TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og de fleste kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni 2016.
Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Forslag til nye oppgaver til kommunene I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge denne kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. På sine sider om kommunereformen, beskriver regjeringen at den legger opp til å redusere statlig detaljstyring og gjøre endringer for oppgavene til kommuner parallelt med endringer for oppgaver til fylkeskommunen når Stortinget kan vurdere både kommune- og fylkesgrenser våren 2017. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.
Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Hvis kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal skulle slått seg sammen har det ført til en engangsstøtte på 25 mill. kroner og reformstøtte på 45 mill. kroner. Totalt 70 mill. kr. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Departementet har høstet kritikk for at endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med kommunereformen da det kan medføre at kommuneøkonomien blir underordnet inntektssystemet og gjør at graden av frivillighet i sammenslåingsdebatten føles redusert. Det var derfor knyttet stor interesse for effektene av omlegging av inntektssystemet for kommunene som ble presentert i kommuneproposisjonen i starten av mai. Det er pr dags dato flertall på Stortinget for nytt inntektssystem fra og med 2017 i henhold til forslaget i kommuneproposisjonen for 2017. Hovedessensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Regjeringen vil altså ikke lenger støtte opp under det å være frivillig liten kommune.
Kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Spredtbygde kommuner får beholde større andeler og det oppnås fullt basistilskudd om en kommune overstiger en grenseverdi på 25,4 km for å nå 5000 innbyggere. Ellers er det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster m.v. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Tydal kommune har en reiseavstand på over 25,4 km for å nå 5000 innbyggere og blir dermed klassifisert som ufrivillig liten og beholder fullt basistilskudd. Endringene i kostnadsnøklene fanger opp at vi er dyrere å drive enn de fleste og gir oss litt ekstra for å dekke våre merkostnader. I beregningene som foreligger i kommuneproposisjonen for 2017 får Tydal et positivt utslag av omleggingen på 1,6 mill.kroner (anslag førsteårsvirkning). Tidsfrister for prosessen Regjeringen har lagt til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar 2018. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar 2018. Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren 2016. Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på www.kommunereformen.no:.
Tydal kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest 30.06.16. Tydal kommunes utredningsalternativer Tydal kommune vurderte utredningsalternativene satt opp i mot målene for reformen, kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Reformarbeidet utfordrer oss dessuten til å tenke i et langsiktig perspektiv, og slik at konsekvenser og muligheter av nye trender blir vurdert. Stortinget har slått fast at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid vil derfor være et sentralt tema i vurderingen av en eventuell kommunesammenslåing opp mot alternativet ved å bestå som egen kommune. Regjeringen varsler gjennom kommuneproposisjonen for 2017 at den vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Kommunestyret fattet i sak 16/15,12.02.2015, følgende vedtak (kun relevante deler av vedtaket er gjengitt her): 1. Kommunestyret ønsker primært en fortsettelse av vertskommunesamarbeidet i Værnesregionen. 2. Kommunestyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen: Værnesregionen (Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal) Kommunestyret fattet videre i sak 14/16, 11.02.2016, følgende vedtak: Utredning av et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal.
Tydal kommune sammen med Selbu kommune Utredningen som ble gjort for dette alternativt viste at dette alternativet ikke imøtekommer målene som er satt for kommunereformen. Også når lokale forhold ble vurdert er konklusjonene at dette alternativet ikke er aktuelt. Kommunestyret gjorde vedtak 06.04.2016: En sammenslåing mellom Selbu og Tydal er ikke aktuelt videre i denne prosessen. Tydal sammen med kommuner i Værnesregionen Alle seks kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. Til hjelp i kommunens arbeid med å utrede kommunestyrets bestilling i kommunereformen har de fire kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker i Værnesregionen fått utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune, heretter benevnt som rapporten. Rapporten beskriver mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Rapporten skal gi et godt nok kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen våren 2016, slik at kommunene om ønskelig kan inngå en intensjonsavtale om sammenslåing innen 30. juni 2016. Rapporten skal synliggjøre de viktigste forhold som bør drøftes ved utarbeidelse av en intensjonsavtale. Utredningen skal i tillegg gi et grunnlag for å kunne involvere innbyggerne i prosessen. Malvik kommune valgte og ikke delta i utarbeidelsen av rapporten. Det ble fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen som består av rådmennene og to tillitsvalgte var samlet i Meråker 26. 27. mai hvor bl.a. kommunereformen og videre prosess og fremdrift var tema. Ut i fra status i de fem kommunene er det et sterkt ønske fra AU om at Regionrådet tar opp saken til behandling snarest, og i forkant av endelig behandling av kommunestrukturreformen. AU har utarbeidet et omforent forslag til intensjonsavtale for alle fem kommuner. Denne tar i all hovedsak utgangspunkt i de tidligere utarbeidede intensjonsavtalene. Tydal som egen kommune For Tydal har det vært viktig å vurdere hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot målene i kommunereformen. Det ble i den forbindelse gjort en utredning av nullalternativet for Tydal kommune: Bestå som egen kommune. Utredningen ble gjort av kommunen selv. Kort oppsummert: Tydal er helt og holdent avhengig av det interkommunale samarbeidet vi har gjennom Værnesregionen for å kunne levere lovpålagte tjenester, både faglig og økonomisk. Værnesregionen er også viktig for å sikre kompetanse og i rekrutteringsprosesser. Så lenge vi
ikke er en del av en større kommunesammenslutning er det helt nødvendig at samarbeidet opprettholdes og utvikles videre. Samtidig byr det interkommunale samarbeidet på en rekke utfordringer når det gjelder deltagelse, demokrati, styring og kontroll. Tydal leverer gode tjenester som innbyggerne er fornøyd med. Det må samtidig nevnes at tjenestetilbudet i Tydal er en del av samarbeidet i Værnesregionen. Kommunen er sårbar overfor fravær i enkelte stillinger og eventuelle endringer i det interkommunale samarbeidet. Generelt er kompetanse og fravær sårbarhetsmomenter for Tydal. Det er helt vesentlig at lokalsamfunnet i Tydal består uavhengig av kommunestruktur. Det er viktig å bevare eksisterende og legge til rette for nye arbeidsplasser. Folketallet og andel personer i yrkesaktiv alder er nedadgående. Arbeidsledigheten øker og sosialhjelpsytelser øker. Dette er en utfordring. Kommunens økonomiske situasjon er av stor betydning i fremtiden. Dersom det fra sentralt hold gjøres endringer som rammer de økonomiske forutsetningene kommunen har, vil vi som liten kommune settes under hardt press. Mange år med høye inntekter har resultert i høye utgifter. Utgiftene øker mer enn inntektene. Uavhengig av kommunestruktur må kommunen effektivisere drifta i årene fremover, og med eventuelt endrede økonomiske forutsetninger vil dette merkes ekstra godt. Kommunene pålegges stadig nye og tyngre oppgaver, oppgaver som vi ikke klarer å ivareta uten interkommunalt samarbeid og som krever store ressurser og faglig kompetanse. Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen Tydal kommune har siden starten i 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik og Frosta er med på deler av samarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt svært mye siden starten i 2003. Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og
tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det det interkommunale samarbeidet fortsette og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger for alle kommunene. Hvis èn eller to kommuner slår seg sammen med Stjørdal blir styringsutfordringene i Værnesegionsamrbeidet ekstra utfordrende. Intensjonsavtalen mellom Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Som tidligere nevnt ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Det fikk også den konsekvens at det ikke kunne gjennomføres folkeavstemming i Meråker kommune og heller ikke i kommunene Tydal og Selbu. Rådmannen redegjør likevel for noen av hovedtrekkene i avtalen da det gir god informasjon om hvilket grunnlag og hvilke føringer den nye kommunen skulle arbeide etter. Arbeidet med intensjonsavtalen mellom de fire kommunene var krevende hvor man måtte balansere mellom nykommunens behov med alle dens innbyggere på den ene siden, og behovet for å ivareta og sikre verdiene fra kraftverkene slik at de i tilstrekkelig grad kommer innbyggerne i tre av de gamle kommunene til gode på den andre siden. Rådmannen er greit fornøyd med det som er oppnådd gjennom forhandlingene og mener at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune hvis det skulle bli aktuelt. Avtalen hadde følgende overordnede målsetting: Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. Av avtalen fremgår det bl.a. følgende omkring tjenester: Innbyggerne i den nye kommunen skal oppleve å få like gode eller bedre helhetlige og tverrfaglige tjenestetilbud, sammenliknet med hva de mottar i dag. Tjenestene skal leveres der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov. Spesielt viktig har formuleringene omkring eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift vært. Avtalen sikrer nå at den nye kommunen ikke starter opp med en stor inntektsnedgang fra «verk og bruk», men tvert i mot får en inntektsøkning ettersom hele den nye kommunen får eiendomsskatt på «verk og bruk». Videre sikrer avtalen at verdien fra konsesjonskraft og
konsesjonsavgifter fra eksisterende produksjonsanlegg skal tilføres lokale næringsfond hver til bruk i de respektive kommunene. Det gjør at nykommunen skal ha et særskilt positivt fokus på næringsutvikling i de gamle kommunene Tydal, Selbu og Meråker, altså i de områdene hvor det er størst behov. Vi vil ved en sånn fordeling få langt mere økonomiske virkemidler til å drive næringsutvikling. Vurdering Utfordringen i dag er at Tydal ikke har et reelt alternativ når det gjelder kommunesammenslåing. Ut ifra det så anbefaler rådmannen at Tydal består som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Det vil være mulig ut i fra dagens inntektssystem og øvrige inntekter vi har. Værnesregionsamarbeidet må opprettholdes og videreutvikles. Kommunene i Værnesregionen må finne gode samarbeidsløsninger som kommer alle kommunene til gode. Gjennom de utredninger som er gjort kommer det klart fram at Tydal ikke har mulighet til å stå alene uten et regionalt samarbeid. Vi har for store utfordringer når det gjelder størrelse på fagmiljøer, kapasitet og kompetanse. Tjenester innenfor helse og IKT er et godt eksempel på at vi ikke klarer å levere de tjenestene vi skal uten et samarbeid i Værnesregionen. En vet at i framtiden vil kommunene få tillagt større oppgaver og det vil for Tydal sitt vedkommende føre til at vi ikke klarer å levere de tjenester vi skal hvis vi blir stående alene uten et regionsamarbeid. Dersom Tydal skal stå alene og at regionsamarbeidet blir et alternativ må det vurderes om det skal utvides med tanke på bl.a. plan, landbruk og miljø samt innenfor næring/reiseliv. Det skal også nevnes at gjennom reformarbeidet har det kommet fram at identitet og lokal tilhørighet er viktig for Tydal sine innbyggere. Hvis det i det hele tatt ikke skulle bli et regionsamarbeid er vi nødt til å se på samarbeid med enkeltkommuner innenfor tjenesteområder der vi i dag er avhengig av å få levert tjenester fra andre. Her nevnes spesielt helse. Et alternativ kan være at vi da blir nødt til å kjøpe enkelt tjenester noe som etter rådmannens vurdering ikke er optimalt. I det tilfellet må vi da kjøpe de tjenester vi har behov for uten at vi har reell påvirkningskraft av det tjenestetilbudet vi får levert. Kommunen har på nåværende tidspunkt en tilfredsstillende økonomi, men det er som sagt et sterkt behov for å redusere driftsutgiftene. Alternativt øke inntektsgrunnlaget. Tydal har store kraftinntekter, og er avhengig av at det ikke gjøres endringer som rammer disse ordningene som sikrer oss en del av den verdiskapning som skjer gjennom kraftproduksjonen. Pr i dag vil nedgangen vi ser i folketallet gi noe økonomisk utslag (inntektssystemet), men ikke av vesentlig karakter. Det er andre forhold med befolkningsnedgangen som er mer bekymringsverdig. Det økonomiske handlingsrommet er likevel noe sårbart slik det er i dag, og det settes stadig under press fra sentralt hold. Man må være forberedt på at tjenestetilbudet kan måtte reduseres, men de konsekvenser det kan få, og at innføring av f.eks. eiendomsskatt også på boliger og fritidsboliger kan være et alternativ. Tydal kommune sin største utfordring er befolkningsutviklingen som pr i dag er negativ. Befolkningen blir eldre og det er forholdsvis liten tilflytting. En eldre befolkningsmasse vil i framtiden by på store utfordringer innen omsorg. Med relativt lave fødselstall vil det også bli utfordringer med å kunne ha en 10-delt skole Vi må til enhver tid ha en kompetent organisasjon som har kraft nok til å sette de politiske vedtakene ut i de konkrete tiltakene. Kommunestyret må gjøre seg noen betraktninger i forhold
til hvordan vi skal opprettholde tjenestenivået vi har pr i dag og hvordan vi skal føre regionsamarbeidet videre. Vi må også til enhver tid være åpen for omstillinger og hvilke konsekvenser det vil få for organisasjonen og tjenestetilbudet. Er ikke de nødvendige forutsetningene for å bestå som egen kommune til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide videre med å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. 2. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles.