Representantskapets konferanse 2013

Like dokumenter
Hva gjør et sted attraktivt?

Tanker og teori om attraktivitet

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Vårens vakreste (?) frokostseminar

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Folk skaper steder. Fjordslottet, Osterøy Lars Ueland Kobro

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Tanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Tanker om attraktivitet

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013


Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Plansmie Kommuneplan, Horten

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Hvorfor vokser ikke Tokke?

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Suksessrike distriktskommuner

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Workshop 24. mars Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Åpent framtidsverksted

Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Suksessrike distriktskommuner

Attraktivitetsmodellen:

Bosteds- attraktivitet

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Suksessrike distriktskommuner

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Bosteds- attraktivitet

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Lokalsamfunnsattraktivitet i samspill mellom lokalsamfunn og reiseliv. Vinn-vinn, eller bare vinn?

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Hva er attraktivitet?

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Forskning i omstillingsarbeid. Oslo, 22. okt Knut Vareide

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan?

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4.

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Glåmdal og Kongsvinger

Transkript:

Representantskapets konferanse 2013 Lars Ueland Kobro og Knut Vareide Storaas Gjestegård 16. april

Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr.303-2012 Kan lastes gratis ned som pdf fra www.telemarksforsking.no På entusiastisk oppdrag fra: 2

Nytt forskningsprosjekt Hvem er gode med BÅDE reisemålsutvikling og lokalsamfunnsutvikling? Hva gjør de? Hva skal til for å lykkes i denne dobbeltøvelsen? Ferdig, juni 2013 3

Leveranse neste uke på oppdrag fra KRD - Hvilken programteori finnes/brukes? - Bedre (mer eksplisitt) programteori? - Hvordan anvende ny programteori? 4

På leting etter en programteori for attraktivitet Hva fant vi? Hva kan det brukes til? Hvordan kan det brukes? 5

6

Folk skaper steder! Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i bosetting skyldes prinsipielt to : 1: Fødselsbalanse (skal Kongsbergregionen ha en politikk for dette? Neppe!) 2: Flytting de som ikke flytter ut, og de som flytter inn; nettoflytting Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling. 7

Suksess for lokalsamfunn 8

Suksess for næringslivet 9

Suksess for reiselivet? 10

Folk skaper steder Modellen tar utgangspunkt i flytting i antall personer, altså et kvantitativt mål. Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Det handler ikke om kvalitet; hvor stille og fredfullt det er, hvor vakkert, rikt kulturliv, mye skiløyper dere har, eller hvem som flytter ut/inn, osv! 11

Nettoflytting Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer bare en liten del av flyttestrømmene 4 3 2 1 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk mer utflytting 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Arbeidsplassvekst Nettoflytting og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 12

2 y = 0,3955x - 0,2094 R² = 0,3489 1 Kongsbergregionen Flyttingen til Kongsbergregionen har vært statistisk normal i til arbeidsplassveksten. 0-1 -2-3 Alle regioner Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Lineær (Alle regioner) -3-2 -1 0 1 2 3 Nettoflytting og arbeidsplassvekst i kommunene i Kongsbergregionen 2009-2011 13

4 3 Kommunene i Kongsbergregionen har varierende flyttetall. Noen har hatt mye innflytting i til arbeidsplassvekst, andre har hatt utflytting. 2 1 0-1 Flesberg Kongsberg Nore og Uvdal Notodden Tinn Hjartdal Rollag -2 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-3 -6-4 -2 0 2 4 6 8 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner, 2009-2011 14

Flytting Andre Strukturelle, størrelse, nabovekst Personrettede virkemidler Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle som størrelse og lokalisering Ulike regionale rammebetingelser som staten forvalter Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 15

Vi kan måle effekten av hver enkelt faktor 16

Kommuner i Kongsbergregionen 4 3 2 Flesberg Hjartdal -0,2 1 Kongsberg Nore og Uvdal Tinn Notodden -0,2 0,2 0 Tinn Notodden Hjartdal Rollag Nore og Uvdal -0,4-1 Rollag -0,2 Flesberg 0,2 Kongsberg 0,0 Struktureffekten -0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4-2 -3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 8 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner, 2009-2011 17

La oss gå over til venstre del av figuren Arbeidsplassene

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Ramme-beting elser Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle Rammebetingelser i regionen/stedet Bedrifts- og besøksattraktiviteten 19

Folk i arbeid. Bransjer 20

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeids-plas ser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Vi ender da opp med at det tre som kan påvirkes lokalt og/eller regionalt: Bedrift- Besøk- og Bostedsattraktivitet. «De tre B ene» 21

Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Så langt; Hva er attraktivitet? Men hva skaper attraktivitet

ATTRAKTIVITET 1 Omdømme 2 Areal og 3 Ameniteter 4 Identitet bygninger stedlige goder «Stedets ånd»

Arbeids-plass er Bosetting Flytting Det er fire temaer som påvirker stedets bostedsattraktivitet innenfor et lokalt handlingsrom (endogen vekst) Næringsliv Andre Personrettede virkemidler Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøks-attra ktivitet Strukturelle 1 - Omdømme 1 - Omdømme 3 Lokaler Arealer 2 Ameniteter (Goder) 4 Identitet og stedlig kultur 3 Boliger Tomter 2 Ameniteter (Goder) 4 Identitet og stedlig kultur 25

Programlogikk for stedlig attraktivitet FOLK! Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeids-pla sser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 26

Omdømme Bedrift Besøk Bosted Kjent som et godt sted å drive næring Kjent som et godt sted å besøke Kjent som et godt sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Næringsbygg, lokaler Næringshager Eksisterende hytter og nye arealer Hoteller Campingplasser, utleieenheter Tomteareal Boliger, boligmarked Tilgjengelighet Fortetting Ameniteter Forretningstjenester Kommunal service FoU, kompetanseinstitusjoner Strøm, vann, havn, jernbane vei M.m Natur med tilrettelegging Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Brygger, marina, Veier, tog/stasjon, båt. Snø, anvendt vær Kommunale tjenester, barnehage, skole etc. Natur med tilrettelegging Kulturtilbud, sport og fritid Identitet og stedlig kultur Nettverk, klynger Innovasjonsklima Samarbeid på tvers. Komplementær kompetanse Gjestfrihet Serviceholdning Mobilisering av gjester Toleranse Åpenhet Raushet Andre verdier 27

Tradisjonell programteori Hvordan et tiltak virker (i prinsippet): Innsats-fak torer Aktiviteter Resultat Effekter Mål 28

Hvordan et tiltak virker i praksis sammen med et stort antall andre! Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle : Arbeidsplassvekst og flytting Innsats-fak torer Penger Personell Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplass-vek st offentlig sektor

Hvordan bruke programteorien? Kort om statens anvendelse

Den samlede distriktspolitikken Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede virkemidler Arbeids-plas ser Næringsliv Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Besøks-attra ktivitet Andre Bosteds-attr aktivitet Personrettede virkemidler, 1,1 mrd Strukturelle Infrastruktur for persontransport 75,6 75,6 mill kr Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157,1 1 103,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak 12,7 mdr Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 754,6 mill kr Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak 159 334,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr

Satsing på attraktivitet = endogen vekst 1 Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 2 Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle 32

Hvordan bruke programteorien i Kongsbergregionen?

Strategier for endogen vekst Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeids-plasse r Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Første skritt: Kjenn deres forutsetninger «kjenn deg selv» (Orakelet i Delphi) Strukturelle som påvirker flytting direkte: Størrelse, nabovekst og arbeidsmarkedsintegrasjon. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet er viktig Lav arbeidsmarkedsintegrasjon Bedriftsattraktivitet blir viktigere, men også bostedsattraktivitet knyttet til rekruttering og nyetablering. 34

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeids-plasse r Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Strukturelle som påvirker flytting gjennom arbeidsplassvekst: Bransjestruktur, arbeidsmarkedsstørrelse. Er dere bedriftskommune eller besøkskommune, begge deler? Har dere bransjer med tyngdepunkt i vekst- eller nedgangsnæringer? Sårbar eller robust? (Se egen TF rapport) 35

Ulike kommuneprofiler i Kongsbergregionen Bosted 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bosted Bedrift Notodden Tinn Hjartdal Besøk Bedrift Kongsberg Rollag Flesberg Nore og Uvdal Besøk 36

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Trinn to: Identifisere og utnytte egne forutsetninger: Hvordan har stedets attraktivitet utviklet seg med hensyn til bosted, besøk og bedrift? Kjenner vi årsakene til god eller svak attraktivitet? På hvilke områder har stedet de beste muligheter for effektiv forbedring? Boliger, bygg og tomter fysisk infrastruktur og andre goder - samarbeidsånd 37

Bostedsattraktivitet Profilkampanjer Omdømme Markedsføring Direkte salg Boliger Utvikle mer attraktive tomteareal Stimulere til mer markedsaktivitet Stimulere til boligbygging Ameniteter Bedre kulturtilbudet Arrangement og festivaler Tilrettelegge friluftsliv Parker og grøntareal Identitet og stedlig kultur Folkemøter, m.v. Involveringstiltak i plan og utviklingsprosesser Forankring av plan og utviklingsprosesser Eksempler på knapper å trykke på Prøveboliger Vektlegge byggeskikk Estetikk-tiltak Ulike arenaer og arrangementer Senterstruktur - fortetting Øke ulike fritidstilbud og aktiviteter Bygge, ruste opp lokaler som kulturhus o l 38

Husk Matteus, kap. 13!. (?) «En såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det»

Resultater fra en fersk bedriftsundersøkelse Hva mener du er det viktigst å jobbe med for å fremme næringslivet i kommunen? SVARALTERNATIVER: Tilgang på næringsarealer Senke skatter og avgifter Gjøre det mer attraktivt å flytte til kommunen Forbedre samferdsel/infrastruktur Styrke kompetanse og utdanningsmuligheter Forenkle saksbehandling Tilgang til investeringskapital Tilrettelegging for nettverk og samarbeid 153 bedrifter fra Øst-Telemark har svart. 40

Hva svarte de? Gjøre det mer attraktivt å flytte til kommunen Forbedre samferdsel/infrastruktur Tilrettelegge for nettverk og samarbeid Styrke kompetanse og utdanningsmuligheter Forenkle saksbehandling Tilgang til investeringskapital Tilgang på næringsarealer 5,1 4,8 4,5 4,5 4,3 4,2 3,9 Senke skatter og avgifter 3,4 0 1 2 3 4 5 6

Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk

Sentrale funn fra nettverksanalysen: Grensekryssing Eksempel på er nettverkskart viktig! (Seljord) Nettverkene består av godt voksne, som kjenner hverandre godt over tid Nettverkene har en tydelig kjerne uttrykk for tillit? Men ingen enkeltpersoner som dominerer, og en åpen periferi. Sannsynligvis viktig! Rådsnettverk baserer seg på tidligere samhandling Det er gjennom å gjøre noe sammen at man bygger robuste nettverk Noe stedlig variasjon Generelt svært liten bevissthet om dette er sjølvgrodd, godt nok? Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: 40-50 år, Lys grønn: 30-40 år; Gul, under 30 år (ingen).

Internt orientert Kommunal kultur Fleksibilitet Klan Hierarki Adhocrati Marked Eksternt orientert Stabilitet

Noen flere relevante forskningsfunn i full fart «Ildsjeler» er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Inngår de i våre nettverk? Vil de det? Anledninger arenaer aktører. En god miks av de tre elementene kan utløse endring. Kriser er anledninger! Eks. Evje og Hornnes; Seljord, Glomfjord. Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk er langt viktigere enn «rett struktur». Grensekryssende nettverk med åpne porter i en rik periferi, er viktig. Kan kommuner agere som klynger? Gripe anledninger Også kriser kan gi muligheter, tvinger en ofte til å tenke ut av boksen.

STEDSINNOVASJON Utvikling innovasjon gjennom nettverk Nytt fokus på samfunnsentreprenørskap - Det er Kongsbergregionen det!...

Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk! Folk som oppfører seg som folk!!

Representantskapets konferanse 2013 Takk for oppmerksomheten! <Presentasjonen ligger nedlastbar som pdf.dok på www.telemarksforsking.no>