Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2014/15

Transkript

1 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2014/15

2 Innhald 1:Innleiing :Vidareutdanning Kompetanse for kvalitet... 4 Etter- og vidareutdanning i PPT Regionalt samarbeid Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod :Etterutdanning for lærar Prioritering av etterutdanningstilbod :Etterutdanning i fag og yrkesopplæringa Prioritering av etterutdanningstilbod :2 Nasjonale etterutdanningsplassar i vidareføringa av Ny GIV-satsinga :Etterutdanning for lærarar og leiarar som underviser vaksne i vidaregåande opplæring :Bruk av rettleiarkorpset i Utdanningsdirektoratet (Udir)... 8

3 1:Innleiing Kompetanseheving er det sentrale verktøyet i gjennomføringsstrategiane i strategidokumentet God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Prioriterte satsingar i planperioden er: Fellessatsingar for opplæring i skule og bedrift: Karriererettleiing og gjennomføring Vurdering Pedagogisk-psykologisk teneste Skuleeigarrolla Danning Satsingar for opplæring i skule: Klasseleiing Digital satsing Samfunnsrolla Rekruttering og stabilisering Bibliotektenesta I 2014 har kompetanseutvikling i grunnopplæringa framleis høg prioritet i dei nasjonale satsingane, og det er lagt opp til slike satsingar på kompetanseutvikling også for Satsinga omfattar også etter- og vidareutdanning for pedagogisk personale og etterutdanning for aktørar i fag- og yrkesopplæringa. Følgjande styringsdokument har vore viktige i samband med prioriteringane i kompetanseplanen: Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane God betre best, FT- sak 05/12) Handlingsprogram for fagopplæringsnemnda Strategi for etter- og vidareutdanning i PPT Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar vart lansert hausten Strategien skildrar eit varig system for vidareutdanning for lærarar, der både den enkelte lærar sitt faglege behov, skulen sine behov og behova til skuleeigar og nasjonale styresmakter skal dekkast. Vidareutdanningane skal vere målretta mot fagområde og emne det på landsbasis særleg er behov for å styrke. Vidare skal dei vere retta inn mot lærarar som profesjonsutøvarar og gi fagleg og didaktisk kompetanse i faget. I den nasjonale satsinga er det definert kva fagområde, og på kva nivå, det skal vere tilbod om vidareutdanning i. Det vert lagt til rette for at vidareutdanninga skal imøtekome dokumenterte behov hjå lærarane.

4 Eit fleirtal av skulane melder om stort behov for vidareutdanning innanfor realfaga og norsk. Det er særleg behov for vidareutdanning på masternivå. Skulane rapporterer også om stort behov for ulike fagspesifikke etterutdanningstilbod, t.d.??. Dei vidaregåande skulane får kompetansemidlar til eigenprioriterte tiltak i dei årlege ansvarsbreva Etterutdanning: For vidaregåande skule er etterutdanningstilbod i vurdering, rådgjeving og fag- og yrkesopplæring prioritert. Etterutdanningsmidlane skal òg imøtekome lokale behov. I fag- og yrkesopplæringa er det løyvd midlar til etterutdanning som er praksisnær og som har arbeidsplassen som læringsarena. Målgruppa for etterutdanningane er lærarar innanfor fag- og yrkesopplæringa, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrift og prøvenemndsmedlemmer. Dei vidaregåande skulane har meldt inn behov for kompetanseutvikling i Kompetansebehova i skulen bør samordnast med PPT -kontora sine behov for kompetanseutvikling. Fylkesdirektøren viser her til revidert utviklingsplan for PPT. Dei vidaregåande skulane sine prioriterte behov for etterutdanning er i klasseleiing og vurdering. 2:Vidareutdanning 2.1Kompetanse for kvalitet Dei prioriterte faga/ områda i Kompetanse for kvalitet er; norsk/samisk, matematikk, naturfag, rekning som grunnleggande ferdighet, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglege programfag, andrespråkspedagogikk, rådgjeving, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og handverk og leiing i skulen. Ved tildeling av nasjonale vidareutdanningsplassar vert det stilt krav til skuleeigar om finansiering av 15 % av kostnadene, knytte til frikjøp/vikarutgifter. For hausten 2014 er desse utgiftene stipulerte til ein sats på kr per 30 studiepoeng, og kr for vidareutdanning i matematikk og naturfag. Staten dekker 75 prosent av vikarutgiftene i matematikk og naturfag. I år er det også etablert ei ny stipendordning for lærarar, der om lag 450 lærarar totalt i landet kan få kr i stipend for å ta vidareutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, spesielt matematikk. Fylkesdirektøren har motteke 91 søknader om vidareutdanning innanfor statleg ordning. 20 av desse er prioriterte og søkte midlar til hjå fylkesmannen. Matematikk og rådgjeving er dei to mest søkte vidareutdanningane. Etter- og vidareutdanning i PPT Formålet med Strategi for etter- og vidareutdanning i PPT er å styrke dei tilsette sin kompetanse, og å bidra til å auke merksemda på systemretta arbeid i PPT. Fylkeskommunen samarbeider med Fylkesmannen, Statped og kommunane i den vidare utviklinga av PP-tenesta. God rekruttering og gode rammevilkår for kompetanseutvikling er viktige suksessfaktorar her. Målgruppa er tilsette som arbeider i kommunal eller fylkeskommunal PPT.

5 Kostnadane vert dekte gjennom eit spleiselag der staten bidreg med 50% av vikarutgiftene. Dei resterande utgiftene vert fordelte mellom kommunen/fylkeskommunen(25 %) og den enkelte tilsette ( 25% ). Fylkesdirektøren har motteke 4 søknader om vidareutdanning for tilsette i PPT. Ein av desse er prioritert på leiaropplæring og ein på vidareutdanning i læringsmiljø og gruppeleiing. Det er søkt midlar til finansiering hjå fylkesmannen. 2.2Regionalt samarbeid Fylkeskommunen og kommunane har eit godt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om utvikling av vidareutdanningstilbod. Det er mellom anna utarbeidd etter- og vidareutdanningstilbod i IKT/digital didaktikk, karriererettleiing for kontaktlærarar, i vurdering, leiaropplæring og rettleiar- og mentorutdanning. Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr og fylkeskommunen etterutdanning i satsinga vurdering for læring, engelsk, samfunnsfag og naturfag. 2.3Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod Tiltak 1 Vidareutdanning på masternivå i norsk og realfag Med bakgrunn i tidlegare innmelde behov frå dei vidaregåande skulane, og prioriteringsliste i plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale, er det behov for vidareføring av tilbodet om masterutdanning på deltid i realfag og norsk. Dette er eit tilbod til lærarar på skular der desse faga er kritiske og der behovet er prioritert i skulen sin utviklingsplan. Frå hausten 2014 vil 14 lærarar vere i gang med desse masterstudia. Søkjarar med uønskte deltidsstillingar vil verte prioriterte. Tilbodet gjeld dekking av frikjøp/vikarutgifter tilsvarande om lag 20 % stilling i fire år. Tiltak 2 Leiaropplæring Frå skuleåret 2010/2011 har fylkesdirektøren for opplæring tilbydd leiarutdanning for mellomleiarar og rektorar i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane.. Tre deltakarar går vidare mot mastergrad. To avdelingsleiarar i vidaregåande skule har søkt rektorskulen i regi av Utdanningsdirektoratet komande skuleår også. Tiltak 3 Rettleiings- og mentorutdanning I samsvar med oppfølging av plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale vil lærarar få tilbod om vidareutdanning i rettleiing ved HiSF. Det vert eit deltidsstudium (eitt år) på 30 studiepoeng. Midlane skal dekkje frikjøp og vikarutgifter, og vert fordelte på skulane etter søknad. Tiltak 4 Vidareutdanning i prioriterte fag I samsvar med innmelde behov for vidareutdanningar frå dei vidaregåande skulane, og oppfølging av handlingsprogrammet God betre - best, er det behov for å leggje til rette for vidareutdanning i dei prioriterte faga/områda: Klasseleiing, vurdering, realfag, engelsk og norsk. Lokale prioriteringar på den enkelte skule kan og utløyse stønad. Midlane skal dekkje frikjøp og vikarutgifter, og vert fordelte på skulane etter søknad. Tiltak 5 Nettbasert vidareutdanning i vurdering

6 Frå våren 2014 har fylkesdirektøren starta opp arbeidet med eit pilotprosjekt i nettbasert vidareutdanning i Ikt og vurdering på Øyrane vgs. Studiet har eit omfang på studiepoeng. Målet med dette prosjektet er å teste ut nettbasert opplæring i praksi. Det er eksamen i mai 2014 for alle deltakarar. Fylkesdirektøren vil ut frå evalueringa avgjere om dette studiet skal vidareførast som eit tilbod til andre skular. 3:Etterutdanning for lærar Etterutdanning er kurs og liknande tiltak som ikkje gir studiepoeng. Prioriterte område er: leseopplæring, rekneopplæring, vurdering, klasseleiing og kurs for fag og yrkesopplæringa. Etterutdanningane skal vere praksisnære, vare over noko tid og innebere refleksjon og utprøving mellom samlingane, med bruk av arbeidsplassen som læringsarena. 3.1Prioritering av etterutdanningstilbod Vurdering og klasseleiing er satsingsområda som var mest sentrale i 2013/14. Dette vil halde fram i komande skuleår også. Det har dei siste åra vore ei nasjonal og lokal satsing på elevvurdering. I samband med endring av forskrift til opplæringslova om vurdering er det synleggjort eit stort behov for kompetanseheving i vurdering. Behovet vert også avspegla i skulane sine innmeldingar og planar. Ei satsing på etterutdanning i vurdering er forankra i God betre best, mål og strategiar for vidaregåande opplæring, der ein skal leggje til rette for kompetanseheving i vurdering hos lærarar, instruktørar og prøvenemnder. Tiltak 1 Vurdering Etterutdanningstilbod i vurdering er i gang i fylket. Fagnettverka, både på studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram, har hatt dette som tema i nettverksmøta. Fylkesdirektøren for opplæring ønskjer at den vidare kompetanseutviklinga i vurdering skal gå føre seg både som regionale samlingar i fagnettverka og som arbeid på den enkelte skule. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører den nasjonale satsinga Vurdering for læring. Dette er ei vidareføring av prosjektet Betre vurderingspraksis. Satsinga til Utdanningsdirektoratet skal gå over 4 år i perioden Fylkeskommunane kom med frå februar juni Målet for denne satsinga er å leggje til rette for at skuleeigar, skular og lærebedrifter skal vidareutvikle ein vurderingskultur som har læring som mål. Elevane og lærlingane lærer best når: dei forstår kva dei skal lære, og kva som vert forventa av dei. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om korleis dei kan bli betre. er involverte i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og eiga fagleg utvikling. Fylkesdirektøren har løyvd midlar til å føre denne satsinga vidare. Innan utgangen av skuleåret vil alle dei vidaregåande skulane i fylket ha gjennomført opplæring i vurdering for læring. Tiltak 2 Klasseleiing

7 Mange skular har ønskt kompetanseutvikling i klasseleiing. Dette er ei viktig intern satsing, og ei nasjonal føring på etterutdanningsmidlane. Fylkesdirektøren samarbeider med Høgskulen i Sogn og Fjordane om å utarbeide kollegabaserte etterutdanningstilbod i klasseleiing. 4:Etterutdanning i fag og yrkesopplæringa I den nasjonale satsinga på etterutdanning innanfor fag- og yrkesopplæring vert det presisert at den bør organiserast slik at alle aktørar i fag- og yrkesopplæringa får høve til å ta del, t.d. som hospitering. Målet er at deltakarane skal sjå ein heilskap i opplæringa i skule og bedrift. Målgruppa for etterutdanningane er yrkesfaglærarar, tilsette i PPT, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter og prøvenemnder. Skal hospiteringa føre til auka kompetanse må hospitanten ta del i relevante arbeidsprosessar. Skuleleiinga må? vere ein pådrivar og tilretteleggar for hospitering. 4.1Prioritering av etterutdanningstilbod Tiltak 1 Hospitering Med hospitering meiner vi at programfaglærar / fellesfaglærar / instruktør / fagleg leiar /tilsette i PPT har eit opphald i bedrift / skule som varer minst fem dagar, samanhengande eller fordelt over skuleåret. Når det gjeld hospitering for fellesfaglærarar kan ein til to dagar i bedrift vere tilfredsstillande for å hente kunnskap og gode døme til bruk i undervisninga. Det kan og vurderast om fellesfaglærarar bør få høve til å hospitere i fleire bedrifter og gjennom det få erfaring frå fleire fagområde. Hovudmålet med hospiteringa er å utvikle og oppdatere programfaglærarar, fellesfaglærarar, PPTtilsette og instruktørar/faglege leiarar. Fylkesdirektøren ønskjer at dette skal både bidra til å auke samarbeidet skule og arbeidsliv og til å sjå opplæringa i eit samanhengande fireårig løp. Hospiteringsordninga skal ha merksemd på, fornye og auke programlærarane sin kompetanse i eige fag, og gi innsikt i andre fag i eige programområde/utdanningsprogram. Vidare skal hospiteringa auke instruktør/ fagleg leiar sin kompetanse i rolla som rettleiarar for elevar/lærlingar i bedrift. Det er og eit mål at hospiteringa skal vidareutvikle samarbeidet skule arbeidsliv. Fellesfaglærarar har og høve til å vere med i hospiteringsordninga, og har ei naturleg kopling med Fyr-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans). Fellesfaglærarar må ut av eigen skule for å kunne kalla det hospitering. Det er ikkje nok at dei besøker lærar/verkstad på eigen skule. 4:2 Nasjonale etterutdanningsplassar i vidareføringa av Ny GIV-satsinga Sogn og Fjordane vil få totalt 93 etterutdanningsplassar i løpet av ein treårsperiode gjennom vidareføringa av FYR- satsinga ( FYR= fellesfag, yrkesretting og relevans) Dei vidaregåande skulane i Sogndal, Florø og på Nordfjordeid er prioriterte fyrst inn i satsinga hausten Dei resterande skulane vil kome med dei to komande åra. Fylkesdirektøren vil komande skuleår prøve å få knytt Fyrsatsinga og bruk av hospiteringsmidlane opp mot de tre prioriterte skulane. Dette gjer vi for å få til eit tettare samarbeid mellom fellesfaglærarar, programfaglærarar og næringslivet. I tillegg til Fyr-satsinga får ca. 120 lærarar tilbod om etterutdanning i metodikk for å styrke elevane sine grunnleggande ferdigheter. Komande skuleår får 40 lærarar tilbod om å ta del på kurs i lesing,

8 skriving og rekning i alle fag. Skular som ikkje er med på Fyr-satsinga frå hausten 2014 vert prioriterte inn mot etterutdanning her. 5:Etterutdanning for lærarar og leiarar som underviser vaksne i vidaregåande opplæring Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, tilbyr etterutdanningsmidlar for lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring for vaksne. Midlane skal nyttast til å dekke utgifter med korte etterutdanningskurs innanfor desse tema: Vaksne si læring Grunnleggande ferdigheiter 6:Bruk av rettleiarkorpset i Utdanningsdirektoratet (Udir) Utdanningsdirektoratet tilbyr ekstern rettleiing til fylkeskommunar som ønskjer å styrke.. Fylkesdirektøren har søkt Utdanningsdirektoratet om slik støtte. til det lokale utviklingsarbeidet. Det kan være utfordrande og krevjande å få til endringar i skulen, og ekstern kompetanse i form av erfarne skulefolk kan bidra til ny inspirasjon og til å opne opp for nye perspektiv og prosesser som på sikt gir gode resultat. Eid og Årdal vidaregåande skular er no i gang med å ta imot rettleiing frå eksterne rettleiarar. Det sentrale i rettleiingsarbeidet fram til no har vore korleis få til ei ekstra merksemd på pedagogisk leiing og korleis utnytte leiarressursen på skulen best mogleg.