Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør Utdanningsdirektoratet
Elever som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter påbegynt Vg1. Prosent
Hva vi vet om årsaker til frafall? Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert (fattigdom, vanskelige hjemmeforhold, helseutfordringer) Manglende gjennomføring kan også forstås som resultat av, eller ledd i en marginaliseringsprosess Problemene har som regel utviklet seg over tid, og er kumulative. Forskningen ikke entydig på årsaker Både skolerelaterte forhold (feilvalg, manglende motivasjon, dårlig karaktergrunnlag) og ikke- skolerelaterte forhold (helseproblemer, rusproblemer eller vanskelige hjemmeforhold) spiller inn - og gjerne sammen
Hva virker? Tidlig innsats. Forebygging, identifisering og oppfølging Forskningen viser at det ikke er enkelttiltak knyttet til ett eller noen aspekter ved individets liv, som gjør utslaget. Variasjon i behov, og derfor behov for bredde i tiltak. En tilpasset og samordnet innsats, hvor individets evne til å fungere i hele livet sitt, står i sentrum. Det er også viktig å ha et familieperspektiv i arbeidet, og det er spesielt viktig å legge vekt på overganger
Historikk i oppdraget Første felles oppdragsbrev til direktoratene mars 2014: «Samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring» Etablere forpliktende samarbeid om utsatte barn og unge under 24 år mål om at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet.
Hva er målene våre? 1) et helhetlig og samordnet barnehage-, skole- og tjenestetilbud, som gir barn og unge de beste muligheter for å gjennomføre videregående opplæring og få en stabil tilknytning til arbeidslivet 2) tilbud og tjenester som trekker i samme retning, hvor den eller de det gjelder står i sentrum og hvor ulike kompetanser på tvers av tjenester kompletterer hverandre og skaper synergi i forhold til å nå samme mål Dvs: - At det er systemer og rutiner på plass for å kunne handle raskt, riktig, samordnet og helhetlig - At det er kunnskap, ferdigheter og holdninger for å se og høre, gripe inn tidlig, ta kontakt på tvers, finne gode løsninger sammen og for å følge opp over tid - med den/de det gjelder i fokus - At en samarbeider aktivt og kompetent i saker med sammensatte faglige utfordringer, også på tvers av sektorer - At signaler om at noe er galt (fra små tegn til bekymringsmeldinger og systematisk identifisering) følges opp, raskt og profesjonelt, også på tvers av sektorer
Direktoratenes oppdragsforståelse Innrette direktoratenes virkemidler, tjenester og tiltak slik at kommuner og fylkeskommuner settes bedre i stand til å håndtere de oppgaver de er gitt ansvar for Viktig avgrensning: 1) Øke kvaliteten i den enkelte tjenesten gjennom bedre samhandling 2) Kritiske grenseflatene mellom de ulike sektorene og tjenestene Direktoratene la vekt på å ha et langsiktig perspektiv i arbeidet: Gjennom samarbeidet ønsket direktoratene å komme fram til nye, felles grep i sine måter å jobbe på.
Direktoratenes første leveranse Satsingsforslaget «Mye må gjøres annerledes, mange må gjøre mer»: Strategi for kapasitetsøkning i forebyggende og behandlende tjenester for barn og unge, og tverrsektoriell praksis- og kompetanseutvikling om utsatte barn og unge Felles embetsoppdrag Faglige anbefalinger: Faglige anbefalinger knyttet til svake norskferdigheter og språkvansker Samordning regelverk Koordinert tilsyn Samordnet tilskuddsforvaltning Prosesser for bedre samordning på direktoratsnivå
Nytt felles oppdragsbrev til direktoratene mai 2015: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år ( 0-24 samarbeidet ) De faglige anbefalingene fra 15. januar 2015 danner utgangspunkt for det nye oppdraget. 5-årsperspektiv (2015-2020) Udir har det koordinerende ansvaret I alt 25 tiltak, hvorav 13 prioriterte i tid, nye oppdrag kan komme
Programeier: 5 virksomhetsledere Departementenes arbeidsgruppe Dialog Styringsgruppe: Ledes av Udir representant fra 5 direktorater Samarbeid med andre aktører. Programsekretariat: Ledes av Udir Møtearena - kommunikasjon Arbeidsgruppe 1 Arbeidsgruppe 2 Arbeidsgruppe 3 Arbeidsgruppe 4 Arbeidsgruppe 5
Hva samarbeider direktoratene om? Dette prioriteres nå: - kartlegge og vurdere innsatser knyttet til språkvansker, og vurdere nye og mer samordnede innsatser her - bedre samordning av pågående innsatser og tiltak de ulike direktoratene har ansvar for, knyttet til målgruppen - utfordringer for unge med funksjonsnedsettelser og minoritetsbakgrunn ift læreplasser - utrede behovet for mer forskning ang årsaker til frafall - se på mulighetene for en mer samordnet tilskuddsforvaltning - samarbeid på regelverksområdet (mange tiltak her utdypes i neste lysark) - felles tekst i tildelingsbrev til FM og oppfølging Legge grunnlag for mer varige samordnings- og samarbeidsstrukturer og prosesser mellom direktoratene
Tiltakene knyttet til regelverk: Prioritert: Kartlegge hvordan gjeldende regelverk forstås og etterleves, herunder hva som oppfattes som gråsoner og samarbeidsområder for sektorene. Vurdere om forskjeller i aldersgrenser for barn og unges selv- og medbestemmelse i reglene i de ulike sektorene skaper utilsiktede problemer, og foreslå/gjennomføre felles tiltak. Neste oppgave: Gi fylkesmennene et oppdrag om å gi opplæring til kommuner og fylkeskommuner om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder hvilken informasjon andre samarbeidende etater trenger og hva andre etater tilbyr
Samordningsstige - Difi
Fylkesmannen en sentral aktør i 0-24 samarbeidet Vi er avhengige av et godt samarbeid med FM på flere måter: Sentral aktør for å få til en mer samordnet innsats i kommuner og fylkeskommuner (jf. Embetsoppdraget 2015) Arbeidsgruppene vil ha behov for ta kontakt med FM både i utforming og implementering av tiltak