Årsmelding Om NOKUT side 2

Transkript

1 Årsmelding 2011 Om NOKUT side 2 Forord side 3 Tilsyn med norske læreseder side 4 Uredning, evaluering og analyse side 8 Godkjenning av uenlandsk udanning side 10 Kommunikasjon, organisasjon og regnskap side 12 1

2 Om NOKUT Nasjonal organ for kvalie i udanningen (NOKUT) bidrar il a samfunne kan ha illi il kvalieen i norsk høyere udanning og fagskoleudanning, sam godkjen høyere uenlandsk udanning. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalie i høyere udanning og fagskoleudanning gjennom å: føre ilsyn med og simulere il uvikling av kvalieen i udanningen ved norske universieer, høyskoler og fagskoler godkjenne høyere uenlandsk udanning eer søknad fra enkelpersoner og informere om godkjennings- og auorisasjonsordninger for uenlandsk udanning NOKUT ble eabler i 2003 ved innføringen av kvaliesreformen i høyere udanning. NOKUTs myndighe og virkemidler er reguler i lov om universieer og høyskoler og lov om fagskoleudanning, med ilhørende forskrif gi av Kunnskapsdeparemene. NOKUT er e faglig uavhengig organ under Kunnskapsdeparemene. NOKUT har o neseder som samle inneholder informasjon om NOKUT og informasjonssenere INVIA, vår ilsynsarbeid og godkjenning av uenlandsk udanning, oversiker over akkrediere norske læreseder og veiledning om godkjenning av uenlandsk kompeanse. NOKUTs hovedsraegier I perioden vil NOKUT prioriere å: legge mer vek på å simulere kvaliesuviklingen ved insiusjonene være mer helhelig, effekive og målree i ilsynsarbeide syrke rollen som helhelig kompeansesener for godkjenning av uenlandsk udanning gi bedre informasjon og service il brukerne våre syrke dialogen med sekor og samfunn videreuvikle en profesjonell og helhelig organisasjon Les hele sraegien på nesidene våre, se Sraegier under Om NOKUT

3 Forord: E krevende år I 2011 var de 76 insiusjoner for høyere udanning og rund 120 ilbydere av fagskoleudanning her i lande. NOKUTs ilsynsansvar for norsk udanning omfaer samle nærmere 200 insiusjoner, 5000 sudieilbud og berører mer enn sudener. NOKUT har i illegg e bred speker av oppgaver knye il uenlandsk udanning. Årlig behandler vi rund 5000 saker om godkjenning av enkelpersoners uenlandske udanning. Saksmengden har i mange år voks vesenlig raskere enn budsjeene våre. E høy og økende anall søknader om akkrediering av norske sudier og godkjenning av uenlandsk udanning, har sa NOKUTs kapasie under press. For å unngå a søkerne blir skadelidende, har vi måe nedprioriere andre vikige oppgaver. Blan anne har vi i flere år ikke før ilsyn med eksiserende sudieilbud. Vi har heller ikke kunne prioriere langsikige IKT-uviklinger. Dee gjør a vi i dag sier med udaere og lie effekive saksbehandlingsløsninger. I 2011 gikk mye id med il å skaffe eksra ressurser og omprioriere oppgaver. Våren 2012 ble vi likevel nød il å varsle fagskoler og høyere udanningsinsiusjoner om a behandlingene av søknadene deres var usa. Dee var en beklagelig siuasjon, og NOKUT har sor forsåelse for den frusrasjonen dee føre il i sekoren. De er alvorlig når e ilsynsorgan ikke har nok ressurser il verken å føre ilsyn med igangsa virksomhe, eller behandle søknader om å godkjenne ny virksomhe. De er re og sle e misforhold mellom de ansvare som er illag NOKUT gjennom lov og forskrif og ressursene som er avsa il dee. De økende analle søknader om godkjenning av uenlandsk udanning føre ilsvarende il a saksbehandlingsiden øke. NOKUT opplevde for førse gang å bygge opp resanser av ubehandlede søknader. Mange måe vene unødvendig lenge på å få godkjenningen sin. De beklager vi. For noen er slik godkjenning nødvendig for å komme inn på de norske arbeidsmarkede, der de er sår ilreng. Derfor ble 2011 og førse del av 2012 svær krevende for NOKUT. I skrivende sund er vi imidlerid opimisiske. Vi har innlede en god dialog med Kunnskapsdeparemene om ufordringene våre. Dee har resuler i en lien illeggsbevilgning for 2012, som vil hjelpe oss il å see i gang søknadsbehandlingen igjen. Vi kan samidig sare på de planlage arbeide med IKT-uviklingen, som forhåpenlig vil see oss i sand il å levere både bedre og mer effekive jeneser på sik. Dialogen med deparemene, om forholde mellom manda og budsje, vil forsee høsen De er vikig å ha nok ressurser il å gjennomføre samfunnsoppdrage vår, men de er også vikig å ha e manda som gjør a vi kan bruke pengene på saker som gagner samfunne og brukerne våre på bes mulig måe. Hovedmåle vår er å bidra il a samfunne har illi il kvalieen i norsk høyere udanning og fagskoleudanning, sam godkjen høyere uenlandsk udanning. Hvordan vi gjør dee, kan du lese om i denne årsmeldingen. God lesning! Peer Aaslesad Syreleder Terje Mørland Direkør 3

4 Tilsyn med norske læreseder NOKUT skal bidra il å sikre a kvalieen i norsk høyere udanning og fagskoleudanning ilfredssiller nasjonale sandarder. De gjør vi gjennom å føre ilsyn med udanningsvirksomheen ved alle insiusjoner som ilbyr høyere udanning og fagskoleudanning, il sammen mer enn 170 insiusjoner i NOKUTs ilsyn har både konroll og uvikling som formål. I illegg il å konrollere a udanningskvalieen og kvaliesarbeide ved insiusjonene ilfredssiller nasjonale kvalieskrav, gir vi råd om hvordan insiusjonene kan videreuvikle udanningskvalieen og de inerne kvaliesarbeide. Rådgivningen skjer både direke i form av råd nedfel i ilsynsrapporene om hvordan insiusjonen kan forbedre udanningene uover minsekravene, og indireke i form av veiledning om hva som kreves for å ilfredssille kravene. NOKUT benyer følgende ilsynsformer: evaluering (godkjenning) av insiusjonenes kvaliessikringssysemer, akkrediering (godkjenning) av nye udanningsilbud og ilsyn med eksiserende udanningsilbud. I illegg kan NOKUT akkrediere insiusjoner innen høyere udanning og gi såkal fagområdegodkjenning innen fagskoleudanning. Både insiusjonsakkrediering og fagområdegodkjenning gir læresedene uvidede fullmaker il å eablere nye udanningsilbud uen å søke NOKUT. NOKUTs ilsyn er i hovedsak baser på sakkyndig vurdering, og vi benyer årlig sakkyndige i gjennomføringen av ilsynsakivieene. Alle ilsynsrapporer er ilgjengelige på NOKUTs nesider, se NOKUTs publikasjoner under Kunnskapsbase Høyere udanning Evaluering av kvaliessikringssysemer Norske universieer og høgskoler har selv ansvar for å sikre kvalieen i sudieilbudene sine. Insiusjonene er ved lov pålag å ha inerne sysem for kvaliessikring av udanningen. Kvaliessikringssysemene skal sikre koninuerlige forbedringer, dokumenasjon av arbeide og avdekke svikende kvalie. NOKUT evaluerer og godkjenner insiusjonenes kvaliessikringssysemer i en seksårssyklus. Fra og med 2009 evalueres allerede godkjene kvaliessikringssysemer. Disse prosessene omales som evalueringer i andre runde. Mens førse runde nødvendigvis måe ha mye fokus på om insiusjonene fakisk hadde få e adekva kvaliessikringssysem på plass, er evalueringene i andre runde mer uviklingsprege og har blan anne fokus på insiusjonenes bruk og nye av sysemene. I 2011 er de fae vedak baser på evalueringer ved i insiusjoner, ni i andre runde og en i førse. Alle de ni som hadde evaluering i andre runde fikk opprehold godkjenningen. Én insiusjon, som hadde evaluering for førse gang, fikk ikke godkjen kvaliessikringssyseme si, selv eer supplerende evaluering. Akkrediering av høyere udanning Akkrediering av høyere udanning ar ugangspunk i a insiusjonene er plasser i kaegorier med ulike fullmaker il å oppree udanningsilbud på de forskjellige gradsnivåene bachelor, maser og ph.d. Fullmakene innebærer re il å oppree nye sudieilbud uen å måe søke NOKUT om akkrediering: Høyskoler uen insiusjonsakkrediering må søke NOKUT om akkrediering av alle nye udanningsilbud. Akkrediere høyskoler må søke om å få oppree maser- og dokorgradsilbud. Universieer har selvakkredieringsfullmak il å oppree udanningsilbud på alle nivå uen å søke NOKUT. Vienskapelige høyskoler har de samme fullmaker som universieer og høyskoler på områder der de har re il å ildele dokorgrad. Ellers er fullmakene som hos akkrediere høyskoler. 4

5 Insiusjonsakkredieringer En insiusjon kan søke insiusjonsakkrediering i en annen kaegori, for eksempel fra høyskole il universie, og dermed få uvidede fullmaker. NOKUT vurderer om insiusjonen ilfredssiller sandarder og krierier for akkrediering i den akuelle kaegorien. Dersom NOKUT finner a de er ilfelle, er de il slu Kunnskapsdeparemene som u fra en helhelig vurdering avgjør om en insiusjon blir flye over i den akuelle kaegorien. NOKUT har siden oppreelsen i 2003 gjennomfør i al 16 insiusjonsakkredieringer: fire il universie, fire il vienskapelige høyskole og åe il akkredier høyskole. De ble ikke fae noe vedak om insiusjonsakkrediering i 2011 og NOKUT har ikke moa noen nye søknader. NOKUT forvener ingen søknader i Grad PhD Maser Bachelor Korere sudier Akkrediering av sudieilbud De ble il sammen fae 55 vedak om akkrediering av sudieilbud i De er god over en fordobling fra 2010, med 23 faede vedak. Kunnskapsdeparemenes skjerpede krav il sørrelse på fagmiljøe og anall kandidaer i hver ph.d-sudium, har ikke før il nedgang i anall søknader. Tendensen er ver i mo a anall søknader om ph.d.-sudier er økende. Som abell 1 viser mook NOKUT 14 søknader om akkrediering av ph.d-sudium i Anall masergradssøknader ble nesen doble fra 2010 il 2011, fra henholdsvis 19 il 36 søknader. Denne uviklingen har sannsynligvis sammenheng med de mange universiesambisjonene i sekoren. Vurder på bakgrunn av anall delakere på søkerkursene i 2011, ser en krafig økning fra 2010 da NOKUT mook re søknader. De samlede analle søknader i 2012 vil bli på omren samme nivå som i Tilsyn med eksiserende virksomhe I 2011 sare NOKUT ilsyn med eksiserende udanningsilbud eer ny modell. Fra 2012 gjennomfører NOKUT alle ilsyn eer denne modellen. Den nye ilsynsmodellen besår av re rinn: Karlegging, redegjørelse og revidering. Måle med ilsyne er å konrollere a udanningskvalieen i de enkele sudieilbude er god nok, og a den så rask som mulig blir de i de ilfeller der den viser seg ikke å være de. Den nye modellen vil bidra il a NOKUT får e bred og uviklingsoriener ilsyn av udanningskvalieen ved sudiesedene. Tilsynsmeoden er ilreelag med vek på dialog mellom NOKUT og udanningsinsiusjonen(e) for a sisnevne skal få anledning il å ree opp evenuelle feil og mangler. År Nye søknader Posiive vedak Negaive vedak Avvisnings- vedak Sum vedak Tabell 1. Anall nye søknader og faede vedak i 2010 og NOKUT gjennomfører en karlegging av uvalge sudieilbud, og sarer ikke direke på en revidering, slik de ble gjorde idligere. Ved alvorlig vil om kvalieen er god nok, vil NOKUT sare en revidering av sudieilbude. Revidering foreas av en sakkyndig komié, og kan føre il ap av re il å ilby sudie. Tilsynene i 2011 ble gjennomfør som e piloprosjek. 5

6 NOKUT mook i 2010 og førse halvdel av 2011 klager på forhold ved sudier ved 16 høyere udanningsinsiusjoner. Eer en karlegging av omsendigheene åpne NOKUT for redegjørelser fra disse insiusjonene om de påklagde forholdene. Dee gjald il sammen åe sudieilbud ved seks av de 16 insiusjonene. De ble nødvendig å sare revidering av seks av disse sudiene, ved i al fire av insiusjonene. Revideringen sare i januar 2012 og skal eer planen være avslue i sepember. Hvilke udanningsilbud som NOKUT i framiden vil føre ilsyn med vil basere seg på sraegiske valg med ugangspunk i «Langidsplan for emaiske priorieringer», se omale side 8, informasjon fra evalueringer av kvaliessikringssysemer og henvendelser eller klager il NOKUT. blomserdekoraører ble den førse fagskolen i Norge med fullmak il å oppree udanningsilbud uen å søke NOKUT om godkjenning førs (Vedak NOKUTs syre 24. april 2012). Fagområdegodkjenning ligner på insiusjonsakkrediering av høyskoler og universieer. Fullmaken gjelder imidlerid e begrense fagområde. Som godkjen ilbyder har fagskolen få NOKUTs illi il a de er i sand Fagskoleudanning NOKUT godkjenner fagskoleudanninger eer søknad fra ilbyder. Fra og med 2009 godkjenner NOKUT også insiusjonenes inerne sysem for kvaliessikring var førse åre NOKUTs reningslinjer for kvaliessikring og godkjenning eer lov om fagskoleudanning var full u i funksjon. Regelendringene medføre ydeligere og srengere krav il fagskolene. Godkjenning av fagområder NOKUT sare i 2011 opp med fagområdegodkjenning. Vea Saens fagskole for garnere og Figur 1. NOKUTs nye ilsynsmodell 6

7 il å kvaliessikre ilbudene sine på lik linje med den kvaliessikringen NOKUT gjør. I illegg il å oppree nye ilbud, kan de forea vesenlige endringer på de udanningsilbudene som de allerede har få godkjen av NOKUT. slike vedak er a insiusjonen ikke har e reglemen som sikrer a enkelvedak behandles eer besemmelsene i forvalningsloven. En rekke ilbydere får også avvis søknadene sine på grunn av feil og uklarheer i oppaksreglemene. a udanningskvalieen i de enkele sudieilbude er god nok, og a den så rask som mulig blir de i de ilfeller der den viser seg ikke å være de. Modellen er den samme som benyes for høyere udanning, les mer om modellen på side 6. Godkjenning av fagskoleilbud I 2011 kom de inn 102 nye søknader om fagskolegodkjenninger. De er ilsvarende lik analle i 2010, men nesen dobbel så mange som i 2009, med 54 nye søknader, se abell 2. De virker som om de er en økende ineresse blan fagskolene å ilby nebasere udanninger. Rund 25 prosen av søknadene i 2011 gjald slike udanninger. Analle negaive vedak er også sabil fra søknader fikk negaiv vedak (avvisningsvedak) eer innledende vurdering i De vanligse grunnene for De oale anall ilbydere som fikk avvis søknadene sine på grunn av manglende foruseninger i 2011 var 36 av 57 (63 prosen). NOKUT forvener a andelen avslag eer innledende vurdering vil forsee å synke. I løpe av 2011 arrangere NOKUT flere søkerkurs for insiusjoner som vil søke akkrediering av fagskoleilbud. Delakere fra rund 70 insiusjoner delok på kursene. NOKUT forseer med søkerkurs i Tilsyn med eksiserende virksomhe I 2011 sare NOKUT ilsyn med eksiserende fagskoleilbud eer ny modell. Måle med ilsyne er å konrollere NOKUT undersøke forhold ved ni fagskoler som ikke hadde besvar gjenae henvendelser om syringsordning, reglemen og kvaliessikringssysem i Eer a redegjøringsperioden var avslue, vedok NOKUT full revidering av sju udanningsilbud ved fire av disse fagskolene. NOKUT beslue å rekke ilbake de akuelle godkjenningene av udanninger ved én fagskole og fae vedak om å sare revidering av udanningsilbude ved en annen fagskole. År Nye søknader Posiive vedak Avvisningsvedak Negaive vedak Sum vedak Tabell 2. Anall nye søknader og faede vedak i perioden

8 Uredning, evaluering og analyse NOKUT skal simulere il kvaliesuvikling. De gjør vi dels som en inegrer del av ilsynsarbeide, og dels gjennom akivieer og virkemidler som er rendyrke for å simulere kvaliesuvikling og som ikke inneholder noe konrollelemen. Den sise kaegorien omfaer: uredninger, analyser og evalueringer for å frambringe, sammensille og formidle kunnskap som læresedene og/eller myndigheene kan bruke i arbeide si med å forbedre udanningene konferanser/seminarer og andre informasjonsilak for å ree oppmerksomhe mo udanningskvalie og simulere il dialog i sekoren simuleringsordningene Senre for fremragende udanning og Udanningskvaliesprisen Langidsplan for emaiske priorieringer En langidsplan for emaiske priorieringer ble veda i 2011 som e supplemen il NOKUTs sraegiske plan for Langidsplanen er uvikle på bakgrunn av NOKUTs erfaringer med hvor «skoen rykker» når de gjelder udanningskvalie og de som anses som ufordringer framover. Planen skal være en reesnor for NOKUTs priorieringer på områder der vi selv seer dagsorden, de vil særlig si: ilsyn med eksiserende udanning urednings- og analyseprosjeker ema for konferanser og seminarer NOKUTs langidsplan for emaiske priorieringer er ilgjengelig på nesidene våre, se Sraegier under Om NOKUT. Uredninger og analyser NOKUTs analysefunksjon har de sise o-re årene vær under koninuerlig uvikling og oppbygging. Poreføljen kan grov se deles inn i fem kaegorier: Arbeide med å profesjonalisere og sandardisere NOKUTs inerne daa. Arbeide med å profesjonalisere og sandardisere ekserne daa,som NOKUT-poralen, se side 9. Analysearbeid i forbindelse med ilsyn med eksiserende sudieilbud, se side 7. Månedlig uarbeidelse av «Akuelle analyser». Disse inneholder policyreede saker om hva som skjer nasjonal og inernasjonal, med relevans for NOKUTs arbeid. Analysene blir hovedsakelig publiser inern, men flere er også gjor ilgjengelig for e eksern publikum på NOKUTs nesider. I illegg lages en nyhesoversik som kalles «Visse du a». Konkree uredningsprosjeker baser blan anne på «Langidsplanen for emaiske priorieringer». Urednings- og analyseprosjeker i 2011 Faglege anbefalingar som verkemiddel for kvaliesuvikling i høgre udanning (Rappor ) NOKUTs Kvaliesbaromeer 2011 en undersøkelse om de vienskapelige ansaes og sudenenes syn på kvalie og kvaliesuvikling i udanningen (Rappor ) NOKUTs programevalueringer prosesser, resulaer og kvalieseffeker (Rappor ) I 2011 ble analysearbeide beviss lag opp med hovedfokus på å søe opp under ilsynsvirksomheen. I illegg hadde flere uredningsrapporer fokus på å frambringe informasjon som kan bidra il å videreuvikle NOKUT som ilsynsorgan. Les om NOKUTs urednings- og analyseprosjeker på nesidene våre, se NOKUTs publikasjoner under Kunnskapsbase. 8

9 NOKUT-poralen Norsk samfunnsvienskapelig daajenese (NSD) og NOKUT har i samarbeid uvikle en ny poral i daabase for saisikk om høgre udanning (DBH). Poralen skal bidra il bedre og leere ilgjengelige indikaorer for kvalie i forskning og udanning. Målseningen er å eablere e se av kvaniaive daa i DBH og bidra il å gjøre NOKUTs prosesser mer effekive. Poralen vil gjøre de kvaniaive daagrunnlage for NOKUTs akkredieringer og andre evalueringsformer mer ransparen og ilgjengelig for NOKUT, læresedene, forskere og allmennheen. Neporalen baserer seg på DBH-daa som dekker over 90 prosen av alle sudieprogram i Norge. Poralen inneholder daa og vikige indikaorer for å kunne vurdere kvalieen i høyere udanning. Alle som vil orienere seg om ulike sider av udannings- og forskningskvalie på flere nivåer, får gjennom NOKUT-poralen ilgang il e bred og le ilgjengelig daagrunnlag. Kvaliesindikaorene beskriver ulike aspeker ved udannings- og forskningskvalie. NOKUT-poralen er ilgjengelig både fra NOKUTs nesider og på DBH. Senre for fremragende udanning (SFU) I 2011 unevne NOKUT «Cenre for Professional Learning in Teacher Educaion» (ProTed) som førse Sener for fremragende udanning. Senere er e samarbeidsprosjek mellom universieene i Oslo og Tromsø ildelingen var e piloprosjek avgrense il lærerudanningen. ProTed ble valg i konkurranse med åe andre søkermiljøer. ProTed får som SFU e ilskudd på 4 mill. kr i åre. NOKUT arbeider for a SFU-ordningen raskes mulig åpnes opp for hele sekoren. Senerordningen skal bidra il å uvikle og heve kvalieen i høyere udanning nasjonal, sam synliggjøre a udanning og forskning er likesile oppgaver for universieer og høyskoler. På samme måe som Senre for fremragende forsking fremmer god forskning, skal denne ordningen premiere og fremme videreuvikling av de fremse udanningsmiljøene ved norske læreseder. E vikig elemen i krieriene for å bli SFU er dessuen a man evner å spre kunnskapen sin og erfaringer il andre udanningsmiljøer. Les om SFU-ordningen på våre nesider, se Senre for fremragende udanning under Norsk udanning Udanningskvaliesprisen Kunnskapsdeparemenes udanningskvaliespris på en million kroner ble i 2011 del mellom o prosjeker ved henholdsvis Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universiee i Oslo. Prisen var på oal en million kroner. Høgskolen i Sør-Trøndelag ble ildel prisen for prosjeke «Rom for læring». Gjennom prosjeke er de skap nye og vellykkede læringsarenaer hvor bruk av IKT danner den nye rammen. Å bedre sudenenes moivasjon, rivsel og delakelse har vær hovedingredienser for prosjeke. Universie i Oslo ble ildel prisen for prosjeke «Transformasjon av vienskapelige enke-, arbeids- og vurderingsformer i maserudanning». Prisen har il hensik å simulere insiusjonene innenfor høyere udanning il å arbeide sysemaisk med å fremme og videreuvikle kvalieen på udanningene sine. De kom i al 15 søknader fra 13 insiusjoner, av disse var seks fra universieer, sju fra salige høyskoler, én fra en priva høyskole og én fra en vienskapelig høyskole. 9

10 Godkjenning av uenlandsk udanning NOKUT skal bidra il a personer med uenlandsk udanning får vurder denne i forhold il norsk udanning, og a arbeidsgivere og læreseder får korrek informasjon om uenlandsk kompeanse. De gjør vi dels gjennom å godkjenne uenlandsk høyere udanning eer søknad fra enkelpersoner, og dels gjennom informasjon og rådgivning il ulike akører, sam ulike koordinerende ilak. NOKUTs oppgaver på fele kan inndeles i re hovedkaegorier: Vi godkjenner uenlandsk høyere udanning eer søknad fra enkelpersoner. (generell godkjenning) Vi bisår universieer, høyskoler og auorisasjonskonorer i arbeide deres med godkjenning av uenlandsk udanning. Vi gir informasjon om udanningssysemene i andre land, og om norske ordninger for godkjenning og auorisasjon baser på uenlandsk udanning. NOKUTs oppgaver og myndighe på fele er hjemle i lov om universieer og høyskoler med ilhørende forskrif. I illegg har Kunnskapsdeparemene gi NOKUT flere konkree forvalningsoppdrag. Dee gjelder blan anne arbeide med å føre og kvaliessikre GSU-lisen, og å være konakpunk for EU-direkive om godskriving av yrkeskvalifikasjoner. Generell godkjenning Saksmengden har øk krafig de sise årene og har vis en ydelig økende endens også gjennom En vikig årsak il a søknadsmengden forvenes å sige krafig også i årene framover, er den globale finanskrisen som gjør Norge il e arakiv sudie- og arbeidsland. Anall ferdigbehandlede individuelle søknader i 2011 var 3975, en økning på 9 prosen i forhold il Hovedyngden av NOKUTs godkjenninger er knye il bachelornivå, der personer fikk udanningen sin likesil med norsk bachelorgrad i Dereer følger masergrad (516), høgskolekandida (246) og dokorgrad (17). I illegg kommer de søkerne som fikk uelling i sudiepoeng, men ikke likesil med norsk grad. NOKUT moar naurlig nok fles søknader fra personer med udanningsbakgrunn fra de sore (arbeids-) innvandringslandene. I 2011 lå Polen (475 søknader), Liauen (382) og Russland (336) på opp. Andre land som har mange søknader er Filippinene (320), Sorbriannia (191) og Ukraina (155). Gjennomsnilig saksbehandlingsid er 3,2 måneder. Dee er en økning fra 2,8 måneder foregående år. 76 prosen av sakene ble behandle innen fire måneder, som er Lisboakonvensjonens krav il maksimal saksbehandlingsid. NOKUT gir også råd il norske universieer og høyskoler, Lånekassen, arbeidsgivere og i noen grad il auorisasjonsmyndigheer i arbeide deres med godkjenning av uenlandsk udanning. De ble gi i al 442 råd om godkjenning i Alle forsøk på å oppnå godkjenning ved hjelp av falske dokumener blir poliianmeld. I 2011 anmelde NOKUT ni personer for å ha lag fram falske dokumener overfor offenlig myndighe. År Individuelle søknader Anall vedak Tabell 3. Anall nye søknader og faede vedak i perioden

11 Informasjon om godkjenningsordningene NOKUT merker en markan økning i anall personer som ønsker informasjon om godkjenningsordningene i Norge. I likhe med anall søknader om generell godkjenning skyldes nok denne økningen også i sor grad den voksende økonomiske krisen i Europa og verden forøvrig. Toal var de henvendelser il NOKUTs førselinje om søknader om generell godkjenning i Pågangen øker krafig fra år il år i ak med a søknadsmengden øker. NOKUTs informasjonssener INVIA mook på samme id henvendelser. Dee er nær en fordobling av analle sammenlikne med åre før. Lang de flese konake INVIA for å jobbe i Norge, hele 76 prosen. Li under halvparen av henvendelsene dreide seg om yrker som er lovregulere i Norge. NOKUT informerer også om udanningssyseme i Norge og andre land, sam EU-direkive om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Informasjonssenere INVIA er konakpunk for dee direkive og skal hjelpe brukere som ønsker å få yrkeskvalifikasjonene sine fra e anne EU-/EØS- land, godkjen i Norge. Høsen 2011 ble de gjennomfør en brukerundersøkelse for å karlegge hvordan brukerne opplevde konaken med INVIA. Resulaene viser a INVIAs brukere er fornøyd med den veiledningen de fikk om godkjenningsprosessen. Veiledningen gjorde de leere for dem å komme il re god kjennings konor. Svarene yder også på a INVIA er på re vei med nesidene. De ble av brukerne oppfae som lee å lese og finne fram i. Uredningsarbeid knye il GSU-lisen Lisen over Generell sudiekompeanse for uenlandske søkere (GSU-lisen) inneholder informasjon over hva slags grunnopplæring man må ha for å kunne søke il universieer og høyskoler i Norge. Lisen brukes av norske universieer og høyskoler ved oppak il udanning. I 2010 ble de forea en grundig karlegging av forhold relaer il bruk av GSU-lisen. I 2011 arbeide NOKUT med noen av de vikigse problemssillingene som kom fram i denne karleggingen, blan anne revisjon av krieriesee for lisen og koblingen mo sudiefinansiering. Flykningeprosjeke NOKUT har få i oppdrag fra Kunnskapsdeparemene å gjennomføre e piloprosjek om flykninger med mangelfull dokumenasjon. Prosjeke skal lede il en faglig vurdering av udanningen deres. Hensiken med piloen er å finne fram il en permanen ordning for faglig vurdering av flykninger med mangelfull dokumenasjon, sam hvordan ordningen skal finansieres. De legges opp il e eere samarbeid mellom NOKUT og læresedene, der NOKUT har en koordinerende rolle for å sikre likebehandling. NOKUT har i 2010/2011 uarbeide e forslag il gjennomføring. Selve gjennomføringen vil skje i

12 Kommunikasjon, organisasjon og regnskap I 2010 sare vi arbeide med en organisasjonssraegi for å få en samle plan for priorieringer og rening for uvikling av NOKUTs menneskelige ressurser, kommunikasjon, virksomhessyring og infrasrukurinveseringer. Sraegien ble veda i april NOKUT har bruk 2011 il å igangsee arbeide med implemeneringen av sraegien. Hovedfokus i arbeide har vær å bedre brukerservice gjennom inern kompeanseheving og ydeligere språkprofil, sam bedre sysemaikk i virksomhessyringsarbeide og de inerne HR-arbeide. Ved inngangen il 2012 har NOKUT forsa e sor moderniseringsbehov knye il infrasrukur og saksbehandlingssysemer. Arbeide med å konkreisere en helhelig plan for slike inveseringer vil ha høyese priorie i Kommunikasjon Syrking av dialogen med sekoren og samfunne, sam bedre informasjon og service overfor brukerne våre er vikige sraegiske mål for NOKUT. Vi arbeider derfor koninuerlig for å forbedre brukerinformasjonen og syrke arenaer for dialog og samhandling. NOKUTs nesider NOKUTs nesider er vår vikigse kanal for brukerinformasjon. Toal anall besøkende øke på nesidene med 14 prosen fra 2010 il Anall sidevisninger øke ilsvarende med sju prosen. De er forsa uenlandsk udanning som har de mes besøke nesidene både på norsk og engelsk. Også på disse sidene har de vær en økning i visningene i forhold il I løpe av 2011 ble de eabler re nye områder på NOKUTs nesider: Senre for fremragende udanning (SFU), Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og De norske udanningssyseme. Informasjonssenere INVIA har egne nesider. De viser lignende uvikling med økende besøk på sidene. Arbeide med en nebaser veiviser ble slufør i Veiviseren ligger på INVIAs nesider og skal hjelpe søkere eller andre brukere il å finne egne insans for godkjenning av udanning. Se nesidene våre: og Konferanser og seminarer NOKUT arrangere re konferanser i Samle dekker disse re konferansene NOKUTs arbeidsområder og gir oss god mulighe il å møe sekor, ineressener og andre som arbeider med emaene som as opp. Høyere udanning Hva er god udanning og hvordan påvirkes kvalieen av universiesambisjonene? Konferansen for høyere udanning har vær arranger siden NOKUT ble eabler. Åres ema ok ugangspunk i problemsillingene: Hva er ufordringene og suksessfakorene for god udanning? Hva er vikig for arbeidsliv og samfunn? Hvordan påvirker uviklingen i sekoren med nye samarbeidskonsellasjoner, fusjoner og universiesambisjoner udanningskvalieen? Oslo, april, 450 delagere Fagskoleudanning Hva er kvalie i fagskoleudanningen? Fagskolekonferansen ble arranger for andre gang. På denne konferansen ønske man å belyse hva kvalie i fagskoleudanningen er. Konferansen ok særlig for seg o aspeker av kvalie: 12

13 Hva skal il for å få sudenene il å gjennomføre sudiene på en bes mulig måe, herunder hvordan nesøe udanning kan bidra il kvalie? Koblingen mellom fagskoleudanningen og arbeidslive? Ålesund, okober, 200 delagere Godkjenning av uenlandk udanning Godkjenning og veiledning: å finne sier i jungelen NOKUT valge i 2011 å uvide fagkonferansen for uenlandsk udanning il å omfae flere aspeker ved godkjenning av uenlandsk kompeanse. Hovedema var behove de norske samfunne og arbeidslive har for uenlandsk kompeanse. Senral innhold på konferansen var: Uenlandske udanningssysemer De norske godkjenningsordningene Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Gardermoen, november, 285 delagere Inernasjonal samarbeid NOKUT følger sysemaisk med på den inernasjonale uviklingen på ansvarsområdene våre. Vi bidrar il uviklingen på områder hvor vi ligger i fron eller har andre særlige foruseninger for å gjøre de, såfrem ressurssiuasjonen illaer de. NOKUT priorierer generel samarbeide på den europeiske og nordiske arenaen. Delakelse inernasjonal gir inspirasjon, gode ideer og ny kunnskap, samidig som NOKUT er synlige, bidrar il å inspirere andre og kan være med på å see premisser i inernasjonale sammenhenger. NOKUT priorierer å dela med arikler og foredrag der vi mener a erfaringene våre kan komme andre il gode. NOKUT er medlem/delar i flere inernasjonale organisasjoner og neverk. I 2011 prioriere NOKUT arbeid knye opp mo European Associaion for Qualiy Assurance in Higher Educaion (ENQA), som er den senrale samarbeidsorganisasjonen for europeiske kvaliessikringsorgan. På uenlandsområde er NOKUT nasjonal knuepunk i de inernasjonale neverkene European Nework of Informaion Cenres og Naional Academic Recogniion Informaion Cenres (ENIC- NARIC). ENIC- og NARIC-neverkene er e neverk av godkjenningsinsanser og andre som faer vedak angående uenlandsk udanning. NOKUT var akiv med i dee neverke i Organisasjon NOKUT er e faglig uavhengig organ under Kunnskapsdeparemene med e ege syre som øverse besluningsorgan. NOKUT ledes av direkør Terje Mørland og er organiser i re fagavdelinger og e informasjonssener. I illegg kommer inerne fellesfunksjoner. Fellesjeneser Tilsynsavdelingen Avdeling for ureding og analyse Figur 2. NOKUTs organisering i Syre Direkør Ansae Avdeling for uenlandsk udanning Årsverk: 66,3 Kjønnsfordeling i NOKUT: Kvinner: 69 prosen Menn: 31 prosen Kjønnsfordeling i ledelsen: Kvinner: 50 prosen Menn: 50 prosen Ansaes udanningsnivå: Høyere udanning, høyere grad og dokorgrad: 81 prosen Høyere udanning, lavere grad: 9 prosen Anne: 10 prosen INVIA 13

14 Syre Syre oppnevnes av regjeringen for en periode på fire år. Sudenrepresenanene oppnevnes for o år. E nyoppnevn syre med mange nye medlemmer ble konsiuer 27. januar. Syre hadde i løpe av åre åe ordinære syremøer, e overnaingsseminar og én dag med besøk ved en fagskole og dialog med Fagskoleråde. De nye syre ønske å oppreholde fokus på sraegisk videreuvikling. NOKUTs syrer har de sise årene suksessiv reduser idsbruken knye il behandling av enkelsaker il fordel for mer overordnede saker. I 2011 har syre ha følgende sammensening: Medlemmer: Professor Peer Aaslesad, leder Høgskolelekor Per Tore Granrusen Professor Hanne Foss Hansen Direkør Per Arne Syrris Førseamanuensis Gunnar Save Daglig leder Aud Larsen Suden Ingrid Foss Ballo Seniorrådgiver Wenche Froesad (ansaes represenan) Varamedlemmer: Førseamanuensis Oddvar Førland Personalsjef Cahrine Krogsvold Suden Eirik Korsnes Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår (ansaes represenan) Klagenemnd Kunnskapsdeparemene har unevn o klagenemnder for NOKUTs vedak, en for høyere udanning (norsk og uenlandsk udanning) og en for fagskoleudanning. Sammenseningen av de o klagenemndene er delvis overlappende. Juridisk rådgiver i NOKUT, Eva Liljegren, er sekreær for begge klagenemndene. Klagenemdene har for perioden 28. mars 2011 il og med 31. desember 2014 følgende sammensening: Klagenemnda for høyere udanning Rolf Srøm, Gulaing lagmannsre (leder) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leder) Jan Oskar Engene, Universiee i Bergen (medlem) Grea Hilding, Universie i Agder (varamedlem) Beh Linde, Høgskolen i Øsfold (medlem) Anna L. Ooson, Høgskolen i Hedmark (varamedlem) Margree Løfqvis, Diakonhjemme høgskole (medlem) Einar Engebresen, Misjonshøgskolen (varamedlem) Lars Krisian Holgersen, Trondheim (medlem) Anders Gjermsad, Trondheim (varamedlem) Marianne Høva Rusberggaard, Oslo (medlem) Julie Ness, Oslo (varamedlem) Klagenemnda for fagskoleudanning Rolf Srøm, Gulaing lagmannsre (leder) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leder) Knu Erik Beyer-Arnesen, FFF (medlem Svein Qvis Eriksen, NFF (varamedlem) Asrid Krisin Moen Sund, Udanningsforbunde (medlem) Wenche Skorbakk, Fagforbunde (varamedlem) Andreas Sellander, Universiee i Nordland (medlem) Sissel Ere Solbakken, Høgskolen i Oslo (varamedlem) Kjersi Bjørnevik (medlem) Ole Harbosen (varamedlem) Klagesaker fagskole og høyere udanning E vedak om avvisning av søknad om akkrediering av sudium på ph.d.-nivå ble omgjor av NOKUTs klagenemd. Høyskolen hadde da allerede send inn ny søknad il frisen 15. mars Høyskolen valge selv å oppreholde den nye søknaden, og den ble sa i behandling. E vedak om karaneneid for søknad om bachelorsudium ble endre av klagenemnda. Nemnda forkore karaneneiden. Søker har imidlerid ikke søk på ny. Klagesaker godkjenning uenlandsk udanning 105 saker ble send il klagenemnda i De er ni saker færre enn i Av samlige klagesaker ble 20 saker omgjor inern, mens ingen ble omgjor i klagenemnda. Dee er god under måle om a saker omgjor av klagenemnda eller med påpekninger fra sivilombudsmannen eller likesillings- og diskrimineringsombude skal være færre enn en prosen. 14

15 Regnskap Regnskap (all i 1000) DRIFTSUTGIFTER Lønnsugifer Syregodgjørelse Uvalgsmedlemmer og lønnede konsulener Arbeidsgiveravgif SUM lønnsugifer Teknisk usyr, invenar m.m Konorjeneser (IT, forbruksmaeriell, rykkeugifer o.a.) Reiser, kurs, kompeanseuvikling, represenasjon Bøker og fagidsskrif Diverse (konsulener, seminar, kanine, bedrifshelsejenese, ombygging av lokale) Leie og drif av lokale SUM varer og jeneser SUM DRIFTSUTGIFTER Tilskudd il SFU-pilosener TOTALT NOKUTs oale ildeling for 2011 var på 63,591 millioner kroner (neobevilgning). Av dee var 55,71 millioner kroner ordinær ildeling, der 0,113 millioner kroner var overføringer fra 2010 og 0,446 millioner kroner var lønnskompensasjon. De samlede neoforbruke var på 61,921 millioner kroner, der ordinære drifsugifene var på 55,097 millioner kroner. Lønn og honorarer Lønnsugifene (inkluder arbeidsgiveravgif) var på 41,8 millioner kroner i De ugjorde 64 prosen av NOKUTs sine oale bruo drifsugifer. Sakkyndige De ble ubeal honorar il 226 sakkyndige i Kosnadene knye il sakkyndige kom på il sammen 5,9 millioner kroner. De er i prosen av de oale drifsugifene il NOKUT. DRIFTSINNTEKTER Moae konferanseavgifer o.a Diverse lønnsrefusjoner SUM DRIFTSINNTEKTER Neougif