BN Boligkreditt AS. Årsrapport 2011

Transkript

1 BN Boligkredi AS Årsrappor 2011

2 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap...9 Balanse pr Endring i egenkapial i 2010 og Konansrømoppsilling Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv...14 Noe 2. Reneinneker og lignende inneker...20 Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader...20 Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap...21 Noe 5. lønn og generelle adminisrasjonskosnader...21 Noe 6. Opplysninger om nærsående parer...22 Noe 7. Ansae og illisvalges låneforhold...23 Noe 8. Tap og nedskrivninger på ulån vurder il amoriser kos...24 Noe 9. Ska...26 Noe 10. Konaner og fordringer på krediinsiusjoner...27 Noe 11. Ulån...27 Noe 12. Finansielle derivaer...27 Noe 13. Gjeld il krediinsiusjoner...28 Noe 14. Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer...28 Noe 15. Ansvarlig lånekapial...29 Noe 16. Aksjonærsrukur og aksjekapial...29 Noe 17. Kapialdekning...29 Noe 18. Finansielle insrumener eer kaegori...32 Noe 19. Virkelig verdi av finansielle insrumener...33 Noe 20. Risiko i finansielle insrumener - kvaliaiv beskrivelse...36 Noe 21. Risiko i finansielle insrumener - kvaniaiv beskrivelse...40 Noe 22. Hendelser eer balansedagen...45 Noe 23. Overføring av ulån il SpareBank 1 Boligkredi...45 Noe 24. Resularegnskap 4 sise kvaral...45 Noe 25. Tillisvalge og ledelse

3 Nøkkelall Millioner kroner NOTe 2011 % av GFK 2010 % av GFK Resulasammendrag Neo rene- og krediprovisjonsinneker 44 1,48 % 51 0,95 % Sum andre drifsinneker -2-0,07 % -9-0,17 % Sum inneker 42 1,41 % 42 0,78 % Sum andre drifskosnader 6 0,20 % 18 0,33 % Drifsresula før ap på ulån 36 1,21 % 24 0,45 % Tap på ulån 0 0,00 % -2-0,04 % Resula før ska 36 1,21 % 26 0,48 % Beregne skaekosnad 10 0,34 % 7 0,13 % Resula 26 0,87 % 19 0,35 % Lønnsomhe Egenkapialrenabilie 1 8,9 % 6,4 % Reneneo 2 1,48 % 0,95 % Kosnadsprosen 3 14,3 % 42,9 % Balanseall Bruo ulån Ulånsveks (bruo) sise 12 måneder -28 % -57,2 % Gjennomsnilig forvalningskapial Forvalningskapial Tap og mislighold Tapsprosen ulån 5 0,00 % -0,05 % Misligholde engasjemen i % av bruo ulån 0,75 % 0,61 % Andre apsusae engasjemen i % av bruo ulån 0,00 % 0,00 % Solidie Kapialdekning 39,4 % 29,7 % Kjernekapialdekning 31,5 % 23,4 % Kjernekapial Ansvarlig kapial Aksjer Resula per aksje i perioden (hele kroner) 57,78 42,22 Noe 1) Overskudd eer ska i prosen av gjennomsnilig egenkapial 2) Sum reneneo hiil i år i forhold il gjennomsnilig forvalningskapial 3) Sum drifskosnader i prosen av sum drifsinneker 4) Gjennomsnilig forvalningskapial er beregne som e sni av kvaralvis forvalningskapial og per og ) Neo ap i prosen av gjennomsnilig bruo ulån hiil i år 3

4 Syres berening Oppsummering av 2011 Resula eer ska i 2011 ble 26 millioner kroner mo 19 millioner kroner for samme periode i Redusere andre drifskosnader og posiiv uvikling på verdiendringer finansielle insrumener forklarer resulaøkningen. Finansieringssiuasjonen i BN Boligkredi AS (BN Boligkredi) er god og selskape har en god kapialisering. Misligholde i prosen av bruo ulån er 0,75 prosen som er 0,14 prosenpoeng høyere enn ved inngangen il åre. Selskape vil forsa ha sor fokus på oppfølging av mislighold. Selskapes forvalningskapial ugjorde 2,7 milliarder kroner per 31. desember 2011, som er en reduksjon på 0,6 milliarder sise 12 måneder. Ulån er 2,0 milliarder kroner per 31. desember 2011 som er en nedgang på 0,8 milliarder kroner de sise åre. Virksomhe, mål og sraegi BN Boligkredi har konsesjon fra Finansilsyne som krediforeak. BN Boligkredi er BN Bank ASAs selskap for usedelse av obligasjoner med forrinnsre. Selskapes sraegi er å usede obligasjoner med forrinnsre med grunnlag i bankens god sikrede boliglån og gi konserne ilgang il dee finansieringsinsrumene. Målseningen er å legge il ree for en effekiv og mer diversifiser finansiering av konsernes virksomhe. BN Boligkredi yer ikke egne ulån, men erverver boliglån fra BN Bank. Selskape erverver ulån som kvalifiserer for usedelse av obligasjoner med forrinnsre. Maksimal låneumåling på idspunke for erverv er 75 prosen. Poreføljen besår av boliglån og boligkredier med flyende rene. Krediforeake ble eabler i 2007, og den førse ulånsporeføljen ble erverve i januar Selskape har hovedkonor i Trondheim. Lånakerne er geografisk spred, men konsenrer om de sørse byene. Økonomisk uvikling BN Boligkredi avlegger selskapsregnskap i henhold il Inernaional Financial Reporing Sandards (IFRS). Resula 2011 BN Boligkredi oppnådde e resula eer ska på 26 millioner kroner i 2011, mo 19 millioner kroner i Redusere andre drifskosnader og posiiv uvikling på verdiendringer finansielle insrumener er årsakene il resulaøkningen. Neo reneinneker ble 44 millioner kroner i 2011, mo 51 millioner kroner i fjor. Lavere ulånsvolum og fallende ulånsmargin rekker reneinnekene ned. I 2011 er andre drifsinneker øk med 7 millioner kroner sammenligne med Selskapes derivaer og enkele obligasjonsinnlån bokføres il virkelig verdi. Renerisikoen i selskape er lav, og endringer i renen skal i begrense grad gi neo resulaeffeker. I perioder hvor reneforskjellene mellom ulike insrumener uvikler seg ulik, kan de oppså resulaeffeker. For 2011 har dee gi en negaiv resulaeffek på 2 millioner kroner, mens effeken i 2010 var negaiv med 9 millioner kroner. Over id vil disse effekene jevne seg u. 4

5 Drifskosnadene i selskape er på 6 millioner kroner i 2011, som er en reduksjon på 12 millioner kroner sammenligne med Selskape kjøper alle drifsjeneser av BN Bank og fallende ulånsvolum medfører redusere drifskosnader. Misligholde engasjemener ugjorde 15 millioner kroner ved ugangen av 4. kvaral Ved inngangen il åre var ilsvarende volum 17 millioner kroner. Misligholde i prosen av bruo ulån er øk med 0,14 prosenpoeng sise åre og er 0,75 prosen per 31. desember Tap på ulån er null millioner kroner i 2011, mo en inneksføring på 2 millioner kroner i Endringene i apsavseninger er i sin helhe gruppenedskrivninger, og de er ikke gjor individuelle nedskrivninger per 31. desember Gruppenedskrivningene ugjør 6 millioner kroner per 31. desember 2011 som ilsvarer 0,30 prosen av bruo ulån. Gi den lave risikoen knye il boliglånsvirksomheen i selskape vurderes avseningene ilsrekkelig. Balanse Ulånsporeføljen var per 31. desember ,0 milliarder kroner, mo 2,8 milliarder kroner ved ugangen av Som en følge av forfall på innlån er gjelden reduser med 4,6 milliarder kroner i I 2011 er obligasjonsgjelden yerligere reduser med 491 millioner kroner. Prisene på selskapes gjenværende obligasjoner er konkurransedykige. Solidie BN Boligkredis ansvarlige kapial ugjorde 379 millioner kroner ved ugangen av perioden, som ilsvarer en kapialdekning på 39,4 prosen. Kjernekapialen var 303 millioner kroner, som ilsvarer en kjernekapialdekning på 31,5 prosen ved ugangen av desember Risikoveke balanse var 962 millioner kroner på samme idspunk. Syre vurderer forholde mellom BN Boligkredi AS solidie og relevane risikoer som beryggende. 4. kvaral 2011 BN Boligkredi oppnådde e resula eer ska på 7 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo e resula på 8 millioner kroner i 3. kvaral Sum inneker ble 12 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo 11 millioner kroner i 3. kvaral Reduksjon i reneneo oppveies av posiive verdiendringer på finansielle insrumener. Uviklingen i misligholde lån har vær negaiv i fjerde kvaral og per 31. desember er misligholde i prosen av bruo ulån 0,75 prosen som er en økning på 0,38 prosenpoeng fra 3. kvaral Tap på ulån var 1 millioner kroner i 4. kvaral 2011, mo en inneksføring på 1 millioner kroner i 3. kvaral Gruppenedskrivingene er øk med 1 millioner kroner i kvarale og ugjør 6 millioner kroner per 31. desember 2011 som ilsvarer 0,30 prosen av bruo ulån. Årsregnskape gir e revisende bilde av konsernes eiendeler og gjeld, finansielle silling og resula. Foruseningene for forsa drif er il sede og dee er lag il grunn i årsregnskape. 5

6 Forslag il anvendelse av årsoverskudde Syre foreslår a selskapes årsoverskudd på 26 millioner kroner disponeres som følger: Konsernbidrag il BN Bank ASA 26 Overfør fra annen egenkapial 0 Sum disponer 26 Selskapes frie egenkapial eer åres forslag il disponering er 1 millioner kroner. Risikosyring BN Boligkredi har som del av sin forreningssraegi å holde en lav risikoprofil i all virksomhe. Målseingen om en lav risikoprofil er ikke endre gjennom BN Boligkredi har reningslinjer for syring av alle relevane risikoer. Dee omfaer risikooleranse, rammer, valg av meode for overvåking, sam krav il rapporering. Syre moar regelmessig sausrapporer på alle relevane risikoer. Selskape har ingen eksponering i aksjemarkede. Kapialdekningsregelverke Basel II råde i kraf med virkning fra Finansinsiusjoner med lav kredirisiko og gode sysemer for risikosyring vil i ugangspunke kunne få lavere krav il ansvarlig kapial eer dee regelverke. BN Boligkredi har ambisjon om å a i bruk den såkale avansere IRB-meoden for ulånsporeføljen. I de følgende gis en vurdering av de vesenligse risikoene. Kredirisiko Kredirisikoen i ulånsporeføljen er en funksjon av o hendelser, og begge hendelsene må innreffe for a de skal kunne oppså ap. Den ene er manglende bealingsevne hos lånakerne. Den andre er a verdien av den underliggende sikkerheen ikke er ilsrekkelig il å dekke BN Boligkredis krav ved evenuel mislighold og påfølgende realisasjon av pane. I kredivurderingen legges de generel vek på lånakerens økonomiske silling, finansielle resulaer/konansrøm, bealingsvilje, egenkapial og sikkerheene. På grunn av lave boliglånsrene vurderes husholdningenes finansielle silling samle se som god, il ross for øk risiko som følge av konjunkuromslage i norsk økonomi og økende arbeidsledighe. Boligprisene har øk i Denne uviklingen forvenes å forsee i Risikoen for vesenlige prisfall vurderes som lien på grunn av forsa forvene lav renenivå og lien ilgang på nye boliger. Hisorisk se er boligprisene høye i forhold il konsumpriser og husleier, men mer moderae se i lys av uviklingen i husholdningenes disponible inneker. 75 prosen av poreføljen av boliglån er sikre innenfor 60 prosen av vurder verdi av pane på bevilgningsidspunke, og gjennomsnilig låneumåling ved ugangen av 2011 er på 47 prosen. Risikoen for mislighold og ap vurderes som lav. 6

7 Risikoklassifisering BN Boligkredi har e risikoklassifiseringssysem for boliglån. Modellen klassifiserer engasjemenene både i forhold il sannsynlighe for mislighold og ana ap ved mislighold. Modellen bruker kvaniaive meoder som logisisk regresjon. Risikoklassifiseringssyseme og en vurdering av risikoen i ulånsporeføljen, sam kapialdekningsregelverke, er nærmere beskreve i noene 17, 20 og 21. Poreføljen fordel på risikoklasser, sam andre relevane opplysninger fra syseme, rapporeres il syre. Forvene ap Selskapes risikoklassifiseringssysem beregner forvene ap på de ulike poreføljene. Forvene ap på ulån urykker en forvenning om sørrelsen på årlige gjennomsnilige ap over en konjunkursyklus. Ved ugangen av 2011 var forvene ap på ulån i poreføljen 0,10 prosen. I 2011 ugjorde ap og nedskrivninger 0 prosen av bruo ulån per 31. desember Tapsnivåe over id i BN Boligkredi er serk knye il uviklingen i makroøkonomien. Uviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke apsomfange fremover. BN Boligkredi vil forsa ha høy oppmerksomhe på poreføljekvalie og oppfølging av usae engasjemen Likvidiesrisiko Syre har veda overordnede reningslinjer for syring av likvidiesrisiko med blan anne krav il måling, overvåking og oppfølging. I illegg har syre veda en beredskapsplan il bruk ved evenuelle likvidieskriser. Syre har videre veda rammer for neo finansieringsbehov innenfor gie idshorisoner. Selskapes likvidiesposisjon rapporeres il syre. Rene- og valuarisiko BN Boligkredi har begrense eksponering i renemarkede og ingen eksponering i fremmed valua. Forskjeller i renebinding mellom BN Boligkredis innlån og ulån blir uligne ved bruk av sikringsinsrumener. Selskapes frie midler (egenkapial) har kor plasseringshorison. Dee medfører a avkasningen på disse midlene vil variere med uviklingen i de kore renene. Syre har fassa reningslinjer og rammer for selskapes rene- og valuarisikoeksponering. Eksponeringen rapporeres il syre. Markedsrisiko Forreningsrisiko er risiko for ap på grunn av endringer i ekserne forhold som markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer. Definisjonen omfaer også omdømmerisiko. De vesenligse fakorene som kan bli påvirke av endringer i markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og ulånsvirksomheen, ap på ulån og drifskosnader. 7

8 Operasjonell risiko Selskapes operasjonelle risiko søkes hold på e lav nivå gjennom sandardisering av produker og jeneser, en lien og oversiklig organisasjon med klare ansvarsforhold, sam gode arbeidsprosesser og syringssysemer. Syre får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i BN Boligkredi. I illegg blir syre løpende oppdaer med evenuelle vesenlige drifsforsyrrelser eller drifsavvik. Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapes adminisrasjon er ansa i BN Bank og de benyes konsernfunksjoner i drifen av selskape. Konserne har arbeidsmiljø- og samarbeidsuvalg som besår av represenaner fra ledelsen og funksjonærforening. Samarbeide mellom ledelsen og de ansae er god. De har ikke vær vesenlige skader eller ulykker i Selskape skal være en arbeidsplass med likesilling mellom kvinner og menn. De skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunne kjønn. Selskape ilsreber å sikre like muligheer for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsa funksjonsevne. BN Boligkredi benyer ikke produker eller energikilder i sin virksomhe med beydelige negaive konsekvenser for miljøe. Selskapes virksomhe er derfor ikke av en slik karaker a den forurenser de yre miljøe. Fremidsusiker Siuasjonen i inernasjonal økonomi er forsa usikker og vil kunne påvirke prisen banken må beale for sin finansiering. En forsa uro vil således kunne påvirke veks og innjening framover. En bedre finansieringssiuasjon blan anne som følge av ilgang il SpareBank 1 Alliansens krediforeak, lav risiko i ulånsporeføljen og en syrke kapialisering i løpe av 2011 bidrar il a BN Boligkredi er god ruse dersom konjunkurene igjen blir forverre. Unyelse av muligheene for usedelse obligasjoner med forrinnsre vil være e priorier område. Arbeide med å se på hvordan videreuvikling og samordning av virksomheen BN Boligkredi og SpareBank 1 Boligkredi kan syrke finansieringen av bankens og alliansens virksomhe forseer. Trondheim 27. februar 2012 Syre i BN Boligkredi AS Kjell Fordal svend Lund rond Søraas (Nesleder) (Syres leder) (Adm. direkør) arve Ausesad ove Kolbjørnsen Kulseng Lars Bjarne Tvee 8

9 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Resularegnskap Millioner kroner Noe Reneinneker og lignende inneker Renekosnader og lignende kosnader Neo rene- og krediprovisjonsinneker Verdiendring finansielle insrumener il virkelig verdi, gevinser og ap Sum andre drifsinneker -2-9 Lønn og generelle adminisrasjonskosnader 5, 6, Sum andre drifskosnader 6 18 Drifsresula før ap på ulån Tap på ulån Drifsresula eer ap på ulån Skaekosnad Årsresula

10 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Balanse pr Millioner kroner Noe Eiendeler Ulån 11, 18, 19, 20, Finansielle derivaer 12, 18, 19, 20, Konaner og fordringer på krediinsiusjoner 10, 18, 19, 20, Sum eiendeler Gjeld og egenkapial Aksjekapial Overkurs Annen egenkapial 28 7 Sum egenkapial Usa ska Ansvarlig lånekapial 15, 18, 19, 20, Gjeld il krediinsiusjoner 13, 18, 19, 20, Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer 14, 18, 19, 20, Påløpe kosnader og forskuddsbeale inneker 1 0 Bealbar ska Sum gjeld Sum gjeld og egenkapial Trondheim 27. februar 2012 Syre i BN Boligkredi AS Kjell Fordal svend Lund rond Søraas (Nesleder) (Syres leder) (Adm. direkør) arve Ausesad ove Kolbjørnsen Kulseng Lars Bjarne Tvee 10

11 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Endring i egenkapial i 2010 og 2011 ANNen AKSje- overkurs- innsku annen sum Millioner kroner KApial fond egenkapial egenkapial 1 egenkapial Balanse Avgi konsernbidrag il mor Åres resula Balanse Avgi konsernbidrag il mor Åres resula Balanse Fond for urealiser gevins inngår i annen egenkapial. De var ingen avsening i 2011 og

12 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Konansrømoppsilling Millioner kroner Konansrømmer fra operasjonelle akivieer Rene-/provisjonsinnbealinger og gebyrer fra kunder Innbealing av rener på andre plasseringer 18 5 Ubealing av rener på andre lån Inn- /ubealinger (-) på ulån il kunder Inn-/ubealinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder 0-1 Inn-/ubealinger(-) på gjeld il krediinsiusjoner Inn-/ubealinger(-) ved usedelse og ilbakekjøp av verdipapirer Andre inn-/ubealinger Ubealinger il leverandører for varer og jeneser Ubealinger av skaer -2 0 Neo konansrøm fra operasjonelle akivieer Konansrømmer fra inveseringsakivieer Neo konansrøm fra inveseringsakivieer 0 0 Konansrømmer fra finansieringsakivieer Ubealing av konsernbidrag Neo konansrøm fra finansieringsakivieer Neo konansrøm for perioden Konaner og fordringer på krediinsiusjoner pr Konaner og fordringer på krediinsiusjoner pr

13 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv...14 Noe 2. Reneinneker og lignende inneker...20 Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader...20 Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap...21 Noe 5. lønn og generelle adminisrasjonskosnader...21 Noe 6. Opplysninger om nærsående parer...22 Noe 7. Ansae og illisvalges låneforhold...23 Noe 8. Tap og nedskrivninger på ulån vurder il amoriser kos...24 Noe 9. Ska...26 Noe 10. Konaner og fordringer på krediinsiusjoner...27 Noe 11. Ulån...27 Noe 12. Finansielle derivaer...27 Noe 13. Gjeld il krediinsiusjoner...28 Noe 14. Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer...28 Noe 15. Ansvarlig lånekapial...29 Noe 16. Aksjonærsrukur og aksjekapial...29 Noe 17. Kapialdekning...29 Noe 18. Finansielle insrumener eer kaegori...32 Noe 19. Virkelig verdi av finansielle insrumener...33 Noe 20. Risiko i finansielle insrumener - kvaliaiv beskrivelse...36 Noe 21. Risiko i finansielle insrumener - kvaniaiv beskrivelse...40 Noe 22. Hendelser eer balansedagen...45 Noe 23. Overføring av ulån il SpareBank 1 Boligkredi...45 Noe 24. Resularegnskap 4 sise kvaral...45 Noe 25. Tillisvalge og ledelse

14 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 1. Regnskapsprinsipper mv Informasjon om selskape BN Boligkredi AS er e aksjeselskap, sife og hjemmehørende i Norge, og med forreningskonor i Trondheim. Krediforeake inngår i BN Bank-konserne. Krediforeake kan innenfor rammene av vedekene og den lovgivning som il enhver id gjelder, uføre alle forreninger og jeneser som de er vanlig eller naurlig a krediforeak ufører. Grunnlag for uarbeidelse av regnskape BN Boligkredi avlegger selskapsregnskap for 2011 i samsvar med Inernaional Financial Reporing Sandards (IFRS) som godkjen av EU. Nye og endrede sandarder a i bruk i konserne med ikrafredelse i De er ingen nye eller endrede IFRS-er eller IFRIC-forolkninger som er råd i kraf for 2011-årsregnskape som er vurder å ha eller forvene å få en vesenlig påvirkning på konserne. Sandarder, endringer og forolkninger il eksiserende sandarder som ikke er råd i kraf og hvor konserne ikke har valg idlig anvendelse Følgende sandarder, endringer og forolkninger il eksiserende sandarder er offenliggjor og vil være obligaoriske for selskaps- og konsernregnskape som begynner 1. januar 2012 eller senere, men uen a konserne har valg idlig anvendelse. IAS 19 Employee Benefis ble endre i juni Endringen medfører a alle esimaavvik føres i uvide resula eersom disse oppsår (ingen korridor), en umiddelbar resulaføring av alle kosnader ved idligere perioders pensjonsoppjening og a man ersaer renekosnader og forvene avkasning på pensjonsmidler med e neo renebeløp som beregnes ved å benye diskoneringsrenen på neo pensjonsforplikelse (eiendel). Konserne har ennå ikke slufør analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. IFRS 9 Financial Insrumens regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forplikelser. IFRS 9 ble ugi i november 2009 og okober 2010, og ersaer de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle insrumener. Eer IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i o kaegorier baser på målemeode: de som er mål il virkelig verdi og de som er mål il amoriser kos. Klassifiseringsvurdering gjøres ved førse gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapes forreningsmodell for å håndere sine finansielle insrumener og karakerisikkene ved de konraksfesede konansrømmene fra insrumene. For finansielle forplikelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de ilfeller hvor man har valg virkelig verdi for finansielle forplikelser, er a den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapes egen kredirisiko føres over uvide resula i sede for i resularegnskape, dersom dee ikke medfører en periodiseringsfeil i resulamålingen. Konserne planlegger å anvende IFRS 9 når sandarden rer i kraf og er godkjen av EU. Sandarden rer i kraf for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere. IFRS 10 Consolidaed Financial Saemens er baser på dagens prinsipper om å benye konrollbegrepe som de avgjørende krierie for å besemme om e selskap skal inkluderes i konsernregnskape il morselskape. Sandarden gir uvide veiledning il vurderingen av om konroll er il sede i de ilfeller hvor dee er vanskelig. Konserne har ikke vurder alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. Konserne planlegger å anvende sandarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 12 Disclosures of Ineres in Oher Eniies inneholder opplysningskravene for økonomiske ineresser i daerselskaper, felleskonroller virksomhe, ilknyede selskaper, selskaper for særskile formål SPE og andre ikkebalanseføre selskaper. Konserne har ikke vurder den fulle innvirkning av IFRS 12. Konserne planlegger å anvende sandarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. 14

15 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer IFRS 13 Fair Value Measuremen definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepe benyes i IFRS, gir en enhelig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal besemmes i IFRS og definerer hvilke illeggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyes. Sandarden uvider ikke omfange av regnskapsføring il virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmeode der bruken allerede er påkrevd eller illa i andre IFRSer. Konserne benyer virkelig verdi som målekrierium for visse eiendeler og forplikelser. Konserne har ikke vurder den fulle innvirkning av IFRS 13. Konserne planlegger å (idlig) anvende IFRS 13 for regnskapsperioder som begynner 1.januar 2012 og senere. Endring i IAS 1 Uvide resula (Oher Comprehensive Income); I presenasjon av uvidede resulaposer skal de skilles mellom de som senere vil reverseres i resulae og de som ikke vil reverseres i resulae. Endringen er plikig fra 1. juli For øvrig er de ingen andre IFRS er eller IFRIC-forolkninger som ikke er råd i kraf som forvenes å ha en vesenlig påvirkning på regnskape. Sammenligningsall Alle beløpsmessige sørrelser i resula, balanse, konansrøm og illeggsopplysninger er angi med e års sammenligningsall. Sammenligningsall er uarbeide baser på de samme prinsipper som all for sise periode. Skjønnsmessige vurderinger, esimaer og foruseninger Ved anvendelse av selskapes regnskapsprinsipper har selskapes ledelse på enkele områder uøvd skjønn og lag il grunn anakelser om fremidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. De vil naurlig nok være en iboende usikkerhe knye il regnskapsposer som bygger på bruk av skjønn og foruseninger om fremidige hendelser. Ved uøvelse av skjønn og fasseelse av foruseninger om fremidige hendelser vil ledelsen se hen il ilgjengelig informasjon på balansedagen, hisorisk erfaring med lignende vurderinger, sam markedes og redjeparers vurdering av de akuelle forholdene. Selv om ledelsen legger il grunn si bese skjønn og bygger på de bese esimaer som er ilgjengelig, må man påregne a fakiske ufall i enkele ilfeller kan avvike vesenlig fra de som legges il grunn for regnskapsføringen. Esimaer, anakelser og foruseninger som represenerer en beydelig risiko for vesenlige endringer i balansefør verdi på eiendeler og gjeld i løpe av nese regnskapsår, drøfes nedenfor. Virkelig verdi av finansielle insrumener Virkelig verdi av finansielle insrumener er il dels beregne baser på foruseninger som ikke er observerbare i markede. Dee gjelder særlig ved fasseelse av relevan påslag for kredirisiko ved virkelig verdifasseelse for fasrenepapirer i form av innlån, ulån og verdipapirer used av andre. Ledelsen har i slike ilfeller baser sine vurderinger på den informasjon som er ilgjengelig i markede kombiner med bese skjønn. Slik informasjon vil blan anne være kredivurderinger gjennomfør av andre krediinsiusjoner. Nedskrivninger på ulån Nedskrivning for ap foreas når de foreligger objekive bevis for a e ulån eller en gruppe av ulån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balansefør verdi og nåverdien av esimere fremidige konansrømmer neddiskoner med effekiv rene. Tap på ulån er baser på en gjennomgang av bankens ulåns- og garaniporefølje eer Finansilsynes regler for verdseelse av engasjemener. Banken forear ved ugangen av hver kvaral en konkre fasseelse av ap på ulån og garanier. Misligholde og apsusae engasjemener følges opp med løpende vurderinger. 15

16 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Regnskapsprinsipper Inneks- og kosnadsføring Rener fra ulån med flyende rener, inkluder ulån med rullerende renebinding, inneksføres over ulånes løpeid med lånes effekive rene. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effekiv rene. Rener (nominelle) fra fasreneulån inneksføres som reneinneker eer hver som de oppjenes, sam a endringer i virkelig verdi av forvenede fremidige konansrømmer resulaføres over linje for verdiendringer av finansielle insrumener il virkelig verdi. Rener (nominelle) fra finansielle insrumener mål il virkelig verdi inneksføres eller kosnadsføres eer hver som de oppjenes. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effekiv reneberegning for innlån eller ulån, resulaføres eer hver som de oppjenes som inneker eller påløper som kosnader. Finansielle insrumener Tilordning il ulike kaegorier mv Finansielle insrumener vil ved førse gangs balanseføring ilordnes en kaegori av finansielle insrumener som beskreve i IAS 39. De ulike kaegoriene som er definer i IAS 39, er il virkelig verdi med verdiendring over resula, lån og fordringer il amoriser kos, forplikelser il amoriser kos, holde il forfall-eiendeler il amoriser kos og ilgjengelig for salg il virkelig med verdiendring mo uvide resula. De o sisnevne kaegori er normal ikke akuelle for BN Boligkredi. Innenfor kaegorien virkelig verdi med verdiendring over resula kan ilordning il kaegorien være plikig, eller ilordning kan skje frivillig dersom nærmere angie krierier er oppfyl. I BN Boligkredi vil alle derivaer være plikig vurder il virkelig verdi med verdiendring over resula. I illegg vil alle fasrenepapirer i bankporeføljen pekes u som il virkelig verdi over resula, herunder egne usede verdipapirer og ulån med fase rener. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fas rene i hele papires løpeid, som fasrenepapirer. Papirer som har fase rener på rullerende basis, regnes ikke som fasrenepapirer. Fasrenepapirer pekes u som il virkelig verdi over resula for å unngå de som ellers ville bli en regnskapsmessig asymmeri gjennom a ilhørende renesikringsinsrumener er innregne il virkelig verdi. Ved a man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesenligse deler av denne regnskapsmessige asymmeri, anser man krieriene for å kunne innregne insrumenene il virkelig verdi som oppfyle. Finansielle insrumener andre enn de som er vurder il virkelig verdi med verdiendring over resula og ilgjengelig for salg il virkelig verdi med verdiendring mo egenkapial, vil innregnes il amoriser kos ved bruk av effekiv renemeode. Alle finansielle insrumener innregnes førse gang på handelsdao for insrumene (og ikke på oppgjørsdao). Finansielle insrumener som vurderes il sikringsbokføring I 2010 har konserne a i bruk sikringsbokføring på nye usede verdipapirer og ilhørende sikringsinsrumen. Konserne vurderer og dokumenerer sikringens effekivie, både ved førse gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdisikring blir både sikringsinsrumene og sikringsobjeke regnskapsfør il virkelig verdi, og endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resulafør. Dersom sikringsforholde avbryes eller ilsrekkelig sikringseffekivie ikke kan verifiseres, amoriseres verdiendring ilknye sikringsobjeke over gjenværende løpeid. 16

17 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Valua Inneker og kosnader i uenlandsk valua er omregne il norske kroner eer kursene på ransaksjonsidspunke. Balanseposer i uenlandsk valua er i de vesenlige sikre ved ilsvarende poser på mosa side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valuaerminer benyes kun som sikringsforreninger og inngås for å sikre idenifisere poser. Eiendeler og gjeld i fremmed valua er omregne il norske kroner eer bankenes midkurser for valua på balansedagen. Valuaerminer er vurder il virkelig verdi med verdiendringer over resula. Ulån, ap og avseninger for ap på ulån vurder il amoriser kos Selskape balansefører ulån il virkelig verdi med illegg av direke kosnader på eableringsidspunke. I kospris inngår ulånes hovedsol, gebyrer og evenuelle direke kosnader. I senere perioder vurderes ulån il amoriser kos, og reneinneker inneksføres eer effekiv renes meode. Den effekive renesasen er den renen som neddiskonerer lånes konansrømmer over forvene løpeid il lånes amorisere kos på eableringsidspunke. Effekiv renes meode innebærer også a de foreas inneksføring av rener av engasjemen som er nedskreve. For slike lån inneksføres inernrenen på eableringsidspunke korriger for reneendringer frem il idspunke for nedskrivning. De inneksføres rener baser på lånes nedskrevne verdi. Nedskrivning for ap foreas når de foreligger objekive bevis for a e ulån eller en gruppe av ulån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balansefør verdi og nåverdien av esimere fremidige konansrømmer neddiskoner med effekiv rene. I resularegnskape besår posen ap på ulån av konsaere ap, endringer i nedskrivninger på lån og avseninger på garanier, sam inngang på idligere avskrevne fordringer. Misligholde lån Misligholde lån defineres som lån hvor låneavalen ikke er overhold og dee ikke skyldes normale forsinkelser eller andre ilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er bejen 90 dager eer erminforfall, anses i alle ilfeller som mislighold. Tapsusae engasjemener hvor de er åpne konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksa reslig inkasso, upaning er forea, ulegg er a eller hvor andre forhold som svik i likvidie eller solidie eller brudd på øvrige klausuler i låneavaler med banken, defineres også som misligholde. Reforhandlede lån behandles som apsusae lån eersom dee er lån som ellers kunne bli mislighold. Konsaere ap Konsaere ap på engasjemener er ap som regnes som endelige og bokføres som konsaere ap. Dee omfaer ap hvor selskape har mise si krav overfor debior ved konkurs, ved sadfese akkord, ved uleggsforrening som ikke har før frem, ved reskrafig dom og ved gjeldseergivelse. Dee gjelder også i de ilfeller krediforeake på annen måe har innsil inndrivelse eller gi avkall på deler av eller hele engasjemener. Ulån og ap på ulån vurder il virkelig verdi Fasreneulån balanseføres il virkelig verdi med verdiendringer over resula. Ved vurdering il virkelig verdi kommer ap il urykk gjennom endringer i kredirisikopåslag i diskoneringsrenene, sam gjennom juseringer av forvenede konansrømmer som ligger il grunn for neddiskonering. De objekive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån il amoriser kos, er de samme yper av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredirisiko og forvenede konansrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurder il virkelig verdi. Tap knye il ulån vurder il virkelig verdi er presener som en del av virkelig verdiendring på ulån. 17

18 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Finansielle derivaer Finansielle derivaer vurderes plikig il virkelig verdi med verdiendring over resula. Slike finansielle insrumener ugjør for BN Boligkredis del renebyeavaler. Obligasjoner og serifikaer generel For egne obligasjoner/serifikaer skilles de mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. Obligasjoner og serifikaer Klassifisering Obligasjonslån hvor besluningen om å erverve obligasjonene er forea på bakgrunn av ordinære ulånskrierier, er klassifiser som ulån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære ulån. Egne obligasjoner/ serifikaer går il fradrag i henholdsvis obligasjons- og serifikagjelden. Obligasjoner og serifikaer Gevins- / apsberegning Ved beregning av gevins/ap ved salg av obligasjoner og serifikaer blir inngangsverdien fassa il veid gjennomsnilig innakskos for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/serifika. Finansielle insrumener som vurderes il virkelig verdi Finansielle insrumener som omsees i e akiv marked, verdsees il observere markedspriser. Finansielle insrumener som ikke omsees i e akiv marked verdivurderes ved bruk av verdseelseseknikker. Verdseelseseknikker baserer seg på nylig inngåe ransaksjoner mellom uavhengige parer, referanse il insrumener med ilnærme samme innhold eller diskonere konansrømmer. Verdseelser baserer seg så lang som mulig på eksern observere parameerverdier. Alle ulån, innlån og innskudd som er vurder il virkelig verdi, er vurder på basis av diskonere konansrømmer. Der verdseelse av finansielle insrumener il virkelig verdi skjer ved bruk av verdseelseseknikker, vil verdseelse poensiel kunne gi opphav il en gevins eller e ap dag en dersom virkelig verdi i henhold il verdseelsesmodell avviker fra ransaksjonspris. Slike gevinser og ap kan ikke innregnes i resularegnskape dag en. I BN Boligkredi vil man ved verdseelse av ulån il virkelig verdi beregne en kundespesifikk margin på hver enkel kundeengasjemen, og denne margin inngår i alle senere verdseelser slik a de som ellers kunne gi opphav il en dag en gevins eller en dag en ap vil amoriseres over hele ulånes løpeid. For innlån konrolleres resula av verdseelse mo ransaksjonspris, og ved ikke uvesenlige avvik vil de beregnes e spesifik illegg i diskoneringsrenen pr konrak som illegges diskoneringsrenen i alle senere verdseelser slik a dag en gevins eller en dag en ap amoriseres over hele papires løpeid. Finansielle insrumener Klassifisering av påløpe rener Påløpe rener vises gjennomgående sammen med verdien av de ilhørende finansielle insrumener, både for innlån, ulån og derivaer. For innlån og ulån gjelder denne klassifiseringen uavhengig av om insrumene er vurder il amoriser kos eller virkelig verdi. 18

19 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Ska Ska periodiseres som en kosnad uavhengig av bealingsidspunke. Skaekosnaden reflekerer således åres og fremidig bealbar ska som følge av åres akivie. Ska som venes uligne på åres resula, inngår i åres skaekosnad og benevnes bealbar ska. Usa ska beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporere skaemessige og regnskapsmessige resulaer som vil ulignes i fremiden. Skaeøkende og skaereduserende midleridige forskjeller innenfor samme idsinervall vurderes mo hverandre. Evenuelle neo usa skaefordel føres opp som en eiendel i balansen når de er sannsynlig a de skaereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Presenasjon av ubye Foreslå udeling av ubye preseneres som egenkapial innil endelig vedak av udelingen har funne sed. Udeling preseneres dereer som avsa ubye innil ubealing av ubye skjer. Avseninger, beingede eiendeler og beingede forplikelser De innregnes en avsening bare når de er en eksiserende plik (juridisk eller fakisk) som er resula av en idligere hendelse, de er sannsynlig a en srøm av ressurser som omfaer økonomiske fordeler u fra foreake vil kreves for å gjøre opp pliken, og de kan foreas e pålielig esima av forplikelsesbeløpe. Avseninger innregnes med de beløp som er urykk for bese esima av de ugifer som kreves for å gjøre opp den eksiserende pliken på balansedagen. Dersom vesenlig, as de hensyn il idsverdien av penger ved beregning av avseningens sørrelse. De foreas ingen innregning av beingede eiendeler eller beingede forplikelser. Konaner I linje for konaner inngår innskudd og fordringer hos krediinsiusjoner og senralbanker. Konansrømoppsillingen preseneres ved bruk av den direke meode, som gir opplysninger om vesenlige klasser av inn- og ubealinger. Segmenrapporering Drifssegmener på konsernnivå rapporeres på samme måe som ved inern rapporering il selskapes øverse besluningsaker. Selskapes øverse besluningsaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser il og vurdering av innjening i drifssegmenene, er bli idenifiser som konsernledelsen. 19

20 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 2. Reneinneker og lignende inneker Millioner kroner Rener fra finansielle insrumener vurder il amoriser kos: Rener og lignende inneker av ulån il og fordringer på krediinsiusjoner Rener og lignende inneker av ulån il og fordringer på kunder Sum rener fra finansielle insrumener vurder il amoriser kos Rener fra finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula: Sum rener fra finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula 0 0 Sum rener og lignende inneker Noe 3. Renekosnader og lignende kosnader Millioner kroner Renekosnader for finansielle insrumener vurder il amoriser kos: Rener og lignende kosnader på gjeld il krediinsiusjoner 9 21 Rener og lignende kosnader på usede verdipapirer Rener og lignende kosnader på ansvarlig lånekapial 3 3 Sum renekosnader for finansielle insrumener vurder il amoriser kos Renekosnader for finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula: Rener og lignende kosnader på usede verdipapirer Sum renekosnader for finansielle insrumener upek il virkelig verdi over resula Sum renekosnader og lignende kosnader

21 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 4. Verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap Millioner kroner Verdiendring renederivaer plikig il virkelig verdi over resula Verdiendring innlån upek il virkelig verdi over resula 13 4 Sum verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi 2 4 Realisere kursgevinser/-ap(-) obligasjoner og serifikaer vurder il amoriser kos Sum verdiendring finansielle insrumener vurder il virkelig verdi, gevinser og ap -2-9 Noe 5. lønn og generelle adminisrasjonskosnader Millioner kroner Lønn il ansae og honorarer il illisvalge Sum lønn og andre personalkosnader 1 1 Konorholdskosnader 5 17 Sum generelle adminisrasjonskosnader 5 17 Sum lønn og generelle adminisrasjonskosnader 6 18 Anall fas ansae på helid pr Anall fas ansae på delid pr Anall vikarer pr Anall årsverk pr Gjennomsnilig anall årsverk i åre 1 1 Årsverk inkl. andel av fellesfunksjoner i konserne pr Selskapes ansae har del arbeidsforhold mellom BN Bank ASA og BN Boligkredi AS. Avlønningen skjer i morselskape som belaser disse kosnadene il BN Boligkredi AS. Pensjonsforplikelsene blir ivarea av BN Bank ASA. 21

22 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 6. Opplysninger om nærsående parer BN Boligkredi har inngå i ransaksjoner med nærsående parer som beskreve i herværende noe, sam noe 7. I illegg foreligger de ransaksjoner med nærsående selskaper som morselskape, jamfør noe 7. Alle ransaksjoner med nærsående er inngå på markedsmessige vilkår. Uover de ransaksjoner som idenifiseres i denne noe og noe 7, er de ikke ransaksjoner eller uesående av beydning med nærsående parer. Godgjørelse il adminisrerende direkør, illisvalge og valg revisor Yelser il ledende ansae NATURAly. presa- og andre innbeal samle lån og Sjons- sk.pl. god- pensjons- god- sikkerhes- Honorar Lønn lønn 1, 2 gjørelser premie gjørelse sillelser Ledende ansae Trond Søraas, direkør økonomi og finans Syre Svend Lund, syres leder Øvrige syremedlemmer Konrollkomiè Medlemmer Sum Se noe 5 for nærmere dealjer. 2 Noen angir ubeal presasjonslønn og bonus i regnskapsåre, oppjen idligere år. De er ikke oppjen bonus for regnskapåre Adm. direkør er også ansa som direkør økonomi og finans i morselskape. Selskape blir belase for andel av lønnskosnaden. Noen viser oal moa lønn i konserne. 4 Syres leder er ansa som viseadm. direkør i morselskape. Noen viser oal moa lønn i konserne. Lån il ledende ansae er gi på ordinære ansaevilkår. Godgjørelse il revisor usen kroner Godgjørelse il valg revisor Ordinær revisjonshonorar lovpålag revisjon Skaerådgivning Andre aesasjonsjeneser Honorar for annen bisand 0 0 Sum godgjørelse il valg revisor ( inkl mva) Herav ugjør revisjon av kvaralsregnskapene i 2011 og i Ordinær revisjonshonorar ugjør for regnskapsåre 2011 og for regnskapsåre Andre aesasjonsjeneser besår av honorar i forbindelse med jobben som uavhengig gransker av ulånsporeføljen. 22

23 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Inneker, kosnader, fordringer og forplikelser med nærsående selskaper millioner kroner Reneinneker BN Bank Morselskap Renekosnader BN Bank Morselskap Andre kosnader BN Bank Morselskap 5 17 Fordringer pr BN Bank Morselskap Gjeld pr BN Bank Morselskap Noe 7. Ansae og illisvalges låneforhold usen kroner Lån il ansae pr Lån il illisvalge pr Lån il selskaper der illisvalge har besemmende innflyelse pr Renesubsidiering av lån il ansae Denne subsidieringskosnaden vises ikke i resularegnskape, fordi reneinnekene fra lån il ansae bokføres il fakisk aval rene. Krieriene for lån il ansae inkluder ledende ansae er de samme som for ordinære personkunder. De vil si a alle ansae er underlag den samme kredivurdering og de samme låneumålingskrierier som øvrige kunder. Den enese forskjellen er a de ansae har få en subsidier rene for lån innil 3 millioner kroner. Renen på disse lånene er lik normrenen. Lån il selskaper der illisvalge er syremedlem og/eller har besemmende innflyelse, yes på ordinære kundevilkår. Lån il represenanskapes leder, konrollkomieens leder, syre og ledelsen Navn SilliNG Hovedsol Trond Søraas adminisrerende Direkør Svend Lund syres leder

24 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 8. Tap og nedskrivninger på ulån vurder il amoriser kos De forskjellige elemenene som inngår i ap og nedskrivninger på ulån, er omal i noe 1. Lån mislighold mer enn 3 måneder er definer som lån som ikke er bejen i.h.. låneavalen på 3 måneder eller mer. Som førseprioriesinsiusjon kan konserne likevel få ilgang på inneker, enen ved vangsbruk eller ved frivillige løsninger. Tap og nedskrivninger på ulån beskreve i denne noe gjelder ulån vurder il amoriser kos. millioner kroner Konsaere ap uover idligere års nedskrivninger 0 0 Konsaere ap på engasjemener uen idligere nedskrivninger 0 0 Periodens nedskrivninger: Endring i gruppenedskrivninger 0-2 Økning på engasjemener med nedskrivning fra idligere år 0 0 Avsening på engasjemener uen idligere nedskrivninger 0 0 Reduksjon på engasjemener med nedskrivning fra idligere år 0 0 Sum endring i individuelle nedskrivninger 0 0 Bruo ap på ulån 0-2 Inngå på idligere konsaere ap 0 0 Tap på ulån 0-2 Inneksføre rener på nedskrevne lån 0 0 millioner kroner Individuelle nedskrivninger il dekning av ap på ulån pr Konsaere ap dekke av idligere års individuelle nedskrivninger 0 0 Periodens nedskrivning: Økning på engasjemener med individuelle nedskrivninger fra idligere år 0 0 Nedskrivning på engasjemener uen idligere individuelle nedskrivninger 0 0 Reduksjon på engasjemener med individuelle nedskrivninger fra idligere år 0 0 Individuelle nedskrivninger il dekning av ap på ulån pr Gruppenedskrivninger il dekning av ap på ulån pr Periodens gruppenedskrivning il dekning av ap på ulån 0-2 Gruppenedskrivning il dekning av ap på ulån pr

25 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Lån mislighold mer enn 3 måneder pr millioner kroner Bruo hovedsol Individuelle nedskrivninger 0 0 Neo hovedsol Øvrige lån hvor de er forea individuell nedskrivning pr millioner kroner Bruo hovedsol 0 0 Individuelle nedskrivninger 0 0 Neo hovedsol 0 0 Lån mislighold mer enn 3 måneder fordel på sekor og i % av ulån BRUTTO Bruo UTesående UTesående Millioner kroner 2011 % 2010 % Personmarkede 15 0, ,61 25

26 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 9. Ska Beregning av bealbar ska millioner kroner Resula før skaekosnad Endringer i midleridige resulaforskjeller knye il: Omløpsmidler/korsikig gjeld Andre poser før mo egenkapial: Skaeplikig innek Bealbar ska (28 %) 10 4 Selskape har avgi konsernbidrag ilsvarende deler av skaemessig overskudd i 2010, og skaemessig overskudd i Skaemessig effek i 2011 (2010) knye il forslag konsernbidrag er 10 (2). millioner kroner Bealbar ska 10 4 Endring i usa ska 1 3 Skaekosnad 10 7 Avsemming fra nominell il fakisk skaesas (28%) Resula før skaekosnad Forvene inneksska eer nominell skaesas (28%) 10 7 Skaekosnad 10 7 Effekiv skaesas 28% 28% Beregning av usa ska/usa skaefordel Skaeøkende midleridige forskjeller: Korsikige plasseringer i verdipapirer Sum skaeøkende midleridige forskjeller Skaereduserende midleridige forskjeller: Langsikig gjeld Sum skaereduserende midleridige forskjeller Grunnlag usa ska (+)/usa skaefordel (-) -2-5 Beregne usa ska (+)/usa skaefordel (-) (28 % av beregningsgrunnlage) -1-1 Usa ska (+)/usa skaefordel (-) i balansen millioner kroner Usa ska Endring usa ska i resulae 1 3 Skaevirkning ved konsernbidrag 7-8 Usa ska

27 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 10. Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Finansielle eiendeler vurder il amoriser kos millioner kroner Fordring på søser-/morselskap Sum konaner og fordringer på krediinsiusjoner vurder il amoriser kos Finansielle eiendeler vurder il virkelig verdi millioner kroner Sum konaner og fordringer på krediinsiusjoner upek il virkelig verdi 0 0 Sum konaner og fordringer på krediinsiusjoner Noe 11. Ulån millioner kroner Ulån vurder il amoriser kos: Nedbealingslån Sum ulån vurder il amoriser kos Ulån upek il virkelig verdi over resula: Nedbealingslån 0 0 Sum ulån Noe 12. Finansielle derivaer eiendeler millioner kroner Renederivaer Sum finansielle derivaer, eiendeler forplikelser millioner kroner Renederivaer 0 0 Sum finansielle derivaer, forplikelser 0 0 Alle finansielle derivaer er plikig vurder il virkelig verdi over resula. 27

28 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 13. Gjeld il krediinsiusjoner Alle finansielle eiendeler som inngår her er vurder il amoriser kos millioner kroner Gjeld il morbank Sum gjeld il krediinsiusjoner Noe 14. Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer pålydende verdier millioner kroner Pålydende verdi serifikaer 0 0 Pålydende verdi egne serifikaer 0 0 Neo pålydende verdi serifikaer 0 0 Pålydende verdi obligasjoner Pålydende verdi egne obligasjoner Neo pålydende verdi obligasjoner Sum neo pålydende verdi gjeld sife ved usedelse av verdipapirer innregnede verdier millioner kroner Serifikaer vurder il amoriser kos 0 0 Serifikaer upek il virkelig verdi 0 0 Sum innregne verdi av serifikaer 0 0 Obligasjoner vurder il amoriser kos Obligasjoner upek il virkelig verdi Sum innregne verdi av obligasjoner Sum innregne verdi av gjeld sife ved usedelse av verdipapirer

29 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 15. Ansvarlig lånekapial Ansvarlige lån vurder il amoriser kos millioner kroner innregnet innregne lånebenevnelse Verdi pålydende verdi pålydende Valua Forfall Ansvarlig lån NOK Ansvarlige lån vurder il amoriser kos Tall er uen påløpe rener Låne er i sin helhe ye av morbanken. Renen reguleres hver redje måned. Renen fassees il 3-måneders NIBOR med illegg av 1,50 prosenpoeng eerskuddsvis de førse 5 årene, og dereer med illegg av 2,25 prosenpoeng eerskuddsvis for de sise 5 årene. Lånene kan innfris hel eller delvis eer 5 år. Evenuell innfrielse krever samykke fra Finansilsyne. Rene på låne per 31. desember 2011 er 4,53 prosen. Lånene inngår i BN Boligkredis ansvarlige kapial som illeggskapial, se noe 17. Noe 16. Aksjonærsrukur og aksjekapial Aksjonærer pr. 31. desember 2011 BN Bank eier 100% av aksjene i BN Boligkredi AS. BN Boligkredi AS inngår i konsernregnskape il BN Bank som er ilgjengelig på Aksjekapial pr. 31. desember 2011 De er used aksjer à kroner 225,-. De foreligger ingen fullmak fra generalforsamlingen il å uvide aksjekapialen eller kjøpe egne aksjer. De er ikke uesående noen form for gjeldsinsrumener med konvereringsre il aksjer og de er heller ikke used noen form for opsjoner som kan føre il en økning i anall aksjer. Noe 17. Kapialdekning Prosess for vurdering av kapialbehov BN Bank har eabler en sraegi og prosess for risikosyring og vurdering av kapialbehov og hvordan dee kan oppreholdes. Samlebeegnelsen for dee er ICAAP (Inernal Capial Adequacy Assessmen Process). Vurderingen av kapialbehove inkluderer sørrelse, sammensening og fordeling av den ansvarlige kapialen ilpasse nivåe på de risikoer som banken er eller kan bli usa for. Vurderingene er risikobasere og fremoverskuende. Risikoområder som vurderes i illegg il Pillar 1 risikoene, er konsenrasjonsrisiko i krediporeføljen, rene- og valuarisiko i bankporeføljen, likvidiesrisiko, forreningsmessig risiko, eierrisiko og omdømmerisiko. ICAAP har ikke oppmerksomhe på kun én meode eller e all, men presenerer e se med beregninger med blan anne ulike idshorisoner, konfidensnivå og foruseninger. Kapialvurderingene for BN Boligkredi er en del av de samlede kapialvurderingene syre i BN Bank gjør for hele BN Bank konserne. Vurderingene er gjennomfør for 2011 med ilhørende rapporering il Finansilsyne. Hovedkonklusjonene er a konsernes risiko-, kapial- og likvidiessiuasjon er forbedre i løpe av 2011, syring og konroll i konserne vurderes som ilfredssillende og a konserne eer syres oppfaning er ilsrekkelig kapialiser i forhold il bankens risikonivå. 29

30 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Regelverk Generel Med hjemmel i forreningsbankloven 21 og finansieringsvirksomhesloven (fil.) 3-17 har Finansdeparemene gi forskrifer om beregning av ansvarlig kapial og minsekrav il kapialdekning i finansinsiusjoner. Krave er a ansvarlig kapial skal være mins 8 prosen av risikoveke balanse. Kravene il kapialdekning gjelder for forreningsbanker, sparebanker, finansieringsforeak, herunder krediforeak og forsikringsselskaper. Finansdeparemene har også fassa forskrif om minsekrav il kapialdekning for markedsrisiko m.v. for krediinsiusjoner og verdipapirforeak. Selskape har ingen handelsakivie i finansielle insrumener slik dee er definer i forskrifen. Disse reglene har dermed ingen beydning for selskapes kapialdekning. Eer reglene besår ansvarlig kapial av o hovedkomponener: 1. Kjernekapial: Egenkapial (aksjekapial, overkursfond og annen egenkapial) og fondsobligasjoner. 2. Tilleggskapial: Evigvarende og idsbegrense ansvarlig lånekapial. Til fradrag i kjernekapialen kommer immaerielle eiendeler. Tidsbegrense ansvarlig lånekapial medas som illeggskapial eer følgende regler: - Låne skal ha en opprinnelig løpeid på mins 5 år. Tidsbegrense ansvarlig lånekapial avkores forholdsmessig de sise 5 årene før forfall med 20 prosen hver år. - Summen av de posene som inngår i illeggskapialen kan ikke ugjøre mer enn 100 prosen av kjernekapialen, og idsbegrense ansvarlig lånekapial kan ikke ugjøre mer enn 50 prosen av kjernekapialen. Til fradrag i ansvarlig kapial kommer eierandeler i andre finansinsiusjoner u over visse rammer. Kapialdekning millioner kroner Aksjekapial Annen egenkapial Ansvarlig kapial Fradrag for: Immaerielle eiendeler 0 0 Usa skaefordel 0 0 Foreslå avsa konsernbidrag 0 0 Kjernekapial Tidsbegrense ansvarlig lånekapial Neo illeggskapial Sum ansvarlig kapial Risikoveke balanse Kjernekapialdekning (%) 31,5 23,4 Kapialdekning (%) 39,4 29,7 1 For nærmere dealjer, se noe

31 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Spesifikasjon av risikoveke balanse Millioner kroner 2011 innregne Veke RisikoveKT Beløp beløp 0 % % % % % % % Plasseringer som inngår i handelsporeføljen 0 0 Omseelige gjeldsbrev som inngår i handelsporeføljen 0 0 Sum risikoveke balanse Kapialdekning 39,4 Spesifikasjon av risikoveke balanse Millioner kroner 2010 innregne Veke RisikoveKT Beløp beløp 0 % % % % % % % Plasseringer som inngår i handelsporeføljen 0 0 Omseelige gjeldsbrev som inngår i handelsporeføljen 0 0 Sum risikoveke balanse Kapialdekning 29,7 31

32 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 18. Finansielle insrumener eer kaegori Pr. 31. desember 2011 frivillig lån, fordr. Virkelig klassif. il ilgjengelig og øvr. forpl. holde il millioner kroner Verdi virkelig verdi for salg il am. kos forfall oal Ulån Finansielle derivaer eiendeler Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum finansielle insrumener eiendeler Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum finansielle insrumener gjeld Pr. 31. desember 2010 frivillig lån, fordr. Virkelig klassif. il ilgjengelig og øvr. forpl. holde il millioner kroner Verdi virkelig verdi for salg il am. kos forfall oal Ulån Finansielle derivaer eiendeler Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum finansielle insrumener eiendeler Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum finansielle insrumener gjeld

33 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 19. Virkelig verdi av finansielle insrumener Meoder for å fassee virkelig verdi Renebyeavaler, valuabyeavaler og valuaerminer Verdseelse av renebyeavaler il virkelig verdi skjer gjennom bruk av verdseelseseknikker der forvenede fremidige konansrømmer neddiskoneres il nåverdier. Beregning av forvenede konansrømmer og neddiskonering av disse skjer ved bruk av observere markedsrener for de ulike valuaer (swap-renekurve) og observere valuakurser (hvorav forward valuakurser avledes). Serifikaer og obligasjoner Serifikaer er vurder il noere priser der slike er ilgjengelig, og papirene er likvide. For andre papirer er verdseelse forea gjennom bruk av verdseelseseknikker og neddiskonering av forvenede fremidige konansrømmer. Risikofri rene leses av i markede gjennom renen for lån mellom særlig krediverdige banker (swap-renekurven). Påslag for kredirisiko er gjor på basis av de vurderinger som markedsakørene gjør av usederens krediverdighe. Ulån For ulån vurder il virkelig verdi skjer verdseelse gjennom bruk av verdseelseseknikker der forvenede fremidige konansrømmer neddiskoneres il nåverdier. Risikofri rene leses av i markede gjennom renen for lån mellom særlig krediverdige banker (swap-renekurven). Påslag for kredirisiko og marginer skjer med ugangspunk i opprinnelig påslag for kredirisiko og margin, men med senere jusering av disse påslagene i ak med endringer i markedes prising av risiko, lånagernes krediverdighe og marginendringer i markede. Innlån Der innlån er vurder il virkelig verdi, vil noere innlån vurderes il noere priser der slike er ilgjengelig og papirene er likvide. For andre papirer er verdseelse forea gjennom bruk av verdseelseseknikker og neddiskonering av forvenede fremidige konansrømmer. Risikofri rene leses av i markede gjennom renen for lån mellom særlig krediverdige banker (swap-renekurven). Påslag for kredirisiko er gjor på basis av de løpende vurderinger som andre markedsakører gjør av bankens krediverdighe. Nivåinndeling Finansielle insrumener mål il virkelig verdi på balansedagen er inndel i følgende nivåer: - Nivå 1: Noer pris i e akiv marked for en idenisk eiendel eller forplikelse. - Nivå 2: Verdseelse er forea gjennom bruk av verdseelseseknikker og neddiskonering av forvenede fremidige konansrømmer. Risikofri rene leses av i markede gjennom renen for lån mellom særlig krediverdige banker (swap-renekurven). Påslag for kredirisiko er gjor på basis av de løpende vurderinger som andre markedsakører gjør av bankens krediverdighe. - Nivå 3: Verdseelse baser på fakorer som ikke er hene fra observerbare markeder og heller ikke har observerbare foruseninger som inpu il verdseelsen. 33

34 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Følgende abell presenerer konsernes eiendeler og gjeld mål il virkelig verdi per 31. desember 2011 Millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Toal Finansielle derivaer eiendeler Sum eiendeler Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum forplikelser Selskape hadde ingen eiendeler og gjeld mål il virkelig verdi per i nivå 3. Følgende abell presenerer konsernes eiendeler og gjeld mål il virkelig verdi per 31. desember 2010 Millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Toal Finansielle derivaer eiendeler Sum eiendeler Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum forplikelser Selskape hadde ingen eiendeler og gjeld mål il virkelig verdi per i nivå 3. Virkelig verdi sammenligne med innregne verdi Virkelig Innregne Virkelig Innregne Millioner kroner Verdi verdi verdi verdi Ulån Finansielle derivaer eiendeler Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum For korsikige finansielle insrumener vil innregne beløp normal allid være en god ilnærming il virkelig verdi. Finansielle derivaer er i sin helhe vurder il virkelig verdi, og de vil følgelig ikke preseneres noe avvik mellom virkelig verdi og innregne verdi i balansen. 34

35 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Lån og fordringer upek il virkelig verdi over resula - kredirisiko Ulån Millioner kroner Endring i virkelig verdi perioden som følge av endre kredirisiko 0 0 Endring i virkelig verdi akkumuler som følge av endre kredirisiko 0 0 Akkumuler endring i virkelig verdi av lån og fordringer som følge av endring i kredirisiko er pr balansedao beregne for de papirer som da forsa er i beholdning. Beregning av akkumuler endring er beregne ved å sammenligne virkelig verdi av papirene på balansedao med den verdi papirene hadde ha om man hadde gjor en alernaiv verdseelse med bruk av den kredirisiko som var gjeldende førse gang papire ble innregne il virkelig verdi. Endring i virkelig verdi i perioden som følge av endre kredirisiko er beregne som differanse mellom akkumuler endring i virkelig verdi som følge av endre kredirisiko henholdvis ved åres begynnelse og ved åres slu. Finansielle forplikelser upek il virkelig verdi over resula - kredirisiko Innlån Millioner kroner Endring i virkelig verdi i perioden som følge av endre kredirisiko -2-6 Endring i virkelig verdi akkumuler som følge av endre kredirisiko 5 7 Akkumuler endring i virkelig verdi av forplikelser som følge av endring i kredirisiko er pr balansedao beregne for de papirer som da forsa er i beholdning. Beregning av akkumuler endring er beregne ved å sammenligne virkelig verdi av papirene på balansedao med den verdi papirene hadde ha om man hadde gjor en alernaiv verdseelse med bruk av den kredirisiko som var gjeldende førse gang papire ble innregne il virkelig verdi. Endring i virkelig verdi i perioden som følge av endre kredirisiko er beregne som differanse mellom akkumuler endring i virkelig verdi som følge av endre kredirisiko henholdsvis ved åres begynnelse og ved åres slu. Virkelig verdi og konraksfesede bealingsforplikelser ved forfall Virkelig Bealings- Virkelig Bealings- Millioner kroner Verdi FORplikelse 2 verdi forplikelse 2 Ansvarlig lånekapial Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum Forskjellen mellom virkelig verdi og bealingsforplikelse for finansielle insrumener vurder il virkelig verdi er differansen mellom clean value og pålydende på konrakene. Når de gjelder finansielle insrumener vurder il amoriser kos så viser oppsillingen forskjellen mellom amoriser kos og pålydende på konrakene. 2 Kolonnen bealingsforplikelse i denne oppsillingen besår av nominell bealingsforplikelse inkluder påløpe rener på måleidspunke. Bealingsforplikelse i henhold il denne noen samsvarer dermed ikke med pålydende verdier på henholdsvis ansvarlig lånekapial i noe 15 og gjeld sife ved usedelse av verdipapirer i noe

36 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 20. Risiko i finansielle insrumener - kvaliaiv beskrivelse Risikosyring i BN Boligkredi BN Boligkredi har som del av sin forreningssraegi å holde en lav risikoprofil i all virksomhe. Kapiel om risikosyring inngår som en del av regnskapes illeggsopplysninger om finansielle insrumener. Se noe 21 for yerligere informasjon om risiko ved finansielle insrumener. Organisering Syre Syre har veda selskapes risikopolicy. Dee inkluderer e se av prinsipper som skal gi organisasjonen forsåelse for hvilken risikoprofil selskape ønsker å ha, og for de ilakene som iverksees for å syre risiko. Risikopolicyen definerer også selskapes risikooleranse. Risikooleransen sier noe om selskapes vilje il å påa seg risiko, og er fassa ved hjelp av relevane, overordnede og allfesede mål. Denne risikooleransen er nødvendig for å see konsisene rammer for risiko, og for å velge passende sysemer for overvåking av risiko. Inernrevisor Syre har inngå avale med en eksern inernrevisor. Dee er en overvåkingsfunksjon som uavhengig av adminisrasjonen for øvrig, forear risikovurderinger, konroller og undersøkelser av bankens inernkonroll og syringsprosesser for å vurdere om de virker hensiksmessig og beryggende. Selskapes ledelse Adminisrerende direkør har ansvar for den overordnede risikosyringen i selskape. Adminisrerende direkør moar regelmessig rapporering av risikoeksponering og saus på arbeide med inern konroll. Adminisrerende direkør har eabler en ledergruppe som møes jevnlig. Saker som vedrører endringer eller implemenering av ny policy og sraegier i selskape, skal allid fremlegges ledergruppen for diskusjon og besluning. Ledergruppen behandler mins årlig en vurdering av risikosiuasjonen og de ilhørende kapialbehove. Denne vurderingen legges dereer frem for syre. Adminisrerende direkør har deleger oppgaver i henhold il de formelle ansvar for inern konroll og risikosyring. Ansvare for gjennomføring av den årlige vurderingen av risikosiuasjonen og kapialbehove er deleger il avdeling for risikosyring. Denne analysen skal være samordne og inegrer med øvrig planleggings- og sraegiarbeid i selskape. De er videre deleger konrolloppgaver il de enkele linjeansvarlige innen rammene for vedae prinsipper, insrukser og fullmaker. Adminisrasjonen for øvrig BN Bank konserne har en avdeling for risikosyring som dekker hele konserne og som ikke ufører akivieer som de er inensjonen a konrollfunksjonen skal overvåke. Denne avdelingen skal idenifisere, måle og vurdere alle risikoer. 36

37 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Risikosyringsprosessen De foreligger forsvarlige og hensiksmessige sraegier og prosesser for risikosyring og vurdering av kapialbehov og hvordan dee kan oppreholdes. Samlebeegnelsen for dee er ICAAP (Inernal Capial Adequacy Assessmen Process). For å srukurere rammeverke er BN Banks ICAAP del inn i fem rinn. I) Idenifisering av risiko De foreligger en analyse av de risikoer som selskape er eksponer for. For alle risikoer foreligger de e passende sysem for risikoovervåking. De foreligger også en prosess for å fange opp endringer i eksiserende risikoer og evenuell eksponering for nye risikoer. Sisnevne gjelder spesiel i forbindelse med endring av eksiserende eller oppreelse av nye virksomhesområder eller produker. II) Tallfesing av risiko og egenkapial For å analysere selskapes risikobærende kapasie blir alle risiki kvanifiser og aggreger. III) Vurdering av kapialbehov Beregningene ar ugangspunk i e krav om a selskape skal oppfylle de regulaoriske krave il ansvarlig kapial med en gi sannsynlighe. De foreas også beregninger for andre konfidensnivå og idshorisoner. Kapialnivåe er videre ilpasse bankens forreningsplaner og veksambisjoner, uvikling i rammebeingelser, kapialplanlegging og kriseberedskap. De foreas også beregninger av økonomisk kapial for ulike konfidensnivå og idshorisoner. IV) Rammeseing (ex ane konroll) Alle vesenlige risiki har en ramme. V) Risikoovervåking og ex pos konroll De er eabler ruiner for behandling av brudd på rammer. I ilfeller der risiko ikke er kvanifiserbar er formåle med risikoovervåkingen å konrollere prosessrelaere krav eller kvaliaive krav. Rapporering av risikoovervåkingen følger en fas frekvens og gir e dekkende bilde av siuasjonen. I ilfeller der risikoeksponering oppsår rask eller uvene skal de uarbeides ad hoc rapporering. Med ex pos konroll menes a dersom risikoovervåkingen avdekker a reell eksponering er sørre enn ønske eksponering, så skal de gjøres ilak. Akuelle ilak er risikoavlasning, endring av rammer (reallokering av risikokapial) eller øk egenkapial. Ex pos konroll kan sees på som de sise rinne i risikosyringsprosessen og samidig sarpunke for en ny prosess. Risikokaegorier For risikosyringsformål skiller BN Boligkredi mellom følgende risikoer: Kredirisiko Kredirisiko er risiko for ap som skyldes a konsernes moparer eller kunder ikke oppfyller sine bealingsforplikelser overfor BN Boligkredi. Kredirisiko vedrører alle fordringer på moparer/kunder, i hovedsak ulån, men også ansvar i henhold il andre usede kredier, verdipapirer, innvilgede, ikke rukne kredier sam moparsrisiko som oppsår gjennom derivaer og valuakonraker. Oppgjørsrisiko, som oppsår i forbindelse med bealingsformidling som e resula av a alle ransaksjoner ikke skjer i realid, medfører også moparsrisiko. I ulånsporeføljen er kredirisiko en funksjon av o hendelser, og begge hendelsene må innreffe for a de skal kunne oppså ap. Den ene er manglende bealingsevne eller -vilje hos lånakerne. Den andre er a verdien av den underliggende panesikkerheen ikke er ilsrekkelig il å dekke BN Boligkredis krav ved evenuel mislighold og påfølgende realisasjon av pane. Ulånsengasjemener i bedrifsog personmarkede risikoklassifiseres før de reffes kredibesluning. Klassifiseringen oppdaeres kvaralsvis. Kredirisiko er vesenlig risiko for krediforeake. Eksponeringen skal være lav. Overvåkingen er baser på e inern risikoklassifiseringssysem. BN Boligkredi har modellverøy for analyse av kredirisiko innenfor personmarkede. Modellene ilordner hver debior en PD-klasse og en LGD-klasse. PD-klassifiseringen angir sannsynligheen for a engasjemene misligholdes, mens LGD-klassifiseringen gir e esima på apsraen (i forhold il eksponeringssørrelsen) gi a engasjemene misligholdes. PD og LGD er henholdsvis en forkorelse av de engelske Probabiliy of Defaul og Loss Given Defaul. Produke av den PD og LGD som ilordnes e enkelengasjemen gir engasjemenes forvenede ap i prosen av eksponeringssørrelsen. PD sannynligheen er i kredimodellen knye il debiors inneks- og formuesforhold i illegg il ulike adferdsvariable. For LGD beregning er panesikkerheen og panes verdi i forhold il lånesørrelse senral. Ledelsen moar jevnlig rapporering av kredirisiko baser på risikoklassifiseringssyseme. Senral i denne sammenhengen er uviklingen i ulån fordel på ulike risikoklasser. I noe 21 vises en vurdering av selskapes kredirisiko ved ugangen av 2010 og

38 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Likvidiesrisiko Likvidiesrisiko defineres som risikoen for a krediforeake ikke evner å finansiere økninger i ulån og innfri bankens forplikelser eer hver som de forfaller (refinansieringsrisiko). Likvidiesrisiko omfaer også risikoen for a finansielle markeder som foreake ønsker å benye ikke fungerer (markedslikvidie). Likvidiesrisiko er en vesenlig risiko for BN Boligkredi. Eksponeringen skal være modera og på linje med gjennomsnie i markede. Overvåkingen skjer ved konroll av eksponering i forhold il vedae rammer og konroll av kvaliaive krav. Ledelsen moar jevnlig rapporering av forvenede inn- og ubealinger. I noe 21 vises en vurdering av selskapes likvidiesrisiko ved ugangen av 2010 og Forreningsrisiko Forreningsrisiko er risiko for ap på grunn av endringer i ekserne forhold som markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer. Definisjonen omfaer også omdømmerisiko. Forreningsrisiko defineres som en vesenlig risiko. Eksponeringen skal være modera. Konserne overvåker forreningsrisiko gjennom kvaliaive og kvaniaive analyser av ulike forhold. De vesenligse fakorene som kan bli påvirke av endringer i markedssiuasjonen eller myndigheenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og ulånsvirksomheen, ap på ulån og drifskosnader. Renerisiko Renerisiko defineres som den samlede innjeningsmessige risiko selskape har hvis renebindingsiden for bankens forplikelser og fordringer på og uenfor balansen, ikke er sammenfallende. Renerisiko er en risiko med noe beydning for foreake. Eksponeringen skal være lav. Selskapes egenkapial skal i hovedsak være eksponer mo kore rener. Dee skal oppnås ved a forplikelser og fordringer med renebinding u over e år ilnærme skal uligne hverandre. Overvåkingen skjer ved konroll av eksponering i forhold il vedae rammer for renefølsomhe. Renefølsomhesanalysen er valg som ugangspunk for rammeseing på grunn av dee nøkkelalles evne il å allfese renerisiko. De andre senrale verkøye i renerisikosyringen er gap-analysen som sammenligner renebinding på akiva- og passivasiden per periode og omfaer poser både på og uenfor balansen. Ledelsen moar jevnlig rapporering av disse sammenhengene. I noe 21 vises en vurdering av renerisikoen ved ugangen av 2010 og Valuarisiko Valuarisiko defineres som den samlede innjeningsmessige risiko selskape har hvis valuakursene endres. Valuarisiko er en ikke vesenlig risiko for foreake. Eksponeringen skal være lav. Overvåkingen skjer ved konroll av eksponering i forhold il vedae rammer. De uarbeides rapporer over neoposisjon i hver valua. Denne analysen inneholder alle valuaposer på og uenfor balansen (rener og hovedsoler), sam inngåe avaler med valuarisiko som ennå ikke er bokfør. Ledelsen moar jevnlig rapporering av denne analysen. I noe 21 vises en vurdering av valuarisikoen ved ugangen av 2010 og Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som den risiko konserne har som følge av uilsrekkelige eller svikende inerne ruiner, mennesker, sysemer eller fra ekserne hendelser. Operasjonell risiko inkluderer mislighesrisiko. Mislighesrisiko besår av flere yper uønskede handlinger, som blan anne hvivasking, korrupsjon, bedrageri, inerne misligheer (underslag, økonomisk uroskap, yveri og lignende). De sisnevne handlingene inngår i begrepe økonomisk kriminalie. Operasjonell risiko er en risiko med noe beydning for foreake. Eksponeringen skal være modera. Overvåking av operasjonell risiko skjer ved jevnlige kvaliaive vurderinger. 38

39 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Konsenrasjoner av risiko Konsenrasjoner av finansiell risiko oppsår når finansielle insrumener med like karakerisika påvirkes ensare av endringer i økonomiske eller andre fakorer. Idenifikasjon av konsenrasjoner av risiko inkluderer skjønnsmessige vurderinger. Selskape sår ovenfor ulike yper av risikokonsenrasjon. Dersom enkellånagere eller grupper av ilknyede debiorer ugjør en beydelig andel av poreføljen vil dee represenere en form for konsenrasjonsrisiko ide poreføljen dermed inneholder bedrifsspesifikk eller usysemaisk risiko. Denne formen for risikokonsenrasjon benevnes debiorkonsenrasjon. En annen form for risikokonsenrasjon er en følge av høy eksponering mo enkele sekorer eller geografiske områder. Enkelsekorer og geografiske områder vil kunne ha ulike sykliske forløp, og unnlaelse av å spre eksponeringen på ulike sekorer innebærer a man går glipp av diversifiseringsmuligheer. Denne formen for konsenrasjon benevnes sekorkonsenrasjon. BN Boligkredi har en konsenrer porefølje som følge av sraegien med spesialisering på finansiering av boligeiendom i Norge. Sekorkonsenrasjon nasjonal og innenfor geografiske områder ugjør derfor den vikigse formen for konsenrasjon i BN Boligkredis porefølje. Dermed vil hele poreføljen være eksponer mo risikofakorer som påvirker privapersoners evne il gjeldsbejening og boligverdier. Selskape har ikke debiorkonsenrasjon av beydning. BN Boligkredi har begrensede muligheer il å redusere poreføljerisikoen ved diversifisering på geografiske områder og sekorer. Fra e risikoanalyse- og -syringsperspekiv er de derfor vikig å ha oppmerksomhe på denne delen av poreføljerisikoen. IRB-syseme gir selskape muligheen il dee. Sikringsinsrumener Selskape benyer følgende sikringsinsrumener: Renebyeavaler (reneswapper) - avaler om å bye renebeingelser for e besem nominel beløp over e besem anall perioder. Formåle med bruk av reneinsrumener er å sikre fremidige renevilkår. 39

40 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 21. Risiko i finansielle insrumener - kvaniaiv beskrivelse Markedsrisiko Renerisiko Reprisingsidspunk (gap) for eiendeler og gjeld Sum inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Millioner kroner HOVedsol Udefiner 1 1 mnd. il 3 mnd. il 1 år il 5 år Over 5 år Ulån Finansielle derivaer Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Finansielle derivaer Sum Neo = gap Reprisingsidspunk (gap) for eiendeler og gjeld Sum inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Millioner kroner HOVedsol Udefiner 1 1 mnd. il 3 mnd. il 1 år il 5 år Over 5 år Ulån Finansielle derivaer Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Finansielle derivaer Sum Neo = gap Udefiner i reprisingsidspunk (gap) for eiendeler og gjeld besår av mer-/mindreverdi som følge av virkelig verdiberegninger, sam påløpe rener pr. balansedao. Reprisingsidspunk for eiendeler og gjeld viser løpeid frem il nese avale/sannsynlige renereguleringsidspunk for alle renebærende eiendels- og gjeldsposer. Ulån med flyende rene forusees å reprises eer o uker for bedrifsmarkedskunder og seks uker for personmarkedskunder. I henhold il finansavaleloven skal reneforhøyelse på lån il personmarkede varsles med minimum 6 ukers fris, men dersom de skjer en vesenlig økning i pengemarkedsrenen kan en korere varslingsfris benyes. Selskape benyer sikringsinsrumener i syringen av renerisiko. For å komme frem il e rikig bilde av renerisikoen, må disse insrumenene ses sammen med eiendels- og gjeldsposene, og de er derfor a med i noen. Gap defineres som differansen mellom forplikelser og ilgodehavender på og uenfor balansen, som skal renefassees innenfor hver idsbånd. 40

41 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Renefølsomhe Egenkapialens renefølsomhe viser den økonomiske eksponeringen for reneendringer. Den økonomiske eksponeringen er nåverdien av alle fremidige resulaendringer som følge av reneskife. På hvilke idspunk resulaendringen fremkommer i regnskape, kan ikke leses u fra denne analysen. Valuarisiko Valuafordeling eiendeler og gjeld Millioner kroner HOVedsol NOK EUR DKK SEK CHF JPY USD Ulån Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum Finansielle derivaer Neo valuaeksponering Valuafordeling eiendeler og gjeld Millioner kroner HOVedsol NOK EUR DKK SEK CHF JPY USD Ulån Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Sum Finansielle derivaer Neo valuaeksponering

42 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Sensiiviesanalyse for endring i markedspriser - pariell analyse Millioner kroner effek Effek Effek Effek Resula egenkapial resula egenkapial Rener +/- 1 %-poeng -0,1 0 0,1 0 Valuakurser +/- 10 % BN Boligkredi er per ikke eksponer mo valua Kredirisiko Forvene ap Forvene ap (%) personmarked 0 0,01 61 % 0,01 0,05 12 % 0,05 0,20 23 % 0,20 0,50 0 % > 0,50 5 % Forvene ap Forvene ap (%) personmarked 0 0,01 63 % 0,01 0,05 11 % 0,05 0,20 21 % 0,20 0,50 0 % > 0,50 4 % De er ingen individuelle nedskrivninger pr Gruppenedskrivningene på 6,0 millioner kroner pr er ikke fordel på de ulike risikoklassene. Slik modellene er kalibrer i dag, er forvene årlig ap på ulån omren 0,10 prosen av eksponeringen. Dee urykker en forvenning il sørrelsen på årlige gjennomsnilige ap over en konjunkursykel. Boliglån prises baser på en prismarise avhengig av risikoklassifisering hvor både låneumåling og beregne misligholdssansynlighe gjenspeiles. De er usikkerhe knye il vurderingen av risikoen for fremidige ap på ulån og garanier. Se årsbereningen fra syre for nærmere vurdering av risikoen for ap på ulån. 42

43 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Forfale og nedskrevne ulån Forfal, ikke nedskrevet ikke forfalt individuell Gruppeikke ned- Bruo ned- ned- Neo Millioner kroner skreve <30 dager dager dager > 90 dager ulån skrivning skrivning ulån Personmarked Ulån Forfale og nedskrevne ulån Forfal, ikke nedskrevet ikke forfalt individuell Gruppeikke ned- Bruo ned- ned- Neo Millioner kroner skreve <30 dager dager dager > 90 dager ulån skrivning skrivning ulån Personmarked Ulån Individuelle nedskrivninger skal foreas når de er innruffe e objekiv bevis for a e låneengasjemen har verdifall. Dersom objekive indikaorer for verdifall idenifiseres på enkelengasjemen, skal de beregnes en nedskrivning på ulåne dersom balansefør verdi er sørre enn nåverdien av esimere fremidige konansrømmer diskoner med effekiv rene. I den esimere konansrømmen vurderes sikkerheens verdi u fra en ana realisasjonsverdi. Geografisk fordeling 1 av ulånsmassen pr Millioner kroner Oslo/Akershus Sør-/Øslande for øvrig Veslande Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag og Nord-Norge Uland 6 24 Ulån Sør-/Øslande for øvrig: Aus-Agder, Ves-Agder, Telemark, Vesfold, Øsfold, Buskerud, Hedmark, Oppland. Veslande: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark. 1 Geografisk fordeling baser på kundens boseds-/forreningsadresse. Risiko og avkasning varierer ikke vesenlig mellom de ulike forreningsomådene, segmenene og geografiske områder og de rapporeres derfor ikke segmeninformasjon eer forreningsområde, sekor eller geografisk område. 43

44 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Maksimal eksponering for kredirisiko Millioner kroner Balansefør: Ulån Finansielle derivaer Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Uenfor balansen: Uoppreke låneilsagn, rammer og kredier Maksimal kredirisiko Maksimal kredirisiko avdempes for enkele av de finansielle eiendelene. Alle ulån, sam uoppreke låneilsagn mv er sikre gjennom sillelse av realsikkerhe. Likvidiesrisiko Resløpeid eiendeler og gjeld inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Millioner kroner TOTAl Udefiner 1 mnd. il 3 mnd. il 1 år il 5 år Over 5 år Ulån Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Finansielle derivaer Sum Resløpeid eiendeler og gjeld inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Millioner kroner TOTAl Udefiner 1 mnd. il 3 mnd. il 1 år il 5 år Over 5 år Ulån Konaner og fordringer på krediinsiusjoner Sum Ansvarlig lånekapial Gjeld il krediinsiusjoner Gjeld sife ved usedelse av verdipapirer Finansielle derivaer Sum Resløpeid eiendeler og gjeld viser gjenværende løpeid på alle renebærende eiendels- og gjeldsposer inkluder sipulere rener. Summen av eiendels- og gjeldsposene viser sore avvik innenfor hver idsbånd. Dee har sammenheng med a ulånsavalene normal har en løpeid på 20 il 30 år, mens innlånene har korere løpeid. Syring av likvidiesrisiko er beskreve i omale av bankens sysemer for syring av risiko, se noe

45 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 22. Hendelser eer balansedagen De foreligger ingen spesielle hendelser balansedagen. Noe 23. Overføring av ulån il SpareBank 1 Boligkredi SpareBank 1 Boligkredi er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokaliser med SpareBank 1 Næringskredi AS i Savanger. Hensiken med krediforeake er å sikre bankene i alliansen sabil og langsikig finansiering av boliglån il konkurransedykige priser. Obligasjonene il SpareBank 1 Boligkredi har en raing på Aaa og AAA fra henholdsvis Moody s og Fich. SpareBank 1 Boligkredi erverver ulån med pan i boliger og useder obligasjoner med forrinnsre innenfor regelverke for dee som ble eabler i Som en del av alliansen kan BN Bank overføre ulån il foreake, og som en del av bankens finansieringssraegi er de overfør ulån fra BN Boligkredi i 2010 og Ved ugangen av desember 2011 er bokfør verdi av overføre ulån 4,0 milliarder kroner. BN Bank foresår forvalningen av overføre ulån og BN Bank moar en provisjon baser på neoen av avkasningen på ulånene banken har overfør og kosnadene i selskape. Noe 24. Resularegnskap 4 sise kvaral Spesifikasjon av resulae kv 2. kv 3. kv 4. kv. Åre Millioner kroner Neo rene- og krediprovisjonsinneker Sum andre drifsinneker Sum andre drifskosnader Drifsresula før ap på ulån Tap på ulån Resula før ska Beregne skaekosnad Resula eer ska Spesifikasjon av resulae kv 2. kv 3. kv 4. kv. Åre Millioner kroner Neo rene- og krediprovisjonsinneker Sum andre drifsinneker Sum andre drifskosnader Drifsresula før ap på ulån Tap på ulån Resula før ska Beregne skaekosnad Resula eer ska

46 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Noe 25. Tillisvalge og ledelse Gjennom generalforsamlingen uøver aksjonærene den øverse myndighe i konserne. Av represenanskapes 15 medlemmer velges 11 av aksjonærene, mens 4 velges av og blan de ansae. Generalforsamlingen velger også konrollkomié. Represenanskape velger eksern revisor og syre. BN Bank, BNkredi og BN Boligkredi har ha idenisk represenanskap og konrollkomié siden 13.mars Alle selskapene har samme revisor. Represenanskap Medlemmer Valg av og blan aksjonærene Medlemmer pr Tore Haarberg Gro Tvei Sig Horsberg Eriksen Elisabeh Uheim Bjørn Reidar Engaas Odd Einar Folland Unni Pedersen Truls Lindberg Kjersi Hønsad Vegard Helland Arne Nypan Silling/bosed sparebank 1 SMN sparebank 1 SR-Bank sparebank 1 SR-Bank sparebank 1 Nord-Norge Nøerøy Sparebank sparebank 1 Nordves sparebank 1 Nord-Norge sparebank 1 Nord-Norge sparebank 1 SMN sparebank 1 SMN sparebank 1 SMN Vararepresenaner: Anne Beh Høivik Rolf Einar Hermansen Meree Hauge Inge Grønved Evy Heia Ale Håvarsein Nilsen sparebank 1 SR-Bank samspar sparebank 1 Nord-Norge sparebank 1 SMN sparebank 1 SMN sparebank 1 SR-Bank Valg av og blan de ansae: Ove Rinnan Harald Kierulf Beri Granan Ellen- Merehe Garnes BN Bank, Trondheim BN Bank, Trondheim BN Bank, Oslo BN Bank, Trondheim Varamedlemmer: Lise Faksnes Jørn Aleksandersen BN Bank, Trondheim BN Bank, Oslo Ingen av represenanskapes medlemmer eier aksjer i BN Boligkredi. 46

47 Resularegnskap Balanse Endring i egenkapial Konansrømoppsilling Noer Konrollkomié Medlemmer Silling/bosed Tidligere medlemmer i 2011 Dag Nafsad Medlemmer pr Knu Ro Rolf Røkke Odd Broshaug Rigmor Abel Møende varamedlem Ivar Liserud Lagmann, Hålogaland Lagmannsre, Tromsø advoka og parner, Ro Sommers advokafirma, Oslo Leder, Trondheim kemnerkonor, Trondheim skaeeaen, Håvik HR-direkør og Miljødirekør, Eksporuvalge for fisk, Tromsø rygge Våler SpareBank Eksern revisor PricewaerhouseCoopers AS, ved sasauoriser revisor Rune Kenneh S. Lædre Syre Medlemmer FØRSTe gang valg ev. sis gjenvalgt UTløp Tidligere medlemmer i 2011 Lisbe K. Nærø, leder Tidligere Adm.direkør i BN Bank. Medlemmer pr Svend Lund, leder Viseadm.direkør i BN Bank. Kjell Fordal Konserndirekør finans SpareBank 1 SMN og nesleder i syre i BNkredi AS. Arve Ausesad Adm. direkør i SpareBank 1 Boligkredi AS. Tove Kolbjørnsen Kulseng Eiendomsmegler i Eiendomsmegler 1 Mid-Norge AS Lars Bjarne Tvee Invesor i Pilar Managemen AS Varamedlem Endre Jo Reie Kredisjef SpareBank 1 SMN Krediforeakes ledelse Navn (alder pr. 31. desember 2011) Anall år i konserne Silling Ledelse pr Trond Søraas (43 år) 2 adm. direkør Ingen i krediforeakes ledelse eier aksjer i Bn Boligkredi. Godgjørelse il ledende ansae og syre fremgår av noe 6. Lån il ledere, illisvalge og syremedlemmer fremgår av noe

48 Erklæring fra syre og adm. direkør Revisors berening Konrollkommiéens berening Erklæring fra syre og adminisrerende direkør Vi bekrefer a selskapes årsregnskap for 2011, eer vår bese overbevisning, er uarbeide i samsvar med Inernaional Financial Reporing Sandards (IFRS) som godkjen av EU, og a opplysningene i regnskape gir e revisende bilde av selskapes eiendeler, gjeld, finansielle silling og resula som helhe. Årsbereningen gir eer vår bese overbevisning en revisende oversik over uviklingen, resulae og sillingen il selskape, sam en beskrivelse av de mes senrale risiko- og usikkerhesfakorer selskape sår overfor. Trondheim 27. februar 2012 Syre i BN Boligkredi AS Kjell Fordal svend Lund rond Søraas (Nesleder) (Syres leder) (Adm. direkør) arve Ausesad ove Kolbjørnsen Kulseng Lars Bjarne Tvee 48

49 erklæring fra syre og adm. direkør Revisors berening Konrollkommiéens berening Til represenanskape og generalforsamlingen i BN Boligkredi AS Revisors berening Ualelse om årsregnskape Vi har revider årsregnskape for BN Boligkredi AS. Årsregnskape besår av balanse per 31. desember 2011, resularegnskap, endringer i egenkapialen og konansrøm for regnskapsåre avslue per denne daoen, og en beskrivelse av vesenlige anvende regnskapsprinsipper og andre noeopplysninger. Syre og daglig leders ansvar for årsregnskape Syre og daglig leder er ansvarlig for å uarbeide årsregnskape og for a de gir e revisende bilde i samsvar med Inernaional Financial Reporing Sandards som fassa av EU, og for slik inern konroll som syre og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre uarbeidelsen av e årsregnskap som ikke inneholder vesenlig feilinformasjon, verken som følge av misligheer eller feil. Revisors oppgaver og pliker Vår oppgave er å gi urykk for en mening om dee årsregnskape på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomfør revisjonen i samsvar med lov, forskrif og god revisjonsskikk i Norge, herunder Inernaional Sandards on Audiing. Revisjonssandardene krever a vi eerlever eiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå beryggende sikkerhe for a årsregnskape ikke inneholder vesenlig feilinformasjon. En revisjon innebærer uførelse av handlinger for å innhene revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskape. De valge handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for a årsregnskape inneholder vesenlig feilinformasjon, enen de skyldes misligheer eller feil. Ved en slik risikovurdering ar revisor hensyn il den inerne konrollen som er relevan for selskapes uarbeidelse av e årsregnskap som gir e revisende bilde. Formåle er å uforme revisjonshandlinger som er hensiksmessige eer omsendigheene, men ikke for å gi urykk for en mening om effekivieen av selskapes inerne konroll. En revisjon omfaer også en vurdering av om de anvende regnskapsprinsippene er hensiksmessige og om regnskapsesimaene uarbeide av ledelsen er rimelige, sam en vurdering av den samlede presenasjonen av årsregnskape. Eer vår oppfaning er innhene revisjonsbevis ilsrekkelig og hensiksmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Eer vår mening er årsregnskape avgi i samsvar med lov og forskrifer og gir e revisende bilde av den finansielle sillingen il BN Boligkredi AS per 31. desember 2011,og av resulaer og konansrømmer for regnskapsåre som ble avslue per denne daoen i samsvar med Inernaional Financial Reporing Sandards som fassa av EU. PricewaerhouseCoopers AS, Braørkaia 17 B, NO-7492 Trondheim T: 02316, Org.no.: MVA, Medlem av Den norske Revisorforening 49

50 erklæring fra syre og adm. direkør Revisors berening Konrollkommiéens berening Revisors berening BN Boligkredi AS, side 2 Ualelse om øvrige forhold Konklusjon om årsbereningen Baser på vår revisjon av årsregnskape som beskreve ovenfor, mener vi a opplysningene i årsbereningen om årsregnskape, foruseningen om forsa drif og forslage il anvendelse av overskudde er konsisene med årsregnskape og er i samsvar med lov og forskrifer. Konklusjon om regisrering og dokumenasjon Baser på vår revisjon av årsregnskape som beskreve ovenfor, og konrollhandlinger vi har funne nødvendig i henhold il inernasjonal sandard for aesasjonsoppdrag ISAE 3000 Aesasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenkle revisorkonroll av hisorisk finansiell informasjon, mener vi a ledelsen har oppfyl sin plik il å sørge for ordenlig og oversiklig regisrering og dokumenasjon av selskapes regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Trondheim, 27. februar 2012 PricewaerhouseCoopers AS Rune Kenneh S. Lædre Sasauoriser revisor (2) 50