3. Beregning av Fourier-rekker.
|
|
|
- Jørgen Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesigsoaer i maemaikk. 3. Beregig av 3.. Formlee for Fourier-koeffisieee. Vi går re på sak: a f være e sykkevis koiuerlig fuksjo med periode p. De uedelige rigoomeriske rekka cos( ) si ( ) a + a + b der koeffisieee er gi ved + a f () d + a f () cos( ) d år,, 3, + b f () si( ) d år,, 3, kalles Fourier-rekka il f. Sørrelsee a, a og b kalles gjere Fourier-koeffisieee. egg merke il a: Vi må forusee a fuksjoe f er periodisk. Vi har ifør e sørrelse som er halve periode: p. I de iegralee som igår i defiisjoe ovefor, skal du iegrere over e hel periode, fra e fri valg sar-idspuk il e slu-idspuk + p +. Så kommer hovedpoege: Fouriers seig: Fourier-rekka il f vil kovergere mo f overal ua i eveuelle puker der f er diskoiuerlig. I slike puker vil Fourier-rekka kovergere mo lim f lim () + f () +. Hovedpoege i Fouriers seig er e a overal hvor f er koiuerlig, vil Fourier-rekka være lik de fuksjoe f som er bruk ved beregig av Fourier-koeffisieee. Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
2 Forelesigsoaer i maemaikk. Jeg skal eer hver forea e delvis uledig av dee seige. Me førs skal vi se på e par eksempler på bruk av seige. For ikke å forkludre eksemplee med omsedelige iegrasjoer, vil jeg om ødvedig løse de ubeseme iegralee med daaverkøy. Eksempel 3.: Fi Fourier-rekka il fuksjoe f gi ved år, f () f + f år [, øsig: Grafe il fuksjoe ser slik u:, ( ) ( ) Vi ser a periode er p, slik a i formlee for Fourier-koeffisieee seer vi. De er mes hesiksmessig å iegrerer fra il (eller fra il ). Da får vi: a f () d ( d d) [] ( ) +. Når,, 3, får vi: ( ) ( ) a f () cos( ) d d cos( ) d si + ( si ( ) si ) ( ) ( ) b f () si( ) d d si( ) d cos + ( ) år,3,5, ( cos( ) cos ) ( ) år, 4, 6, Vi ser a alle cosius-leddee forsvier, slik a Fourier-rekka blir + si + si( 3) + si( 5) + si( 7) + + si( ( + ) ) Noe merkader il beregigee av koeffisieee: a blir gjeomsisverdie av f over e hel periode. Husk a er e hel, posiiv all. Da blir: si( ) for alle. cos( ) blir lik år er e oddeall og år er e jam all. ( ) ( ) Eller eklere: cos. De ka ofe være vaskelig å skrive Fourier-rekka med summasjossymbol. Jeg vil derfor abefale a du skriver u oe ledd i rekka slik a du ser syseme, og dereer uforme rekka ved hjelp av summasjossymbol. Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
3 Forelesigsoaer i maemaikk. a oss se på kovergese av rekka i eksemple ovefor. Vi daer da parialsummee s + si s + si + si( 3) 3 s3 + si + si( 3) + si( 5) 3 5 s4 + si + si( 3) + si( 5) + si( 7) og eger grafee il disse summee samme grafe il f. Førs og s : s f() Så og s : s3 4 f() Du er sikker eig i a jo flere ledd vi ar med i rekka, jo mer ærmer summe av rekka seg mo f. a oss il slu se ærmere på hva som skjer år vi seer i oe spesielle verdier av i rekka. Vi sarer med å see i. Da er fuksjoe diskoiuerlig, fuksjosverdie hopper fra il. Fouriers seig sier a Fourier-rekka i e slik diskoiuiespuk skal kovergere mo +. ( ) Og de er eopp de som skjer, fordi alle sius-leddee blir lik ull år slik a rekka ku besår av kosaledde. De samme skjer i alle diskoiuiespukee (d.v.s. år m der m er e hel all). Da får Fourier-rekka verdie + si( ( + ) m ) + fordi alle sius-leddee blir lik ull. Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
4 Forelesigsoaer i maemaikk. Så ka vi see. Da er fuksjosverdie lik, slik a + si( ) + si ( 3 ) + si( 5 ) + si( 7 ) ( ) + + ( ) Vi ser a vi har fue summe av de alererede rekka Me vi ka også bruke dee resulae il å berege med gaske sor øyakighe, bare ved å a med ilsrekkelig mage ledd i summe. Vi får Vi ar e eksempel il: Eksempel 3.: Fi Fourier-rekka il fuksjoe f gi ved f () år < <, f ( + ) f ( ) øsig: Grafe il fuksjoe ser slik u: Også her er periode p slik a. Vi iegrerer fra il, slik a koeffisieee blir: Når ( ) a f () d d ( ) 4.,, 3, får vi: Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
5 Forelesigsoaer i maemaikk. a f () cos( ) d cos( ) d cos ( ) si ( ) + cos cos + si si (( ) ( ) ) + ( ( ) ( ) ) ( ) ( ) b f () si( ) d si( ) d si ( ) cos ( ) si si cos + cos ( ) ( ) ( ) Alså blir Fourier-rekka ( ( ) ( ) ) ( ) ( ) ( ) + ( ) + ( ) ( ) + + ( ) si si si 3 si 4 si. 3 4 Figuree edefor ayder hvorda Fourier-rekka kovergerer mo de gie fuksjoe. Førs ser vi grafee il parialsummee s si () og s3 si() si( ) + si( 3 ): 3 f() Så ar vi parialsumme s5 si() si( ) + si( 3) si( 4) + si( 5 ): f() Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
6 Forelesigsoaer i maemaikk. Du ser hvorda Fourier-rekka kovergerer mo de opprielige fuksjoe år aall ledd øker? Begge eksemplee ovefor hadde perioder p. a oss avslue med e eksempel som har e ae periode. Som før uføres de flese ubeseme iegrasjoer med daaverkøy. Eksempel 3.3: Fi Fourier-rekka il fuksjoe f gi ved f år, f + f. () < ( ) ( ) Bruk resulae il å fie summe av de uedelige rekka som framkommer år. øsig: Dee fuksjoe har periode p. Dee fører il a og Da blir a f d d 3 3 () ( ). 3 Når,, 3, får vi: a () ( ) f cos d cos( ) d cos 3 3 ( ) si( ) si( ) ( cos( ) si( ) + si( ) + si ) 3 3( ) b () ( ) f si d si( ) d cos 3 3 ( ) si( ) cos( ) ( cos( ) + si( ) cos( ) cos + ) 3 3( + ) 3 3( ) Alså blir Fourier-rekka a + acos + bsi + cos si 3 ( ) ( ) ( ) ( ). Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
7 Forelesigsoaer i maemaikk. Som koroll har jeg ege grafe il de opprielige fuksjoe f, samme med parialsummer med heholdsvis 4 og 5 ledd i hver rekke. f() Når, blir alle sius-leddee lik ull mes alle cosius-fakoree blir lik. Da blir + ( + ) Beregigee av Fourier-koeffisieee ka medføre kroglee iegrasjoer. Jeg har lage e lie oa om hvorda du ka bruke Scieific Noebook il å berege disse koeffisieee. I de oae fier du også hi om hvorda du ka få ege opp grafe il de førse leddee i ei Fourier-rekke. Oppgave Uledig av formlee for Fourier-koeffisieee. Nå er de på ide å vise hvorda formlee for Fourier-koeffisieee framkommer. Vi skal begrese oss il å ulede disse formlee, og skal ikke udersøke kovergese. Vi skal derfor f med periode, er de allid mulig å fie aa a år vi har e periodisk fuksjo ( ) koeffisieer a, a og b slik a Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
8 Forelesigsoaer i maemaikk. f () a + acos( ) + bsi ( ) (*) Vi får bruk for oe iegrasjosformler: Når m og, er: + + ) si( ) d cos( ) d for alle m og. + ) cos( m ) cos ( ) år m d år m + år m si m si d år m + cos m si d for alle m og. 3) ( ) ( ) 4) ( ) ( ) Merk a på e srekig fra il uføre hele svigiger. + vil fuksjoee si( ) og cos( ) Du klarer sikker å ulede formel () selv. De adre re formlee er mer pludree. Jeg har derfor flye hele uledige il e vedlegg. Vi sarer med å ulede formele for a. Vi iegrerer da (*) over e periode, d.v.s. fra il +. Da får vi + + f () d a acos( ) bsi ( ) d + + slik a + a f () d. Så skal vi ulede formlee for e periode. Da får vi: ( cos( ) ) si ( ) + [] ( ) ( ) a d + a d + b d ( ) a + a + b a + a a. Vi mulipliserer da (*) med cos( m ) og iegrerer over () cos( ) cos ( ) + + a cos( ) cos ( m ) + + f m d a m d + ( ) cos( ) + b si m d d Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
9 Forelesigsoaer i maemaikk. Nå ar vi e i på hjelpeseigee, og 4. Da ser vi a alle iegralee blir lik ull, med e vikig uak: Når mblir + cos ( ) cos m ( ) d. Dermed sår vi igje med + + m + () ( ) f cos m d a a b som gir + am f () cos( m ) d. Og dee er jo de formele vi skulle fram il (a idekse heer m isedefor har jo ige beydig). På samme måe uledes formele for b. Vi mulipliserer (*) med si( m ) og iegrerer over e periode. Da får vi: () si( ) si ( ) + + a cos( ) si ( m ) + + f m d a m d + ( ) si( ) + b si m Nå bruker vi hjelpeseigee, 3 og 4. Da ser vi a alle iegralee blir lik ull, med e vikig uak: Når mblir + si ( ) si m ( ) d. Dermed sår vi igje med + f si m d a + a + b () ( ) som gir + bm f () si( m ) d. m d d 3.3. E sørre eksempel. il slu skal vi se på e sørre eksempel, som fører il okså komplisere iegrasjoer dersom de skal uføres for had. Beregig av ubeseme iegral er derfor sor se forea ved hjelp av daaverkøy. Dersom du vil uføre iegrasjoee for had, bør du a e i på uledige av formlee for Fourier-koeffisieee der de akuelle iegrasjosformlee er ulede. Eksempel 3.4: Dersom sius-speige g si () ( ) likerees, får vi de periodiske sigale år < < f (), si( ) år < Fi Fourier-rekka il dee fuksjoe. ( ) f ( ) f +. Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
10 Forelesigsoaer i maemaikk. øsig: Grafe il f er ege edefor: f() Dee er e periodisk fuksjo med periode p. Fourier-rekka blir av forme - cos( ) si( ) cos( ) si( ). a + a + b a + a + b Vi bereger koeffisieee slik: ( si ) cos( ) () ( ) a f d d + d ( cos cos ) ( ) a f cos d si cos () ( ) ( ) ( ) d (( ) ) ( + ) ( ) cos cos + der iegrasjoe er ufør med kalkulaor. Me på gru av fakore ( ) i de førse evere, er dee resulae ku gyldig år, 3, 4,. ilfelle må alså spesialbehadles. Når vi seer i gresee, beyer vi a cos( ) ( ) ( ) +. Da blir ( ) (( ) ) ( ) ( ) + cos cos cos cos a. + + Me + år,4,6, ( ) ( ) år 3,5,7, Da får vi a: Når,4,6, er + ( ) ( ) a ( + ) + ( ) ( )( ) + Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
11 Når 3,5,7, a er ( ) ( ) Forelesigsoaer i maemaikk Nå gjesår de bare å behadle spesialilfelle. Da blir a f () cos( ) d si( ) cos( ) d ( ) cos ( cos( ) + cos ) ( + ) Vi får alså a år,3,5, a ( ) år,4,6, Beregige av b er (ese) like omsedelig: b f si d si si () ( ) ( ) ( ) d (( ) ) ( + ) ( ) si si + der iegrasjoe er ufør med kalkulaor. Me på gru av fakore ( ) i de førse evere, er dee resulae ku gyldig år, 3, 4,. ilfelle må alså spesialbehadles. Vi seer i gresee, og får a b (( ) ) ( + ) ( ) si si + (( ) ) ( ) ( ) si si si + si + Nå gjesår de bare å behadle spesialilfelle. Da blir b () si( ) si( ) si( ) si ( ) si( ) f d d d 4 ( si( ) + si ) 4 Vi samler rådee, og seer opp Fourier-rekka il f: () f + cos( k ) si ( ). k ( k ) Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
12 Forelesigsoaer i maemaikk. Figure edefor viser grafe av de rekka som framkommer ved å a med bare o ledd i summe. Vi ser a resulae er overraskede bra Oppgave 3., Oppgave 3.3. Svær ofe kommer du bor i periodiske fuksjoer som er ee jame eller odde. Da er de mye leere å berege Fourier-koeffisieee, som vi skal se i ese oa. Fourier-rekker ka bl.a. brukes il å løse differesiallikiger som ieholder periodiske fuksjoer. ekikke er illusrer i e lie oa. Bjør Davidse, Uiversiee i romsø. 9.
Mot3.: Støy i forsterkere med tilbakekobling
Mo3.: Søy i forserkere med ilbakekoblig Hiil har vi diskuer forserkere ue ilbakekoblig ("ope-loop"). Nå vil vi diskuere virkige av ilbakekoblig. Geerel beyes ilbakekoblig for å... edre forserkig, edre
Algebra R2, Prøve 1 løsning
Algebra R, Prøve løsig Del Tid: 70 mi Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave E rekke er gi ved a og a Du skal ) udersøke hva slags rekke de er Vi fier de førse leddee: a a a a, 6, 3 0, 4 4 3 4 De ser u som
Eksamen i Matematikk desember, Løsningsforslag. . Det gir iht tabell ( nr.[22] ): G(s) = 3
![Eksamen i Matematikk desember, Løsningsforslag. . Det gir iht tabell ( nr.[22] ): G(s) = 3](/thumbs/57/40797699.jpg "Eksamen i Matematikk desember, Løsningsforslag. . Det gir iht tabell ( nr.[22] ): G(s) = 3")
Høgskole i Gjøvik Avdelig for Tekologi Eksame i Maemaikk 5. desember Løsigsforslag OPPGAVE a) f () e si() Aleraiv s 8s Seer: g () si( ). De gir ih abell ( r.[] ): G(s) (s + ) (s + 9) Har a: f () e g().
Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.
Defiisjo av derivert Vi har stor ytte av å vite hvor raskt e fuksjo vokser eller avtar Mer presist: Vi øsker å bestemme stigigstallet til tagete til fuksjosgrafe P Q Figure til vestre viser hvorda vi ka
Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)
Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir
Eksamen R2, Våren 2010
Eksame R, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 a) Deriver fuksjoe gitt ved f x x cos 3 x b) Bestem itegralee 1)
Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 6.05.010 REA304 Matematikk R Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer: Del 1 skal leveres
8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.
Seksjo 4. Oppgave (). Fi greseverdiee: 8 a) 4 + 4 7 b) 4 +7 5 c) + 7 4 ( ) d) 5 4 44 + 5 4 e) 5 + si() e +6 5 Løsig. Vi vil bruke samme metode som i Eksempel 4..5 fra boke i disse oppgavee. Når vi skal
OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z
OM TAYLOR POLYNOMER I dette otatet, som utfyller avsitt 6. i Gullikses bok, skal vi se på Taylor polyomer og illustrere hvorfor disse er yttige. Det å berege Taylor polyomer for håd er i prisippet ikke
Eksamen R2, Va ren 2013
Eksame R, Va re 013 Oppgave 1 (4 poeg) Deriver fuksjoee a) f x 3cos x f x 3 six 3si x b) gx x 6si 7 Bruker kjereregele på uttrykket si x der og Vi har da guu siu u cosu cos x gx 6cos x 6 cos x u x g u
Vi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall
Kapittel 8 Oppsummerig-Rekker Rekker er summe til edelig eller uedelig mage ledd i e tallfølge. Potesrekker ka beyttes til å uttrykke vaskelige fuksjoer om et pukt. Ma ka skreddesy potesfuksjoer ved hjelp
MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA0 Grukurs i aalyse II Vår 09 9 Vi har rekke Dette er e geometrisk rekke som beskrevet på side 50 i læreboka, med x (side ) Spesielt
Eksamen R2, Høsten 2010
Eksame R, Høste 00 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (6 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f l f ( ) l l (l ) ) g( ) si cos f si
2 Algebra R2 Oppgaver
2 Algebra R2 Oppgaver 2 Tallfølger 2 22 Tallrekker 8 23 Uedelige geometriske rekker 5 24 Iduksjosbevis 20 25 Eksamesoppgaver 2 Øvigsoppgaver Stei Aaese og Olav Kristese/NDLA Eksamesoppgavee er hetet fra
av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
Algebra S2, Prøve 2 løsning
Algebra S, Prøve løsig Del Tid: 90 mi Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave I rekkee edefor får du oppgitt a og e rekursiv formel for a. Du skal. skrive opp de fire første leddee og avgjøre om rekka er aritmetisk,
Løsning eksamen S2 våren 2010
Løsig eksame S våre 010 Oppgave 1 a) 1) f( ) l 1 f ( ) l l l l ( l 1) ) g ( ) 3e g( ) 3e 3e 6e b) Rekke er geometrisk med Rekke kovergerer. Summe er a1 1 1 s 1 k 1 1 1 1 1 k og oppfller dermed kravet 1
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (3 poeg) Deriver fuksjoee a) f( ) cos5 f 5 si5 0 si5 g e si Vi bruker produktregele for derivasjo,
Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger
Differesligiger Forelesigsotat i Diskret matematikk 017 Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker er imidlertid
Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger
Diskret Matematikk Fredag 6. ovember 015 Avsitt 8.1 i læreboka Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker
Rekker og transformer
Rekker og rasformer Ao Bjares Høgskole i Nord-Trødelag Kompedium Seikjer 7 Rekker og rasformer Ao Bjares Høgskole i Nord-Trødelag Kompedium Avdelig for sykepleier-, igeiør- og lærerudaig ISBN 8-7456-53-7
Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012
Løsigsforslag til prøveeksame i MAT, våre Oppgave : Vi har A = 3 III+I I+II 3 ( )II 3 3 Legg merke til at A er de utvidede matrise til ligigssystemet. Vi ser at søyle 3 og 4 i de reduserte trappeforme
Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.
Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Bruk av kilder: Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer:
TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsigsforslag Øvig 3 Review Exercises, side 454 Vi starter med å tege e figur av e skål med va: z A(z)
1. Egenverdiproblemet.
Forelesigsotater i matematikk Egeerdier og egeektorer Side Egeerdiproblemet De gruleggede problemstillige Fra de gruleggede matriseregige husker du sikkert at år e ektor multipliseres med e kadratisk matrise
TMA4120 Matte 4k Høst 2012
TMA41 Matte 4k Høst 1 Norges tekiskaturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsforslag til oppgaver fra Kreyzig utgave 1: 11.1.18 Fuksjoe er lik for < x
Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR
ECON 30 EKSAMEN 0 VÅR Oppgave E bedrf øsker å fordele koraker e vesergsprosjek hel lfeldg på 3 frmaer, A, B og C. Uvelgelse skjer ved loddrekg. Loddrekge er slk a hver av frmaee A, B og C, har e mulghe
Løsning eksamen R2 våren 2010
Løsig eksame R våre 010 Oppgave 1 a) f( x) x cos3x f ( x) x cos 3x x cos 3x x cos 3x x si 3x 3x xcos 3x 3x si 3x b) 1) v v u v u 1 u x x 1 x 5 x 5 x 5xe dx 5x e 5 e dx xe e dx 5 5 1 5 5 x x x x xe e C
Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder
Løsigsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder 6. mai 00 Iledig Vi skal betrakte det såkalte grafdeligsproblemet (graph partitioig problem). Problemet ka ekelt formuleres som følger: Gitt e graf
Eksamen R2, Våren 2013
Eksame R2, Våre 2013 Oppgave 1 (4 poeg) Deriver fuksjoee a) f x 3cos x b) gx x 6si 7 2x c) hx 3e si3x Oppgave 2 (4 poeg) Bestem itegralet a) variabelskifte 2x dx x 4 2 ved å bruke b) delbrøkoppspaltig
MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA0 Grukurs Aalyse I Høst 07 Løsigsforslag Øvig..b) Vi skriver om 7 = 4 4 7 Korollar.. gir at 7 4 er irrasjoal (side vi vet 7 4 er
x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x
Potesrekker Forelest: 29. Sept, 2004 Vi lærte fra de geometriske rekkee at x = 1 + x + x 2 + x 3 + x 4 + + x + = 1 1 x så lege x < 1. For uttrykket til høyre er ikke oe aet e sum-formele for geometriske
OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER
OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG Tallfølge i f) rektageltallee. Her er de eksplisitte formele R = ( +1) eller R = +. Dette er e adregradsfuksjo. I figurtallsammeheg forutsetter vi at de legste side er (øyaktig)
ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK
ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består
Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer
Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med
Eksamen REA3028 S2, Våren 2010
Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f xx lx ) gx 3 e x b) Gitt
Eksamen 26.05.2010. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 6.05.010 REA304 Matematikk R Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del : Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar: Del 1 skal leverast
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØ-ØNDELAG Avdelig for ekologi Eksamesdao: irsdag.1.1 arighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: Klasse(r): ED33 Isrumeerigsekikk 3EA Sudiepoeg: 1 Faglærer(e): (av og elefor på eksamesdage) Dag
YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave
Del1. b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene.
Del1 Oppgave 1 a) Deriver fuksjoee: 1) fx ( ) x 2 1 x 2 1 2) g x x 2 2 e x b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Fileddummer20 ogsummeavde20førsteleddee. 1 1 2) Gitt de uedelige rekka 2 1 2 4 Avgjør om rekka kovergerer.
Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober
Matematikk for IT Oblig 7 løsigsforslag. oktober 7..8 a) Vi skal dae kodeord som består av sifree,,,, 7. odeordet er gldig dersom det ieholder et like atall (partall) -ere. Dee løses på samme måte som..:
EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider inkl. forside: 4
Avdelig for igeiørudig Fg: ITUETELL AALYE Grupper: 3KA Esesoppgve esår v Tille hjelpeidler: EKAEOPPGAE All sider il. forside: 4 Fgr: O 458 K Do: 4.0.0 All oppgver: 5 Fglig veileder: Per Ol øig Esesid,
Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:
Numeriske metoder: Euler og Runge-Kutta Matematikk 3 H 2016
Numeriske metoder: Euler og Ruge-Kutta Matematikk 3 H 06 Iledig Differesiallikiger spiller e setral rolle i modellerigsproblemer i igeiør viteskap, matematikk, fsikk, aeroautikk, astroomi, damikk, elastisitet,
Påliteligheten til en stikkprøve
Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee
Kapittel 10 fra læreboka Grafer
Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet
Eksamen REA3028 S2, Våren 2010
Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f x x lx f x x lx x x f
FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT
FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee
S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene
Løsiger til ilærigsoppgavee kapittel Rekker Løsiger til ilærigsoppgavee a Vi ser at differase mellom hvert ledd er 4, så vi får det este leddet ved å legge til 4 Det este leddet blir altså 6 + 4 = 0 b
Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik
Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSOLEN I SØ-ØNDELAG Avdelig for ekologi Målform: Bokmål Eksamesdao: 4.1.13 Varighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: lasse(r): ED33 Isrumeerigsekikk ELA11H Sudiepoeg: 1 Faglærer(e): (av og elefor på eksamesdage)
Bokmål OPPGAVE 1. a) Deriver funksjonene: b) Finn integralene ved regning: c) Løs likningen ved regning, og oppgi svaret som eksakte verdier: + =
OPPGAVE a) Deriver fuksjoee: ) f ( x) = 3six+ cosx ) gx ( ) = six cosx b) Fi itegralee ved regig: ) ) e 3e x d x l xd x Tips: l xdx= l xdx c) Løs likige ved regig, og oppgi svaret som eksakte verdier:
Ma Analyse II Øving 5
Ma0 - Aalyse II Øvig 5 Øistei Søvik.0.0 Oppgaver 9. Determie whether the give sequece is (a) bouded (above or below), (b) positive or egative (ultimately), (c) icreasig, decreasig, or alteratig, ad (d)
R2 eksamen våren 2018
R eksame våre 08 DEL Ute hjelpemidler Oppgave (3 poeg) Deriver fuksjoee a) f ( x) = cos ( x ) b) g ( x) = x si x Oppgave (5 poeg) Bestem itegralee a) ( 4x + 3 ) b) 4x l x dx x dx c) 0 x dx x + 4 Oppgave
Eksamen REA3028 S2, Våren 2012
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN SØ-ØNDELAG Avdeig for ekoogi Kadidar: Eksamesdao: Fredag 9.1.11 Varighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: Kasse(r): ED33 srumeerigsekikk 3EA Sudiepoeg: 1 Fagærer(e): Dag Aue (73559583) Koakperso(adm.)(fyes
2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10
. Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66
Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1
Pla for fagdag 3 R2-18.11.10 Pla: Litt om differase- og summefølger. Sammehege a a 1 1 i 1 d i. Geometriske resoemet. Arbeidsoppgaver. Differase- og summefølger Regresjo med lommereger Differaser er ofte
Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
Eksamen REA3028 S2, Våren 2011
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l
Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%
TMA4100 Høste 2007 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Kommetarer til eksame Dette dokumetet er e oppsummerig av erfarigee fra sesure av eksame i TMA4100 Matematikk
Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.
Eksame 20.05.2009 REA3028 Matematikk S2 Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Bruk av kilder: Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer:
TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017
TMA445 Statistikk Eksame mai 07 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsskisse Oppgave a Når vi reger ut disse tre sasylighetee må ma huske på at de mulige verdiee
Følger og rekker. Kapittel Følger
Kapittel 4 Følger og rekker E viktig egeskap ved polyomiale fuksjoer er at vi ekelt) ka rege ut verdiee av fuksjoee i et valgt pukt. Grue er at polyomer er et slags speilbilde av de valige regeoperasjoee.
s = k k=1 dx x A n = n = lim = lim 2 arctan ( x = π arctan ( n (2k 1)!, s n = k=1
TMA400 Høst 06 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsforslag Øvig 0 9.3.30 Me vil fia det miste itervallet som me ka vera sikker på at summe s k k + 4 ligg i. Om
Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 18/5-21/5
Fasit til utvalgte oppgaver MAT0, uka 8/5-2/5 Øyvid Rya (oyvidry@i.uio.o) May 28, 200 Oppgave 2.4. Rekke er betiget koverget, side + divergerer, mes de altererede rekke kovergerer etter teste for altererede
MA1102 Grunnkurs i Analyse II Vår 2017
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA2 Grukurs i Aalyse II Vår 27 Løsigsforslag Øvig 7 2.5: For hvilke x kovergerer rekke? b) (2x) c) (l x) e) 2 si x 2 b) Dette er
Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er
Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15
UNIVERSITETET I OSLO
ide UNIVRI I OO De maemai-aurvieapelige faule ame i: amedag: id for eame: Oppgaveee er på 4 ider Vedlegg: illae jelpemidler: MK454 Kompoimaerialer og -orujoer ordag 8-- 9 Formelar ( ide) Roma formelamlig
Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning
Termiprøve R Høste 04 Løsig Del Tid: 3 timer Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave (6 poeg) E flate i rommet er gitt ved likige: x 4x y 6y z 8z 0 0 a) Vis at puktet P3, 5, ligger på flate Puktet P3, 5, ligger
e n . Videre er det en alternerende følge, da annenhvert ledd er positivt og negativt. Vi ser også at n a n = lim n e n = 0. lim n n 1 n 3n 2 = lim
TMA400 Høst 206 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsforslag Øvig 9 9..8 Vi er gitt følge { ( ) } {a }. e De første leddee i følge er a e, a 2 2 e 2, a e, a 4 4
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Eksamesoppgave består av: Atall sider (ikl forside): 5 Emekode: FO 9A Dato: 57 Atall oppgaver: Fagasvarlig: Ulf Uttersrud
FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse
FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse Innhold Enkle fourieranalyse oppgaver... 1 1) egn frekvensspeker for e sammensa sinus signal... 1 2) Fra a n og b n il c n og θ... 2 Fourier serieanalyse... 2 3) Analyse
Del1. Oppgave 1. a) Deriver funksjonene: b) Gitt den uendelige rekken. Avgjør om rekken konvergerer, og bestem eventuelt summen av rekken.
Del1 Oppgave 1 a) Deriver fuksjoee: 1) fx ( ) x lx ) g x 3e x b) Gitt de uedelige rekke 1 1 1 4 Avgjør om rekke kovergerer, og bestem evetuelt summe av rekke. c) Sasylighetsfordelige til e stokastisk variabel
EKSAMEN Løsningsforslag
..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan
Løsigsforslag for adre obligatoriske oppgave i STK11 Våre 27 Av Igu Fride Tvete (ift@math..uio.o) og Ørulf Borga (borga@math.uio.o). NB! Feil ka forekomme. NB! Sed gjere e mail hvis du fier e feil! Oppgave
FINNE n-te RØTTER AV KOMPLEKSE TALL
FINNE -TE RØTTER AV KOMPLEKSE TALL SHIRIN FALLAHI OG ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN Vi utdyper det som står helt i slutte av Appediks I i læreboke etter Example 7. Ata at vi vil fie alle -te røttee til et gitt
2. Bestem nullpunktene til g.
Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 0. desember 007 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 9 sider (ikludert formelsamlig).
S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til kapitteltesten i læreboka
S kapittel Rekker Løsiger til kapittelteste i læreboka A a Det femte og sjette eiffeltallet ser slik ut: b De fire første leddee er det bare å telle opp:,5,9,4 For å komme til este ledd, legger vi til,
Eksamen REA3028 S2, Våren 2012
Eksame REA3028 S2, Våre 2012 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (24 poeg) a) Deriver fuksjoee 1) 3 f x x 2x 3 2) 2 2
«Uncertainty of the Uncertainty» Del 5 av 6
«Ucertaity of the Ucertaity» Del 5 av 6 v/rue Øverlad, Traior Elsikkerhet AS Dette er femte del i artikkelserie om «Ucertaity of the Ucertaity». Jeg skal vise deg utledig av «Ucertaity of the Ucertaity»-formele:
Fagdag 2-3mx 24.09.07
Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.
Ukeoppgaver, uke 42, i Matematikk 10, Bestemt integrasjon. 1
Ukeoppgaver, uke 2, i Matematikk, Bestemt itegrasjo. Høgskole i Gjøvik Avdelig for igeiørfag Matematikk Ukeoppgaver uke 2 I løpet av uke blir løsigsforslag lagt ut på emeside http://www.hig.o/toel/allmefag/emesider/rea2
Løsning R2-eksamen høsten 2016
Løsig R-eksame høste 016 Tid: 3 timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (4 poeg) Deriver fuksjoee a) ( ) 3cos f( x) 3 six 6six f x x b) gx ( )
Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 21.05.2013 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast i etter 2 timar. Del 2 skal leverast
Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:
0. Foseke akiekue Nå e asiso skal bukes il e foseke, oscillao, file, seso, ec. så vil de væe behov fo passive elemee som mosade, kodesaoe og spole ud asisoe. Disse vil søge fo biasig slik a asisoe få ikig
Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1
Detaljert løsigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, høste 206 Dee løsigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar på oppgave vil være, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til
Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege
Forelesning Moment og Momentgenererende funksjoner
ushu.li@uib.o Forelesig + 3 Momet og Mometgeererede fuksjoer 1. Oppsummerig til Forelesig 1 1.1) Fuksjoe av S.V: hvis variabele er e fuksjo (trasformasjo) av S.V. : g( ), da er også e S.V.: til ethvert
Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål
Eksame 20.05.2009 REA3028 Matematikk S2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Emekode: FO 019A Dato: 12.12.200 Faglig veileder: Ulf Uttersrud Eksamestid: 9-14 Eksamesoppgave består av: Atall sider
Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014
Norges tekiskaturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA Grukurs i aalyse II Vår 4 Løsigsforslag Øvig..4 f ) Skriver om, og får Reger ut ved L'Hopitals regel at cos/) cos/)) = /. cos/)
Lsningsforslag ved Klara Hveberg Lsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 4 I seksjon 4.1 gir de innledende oppgavene deg trening i a lse diere
Lsigsforslag til utvalgte ogaver i kaittel 4 I seksjo 4. gir de iledede ogavee deg treig i a lse dieresligiger, og jeg reger med at det ikke er behov for a utdye lrebokas eksemler og fasit her. Me like
Bjørn Davidsen MATEMATIKK FOR INGENIØRER. Rekker
Bjør Davidse MATEMATIKK FOR INGENIØRER Reer Reer Side Ihold FORORD REKKER 4 NOEN INNEDENDE DEFINISJONER 4 KONVERGENS AV REKKER 6 ARITMETISKE OG GEOMETRISKE REKKER 9 Aritmetise tallfølger og reer 9 Geometrise
Løsningsskisse 3MX,
Løsigsskisse MX, 65 Etter første gjeomregig.6.5, tar forbehold om slurvefeil... Oppgave a) ) f x ta u,u x f x 6 cos u cos x ) g x x si x x cosx x six x cosx b) ) x cosxdx x si x sixdx x si x cosx C ) x
Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling
STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet
Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag
Eksame INF3350/INF4350 H2006 Løsigsforslag Oppgave. Score (eller bit score) S' er e statistisk idikator på hvor sigifikat e match er. Høyere bit score svarer til høyere sigifikas. Idikatore er uavhegig
Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.
4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier