KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN 2012-2015 KVINNHERAD KOMMUNE Ephorte 2012/
Innhaldsliste Side 1.0 Innleiing 1 2.0 Strategidokument 1 2.1 Vidareutdanning i statleg regi 2 2.2 Etterutdanning i statleg regi 3 3.0 Kompetansekrav 4 4.0 Kompetansebehov 5 4.1 Knytt til læringsresultat 5 4.2 Knytt til fag og fagområde 6 5.0 Kartlegging av kompetansebehov 9 5.1 Kartlegging - vidareutdanning 9 5.2 Kartlegging - etterutdanning 10 1.0 Innleiing
Kompetanseutvikling er eit lokalt ansvar som må vere forankra i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skule og hos den enkelte lærar. Krav til kunnskap endrar seg over tid, så difor er kvalifisering av lærarar ein kontinuerleg prosess. Skuleeigar har hovudansvaret for å gi sine tilsette nødvendig kompetanse. Oppl.lova 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I forslag til innskjerping av kompetansekrav (pkt.2.3) er intensjonen at læraren skal ha utdanning i alle fag han underviser i. Dei nye lærarutdanningane tar i større grad høgde for dette enn før, men på skular med få lærarar vil dette ikkje vere muleg. Målet for Kvinnherad kommune er at flest muleg lærarar skal ha utdanning/fordjupning i faga dei underviser i. Kvinnherad kommune er ein del av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) i lag med 5 andre kommunar i Sunnhordland. Ei av dei viktigaste oppgåvene til dette regionale nettverket er felles kompetanseutvikling. Både innanfor etter- og vidareutdanning er FOS ein sentral aktør, som tilpassar tilbod etter lokale behov i samarbeidskommunane. Læraren er den viktigaste faktoren for at læring skjer på skulen. Forskingsresultat viser til tre viktige område for vidareutvikling av læraren; fagleg kompetanse evne til å inngå sosiale relasjonar klasseleiing. Kompetanseplanen har vore drøfta med Utdanningsforbundet undervegs. 2.0 Strategidokument Kompetanse for kvalitet Strategi for etter-og vidareutdanning 2012-2015 I utarbeiding og gjennomføring av strategien Kompetanse for kvalitet har det vært et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakarorganisasjonene, lærerutdanningene og statlige utdanningsmyndigheter. Norske lærere har i høy grad utdanning som lærere. Samtidig er det en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning med studiepoeng i fagene de underviser i. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring.
Kompetanseutvikling er et kommunalt skoleeieransvar (Oppl.l 10-8), som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Satsingen har tre hovedelementer, der videreutdanning er strategiens hovedområde. Videreutdanning Etterutdanning rektorutdanning Delmål for satsingen er å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng. Kommunen sitt ansvar i følgje Strategidokumentet: Kommunen skal : * forankre strategien for etter-og videreutdanning i egen organisasjon * kartlegge behov for kompetanseutvikling * utarbeide en plan for kompetanseutvikling i samarbeid med organisasjonene * delta i satsingen på videreutdanning ved å legge til rette for deltakelse og bidra økonomisk * samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene * evaluere gjennomføring av planene i samarbeid med partene Kommunen søker staten om midlar til etter-og vidareutdanning, og rapporterer på bruken til Fylkesmannen i etterkant. 2.1 Vidareutdanning Lærarane søker sjølv på nettet og søknaden skal godkjennast av rektor. Skuleeigar prioriterer utifrå økonomiske rammer. Til vanleg gir vi studiestøtte til 30 stp, og studiet går over 2 semester. For å vere godkjent søkar må lærarane vere fast tilsett. Prioriterte fag og område for videreutdanning * videreutdanning i norsk, samisk, matematikk og engelsk * leseopplæring og rådgiving * andrespråkspedagogikk
Bildet kan ikke Finansieringa av den statlege vidareutdanninga er endra: En tar utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng, tilsvarer et arbeidsår. Statlige utdanningsmyndigheter dekker 50%, kommunen 25% og læreren 25% av vikarkostnadene. (Utdrag Strategidokumentet) Døme på avtale etter dei nye statlege retningslinjene: vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne Kvinnherad kommune bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må Avtale om vidareutdanning i matematikk Denne avtalen gjeld vidareutdanning i matematikk (30 studiepoeng) ved Høgskulen i Bergen, med oppstart hausten 2012. Utdanninga går over to semester. Kommunen og staten deler på utgiftene til vikar i studietida. Når du har 100 prosent stilling får du fri med vikar i 37,5 prosent og må arbeide 62,5 prosent. Utgifter til reise, opphald og studiemateriell betalar skulen når du leverer kvitteringar til skulen på utgiftene dine. Sjølve utdanninga er gratis. Mottakar av studiestøtte forpliktar seg til frammøte og oppfølging av studiet, og det er ein føresetnad for støtta at mottakar fullfører vidareutdanninga. Økonomisk støtte er gitt for å gi verksemda og kommunen auka kompetanse i åra som kjem, og bindingstida er 1år etter endt utdanning. Dato: ---------------------------- -------------------------------- Kvinnherad kommune Mottakar av studiestøtte
2.2 Etterutdanning Etterutdanning er all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. (def. Strategidokument) Statlige prioriteringer : * regne- og leseopplæring * klasseledelse * vurdering for læring * spesialpedagogikk * andrespråkspedagogikk 2.3. Kompetansekrav 14-2 b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen (Forskrift) Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. (1.08.2008) Dette gjeld berre ved tilsetting av nye lærarar på ungdomstrinnet. Mange av dei lærarane som i dag har vore lenge i ungdomsskulen, har lang erfaring og god fagleg realkompetanse. I St.m.22 føreslår departementet og skjerpe kompetansekravet ved å knyte den formelle kompetansen til undervisninga og ikkje tilsettinga. Dei føreslår i tillegg at lærarane må ha 30 stp i resten av faga dei underviser i. Hausten 2014 er dei første lærarane uteksaminert frå den nye lærarutdanninga, og det nye kompetansekravet er knytt til nytilsettingar. Dette er eit forslag som mindre ungdomsskular vil få problem med å innfri. Departementet skriv då også i St.m.22 : For å gjøre kravene realistiske å kunne gjennomføre i praksis ble det foreslått enkelte unntak, særlig beregnet på skoler med få elever på ungdomstrinnet og få lærere. I St. melding 22 Motivasjon Mestring Muligheter 9.1 Hva kreves av læreren? For ungdomstrinnet er det varslet at kravene til kompetanse for å undervise vil bli foreslått å være 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag. De nye kravene skal eventuelt tre i kraft fra og med høsten 2014. Skuleåret 2011-2012 har 4 lærarar gjennomført vidareutdanning i statleg regi: Rådgiving 60 stp Tysk 30 stp Norsk med vekt på lesing 30 stp Matematikk 15 stp
9.1.2 Faglig og didaktisk kompetanse Kartlegging av lærerkompetanse har vist at mange lærarar på ungdomstrinnet mangler fordypning i fagene de underviser i. Omtrent 25 prosent av lærerne som underviser i engelsk på ungdomstrinnet, har ikke noen studiepoeng i engelsk. Studier frå klasserommene har vist at mange lærere mangler kunnskap om sentrale områder innenfor pedagogikk og og didaktikk. Studien viser blant annet at lærerne er svakt skolert i lesestrategier og mangler kunnskap om tilgjengelige hjelpemidler for å utvikle elevenes leseforståelse og lesestrategier. På barnetrinnet blir elevane kjent med t.d. lærings- og lesestrategiar, bruk av mappervurdering og PALS, som dei ved overgang til ungdomsskulen ikkje møter i same grad. 4 barneskular og 1 ungdomsskule er med i satsinga Vurdering for læring. Det er viktig å sjå heile utdanningsløpet under eitt frå elevsida, og fagleg og pedagogisk samarbeider ein føresetnad. Siste året har ein ungdomsskule i sine planar fokusert på lesekompetanse og læringsstrategiar og det er det behov for. 4.0 Kompetansebehov 4.1 Knytt til læringsresultat St.m 22, 9.2.5 Kompetanseutvikling for lærerne Med blant annet i resultatene frå PISA 2009, ser departementet at det fortsatt er en del nasjonale utfordringer i lesing på ungdomstrinnet. Gutter har svakere leseferdighet enn jenter, og det er svært få elever på de høyeste nivåene. Elever i Norge gjør det særlig svakt i tall og tallregning. Nasjonale prøver 2011 Lesing 5.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 1,9 2,0 1 29 % 1 25% Nivå 2 49 Nivå 2 48 3 22 3 27 I søknad om statlege etterutdanningsmidlar oppgir vi resultat på nasjonale prøver. Resultata på nasjonale prøver 5.trinn i Kvinnherad viser at vi framleis ligg lågare enn det nasjonale snittet i lesing. Vi har fleire elevar på nivå 1 og flest gutar på nivå 1. Vi har òg færre gode lesarar enn landssnittet. Resultata viser at vi fortsatt må prioritere auka lesekompetanse på barnetrinnet.
Lesing 8.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,1 3,1 1 8 % 1 8 % Nivå 2 21 Nivå 2 20 3 37 3 37 4 20 4 22 5 15 5 14 Resultata på 8.trinn er svært lik nasjonalt snitt, medan leseresultata for 9.trinn viser ein nedgang i resultata frå desse elevane gjekk i 8. Resultata på nivå 1 er også klart lågare enn for landet elles. Elevane på 9.trinn tar same prøva 2 år på rad. Her er det truleg andre forhold enn det faglege som er utslagsgivande; manglande motivasjon er truleg årsaken. 4 skular i Kvinnherad er med i den statlege satsinga Vurdering for læring, og vi har tru på at betre vurderingspraksis vil vere eitt element som kan bidra til å motivere elevane for læring. Lesing 9.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,4 3,5 1 11 % 1 5 % Nivå 2 11 Nivå 2 13 3 29 3 33 4 22 4 26 5 27 5 24 2.4 Kompetansebehov knytt til fag og fagområde Spesialundervisning/alternative opplæringsarenaer Med 168 elevar med vedtak om spesialundervisning skuleåret 2011-2012, og fleire elevar med behov for alternative opplæringsarenaer, ser vi behovet for fleire spesialpedagogar. FOS planlegg eit lokalt tilbod i spesialpedagogikk, med oppstart skuleåret 2012-2013. Per i dag har vi 8 assistentar tilsett i skulen som er i gang med vidareutdanning i spesialpedagogikk. Leiarutdanning Ved utlysing av leiarstillingar til grunnskulen har vi dei siste åra hatt få søkarar og mest ingen utanfrå kommunen. Hausten 2011 hadde 15 tilsette fullført leiarutdanning 30 stp i regi av FOS, og nokre av dei allereie tilsett som nye leiarar. Vi håpar at dette skal sikre rekrutteringa i åra som kjem.
Valfag St.m.22, 4.2.3 Utvikling av valgfagstilbud Innføre tverrfaglige valfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag. Det skal innføres valgfag for 8.trinn fra høsten 2012, og for 9. og 10 trinn fra høsten 2013 og 2014. Et ferdig utviklet tilbud skal i gjennomsnitt utgjøre en og en halv time valgfag i uka per trinn. Oversikt over valfag Kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli ved innføring av valfag er noko usikkert. Spesialkompetanse i td. valfaget Produksjon for sal og scene, må skulane gjerne leige inn/tilsette i små stillingsbrøkar eller kjøpe tenester av Kulturskulen. TERS (Teknologi-og realfagsamarbeid skule-næringsliv) er interessert i å bidra med utstyr og kompetanse til valfaga Forsking i praksis og Teknologi i praksis. St.m.22, 4.7.2 De praktiske og estetiske fagene Teaching Artists er en amerikansk modell for samarbeid mellom kunst og skole. Kunstnere og lærere samarbeider, og kunstnere er ofte tilsatt i deltidsstillinger i skolen. Arbeidslivsfag St.m 22 4.4 Arbeidslivfaget Høsten 2009 startet forsøk med arbeidslivsfaget, som et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. Faget har en forsøkslæreplan, elevene skal vurderes med karakter, og karakteren skal telle med ved innntak til videregående opplæring. Arbeidslivsfaget skal ta utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses til ungdomstrinnet. Departementet vil opne for at de kommunene som ønsker det, kan innføre arbeidslivsfaget som en forsøksordning frå høsten 2012. Dersom ungdomsskulane i kommunen vil starte opp med arbeidslivsfag, er det usikkert kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli. Det er ein ungdomsskule i kommunen som vil starte opp med faget hausten 2011. Utdanningsval Faget utdanningsvalg blei obligatorisk på ungdomstrinnet hausten 2008. I formålet for faget står det: opplæringen skal gi elevene erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. 60 prosent av de 113 timene skal brukes til utprøving av minst to ulike utdanningsprogram fra videregående opplæring. Det er kontaktlærarane som er tiltenkt å ha faget. Mange lærarar har vegra seg for å gå inn i dette nye faget, også på våre skular. Dersom faget utdanningsval skal fungere etter intensjonane, kan det vere behov for etterutdanning av lærarane. Eit slikt tilbod har vore tilbudt FOS-regi, utan at responsen har vore særleg god. I St.m. 22 : Det er et gjennomgående inntrykk at skolens rådgiveroppgaver er blitt en del av faget, og at skolens utdannings- og yrkesrådgiver er ansvarlig for faget.
Rettleiing av nyutdanna St.m 22, 9.2.4 Veiledning av nyutdannede lærere..de fleste europeiske land har ulike opplegg for hvordan de nyutdannede lærerne skal veiledes og støttes i det første året i yrket. Rekruttering av lærere er et økende problem og noen av de små utkantkommunene merker dette best. Departementet vil arbeide målrettet for at veiledning til nyutdannede lærere skal bli et ordinært tilbod i alle kommuner. Skuleåret 2011/2012 hadde vi 10 nytilsette lærarar. Skulane har rutinar for informasjon og oppfølging av dei nytilsette, medan rettleiinga i mindre grad har vore sett i system. I regi av HSH har det i 2011-2012 vore eit tilbod for nyutdanna, rektorar og skuleeigarar, med samlingar i Rosendal. Kommunen arbeider med ein retningsgivande plan for rettleiing av nyutdanna, som inneber at vi treng fleire rettleiarar med relevant kompetanse. Våren 2011 var ein lærar ferdig med vidareutdanning i Rettleiing. Norsk som andrespråk I NOU 2010:7 Mangfold og mestring er det foreslått at kompetanse i norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse skal inngå i førskole- og lærerutdanningene. Andrespråkspedagogikk er ett av de prioriterte områdene i det nye strategidokumentet. I Kvinnherad kommune har vi to innføringsklassar for minoritetsspråklege elevar som treng særskild norskopplæring: Undarheim skule og Husnes ungdomsskule. Det er viktig å sikre god kompetanse hos dei lærarane som jobber med dette. Ein lærar har i våren 2011 avslutta vidareutdanninga: " Norge som innvandringsland". IKT I Kvinnherad har vi fleire ulike digitale system/verktøy: Itslearning digital opplæringsplattform (LMS Learning Management System) SkoleArena som handterer fråvære og vurdering Diverse pedagogisk programvare Extens administrativt verktøy for elevlister mm. Ephorte elektronisk arkiv Maskinparken er oppgradert på alle skular med nye leasingmaskinar og ny rådgivar for IKT knytt til barnehage og skule vart tilsett hausten 2011. Ny teknologi fører til endring av praksis, og tilsette på skulane treng å få påfyll av kompetanse og oppfølging. Dette blir gjort ved lokale kurs/workshop og interne kurs på skulen. Dei tilsette er flinke til å nytta datamaskina som verktøy i sitt eige planarbeid /administrativt arbeid og LMS vert nytta som intern infokanal på skulane. Målet er at IKT i større grad blir tatt i bruk i undervisninga i klasserommet, og at vi utnytter potensiale i digitale verktøy i større grad enn i dag.
3.0 Kartlegging av kompetansebehov Rektor har ansvar for å ha oversikt over kompetansen til sine tilsette. Med utgangspunkt i denne kunnskapen lagar verksemda ein kompetanseplan med oversikt over dei behov verksemda har på kort og lang sikt. Planen må evt. endrast dersom nokon sluttar/nye kjem til/ved forventa avgang. Oversikt over læringsresultat kan òg føre til endringar i kompetansebehovet. Kompetanseplanlegging er eit kontinuerleg arbeid. Rektor må vurdere om skulen skal søke etter nye folk med ønska kompetanse/vidareutdanne eigne tilsette. Utdrag frå den kommunale Kompetanseplan 2010-2012: Verksemdsleiarane skal ut i frå denne kartlegginga laga ein prioritert plan for si verksemd. Kompetanseplanen skal syne kva område det trengst auka eller ny kompetanse på. Verksemdsleiarane skal også, i samarbeid med sentralt nivå, sjå til at eksterne tilskotsordningar vert søkt på og brukt. 5.1 Kartlegging av kompetansebehov vidareutdanning 2012-2013 Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: 7 6 5 4 3 2 1 0 Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Religion, livssyn og Kunst&handverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Lesing Spesialpedagogikk Klasseleiing Migrasjonspedagogikk IKT Vurdering for læring Teiknspråk Leiing Rettlei Tysk Arbl.fag Nye valfag Tal skular Dei skriftlege faga i tillegg til naturfag, spesialpedagogikk og leiing ligg høgast.
5.2 Kartlegging kompetansebehov etterutdanning 2012-2013 Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: Design, data Film, redig Åtferdsvan Audit.skann Downs Autisme skulejus Leiing Læringsstra Leksehjelp Rettl.nye Engelsk SFO Kor arti IKT RLE K&H Naturfag Fysisk akt TPO Rekneark Klasseleiing Lesing Mat&helse VFL Spesped Tal skular 0 1 2 3 4 5 6 7 Spesialpedagogikk, vurdering og klasseleiing ligg høgast. Elles omfattar behovet mange ulike område/smale felt som det er vanskeleg å arrangere kurs i lokalt.