs oppgaver og myndighe på fele er hjemle i lov om universieer og høyskoler med ilhørende forskrif. I illegg har Kunnskapsdeparemene gi NOKUT flere konkree forvalningsoppdrag. Blan anne gjelder dee arbeide med å føre og kvaliessikre GSU-lisen, og å være konakpunk for EU-direkive om godskriving av yrkeskvalifikasjoner. NOKUTs egen godkjenningsordning generell godkjenning Saksmengden på område generell godkjenning av uenlandsk høyere udanning har øk krafig de sise årene. Anall nye søknader var i 2010 på i al Dee er en økning på ca 25 prosen bare siden Anall individuelle søknader om generell godkjenning av uenlandsk høyere udanning og anall vedak i perioden År Individuelle søknader Anall vedak Godkjene grader Hovedyngden av NOKUTs godkjenninger er knye il bachelornivå, der 1846 personer fikk udanningen sin likesil med norsk bachelorgrad. Dereer følger masergrad (438), høgskolekandida (211) og dokorgrad (18). I illegg kommer de søkere som fikk uelling i sudiepoeng, men ikke likesil med norsk grad Søknadsvolum i forhold il udanningsland i 2010 NOKUT moar naurlig nok fles søknader fra personer med udanningsbakgrunn fra de sore (arbeids) innvandringslandene. I 2010 lå Polen (411 søknader), Russland (352) og Filippinene (281) på opp. Andre land som har mange søknader er Liauen (228), Sorbriannia (173) og USA (164). De re landene på opp ugjorde også opp re i Saksbehandlingsid Gjennomsnilig saksbehandlingsid er 2,8 måneder og er uforandre i forhold il prosen av sakene var behandle innen fire måneder. Fire måneder er Lisboakonvensjonens krav il saksbehandlingsid. NOKUT forvener på kor sik øk saksbehandlingsid på grunn av krafig veks i saksmengden. Råd og service il andre insiusjoner NOKUT gir råd il norske universie og høgskoler, lånekassen, arbeidsgivere og i noen grad il auorisasjonsmyndigheer, i deres arbeid med godkjenning av uenlandsk udanning. De ble i 2010 gi i al 454 råd il sekoren. Falske dokumener Forsøk på å oppnå godkjenning ved hjelp av falske dokumener blir poliianmeld. Åe personer ble i 2010 anmeld for å ha lag fram falske dokumener overfor offenlig myndighe. 11

12 Gjennomføre forbedringsilak Brukerilfredshe Høsen 2010 ble de gjennomfør en brukerundersøkelse for å karlegge hvordan brukerne opplevde konaken med NOKUT. 6 av 10, som har søk om generell godkjenning av en uenlandsk udanning, var fornøyd med NOKUTs servicenivå. Saksbehandlingsid og ilgjengelighe er de vikigse forbedringsområdene. Bare 1 av 10 søkere oppgir a de har norsk som morsmål. De vil derfor være en vikig oppgave i 2011 å gå gjennom all skriflig informasjon il søkerne våre med anke på klar språk. Vi håper dee vil bidra il flere komplee søknader, færre henvendelser og dermed sørre effekivie. Blan insiusjoner og arbeidsgivere er ca 7 av 10 fornøyd med servicen de har få. 8 av 10 opplever NOKUTs ansae som ydelige og profesjonelle, og har sor illi il de rådene som gis. Alle vil anbefale andre i sekoren å a konak med NOKUT ved spørsmål om godkjenning av uenlandsk høyere udanning. Informasjonssenere INVIA For å gjøre informasjon om alle de norske god kjenningsordningene leere ilgjengelige for norske og uenlandske brukere ble INVIA oppree som e ege informasjonssener i april Fra 1. augus ble INVIA også formel konakpunk for EU-direkiv 2005/36/EF om godskriving av yrkeskvalifikasjoner. Dee vil si a INVIA skal hjelpe personer med sasborgerskap i e EU-/EØS-land med opplysninger om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i Norge. Konakpunke vil også kunne hjelpe andre lands myndigheer eller konakpunker med de samme. I 2010 mook INVIA i overkan av henvendelser og anall henvendelser har vær økende gjennom åre. I underkan av 95 prosen av alle henvendelsene il INVIA i 2010 kom fra uenlandske borgere. Rund 40 prosen gjelder sudier i Norge, mens de reserende ønsker godkjenning av uenlandsk udanning for å kunne jobbe i Norge. Ca. 40 prosen av disse henvendelsene gjelder godkjenning av e lovreguler yrke. Yers få arbeidsgivere har konake INVIA. Profileringsarbeid overfor denne målgruppen i 2011 vil kunne bidra il a også flere arbeidsgivere blir oppmerksomme på INVIA og benyer seg av informasjonssenere. INVIA har uvikle egne nesider og de mes bruke ne sidene omhandler generell informasjon om godkjenningsordningene, lovregulere yrker med ilhørende godkjenningskonor og hva INVIA er og kan hjelpe il med. I overkan av 80 prosen av de besøkende kommer fra Norge. Sidene er også god besøk fra flere europeiske land, med Serbia, Polen og Sverige på opp. Omlegging av arbeide med GSU-lisen Omlegging av arbeide med GSU-lisen (krav il generell sudiekompeanse for søkere med uenlandsk udanning) foregår langs o spor: i) endre organisering av arbeide og ii) uredning av problemsillinger knye il lisen. De er oppree e inern sekrearia på re personer i NOKUT, og på oppdrag fra deparemene er de oppnevn e ny GSU-uvalg. Videre er saker relaer il GSUlisen nå inndel i fem kaegorier med ulike prosedyrer for kvaliessikring med ugangspunk i risikovurdering av sakens beydning for søkere og samfunn. NOKUTs GSU-sekrearia arbeider med løpende oppdaering og videreuvikling av lisen i samarbeid med Samordna oppak og GSU-uvalge, avhengig av ype sak. De er forea en karlegging av forhold relaer il bruk av GSU-lisen, inkluder o spørreundersøkelser (en nasjonal og en inernasjonal). Karleggingsrapporen vil være grunnlag for diskusjon av ulike aspeker ved GSU-lisen i diverse fora i 2011, og arbeide vil avslues med en rappor med forslag il videre arbeid. 12

13 Informasjon og samfunnskonak Syrking av dialogen med sekoren og samfunne og bedre informasjon og service il våre brukere er vikige sraegiske mål for NOKUT. Vi arbeider derfor koninuerlig for å forbedre informasjonen il våre brukere og ineressener, og for å syrke arenaer for dialog og samhandling. NOKUTs nesider NOKUTs vikigse informasjonskanal il brukere og ineressener er noku.no. Nesidene er også vikige for å informere om mer dialogpregede akivieer som NOKUTkonferansene og ulike seminarer. I 2010 har vi priorier arbeid på vers av avdelingene for å få nesidene il å framså mer enhelige. NOKUT har i 2010 publiser flere nyheer på nesidene. Dee gjør vi for å få øk oppmerksomhe om NOKUTs oppgaver og udanningskvalie i sekoren og i samfunne generel. De ble i 2010 send u sju nyhesbrev og publiser 67 nyheer på NOKUTs nesider. Besøk noku.no Anall Toal anall besøk Unike besøkende/personer* Sidevisninger Gjennomsnilig anall sider per besøk 4,97 Gjennomsnilig id pr. besøk 00:04:50 Nye besøkende 51,30 % *I 2009 gikk vi over il ny publiseringsløsning. Dee gjør a vi ikke har sammenlignbare all for besøk fra 2009 il Konferanser og seminarer I 2010 ble de for førse gang gjennomfør re NOKUTkonferanser: én for høyere udanning, én for fagskoleudanning og én for godkjenning av uenlandsk udanning. Fagskolekonferansen ble arranger for førse gang i Alle konferansene er evaluer og får gode ilbakemeldinger. Delakerne var gjennomgående mege fornøyd med de faglige innholde, og lang de flese svarer a de mes sannsynlig også kommer il å dela på nese års konferanse. Spesiel framheves konferansene som vikige møeplasser og diskusjonsarenaer. Fagkonferanse om høyere udanning NOKUT-konferansen for høyere udanning ble arranger i Oslo 20. og 21. april Konferansen ree seg primær mo represenaner fra høyere udanningsinsiusjoner. Tema for konferansen var Norsk høyere udanning på høy inernasjonal nivå. Konferansen hadde over 400 påmelde delakere. Fagkonferanse om fagskoleudanning Konferansen for fagskoleudanning fan sed i Asker 27. og 28. okober De var førse gang de ble arranger en separa konferanse for fagskoleudanning. Tema for konferansen var Fra all il kunnskap. En senral målseing var å skape en felles forsåelse av hva som er god rapporering på fagskoleområde. Bedre saisikk vil være av sor nye i kvaliesarbeide, både for fagskolene og for NOKUT. De vil også være e vikig virkemiddel for å synliggjøre fagskolens rolle og beydning i de norske udanningssyseme. De var li over 200 delakere på konferansen. Fagkonferanse om uenlandsk udanning De årlige fagseminare om godkjenning av uenlandsk udanning arrangeres for de som jobber med oppak og godskriving i sekoren, sam andre auoriasjons- og godkjenningsakører. Seminare gikk over o dager og hadde 130 delakere. Hovedema var udanningssysemene i Kina, Tyskland, Øserrike og Sveis, og problemer knye il godkjenning av udanning fra disse landene. NOKUT vil i 2011 forsee arbeide med å samordne og videreuvikle konferansekonsepe. Vi ønsker å oppreholde konferansene som vikige neverks- og diskusjonsarenaer, i illegg il a de skal ha e faglig relevan og akuel innhold. Inernasjonal samarbeid NOKUT følger sysemaisk med på den inernasjonale uviklingen på våre ansvarsområder. Vi bidrar il uviklingen på områder hvor vi ligger i fron eller har andre særlige foruseninger for å gjøre de, såfrem ressurssiuasjonen illaer de. NOKUT priorierer generel samarbeide på den europeiske og nordiske arena. Delakelse inernasjonal gir inspirasjon, gode ideer og ny kunnskap, samidig som NOKUT er synlige, bidrar il å inspirere andre og kan være med på å see premisser i inernasjonale sammenhenger. 13

14 Organisasjon og regnskap Ansae Syre 1. Anall ansae: Årsverk: 59,1 2. Ansaes udanningsnivå: Høyere udanning, høyere grad og dokorgrad: 80 prosen Høyere udanning, lavere grad: 8 prosen Anne: 12 prosen 3. Kjønnsfordeling i NOKUT: Kvinner: 67 prosen Menn: 33 prosen Tilsynsavdelingen Kommunikasjon Juridisk rådgivning Adminisrasjonsavdelingen Avdeling for ureding og analyse Direkør Avdeling for uenlandsk udanning INVIA Informasjonssener om godkjenningsordninger for uenlandsk udanning 4. Kjønnsfordeling i ledelsen: Kvinner: 55 prosen Menn: 45 prosen 50% 5. Lønnsugifer Lønnsugifene (inkluder arbeidsgiveravgif) var i 2010 på 32,7 millioner kroner. De ugjorde 59 prosen av NOKUT sine oale bruo drifsugifer. 6. Sakkyndige De ble ubeal honorar il 288 sakkyndige i Honorar og lønnsugifer kom på il sammen 5,2 millioner kroner. De er 9 prosen av de oale drifsugifene il NOKUT. Syre Syre oppnevnes av regjeringen for en periode på fire år, sudenrepresenanene oppnevnes for o år. I 2010 har syre ha følgende sammensening: Medlemmer: Professor Peer Aaslesad, leder Høgskolelekor Per Tore Granrusen Professor Hanne Foss Hansen Direkør Per Arne Syrris Professor Inger Johanne Peersen Fagsjef Gunnar Visnes Suden Sine Halvorsen Seniorrådgiver Wenche Froesad (ansaes represenan) Varamedlemmer: Førseamanuensis Oddvar Førland Forsker Karl Erik Brofoss Suden Solveig Tesdal Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår (ansaerepresenan) Varamedlemmene fra sudenene møer fas på alle syremøene uen forslags- og semmere. 14

15 Klagenemnd Kunnskapsdeparemene har unevn o klagenemnder for NOKUTs vedak, en for høyere udanning og en for fag skole udanning. Sammenseningen av de o klagenemndene er delvis overlappende. Klagenemnda for høyere udanning har for perioden 1. januar 2007 il og med 31. desember 2010 ha følgende sammensening: Kjell Frønsdal, Gulaing lagmannsre (leder) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leder) Knu Ingar Weseren, Høgskolen i Nord-Trøndelag Ingrid Bergslid Salvesen, Universiee i Tromsø Heidi Leganger-Krogsad, De eologiske Menighesfakulee Øisein Øsvei Svelle, Sudenenes landsforbund Jannicke Espeland, Norsk Sudenunion Klagenemnda for fagskoleudanning har for perioden 1. januar 2007 il og med 31. desember 2010 ha følgende sammensening: Kjell Frønsdal, Gulaing lagmannsre (leder) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leder) Knu Ingar Weseren, Høgskolen i Nord-Trøndelag Knu Erik Beyer-Arnesen, IT-akademie Asrid Krisin Moen Sund, Udanningsforbunde Eilin Bye Sævik, suden, Fagskolen i Gjøvik Klagesaker på område fagskoleudanning og høyre udanning: NOKUT mook i 2010 klage fra fire ilbydere på syv avslag om søknad om fagskolegodkjenning. Alle avslagene var fae eer innledende vurdering (uen bruk av ekserne sakkyndige). Alle sakene ble oversend klagenemnden. Nemnden ga ingen av klagerne medhold. De var ingen klager innen høyere udanning i Klagesaker på område godkjenning av uenlandsk udanning: Klagenemnda behandle 79 klager på vedak om godkjenning av uenlandsk udanning i Én sak ble omgjor, re saker ble delvis omgjor, re saker ble send ilbake il NOKUT for yerligere uredning. 15

16 Regnskap NOKUTs oale ildeling for 2010 var på 52,426 millioner kroner. Av dee var 49,1 millioner kroner ordinær ildeling. Videre er de bevilge kroner i lønnskompensasjon, 1,25 millioner kroner i illegg for å kunne øke saksbehandlingskapasieen i Ulands- og Tilsynsavdelingene, kroner il sluføring av evaluering av førskolelærerudanningen, kroner il Senre for fremragende udanning og kroner il nasjonal konakpunk for kvalifikasjons rammeverke Drifsugifene for NOKUT i 2010 var 55,083 millioner kroner. Juser for konferanseinneker og lønnsrefusjoner var neougifene il NOKUT på 52,302 millioner kroner. Tabellen under viser ugifene og innekene i NOKUT: Regnskap (all i 1000) DRIFTSUTGIFTER Lønnsugifer Syregodgjørelse Uvalgsmedlemmer og lønnede konsulener Arbeidsgiveravgif SUM lønnsugifer Teknisk usyr, invenar m.m Konorjeneser (IT, forbruksmaeriell, rykkeugifer o.a.) Reiser, kurs, kompeanseuvikling, represenasjon Bøker og fagidsskrif Diverse (konsulener, seminar, kanine, bedrifshelsejenese, ombygging av lokale) Leie og drif av lokale SUM varer og jeneser SUM drifsugifer DRIFTSINNTEKTER Andre inneker 70 - Moa ilskudd Moae konferanseavgifer o.a Diverse lønnsrefusjoner SUM drifsinneker Neougif Korriger for ildel innekskrav fra Kunnskapsdeparemene på kroner gir de e lie underforbruk på kroner som de er søk om å få overfør il

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Årsmelding Om NOKUT side 2

Årsmelding Om NOKUT side 2 Årsmelding 2011 Om NOKUT side 2 Forord side 3 Tilsyn med norske læreseder side 4 Uredning, evaluering og analyse side 8 Godkjenning av uenlandsk udanning side 10 Kommunikasjon, organisasjon og regnskap

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11 1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON. til deg som har fått Helse Vest-stipend. Universitetet i Stavanger UNIVERS ITETET

NYTTIG INFORMASJON. til deg som har fått Helse Vest-stipend. Universitetet i Stavanger UNIVERS ITETET NYTTIG INFORMASJON il deg som har få Helse Ves-sipend Universiee i Savanger UNIVERS ITETET I BER G E N Som moakar av forskingsmidlar kan de vere mykje informasjon å skulle a innover seg i saren, og de

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14.

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14. PODD-RA POliical Decisions on Deerminans Research Area (Poliiska beslu på besämningsfakorer för hälsa och illväx) Seinkjer 14. januar 2013 Kyrre Kvisad PODD-RA (POliical Decisions on Deerminans Research

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11 1 klc Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 2/10-11 18.11.2010 kl 1700-21.00 Sed: Ignarbakke, Enebakk Innkal av: DG J. Mjerskaug Ordsyrer: DG J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan Eddie

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H l : l i- -!. i i:,( v : l, r! E c rl -S r i* r-,i r.ii r 9{! r i o u (} o l(l? j l {} {J,H N- '-r, -l (! (, Forslag il ny fordeing av konsesjoner p6 lokalieer NG 5 NG 6 NG 20 NG 5 NG 59 NG 60 undervisning

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Vedteke forprosjekt i Hallingdal

Vedteke forprosjekt i Hallingdal Vedeke forprosjek i Hallingdal Hallingdal lokalmedisinske sener Samhandlingsreformen uvikling og organisering i Hallingdal Prosjekplan Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Ringerike sykehus, Vesre

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN)

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) 1. Tilaksplan for idre, frilufsliv og nærmiljø (IFN) 2018 2021 Tilak 2018 Pri. 1 2 Kyssi Nordsranda pling og eablering. Søndre del Skaepark på Seisersen Tilaks 8519 Videreføring av HC ilgjengelighe fra

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Endeleg avgjerd i klagesak - klage på løyve til utsetting av lutzgran i på gnr./bnr. 61/1 og 61/2 Leirfjord kommune

Endeleg avgjerd i klagesak - klage på løyve til utsetting av lutzgran i på gnr./bnr. 61/1 og 61/2 Leirfjord kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, 28.05.2019 Dykkar ref.: [Dykkar ref.] Vår ref. (bes oppgi ved svar): 2018/13347 Sakshandsamar: Johan Danielsen Endeleg avgjerd i klagesak - klage

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1342 LOKAL LEGEVAKT/INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1342 LOKAL LEGEVAKT/INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER Saksbehandler: Mike Görz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1342 LOKAL LEGEVAKT/INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER Vedlegg: 1. Arealfordelingen legesener Øyer senrum 2. Romplan for

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

EFG 213-320. Bruksanvisning 09.09 - 03.13. EFG 213 EFG 215 EFG 216k EFG 216 EFG 218k EFG 218 EFG 220 EFG 316k EFG 316 EFG 318k EFG 318 EFG 320

EFG 213-320. Bruksanvisning 09.09 - 03.13. EFG 213 EFG 215 EFG 216k EFG 216 EFG 218k EFG 218 EFG 220 EFG 316k EFG 316 EFG 318k EFG 318 EFG 320 EFG 213-320 09.09 - Bruksanvisning 51151931 03.13 N EFG 213 EFG 215 EFG 216k EFG 216 EFG 218k EFG 218 EFG 220 EFG 316k EFG 316 EFG 318k EFG 318 EFG 320 Samsvarserklæring Jungheinrich AG, Am Sadrand 35,

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

V MÄSøYKOMIuUNE. Utvalg : Rådhuset Ordførerens kontor. snarestr og senest innen mandag tit tlf r6/t

V MÄSøYKOMIuUNE. Utvalg : Rådhuset Ordførerens kontor. snarestr og senest innen mandag tit tlf r6/t V MÄSøYKOMuUNE lføtetnnkallng Uvalg : Møesed: Møedao: Planuvalge ( Formannskape ) Rådhuse Ordførerens konor 05. 0 4.2016 Tid: 10: 00 Represenanene innkalles herved. Evenuel-l-e forfall- bes meld snaresr

Detaljer

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012

Norsk prosessindustri ved utvidelsen av EUs kvotesystem etter 2012 Norsk prosessindusri ved uvidelsen av EUs kvoesysem eer 2012 En eoreisk ilnærming il endringene i bedrifenes rammebeingelser Liv Mari Halen Maseroppgave ved Økonomisk Insiu UNIVERSITETET I OSLO November

Detaljer

REFERAT FRA SST-9-18 Møtedato: Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18:00-21:00

REFERAT FRA SST-9-18 Møtedato: Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18:00-21:00 Til Senralsyre Kopi Landssyre Dao 17.04.2018 Fra Trine Jakobsen Rydland, referen REFERAT FRA SST-9-18 Møedao: 17.04.2018 Møesed: Parikonore, Hausmannsgae 19, Oslo Møeid: 18:00-21:00 Tilsede Hulda Holved

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

U.off. / I/U/ N Saksnr.

U.off. / I/U/ N Saksnr. I/U/ N Saksnr. Arkivkode Tilknye saksnr. Reg dao. Dok.dao Avsender Moaker Tiel I 2015.0990 92 04.05.2015 04.05.2015 Vabri Nasjonal ID-sener Spørsmål om regisreringsbevis U 2015.0991 92 2015.0990.92 04.05.2015

Detaljer

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 nynorsk Til: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk Frå: regulering Ansvarleg: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29

Detaljer

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012

Rundskriv ETØ-1/2013 Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2012 Rundskriv Til: Omseningskonsesjonærar med inneksramme Frå: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarleg: Siri H. Seinnes Dao: 4.2.2013 Vår ref.: NVE 201106593 Arkiv: 621 Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks 5091

Detaljer

3. Beregning av Fourier-rekker.

3. Beregning av Fourier-rekker. Forelesigsoaer i maemaikk. 3. Beregig av 3.. Formlee for Fourier-koeffisieee. Vi går re på sak: a f være e sykkevis koiuerlig fuksjo med periode p. De uedelige rigoomeriske rekka cos( ) si ( ) a + a +

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer