ATP-analyser for sykkelplanlegging



Like dokumenter
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

Hva skjer i Stavanger?

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Sykkelstrategi for Bergen

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Sykkelregnskapet for Oslo

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelstrategi for Bergen

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Intro om ATP-modellen

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Planlegging for sykkeltrafikk

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Hovednett sykkel Stjørdal

Sykkelbyen Sandefjord

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle. Hovedløsning for sykkel for E39 Smiene-Harestad

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Nye byruter for sykkel

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Kommuneplan for Grane Kommune

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Temamøte ATP og gangtrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Slik gjør de i andre land

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Presentasjon

Planlegging for gåing og sykling

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Fv 456 Hølleveien - Telling av gående og syklende

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

Arealplanlegging og reisevaner

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Transkript:

ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009

Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum Strategi for hver enkelt bydel Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Grunnlagsanalyser/ ATP-analyser Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Datagrunnlag 3D Vbase, supplert med fotgjengerfelt, gangbruer, underganger, ol. Tillatt med sykling mot envegskjøring Hastighet varier kontinuerlig med stigningsforhold for veglenken: Gange: Minste hastighet: Høyeste hastighet: Normal hastighet: Minste helning: Maks helning: 5 km/t 8 km/t 35 km/t 18 km/t 1/10 (gange) 1/8 (30 km/t) Modellen finner alltid korteste veg fra a til b (tid eller avstand) langs de veglenker det er lov å sykle på

Arbeidsreiser Utarbeidet OD-matrise for arbeidsreiser mellom grunnkretser for personer bosatt og sysselsatt i Bergen Kommune (kilde: BOF, SSB) Beregnes som trafikk-på-lenker for å finne de veger med størst trafikkpotensial Fordeling av sykkelreiser pr tidsintervall - arbeidsreiser Fra [min] Til [min] Dagens nivå 1 Nivå ved 3-dobling Ca. antall km Dagens Stavanger Mål Stavanger 0 4 2% 11% inntil 1-1,5 km 15% 25% 4 12 6% 18% inntil 3-4 km 21% 40% 12 20 6% 18% inntil 5-6,5 km 17% 30-35% 20 40 3% 8% inntil 10-13 km 8% 10-20% 40 60 2% 2% inntil 15-20 km 5% 5-10% 60 80 1% 1% inntil 20-27 km 1% 1-2% Totalt 4% 12% 1 RVU 2001

Presentasjon for Bergen kommune 10.12.08

Presentasjon for Bergen kommune 10.12.08

Presentasjon for Bergen kommune 10.12.08

Bydelsreiser Fokus på kortere, dagligdagse reiser Sentrale målpunkt i hver enkelt bydel: Skoler, idrettsanlegg, bydelssentra, større matbutikker Bybanestopp, kollektivknutepunkt Etablert OD-matrise mellom bosted og målpunkt for reiser inntil 10-15min med sykkel (antall bosatte pr adressepunkt) Fordeling av sykkelreiser pr tidsintervall - alle reiseformål Fra [min] Til [min] Dagens nivå 1 Nivå ved 3-dobling Ca ant km 0 4 1,8% 5,3% inntil 1-1,5 km 4 12 2,7% 8,9% inntil 2-3 km 12 20 3,3% 10,2% inntil 5-6 km Totalt 2,6% 7,7% 1 RVU 2001 Presentasjon for Bergen kommune 10.12.08

Eksempel på analysegrunnlag Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Anbefalt sykkelvegnett Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Hovedruter Hovedrutenettet skal gi effektive forbindelser fra bydelene inn mot, og gjennom sentrum, samt binde sammen de forskjellige bydelene der det er formålstjenelig. Hovedrutene skal ha høy standard og være tilrettelagt for effektiv transportsykling og ikke anlegges på fortau. Alle hovedruter skal skiltes og merkes Fremdeles gjenstår de tyngste og mest konfliktfylte rutene. Disse ligger i vesentlig grad i sentrum og innenfor en radius av 5 km fra sentrum. Enkelte deler av hovedrutenettet vil kunne innebære kontroversielle vedtaksprosesser og omfattende investeringer som krever prioritering av sykkel Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Hvordan oppnå målene? Sammenhengende sykkelvegnett Prioritering av sykkeltrafikk til fordel for biltrafikk Økt fokus på sykkelparkering Høyere standard på drift og vedlikehold 0-visjonen for trafikksikkerhet Arealplanlegging som legger til rette for øktsykkelbruk Overgangsmuligheter mellom forskjellige transportmidler Informasjons- og mobilitetstiltak. Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Sentrum Sykkelfelt i kjørebanen vil gi best fremkommelighet og trygge trafikkforhold Hovedrutenettet inn mot, og gjennom sentrum må være tydelig markert i kjørebanen, ha sykkelvennlig dekke, samt ha sykkelbokser og sykkeldeteksjon i alle kryss Hovedrutene kan med fordel utstyres med «grønn bølge» som gir effektiv trafikkavvikling Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Uavklart i sentrum

Nytte/kostnadsvurdering Nytte-/kostnadsanalysen for av bygging av et sammenhengende sykkelvegnett i hele Bergen viser at det vil gi en total nytteverdi på 2,88 Analysene er basert på høye kostnadsanslag og forsikte nytteanslag, og vurderes således å gi nøkterne, konservative anslag på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Nytteverdien er særlig høy for trygghetsopplevelsen i trafikken. Opplevd trygghet i trafikken er kanskje den viktigste faktoren for å få de som ikke sykler i dag til å endre sine reisevaner Kostnad for full utbygging: 1,6 milliarder kroner (over 10 år) Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Sykkelstrategi for Oppegård 2010-2019 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Sykkelavstand til reisemål i kommunen Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Arbeidsgrunnlag

Høydeforskjeller

Forslag til hovedrutenett

Sykkelplan for Horten kommune Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

Arbeidsreiser

Skolereiser

Veivalg ved stenging av lite sykkelvennlig vei