2004/58 Notater Katharina Henriksen. Notater. Ny metode for prismåling av personbiler i konsumprisindeksen. Seksjon for Økonomiske indikatorer

Transkript

1 24/58 Noaer 24 Kaharia Herikse Noaer Ny meode for prismålig av persobiler i kosumprisidekse Seksjo for Økoomiske idikaorer

2 Sammedrag Kjøp av ye persobiler igår som e spesiel ilreelag udersøkelse i kosumprisidekse. Saisisk seralbyrå moar måedlig elekroiske daa over priser på ye persobiler og aall førsegagsregisrere ye persobiler fra Opplysigsråde for Veirafikke AS. Formåle med dee rappore er å gi e ufyllede dokumeasjo av udersøkelse. De gis e redegjørelse av opplegg og gjeomførig av udersøkelse, sam e beskrivelse av beregigsmeode. De er lag sor vek på å uderbygge de valg som er gjor i uarbeidelse av prisidekse. 1

3 Ihold 1. Iledig Hovedrekk ved udersøkelse - bakgru Bakgru Hovedrekk ved udersøkelse Hovedrekk ved prisjuserige av bilavgifee Opplegg og gjeomførig Daafags Kjeemerker Isamligsmeode Daaklargjørig Revisjo og koroller Lagrig Beregigsmeoder Beregig på mikroivå Vekig av mikroideksee Nærmere om vekgrulage Defiisjo av ulike yper prisidekser Laspeyres prisideks Paasche prisideks Fisher prisideks Aggregerig Beregigsuvalge Måedlig kjedig med re-samplig Resulaer Valg aleraiv Aalyse av aleraive vekse med ulik dealjerigsgrad Virkiger av måedlig kjedig Verdi eller megde som vekehe? Feilkilder Feilkilder Avvik i defiisjo Regisrerigsfeil Maglede behadlig av kvaliesedriger Måedlig kjedig: e aleraiv meode for kvaliesjuserig? Referaser Vedlegg A De sis ugie publikasjoee i serie Noaer

4 1. Iledig De er bli gjeomfør e sørre arbeid for å forbedre prismåligee på ye persobiler høse 22 og våre 23. Formåle med omleggige har vær å forbedre daagrulage i udersøkelse, sam å redusere oppgavebyrde il bilforhadlere som leverer daa il kosumprisidekse. I illegg har de lege vær øskelig å avgifsjusere bilprisee slik a KPI-JA også var juser for edriger i bilavgifer. Omleggige har resuler i elekroisk daaisamlig. Dee samsvarer med Saisisk seralbyrås målseig om å redusere oppgavegiveres oppgavebyrde. Dee ye daagrulage har dessue muliggjor forbedrede meoder for prismålig av ye persobiler i kosumprisidekse. Tidligere ble ku e uvalg av persobiler valg il å igå i kosumprisidekse. Nå er uvalge bli uvide il å gjelde alle markedsføre persobiler iroduser på de orske markede. Resulaer fra dee ye udersøkelse ble førse gag publiser i augus 23. De avgifsjusere seriee KPI-JA og KPI-JAE hvor også edriger i bilavgifee var ekskluder ble førse gag publiser i jauaridekse 24. I kapiel 2 gis bakgru, sam e gjeomgag av hovedrekkee av udersøkelse. Kapiele ieholder også e kor beskrivelse av beregigsmeode. I kapiel 3 gjeomgås de gruleggede delee av udersøkelse, og de gis e kor beskrivelser av hvorda udersøkelse implemeeres i kosumprisidekse. Kapiel 4 beskriver beregigsmeode i udersøkelse. Kapiele ieholder også e kor gjeomgag av de idligere beregigsmeode. Kapiel 5 gjør rede for og begruer de valg som er gjor i udersøkelse. Kapiel 6 omhadler ulike feilkilder i udersøkelse. De legges særlig vek på maglede behadlig av kvaliesedriger. 2. Hovedrekk ved udersøkelse - bakgru 2.1 Bakgru Prisideks for kjøp av ye persobiler har som formål å måle prisuviklige på ye persobiler, og igår som e del av kosumprisidekse. Dee udersøkelse er e vikig kompoe i kosumprisidekse. Kosumprisidekses formål er å måle uviklige i levekosadee il privae husholdiger, se NOS (C68). Eer COICOP 1 (Classificaio of idividual cosumpio by purpose) er ye persobiler grupper i udergruppe Kjøp av biler. Dee udergruppe ieholder kjøp av både ye og bruke persobiler. Kjøp av biler ugjorde e økede adel av husholdigees kjøp av varer og jeeser på 198-alle, me fal ildels krafig på begyelse av 199- alle. Mo mide av 199-alle ok forbruksadele seg opp igje, og i 23 hadde kjøp av biler e vekadel på om lag 9 prose i kosumprisidekse. De er flere årsaker il omleggige av biler: øske om å prisjusere avgifee på biler reduser oppgavebyrde forbedre beregigsmeode øk daagrulag 1 Kosumprisidekses idelig klassifiseres eer COICOP Klassifiserigskrierie er sluformåle med kosume. 3

5 Saisisk seralbyrå har fra og med sepember 21 avgifsjuser prisee for visse represeavarer i kosumprisidekse 2. Daværede isamligsmeode iehold ikke ilsrekkelig dealjer iformasjo il å kue jusere reelle edriger i avgifee for ye persobiler. Ved å avede elekroisk daamaeriale fra AS Opplysigsråde for Veirafikke (Ofv) ka slike avgifsjuseriger å foreas. Disse avgifsjusere måligee av ye persobiler har igå i de avgifsjusere seriee KPI-JA og KPI-JAE side årsskife 24. Tidligere ble prisopplysigee for ye persobiler isamle via skjema fra e uvalg bilforhadlere. Ved å ihee elekroiske prisdaa fra Ofv fjeres dee oppgavebyrde. Priser på verksedsproduker og jeeser må forsa rapporeres via skjema. Fra å ihee priser på e uvalg av ye persobiler il å moa priser på alle markedsføre ye persobiler har daagrulage for beregigee bli bedre. I illegg igår dealjere ekiske spesifikasjoer av hver ekel bilmodell. Gode ekiske spesifikasjoer åper for bruk av meoder for å kvaliesjusere ye biler. 2.2 Hovedrekk ved udersøkelse De måedlige prisee fra Ofv er oppfør som imporørees veiledede priser lever imporsed, og er således ikke bidede for de ekele forhadler. Dee iebærer a prisbegrepe i visse ilfeller avviker oe fra kosumprisidekses prisbegrep. Dee vil bli ærmere omal i kapiel 6. Saisisk seralbyrå moar også måedlige all over aall førsegagsregisrere ye persobiler i Norge fra Ofv. Disse daa igår som vekgrulag i udersøkelse. Dee ye veksrukure muliggjør måedlig kjedig av prisidekse, sam bruk av superlaive prisidekser. Dee beskrives ærmere i kapiel 4 om beregigsmeoder. Prisgrulage ieholder iformasjo om bilmodellees egevek, sylidervolum og mooryelse. Med kjeskap il disse spesifikasjoee ka eoprise prise ekskluder for vrakpa, egagsavgifer og merverdiavgif, for hver ekel bilmodell bereges. I beregigee av prisidekse for e akuell måed igår ku bilmodeller som er ideisk med måede før. Dee beregigsuvalge ideles i ulike sraum eer bilmerke, bilmodell og sylidervolum, og hvor prisrelaivee bereges baser på geomerisk gjeomsi. Relaivee i de ulike sraa veies med deres vekadeler. De bereges både Laspeyres prisidekser og Paasche prisidekser på dee ivåe. Dereer aggregeres disse ideksee på sraumivå il idekser per bilmerke og e oalideks for biler baser på alle bilmerkee. Toalidekse er ideifiser med e vareummer, mes delideksee per bilmerke er ideifiser med hver si bilmerkeummer. På disse aggregere ivåee bereges Fisher prisidekser. De er ku oalidekse som er berege ved Fishers prisideksformel som as i i kosumprisidekses hovedudersøkelse. 2.3 Hovedrekk ved prisjuserige av bilavgifee De bereges e serie for kosumprisveks juser for avgifsedriger (KPI-JA) måedlig. KPI-JA måler kosumprisvekse eer a de reelle vekse i avgifee er rukke u. Da eablerige av de avgifsjusere ideksee fa sed i 21 var de øskelig å jusere for avgifsedriger på ye persobiler (vekavgife, slagvolumsavgife og mooreffekavgife). Side rapporerigsskjemae i kosumprisidekse ikke iehold ilsrekkelige iformasjo om persobilees vek, sylidervolum og mooryelse lo avgifsjuserige seg ikke gjøre. 2 KPI-JA (KPI juser for avgifsedriger) ar hesy il følgede avgifer: Merverdiavgif, alkoholavgif, obakksavgif, besiavgif, dieselavgif, avgif på båmoorer, forbruksavgif på elekrisie, avgifer på mieralske produker, sjokoladeavgif, avgif på alkoholfrie drikkevarer, sukkeravgif, emballasjeavgif og flyavgif - ermialavgif. KPI-JAE (KPI juser for avgifsedriger og ue eergivarer) er e idikaor som er bygd opp av KPI-JA og KPI-JE (KPI ue eergivarer). 4

6 Dages daaiheig har åpe for å jusere for edriger i egagsavgifee på ye persobiler. Egagsavgife er kroeavgifer dvs. avgife fassees som e beløp per ehe. I vedlegg A fies gjeldede avgifssaser for persobiler fra 22 il 24. Avgifee edres e gag i åre med virkig fra jauar. De forusees av prakiske årsaker a avgifsedrigee i egagsavgifee medfører full og umiddelbar overvelig i usalgsprisee på ye biler. Figur 1: Prisjuser egagsavgif, egevek iil 115 kg 34, , ,5 32 ja.2 mar.2 mai.2 jul.2 sep.2 ov.2 ja.3 mar.3 mai.3 jul.3 sep.3 ov.3 Fakisk avgif Avgif 22 juser med fakisk KPI årsveks i 23 Avgif 22 juser med måedsidekser i KPI i 23 Kilde: Fiasdeparemee I beregige av KPI-JA juseres egagsavgifee med måedlig veks i kosumprisidekses oalideks. Dermed vokser avgifee lik med årsvekse i KPI i løpe av åre. Egagsavgifee ble oppjuser med 2,2 prose fra 22 il 23. De fakiske prisvekse var 2,5 prose i 23. Dee ilsier a egagsavgifee reel se ble reduser fra 22 il 23. Figur 1 viser e eksempel på hvorda vekavgife for biler iil 115 kilo prisjuseres. Sase på vekavgife var 32,68 kr. per kilo i 22. De forhøyes il 33,4 fra jauar 23. Dee øker sase med 2,2 prose. Berege sas baser på fakisk prisveks i 23 ville bli 33,49 kr. per kilo for biler iil 115 kg. E y pris juser for de reelle edrigee i avgifee bereges ved å rekke u åres avgifer og ikludere samle avgif baser på fjorårssasee juser med prissigige. I beregige av de avgifsjusere idekse beyes samme beregigsgrulag som i beregige av de ujusere idekse. De avgifsjusere idekse av ye persobiler bereges på bakgru av Fishers formel, baser på avgifsjusere priser. På ilsvarede måe som de ordiære idekse as Fisher-idekse baser på geomerisk gjeomsi med i kosumprisidekses hovedudersøkelse for beregig av KPI-JA og KPI-JAE. 5

7 3. Opplegg og gjeomførig 3.1 Daafags Saisisk seralbyrå moar måedlige priser på alle markedsføre ye persobiler som er ilgjegelig for salg på orsk marked fra Ofv. Alle bilpriser og bilees ekiske spesifikasjoer er ihee av Ofv fra de ekele bilimporør. Prisee er per de 15. i måede. I udersøkelse er observasjosehee bilmodell (f.eks. Mercedes- Bez C 2 K+). I eksemple er Mercedes- Bez bilmerke, mes C 2 K+ er biles modellbeskrivelse. Populasjoe omfaer alle markedsføre bilmodeller av alle yper persobiler (combi-coupe, sasjosvog, kabriole, seda, coupe og flerbruksbil) i Norge. Dee beyr a Saisisk seralbyrå iehar priser på alle bilmodellee som markedsføres i Norge. Figur 2 gir e oversik over aall markedsføre bilmodeller på orsk marked i periode juli 22 il juli 23. Figur 2: Aall markedsføre bilmodeller per måed Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Hver bilmerke ka ases som e delpopulasjo av hele populasjoe av ye persobiler. Tabell 1 viser fordelige av modeller per bilmerke for juli 23. I populasjoe igår om lag 4 delpopulasjoer. 6

8 Tabell 1. Fordelig av modeller per bilmerke MERKENR MERKE ANTALL PROSENT 11 ALFA ROMEO 23, ASTON MARTIN 5,2 123 AUDI 138 5, BENTLEY 3,12 14 BMW 121 4, CADILLAC 1,4 165 CHEVROLET 5,2 17 CHRYSLER 27 1, CITROEN 57 2,34 21 NISSAN 136 5,57 23 DAIHATSU 3, FIAT 14,57 26 FORD 21 8, DAEWOO 12, HYUNDAI 28 1,15 34 JAGUAR 33 1, SSANGYONG 5,2 345 KIA 37 1, JEEP 17,7 356 THINK 1,4 369 MINI 5,2 39 MERCEDES BENZ 94 3, MAZDA 55 2,25 4 MG 5,2 411 MITSUBISHI 58 2,38 45 MORGAN 5,2 435 OPEL 222 9,9 45 PEUGEOT 145 5,94 47 PORSCHE 12,49 48 RENAULT 16 4, ROVER 13, LAND ROVER 16,66 51 SAAB 87 3,56 59 SEAT 31 1, SKODA 117 4, SUBARU 35 1, TOYOTA 123 5,4 575 VOLKSWAGEN 34 12,45 58 VOLVO 83 3,4 774 HONDA 31 1, SUZUKI 2, LEXUS 7,29 Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Uvalge i e akuell måed er de bilmodellee som er ideiske i akuell måed og måede før. Biler som har edre ekiske spesifikasjoer beeges som ye bilmodeller, og igår ikke i beregigee. Også hel ye modeller vil holdes uefor beregigee i de akuelle måede. Uvalge av ye persobiler oppdaeres hver måed. I juli 23 igikk over 22 bilmodeller i beregigee. Tidligere ble e uvalg av bilmodeller uvalg som represeavarer i kosumprisidekse. Forhadlere i uvalge ble bed om å rapporere priser på de mes solge bilmodellee. Se Saisisk seralbyrå (21) for ærmere beskrivelse om uvalgspla og rekkig av bedrifer/forhadlere il hovedudersøkelse. I uderka av 7 bilforhadlere igikk i kosumprisidekse i 23. Samle se ble de rapporer priser for om lag 2 bilmodeller. Saisisk seralbyrå moar også måedlige daa over aall førsegagsregisrere ye persobiler i Norge fra Ofv. Disse daa ieholder aall førsegagsregisrere ye persobiler fordel på ulike bilmodellers sylidervolum. Disse daa ugjør vekgrulage i udersøkelse, og gir e dealjer iformasjo om hvilke yper bilmodeller som har sørs beydig. Aall førsegagsregisrere ye persobiler gir e idikasjo på salge av ye persobiler. 3.2 Kjeemerker Her beskrives vikige kjeemerker ved udersøkelse. Noe av kjeemerkee avviker fra hovedudersøkelse, og disse vil bli kommeer. 7

9 Pris er imporørees veiledede priser lever imporsed, og er således ikke bidede for de ekele forhadler. Prisee er gjeldede per de 15. i elligsmåede. Vrakpa og merverdiavgif er ikluder. Prisee ikluderer ikke omkosigee ved regisrerig av bile, og heller ikke frakkosader fra imporsed il forhadler. Dee iebærer a prisbegrepe i visse ilfeller avviker fra kosumprisidekses prisbegrep. Dee diskueres ærmere i kapiel 6 om feilkilder. Kosumprisidekse måler fakiske usalgspriser på varer og jeeser som eerspørres av husholdiger. Idireke skaer, avgifer og subsidier som legges på varee og jeesee kal ikluderes i prise. Tilbuds- og salgspriser skal regisreres. Prisee som rapporeres skal gjelde de 15. i elligsmåede. Prisfile fra Ofv ieholder følgede ekiske spesifikasjoer for hver ekel bilmodell: drivsoff karosseriype aall dører aall sieplasser aall sylidere/sylidervolum mooryelse drivhjul aall gir legde egevek forbruk blokkerigsfrie bremser (ABS) klimaalegg aall kollisjospuer I illegg fies iformasjo om hvorvid biles pris er edre fra forrige måed eller ikke, og om e y bilmodell er iroduser fra på orsk marked av imporøree i akuell måed. Før e y kjøreøy eller e kjøreøy som iføres som flyegods eller brukimpor ka as i bruk i Norge må de godkjees og regisreres hos e av Saes vegveses rafikksasjoer. Regisrerige beeges som e førsegagsregisrerig. I dee udersøkelse igår ku ye persobiler. Brukimporere biler og imporere biler på gru av flyig fra ulade skal ikke igå i udersøkelse. På grulag av aall førsegagsregisrere ye persobiler lages ulike vekadeler. De avedes o yper vekadeler: Vekadeler baser på hele populasjoe: Disse vekadelee er forholdsall mellom e ekel bilmodell og samlige biler i populasjoe. Vekadeler baser på delpopulasjoe: Disse vekadelee er forholdsall mellom e ekel bilmodell og samlige bilmodeller ie bilmerke. I kapiel 4 om beregigsmeoder beskrives veksrukure ærmere. I kosumprisidekse avedes forbruksadeler som er forholdsall mellom forbruke av de ekele varer og samle forbruk per husholdig. Saisisk seralbyrås forbruksudersøkelse er kilde bak beregige av disse forbruksadelee. Se Saisisk seralbyrå (21) for ærmere beskrivelse. Ved å beye prismaeriale og vekadeler på ulike idspuk (elligsmåed eller basismåed) lages ulike yper prisidekser. De bereges såkale Laspeyres prisidekser, Paasche prisidekser og Fisher prisidekser. Laspeyres prisideks er e prisideks hvor prisuviklige på e uvalg gruppe varer og jeeser fra referaseperiode (her: ye persobiler) belyses ved å holde kvaum (her: aall førsegagsregisrere ye persobiler) kosa mellom referase- og elligsperiode. 8

10 Tilsvarede er e Paasches prisideks er e prisideks hvor kvaum fra elligsmåede holdes kosa i elligsperiode. Fishers prisideks er e kombiasjo av Laspeyres prisideks og Paasches prisideks, og bereges ved å a de geomeriske gjeomsie av de o prisideksee. Hovedudersøkelse i kosumprisidekse bereges ved hjelp av Laspeyres prisideks. Dee prisidekse kjedes med forrige periodes Laspeyres prisideks il e såkal kjede Laspeyres prisideks. Vekee i hovedudersøkelse edres e gag i åre, mes vekee i dee udersøkelse oppdaeres hver måed. 3.3 Isamligsmeode Priser på ye persobiler og aall førsegagsregisrere ye persobiler moas elekroisk fra Ofv. Daa sedes som Excel filer. Prisfile er ilgjegelig fra Ofv rud de 25. i måede. Daa med førsegagsregisrere ye persobiler moas førse irsdag eller førse fredag i måede. Tidligere ble priser på ye persobiler ihee posal via skjema. De 1. i hver måed ble skjema used il de ulike bilforhadlere. Disse skulle oere priser gjeldede de 15. i måede og reurere skjema il Saisisk seralbyrå. Udersøkelse var plikig, og forhadlere som ikke levere priser ie ileverigsfrise fikk varsel. Ved forsa ueblivelse av skjema ble vagsmulk used. Ved elekroisk prisiheig frafaller oppgavebyrde for bilforhadlere, såfrem de ikke er plikig il å rapporere priser på verksedsproduker og jeeser. 3.4 Daaklargjørig Daa med bilpriser og aall førsegagsregisrere moas som Excel filer fra Ofv. Disse filee må bearbeides oe for å få øske forma. Prisfile ideifiseres også med e merkeummer for hver bilmerke. Dereer overføres filee il Uix, og ilesige av daa skjer i daaverkøye SAS. 3.5 Revisjo og koroller I forbidelse med ilesige av prisee gjeomføres e ekel eksremkoroll av egevek, sylidervolum og mooryelse. Dee gjøres for å avdekke regisrerigsfeil på disse vikige spesifikasjoee. Disse spesifikasjoee er avgifsbelag med e egagsavgif, og avgifsjuseres for å igå i KPI-JA og KPI-JAE. Til slu gis ulike frekvesoversiker over edriger og aall. Ved ilesige av veker fremkommer ulike frekvesoversiker over aall førsegagsregisreriger. Modeller med ye modellbeskrivelser, me med like ekiske spesifikasjoer fra forrige måed korolleres ærmere, og de beslues hvorvid bilmodelles ye beskrivelse skal gjelde eller ikke. Vikige bilmodeller som ikke auomaisk lar seg koble il pris revideres mauel, slik a fles mulige bilmodeller går il beregig. I beregige av de avgifsjusere idekse korolleres de for a beregigsgrulage er ideisk med de som igår i beregige av de ujusere prisidekse. 3.6 Lagrig Rådaa som priser og aall førsegagsregisreriger, bearbeidede daa og beregiger lagres på e ege område på UNIX-plaform. Aggregere daa per bilmerke og oal, sam vekiformasjo overføres il FAME for lagrig og aalyse. I FAME-daabase igår serier med priser og eopriser, berege med Laspeyres formel, Paasches formel og Fishers formel for prisidekser. 9

11 4. Beregigsmeoder I dee kapile blir beregigsmeode for udersøkelse gjeomgå. 4.1 Beregig på mikroivå Hvilke fakorer er besemmede for husholdigees valg av kjøp av bil? Dee er e vikig, me e vaskelig spørsmål å gi e kokre svar på. Er de fysiske karakerisika som karosseriype, vek, legde og bredde som har beydig for valg av bil? Eller er de presasjosvariabler som akselerasjo, syreegeskaper eller besiforbruk som er avgjørede for valg av bil? Eller kaskje verke fysiske karakerisikker eller presasjosvariabler har avgjørede beydig, me biles pris alee er valgidikaore. Kaskje forbrukere forerekker il e bilmerke uase pris og kvalie. I udersøkelse forusees de a husholdigee har full iformasjo, og a deres valg av bil avheger av bilmerke, modell og sylidervolum. Hvorvid husholdigee velger bil u ifra disse idikaoree ka diskueres. Sylidervolum er kaskje de mes diskuerbare idikaore, me de er serk korreler med pris og mooryelse for de flese bilmerkee. Korrelasjoskoeffisiee mellom sylidervolum og pris er over,9 for omlag 65 prose av bilmerkee. Prise på eksklusive bilmerker MG, Porsche, Aso Mari og Beley korrelerer lie eller igeig med sylidervolum. Sylidervolum har for de flese bilmerkee oe lavere korrelasjo mellom sylidervolum og mooryelse (kw og hk). Beregigee av ideksee sarer med å gruppere biler i mes mulig homogee grupper (sraum). På bakgru av foruseige om a husholdige velger bil u fra bilmerke, modell og sylidervolum grupperes prismaeriale eer disse variablee. Dereer bereges både prisforholde mellom elligsmåede og basisperiode baser på arimeisk og geomerisk gjeomsi idel eer dee grupperige på delidekses mes dealjere ivå (mikroivå). Formele som viser prisrelaive fra arimeisk gjeomsi er: 1 p RA = 1 p I RA er hver ekel prisedrig veke ifølge deres pris i basisperiode. Prisedriger på varer og jeeser med relaiv høy pris får dermed implisi sørre beydig e prisedriger på varer og jeeser med lavere pris. Dee gi a husholdiges kosum og megde av alle varer og jeeser er kosa i periode. Prisrelaive av geomeriske gjeomsispriser defieres som 1 p GM = = p 1 ( p ) 1 ( p ) GM er uavhegig av prisivå, og hver ekel prisedrig har veklegges lik uavhegig av prisivåe. E geomerisk gjeomsi bereges u fra foruseige om a budsjeadele for hver vare er kosa, se Johaesse (21). I implemeerige av bilidekse i kosumprisidekses hovedudersøkelse igår e Fisher ideks baser på geomerisk gjeomsi på mikroivå. Dee skyldes a bruk av GM har oe klare fordeler fremfor RA. For de førse impliserer formele mulighee for subsiusjo mellom varer og jeeser. Dersom prise på e vare for eksempel dobles og prise på adre varer holdes kosa, vil ha eerspur megde av de akuelle vare halveres. De adre fordele med GM er a formel skjevhe ugås, slik av a e overvurderig av e prissigig som ved RA ikke fier sed. Vekiformasjo om hver ekel bilmodell er ikke ilgjegelig slik a mikroideksee ku bereges av prisobservasjoee for hver sraum. 1

12 4.2 Vekig av mikroideksee Hver ekel mikroideks veies samme il e ideks ved å beye aall førsegagsregisrere ye persobiler. Vekige skjer med måedlige oppdaere daa over førsegagsregisreriger av ye persobiler. Med dee løpede oppdaerige ka superlaive idekser bereges. Mer om dee seere Nærmere om vekgrulage Aall førsegagregisrere ye persobiler ka være e god idikasjo på husholdigees kjøp av biler. Dee foruseer a regisrerigee ku skjer av husholdiger og ikke av ærigslive. Dee foruseige er vilsom, me rolig sår husholdigee for de flese bilkjøpee. Dessue må kjøp av bil i akuelle måed regisreres i samme måed for a aall førsegagsregisrere ye persobiler skal være e god idikasjo for kjøp av biler. Fordele med å avede førsegagsregisrere ye persobiler er som ev de løpede oppdaerige av ye persobiler. Aleraiv ka ugifsadele il biler for e uvalg av husholdiger baser på Saisisk seralbyrås forbruksudersøkelse bli beye. Da ville vekgrulage bli mye midre dealjer, sam a ku årlige vekadeler ville vær ilgjegelig. Vekgrulage i hovedudersøkelse er e gjeomsi av forbruksugifee fra de re sise årlige forbruksudersøkelsee. Se Saisisk seralbyrå (21) for ærmere beskrivelse av vekgrulage i kosumprisidekse. Eer a bilidekse blir implemeer i hovedudersøkelse ildeles de hovedudersøkelses vekgrulag. 4.3 Defiisjo av ulike yper prisidekser Dee avsie sarer med å irodusere oasjo i eorie som beskrives edefor. I hver periode, er de N goder (her; ye persobiler), hver av dem har e pris P og megde Q (her; aall førsegagsregisrere ye persobiler)og hvor beeger de berakede godee (persobilee), og gjelder fra 1 il N. Disse prisee og megdee refereres seg il forskjellige perioder, e basisperiode, beege, og e elligsperiode Laspeyres prisideks Laspeyres prisideks for periode er defier av ligig (1) P L N = 1 N = 1 q q p p q = q p p Av ligig (1) ser vi a Laspeyres prisidekser urykker prisforholde mellom i basisperiode, megdees relaive beydig fra periode il periode. p og p ved å avede megde q som vek. M.a.o. foruseer Laspeyres prisideks a de ikke skjer oe edriger i Ved å omskrive ligig (1) ka Laspeyres sees om e veke sum av prisrelaivee, hvor vekee er adeler fra basisperiodes budsje bruk på hver varer (y persobil). N q pr N q N = p 1 (2) PL = r = N s = 1 x = 1 q p = 1 r 11

13 p hvor r = og x p = p q er oal ugif bruk på alle varee i periode. s er ugifsadele av vare i periode. Hver vare i populasjoe N har si ege iflasjosmål, gi ved prisrelaive. Gjeomsie av disse relaivee bereges, og hvor hver relaiv vekes eer vares vikighe for husholdige i basisperiode Paasche prisideks Paasche prisideks for periode defieres som: (3) P P N = 1 N = 1 q q p p q p = q p I moseig il Laspeyres prisideks foruseer e Paasche prisideks kjeskap il megdees relaive beydig i elligsperiode og ikke i periode. Ligig (4) urykker Paasche prisideks som prisrelaiver og budsjeadeler. (4) ( P N N 1 q p P ) ( r ) = s ( r ) = 1 x = 1 1 p r ) = ( og x = p q er oal ugif bruk på alle varee i elligsperiode. p hvor ( ) vare i elligsperiode. s er ugifsadele av Fisher prisideks Fisher prisideks defieres som geomerisk gjeomsi av Laspeyres prisideks og Paasche prisideks: (5) P F L P ( P P ) 1 2 Fisher prisideks bruker iformasjo både i basisperiode og elligsperiode. Fisher prisideks reges som e superlaiv prisideks. 4.4 Aggregerig Ideksee for hver sraum aggregeres videre il idekser for hver bilmerke og e oalideks for biler. Disse aggregerigee baserer seg på Laspeyres formel og Paasches formel. På bakgru av Laspeyres prisideks og Paasches prisideks bereges e Fisher prisideks for hver ekel bilmerke og for oalidekse for biler. Toalidekse for biler baser på Fishers formel igår videre i kosumprisidekses hovedudersøkelse. 4.5 Beregigsuvalge De er ku ideiske bilmodeller i basismåede og elligsmåede som igår i beregige av bilidekse. I dee udersøkelse er idsromme mellom basismåede og elligsmåede kor ku e måed. I periode juli 22 il juli 23 igikk over 94,5 prose av alle bilmodeller markedsfør på orsk marked i beregigsuvalge. Mediae var 96,3 prose. I kapiel 5 beskrives virkige av måedlig kjedig ærmere Måedlig kjedig med re-samplig Dee er e meode som bare sammeliger ideiske bilmodeller i hver beregigsperiode. Uvalge av biler vil ikke være fas i løpe av e periode, me hver beregigsperiode vil ha si ege uvalg. Hver måed velges (resamples) alle bilmodellee som har e pris i elligsmåede og basismåede dvs. måede før. 12

14 Relaiv pris på hver ekel bilmodell fra e måed il ese måed måles. Alle prisrelaivee vekes samme, og e såkal måedsideks bereges. Dee måedsidekse kjedes med forrige måedsideks. P ( Fisher, c) = τ / τ 1 P = 1 P τ / τ 1 Fisher hvor Fisher er måedsidekse baser på Fisher prisideks i periode τ relaer il τ 1. Tilsvarede gjøres for Laspeyres og Paasche. Disse måedsideksee kjedes samme med hovedudersøkelses basismåed (juli= 1) som ugagspuk. Tabell 2 illusrerer meode for å uvelge hvilke bilmodeller som skal igå i beregigsuvalge. Tabell 2: Illusrasjo av måedlig kjedig og re-samplig Bilmerke Bilmodell Juli (=1) Augus Sepember Okober November Alfa Romeo Ford Fiesa Fiesa 7 Fiesa 8 Fiesa 9 Fiesa 1 Ford Modeo Modeo 1 Modeo 11 Toyoa Corolla Corolla 7 Corolla 8 Coraolla 9 Corolla 1 Coraolla 11 I abelle vises e uvalg av modeller som igår i populasjoe. De er som ev ovefor ku ideiske bilmodeller i basismåed og elligsmåed som igår i beregigsuvalge. Modell 147 (Alfa Romeo) igår ku i beregigsuvalge i augus. I sepember sår ikke 147 oppfør med pris eller salg, og ugår dermed fra beregigsuvalge for sepember. Fiesa (Ford) igår i beregigsuvalge både i augus, sepember og okober. I ovember forsvier Fiesa fra bilmarkede. Modell Modeo (Ford) iroduseres på markede i okober, me vil førs medas i beregigsuvalge i ovember. Corolla (Toyoa) fies i hele periode og igår følgelig i beregigsuvalge fra augus. De foregår e koiuerlig re-samplig av ye bilmodeller i beregigsuvalge. Samidig som ye bilmodeller igår i beregigee, forsvier bilmodeller hver måed. Sammelige med idligere praksis med biler i kosumprisidekse hvor biler igår i e "fas kurv" som fassees egag i åre, vil ye modeller iroduseres i beregigee mye raskere. E y bilmodell ka allerede i påfølgede måed eer iroduksjo på orsk marked igå i beregigee såfrem bilmodelle sår oppfør med pris og salg. Jo sjeldere de "fase kurve" oppdaeres deso midre represeaiv vil kurve være. Måedlig kjedig med re-samplig vil i serkere grad reflekere de sae levekosadsidekse e kosumprisidekses idligere bilprisideks. 13

15 5. Resulaer Dealjgrade i vekmaeriale ka ha sor beydig for prismålige. I dee avsie vises prisuviklige ved bruk a o vekse, med o ulike dealjgrader. 5.1 Valg aleraiv Figur 3 viser uviklige i oalidekse for kjøp av ye persobiler fra juli 22 il juli 23. De må udersrekes a dee ikke er publisere daa i kosumprisidekse. De ye beregigsopplegge igår i kosumprisidekse fra og med augus 23. Figur 3: Toalidekse for ye persobiler (juli 22 - juli 23), juli 22=1 1,2 1 99,8 99,6 99,4 99, ,8 98,6 JUL2 AUG2 SEP2 OCT2 NOV2 DEC2 JAN3 FEB3 MAR3 APR3 MAY3 JUN3 JUL3 Fisher Laspeyres Paasche Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Av figur 3 ser vi a bilprisee har ha e avagede red, med uak av oe høyere priser i ekele måeder, fra saridspuke for aalyse i juli 22 frem il mai 23. De sise måedee av periode har derimo prisee sege oe. I figure vises Laspeyre prisideks, Paasche prisideks og Fisher prisideks. Laspeyres ideks ar ugagspuk i e gi uvalg av modeller med forrige måeds eerspørsel og måler hva uvalge koser dee måed. Paasche ideks ar ugagspuk i dee måeds førsegagsregisreriger og bereger hva disse modellee ville kose forrige måed. Fisher idekse bruker iformasjo om aall førsegagsregisreriger i både forrige måed og akuell måed. Eerspørsele i begge måedee veklegges lik. I figure ligger kurve for Laspeyres' prisideks høyere e kurve for Paasches prisideks. Dee samsvarer med valig økoomisk forbrukeraferd hvor husholdigee flyer forbruke si fra de produkee som er bli relaiv dyrere over il produker som er bli relaiv billigere år edriger i relaive priser skjer. I ekele særilfeller ka de imidlerid være slik a edriger i pris og eerspørsel er posiiv korreler. I slike siuasjoer vil Paasche idekse vise e høyere ivå e Laspeyres idekse ved e prisoppgag. Dee oppsår i ilfeller hvor bilmodeller som er bli relaiv dyrere ikke har få reduser eerspørsel, me fakisk øk salgsvolum. De aggregere idekse for biler bereges ved å ildele hver ekel bilmodell, uavhegig av bilmerke, e vek lik des adel av oal aall førsegagsregisrere biler. Figur 3 viser a avvike mellom Laspeyres prisideks og Paasches prisideks øker over id. Dee skyldes a husholdigee har øk si relaive eerspørsel mo biler som har bli billigere i periode. 14

16 5.2 Aalyse av aleraive vekse med ulik dealjerigsgrad I uarbeidelse av udersøkelse er i hovedsak o vekaleraiver bli vurder. Aall førsegagsregisrere ye persobiler er vekkilde for begge aleraivee. De ee veksee ar ugagspuk i bilmerke. De adre veksee er mer dealjer, og i illegg il bilmerke fordeles eheee på modellype og sylidervolum. Daamaeriale idikerer sor variasjo i salgsvolum mellom ulike modeller for e og samme bilmerke. I bilidekse som igår i kosumprisidekse har vi derfor valg å beye de mes dealjere veksee. Dee aleraive medfører imidlerid oe mauel revisjosarbeid for å kue koble prisgrulage med vekgrulag Tabell 3 viser aall førsegagsregisreriger av billigse og dyrese modell av Mercedes- Bez for juli måed 22. Tabell 3: Udrag av vek for Mercedes- Bez Bilmerke, modell Aall førsegagsregisrere Biler i al 8586 Mercedes- Bez i al 34 Vek dyrese modell (CL 6) Vek billigse modell (A 14) 16 Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Ved å avede veksee eer bilmerke vil CL 6 illegges serkere vek ved e prisedrig i idekse selv om modelle fakisk ikke er regisrer. Ved å avede veksee som er fordel eer bilmerke, modell og sylidervolum vil veke i sede gjespeile de fakiske salgsvolume. Prisidekser med de o aleraive veksseee er vis i figur 4. Serie som i figure er kal Ideks A er berege med veker som bare er fordel eer bilmerke. Ideks B er berege med veker som er fordel eer bilmerke, modell og volum. Dee er de samme Fisher idekse som er vis i figur 3. Figur 4: Toalidekse for ye persobiler ved bruk av ulik dealjerigsgrad på vekee 1,2 1 99,8 99,6 99,4 Ideks A Ideks B 99, ,8 JUL2 AUG2 SEP2 OCT2 NOV2 Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS DEC2 JAN3 FEB3 MAR3 APR3 MAY3 JUN3 JUL3 Figure viser a valge av veksee ka ha beydig på verdie av de aggregere bilidekse i ekele måeder. Ideks A faller midre i de periode vi har ufør beregigee e Ideks B. Dee skyldes a biler med høy pris veklegges serkere ved e prisedrig i Ideks A, og a disse bilee har ha e midre prisedgag e biler i lavere prissjik. 15

17 5.3 Virkiger av måedlig kjedig U fra e målseig om a edriger i de relaive eerspørsele skal reflekeres i vekgrulage er de øskelig å oppdaere vekee så ofe som mulig. E ae fordel med hyppige vekskifer a ma har mulighe il å raskere fager opp ye bilmodeller som laseres på markede. I periode juli 22 il jui 23 har over 9 ye modeller bli iroduser. Dersom aall førsegagsregisreriger av ye persobiler for juli 22 avedes som vek i samme periode vil prisedriger på ye modeller gjeom periode ikke få oe beydig i idekse. Ved å avede måedlige veker vil prisedriger på ye modeller illegges vek i idekse. Effeke av hyppige vekskifer og iroduksjo av ye modeller er illusrer i figur 5. Figur 5.: Laspeyres prisideks med årlige veker og Fisher prisideks med måedlige veker. 1,2 1 99,8 99,6 99,4 Fisher Laspeyres 99, ,8 JUL2 AUG2 SEP2 OCT2 NOV2 DEC2 JAN3 FEB3 MAR3 APR3 MAY3 JUN3 JUL3 Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Ved å oppdaere vekgrulage hver måed og a i ye modeller rask var de måle prisedgage,2 prosepoeg sørre e ved å holde vekee uedre gjeom periode. 5.4 Verdi eller megde som vekehe? Isedefor for å beye aall førsegagsregisrere ye persobiler som vekehe kue samle verdi av aall førsegagsregisreriger vær aved slik ugagspuke er i Fisher prisideks.. Bruk a verdi som vekehe impliserer a bilmodeller med relaiv høy pris får sørre beydig og biler med relaiv lav pris får midre vek e ved bruk av megde. Daamaeriale er uforme på e slik måe a de er ressurskrevede å berege verdiall for hver måed. Iefor de kore produksjoside i kosumprisidekse er de ikke mulig å fremsille verdiall måedlig. Vi har derfor valg å beye megdeall for å oppreholde akualiee i prisidekse. Tabell 4 viser effeke i vekgrulage av å velge megde fremfor verdi. Adel aall beeger vekadelee il hver bilmerke ved å avede aall førsegagsregisrere ye persobiler. Adel verdi beeger vekadelee baser på samle verdi av aall førsegagsregisreriger. 16

18 Tabell 4: Vekadeler baser på aall førsegagsregisreriger og verdie av aall førsegagsregisreriger RANGERING MERKE ANDEL ANTALL ANDEL VERDI RELATIV 1 PORSCHE,12,7 5,83 2 CHEVROLET,12,26 2,17 3 JAGUAR,48,96 2, 4 SSANGYONG,12,24 2, 5 MORGAN,12,23 1,92 6 MERCEDES BENZ 35,74 58,99 1,65 7 SAAB 27,1 38,55 1,42 8 BMW 29,26 41,12 1,41 9 VOLVO 43,6 59,6 1,37 1 LAND ROVER 4,68 6,12 1,31 11 LEXUS,12,15 1,25 12 AUDI 53,13 66,49 1,25 13 ROVER 1,68 2,1 1,25 14 MG,12,14 1,17 15 SUBARU 13,43 15,14 1,13 16 MITSUBISHI 23,99 25,34 1,6 17 NISSAN 41,86 44,5 1,5 18 CHRYSLER 1,44 1,48 1,3 19 HONDA 28,3 28,83 1,2 2 ALFA ROMEO,96,96 1, 21 MAZDA 31,54 29,69,94 22 SEAT 4,56 4,27,94 23 TOYOTA 177,98 165,18,93 24 VOLKS-WAGEN 118,61 18,91,92 25 PEUGEOT 88,15 8,17,91 26 CITROEN 27,34 24,43,89 27 RENAULT 34,9 3,25,87 28 OPEL 61,41 51,91,85 29 FORD 53,49 45,19,84 3 SUZUKI 19,79 16,3,81 31 KIA 7,2 5,72,79 32 SKODA 29,62 22,32,75 33 DAIHATSU 2,76 1,81,66 34 DAEWOO 2,88 1,82,63 35 HYUNDAI 3,58 19,31,63 36 FIAT 3,36 2,1,63 Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS Av abell 4 ser vi a de hovedsakelig er bilmerker i høy prisklasse som får relaiv sørre beydig e bilmerker med i lavere prisklasser. Figur 6: Toalidekse for ye persobiler ved bruk av ulik prisipp 1,2 1 99,8 99,6 99,4 99, ,8 98,6 AUG2 SEP2 OCT2 NOV2 DEC2 JAN3 FEB3 MAR3 APR3 MAY3 JUN3 JUL3 Fisher_verdi Fisher Kilde: Opplysigsråde for Veirafikke AS 17

19 Figur 6 viser seriee for Fishers prisidekser hvor de o beskreve prisippee er beye. Serie Fisher represeerer de valge meode fra avsi 5.1. Serie Fisher_verdi heviser il meode hvor bilmodellees verdi igår som vekehe. Som vi ser av figure har Fisher_verdi serkere edrigsak e Fisher. I udersøkelse aas de a hver regisrer bil skal ha beydig i idekse, og ikke gjeomsisverdie av bilmodelle. Med dee aagelse ugår vi a eksklusive bilmodeller som de selges få av får høy vek. 6. Feilkilder 6.1 Feilkilder Avvik i defiisjo I kosumprisidekse måles fakiske usalgspriser på varer og jeeser som eerspørres av husholdigee. I usalgsprise er alle idireke skaer, avgifer og subsidier som legges på varer og jeeser ikluder. Prisbegrepe i dee udersøkelse omfaer veiledede pris for imporøree, lever imporsed. Prisee er ikke bidee for de ekele bilforhadler, og ka dermed avvike fra kosumprisidekses prisbegrep. Vrakpa og merverdiavgif er ikluder, me omkosiger ved regisrerig av bile, og frakkosader fra imporsed il forhadler igår ikke i prise. Dersom husholdigee forhadler seg frem il e raba på bilees pris, vil de skje e overvurderig ved bruk av veiledede pris. Prisbegrepe ka følgelig gi skjevheer i dee udersøkelse. Dee er uheldig, me rasaksjospriser på biler er uilgjegelig i elekroisk forma og ville forusee a isamlige av priser skjedde som e forhadligssiuasjo hver måed lik de ma opplever som bilkjøper. Fakisk pris på biler vil i mage ilfeller være avhegig av forhadligssiuasjoe mellom kjøper og forhadler. Forhadlere vil ofe gi rabaer i form av e høyere pris på e eveuell ibyebil eller eksra ilbehør il bile Regisrerigsfeil Regisrerigsfeil skyldes feil som oppsår i forbidelse med regisrerige av iformasjoe om hver ekel bilmodell. Dee ka være eveuelle feil i modellbeskrivelser, spesifikasjoer og priser. Daamaeriale besår av mage bilmodeller med svær spesifisere modellbeskrivelse. Tekiske begresiger i regisrerigssysemee medfører modellbeskrivelser ofe må forkores. Dee vaskeliggjøre koblige av bilmodellee fra e måed il e ae Maglede behadlig av kvaliesedriger Kosumprisidekse søker å måle ree prisedriger, og edriger som skyldes kvaliesedriger skal ikke igå. I dee udersøkelse brukes ige meoder for å behadle kvaliesedriger på hver ekel bilmodell over id. De er ku prisedrige for ideiske bilmodeller i akuell måed og foregåede måed som bereges. De forusees dermed a alle bilmodeller med edriger fra e måed il e ae måed iehar lik prisedrig som de ideiske modellee. De er ierasjoal gjor mage udersøkelser om hvorda kvaliesedriger på biler bør foreas. E mye aved meode er såkal hedoisk regresjo. Ved beregig av e hedoisk prisideks aas de a prise på e produk observer på e gi idspuk, er e fuksjo av e vekor av produkes kvalieskarakerisika. Griliches og Cour beeges ofe som de vikigse pioeree iefor hedoisk meode. I Damark er de bli forea e hedoisk esimerig av bilprisee for periode , se Sørese S. (2). Figur 7 viser resulaee av e såkal Laspeyres hedoisk kjedeideks og e Fisher hedoisk kjedeideks. Disse o grafee er ploe samme med bilidekse i dask KPI, merke som Mohly resamplig & chaiig. 18

20 Figur 7: Beregiger av Laspeyres hedoisk kjedeideks, Fisher hedoisk kjedeideks og e ideks baser på måedlig oppdaerig og kjedig Laspeyres hedoic chai idex Mohly resamplig & chaiig Fisher hedoic chai idex Kilde: Damarks Saisik Damarks bilideks er baser på e uvalg på om lag 4 bilpriser fordel på 17 bilmerker. I beregigee beyes, slik som her, måedlig kjedig med resamplig (MRC). I illegg forear dask KPI såkale ekspervurderiger for å prisjusere bilee for kvaliesedriger i ilfeller hvor MRC ikke beyes. Av figur 6.1 vises de a bilidekse i dask KPI følger de hedoiske ideksee god Måedlig kjedig: e aleraiv meode for kvaliesjuserig? E valig problem i prismåliger er hvorda forbedrede kvalieer på produker skal håderes. Dee probleme er også gjeldede for prismåliger av biler. Måedlig kjedig med re-samplig forear heller ige kvaliesjuserig. Måedlig kjedig, kombier med måedlig oppdaerig av beregigsuvalge er av Ralph Turvey foreslå som e aleraiv meode il eksplisie kvaliesjuserigsmeoder Qualiy Adjusme (QA), se Ribe (21). I Sverige er de idligere gjor e sudie baser på empiriske daa fra Øserrike og Sverige, for å sammelige beydige av ulike meoder bruk for QA av ye biler i de o ladee, se Ribe (21) 3. Øserrike aveder ulike meoder u fra hvor sore kvaliesedriger på bilee som foreligger. De skiller mellom veselige forskjeller, dvs. relaiv vikige edriger mellom y og gammel modell, og midre ubeydelige edriger. I beregige av idekse vil prisdifferase mellom de gamle og ye modelle ved beydelige kvaliesedriger berakes som e differase som skyldes kvaliesedriger. Hele prisedrige berakes ku som edrig av biles kvalie. Ved midre kvaliesedriger vil de ugåede modelle bli direke sammeligbar med y modell, og differase as som e re prisedrig. Sveriges QA meode på biler ved modellbye kalles "Opio pricig by exper judgme". Dee ilsier a e eksperpael for biler uarbeider e prislise på ulik usyr og adre karakerisikker på bilmodeller. Dee prislise avedes i beregigee av kvaliesedriger ved bye av bilmodeller i udersøkelser. Disse o QA meodee vurderes mo såkale direke sammeligiger (ige QA juseriger foreas), måedlig kjedig og e fisk meode baser på hedoiske aalyser. Resulaee fra sudie viser relaiv små forskjeller mellom måedlig kjedig og disse o ladees QA meoder. Alle meodee viser kvaliesforbedriger på biler over id. Ifølge forfaere ederer de "Implici Qualiy Idices" (IQI) for de øserriske meode å ligge oe ærmere måedlig kjedig e de de sveske meode gjør. IQI er e ekel meode for å sammelige de ulike QA-meodee. IQI defieres som forholde mellom de ikke kvaliesjusere idekse og de kvaliesjusere idekse, mulipliser med 1. 3 De bør bemerkes a sudie ieholder forfaeres persolige berakiger. 19

21 Hvorvid resulaee fra dee sudie også gjelder ved mer avasere QA-meoder er usikker. Ribe påpeker a selv om måedlig kjedig ikke er oe eksplisi QA- meode ka meode reflekere "ree" prisedriger effekiv. Dee gjelder særlig for produker hvor forbrukere er god kje med differaser i pris og kvalie. Saisisk seralbyrå har også se på ye meodiske ilærmiger for å lage kvaliesjusere prisidekser for biler, se Dagsvik (24). Ulike versjoer av e såkal Diskre valgmodell, sam hedoiske meoder er bli uprøvd. Resulaee fra disse meodee ka forhåpeligvis sammesilles med resulaee ved måedlig kjedig. Disse meodee må uprøves e legre periode før de eveuel ka implemeeres i kosumprisidekse. 2

22 Referaser Dagsvik (24): "Kvaliesjusere prisidekser for biler; e oversik over meodiske ilærmiger". Økoomisk aalyser 3/24. Saisisk seralbyrå Johaesse (21): Mikroideksformel i kosumprisidekse, Noaer 21/64, Saisisk seralbyrå Ribe (21): "Qualiy Adjusme (QA) for ew cars i Ausria ad Swede", paper. Saisics Swede Sørese (22): Bias I forbrugerprisidekse? Speciale, Økoomisk Isisu, Købehavs Uiversie Saisisk seralbyrå (21): Kosumprisidekse , NOS C 68, Saisisk seralbyrå. 21

23 Vedlegg A Avgifssaser for 22, 23 og 24 Egagsavgif Vekavgif, kr/kg førse 115 kg 32,68 33,4 34, ese 25kg 65,36 66,8 68, ese 1 kg 13,73 133,61 136,1 rese 152,4 155,38 158,18 Slagvolumsavgif, kr/cm3 førse 12 cm3 9,65 9,86 1,4 ese 6 cm3 25,26 25,82 26,28 ese 4 cm3 59,42 6,73 61,82 rese 74,23 75,86 77,23 Mooreffekavgif, kr/kw førse 65 kw 126,23 129,1 131,33 ese 25 kw 46,4 47,53 479, ese 4 kw 921,1 941,36 958,3 rese 1558, ,1 621,68 Merverdiavgif, ps. av omseigsverdie Vrakpaavgife, kr. per kjøreøy Kilde: Fiasdeparemee 4 Gjelder gruppe A: Persobiler, varebiler kl.1, og busser uder 6 meer med iil 17 seeplasser 5 Egagsavgif og vrakpa igår fra 1. april 2 ikke i beregigsgrulage for merverdiavgif. 6 Vrakpa igår ikke i kosumprisidekses prisbegrep 22

24 De sis ugie publikasjoee i serie Noaer 24/33 I. Johase: Udersøkig om foreldrebealig i barehagar, jauar. 45s. 24/34 P. Drevlad: Offelig forvalig i hisorisk asjoalregskap, beregiger for s. 24/35 E.S. Bjørkli, K. L. Hase, G. M. Pilskog, T.K. Schjerve og T. Smih: Frisillig og kokurraseuseig i KOSTRA bedrig av sammeligbarhee i økkelallee. 14s. 24/36 A. H. Foss og L. Taule: Museumssaisikke. E gjeomgag av defiisjoer, kvalie og populasjo. 26s. 24/37 T. E. Haug og T. A. Johse: Daagrulag for e regioal ordisk krafmarkedsmodell. Produksjosalegg, overførigse, krafeerspørsel og - priser. 15s. 24/38 A. Bruvoll og Ø. Skullerud: Framskriviger av orgaisk avfall for s. 24/39 S.K.Boaeg og S. Fersad: Dokumeasjosoa for FylkesKOSTRA videregåede opplærig. Publiserig av 22-allee. 197s. 24/4 A. Fisad, K. Flugsrud, L. Høgse og G. Haakose Eergiforbruk ueom elekrisie i orske kommuer - e gjeomgag av daakvalie. 31s. 24/41 K. Løylad og T.O. Thorese: E udersøkelse av de regisrere dagmammavirksomhee. 13s. 24/42 T. Nygård: Kvaliesarbeid kye il kvaralsvis asjoalregskap (KNR) Rappor fra prosjekgruppe. 13s. 24/43 E. Egelie, G. Haakose og M. Seies: Søyplage i Norge. Resulaer fra førsegeerasjosmodell for beregig av aall søyusae og SPI. 19s. 24/44 E. Wedde: Mediebruksudersøkelse 23. Dokumeasjosrappor. 32s. 24/45 A.S. Abrahamse og D. Rafa: Aalyser av populasjoe i UT- prosjeke - ikkefiasielle foreak. 8s. 24/46 O. Villud: Yrke i sysselseigssaisikke. 41s. 24/47 G. Daugsad og L. Øsby: Daagrulag for sorbyuviklig. Forsudie av daagrulag om sorbyuviklig, med særlig vek på sosioøkoomisk og demografisk iformasjo. 7s. 24/48 E. Wedde, A. Holmøy, S. Skaare og O. Villud: Udersøkelse om "Ubrehe i ekele yrker". Dokumeasjosrappor. 62s. 24/49 H.C. Houge: Samorde levekårsudersøkelse 23- verrsiudersøkelse. Dokumeasjosrappor. 83s. 24/5 D.Eiar Sommervoll: Slu på billigere boliger i Oslo? OBOS-leiligheers prisuviklig s. ISSN /52 J. Eplad og O. Hauge: Paeluvale il ieks- og formuesudersøkiga Dokumeasjo. 24s. 24/53 KOSTRA. Arbeidsgrupperapporer s. 24/54 T.M. Norma: Samorde levekårsudersøkelse 21 - paeludersøkelse. Dokumeasjosrappor. 54s. 24/55 T.M. Norma: Samorde levekårsudersøkelse 22 - paeludersøkelse. Dokumeasjosrappor. 89s. 24/56 T. Guldbradse og A. Holmøy: Omibusudersøkelse april/mai 24. Dokumeasjosrappor. 54s. 24/57 Ø. Brekke: Prakisk guide for ekisk usyr og daaprogrammer i brukereser. 33s. 23