Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.11.2016 Referanse: 21502/2016 Arkiv: 51/129/116 Vår saksbehandler: Ane J. M. Reinan Randi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon - gnr. 51 bnr. 129 fnr. 116 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Melding om vedtak: nybygg atkomstveg - gnr 51 bnr 129 fnr 116 2 Klage på avslag om atkomstveg - Eltdalsfjellvegen 346 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Klage over avslag om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 3.5.2-2 bokstav d) annet punktum «Nye adkomstveger frem til hver hytte tillates ikke før de inngår i en detaljreguleringsplan», tas ikke til følge. Det er ikke fremlagt nye momenter i denne saken som tilsier at avslaget på dispensasjonssøknaden skal endres eller oppheves. 1. Klagen tas ikke til følge og vedtak om avslag datert 17.07.2016 opprettholdes. 2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt og fordelene vil ikke være klart større en ulempene i denne konkrete saken. Kriteriene jf. plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 anses ikke å være oppfylt. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)
Bakgrunn Viser til klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon datert 14.08.2016. Klager er tiltakshavere Randi Haukås og Svein Hoelsæter og eiendommen har gnr. 51, bnr. 129 og fnr. 116. Eiendommen ligger i hytteområde Trysil-Knuts fjellverden, HA 8512. Det er noe tvil om klagen er fremsatt i tide, jf. forvaltningsloven (fvl) 28, 29 og 20, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9. Forvaltningen kan velge å realitetsbehandle for sent innkomne klager. I denne konkrete sak er den eventuelle oversittelsen av klagefristen så liten at saken uansett burde realitetsbehandles. Klage over vedtak, jf. pbl. 1-9 skal i henhold til Trysil kommunes delegeringsreglement punkt 6.5 forelegges hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift. Kort historikk Randi Haukås og Svein Hoelsæter søkte i brev av 30.03.2016 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til etablering av adkomstveg til fritidsbolig i område HA8512. Adkomstvegen ville i følge våre kart bli mellom 90 og 130 meter lang. Søknaden ble begrunnet med at hytta benyttes ganske ofte og at det er tungvint at det ikke er kjøremulighet frem til hytta ettersom Hoelsæter er pensjonist og Haukås snart blir det. For å skåne naturen mest mulig ønsket de å legge vegen langs eksisterende sti. Det er ifølge klager ikke nødvendig med store inngrep for å gjøre den kjørbar. Dispensasjonssøknaden ble avslått i vedtak av 17.07.2016 fordi vilkårene for dispensasjon, jf. pbl. 19-2 annet ledd, ikke var oppfylt. Avslaget ble begrunnet med at selv om det er forståelig at søkerne ønsker letter adkomst til hytta, særlig med hensyn til økende alder, er dette forhold som i større eller mindre grad vil kunne påberopes av alle som ønsker bygging av adkomstveg i strid med kommuneplanens bestemmelser. Trysil kommune må forholde seg til kommuneplanen som et styringsverktøy og må planlegge for et lengre tidsperspektiv. Et positivt vedtak i denne saken vil gi en klar presedens for andre lignende saker, som vil medføre en uthuling av kommuneplanen. Det ble dermed konkludert med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering og at vilkårene for dispensasjon dermed ikke var oppfylt. Det ble for øvrig bemerket at nye adkomstveger i HA områder søkes løst gjennom reguleringsplan, jf. Trysil kommunes arealplan punkt 3.5.2-2 bokstav d). Trysil kommune mottok «Klage på avslag om atkomstveg Eltdalsfjellvegen 346» 14.08.2016. Klagen er i korte trekk begrunnet som følger: - Kommunens krav om detaljreguleringsplan for etablering av adkomstveg til hytta står ikke i forhold til tiltakets størrelse. - Det er «rimelig å se hen til tiltakets størrelse i dispensasjonsvurderingen» jf. Fylkesmannen i Hedmarks rundskriv fra 2010 s. 11. - Likhetsbetraktninger tilsier at dispensasjon burde gis ettersom de fleste andre hytteeierne i området har enkel adkomstmulighet til sine hytter. - Personlige ønsker og økonomiske hensyn burde tillegges vekt i dispensasjonssøknader. - Henvisningene til tidligere saker i vedtaket er ikke fra HA8512. - Grunneier har ikke merknader til tiltaket.
Vurdering Den aktuelle saken gjelder etablering av kjørbar adkomstveg til hytte i område HA8512. I dette området gjelder kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel punkt 3.5.2-2 omhandler «Særlige regler for fritidsbebyggelse med standard HA». Bokstav d) og bokstav f) må ses i sammenheng. I bokstav d) heter det: «Nye adkomstveger fram til hver hytte tillates ikke før de inngår i en detaljreguleringsplan». I bokstav f) står det «for enkelte HA-områder der det kan ligge til rette for å føre frem samleveg til et visst antall hytter, kan det vurderes å tillate regulering av slik veg. Det vil bli lagt ekstra stor vekt på å verne om fjell- og fjellnære områder». Hensikten bak bestemmelsene er at nye veger i HA områder kun er aktuelt i mindre sårbare områder der andre interesser ikke gjør seg gjeldende. I klagen hevdes det at kravet om detaljreguleringsplan ikke står i forhold til tiltakets størrelse. For det første ligger den aktuelle eiendommen i et område hvor det ikke er ment å være adkomstveger frem til hyttene. Dersom det likevel skulle vurderes slik at samleveg kan være aktuelt i området skal dette skje gjennom en detaljreguleringsplan, slik gjeldende arealplan krever. Finner klager det hensiktsmessig å foreslå en detaljregulering tilsier dessuten våre kart at over 10 hytteeiendommer i HA8512 mangler adkomstveg til sine hytter. Vegen det er søkt dispensasjon for å bygge er i tillegg nokså lang, estimert til mellom 90 og 130 meter. Tidligere har dispensasjonssøknader for kortere veger blitt avslått (se f.eks. 2015/1652 vedtaket i denne saken ble senere opprettholdt av fylkesmannen). Dette har skjedd med tilsvarende begrunnelse som avslaget i denne saken. Likebehandling som forvaltningsprinsipp gjør det klart at like saker skal behandles likt. Det blir som hovedregel gitt avslag på dispensasjoner om å bygge ny veg i HA områder. Likebehandling tilsier at denne saken behandles på samme måte. Kun unntaksvis kan det ses bort fra hovedregelen, og da kun dersom det er i et mindre sårbart område, andre interesser ikke gjør seg gjeldende og den som søker dispensasjon er eneste hytteeier eller en av svært få hytteeiere uten adkomstveg. Som nevnt er ikke det tilfellet i denne sak. Eksistensen av veier frem til andre hytter i området er i seg selv ikke begrunnelse for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av en ny veg. I fylkesmannens reviderte rundskriv om dispensasjon etter pbl. kapittel 19 s. 11 heter det helt riktig at «det vil etter fylkesmannens skjønn være rimelig å se hen til tiltakets størrelse i dispensasjonsvurderingen». På side 13 i samme hefte står det: Det er viktig at man er oppmerksom på den presedensvirkning en dispensasjon kan innebære. Er det nærliggende å se for seg at andre personer i det samme området vil søke om det samme, kan man ut fra det ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipp som forbyr usaklig forskjellsbehandling måtte innvilge tilsvarende saker. Det er forholdvis mange søknader om adkomstveger til fritidseiendommer i Trysil kommune. En dispensasjon i denne konkrete saken vil skape presedens for tilsvarende saker senere. Økonomiske hensyn er ikke relevante i en søknad om dispensasjon. Sosiale hensyn som helse kan være relevante. Disse må imidlertid veies opp mot pliktige hensyn som formålene bak bestemmelsen, presedensvirkning, likebehandling, med videre. I denne konkrete saken er det stor sannsynlighet for at en dispensasjon vil gi presedensvirkninger. At grunneier ikke har merknader til søknaden er ikke et vektig argument for å innvilge dispensasjon.
Ingen har krav på dispensasjon for å iverksette tiltak der en selv ønsker. For å kunne gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan og bygningsloven må to vilkår være oppfylt, jf. pbl. 19-2 annet ledd: - Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke vesentlig tilsidesettes - Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, med andre ord må begge vilkårene være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. Ingen av vilkårene er oppfylt i denne saken. Generelt er hensynene som ligger bak kommuneplanens arealdel blant annet hensynet til kommunens arealstyring, medvirkning og forutsigbarhet for borgerne. I dette konkrete området ligger hensynene til naturen til grunn for bestemmelsene. Området i denne saken ligger helt opp mot snaufjellet og er således mer sårbart enn områdene lengre nede. Når det gis dispensasjon fra planbestemmelsene blir hensynene bak kommuneplanen tilsidesatt, det samme gjelder hensynene i lovens formålsbestemmelse, som at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, jf. pbl. 1-1 fjerde ledd. Hvorvidt en dispensasjon vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen og i lovens formålsbestemmelse er en skjønnsmessig vurdering. Desto mer tungtveiende hensynene bak er, desto sterkere grunner må tale for en dispensasjon for at det skal kunne tillates. Hensynet til kommunens arealstyring, åpenhet og forutsigbarhet skal veie tungt. Disse hensynene vil bli vesentlig tilsidesatt dersom vedtaket endres. Skulle utvalget komme til at vegen IKKE vesentlig tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens arealdel og lovens formålsbestemmelse, må likevel det andre vilkåret i pbl. 19-2 også være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering, for at søknaden skal kunne innvilges. Når fordelene og ulempene ved å gi dispensasjon vurderes er det i hovedsak de samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt. Som oftest vil en dispensasjon først og fremst innebære fordeler for søkeren og/eller søkerens familie. Konkrete forhold vedrørende søkers person blir også ofte påberopt som dispensasjonsgrunn. Selv om slike begrunnelser ofte vil være relevante skal det mye til for at disse skal veie tyngre enn planfaglige og arealdisponeringsmessige hensyn, jf. Fylkesmannen i Hedmarks reviderte rundskriv om dispensasjon. Det er søker som må dokumentere at de relevante fordelene foreligger. Hoelsæter er pensjonist og Haukås er det snart. De har vist til at etablering av adkomstveg vil lette tilgangen til hytta. Fordelene er i all hovedsak av personlig karakter. Ulempene ved en dispensasjon i denne sak er at den kan uthule det plangrunnlaget kommunen har lagt opp til, hvor det helt konkret er tatt stilling til nye adkomstveger til fritidsboliger i HA områder. Det er forholdvis mange søknader om adkomstveger til fritidseiendommer i Trysil kommune. En dispensasjon i denne konkrete saken vil skape presedens for senere saker i samme kategori.
Konklusjon Klage over avslag om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 3.5.2-2 bokstav d) annet punktum «Nye adkomstveger frem til hver hytte tillates ikke før de inngår i en detaljreguleringsplan», tas ikke til følge. Det er ikke fremlagt nye momenter i denne saken som tilsier at avslaget på dispensasjonssøknaden skal endres eller oppheves. 1. Klagen tas ikke til følge og vedtak om avslag datert 17.07.2016 opprettholdes. 2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt og fordelene vil ikke være klart større en ulempene i denne konkrete saken. Kriteriene jf. plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 anses ikke å være oppfylt. Et vedtak om å oppheve administrasjonens avslag på dispensasjonssøknaden gir ikke i seg selv vedtak om dispensasjon. Dersom utvalget kommer til at vedtak om dispensasjon skal oppheves, må saken returneres til administrasjonen for så å sendes på høring.