Innhald 1:Innleiing :Vidareutdanning Nasjonal satsing Regionalt samarbeid Regionalt prioriterte

Transkript

1 0

2 Innhald 1:Innleiing :Vidareutdanning Nasjonal satsing Regionalt samarbeid Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod :Etterutdanning for lærar Prioritering av etterutdanningstilbod :Etterutdanning innan fag og yrkesopplæringa Prioritering av etterutdanningstilbod : Kompetansehevingstiltak som del av prosjekt Karriere Sogn og Fjordane Karrieresamtale/rettleiing Kompetanseheving for rådgjevarar Etter- og vidareutdanning i karriererettleiing : Finansiering av kompetanseplanen

3 1:Innleiing Kompetanseheving er eit prioritert område. I strategiplanen Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane står det mellom anna i kapittel fem: Systematisk kompetanseheving er noko av det viktigaste ein kan gjere for å behalde gode lærarar og sikre den kompetansen det er behov for i vidaregåande opplæring. Erfaringane så langt tilseier ei endring av innretninga på kompetanseutviklingsdelen, der ein i mindre grad legg opp til kortvarige kurs. Stabile og robuste fagmiljø er ein føresetnad for ei opplæring av høg kvalitet. I 2011 har kompetanseutvikling i grunnopplæringa framleis høg prioritet i dei nasjonale satsingane, og det er lagt opp til nasjonale satsingar på kompetanseutvikling også i Satsinga omfattar etterog vidareutdanning for pedagogisk personale, og etterutdanning for aktørar innan fag- og yrkesopplæringa. Følgjande styringsdokument har vore viktige i samband med våre prioriteringar: Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane ( Rom for alle syn for den enkelte, FT- sak ) Handlingsprogram for fagopplæringsnemnda (FT- sak 02/09). Her er det m.a. omtala at fagopplæringsnemnda skal medverke til kompetente og motiverte medlemmer i prøvenemnder, auka den pedagogisk kompetansen hjå instruktørar og faglege leiarar, og stimulere til hospitering Plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale inkludert skuleleiarar (FT- sak ) Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar vart lansert av partane hausten Strategien skildrar eit varig system for vidareutdanning for lærarar, der både den enkelte lærar sitt yrkesfaglege behov, skulen sine behov og behov til skuleeigar og nasjonale styresmakter skal dekkast. Vidareutdanningane skal vere målretta mot fagområde og emne det på landsbasis særleg er behov for å styrke. Vidare skal dei vere retta inn mot lærarar som profesjonsutøvarar og gi fagleg og didaktisk kompetanse i faget. I den nasjonale satsinga er det definert kva fagområde, og på kva nivå, det skal vere tilbod om vidareutdanning. Det vert lagt til rette for at etterutdanninga skal imøtekome dokumenterte behov hjå lærarane. For vidaregåande skule er etterutdanningstilbod innan vurdering, rådgjeving og fag- og yrkesopplæring prioritert. Etterutdanningsmidlane skal òg imøtekome lokale behov. Desse nasjonale prioriteringane stemmer ikkje heilt overeins med behova i vårt fylke, både med omsyn til fagområde og til at vidareutdanningane ikkje er på masternivå. Innan fag- og yrkesopplæringa er det løyvd midlar til etterutdanning som er praksisnær og som har arbeidsplassen som læringsarena. Målgruppa for etterutdanningane er lærarar innanfor fag- og yrkesopplæringa, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrift og prøvenemndsmedlemmer. 2

4 Dei vidaregåande skulane, PPT -kontora og opplæringskontora har hatt høve til å melde inn behov for kompetanseutvikling i Kompetansebehova i skulen bør samordnast med PPT -kontora sine behov for kurs. Dei vidaregåande skulane prioriterte behov for etter- og vidareutdanning i IKT/digital didaktikk og vurdering. Eit fleirtal av skulane rapporterte om stort behov for vidareutdanning innanfor realfaga og norsk. Det er særleg behov for vidareutdanning på masternivå. Dette behovet må sjåast i samanheng med dei identifiserte utfordringa i plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale. Skulane rapporterer også om stort behov for kompetanseheving med omsyn til ulike fagspesifikke etterutdanningstilbod. Dei vidaregåande skulane får kompetansemidlar til eigenprioriterte tiltak i dei årlege ansvarsbreva.. 2:Vidareutdanning 2.1Nasjonal satsing For perioden er følgjande fag og område prioritert for vidaregåande skule i den nasjonale satsinga: Fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, rådgjeving, kunst- og handverk, musikk, mat og helse og kroppsøving. I tillegg kan det søkjast på eit avgrensa tal studieplassar på andre fagområde. Det er eit svært avgrensa tal studieplassar det kan søkjast på. Ved tildeling av nasjonale vidareutdanningsplassar vert det stilt krav til skuleeigar om finansiering av halvparten av utgiftene knytt til frikjøp/vikarutgifter. For hausten 2011 er utgiftene knytt til frikjøp stipulert til ein sats på kr per 30 studiepoeng. Eigendelen knytt til denne ordninga vert dekka inn gjennom kompetansemidlane som er fordelt på skulane. Fylkesdirektøren har motteke 20 søknader om vidareutdanning innanfor statleg ordning. 4 av desse er prioriterte og søkte midlar til hjå fylkesmannen. Det er søkt om vidareutdanning innanfor faga spansk og matematikk i yrkesutdanninga. 2.2Regionalt samarbeid Fylkesdirektøren og kommunane har eit godt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) om utvikling av vidareutdanningstilbod. Det er mellom anna utarbeidd etter- og vidareutdanningstilbod i IKT/digital didaktikk, karriererettleiing for kontaktlærarar, vidareutdanningstilbod i vurdering, leiaropplæring og rettleiar og mentorutdanning. Frå hausten 2011 vert ein nasjonal rektorskule starta i Førde. Her vil ein del av våre lærarar, mellomleiarar og rektorar i vidaregåande opplæring ta del. 2.3Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod Tiltak 1 vidareutdanning på masternivå i norsk og realfag Med bakgrunn i innmeldte behov frå dei vidaregåande skulane, samt prioriteringsliste i plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale, er det behov for oppretting av tilbod om masterutdanning på deltid i realfaga og norsk. Tilbodet gjeld dekking av frikjøp/vikarutgifter tilsvarande om lag 20 % stilling i fire år. Dette vert eit tilbod til 4 lærarar på skular der desse faga er kritiske og der behovet er prioritert i skulen sin utviklingsplan. Søkjarar med uønskte deltidsstillingar vil verte prioriterte. 3

5 Tiltak 2 leiaropplæring I 2010/2011 arrangerte Fylkesdirektøren for opplæring leiarutdanning for lærarar, mellomleiarar og rektorar i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette ynskjer vi ei påbygging på komande skuleår. Vi ynskjer her ei samordning med den nasjonale satsinga med rektorskule som Høgskulen skal setje i verk i Førde komande haust. Tiltak 3 rettleiings- og mentorutdanning I samsvar med oppfølging av plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale vil 20 lærarar få tilbod om vidareutdanning i rettleiing ved HSF. Dette vert eit deltidsstudium (eitt år) på 15 studiepoeng. Midlane skal finansiere vikarutgifter. Tiltak 4 vidareutdanning i prioriterte fag I samsvar med innmeldte behov for vidareutdanningar frå dei vidaregåande skulane, og oppfølging av handlingsprogrammet Rom for alle syn for den enkelte, er det behov for å legge til rette for vidareutdanning i dei prioriterte faga/områda: Det digitale biblioteket, læreplanforståing, entreprenørskap, realfag, engelsk og norsk. Midlane skal dekke frikjøp/vikarutgifter og vert fordelt på skulane etter søknad. 3:Etterutdanning for lærar Innanfor etterutdanning 2011 er følgjande tilbod prioriterte for vidaregåande skule i den nasjonale satsinga: Vurdering, leseopplæring, rekneopplæring, klasseleiing og fag- og yrkesopplæring. I tråd med St.meld.nr 44 ( )Utdanningslinja, ønskjer regjeringa å ha ei tettare oppfølging av elevar med svake resultat på fyrste steg i vidaregåande opplæring. Det vert i samband med det sett i gang kurs for lærarar i matematikk og norsk som har kartleggingsprøvene i faga som utgangspunkt. I tillegg ynskjer Sogn og Fjordane fylkeskommune etterutdanning i migrasjonspedagogikk og digitalt bibliotek Etterutdanningane skal vere praksisnære, vare over noko tid og innebere refleksjon og utprøving mellom samlingane ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. 3.1Prioritering av etterutdanningstilbod Som i 2010 er det i 2011 eit særleg behov for etterutdanning innanfor dei to områda vurdering og IKT. Det har dei siste åra vore ei nasjonal og lokal satsing på elevvurdering. I samband med endring av forskrift til opplæringslova ( ) om vurdering, er det synleggjort eit stort behov for kompetanseheving i vurdering. Behovet vert også avspegla i skulane sine innmeldingar og planar. Ei satsing på etterutdanning i vurdering er forankra i mål og strategiar for vidaregåande opplæring der ein skal leggje til rette for kompetanseheving i vurdering hos lærarar, instruktørar og prøvenemnder. 4

6 Tiltak 1 IKT-didaktikk IKT og digital kompetanse er framleis eit hovudsatsingsområde for dei vidaregåande skulane i fylket i 2011 (jf. Strategisk handlingsprogram). Innføring av berbar datamaskin er eit paradigmeskifte i skulen, og vil krevje svært mykje av kvar enkelt lærar, både i forhold til digital kompetanse, metodikk og pedagogikk i tida framover. Fylkesdirektøren ynskjer å vidareføre kompetansesatsinga innanfor dette området i Det er planlagd å vidareføre regionvise etter- og vidareutdanningstilbod i digital didaktikk og pedagogikk. Dette tiltaket skal femne om breidda av pedagogisk personale i vidaregåande opplæring, og fire nye vidaregåande skular har fått tilbod i Tiltak 2 Vurdering Etterutdanningstilbod i vurdering er i gang i fylket. Leiarane i fagnettverka på studiespesialiserande og ved yrkesretta linjer har hatt dagskurs. Fylkesdirektøren for opplæring ønskjer at den vidare kompetanseutviklinga innan vurdering skal gå føre seg som regionale samlingar i fagnettverka og arbeid på den enkelte skule. Sogn og Fjordane fylkeskommune skal vere med i den nasjonale satsinga Vurdering for læring. Dette er ei vidareføring av prosjektet Betre vurderingspraksis. Satsinga skal gå over 4 år, der fylkeskommunane er med frå februar juni 2012 Fem vidaregåande skular og minst tre bedrifter tek del i satsinga. Målet for den er å legge til rette for at skuleeigar, skular og lærebedrifter skal vidareutvikle ein vurderingskultur som har læring som mål. Elevane og lærlingane lærer best når: dei forstår kva dei skal lære, og kva som vert forventa av dei. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om korleis dei kan bli betre. er involverte i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og eiga fagleg utvikling. Tiltak 3 Migrasjonspedagogikk og digitalt bibliotek Migrasjonspedagogikk Auken i talet på elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn i vidaregåande opplæring gjer det ønskeleg med etterutdanningstiltak for lærarar som arbeider med denne elevgruppa. Fylkesdirektøren arbeider med å få i gang tiltak. Digitalt bibliotek Dei vidaregåande skulane treng stadig kompetanseheving innan digital bruk av biblioteket. Fylkesdirektøren ynskjer å ta inn denne skoleringa som ein del av Impulskonferansen haust 2011 Tiltak 4 Klasseleiing Nokre skular har ønskt kompetanseutvikling i klasseleiing. Dette er ei viktig intern satsing og ei nasjonal føring på etterutdanningsmidlane. 5

7 4:Etterutdanning innan fag og yrkesopplæringa I den nasjonale satsinga på etterutdanning innanfor fag- og yrkesopplæring vert det presisert at det bør organiserast slik at alle aktørar i fag- og yrkesopplæringa får høve til å utvikle seg slik at vi får ein heilskap på opplæringstilbodet i både skule og bedrift. Målgruppa for etterutdanningane er yrkesfaglærarar, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrift, prøvenemnder og klagenemnder for fag- og sveineprøver. 4.1Prioritering av etterutdanningstilbod Tiltak 1 Hospitering Dei vidaregåande skulane rapporterar om behov for hospiteringsmidlar. Det er særleg behov for midlar til kortare hospiteringstiltak. Hospiteringsmidlane kan nyttast både av tilsette i skulen for hospitering i bedrift, og tilsette i bedrift for hospitering i skulen. Det vert sett av midlar til hospitering for 20 deltakarar. Hospiteringa må minimum ha ein varigheit på ei arbeidsveke. Tiltak 2 Fagnettverk skule- bedrift I 2008/2009 vart det etablert lokale nettverk mellom skulane og bedrifter. Nettverka skulle nyttast til å vidareutvikle samarbeidet mellom skulen og bedriftene innan kvart utdanningsprogram. Fokuset for arbeidet var å etablere ei felles forståing /konkretisering av læreplanane for vg3, vurdering og dokumentasjon, overgang mellom skule og bedrift, prosjekt til fordjuping, og kompetanseheving knytt til utfordringar i Kunnskapsløftet. Det er behov for felles kompetanseheving for faglærar, instruktørar og faglege leiarar gjennom fylkesvise samlingar for nettverka for skule og bedrift. Desse kompetansehevingstiltaka skal gjennomførast i samarbeid med opplæringskontora og fagmiljøa innanfor dei ulike utdanningsprogramma. Fagnettverka vil få i oppdrag å identifisere aktuelle tema for kompetanseheving som er felles for bedrift og skule. 5. Kompetansehevingstiltak som del av prosjekt Karriere Sogn og Fjordane 5 " Karriere Sogn og Fjordane" Hensikta med Partnarskap for karriererettleiing er å utvikle eit forpliktande partnarskap for koordinering og samarbeid, og for å sikre kvalitet og tilgang til karriererettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Det er eigne statlege midlar til disposisjon som skal brukast til å tilby ein betre og meir heilskapleg karriererettleiing. Dette skal gjere det enklare å finne fram i tilbodet om karriererettleiing, samtidig som den styrkar den regionale koordineringa og samordninga av karriererettleiing. Karriererettleiinga i Sogn og Fjordane skal: gjere tydeleg roller og oppgåver mellom etatar og samarbeidspartar på karriererettleiingsfeltet styrke arbeidet med karriererettleiing i grunnskule og vidaregåande opplæring styrke samarbeidet om karriererettleiing som virkemiddel mot arbeidslivet og arbeidsmarknadspolitikken 5.1 Karrieresamtale/rettleiing I samband med prosjekt Karriere Sogn og Fjordane er det behov for ei rekkje kompetansehevingstiltak. Her har vi eigne statlege midlar til disposisjon. Kurs for kontakt- og 6

8 faglærarar i grunnskulen og føresette: Kunnskap om vidaregåande opplæring I tillegg skal det vere spesielt fokus på karriererettleiing for vaksne 5.2 Styrka samarbeid mellom skule og næringsliv lokalt, regionalt og på fylkesnivå Tiltaket næringsreise er retta inn mot rådgjevarar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, faglærarar i utdanningsval, OT koordinatorar, ansvarlege for vaksenopplæringa og leiing. Dette er eit godt tiltak i arbeidet med å gjere rådgjevarar betre rusta til å kome med gode råd til ungdom om næringslivet i heimfylket. 6.0 Finansiering av kompetanseplanen Vidareutdanning Kostnad Statleg pott Oppl.sektoren Plan for rekruttering. Personal Tiltak 1: Nasjonale plassar til vidareutdanning Tiltak 2: Master i realfag og norsk Tiltak 3: Leiaropplæring Tiltak 4: Rettleiing og mentor Tiltak 5: Vidareutdanning i prioritere fag Karriere S&F Etterutdanning Tiltak 1: Ikt-didaktikk Tiltak 2: Vurdering Tiltak 2B Vurdering for læring Tiltak 3: Migrasjonspedagogikk og digitalt bibliotek Tiltak 4: Klasseleiing Fag og yrkesopplæring Tiltak 1: Hospitering Tiltak 2: Fylkesvise samlingar for nettverk for skule og bedrift Karriere Sogn og Fjordane Tiltak 1: Karrieresamtale/rettleiing Tiltak 2: Næringsreise SUM Bindingar i Tiltak Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad Master i kritiske fag Leiaropplæring Rettleiing og mentorutdanning