Inflasjonspersepsjoner

Transkript

1 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 22 Inflasjonspersepsjoner David Chrisoph Andreassen Veileder: Karl Rolf Pedersen Maseruredning i fordypningsområde samfunnsøkonomi Denne uredningen er gjennomfør som e ledd i masersudie i økonomisk-adminisraive fag ved Norges Handelshøyskole og godkjen som sådan. Godkjenningen innebærer ikke a høyskolen innesår for de meoder som er anvend, de resulaer som er fremkomme eller de konklusjoner som er rukke i arbeide.

2 Forord Denne oppgaven er ikke skreve for å redde verden, men for å få 3 sudiepoeng. 2

3 Sammendrag Denne oppgaven handler om inflasjonspersepsjoner, med fokus på husholdningenes persepsjoner. De gjennomgåes eori for hva inflasjonspersepsjoner er og hvordan de underliggende persepsjonsprosessene fungerer. Videre skal vi se på ulike meoder for måling av husholdningenes inflasjonspersepsjoner i form av anslag for generelle prisendringer på varer og jeneser. Disse meodene vurderes i henhold il eorien om inflasjonspersepsjoner, i forhold il meodologien og i forhold il hvordan de kan brukes i praksis. De er også vis beregninger og daa for måling av husholdningenes inflasjonspersepsjoner i Norge. Til slu diskueres hvordan målemeodene kan anvendes i praksis, ved å analysere hvorvid de kan brukes i pengepoliiske vurderinger. Oppgaven finner a de ulike meodene er behefe med syrker og svakheer og a de kan være mulig å inkludere meoder for måling av inflasjonspersepsjoner i formelle modeller for pengepoliikk så vel som i skjønnmessige pengepoliiske vurderinger. 3

4 Innholdsforegnelse I Innledning... 5 II Hvorfor inflasjonspersepsjoner er vikig: Teuro-debaen... 7 Del : Hva er inflasjonspersepsjoner? Generel om inflasjonspersepsjoner Mekanismer som inngår i persepsjonsprosessen Oppsummeringsfigur Årsaker il ulikheer mellom persepsjoner og offisielle anslag Oppgavens perspekiv og fokus... 9 Del 2: Måling av inflasjon og inflasjonspersepsjoner Meoder for måling av inflasjon/prisendringer Konsumprisindekser Laspeyres-indekser HICP Inflasjonsmålinger i Norge Meoder for måling av inflasjonspersepsjoner Balansepanel Direke spørsmål Index der wahrgenommenen Inflaion Oppsummering av de 3 meodene Beregning av meodene: Inflasjonspersepsjoner i Norge BPI Direke spørsmål: IWI Del 3: Inflasjonspersepsjoner og pengepoliikk Hvordan brukes inflasjon i pengepoliikken i Norge i dag? Inflasjonsmåle og forsåelsen av dee Norges banks syn på sammenhenger rund inflasjon og økonomien Operasjonalisering av inflasjonsmåle: formelle modeller Operasjonalisering av inflasjonsmåle: diskresjonære renebesluninger Hvordan kan inflasjonspersepsjoner brukes i pengepoliikken? Bruk av inflasjonspersepsjoner i formelle modeller Bruk av inflasjonspersepsjoner i skjønnmessige vurderinger Oppsummering del Konklusjon Referanser... 9 Vedlegg : Om beregning av frekvensveker for IWI Vedlegg 2: Underliggende Inflasjon... 2 Vedlegg 3: Uledelse av en DSGE-modell

5 I Innledning Oppgaven handler om husholdningenes inflasjonspersepsjoner. Vi skal se på persepsjonsbegrepe, hvordan anslag for inflasjonspersepsjoner kan måles og hvordan inflasjonspersepsjoner kan anvendes i pengepoliiske vurderinger. I oppgaven vil de i hovedsak fokuseres på inflasjonspersepsjoner i Norge, men mange av diskusjonene er relevane også for andre land. Inflasjonspersepsjoner er individenes oppfaninger knye il inflasjon. Begrepe inkluderer som vi skal se både forsåelsen av inflasjon, oppfaede verdier for inflasjon og de bakenforliggende persepsjonsprosessene. I oppgaven er de husholdningenes inflasjonspersepsjoner som er i fokus. De vil ikke skilles mellom husholdninger og individer. Vi anar da a enkelindivider er represenaive for sine husholdninger og a husholdningene er den minse enheen i økonomien, alså a økonomiske besluninger er konsisene innad i husholdningene. De kan også forekomme a begreper som konsumen eller forbruker brukes om husholdningene/individene. I psykologien har de lenge vær forske på ulike former for persepsjoner, også i forbindelse med forskning på økonomisk aferd. De var imidlerid ikke før eer innføringen av Euroen og de påfølgende prisdiskusjonene i offenligheen a forskningen på inflasjonspersepsjoner ok seg opp. De sise årene har de bli publiser en rekke arikler på område som ar for seg meoder for å måle persepsjoner for prisendringer og også arikler som ser på de kogniive prosessene knye il inflasjonspersepsjoner. De mese av denne forskningen fokuserer i likhe med oppgaven på husholdningenes persepsjoner. Denne oppgaven vil diskuere mye av denne forskningen og den vil forea en vurdering av de meodene for måling av inflasjonspersepsjoner som er uvikle. En gjennomgang av forskning og målemeoder kan være nyig, siden fagfele er relaiv ny og siden målemeodene ikke er god kjen. Så vid meg bekjen er de ikke publiser noe særlig om inflasjonspersepsjoner på norsk idligere, derfor er de på høy id a noen gjør de. Oppgavens problemsilling er som følger: Hva er inflasjonspersepsjoner, hvordan kan de måles og hvordan kan de brukes i pengepoliikken? 5

6 De er vikig å poengere a alle problemsillingens 3 deler er like vikige. Teori om inflasjonspersepsjoner (og persepsjoner generel) er vikig for å bedre forså økonomiske besluninger og aferd, og målemeodene for inflasjonspersepsjoner kan også brukes innenfor andre områder av økonomisk forskning og praksis enn pengepoliikk. Oppgaven er organiser i 3 deler, som ar for seg hver sin del av problemsillingen. I del diskueres begrepe inflasjonspersepsjoner i illegg il de underliggende persepsjonsprosessene. I del 2 ar vi for oss meoder for å måle inflasjon og inflasjonspersepsjoner. Meoder for måling av inflasjon er relevane for den ene av målemeodene for inflasjonspersepsjoner og for diskusjonene i del 3. Vi ar for oss 3 målemeoder for inflasjonspersepsjoner og diskuerer disse i henhold il eorien fra del og i forhold il prakisk bruk. Til sis i del 2 viser vi kor målemeodene anvend på norske daa. I del 3 diskuerer vi målemeodenes anvendelighe for pengepoliiske analyser. Vi ser da førs på hvordan slike analyser foregår før vi ser hvordan målemeodene for inflasjonspersepsjoner kan brukes i disse analysene. Til slu konkluderer vi med å rekke frem hva vi har funne i de 3 delene. Oppgaven har alså e eoreisk fokus, der den kore empiridelen kun er med for å vise beregning av meodene i praksis. Selv om fokuse er eoreisk er mange av diskusjonene og analysene ree mo prakiske sider ved bruken av målemeodene. Formåle med del og 2 er a eorigjennomgangen, diskusjonene og analysene skal gi en forsåelse av hva inflasjonspersepsjoner er og være en vurdering av de ulike målemeodene. For del 3 er formåle å gi e grunnlag for diskusjon av inflasjonspersepsjoner i pengepoliikk. De er ikke meningen a analysene skal være noen fasi, men heller a de preseneres poenger og vinklinger som kan diskueres videre. 6

7 II Hvorfor inflasjonspersepsjoner er vikig: Teuro-debaen Vikigheen av inflasjonspersepsjoner kom for alvor il syne ved overgangen fra de nasjonale valuaene il Euroen ved årsskife I mange av Eurolandene var de oppfaninger i befolkningen om a Euro-innføringen gjorde varer og jeneser mye dyrere, il ross for a konsumprisendringen var sabil mellom 2 og 22. Disse oppfaningene var serkes i Tyskland, hvor Euroen fikk kallenavne Teuro (euer = dyr) og de var massiv misnøye med prisøkningene man mene den nye valuaen føre med seg. I og med a konsumprisindeksen hold seg relaiv sabil, peke mange på a de var e gap mellom de subjekive oppfaningene og de offisielle målingene, hvor saisikkbyråer og en del forskere og aviser ok e sandpunk av ypen den offisielle saisikken har re, forbrukerne ar feil. (Brachinger 28) I eerid har de bli forske mye på hva som fakisk skjedde før, under og eer innføringen. Euro-innføringen ga grobunn for en serk ineresse for inflasjonspersepsjoner som fagområde. Vi skal i denne oppgaven se på mye av forskningen som ar ugangspunk i Euro-innføringen. En del av denne forskningen ar ugangspunk konsumprisindekser og en meode for måling av inflasjonspersepsjoner kal BPI (beskrives i kapiel 2.2.). Som vi ser i figur var konsumprisindeksen (beskrives i kapiel 2.) relaiv sabil mens BPI (figur 2) øke voldsom i 22 da euroen ble innfør. Dee ilsier en sor avsand mellom uviklingen i konsumprisene og uviklingen i inflasjonspersepsjonene. Vi skal ikke her gå inn på analyser av denne avsanden eller funn fra undersøkelser med andre ilnærminger og meoder. Vi skal derimo fasslå a inflasjonspersepsjoner kan skille seg beydelig fra konsumprisindeksene og a en slik HICP for EU og Tyskland ,5 4, 3,5 3, 2,5 2,,5,,5, 997M6 998M6 999M6 2M6 2M6 22M6 23M6 24M6 25M6 26M6 27M6 28M6 29M6 2M6 2M6 European Union (25 counries) Germany (including former GDR from 99) Figur : HICP for EU og Tyskland (Eurosa) 7

8 avsand kan medføre serk misnøye blan forbrukerne. Slik misnøye er generel uønske fra senralbankens side da den reduserer illien il valuaen og pengevesene, og kan gi en annen aferd enn de senralbanken siker mo. Spesiel kriisk er dee i en siuasjon hvor man innfører en ny valua. Misnøyen il forbrukerne rund Euro-innføringen kan være en av årsakene il a mange av EUs medlemsland har vær skepiske il å gå inn i den moneære unionen (som i mange land krever folkeavsemning og dermed ilsluning fra forbrukerne). BPI for EU 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2,,, -, -2, 995M6 996M6 997M6 998M6 999M6 2M6 2M6 22M6 23M6 24M6 25M6 26M6 27M6 28M6 29M6 2M6 2M6 Euro area (7 counries) Germany (including former GDR from 99) Figur 2: BPI for EU og Tyskland (Eurosa/EU Consumer Survey) 8

9 Del : Hva er inflasjonspersepsjoner?. Generel om inflasjonspersepsjoner Persepsjon beyr sansning, iakakelse eller oppfaning, alså e bilde som individene selv danner seg av ulike objeker, hendelser, begreper og fenomener. I psykologien definerer man persepsjoner som de see av prosesser som vi bruker il å gjenkjenne, organisere og lage mening u av innrykk som man moar fra simuli i omgivelsene. (Sernberg 29, s75) Begrepe inflasjonspersepsjoner besår av individenes oppfaning av begrepe inflasjon, oppfaninger om konkree numeriske eller kvaliaive verdier som knyer seg il inflasjon og også prosessene som ligger bak disse oppfaningene. I dee kapiele skal vi se nærmere på de kogniive og sosiale prosessene som ligger bak oppfaninger om prisendringer. I senere kapiler skal vi se nærmere på konkree meoder for måling av numeriske og kvaliaive verdier for inflasjonspersepsjoner. I 28 ble de skreve en arikkel av Ranyard e al som ar for seg forskningen på fagfele inflasjonspersepsjoner og oppsummerer og sysemaiserer denne forskningen. Baser på forskningsfunnene presenerer de følgende modell som seer inflasjonspersepsjoner inn i e konsepuel rammeverk: Markedskrefer på innek De sosioøkonomiske omgivelsene Økonomiske usiker Generel inneksnivå Personlig innek Forvenninger Individe Aferd Sosiale amplifikasjoner Prisendringer persepsjoner holdninger Markedskrefer på priser Sosiale amplifikasjoner Figur 3: Konsepuel rammeverk, fra Ranyard e al (28) 9

10 Som vi ser av rammeverke er de slik a persepsjoner om prisendringer baserer seg både på direke erfaringer med slike endringer og på sosiale amplifikasjoner gjennom sosial ineraksjon og påvirkning fra media. Individenes persepsjoner påvirkes også av ege inneksnivå og variasjoner i dee, siden oppfaninger av prisendringer henger sammen med oppfaninger om hvor sor kjøpekraf man har. Persepsjoner er ikke de samme som forvenninger men disse er gjensidig avhengige av hverandre. Persepsjoner er oppfaninger av nåid/forid mens forvenninger er oppfaninger om hvordan fremiden vil se u. I illegg inkluderer også persepsjonsbegrepe prosessene som virker i dannelsen av individenes oppfaninger. Persepsjoner er alså e videre begrep enn forvenninger. Når de er snakk om anslag for persepsjoner og forvenninger er de imidlerid skille mellom nåid og fremid som er den relevane forskjellen. Som vi ser av modellen er persepsjoner, økonomiske usiker og sosiale amplifikasjoner med på å forme forvenningene om fremidige inflasjonsnivåer. Forholde mellom persepsjoner og forvenninger er imidlerid gjensidig siden forvenninger fra idligere perioder om inflasjonen i denne perioden kan påvirke oppfaningene knye il de akuelle inflasjonsnivåe. Persepsjoner sår også i e gjensidig forhold il holdninger, siden holdninger er e resula av idligere persepsjonsprosesser. De er da slik a idligere erfaringer knye il inflasjon kan ha skap beseme holdninger som er senrale i forhold il individenes oppfaninger av den akuelle inflasjonen. Jeg kommer i denne oppgaven il å benye dee rammeverke i min ilnærming il persepsjonsprosessene. Når vi i de nese kapilene skal se på prosessene ilknye oppfaning av priser og prisendringer, er måle å få en forsåelse av hvordan oppfaningene av den generelle prisendringen på varer og jeneser i økonomien dannes, alså oppfaningen av e inflasjonsbegrep som samsvarer med konsumprisindekser. Disse prosessene inkluderer de ulike informasjonskildene fra figur 3, som erfaringer med priser og prisendringer, inneksuvikling og påvirkning fra omgangskres og media. Prosessene sier hvordan denne informasjonen omdannes il oppfaninger om den generelle prisendringen i økonomien. I dee kapiele vil vi fokusere på disse prosessene, mens vi i senere kapiler førs og frems skal fokusere på resulae av prosessene, som alså er husholdningenes oppfaning av den generelle prisendringen i økonomien. Amplifikasjon benyes som overseelse på amplificaion, og i forbindelse med urykke social amplificaion brukes orde i beydningen videreføring og prosesser for videreføring av kommunikasjon fra media/grupper/andre individer il individe.

11 .. Mekanismer som inngår i persepsjonsprosessen Vi skal her se nærmere på de kogniive og sosiale mekanismene som inngår i persepsjonsprosessene i forbindelse med individenes inflasjonspersepsjoner. I denne gjennomgangen skal vi basere oss på Ranyard e al. (28). (For enkelhes skyld markeres ekser som er referer i Ranyard e al. (28) med *) De kogniive og sosiale mekanismene er vikige for å forså hvordan persepsjoner dannes og derfor naurlig nok også for å forså hvordan de kan måles. Ranyard e al. rekker i sin arikkel frem 4 slike mekanismer: ilgjengelighe, evaluering, forvenninger og sosiale amplifikasjoner. Vi skal under se kor hvorfor hver enkel av disse er vikige i produksjonen av inflasjonspersepsjoner, før vi i de nese delkapilene skal sudere hver enkel av dem nærmere. Baes og Gabor (986)* mener a ilgjengelighe er vikig for inflasjonspersepsjoner, der de med ilgjengelighe menes hvor le de er for individene å hene frem daa (for eksempel regisrere prisendringer) fra hukommelsen. En slik forsåelse er her knye opp mo begrepe availabiliy heurisic 2 fra Tversky og Kahneman (974)*. Ranyard e al. (28) rekker frem 4 forhold som påvirker prisendringens ilgjengelighe i hukommelsen: id siden kjøpe ble forea, hvor ofe en kjøper den akuelle varen, sørrelsen på prisendringen og prisendringens rening. De er rimelig å ana a prisendringer for varer en neopp har kjøp og som en vanligvis kjøper ofe er leere ilgjengelig i minne enn for varer de er lenge siden en kjøpe og varer som kjøpes sjelden, siden nylige hendelser ofe er mer ilgjengelige enn hendelser lenger ilbake i id og a individene har klarere referanser for hyppig kjøpe varer enn for sjelden kjøpe varer. De er også rimelig å ana a sore prisendringer huskes leere enn små og a prisøkninger huskes leere enn prisnedgang/prissillsand. I Del Missier e al. (28)* gjennomføres de eksperimener som bekrefer rimeligheen av anagelsene gjor her. Hvordan individene evaluerer prisendringer er også en senral del av persepsjonsprosessen. Ifølge Puler (992)* oppfaes prisøkninger som ap for konsumenene, siden prisøkninger gir reduser kjøpekraf. Prisendringer er alså assosier med gevins eller ap. De er også slik a denne evalueringen er asymmerisk slik a ap får mer oppmerksomhe enn gevins (Jungermann e al. 27*, Hardie e al. 993*). En annen vikig del av evalueringen av prisendringer er hvilke referanser individene legger il grunn og hvordan disse dannes. I forbindelse med Euro-innføringen er de mye som yder på a en sor andel av befolkningen bruke prisene i den gamle valuaen som referanser i evalueringen av prisene i 2 Availabiliy heurisic er e begrep som brukes om de prosessene som er involver når man skal forsøke å huske relevan informasjon for å gjøre en sannsynlighesvurdering av en hendelse.

12 de påfølgende årene og a prisendringene ble overesimer grunne referansepriser i en annen valua (jf Brachinger 28*). Som vi ser av modellrammeverke er de slik a forvenninger og persepsjoner påvirker hverandre. Forvenninger inngår i persepsjonsprosessen ved a forvenninger på idligere idspunk påvirker nåværende oppfaninger og a forvenninger om en besem uvikling kan låse fas oppfaningene uavhengig av den fakiske uviklingen. I forbindelse med Euroinnføringen var de ubrede forvenninger i forkan om a prisene ville sige som følge av innføringen, og dee kan ha vær en av årsakene il a den oppfaede inflasjonen ble så høy, alså a prisoppfaningene ble en selvoppfyllende profei (Koskimäki 25*, Ranyard e al. 25*). I illegg il direke erfarning med prisendringer gjennom innkjøpene man gjør, påvirkes også oppfaningene av sosiale amplifikasjoner, alså av andres erfaringer gjennom sosial ineraksjon og av hvordan prisendringer kommuniseres av media. Individer påvirkes ved a de sammenlikner priser på varer med venner og kjene og dee er med på å forme deres oppfaninger av hva prisene er og hvorvid de er referdige (se for eksempel Ackermann og Perner 24). Medias kommunikasjon av prisendringer (for enkelvarer/varegrupper eller anslag for generell prisendring i økonomien) er også vikig. I en sudie av Euro-innføringen i Ialia finner Del Giovane e al. (25)* a mediedekningen påvirke inflasjonsoppfaninger (mål ved BPI). Alle disse mekanismene bidrar i produksjonen av inflasjonsoppfaninger. Vi skal i de nese delkapilene se nærmere på de enkele mekanismer, med e spesiel fokus på hvordan disse mekanismene kan skape forskjeller mellom måle inflasjonspersepsjoner og offisiell inflasjon i form av konsumprisindekser. Dee fokuse vil gjøre de leere å forså hvordan prosessene som kan soreres under de ulike mekanismene fungerer, og de vil gjøre meodeanalysene i del 2 enklere.... Nærmere om individers regisrering og evaluering av priser Vi skal her se nærmere på individers regisrering og evaluering av prisendringer, alså se mer i dealj på prosesser som ugjør mekanismene ilgjengelighe og evaluering. Når man skal sammenlikne oppfaede og fakiske prisendringer er de vikig å vie hvordan individer lagrer priser i hukommelsen og hvordan de hener disse frem igjen. Når individene danner seg oppfaninger av priser og prisendringer baser på direke erfaring med slike, er de hel senral hva de mener de nye prisene er og hvilke priser de sammenlikner disse med. En rekke sudier har gjor funn som indikerer a individenes prissammenlikninger 2

13 av før- og nåpriser kan være upålielige, og de sier også noe om hva som kan være årsaken il dee. I abellen under er en del slike funn oppsummer: Sudie Dickson og Sawyer (99)* Urbany e al. (988)* Baes og Gabor (986)*, Kemp (984, 987, 99)* Kemp (987)* Kemp og Willes (996)* Tabell : Funn fra sudier, referer i Ranyard e al. (28) Årsak il upålielig prissammenlikning for individene Over halvparen av kundene på handleur husker ikke prisen på den varen de neopp la ned i handlekurven. De er alså mange som ikke legger merke il prisene når de handler, hvilke vil si a mange har manglende referansepunker og manglende informasjon om nye priser når de skal gjøre seg opp en mening om prisendringer. Markedsføring kan påvirke hva man oppfaer som de nåværende prisene for e produk. De er en generell endens a man overesimerer priser fra lang ilbake (flere år), mens man underesimerer priser fra kor id ilbake (sise år). For produker man kjøper ofe kan nylig observere priser ersae eldre priser for de samme produke i hukommelsen, slik a nyere priser kan påvirke hva man mener de gamle prisene har vær. Individer kan huske priser slik a mange forskjellige varer får den samme (relaive) prisendringen, selv om de fakiske endringene var forskjellige, noe som indikerer a ulike priser lagres sammen i hukommelsen og a de kan påvirke hverandre når de skal henes frem igjen. De er alså slik a de kan være mange feilkilder i individenes beregninger av prisendringer og a disse feilkildene kan være med å forklare ulikheer mellom oppfaede prisendringer og offisielle anslag. Kemp (999)* mener a minne for priser er baser på en assosiasjonsprosess, slik a dersom en husker en pris ganske nøyakig bruker en denne prisen, mens dersom en ikke husker en pris vil en bruke assosiere priser og idspunk for å forsøke å esimere en pris. Dee medfører a individene ofe ar hensyn il sine innrykk om den generelle prisuviklingen når de skal gjøre seg opp en mening om idligere priser. Dee innrykke kan komme både fra direke erfaring med prisobservasjoner eller indireke for eksempel gjennom media, noe som indikerer a mange kan gjøre anslag for prisendringer som ligger nær de kommunisere offisielle anslagene. En annen ilnærming il lagring av priser finner vi i Vanhuele og Drèze (22)* som ser på hvordan prisdaaene kodes i hukommelsen. De fremholder a priser kan kodes på re måer: som eks, som all eller som e inervall. Hvordan prisene lagres kan henge sammen med hvordan man kom i konak med prisen (så den selv, ble foral av andre, så reklame osv..). En og samme person kan lagre ulike priser på ulike måer og også lagre samme pris på 3

14 ulike måer. Poenge er da a siden konverering mellom daaformene kan være vanskelig vil man kunne hene frem prisesimaer som ikke er ens mes presise esima, for eksempel a man hener frem en pris som e inervall selv om man også har den lagre den som e all. De er alså slik a selve lagringsprosessen kan skape unøyakigheer i individenes evaluering av priser. De er også slik a disse prosessene gjelder lagrede daa om prisendringsanslag for varer eller varegrupper og også anslag for den generelle prisendringen i økonomien. I evalueringen av priser og prisendringer (både for enkelvarer, varegrupper og økonomien som helhe) er de slik a egen inneksuvikling er vikig. Dersom inneken siger mer eller i ak med konsumprisveksen kan dee medføre a prisveks på varer og jeneser oppleves som mindre, siden individenes kjøpekraf er uendre eller økende. Gärling og Gamble (26)* finner a økende priser gir oppfaninger om dyrere produker med mindre inneksveksen samidig er mins like høy som prisveksen. Fischer (986)* argumenerer for a opplevd inflasjon knyer seg il økonomisk velvære og a inflasjon oppfaes som negaiv dersom prisene øker raskere enn inneken. Dee impliserer a individene bruker inneksuvikling som referansepunk for evaluering av prisendringene. Siden inneksuviklingen er ulik over id, mellom grupper og mellom land vil inneksuvikling som referansepunk for inflasjonsevalueringer kunne brukes som forklaring for ulikheer i oppfaninger av prisendringer. En referanse er ikke nødvendigvis en enkelverdi eller en upåvirkbar sørrelse. Mazumdar e al. (25)* fremholder a referansen man bruker for sammenlikning av priser er en forvenning om hva en pris skal være baser på idligere erfaringer. Disse erfaringene inkluderer både prisene og hvilken koneks de ble samle inn i (for eksempel hvilken buikk). De er også slik a referanseprisen ikke nødvendigvis er en enkel sørrelse. Monroe (97)* mener ver i mo a referanseprisen er e inervall for hva som er aksepable priser for de akuelle produke. Dee inervalle dannes som følge av a man opplever priser på samme produk mange forskjellige seder og a produkpriser varierer med hvor de selges, sesongvariasjoner og ilbudskampanjer. Inervalle vil juseres når man opplever priser over eller under inervalle, alså når man idenifiserer a en prisendring har funne sed. Imidlerid finner Ackerman og Perner (24)* a konsumener kan være lie villige il å oppjusere inervalles øvre grense, slik a de rengs mange og vedvarende observasjoner over inervalle før man idenifiserer a en prisendring har funne sed og juserer inervalle. Danziger og Segev (26)* mener a emporære prisforskjeller brukes av individene il å karlegge den akuelle prisvariabilieen for produke og a prisforskjeller må vedvare over id for å bli gjenkjen som en prisendring. Dermed kan prisendringer som fanges opp av 4

15 konsumprisindeksen bli oppfae som prisvariabilie og ikke som prisendring av individene, og permanene prisendringer som får individene il å gjenkjenne en endring kan komme på e senere idspunk enn når endringen ble fange opp av konsumprisindeksen. Generel er de slik a mange baserer sine anslag for generelle prisendringer i økonomien på direke erfaringer med priser og prisendringer (dee er en av flere konklusjoner i sudien il Jungermann e al. (27), som diskueres i kapiel ). Dermed er prosesser for regisrering og evaluering av priser/prisendringer vikige for å forså hvordan slike anslag dannes....2 Nærmere om forvenninger Som diskuer er de slik a persepsjoner og forvenninger sår i e gjensidig forhold il hverandre ved a forvenninger påvirker persepsjoner og a persepsjoner påvirker forvenningsdannelsen, men også ved a forvenninger inngår i selve persepsjonsprosessen. I følge flere sudier (Jonung og Laidler 988*, Jacobson og Obermiller 99*) er de slik a oppfae nåværende og idligere inflasjon danner grunnlage for forvenningsdannelsen, men a individene ikke er full u rasjonelle i sin vurdering av fremidig inflasjon og a de er vanlig med skjevheer og siavhengighe i forvenningsdannelsen. De er også slik a den akuelle oppfaningen av inflasjonen ofe er forskjellig fra offisielle anslag, noe som kan gi avsand mellom anslagene i fremiden selv om individene skulle være ilnærme rasjonelle. Simmons og Weiserbs (992)* finner dessuen a individene kun ar hensyn il de nyese inflasjonsoppfaningene når de skal lage esimaer for en fremidig rend, noe som gir sor unøyakighe i rendesimaene. Dee beyr også a dersom de er slik a dagens persepsjoner er e resula av idligere forvenninger (alså a de er en selvoppfyllende profei), er disse forvenningene danne i nær forid. A forvenninger influerer nåværende oppfaninger bekrefes i eksperimener av Trau- Maausch e al. (24)* og Greiemeyer e al. (25)*. Førsnevne finner a eksperimendelakerne sysemaisk feilberegne priser når de fikk i oppgave å sammenlikne menyer med priser i D-mark og Euro, og ilskriver dee mekanismen selecive oucome correcion, alså a individer oppdager feil i kalkuleringer dersom disse ikke semmer overens med forvenningene sine mens de ikke oppdager feil i kalkuleringer som bekrefer egne forveninger. Sisnevne finner e direke kausal forhold mellom hvilke prisforvenninger eksperimendelakerne har og hvordan de evaluerer e gi se med gamle priser i D-mark og nye priser i Euro, hvor forvenninger om øke priser ga oppfaninger om prisendringer selv om prisene i de o valuaene hadde samme verdi. 5

16 Forvenninger kan også spille en rolle i forbindelse med referansene individene baserer sine evalueringer av prisendringer på, som for eksempel a forvenninger om inneksendringer påvirker referansene for evaluering av nåværende priser eller evaluering av femidige prisrender. Imidlerid er de slik a de ennå ikke har vær forske ilsrekkelig på nøyakig hvordan forvenningsdannelsen foregår og hvilke konkree elemener som inngår i samspille mellom forvenninger og persepsjoner....3 Nærmere om sosiale amplifikasjoner Vi har idligere i kapiele se a sudier bekrefer a man påvirkes av både bekjene og av media når man gjør seg opp en mening om prisendringer. Selv om vi alså ve a man påvirkes av media, og a mange hener sine anslag for inflasjon fra medieoppslag, er de ikke nødvendigvis slik a avsanden mellom persepsjoner og offisielle anslag skyldes manglende medieorienering. De kan være flere fakorer som gir avsand mellom anslag selv for de som påvirkes av medieoppslag, herunder påvirkning fra kvaliaive medieoppslag (for eksempel Prisene siger ), a medieanslag ikke huskes korrek (jf diskusjonen rund regisrering og evaluering av priser), a medieanslagene er udaere/feilakige, eller a medieanslagene er forvirrende (eksempelvis a inflasjonen meldes endre på månedsbasis og a dee oppfaes som anslag for årlig endring). De er også gjor sudier (bl.a. Soroka 26*) som bekrefer a media i likhe med individer behandler posiive og negaive nyheer asymmerisk slik a høy inflasjon får mye medieoppmerksomhe, mens sabil/lav inflasjon får lie oppmerksomhe. De er i illegg slik a media også kan være en informasjonskilde for enkelpriser eller priser og prisendringer for produkkaegorier (bensinpriser er e ypisk eksempel). Innrykk fra media om enkelpriser/kaegoripriser er gjensand for de samme prosessene som vi diskuere i forbindelse med regisrering og evaluering av priser. Påvirkning fra bekjene spiller også en rolle, både ved a de gir informasjon om priser og prisendringer, og ved a hva andre bealer for e produk påvirker hva vi selv er villige il å beale, slik a referanseprisene (eller referanseinervalle) kan påvirkes (jf Ackermann og Perner 24*). Imidlerid er mye av forskningen på sosial påvirkning i forbindelse med priser og prisendringer gjor innenfor markedsføringsfage og funnene herfra ikke nødvendigvis overførbare il inflasjonspersepsjoner. Dermed har vi ikke så mye dealjer kunnskap om hvordan sosial ineraksjon virker inn på persepsjonsprosessene ilknye inflasjon. 6

17 ..2 Oppsummeringsfigur Baser på diskusjonene fra de foregående kapilene kan vi lage en figur som sysemaiserer de vi har gjennomgå: Inpu: sosial påvirkning, prisendringer, innek Gjensidig påvirkning: forvenninger, holdninger ilgjengelighe Persepsjoner Mekanismer: evaluering forvenninger sosiale amplifikasjoner Konkree kogniive og sosiale fakorer som inngår i mekanismene, og som sier noe om hvordan persepsjonene konkre dannes. De sier også noe om hvordan ulikeheer mellom måle persepsjoner og offisielle målinger oppsår. Figur 4: Oppsummeringsfigur for inflasjonspersepsjoner Persepsjonene dannes alså ved a en får informasjon og påvirkning uenfra. De yre innrykkene brukes så il å danne persepsjonene. De konkree fakorene som inngår i denne dannelsen kan soreres under de 4 mekanismene. Mekanismene sier alså hva som skjer i persepsjonsprosessen, mens de underliggende fakorene sier hvordan de skjer. De er også de underliggende fakorene som sier konkre hvordan de kan oppså ulikheer mellom offisielle anslag og måle persepsjoner. Årsaker il slike ulikheer diskueres i nese delkapiel, og kan sees på som en oppsummering av funnene fra diskusjonen om de ulike mekanismene. Persepsjonsprosessen kan resulere i e anslag for den generelle prisveksen i økonomien. Slike anslag kan være baser på prisendringsobservasjoner for varer eller varegrupper, daa for varepriser som regnes om il relaive endringer, prisendringsanslag fra media, anslag fra andre mennesker eller en kombinasjon av disse daakildene. De er imidlerid ikke gi a man har e anslag for den generelle prisveksen le ilgjengelig i hukommelsen slik a man, dersom man vil anslå en generell prisendringsak, må resonnere 7

18 seg frem ved hjelp av de nevne daakildene. Dee er vikig å a hensyn il ved måling av slike generelle prisendringsanslag...3 Årsaker il ulikheer mellom persepsjoner og offisielle anslag Ulikheer mellom inflasjonspersepsjoner og offisielle anslag kan i hovedsak ha o yper årsaker; årsaker knye il persepsjonsprosessen og fakorer som gir ulikheer selv når persepsjonsprosessen i seg selv ikke gir ulikheer. Førs har vi årsaker ulede gjennom diskusjonen rund de ulike mekanismene som inngår i persepsjonsprosessen. Disse er lise opp punkvis under: Årsaker knye il regisrering og evaluering av priser: o Feilkilder i beregningen av prisendringer som følge av manglende regisrering av priser, påvirkning fra markedsføring, endens il underesimering av nyere priser, a nyere priser kan ersae eldre priser i hukommelsen for en vare, og a man blander sammen priser fra ulike varer i hukommelsen. o Assosiasjonsprosesser ilknye esimering av prisendring. o Lagringsprosessen for prisdaa i hukommelsen. o Bruk av inneksuvikling som referanse, referanseprisen er i en annen valua eller a referanseprisen er e inervall og ikke e punk. o Idenifiseringen av når en prisendring har funne sed er usynkron i forhold il hvordan prisendringene fanges opp av konsumprisindeksen. Årsaker knye il forvenninger: o Forvenninger danne i nær forid har lås fas dagens persepsjoner o Man korrigerer ikke feilberegninger dersom de gale beregningene bekrefer egne forvenninger. o Forvenninger kan påvirke inneksuviklingen som referansepunk. Årsaker knye il sosiale amplifikasjoner: o Sosial ineraksjon kan medføre feilkilder i bergegning av prisendring ved å påvirke referanseverdier og oppfaede endringer. o Mediepåvirkning kan gi e anne bilde av inflasjonen enn offisielle anslag ilsier eller medieoppslagene kan gi de samme problemene i ilknyning il lagringsprosessen som prisene. De er imidlerid også slik a anslagene kan være forksjellige selv om individenes oppfaninger semmer god overens med fakiske prisendringer. De er nemlig slik a 8

19 handlekurven konsumenene baserer sine erfaringer på ikke nødvendigvis semmer overens med uvalge og vekingen av varer i konsumprisindekser. Innsamlingen og vekleggingen av varer i husholdningene avhenger av hvilke varer man kjøper med en viss frekvens og hvordan disse veklegges. Baes og Gabor (986)* fan a de er sysemaiske forskjeller i hvilke varer konsumenene legger il grunn for sine inflasjonsanslag, der husholdninger med lav innek legger spesiel mye vek på mapriser og drivsoffpriser. Dee medføre a denne gruppen overesimere konsumprisveksen, selv om anslagene deres var presise i forhold il deres egen veklegging av de ulike varene. Når opplevd inflasjon øker kan dee dermed skyldes en reell økning i priser på varer mange husholdninger kjøper ofe og/eller veklegger høy i sine anslag for prisuviklingen. De er også slik a prisendringene i konsumprisindekser il en viss grad juseres for kvaliesendringer, ypisk for elekronikk og inveseringsvarer generel. Dermed kan de oppså ulikheer mellom de offisielle juseringene for kvalie og hva husholdningene oppfaer av kvaliesendringer. Dee kan gi forskjellige anslag, selv om individene husker og behandler priser korrek i minne. E problem for konsumprisindekser, som også er e problem i forhold il inflasjonspersepsjoner, er behandlingen av huspriser. De er nemlig slik a man ar med leiepriser i konsumprisindeksen som en indikaor for boligkosnaden, men leiepriser er ikke nødvendigvis noen god indikaor for de bealbare bokosnadene er. E sørre problem er a boligen også er e inveseringsobjek og a boligprisveks gir husholdningene som eier hus øk formue og dermed øk kjøpekraf gjennom formueseffeken..2 Oppgavens perspekiv og fokus I forbindelse med inflasjonspersepsjoner vil vi i denne oppgaven fokusere på prisendringene for varer og jeneser i økonomien, og de forusees a også husholdningene forsår inflasjon slik. Offisielle anslag for inflasjon er konsumprisindeksen, represener ved HICP, KPI eller varianer av KPI (beskrives i kapiel 2.). Individenes/ husholdningenes anslag er målinger gjor av inflasjonspersepsjoner med en/flere av meodene for slik måling (beskrives i kapiel 2.2). Vi vil også skille mellom persepsjoner og forvenninger. Forvenninger er i oppgaven kun relevan som mekanisme i persepsjonsprosessen og ikke som selvsendig analyseobjek. 9

20 I hvilken grad individer ar hensyn il akivapriser når de gjør seg opp en mening om uviklingen av priser for varer og jeneser er vanskelig å si, særlig siden de finnes objeker som bolig som både er akiva og konsumvare. I henhold il diskusjonen av persepsjonsprosessen kan de være hensiksmessig å behandle boligprisuvikling som en fakor som påvirker inneksuviklingen il husholdningene, alså a boligprisuviklingen indireke kan være en del av referansen i individenes evaluering av prisendringer. Dermed uelukker vi a boligprisene spiller en rolle direke i individenes analyser av prisuviklingen for varer og jeneser. I uledningen av eorien rund persepsjoner har de vær fokus på ulikheer mellom måle persepsjoner og offisielle målinger av inflasjon. Vi skal ikke gi noen analyse av slike forskjeller baser på empiriske daa, da oppgavens hovedperspekiv er eoreisk heller enn empirisk. En komple empirisk analyse av slike ulikheer er dessuen en svær kompleks oppgave med mange usikkerhesfakorer. Imidlerid er fokuse på ulikheer relevan for å leere forså hvordan persepsjonsprosessene foregår og for å avdekke karakerisikker ved måling av fakiske og oppfaede priser. Teorien i dee kapiele skal brukes il å analysere målemeoder for inflasjonspersepsjoner, og også i diskusjonene om anvendelse av inflasjonspersepsjoner i pengepoliikk i del 3. 2

21 Del 2: Måling av inflasjon og inflasjonspersepsjoner 2. Meoder for måling av inflasjon/prisendringer Vi fokuserer i oppgaven på priser på varer og jeneser, alså konsumpriser. Vi skal derfor se hvordan de offisielle konsumprisindeksene beregnes. Disse indeksene er relevane i forhold il meodediskusjonen i kapiel 2.2.3, hvor vi skal se på en målemeode for inflasjonspersepsjoner som likner på en konsumprisindeks, i forhold il de kore empirikapiele, og i forhold il analysene av hvordan senralbanken bruker inflasjonsbegreper og målemeoder for inflasjon i del 3 av oppgaven. 2.. Konsumprisindekser Konsumprisindekser er den radisjonelle ilnærmingen il måling av prisendringer og inflasjon. En konsumprisindeks måler den gjennomsnilige endringen i prisene for varer og jeneser som husholdningene konsumerer. I praksis beregnes konsumprisindekser som vekede gjennomsni av prisendringene il en besem kurv av vare og jeneser (konsumkurv), der vekene represenerer varenes andel av husholdningenes samlede konsum. Ren konkre finnes de flere ulike yper konsumprisindekser og også flere ulike bakenforliggende beregningsmeoder. Vi skal her se nærmere på indekser baser på Laspeyres-meoden og også se konkre på den vanligse konsumprisindeksen i Europa, den harmonisere indeksen for konsumpriser (HICP), og på hvordan konsumprisene måles i Norge. (Inernaional Labour Office 24) 2..2 Laspeyres-indekser Vi skal her kor se på Laspeyres-meoden, som benyes i mange prisindekser, deriblan HICP (European Commission 2) men også en indeks som måler inflasjonspersepsjoner (preseneres i kapiel 2.2.3). En Laspeyres-indeks er en indeks som ar ugangspunk i a varenes kvanie er gi ved kvanieen i en basisperiode, som er den perioden en ar ugangspunk i når en skal beregne prisendringene for den akuelle perioden. En har alså priser og kvanieer for basisperioden og prisene for den akuelle perioden. Dee benyes il å beregne en indeksverdi som sier hvordan dagens priser er i forhold il prisene i basisperioden: 2

22 P L n p (i)q (i) n i= p (i) = n p i= p (i)q (i) i= g (i) i, der g i er den akuelle varens (vare i) andel av husholdningens samlede konsum i periode, alså p (i)q (i) g i =. Vi ser alså a de er 2 p (i)q (i) komponener; prisendringen og vekingen av denne endringen. Imidlerid har Laspeyresindekser også e redje elemen: ransformasjonsfunksjonen. Dee er en funksjon for hvordan den akuelle prisobservasjonen skal ransformeres il den numeriske verdien som skal brukes i indeksen. I konsumprisindeksene vil denne være sa lik, slik a den ikke har noen innvirkning på indeksen og ikke vises i formelen. Dersom vi har ransformasjonsfunksjonen G i, vil Laspeyres-indeksen se slik u: P = n G i i= p p (i) g i (i). I kapiel skal vi se på en indeks hvor ransformasjonsfunksjonen ikke er, og denne indeksen ar da formen vis over. (Inernaional Labour Office 24) 2..3 HICP Den harmonisere indeksen for konsumpriser (HICP) er en konsumprisindeks som følger e felles se meoder og praksis slik a de nasjonal beregnede indeksene skal være direke sammenliknbare på vers av de europeiske landene. Disse meodene/prosedyrene inkluderer al fra beregning av selve indeksen il hvordan innsamlingen konkre skal foregå og også hvordan prakiske problemer skal løses (som for eksempel hvordan en skal inkludere nye varer i konsumkurven). Videre er HICP en Laspeyres-indeks som baserer seg på priser på varer og jeneser som kjøpes il personlig konsum, ilgjengelig for kjøp i medlemslandene. Man måler alså gjennomsnilige prisendringer for e sor anall varer og jeneser, som vekes i henhold il hvilken konsumandel de ugjør baser på kvanieen av varene fra basisperioden. HICP ar ugangspunk i e sandardiser se av varer og jeneser (alså en konsumkurv), som klassifiseres i henhold il sandarden COICOP/HICP 3. Prisen på disse 3 COICOP er en sandard for hvilke varer og varekaegorier som skal inngå i innsamlingen av konsumprisdaa, hvordan disse kaegoriene er organiser og hvilke varer som inngår i hvilke kaegorier. COICOP-sandarden brukes av Eurosa og også av Saisisk Senralbyrå. Dealjnivåe i kaegoriene er hierarkisk sorer eer hvor mange siffer produkkoden har. Eksempelvis er 3-sifrede koder generelle kaegorier som ma eller klær, mens -sifrede koder er de mes dealjere nivåe og er de spesifikke produke (for eksempel kneippbrød). For en oversik over kaegoriene, se: hp://unsas.un.org/unsd/cr/regisry/regcs.asp?cl=5 og hp://epp.eurosa.ec.europa.eu/saisics_explained/index.php/glossary:coicop/hicp 22

23 varene er de prisene konsumenene fakisk bealer, inkluder skaer og rabaer men ekskluder subsidier og kredi/renekosnader ilknye kjøpe. Vekene i HICP er de gjennomsnilige konsume per husholdning for den enkele varen, baser på kvanieene fra basisperioden, del på de oale konsume av alle varer og jeneser (i klassifiseringen) per husholdning. Disse vekene er individuelle for de ulike landene. (European Commission 2) 2..4 Inflasjonsmålinger i Norge Den norske konsumprisindeksen KPI Den norske konsumprisindeksen, KPI, er en prisindeks som måler uviklingen i de generelle prisnivåe for varer og jeneser som husholdningene konsumerer. Som andre slike indekser besår den av o elemener; husholdningenes konsumandeler og prisendringer for de akuelle varekaegoriene. Konsumandelene, alså hvor sor andel av oale ugifer den enkele varekaegori ugjør, henes fra nasjonalregnskape mens prisdaa kommer fra e sor uvalg bedrifer i form av srekkodedaa eller spørreskjemaer og prisene regisreres månedlig. Prisene er fakiske usalgspriser inkluder al av avgifer og rabaer. KPI følger COICOP-klassifiseringen som innebærer over 65 varekaegorier på de mes dealjere kaegorinivåe. KPI aggregeres fra enkelkaegorier il prisindeks ved Laspeyres-formelen, som gjengi idligere, hvor vekingen er de nevne konsumvekene fra nasjonalregnskape. Månedsindeksene for den aggregere KPI sesongjuseres (med desember = indeksverdi ). Selv om Laspeyres-formelen brukes endres vekene gang i åre for de flese varene og løpende for noen. Der hvor de benyes løpende veker beregner man prisendringer eer Fischer-indeksen, som er e geomerisk sni av indekser med fase og løpende veker. (SSB 2, om konsumprisindeksen) I oppgaven vil HICP benyes i de kore empirikapiele, grunne prakiske fordeler i forhold il daainnsamling (Eurosa har leere ilgjengelige daa enn SSB), mens KPI og varianer av denne vil brukes i analysene ilknye pengepoliikk i del Varianer av KPI De finnes ulike varianer av KPI, som bruker de samme prisdaaene og uregningsmeodene men hvor en gjør ulike juseringer eller ekskluderer varegrupper. I 23

24 forhold il analysene i del 3 om pengepoliikk er de relevan å se på noen indekser av denne ypen. Disse indeksene kan knyes opp mo diskusjonen om underliggende inflasjon som vi finner i vedlegg 2. De er nemlig slik a Norges Banks manda ilsier bruk av e mål for inflasjon som ikke ar hensyn il midleridige forsyrrelser eller avgifsendringer, av mange kal underliggende inflasjon. Vi skal her se på noen KPI-basere indekser som nevnes i forbindelse med diskusjonen av underliggende inflasjon og som brukes av Norges Bank: KPI-JA KPI-JE KPI-JAE KPI-JAEI KPI-XE Samme vareuvalg og veking som KPI, men andelen av en prisendring som skyldes avgifsendringer for en rekke yper avgifer elimineres, slik a vi får en prisendring juser for avgifer. Samme veking, prisdaa og fremgangsmåe som KPI, men energivarer slees fra vareuvalge og dermed både fra prisdaa og fra beregning av veker. Vi får da en indeks uen energipriser. En kombinasjon av de o indeksene over, alså en indeks hvor energivarer er ekskluder og hvor de gjenværende prisene juseres for avgifsendringer, alså en indeks uen energivarer og uen avgifsendringer. En indeks uen energivarer og juser for avgifer (som over), men her er også alle imporere varer uela, slik a daagrunnlage kun besår av varer og jeneser produser i Norge, minus energivarer og juser for avgifsendringer. De er alså en indikaor for den innenlandske inflasjonen og kan sammenliknes med begrepe domesic inflaion 4. Samme vareuvalg, veking og fremgangsmåe som KPI-JA, men prisene for energivarer juseres. Denne juseringen foregår ved a man benyer erminpriser for energivarene slik disse handles på markedsplasser for slike varer. På denne måen rensker en vekk midleridige endringer i energiprisene. Tabell 2: Oversik over KPI-varianer (Norges Bank 22, indikaorer for prisveks) (Norges Bank 22, indikaorer for prisveks) 2.2 Meoder for måling av inflasjonspersepsjoner I dee kapiele skal vi gå gjennom 3 meoder for hvordan man kan måle inflasjonspersepsjoner: Balansepanel, direke spørsmål og Index der wahrgenommenen Inflaion (IWI). Disse skal måle individenes/husholdningenes kvaniaive eller kvaliaive oppfaning av de generelle prisendringene i økonomien. I illegg il presenasjon av meodene vil de vurderes opp mo eorien som er gjennomgå og/eller opp mo vienskapelig diskusjon ilknye meoden. De vil også være en analyse av meodologien og hvordan meoden bør brukes i praksis. 4 Begrepe domesic inflaion diskueres i vedlegg 3 24

25 De er så vid meg bekjen aldri før a noen samle vurdering av meoder for måling av inflasjonspersepsjoner. En slik gjennomgang er derfor vikig i seg selv, i illegg il å være grunnlage for diskusjonene av inflasjonspersepsjoner i ilknyning il pengepoliikk i del 3 av oppgaven Balansepanel Balansepanele 5 er en meode uvikle av Den Europeiske senralbanken, ECB, for å måle inflasjonspersepsjoner blan husholdninger. Meoden baserer seg på daa fra European Commissions Consumer Survey, som er en omfaende spørreundersøkelse for europeiske husholdninger med rund 23. respondener og som gjennomføres månedlig. Balansepanele regnes u med bakgrunn i spørsmåle hvordan ror du a konsumprisene har uvikle seg over de sise 2 månedene? og de seks svarkaegoriene. øk mye 2. øk en del 3. øk li 4. vær omren uforandre 5. sunke 6. ve ikke. Hvor sore andeler av respondenene som svarer de ulike kaegoriene benyes il å lage en indeks for inflasjonspersepsjoner. Beregningen av denne (Balanced Perceived Inflaion measure, forkore BPI) skjer som følger: BPI = Andel +,5 Andel 2,5 Andel 4 Andel 5, der bunnskrif indikerer svarkaegori. Man får da en indeksverdi som varierer mellom - og, hvor høye posiive verdier ilsier ubrede oppfaninger om a prisene øker mye eller en del, og negaive verdier ilsier oppfaninger om synkende og/eller uforandrede priser. Indeksberegningen viser forskjellen mellom de som mener a prisene siger signifikan og de som mener prisene er sabile eller synkende. (ECB 27) E alernaiv il selve indeksen er å presenere svarandelene direke i e diagram for å vise fordelingen il de ulike kaegoriene. Selv om meoden er uvikle med bakgrunn i den europeiske konsumundersøkelsen, kan den brukes i Norge, siden vi finner e liknende spørsmål med liknende svarkaegorier i 5 Egen overseelse. Meoden kalles EU Consumer Survey Balance Score eller Balanced perceived inflaion measure på engelsk. 25

26 Norges Banks forvenningsundersøkelse (se Norges Bank 22, Norges Banks forvenningsundersøkelse) Forsåelse av inflasjonspersepsjoner som ligger il grunn for meoden ECB legger il grunn e persepsjonsbegrep som de forsås innenfor psykologien, alså som definer i kapiel.. ECB legger vek på a persepsjonsprosesser er komplekse og a de er vanskelig å vie hvordan de formes. De mener a inflasjonspersepsjoner er kvaliaive av naur, og a man dermed må bruke e spørsmål med kvaliaive svarkaegorier. ECB fremholder a fakorer uenom selve prisendringene også er vikige for persepsjonsdannelsen, spesiel siden spørsmåle i den europeiske forbrukerundersøkelsen silles uen a respondenen gis noen form for referanse. Slike fakorer er førs og frems forhold knye il respondenenes økonomiske siuasjon. (ECB 27) Selve spørsmålsformuleringen er, i likhe med formuleringen for direke spørsmål (kapiel 2.2.2), ikke fokuser mo respondenenes egne erfaringer med prisendringer. Imidlerid medfører de kvaliaive svarkaegoriene a respondenene ar i bruk e mangfold av kvaliaive daa eller prøver å oversee kvaniaive daa, slik a mange deler av persepsjonsprosessen brukes under besvarelsen, inkluder de delene som knyer seg il egne erfaringer med prisendringer Evaluering av BPI i forhold il eori Meoden baserer seg på en forsåelse av a inflasjonspersepsjoner er kvaliaive. Imidlerid har vi se a både kvaniaive og kvaliaive daa inngår i individenes prosesser med å regisrere og evaluere priser. Når respondenene får spørsmåle vil de førs søke å hene frem daa for generelle prisendringer som er lagre kvaliaiv. Dersom de ikke har noen slike kvaliaive anslag le ilgjengelig i hukommelsen, kan de være a de vil forsøke å oversee kvaniaive anslag il de kvaliaive kaegoriene, eller a de forsøker å lage e esima som passer kaegoriene baser på kvaliaive eller kvaniaive pris/prisendringsdaa. De kan også være a de velger å svare ve ikke, siden de kan være vanskelig for individene å konverere anslagene for prisendringer mellom ulike lagringsformer og siden de kan være krevende å gjøre om prisdaa il anslag for generelle prisendringer. For mange prisendringer vil de være slik a en regisrerer kvaniaive og kvaliaive daa for den samme endringen. Hvis en lagre prisendring er 3% opp vil 3% da lagres kvaniaiv, men en vil samidig lagre opp eller økning som kvaliaive daa. 26

27 De er dessuen slik a mange av de kvaliaive daaene om priser beskriver en prisendring, eller både en pris og en prisendring, som urimelig, høyere enn før, reduser kjøpekraf, og a mange slike beskrivelser innebærer en verdivurdering av prisen/prisendringen. Dee gjelder også for anslag for den generelle prisuviklingen i økonomien. Ifølge Jonung (98)* er de slik a mange lagrer slike kvaliaive anslag for den generelle prisuviklingen. Vi ve også a ilgjengeligheen il lagrede daa/anslag er sørre for prisøkninger enn for prisreduksjoner og a vi er i en siuasjon hvor de flese prisene siger (som regel posiiv årlig KPI-veks). Baser på disse momenene vil de være rimelig å ana a individene har lagre mye kvaliaive daa om priser, prisendringer og den generelle prisuviklingen og a mye av dee er le ilgjengelig. Dee vil medføre a forbrukerundersøkelsens spørsmål i sor grad klarer å fange opp respondenenes persepsjoner, hvor disse i hovedsak vil være baser på kvaliaive daa. Som diskuer vil da også vurderinger som ap og urimelig kunne være en del av daagrunnlage individene bruker for å ilordne seg en kaegori Momener knye il meodologi og bruk av BPI BPI er e inflasjonsmål baser på e kvaliaiv spørsmål, hvor svarene gis innenfor faslage kaegorier. Indeksen eller andelsfordelingen il de ulike kaegoriene sier derfor ingening om hvor høy befolkningen mener prissigningen er mål i prosen. Dee innebærer a respondenene kan knye vid forskjellige prosenvise anslag il de ulike kaegoriene og a oppfaningen av hvor sor prosenvis veks de ulike kaegoriene represenerer kan variere over id og også samvariere med andre variable. Spørsmåle som ligger il grunn silles uen a de legges noen referanseramme. Dee gjør a andre elemener enn selve prisendringene kan spille inn når respondenene svarer, men slik må de nødvendigvis være dersom en skal samle inn de fakiske oppfaningene uen a disse påvirkes av selve undersøkelsen. Talle BPI produserer kan oppså gjennom ulike kombinasjoner av svarfordeling (alså a e gi all kan ha flere svarfordelinger), slik a BPI-allene i seg selv ikke nødvendigvis er ineressane. Da er de mer hensiksmessig å se eer signifikane endringer i BPI-nivåe over id, eller å se på uviklingen av svarfordelingen direke. Å sammenlikne absolue verdier for BPI med absolue verdier for KPI er hel meningsløs (noe som ydelig kommer fram i figur 8, hvor vi ser a de absolue nivåene er svær ulike for land som har omren samme nivå på 27

28 konsumprisveksen), og en bør også unngå å see de inn i samme diagram og analysere gape mellom indeksene (som benyer ulike skalaer). BPI baserer den seg på kvaliaive daa og den er ingen prisindeks. Skal man sammenlikne BPI med konsumprisindekser er den enese meningsfulle måen å gjøre dee på å forea en skjønnmessig vurdering av de o indeksenes relaive bevegelser. Selve indeksberegningen er en ad-hoc-konsruksjon som verken er ulede eoreisk eller empirisk. De er ingen god forklaring på hvorfor kaegoriene øk mye og sunke får nøyakig dobbel vek i forhold il kaegoriene øk en del og vær omren uforandre, eller hvorfor kaegorien øk li er uela, uover de a en har ønske å lage en indeks som får frem forskjellene mellom kaegoriene som ilsier økning og de som ikke gjør de. Mange av kaegoriene er dessuen ganske like, noe som gjør a respondenene kan ha vanskelig for å skille de og for å klassifisere egne persepsjoner når de er så mange liknende kaegorier å velge i. I forhold il selve innsamlingsmeoden er de også e poeng a elefoninervju kan gi respondenen for lien id il å resonnere seg frem il sine lagrede daa for priser og prisendringer slik a svarene blir unøyakige i forhold il respondenenes fakiske persepsjoner Hva er de BPI fakisk måler og hva kan den brukes il? BPI måler kvaliaive anslag som sannsynligvis baserer seg på kvaliaive daa og dermed også folks verdivurderinger av de de oppfaer å være den akuelle prisendringen. Slik informasjon er de ingen andre meoder som samler inn, og denne informasjonen kan være svær nyig. Som vi har se av momenene over har BPI som meode flere begrensninger og ulemper. Imidlerid har også meoden o sore fordeler. For de førse vil meoden unye de kvaliaiv lagrede daaene hos individene, og slike daa kan anas å ugjøre en beydelig andel av oale prisdaa/prisendringsdaa i hukommelsen. For de andre vil verdivurderingen den kvaliaive responsen indireke fører med seg kunne gi vikig informasjon. Dersom en foruseer a høye prisendringer oppfaes negaiv og omvend for synkende/sabile priser, vil balanse-meoden avdekke husholdningenes reaksjoner på prisendringer, siden de eksplisi svarer om de synes prisene øker mye, lie eller ingening. Posiive eller negaive reaksjoner på prisendringer er senrale i forhold il befolkningens illi il pengesyseme og pengepoliikken. Dersom man for eksempel ser på svarfordelingen a kaegorien øk mye vokser rask, kan dee være e signal om ilakende misnøye med og 28

29 synkende illi il pengesyseme/poliikken. Dee er kanskje ikke så vikig i Norge, men er vikig i Eurosonen. De er også slik a prisendringer kan gi endringer i folks aferd (økonomiske besluninger). De er vanskelig å vie hvilke kvaniaive endringer som evenuel uløser slike aferdsendringer. Da er de mye leere å bruke BPI og dennes svarfordeling, siden vi da ser direke hvorvid befolkningen synes den akuelle prissigningen er høy eller ikke. Anar vi a folks aferdsreaksjoner på prisendringer baserer seg på verdimessige oppfaninger av disse endringene, vil balanse-meoden kunne gi predikiv informasjon om økonomiske aferdsendringer. Forsøk på å kvanifisere balansepanele il e prosenvis veksall (som gjor i Dias e al. 2) vil være meningsløs siden balanse-meodens informasjonsverdi neopp er av kvaliaiv karaker og prosenanslag for oppfae KPI baser på BPI vil være behefe med omfaende unøyakighe og meodiske problemer. BPI bør alså brukes som en måling av kvaliaive oppfaninger om de generelle prisendringene i økonomien. Denne informasjonen kan brukes som e illisbaromeer i forhold il pengepoliikken og de moneære syseme og som informasjonskilde for å predikere aferdsendringer i befolkningen. BPI bør ikke brukes som e kvaniaiv mål for inflasjonspersepsjoner og definiiv ikke som prosenanslag for opplevd KPI-endring Direke spørsmål En meode som brukes i forbindelse med Norges banks forvenningsundersøkelse er å spørre respondenen direke om hva han/hun ror konsumprisveksen for de sise 2 måneder har vær, oppgi som e prosenanslag. I forvenningsundersøkelsen har spørsmåle følgende formulering: Sammenlikne med for 2 måneder siden, omren hvor mye ror du prisene har endre seg mål i prosen?, der de er implisi a de er konsumprisene de er snakk om siden de spørres om priseendringer på varer og jeneser i de foregående spørsmåle. (Norges Bank 22, Norges Banks forvenningsundersøkelse) De er også forea lignende undersøkelser i noen av de idligere referere ariklene. Baes og Gabor (986, referer i Ranyard e al. 28) gjennomføre en undersøkelse i Sorbriannia hvor de spure eer respondenene om prisveksen i mabuikkene de sise åre. Gjennomsnie av respondenenes svar var 6,8% økning, mo en offisiell rae på 4%. Jonung 29

30 (98, referer i Ranyard e al. 28) sile direke spørsmål il svenske forbrukere og fan a respondenenes anslag i sni var svær nær de offisielle anslage (4,7% mo 4,2%) Forsåelse av inflasjonspersepsjoner som ligger il grunn for meoden I mosening il balansepanele og IWI er ikke dee en meode som er baser på e besem syn på persepsjonsbegrepe eller hvordan persepsjonsprosessene foregår. De er en ad-hoc-løsning på probleme: hvordan måle inflasjonspersepsjoner? En anar da a individene har e kvaniaiv anslag for den generelle inflasjonen i økonomien ilgjengelig eller a de klarer å beregne dee på bakgrunn av prisendringsdaaene de har for ulike varer og jeneser. Hvorvid de er ønskelig a respondenene skal basere seg på egne erfaringer eller om de skal gi si bese anslag for hva de mener den årlige konsumprisveksen er (som mål ved konsumprisindeksen) er uklar. Spørsmålsformuleringen i Norges Banks undersøkelse, med bruken av formuleringen ror, fokuse på e prosenvis anslag og fravær av formuleringer ree mo måling av erfaringer, kan yde på a de ikke spørres eer egne erfaringer, men eer respondenens bese esima i forhold il de offisielle anslage. Respondenenes resoneringsprosess er da kun knye il anslag for konsumprisindeksen Evaluering av meoden i henhold il eorien Dersom respondenen ikke skal basere seg på egne erfaringer blir meoden knye il hvordan man danner seg e bilde av prisveksen gjennom sosial påvirkning og da i førse rekke påvirkning fra media, noe som også er en del av persepsjonsprosessene. I så måe er alle punkene som ble diskuer i forbindelse med sosiale amplifikasjoner relevane. Dersom påvirkning fra media er den vikigse kilden il informasjon når individene skal danne sine anslag i forbindelse med spørreundersøkelsen, er de senral hvordan individene regisrerer og evaluerer informasjonen fra media, og hvordan media kommuniserer prisendringer. Medias kommunikasjon er både kvaniaiv og kvaliaiv og også den kvaniaive informasjonen som kommuniseres kan lagres kvaliaiv i individenes hukommelse. Dermed har vi probleme med a spørsmåle kan lede il a individene kun hener frem kvaniaiv informasjon fra hukommelsen og på den måen overser relevane kvaliaive daa. Lagring av informasjon fra media kan dessuen være behefe med de samme poensielle feilkildene som prisdaa (som ble diskuer i kapiel...). De er også slik a graden av medieorienering fra individene vil variere slik a mange vil ha lie daa fra mediene i hukommelsen. Når disse får e spørsmål om hva konsumprisene 3

31 er, og ikke blir oppfordre il å svare ve ikke dersom de er usikre, vil de være nød il å gjee en vilkårlig verdi. Med en annen spørsmålsformulering enn forvenningsundersøkelsen bruker kunne respondenene bli oppfordre il å gjøre anslag baser på egne direke erfaringer med prisendringer. Imidlerid kan også dee være problemaisk da elefoninervju som innsamlingsmeode gir respondenene for lien id il å bruke daaene i hukommelsen il å forea en esimering av generelle prisendringer Momener il meodologi og bruk av direke spørsmål Slik spørsmåle er sil i Norges Banks forvenningsundersøkelse kan de olkes som om respondenene ikke skal svare hva de selv oppfaer som sin opplevde prisendring, men de skal forsøke å gjee de rikige svare (konsumprisindeksen). Dee medfører a spørsmåle ikke måler inflasjonspersepsjoner, siden persepsjoner logisk se aldri kan være rikige eller gale. De er også problemaisk a de har inkluder omren, siden dee kan medføre a mange som ellers ville svar ve ikke og bli regisrer som manglende observasjon i sede forsøker å gjee en vilkårlig verdi, noe som kan føre il opphopning av svar på runde verdier som 5%. De som har en viss idé av hva prisendringene har vær vil uanse gi e avrunde anslag dersom de ikke er hel sikre på e nøyakig anslag. Som vi skal se i kapiel er analle manglende observasjoner il dels høy, men kanskje ikke så høy som de ville vær hvis alle som var usikre ble regisrer som manglende observasjoner. A mange ikke ve hva den offisielle prisveksen er må nødvendigvis skyldes a de ikke er oppa av inflasjon mål med konsumprisindeksen. Hvis man er oppa av hva denne er og kanskje også legger prisendringene il grunn for noen/mange av sine økonomiske avgjørelser vil man orienere seg slik a man i de minse ve hvilken sørrelsesorden konsumprisendringene vanligvis anar. Dee kan ilsi a spørsmåle bør deles i o, der en i førse del forsøker å skille de som er oppa av prisendringer mål ved konsumprisindekser fra de som ikke er de. Alernaiv kan man eksplisi oppfordre alle som er usikre il å svare ve ikke og på den måen indireke dele respondenene inn i gruppene oppa/ikke oppa av inflasjon og sikre a esimae på prisveksen blir baser på oppa-gruppen. De er også noen momener som gjelder uanhengig av hvordan spørsmåle silles. Esimae fra e slik spørsmål (= snie av svarverdiene) er vanskelig å sammenlikne med kvaniaive indekser. Ulikheer mellom endringer i konsumprisindekser og i esimae fra undersøkelsen kan ha vid forskjellige årsaker, som også kan skyldes andre forhold enn 3

32 prisendringene selv (som momenene diskuer i kapiel..3). Dermed klarer en ikke å fange opp forskjellen mellom persepsjonene og indeksene i de ilfellene hvor de ligger en felles årsak bak endringene, eksempelvis en spesifikk prisendring i økonomien. En skal alså være forsikige med å sammenlikne esimae fra undersøkelsen og konsumprisindeksen direke. De er også slik a vi ikke ve noe om hvilke foruseninger og oppfaninger som ligger il grunn for svarene slik a de å slå sammen svarene og beregne e sni i seg selv kan være problemaisk. De er ikke gi a e sni baser på en undersøkelse medfører a svarene i sni baserer seg på en gjennomsnilig varekurv som er represenaiv eller a nøyakigheen i persepsjonene i sni blir balanser. De kan være skjevheer i flere foruseninger og også i nøyakighe og avrundinger, eksempelvis a respondener sysemaisk runder av oppover il nærmese hele prosen. Til slu er de vikig a undersøkelsene baserer seg på sore uvalg. Dersom uvalgene ikke er sore vil man med den nåværende formuleringen fra forvenningsundersøkelsen kunne risikere a endringer av esimae skyldes a ulike grupper gjeer ulik heller enn a de har vær en besem uvikling i befolkningens oppfaninger. I så måe kan de muligens være hensiksmessig med e fas panel Hva er de meoden fakisk måler og hva kan den brukes il? Som diskuer vil hva man måler avhenge av nøyakig hvilken spørsmålsformulering som blir bruk og hvordan de silles. Generel er de imidlerid slik a de kan være vanskelig for respondenene å allfese persepsjonene, selv om en har klare persepsjoner i form av om en synes prisendringene er høye/lave, slik a direke spørsmål ikke nødvendigvis er noen god meode for å samle inn persepsjoner. Som nevn vil også sammenliknbarheen være begrense og skjevheer ikke usannsynlig. Meoden kan brukes il å avdekke kvaniaive anslag for generelle prisøkninger baser på direke erfaringer med slike, men dee krever en annen ilnærming enn de som er bruk i forvenningsundersøkelsen og i de innledningsvis referere sudiene. En mulig slik ilnærming er skriflige spørreundersøkelser med både direke og indireke spørsmål om kvaniaive anslag for prisendringer hvor noen av spørsmålene ar ugangspunk i referansepriser, og hvor de presiseres hvorvid en er ue eer anslag baser på direke erfaringer med prisendringer eller ikke. Slik den brukes i forvenningsundersøkelsen kan meoden gi informasjon om graden av medieorienering for konsumprisinformasjon hos respondenene. Imidlerid kan den med 32

33 noen modifikasjoner også brukes il å avdekke informasjon om økonomisk aferd. Dersom en forear en odeling av spørsmåle kan en som diskuer dele respondenene inn i de som er oppa av inflasjon mål ved konsumprisindekser og de som ikke er de. Da kan man olke svarene fra oppa-gruppen som de anslagene for inflasjon de bruker som grunnlag i sine økonomiske avgjørelser. Dee kan være nyig å samle inn siden de kan gi indikasjoner på økonomisk aferd, kanskje spesiel i forhold il lønnsoppgjør der lønninger forhandles individuel. Direke spørsmål slik de brukes i forvenningsundersøkelsen bør derfor ikke benyes il å produsere e nasjonal kvaniaiv anslag for oppfaningene av de generelle prisendringene, men heller benyes som informasjon om medieorienering blan respondenene eller i forbindelse med undersøkelse av folks økonomiske besluningsgrunnlag/prosesser. Sisnevne bruksområde er imidlerid avhengig av en presis spørsmålsformulering/uforming for dee formåle Index der wahrgenommenen Inflaion Index der wahrgenommenen Inflaion (index of perceived inflaion) er resulae av e samarbeid mellom Prof. Dr. Hans Wolfgang Brachinger og de yske saisikkbyråe (Saisisches Bundesam) fra 25. Index der wahrgenommenen Inflaion (IWI) er en Laspeyres-prisindeks og likner på den vanlige konsumprisindeksen, men med forskjeller ilknye veking av varene og behandling av prisendringer. Teorien og meoden il indeksen er uvikle av Brachinger, mens operasjonalisering og måling ble forea av Saisisches Bundesam. (Bechold e al. 25) I Brachinger (28) og (Bechold e al. 25) gjøres de rede for meoden og for resulaene når den ble anvend på yske daa Forsåelse av inflasjonspersepsjoner som ligger il grunn for meoden Brachinger fremholder a de ikke finnes noe slik som sann inflasjon og a alle forsøk på å måle inflasjon må basere seg på en besem forsåelse av hva inflasjon er. De må nødvendigvis også knye seg en rekke foruseninger il hvordan denne målingen ren konkre kan knyes opp il inflasjonsbegrepe. I konsumprisindeksen er inflasjon prisendringer på alle varer og jeneser som er med i målingene. Brachingers meode, som også er en prisindeks, deler denne forsåelsen av hva inflasjon er. (Brachinger 28) 33

34 Brachinger har 3 hypoeser som han baserer sin ilnærming il måling av inflasjonspersepsjoner på:. Prisene for de enkele varene som samles inn av forbrukeren lagres separa for hver vare i hukommelsen. I illegg il den kvaniaive endringen lagres de også hvorvid endringen represenere e ap (økende pris) eller en gevins (synkende pris). Dee er i samsvar med Tversky og Kahnemans eori om referanseavhengighe som sier a verdivurderinger foreas som ap eller gevins i forhold il e referansepunk (Tversky og Kahneman 99, referer i Brachinger 28). 2. Prisene evalueres av individene i henhold il en verdifunksjon som ilsier a ap vekes høyere enn gevins, alså a kjøperen er mer sensiiv i forhold il prisøkninger enn il prisreduksjoner (alså apsaversjon, som er funne i eksperimener i Tversky og Kahneman 984, referer i Brachinger 28). Denne evalueringen av ap og gevins foreas individuel for hver vare, men verdifunksjonen er generell. 3. Kjøperen av varen danner sine innrykk av den generelle inflasjonen ved å aggregere prisendringer som er ilgjengelige i hukommelsen. Inflasjonen blir da vurder å være høyere dess ofere kjøperen opplever prisøkninger, siden høyere innkjøpsfrekvens gjør prisendringen leere ilgjengelig i hukommelsen. De vil alså si a varer som kjøpes sjelden spiller en mindre rolle når individene danner sine inflasjonspersepsjoner. Denne anagelsen er i råd med begrepe availabiliy heurisic uvikle av Tversky og Kahneman (973, referer i Brachinger 28). (Brachinger 28) De er alså slik a meoden er baser på psykologisk eori, i hovedsak uvikle av Tversky og Kanheman, og a denne eorien er bruk il å uvikle en meode som klassifiserer som Laspeyres-indeks. Vi skal senere se på den vienskapelige diskusjonen rund IWI som meode og de foruseninger som ligger il grunn for meoden Beskrivelse av meoden IWI er en prisindeks som baserer seg på prinsippene il Laspyeres-prisindekser, men som er uforme for å vise hvilke kvaniaive anslag en bør gi inflasjonspersepsjonene i en økonomi. Som nevn i kapiele om konsumprisindekser besår en generell Laspeyresprisindeks av re elemener; en ransformasjonsfunksjon, prisendringen og vekingen, alså 34

35 P = n G i i= p p (i) g i (i). Denne formen å måle priser eer skal nå kombineres med de foruseningene som Brachinger legger il grunn for måling av inflasjonspersepsjoner. Foruseningen om separae prisvurderinger og evaluering opp mo referansepriser er i råd med laspeyres-indekser, som behandler hver vare separa og har en fas referanseperiode for prisevalueringer. IWI har derfor også en fas referanseperiode. Videre ble de forusa a prisendringer ble evaluer som ap eller gevins i forhold il en verdifunksjon 6. Anagelser om denne verdifunksjonen kan brukes il å uforme en ransformasjonsfunksjon som sikrer a IWI fanger opp individenes evaluering av prisendringer på en god måe. I foruseningene fra forrige delkapiel ble de ana a prisøkninger har en serkere effek enn prisreduksjoner i forhold il prisendringens verdivurdering, og a verdifunksjonen er uavhengig av ype vare. Nese seg er å gjøre en anagelse om a Weber-Fechner psykososiale lov (lik relaiv endring i en simulus gir lik absolu endring i persepsjoner og absolue endringer i persepsjoner er en lineær funksjon av relaive endringer i simulus (Fechner 86, referer i Brachinger 28)) kan beskrive persepsjoner for prisendringer. Da har vi en verdifunksjon som ser slik u: verdifunksjon verdi Mål prisendring prisendring Oppfae prisendring Figur 5: Verdifunksjonen Denne ar da ugangspunk i en verdivurdering av prisendringene som er baser på en lineær funksjon c(x) = c x av prisendringene. Dersom vi seer verdien av prisnedgang/sillsand lik har vi a verdifunksjonen kan skrives V( p (i)) p = V p (i) p (i) > p (i) p (i) c (i) p (i) ( p (i) p (i)) 6 Brachinger bruker begrepe verdifunksjon om en funksjon som ar for seg individenes vurdering av prisendringene og gjør prisendringer om il oppfaninger. Denne funksjonen er knye inflasjonspersepsjoner gjennom prospekeorien il Tversky og Kahneman. Den er ikke baser på, eller nødvendigvis kompaibel med, hvordan en nyefunksjon uformes innen økonomiske eori, noe som følger av a slik eori ikke hensynar eori om persepsjoner. 35

36 I denne verdifunksjonen er c apsaversjonskoeffisienen, alså forholde mellom oppfaede prisøkninger og reduksjoner (som vi ser i figur 5). Denne må være høyere enn dersom prisnedgang/sillsand er sa il. Tapsaversjonskoeffisienen kan finnes ved empiriske forsøk for forholde mellom oppfaninger om prisøkninger og reduksjoner eller andre forsøk som karlegger folks generelle apsaversjonskoeffisiener. (Brachinger 28) I en Laspeyres-indeks som er baser på relaive prisendringer har vi en ransformasjonsfunksjon for vare i av ypen: p (i) p (i) p (i) G = G + i. Siden selve p (i) p (i) ransformeringen her bare vil avhenge av de relaive prisene kan funksjonen også skrives p (i) p (i) G p(i) +. En slik ransformasjonsfunksjon kan passe med den verdifunksjonen vi har spesifiser siden absolue persepsjoner for prisendringer er en lineær funksjon av relaive prisendringer. Vi har da a c(x) = c x p (i) p (i) p (i) p (i) p (i) p (i) G c c + p (i) + = + = p (i) p (i). Som for verdifunksjonen seer vi verdien av ransformasjonsfunksjonen lik for prisnedgang/sillsand. Da får vi følgende ransformasjonsfunksjon: p G p p (i) = (i) p (i) p (i) > p p (i) (i) p (i). p (i) p (i) (i) c + p (i) Denne funksjonen kan alså represenere husholdningenes verdivurderinger av prisendringer og er den ransformasjonsfunksjonen som brukes i IWI. (Brachinger 28) I en Laspeyres-indeks inngår de i illegg il ransformasjonsfunksjonen og selve prisendringen også en vekkomponen. Denne veken avgjør hvor mye prisendring for en besem vare skal vekes i forhold il de andre varene. I konsumprisindeksen er disse vekene varenes andel av husholdningenes konsum og summeres opp il. I foruseningene i forrige kapiel anok vi a inflasjonen oppfaes leere for den akuelle varen dersom den handles ofe, siden prisendringen da er le ilgjengelig i hukommelsen. De er derfor ønskelig med en veking som hensynar a ofe kjøpe varer er mer senrale i dannelsen av inflasjonspersepsjoner enn sjelden kjøpe varer. Dee kan ivareaes ved a varene vekes eer hvor høy relaiv frekvens de kjøpes inn med, alså innkjøpsfrekvens per husholdning del med oal anall frekvenser for husholdningen (slik a summen av vekene blir ). Vi seer denne frekvensveken for basisperioden for var i lik h i. 36

37 Legger vi sammen de vi har ulede om ransformasjonsfunksjon og veking og seer dee sammen i e urykk sammen med de relaive prisendringene for varene får vi formelen for IWI: IWI = h p c (i) p (i) + + i i i:p (i) > p (i) p (i) i:p (i) p (i) p (i) p (i) h. Dee er en prisindeks som er men å fange opp husholdningenes oppfaninger av den generelle prosenvise prisveksen, baser på de samme prisdaaene som man samler inn for konsumprisindeksen. I mosening il KPI har man imidlerid en ransformasjonsfunksjon, som er avhengig av hvorvid prisen siger eller synker, og en veking av varer i henhold il kjøpsfrekvens og ikke konsumandel. På denne formen er IWI en veksfakor, men de er ingening i veien for å beregne den som en veksrae, slik som konsumprisindeksen vanligvis oppgis: p (i) p (i) p (i) p (i) IWI = h i c + h i. i:p (i) > p (i) p (i) i:p (i) p (i) p (i) (Brachinger 28) Beregning av IWI i praksis Når man skal måle IWI i praksis er de hensiksmessig å benye seg av de samme vareuvalge og prisdaaene som konsumprisindeksen benyer, siden dee vareuvalge er svær omfaende og prisdaaene anse for å være represenaive og nøyakige. Dermed har man klarlag vareuvalg og man har alle de relaive prisendringene for disse varene. De nese sege er å esimere en apsaversjonskoeffisien. Før 25 var de ikke gjor noe forskning på apsaversjonskoeffisiener i forbindelse med inflasjonspersepsjoner. Dermed var man nød il å se på forskning som undersøke emne i forbindelse med andre fagfel. Tversky og Kahneman (99, referer i Brachinger 28) gjør en rekke eksperimener hvor delakerne ar besluninger under risiko og konkluderer a apsaversjonskoeffisienen er omren 2. I e eksperimen hvor delakerne delar i e loeri med eke penger finner de en koeffisien på 2,5. Esimae på rund 2 bekrefes av Kahneman (23, referer i Brachinger 28). Hardie e al.(993, referer i Brachinger 28) gjør eksperimenelle sudier for problemsillinger ilknye markedsføring og finner a apsaversjonskoeffisienen ligger mellom,5 og 2,5. Baser på disse sudiene virker de rimelig å ilordne c en verdi på 2. Man kan også supplere med serier med koeffisien,5 og 2,5 og på den måen få e slags konfidensinervall. Til slu må man beregne frekvensvekene for alle varene som de samles inn prisdaa for. Dee var en senral del av samarbeidsprosjeke mellom Saisikkbyråe og Brachinger, 37

38 og er veldig mye jobb dersom man samler inn daa for dealjnivå (-sifre COICOP med over 7 varekaegorier). Kor oppsummer beregnes frekvensvekene ved a man forsøker å finne anall solge varer for de ulike kaegoriene og så dele dee på anall husholdninger, hvis man ikke har ilgang på anall kjøp per husholdning direke for den akuelle kaegorien. Hver kjøp eller gang i beregningen av frekvenser slik a hvis man handler varer i en handlekurv er dee kjøp, ikke kjøp. En nærmere forklaring av beregning av frekvensveker er gi i vedlegg. (Bechold e al. 25) Vi skal a e kor eksempel for å illusrere IWI-beregningen. I abellen under er alle daaene man renger for å beregne den vekede prisendringen for vare x for år 2: År vare x Pris Pris Frekvensvek c Veke prisendring Når man har alle daa er beregningen enkel: c= 2 hvis 2-pris > 2-pris og hvis ikke. Da blir veke prisendring = (pris 2 pris 2)/pris 2 frekvensvek c. Når den vekede prisendringen for alle varene summeres får man den årlige endringen for IWI for de akuelle åre, alså e kvaniaiv anslag for den oppfaede generelle inflasjonen Diskusjon og deba ilknye meoden Meoden er eoreisk ulede og denne eoreiske uledningen er åpen for diskusjon, særlig siden mange av anagelsene som gjøres baserer seg på eorier som ikke er ese for eller bruk på inflasjonspersepsjoner før. Vi skal førs se på Brachingers egen diskusjon av rimeligheen av anakelsene og ilnærmingen il måling av inflasjonspersepsjoner. Brachinger diskuerer i sin arikkel fra 28 rimeligheen av anakelsene han har gjor. Han erkjenner a de kan diskueres hvorvid en kan bruke eorier for apsaversjon også for inflasjonspersepsjoner, men viser il a apsaversjon som fenomen er funne å gjelde for en rekke områder innen økonomisk forskning (viser il oppsummering i Camerer e al. 24). Så er spørsmåle om de er rimelig å ilegne apsaversjonskoeffisienen en verdi på 2 også for inflasjonspersepsjoner. Her viser han il forskning gjor av Jungermann e al. (27) som finner koeffisiener på mellom 2 og 3 for eksperimener med prisendringer (denne arikkelen diskueres nærmere under). De er også slik a IWI er baser på a Weber-Fechers psykososiale lov, alså a persepsjoner av en gi relaiv endring er like og uavhengig av selve prisnivåe. Brachinger mener a en slik lineær ilnærming for de relaive prisendringene er relevan å benye fordi Weber-Fechers lov er vis å gjelde for en rekke områder og fordi Tversky og Kahneman 38

39 (98, referer i Brachinger 28) viser a en viss sum avslag for en vare har sørre effek når prisen er lav enn når den er høy. (Brachinger 28) Til sis har vi ideen om å ersae konsumveker med frekvensveker. Denne begrunnes med a de for inflasjonspersepsjoner er relevan med en veking som er i råd med hvordan persepsjoner dannes. For den generelle sammenhengen mellom observasjonsfrekvens og øk ilgjengelighe i hukommelsen vises de il Baddeley (997), mens de for spesifikke sammenhenger for inflasjonspersepsjoner vises il Jungermann e al. (27) og Huber (27). (Brachinger 28) Eer a IWI ble presener i 25 har de bli gjor forskning som undersøker foruseningene som ligger bak meoden. Vi skal førs se på en arikkel av Jungermann e al fra 27 (som også Brachinger var med å skrive) og dereer kor på en arikkel av Huber fra 2 (jobbe på samme insiu som Brachinger). Jungermann e al gjør i sin arikkel fra 27 en undersøkelse av sammenhenger og fakorer som inngår i inflasjonspersepsjoner. Undersøkelsen besår av en gruppe respondener som gjennom ulike meoder skal gi sine anslag for prisendringer på e uvalg av varer. De er re ulike innsamlingsmeoder som alle har de il felles a de oppgis en referansepris for varen, som er lik varens pris for 2 måneder siden. I undersøkelsen ble de også spur hvor ofe man handle den akuelle varen, balansespørsmåle slik vi kjenner de fra kapiel 2.2. og også direke hva man rodde den generelle inflasjonen var (direke spørsmål som i kapiel 2.2.2). Alle anslagene ble så summer, førs for hver enkel varekaegori samle, så for hver enkel kaegori og hver enkel meode. Baser på de ulike summeringene av anslag og svarene på de øvrige spørsmålene, analyserer arikkelforfaerne 4 fakorer som kan spille en rolle i inflasjonspersepsjoner: innkjøpsfrekvens, rening på prisendring, produksegmen og prisnivå. For innkjøpsfrekvens finner de a prisendringsanslagene er høyere for de som oppgir å kjøpe varen ofe enn for de som kjøper varen av og il eller aldri. Når de gjelder prisendringens rening finner de a de er signifikane forskjeller i anslagene mellom de varene som fakisk siger i pris og de som fakisk synker i pris. For produksegmener finner de a anslagene er høyere for mavarer enn for andre varer, noe som er konsisen med funnene for innkjøpsfrekvens siden mavarer handles ofere enn andre varer. For prisnivå finner de a anslagene for prisendringer er høyes for varer med lave priser og laves for varer med høy pris, noe som er naurlig siden kjøpsfrekvensen er høyere for rimelige varer. Baser på resulaene fra undersøkelsene beregner Jungermann e al også apsaversjonskoeffisiener for inflasjonspersepsjoner. Denne koeffisienen er forholde 39

40 mellom oppfaningen av en prisøkning for en besem relaiv økning og oppfaningene av en ilsvarende relaiv prisreduksjon: p p + = c c 2 ( p p ) ( p p ) / p / p = c. De bruker gjennomsni for respondenenes anslag for en viss relaiv fakisk prisoppgang og anslag for ilsvarende relaive fakiske prisnedganger. For de 3 innsamlingsmeodene ender de da opp med esimere apsaversjonskoeffisiener på 2,2, 2,23 og 3,7. Oppsummerer vi funnene fra Jungermann e al er de o hovedpunker som sår igjen. For de førse søes anagelsene som ligger bak IWI, nemlig a inflasjonspersepsjoner henger sammen med innkjøpsfrekvens og den relaive prisendringen. For de andre er anslage for apsaversjonskoeffisien på 2 rimelig i forhold il resulaene fra eksperimenene. I Hubers arikkel fra 2 finner man resulaer fra eksperimener som søer yerligere opp under anagelsen a kjøpsfrekvens er vikig for inflasjonspersepsjoner, der høy kjøpsfrekvens får eksperimendelakerne il å overesimere prisendringer. Han finner også a persepsjonene for den akuelle varekurven er noe anne enn gjennomsnie av de individuelle vurderingene av den enkele varen, fordi varer med høy frekvens påvirker eksperimendelakernes generelle oppfaning av prissigning for hele varekurven, og naurlig nok da også for hele økonomien. Arikkelen uelukker a denne effeken skyldes simulienes varighe, alså hvor lenge en visuel eller verbal opplever en varepris eller prisendring. De har også vær ree kriikk mo IWI og dens foruseninger. Vi skal her se på en arikkel av Hoffmann e al fra 26 som ar for seg en del kriikkpunker. Denne arikkelen er skreve på bakgrunn av Brachingers presenasjon av IWI på en saisikkonferanse. De førse kriikkpunke er a verdifunksjonen individene bruker for å ilegne prisendringer ap og gevins ikke nødvendigvis er idenisk for alle varer og alle individer. Videre kriiserer arikkelen den asymmeriske vurderingen av ap og gevins hos individene og mener de er diskuabel a prisøkninger gis dobbel så høy vek som prisreduksjoner/prissillsand. Kombiner med anagelsen om a alle priser vurderes individuel fra konsumenens side viser de il a en regisrer lik prisendring på o varer i løpe av en handleur vil gi posiive inflasjonspersepsjoner selv om prisendringene går i hver sin rening, noe de mener er urimelig. Arikkelforfaerne mener a de heller bør legges vek på handlekurvens oalpris i sede for hver enkel vare. De kriiserer også Brachinger for å ikke inkorporere avakende sensiivie for prisendringer, alså a sore prisendringer er sysemaisk vikigere enn små prisendringer, siden dee fenomene er en del av prospekeorien han bygger flere av foruseningene på. 4

41 De rekker dessuen inn kosnaden av informasjon, slik a de å skulle legge merke il mange små prisendringer vil være kosbar for individene. Arikkelen ar også for seg foruseningene knye il kjøpsfrekvens. De mener a konsumenene også legger merke il prisendringer for varer som handles sjelden og mener a regisrering av prisendringer også henger sammen med individenes ineresse for den akuelle produkgruppen, de man i markedsføringen kaller high involvmen producs. Videre mener de a konsumenene vurderer prisendringenes virkning på budsjee og a hvor mye vareprisendringer påvirker budsjee er vikig for evalueringer av prisendringer. De mener dessuen a de for hyppig kjøpe produker er slik a prisendringer inernaliseres i handlevanene mens en leere feser seg ved prisendringer for varer en sjelden handler Drøfing av IWI-foruseningene i lys av kriikk, eori og nyere forskning Vi skal nå oppsummere diskusjonen og kriikken rund meoden for å se hvorvid foruseningene og meoden kan forsvares og dermed om IWI kan brukes eller ikke. Kriikkpunk Verdifunksjonen individene bruker for å ilegne prisendringer ap og gevins er ikke nødvendigvis idenisk for alle varer og alle individer. Diskuabel a prisøkninger gis dobbel så høy vek som prisreduksjoner/prissillsand. Hoffmann e al mener a de heller bør legges vek på handlekurvens oalpris i sede for hver enkel vare. De kriiserer også Brachinger Diskusjon De semmer a individer sannsynligvis har ulike verdifunksjoner og a disse funksjonene kan være ulike for de forskjellige varene, men skal man konsruere en aggreger saisikk må man nødvendigvis basere seg på gjennomsnilige funksjoner, siden de er komple urealisisk å skulle kunne ulede og kombinere alle individuelle funksjoner. I lys av ariklene il Jungermann e al. (27) og Huber (2) kan vi konkludere med a bruken av apsaversjon er relevan også for inflasjonspersepsjoner og a en apsaversjonskoeffisien på 2 er rimelig. I Ranyard e al. (28) pekes de også på a prisendringer assosieres med ap/gevins og a de er en asymmeri mellom prisoppgang og prisnedgang der oppgang, alså ap, får mer oppmerksomhe enn nedgang. Dee foruseer idenisk handlevogn fra gang il gang, noe som er urimelig. Fra Ranyard e al. (28) ve vi a mange ikke legger merke il prisene på de individuelle varene, men å bruke handlevognens pris isedenfor er ingen god løsning, siden man ikke har noen holdepunker for a oalprisen huskes bedre. De er dessuen slik a frekvensvekene sørger for a de varene man handler ofe, og dermed får bedre kjennskap il prisene for, vekes høyere slik a indeksbevegelsene avhenger mes av varer hvor konsumenene har sørs oversik over prisendringene. Dee er e relevan kriikkpunk. Dersom Brachinger 4

42 for å ikke inkorporere avakende sensiivie for prisendringer, alså a sore relaive prisendringer er sysemaisk vikigere enn små prisendringer, siden dee fenomene er en del av prospekeorien De rekker dessuen inn kosnaden av informasjon, slik a de å skulle legge merke il mange små prisendringer vil være kosbar for individene. De mener a konsumenene også legger merke il prisendringer for varer som handles sjelden og mener a regisrering av prisendringer også henger sammen med individenes ineresse for den akuelle produkgruppen, de man i markedsføringen kaller high involvmen producs. konsumenene vurderer prisendringenes virkning på budsjee og a hvor mye vareprisendringer påvirker budsjee er vikig for evalueringer av prisendringer bruker prospekeori for å begrunne sine foruseninger burde han a hensyn il alle relevane aspeker ved denne eorien. De er dessuen slik a Ranyard e al. (28) påpeker a sore prisendringer er mer ilgjengelige i hukommelsen enn små prisendringer, og dermed spiller en sørre rolle i dannelsen av inflasjonspersepsjoner. Innvendingen mo å inkorporere dee er a de kan medføre prakiske vanskeligheer og gjøre indeksen enda mer kompliser enn den allerede er. Som diskuer må de nødvendigvis være slik a individene og husholdningene ikke kan ha oversiken over samlige priser og prisendringer. Dee medfører a deres erfaringer med prisendringer bygger på e uvalg av priser. For befolkningen som helhe vil de flese varepriser bli regisrer og evaluer. Dermed kan man a ugangspunk i de samme vareuvalge som for konsumprisindeksen uen a de er nødvendig a alle husholdninger regisrerer og evaluerer samlige varepriser. De er dessuen slik a frekvensvekene gjør a de varene man handler sjelden, og som de sannsynligvis knyes sørs informasjonskosnader il, vekes lavere enn ofe kjøpe varer, slik a IWI indireke ar hensyn il informasjonskosnadene. For en del varegrupper kan de være slik a dee semmer. Imidlerid kjenner vi ikke den konkree ubredelsen av dee fenomene, alså hvilke varegrupper de gjelder og hvor sor andel av konsumenene som har slike ineresser. De er dessuen ofe slik a de som har en slik ineresse kjenner il varegruppens priser i andre land og på inerne, slik a nasjonale prisendringer på slike produker ikke nødvendigvis gir uslag i inflasjonspersepsjonene. Dermed blir de ikke feil å si a sjelden kjøpe varer er lie vikige for de nasjonale inflasjonspersepsjonene. E av Brachingers hovedpoeng er a de neopp ikke er slik a kjøpes sørrelse er vikig, men heller innkjøpsfrekvensen. Vi har se a Jungermann e al. (27) og Huber (2) bekrefer a sammenhengen mellom innkjøpsfrekvens og inflasjonspersepsjoner er enydig. Ranyard e al. (28) fremhever a kjøpekrafen er vikig og a personlig innek ofe danner e referansegrunnlag for evalueringene av prisendringer. Dee beyr imidlerid ikke a varene evalueres eer hvor sor innhogg de fakisk gjør i husholdningsbudsjee, men heller a de ulike prisendringene vurderes opp mo selve inneksuviklingen, som diskuer i kapiel... Høyfrekvene varer kan dessuen ugjøre vikige deler av de variable kosnadene og endringer i de variable kosnadene er senrale i individenes vurdering av egen kjøpekraf. E konkre punk her er behandlingen av husleie, som er den suveren sørse enkelkosnaden se i forhold il 42

43 Hoffmann e al mener dessuen a de for hyppig kjøpe produker er slik a prisendringer inernaliseres i handlevanene mens en leere feser seg ved prisendringer for varer en sjelden handler. Tabell 3: Oppsummering av kriikkdiskusjon de sandardisere konsumandelene i konsumprisindeksen. Andelen av husholdninger som eier egen bolig er høy, spesiel i Norge, noe som medfører a leiekosnad er en lie vikig pris for husholdningene, siden den ikke er en bealbar kosnad. I henhold il Brachinger er de mosa, nemlig a de for ofe handlede varer er leere å legge merke il prisendringer enn for sjelden kjøpe varer, fordi både referansepris og prisendring er leere ilgjengelig i hukommelsen. Dee er i råd med diskusjonene i Ranyard e al. (28) rund regisrering og evaluering av priser. Imidlerid påpekes de også i arikkelen a nyere priser kan ersae eldre priser i hukommelsen for ofe kjøpe varer, men de er forsa slik a en legger merke il prisendringer for disse varene Oppsummering av diskusjonen: er IWI brukbar? IWI er alså en eoreisk ilnærming il å måle kvaniaive anslag for inflasjonspersepsjoner, uforme for å passe inn i e Laspeyres-rammeverk. Se i lys av nyere forskning, som presener, kan vi konkludere med a de flese foruseninger og ilpasninger kan forsvares og a de flese kriikkpunkene kan ilbakevises. Både ransformasjonsfunksjonen som brukes og ilnærmingen med bruk av frekvensveker er i råd med hva eorien sier om persepsjonsprosessene, noe som beyr a en kan bruke IWI il å måle inflasjonspersepsjoner. Imidlerid er ikke forskningen rund de momenene som er nevn som kriikkpunker spesiel omfaende. De er forea eksperimener som bekrefer en del av anagelsene, men disse eksperimenene var forholdsvis små. Andre momener derimo er de ikke forske ilsrekkelig på. Spesiel gjelder dee hvordan inflasjonspersepsjoner og kjøpekraf henger sammen. De mangler også konkree undersøkelser rund hvilke uvalg av varer husholdningene fakisk veklegger i sine vurderinger av prisendringer, om noen varer er spesiel senrale i disse vurderingene og hvorvid konsumenene aggregerer sammen varekaegorier og handlekurver i sine prisregisreringer og evalueringer. I illegg må en undersøke hvordan boligprisendringer fakisk virker, både med hensyn på den reelle endringen av kjøpekraf de medfører og hvordan de virker inn på inflasjonspersepsjoner. De bør dessuen vurderes hvorvid de er mulig å inkorporere en veking av prisendringenes sørrelse slik a sore relaive prisendringer får en høyere vek enn små. 43

44 Momener il bruk av meoden, og: Hva måler den og hva kan den brukes il I illegg il diskusjonen rund foruseningene kommer også en del momener ilknye den prakiske beregningen av IWI. Særlig kan de være vanskelig å besemme frekvensvekene. I vedlegg beskrives problemsillinger ilknye besemmelsen av disse vekene nærmere. De er dessuen slik a de er svær arbeidskrevende å uarbeide disse vekene og a de per dags dao (så vid meg bekjen) kun eksiserer frekvensveker for Tyskland (for basisåre 2, som beskreve i Bechold e al. 25). IWI er en prisindeks av Laspeyres-ypen akkura som konsumprisindeksen. De vil si a de kvaniaive anslage for inflasjonspersepsjoner er en summering av reelle prisendringer veke i forhold il ransformasjonsfunksjonen og frekvensvekene. De er alså en ransformering av fakiske prisendringer il en endring som eoreisk se kan represenere husholdningenes oppfaning av de akuelle prisendringene. Summeringen av de ransformere endringene gir da e kvaniaiv prosenvis esima for husholdningenes samlede inflasjonspersepsjoner. Esimae IWI produserer er direke sammenliknbar med den ilsvarende verdien for konsumprisindeksen (evenuel andre Laspeyres-prisindekser). IWI er de enese måle for inflasjonspersepsjoner hvor slike direke sammenlikninger er mulige. De er da de enese måle som kan brukes il analyser av kvaniaiv avsand mellom offisiell prissaisikk og oppfaede prisendringer. De er også slik a siden foruseningene og uformingen av IWI ligger fas vil man kunne sammenlikne IWI på vers av id, grupper og land. Siden IWI er en prisindeks vil den kunne brukes il formål slike indekser brukes il, eksempelvis indeksering av ulike konraker Oppsummering av de 3 meodene Vi har nå gjennomgå 3 meoder for måling av inflasjonspersepsjoner: Balansepanel, direke spørsmål og Index der wahrgenommenen Inflaion. Hver av disse meodene brukes il å måle husholdningenes kvaniaive eller kvaliaive anslag for oppfaelser om de generelle prisendringene i økonomien. Ingen av meodene måler befolkningens kvaniaive vurdering av de generelle prisendringene direke. Balansepanel måler kvaliaive oppfaninger, direke spørsmål som bruk i forvenningsundersøkelsen måler individenes anslag for den offisielle konsumprisindeksraen, mens IWI er en eoreisk ilnærming som baserer seg på reelle 44

45 prisendringsdaa. Selv om ingen måler kvaniaive anslag for den generelle prisendringsaken baser på respondenenes samlede vurderinger ilknye inflasjonspersepsjoner direke, gir hver av meodene informasjon som kan belyse ulike aspeker ved befolkningens inflasjonspersepsjoner. Balansepanel fanger opp kvaliaive anslag for de generelle prisendringene i økonomien. Balansepanel er således den enese meoden som kan brukes il å si noe om hvorvid de akuelle prisendringene i økonomien oppleves som høye eller lave av befolkningen, siden kvaniaive inflasjonsanslag ikke sier noe om dee. De er rimelig å ana a mye av informasjonen om prisendringer lagres kvaliaiv i hukommelsen og balansepanel er den meoden som bes fanger opp evalueringer baser på slike daa. Ren prakisk foreas innsamlingen hyppig og for meseparen av Europa (og også Norge, gjennom Norges Banks forvenningsundersøkelse) slik a daamaeriale for meoden er omfaende. Meoden er sandardiser ved a spørsmål og svarkaegorier er like på vers av land og undersøkelser (med e lie unnak for Norge hvor kaegorien ve ikke mangler). For analyser av inflasjonspersepsjoner er de vikig a balansepanel brukes il de den fakisk gir informasjon om, nemlig kvaliaive oppfaninger av nivåe på prisendringene og verdivurderinger av disse. De finnes mange eksempler på a BPI brukes som en kvaniaiv indeks som er gjensand for regresjonsanalyser eller a indeksen sammensilles direke med konsumprisindekser og a en analyserer avsanden mellom disse indeksene direke 7. De har også vær uarbeide meoder for å konverere BPI il e kvaniaiv prosenvis anslag for oppfaede generelle prisendringer i økonomien. Slik bør balansepanele ikke brukes, og slike analyser er meodisk se svær dårlige. Balansepanele er ikke kvaniaive daa, de er ingen prisindeks, og de bør derfor heller ikke brukes som om de var de. BPI som indeksall viser avsanden mellom andelen av svarene, den er ikke e all som i seg selv sier noe om inflasjonspersepsjoner. Informasjonen om inflasjonspersepsjoner ligger i svarfordelingen, ikke i indeksalle, men den relaive uviklingen i indeksalle kan si noe om inflasjonspersepsjoner. Oppsummer om BPI kan vi derfor si a de er en meode som gir vikig kvaliaiv informasjon, a de a daaene er kvaliaive er meodens sore forrinn og a bruk av meoden il kvaniaive analyser ikke bør forekomme. Inflasjonspersepsjoner er også baser på kvaniaiv lagrede daa og mange individer har kvaniaive oppfaninger om de generelle prisendringene i økonomien. Direke spørsmål 7 Som gjor i blan anne Anonides (28) og Aucremanne e al. (27) 45

46 er en meode som prøver å fange opp dee. Imidlerid har vi se a meoden er behefe med en rekke momener som ilsier a en bør være forsikig med å bruke den. Førs og frems er hva man fakisk måler hel avhengig av hvordan spørsmåle nøyakig er formuler og hvordan innsamlingen forgår. Som diskuer er spørsmåle slik de er sil i Norges Banks forvenningsundersøkelse en måling av respondenenes anslag for konsumprisindeksen og ikke anslag baser på egne erfaringer med prisendringer. Imidlerid kan spørsmåle fange opp aspeker ved respondenenes vurderinger ilknye inflasjonspersepsjoner som kan gi nyig informasjon. I forveningsundersøkelsen som den er nå vil en fange opp i hvilken grad respondenene påvirkes av media i sine vurderinger av hva konsumprisindeksen er. Som diskuer er de også slik a spørsmåle i forvenningsundersøkelsen med noen modifikasjoner (som en odeling av spørsmåle) vil kunne fange opp informasjon ilknye hvilken inflasjonsrae husholdningene evenuel baserer sine økonomiske vurderinger/aferd på. Vi ser alså a direke spørsmål kan fange opp aspeker ved inflasjonspersepsjoner som kan gi nyig informasjon, men a denne informasjonen avhenger hel og holden av hvordan spørsmåle silles og hvordan undersøkelsen foregår. De er også slik a de i praksis kun er i Norge man forear en slik undersøkelse på jevnlig basis (så vid meg bekjen), alså finnes de svær lie daa for dee i andre land enn Norge. Som for BPI gjelder de a en skal være forsikig med å bruke slike daa i analyser, spesiel analyser som ar for seg avsand mellom oppfaninger og offisielle anslag. Til sis har vi Index der wahrgenommenen Inflaion, som er en prisindeks som gir e kvaniaiv anslag for oppfaede generelle prisendringer baser på reelle prisendringer. Dee gjøres ved å ilpasse indeksen i råd med en del eoreiske foruseninger. Disse foruseningene er som vi har diskuer hovedsakelig i råd med eori og empiriske undersøkelser for inflasjonspersepsjoner. Uanse hvor mye foruseningene semmer med eori og undersøkelser vil imidlerid IWI allid være en eoreisk verdi for inflasjonspersepsjoner. De vil si a de er vanskelig å vie nøyakig hvor god esimae er sammenlikne med e hypoeisk san esima i befolkningen. Den eoreiske ilnærmingen gjennom en prisindeks har som nevn noen sore fordeler. IWI produserer e årlig prosenvis veksanslag for oppfaede generelle prisendringer og denne verdien vil være direke sammenliknbar med ilsvarende all for andre prisindekser, som konsumprisindeksen. Siden IWI er baser på samme daase av priser og prisendringer kan man ved en evenuell avsand mellom indeksene og/eller høye IWI-verdier gå inn i daasee å se nøyakig hvilke prisendringer som skaper forskjellen eller de høye verdiene. IWI kan også brukes il formål som andre prisindekser brukes il. Som vi skal diskuere i del 3 kan også IWI brukes som 46

47 informasjonskilde i forhold il konjunkursiuasjonen og de kan også være mulig å benye meoden i formelle pengepoliiske modeller. I praksis er de ingen saisikkbyråer eller senralbanker som i dag beregner IWI på regulær basis, og som nevn er de kun for Tyskland de er uarbeide frekvensveker. Uarbeidelsen av slike er ikke uen problemer, de er arbeidskrevende og de krever a saisikkbyråe bidrar. 2.3 Beregning av meodene: Inflasjonspersepsjoner i Norge Vi skal i dee kapiele anvende meodene på norske daa. Måle er ikke å gjøre en empirisk analyse av husholdningenes inflasjonspersepsjoner i Norge og hvordan disse er i forhold il uviklingen i andre land eller i forhold il konsumprisindeksene, men heller å vise beregningene, diskuere noen momener ved meodenes prakiske anvendelse, sam en (veldig) kor diskusjon av resulaene. Gi oppgavens eoreiske fokus er de selve beregningene heller enn resulaene som er vikige. Daa for direke spørsmål og BPI for Norge er hene fra Norges Banks forvenningsundersøkelse, HICP for Norge og Europa og BPI for Europa er hene fra Eurosa, mens IWI er egne beregninger med ugangspunk i prisdaa fra Eurosa (HICP-daasee) BPI I Norge baserer beregningen av BPI seg på følgende spørsmål fra Norges Banks forevenningsundersøkelse: Sammenlikne med for 2 måneder siden, synes du prisene på varer og jeneser er. mye høyere 2. en del høyere 3. li høyere 4. om lag uforandre 5. lavere. Forvenningsundersøkelsen har bli gjennomfør kvaralsvis siden 22, og resulaene frem il 2 er gjengi i figur 6. De er verd å legge merke il a kaegorien ve ikke mangler i den norske undersøkelsen, noe som medfører noen manglende observasjoner. De manglende observasjonene er imidlerid gjennomgående svær få. (Norges Bank 22, Norges Banks forvenningsundersøkelse) 47

48 Andelsdiagram for BPI-spørsmål for Norge, lavere omren uforandre li høyere en del høyere mye høyere 3. kv. 22. kv kv. 23. kv kv. 24. kv kv. 25. kv kv. 26. kv kv. 27. kv kv. 28. kv kv. 29. kv kv. 2. kv kv. 2 Figur 6: Andelsdiagram for Norge (Norges Bank 22: Norges Banks forvenningsundersøkelse) For å beregne BPI bruker vi svarfordelingen (figur 6) og formelen fra kapiel Dee gir oss en BPI-indeks for den samme idsperioden (figur 7). BPI, Norge, BPI kv kv. 23. kv kv. 24. kv kv. 25. kv kv. 26. kv kv. 27. kv kv. 28. kv kv. 29. kv kv. 2. kv kv. 2-3 Figur 7: BPI for Norge (Norges Bank 22: Norges Banks forvenningsundersøkelse) Denne indeksen sier alså noe om forskjellen på andelen som mener a prisene siger signifikan og de som mener a prisene er uforandrede eller synkende. Indeksverdien i seg selv sier ikke nødvendigvis veldig mye. En er nød il å vurdere den relaive uviklingen, både for den norske indeksen alene og i forhold il andre land. Som vi ser er de også slik a andelsdiagramme (figur 6) inneholder mer informasjon enn indeksen (figur 7) og således a dee diagramme kan være å forerekke dersom man skal danne seg e bilde av 48

49 husholdningenes inflasjonspersepsjoner. I figur 8 er de vis BPI for EU og e uvalg av europeiske land. Vi ser a nivåene er ulike og a de norske indeksnivåene ikke er alfor forkskjellige fra de for Sverige og England (de er vanskelig å si hvor sammenliknbar den norske indeksen og indeksen for EU-land er, siden de i den norske undersøkelsen mangler kaegorien ve ikke ). Som vi har se i Teuro-diskusjonen ligger de yske verdiene il dels svær høy og har en krafig oppgang i 22. Alle landene har serke økninger i forbindelse med høykonjunkurens opp i 28., 8, 6, 4, 2,, -2, -4, -6, -8, 995M6 Figur 8: BPI for EU-land (Eurosa) BPI for EU 996M6 997M6 998M6 999M6 2M6 2M6 22M6 23M6 24M6 25M6 26M6 27M6 28M6 Mange seder vil man finne disse BPI-seriene sammensil med konsumprisindekser i e og samme diagram. Dee er meodisk se hel bak mål, da man kan ilpasse skalaen for BPI og konsumprisindeksene i de felles diagramme slik a de enen avviker eller sammenfaller al eersom hva man ønsker å vise. De er som nevn i meodedelen dessuen meningsløs å sammenlikne avsanden mellom en kvaliaiv og en kvaniaiv indeks direke eller å sammenlikne konsumprisindekser med absolue BPI-verdier. I figur 9 er HICP for Norge vis for den samme perioden som for BPI. Dersom man skal sammenlikne disse må man gjøre dee ved å se eer signifikane relaive endringer i BPI og se hvordan HICP uvikler seg i den samme perioden, eller ved å se på uviklingen for andelene il de ulike svaralernaivene (figur 6) opp mo uviklingen av HICP. 29M6 2M6 2M6 Euro area (7 counries) Germany (including former GDR from 99) Finland Sweden Unied Kingdom 49

50 HICP for Norge kv kv. 23 Figur 9: HICP for Norge (Eurosa) Direke spørsmål: HICP. kv kv. 24. kv kv. 25. kv kv. 26. kv kv. 27. kv kv. 28. kv kv. 29. kv kv. 2. kv kv. 2 I Norge brukes denne meoden som nevn i forbindelse med Norges Banks forvenningsundersøkelse, som foreas hver kvaral. Spørsmålsformuleringen lyder: Sammenlikne med for 2 måneder siden, omren hvor mye ror du prisene har endre seg mål i prosen? Med prisene menes implisi prisene på varer og jeneser som inngår i de foregående spørsmåle i undersøkelsen (balanse-spørsmåle). Spørsmåle er åpen, men en god del av respondenene svarer ikke/svarer ve ikke, noe som gjør a regisrere svar er beydelig Direke spørsmål for Norge 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2,5,5. kv kv. 23. kv. 24 direke spørsmål om KPI-rae 3. kv. 24. kv kv. 25. kv kv. 26. kv kv. 27. kv kv. 28. kv kv. 29. kv kv. 2. kv. 2 Figur : Direke spørsmål for Norge (Norges Bank 22: Norges Banks forvenningsundersøkelse) 3. kv. 2 5

51 mindre enn anall respondener. Manglende observasjoner ligger sor se mellom 5 og 35 av respondener, men har ligge på rund 2 de sise årene. Spørreundersøkelsen foregår per elefon og målgruppen er alle over 5 år. Resulae fra undersøkelsen vises i figur som ploer de gjennomsnilige svarene for hver kvaral siden undersøkelsen sare i 23. (Norges Bank 22, Norges Banks forvenningsundersøkelse) Som vi ser har esimae (sniresulae fra undersøkelsen) ligge i nærheen av inflasjonsmåle på 2,5% mellom miden av 23 og sluen av 27. Gi spørsmåles formulering kan dee anyde a Norges Bank i denne perioden har lykkes med å kommunisere inflasjonsmåle il publikum. I 28 siger esimae og får e oppunk andre halvdel av åre på 4,4%. I 29 synker esimae og sabiliserer seg rund 3%, før de siger li igjen i 2. Som nevn i meodedelen er ikke esimae fra undersøkelsen direke sammenliknbar med konsumprisindeksen men vi kan allikevel see de o opp mo hverandre (figur) kv kv. 23 HICP vs direke spørsmål for Norge direke spørsmål om KPIrae HICP. kv kv. 24. kv kv. 25. kv kv. 26. kv kv. 27. kv kv. 28. kv kv. 29 Figur : HCIP og direke spørsmål for Norge (Eurosa og Norges Banks forvenningsundersøkelse). kv kv. 2. kv kv. 2 Vi ser a svarene og HICP ser u il å følge hverandre noen seder, men er vid forskjellige andre seder, og a svarene er lang mindre volaile enn HICP. Dee kan skyldes flere av de nevne momenene fra meodedelen; a andelen av respondener som gjeer vilkårlig er høy og varierende, a respondenene ar hensyn il andre varer enn de som vekes høy i KPI når de gir si anslag, a media fokuserer på andre varer/priser enn de som vekes høy i KPI, a persepsjonsprosesser kan ha endre seg, a andelen manglende observasjoner er il dels serk varierende og uvalge av regisrere svar i mange ilfeller kanskje er for lie, men kan også skyldes forhold ved persepsjonsprosessene som ble oppsummer i kapiel..3. 5

52 2.3.3 IWI For å konsruere IWI renger man konsumprisdaa og frekvensvekene. Imidlerid krever beregningene av frekvensveker en del daa jeg ikke har ilgang il. Dermed er de ikke mulig å konsruere enn rikig IWI for Norge. Som en illusrasjon har jeg heller derfor gjor en kvalifiser gjening på frekvensverdiene (gjengi i vedlegg ), bruk c = 2 og fulg fremgangsmeoden beskreve i kapiel , noe som har gi følgende resula: IWI 2, og HICP for Norge, 2-2 9, % 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, %, %, % HICP IWI Figur 2: IWI og HICP for Norge (Eurosa og egne beregninger, se vedlegg ) De vi kan legge merke il er a små uslag i HICP kan gi sore uslag i IWI. Dee skyldes a prisøkninger vekes dobbel av prisreduksjon/sillsand og a frekvensvekene og ugifsvekene er svær forskjellige. Prisøkninger på varer med høy frekvens vil gi uslag i økende IWI, men HICP vil da ikke øke like mye og kan for den saks skyld også synke, dersom de er prisreduksjoner i lavfrekvene varekaegorier. Som nevn er Tyskland de enese lande hvor de finnes nøyakige frekvensveker. En IWI 2, (alså c = 2) for Tyskland beregnes jevnlig av Universiee i Fribourg (Brachingers universie), og er vis i figur 3. Figur 3 illusrerer også a man kan ilpasse BPI-skalaen (balance score i figuren) når man kombinerer flere indekser i samme diagram slik a den sammenfaller med andre indekser hvis man ønsker dee. Ved å endre skaleringen kunne vi få den il å sammenfalle mer med konsumprisen (VPI i figuren) i sede for med IWI i figuren. Selv om beregningen av den norske IWI kun er e omrenlig anslag finner vi i likhe med den yske IWI a den beregnede oppfaede inflasjonsraen var veldig høy under høykonjunkurens klimaks i 27 og 28. En av fordelene med IWI er a man kan gå inn i 52

53 daasee å finne hvilke prisendringer som konkre har gi disse høye verdiene, siden indeksen er baser på reelle prisendringer. Figur 3: IWI, KPI og BPI for Tyskland (Wikipedia) 53