MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Kirsti Jakobsen,

Transkript

1 Osen kommune Utvikling og Miljø Idar Ramsø Stihaugen ÅFJORD MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Kirsti Jakobsen, /16/17 - Idar Ramsø - Klage på vedtak vedr. søknad om dispensasjon fra uthus/anneks til fritidshus. Ovennevnte sak har vært oppe til behandling i Osen kommune, og følgende vedtak ble fattet: Hovedutvalg for Utvikling og Miljø opprettholder sitt vedtak i sak 51/15. Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling Begrunnelse: Det er ikke framkommet nye momenter i saken som gir grunn til å endre eller oppheve vedtaket. Med hilsen Kirsti Jakobsen Postadresse 7740 Steinsdalen Telefon Telefon Telefaks E-post postmottak@osen.kommune.no Besøksadresse E-post

2 OSEN KOMMUNE Arkiv: 1633/16/17 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 56/15 Hovedutvalget for Utvikling og Miljø Saksbehandler: Ronald Bratberg 1633/16/17 - IDAR RAMSØ - KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA UTHUS/ANNEKS TIL FRITIDSHUS. Vedlegg 1 Situasjonskart 2 Tegninger 3 Klage på vedtak Sakens bakgrunn og innhold: Idar Ramsø klager i brev datert på vedtak gjort i hovedutvalg for utvikling og Miljø , sak 51/15. Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagen er framsatt innen klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Klagen skal derfor realitetsbehandles. Klageinstans Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen), jf. forvaltningsloven 28 første ledd. For enkeltvedtak fattet av hovedutvalg for Utvikling og Miljø etter plan- og bygningsloven er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Før klagen behandles i klageinstansen skal organet som fattet vedtaket ha mulighet til å oppheve eller endre dette, jfr. forvaltningsloven 33. Saken behandles derfor først i hovedutvalg for Utvikling og Miljø og videresendes Fylkesmannen dersom utvalget opprettholder sitt opprinnelige vedtak. Tidligere saksgang:

3 For å kunne gi en helhetlig oversikt i denne saken, tas det hele fra begynnelsen da Idar Ramsø i 2012 søkte om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for riving av eksisterende uthus/anneks samt oppføring av nytt. Saken ble behandlet i hovedutvalg for UM i PS 56/12 hvor følgende vedtak ble fattet; Osen kommune ved Hovedutvalg for Utvikling og Miljø gir med hjemmel i Pbl dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med bestemmelser (dispensasjon fra arealkravet for uthus) samt Pbl 1-8 (forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag) og gir i hht. Pbl a tillatelse til oppføring av uthus / anneks ved gnr. 16/17, v/ramsøya. Tillatelse gis under følgende forutsetninger: Hvis anneks skal benyttes til overnatting skal det monteres godkjente brannvarslere samt brannslokningsapparat (min. 6 kg ABE apparat). Det forutsettes at bygningen ikke skal inneholde kokeplass Det tillates ikke innlagt vann og avløp i bygningen Til sist vil vi minne om at det må brukes naturvennlige /tradisjonelle farger ved maling av bygningen. Den søker Idar Ramsø om bruksendring av uthus/anneks og samtidig innlegging av vann samt utslippstillatelse. Saken ble behandlet i hovedutvalg for Utvikling og Miljø den i PS 51/15 hvor det ble fattet følgende vedtak: Osen kommune ved Hovedutvalg for Utvikling og Miljø gir med hjemmel i pbl ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med bestemmelser for bruksendring av uthus/anneks til fritidsbolig ved gnr. 16/17 på Ramsøya. Begrunnelse: Ulempene med tiltaket anses å være klart større enn fordelene. Tiltaket er vurdert til å ikke være i strid med prinsippene i nml Administrasjonen anmodes om å informere søker om mulighet for innsending av søknad om fradeling. I brev datert klager Idar Ramsø på vedtak gjort i hovedutvalgssak 51/15. Idar Ramsø har fremsatt følgende klage; 1. Tiltaket berører ikke nml. og kml. 2. Ingen av de 5 som fikk nabovarsel hadde noen innvendinger til tiltaket og det vil heller ikke berøre noen av de andre fritidsbeboerne på Ramsøya på noen som helst måte. 3. Tiltaket omhandler bruksendring av eksisterende bygg. 4. Om tiltaket godkjennes vil selvsagt brannforebyggende tiltak utføres etter kravene. Men kravene er ikke slik det beskrives i vedtaket, at det kreves store bygningsmessige endringer i begge bygninger.

4 TEK10: Bygningene tilhører brannklasse 1, 11-3 Tabell 1 Krav om branncellebegrensende bygningsdel er EI30/B30, 11-8 Tabell 1, bygningsdeler innenfor 8 meter brannsikres på en av fasadene. Yttervegg i nybygg har to lag med 12mm gipsplate, dette tilfredsstiller krav til å tåle brannpåkjenning i 30 minutter. Dersom det er mer enn 6 meter mellom vinduene er det ikke krav til brannmotstand i vindu, 11-8 Tabell 3, men man må sikre at nabobygg som vender mot vinduet tilfredsstiller EI30/B30. Tiltaket berører ett vindu i nybygg som må byttes til B30/E130 vindu. Stålplater på tak tilfredsstiller overflatekrav. 5. Lover og forskrifter skal vel være lik for alle og like saker behandles likt. To av naboeiendommene gnr.16 bnr. 21 og gnr16. bnr. 7 har begge to boenheter på samme tomt. Sistnevnte gnr. 16 bnr. 7 er en sak som er helt lik den vi søker om i henhold til bygningsstørrelse og avstand mellom bygninger. Men med den forskjell at her ble det søkt om bruksendring etter at bygningen var satt opp, lagt inn vann/avløp og tatt i bruk. 6. Det er tidligere gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med to fritidsboliger på samme eiendom. Dette gir presedens for vårt tiltak. En samlet vurdering av ovenstående, begrunnes at fordelene er klart større enn ulempene. Det bes om at søkte tiltak på 1633/16/17 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om kun en fritidsbolig pr. eiendom. Vurdering: Kommuneplanens arealdel ble rullert i 2011 og Ved rulleringen i 2011 ble det inntatt en ny bestemmelse om at det ikke skulle tillates mer enn en fritidsbolig pr. eiendom. Denne bestemmelsen er videreført ved rullering i 2015 (pkt. 2.3). Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønske om større forutsigbarhet i arealutnyttelsen av den enkelte eiendom. Ettersom mange av fritidseiendommene i kommunen er punktfester er det lite hensiktsmessig å begrense denne gjennom en fast utnyttelsesgrad for eiendommene. Det er derfor valgt å begrense antall fritidsboliger pr. eiendom. Kommunen har i eldre saker sett mange eksempler på at fritidseiendommer bebygges med flere fritidsboliger, noe som ofte gir svært dårlige landskapsmessige kvaliteter. Vurdering av klagers anførsler: 1. Søker peker på at tiltaket ikke berører naturmangfoldet og kulturminner. Det er korrekt, og var heller ikke tema i hovedutvalgets behandling. 2. Nabovarslet er ok. Heller ikke dette var tema ved politisk behandling. 3. Det påpekes at tiltaket omhandler bruksendring av eksisterende bygning. Bygningen er forholdsvis ny, og hadde det i forbindelse med søknad om riving av eksisterende

5 uthus/anneks blitt søkt om oppføring av en ny fritidsbolig, hadde det blitt gitt avslag på søknaden. Ved saksforberedelsen ble det vurdert å avslå søknad om nybygg pga. størrelsen på bygningen (BYA 47 m 2 i 2 etasjer). Dispensasjon ble imidlertid innvilget som omsøkt, men med forutsetning om at bygget ikke skulle inneholde kokeplass og at det ikke skulle tillates innlagt vann (les: bygget skal ikke være en selvstendig boenhet). Dersom bygget hadde blitt omsøkt som fritidsbolig i første omgang ville det ikke blitt gitt tillatelse til dette. 4. Ved oppføring av det nye uthuset/annekset ble det ikke oppgitt noen avstand mellom fritidsboligen og den nye bygningen, og saksbehandler forutsatte at denne ville være min. 8,0 m. (Bygningen med et bruksareal over 50 m 2 skal brannskilles mot andre bruksenheter hvis avstanden er mindre enn 8,0 m). Da søknad om bruksendring ble mottatt, så man at avstanden var mindre enn 8,0 m, og derfor ble kravene om brannskillebegrensende materialer krevd. Ettersom omsøkte bygning allerede ved oppføring er klargjort for dette er kravet overflødig. 5. Lover og forskrifter er selvfølgelig like for alle søkere. Imidlertid er det slik at når tilsynelatende like saker behandles på ulike tidspunkt vil endringer i plan- og lovverk kunne føre til ulik behandling, for eksempel ved at det settes en grense på en fritidsbolig pr. eiendom. Videre kan det være ulike andre momenter som må vektes forskjellig fra sak til sak. Det må ved skjønnsutøvelsen være rom for å behandle en sak forskjellig fra en annen der målet er å unngå at en feil blir gjentatt flere ganger. 6. Når det gjelder gnr. 16/21 ble tillatelse gitt før rullering av kommuneplanen i 2011, mens gnr. 16/7 var omsøkt bruksendret fra fjøs til anneks i Saken ble ikke behandlet av kommunen på dette tidspunktet, og det ble derfor ikke stilt vilkår om at bygningen ikke senere kunne tas i bruk til beboelse. Dette ble omsøkt i 2012 og ble på forannevnte grunnlag godkjent. For at tiltaket på gnr. 16/17 ikke skulle havne i samme uheldige situasjon som ovennevnte saker ble det derfor stilt vilkår i vedtak av som beskrevet i pkt. 3. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I dette tilfellet søkes det om dispensasjon fra bestemmelsen om ett fritidshus pr. eiendom. Hensynet bak bestemmelsen er i hovedsak forutsigbarhet, mulighet til å unngå uhensiktsmessig plassering av bygg på eiendommen og ivaretakelse av estetikkhensyn. Enhver dispensasjon fra bestemmelsen vil uthule denne og vanskeliggjøre senere vedtak i medhold av denne. Klager visste allerede ved oppføring av anneks/uthus at bygget ikke senere ville kunne tas i bruk som egen boligenhet. Likevel klages det over vedtak i sak 51/15. Kommunen ser dette som et forsøk på uthuling av regelverket, noe som utvilsomt vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra.

6 Sektorleders innstilling: Hovedutvalg for Utvikling og Miljø opprettholder sitt vedtak i sak 51/15. Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling Saksprotokoll i Hovedutvalget for Utvikling og Miljø Behandling: Sektorleders innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalg for Utvikling og Miljø opprettholder sitt vedtak i sak 51/15. Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling Begrunnelse: Det er ikke framkommet nye momenter i saken som gir grunn til å endre eller oppheve vedtaket. Hanne Skjæggestad sektorleder